Tittel: Hvilke småkryp lever i skogen ved skolen, hvordan fanger vi dem og hvor finner vi dem?
|
|
- Ingeborg Arntsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forfatter og skole: Bernt Tronstad, Risør barneskole. Tittel: Hvilke småkryp lever i skogen ved skolen, hvordan fanger vi dem og hvor finner vi dem? Ingress: I prosjektet skal elevene jobbe for å finne ut ting om den delen av naturen som ikke alltid er like synlig for oss når vi er ute i naturen. Vi skal jobbe med de små levende dyr som vi finner i skogen. De skal innhente informasjon ved å gjøre ulike undersøkelser. Data skal hentes inn ved ulike elevaktiviteter. Mål for arbeidet: Elevene skal på en enkel måte skal kunne finne ut hvilken hovedgruppe de enkelte dyr hører til i, ut fra enkle kjennetegn innen systematikken. Faglig forankring: Regifaget i arbeidet vil være naturfag. Det vil være arbeid knyttet til biologi om smådyr i skogen og det er dette elevene skal forske på. I arbeidet vil vi jobbe mye ute i skogen, derfor er kartkunnskap og enkel orientering med som et viktig fagområde. Mat og helse tas også inn, for elevene skal lærer å bruke stormkjøkken (Rødspritapparat) i forbindelse med de aktiviteter vi gjør ute. Forskerspiren/utforskende arbeidsmåter: Elevene får mulighet i innledningen av arbeidet til å reflektere over hva vi finner av småkryp i skogen og stille spørsmål rundt dette. De skal så innhente opplysninger ved å forske selv, og bruke ulike metoder for å fange smådyr som vi kan studere. Vi lager enkle utstillinger av funnene etter at fangsten er avsluttet, og gir rom for å studere det som vi har funnet. Elevene lager enkle rapporter etter at vi har hatt aktiviteter. Bærekraftig utvikling: I hele arbeidet har elevene jobbet slik at det vi fanger skal slippes ut igjen etter at vi er ferdige med registrering og studering. Vi jobber også slik at det skal være minst mulige spor etter oss der vi har vært og fanget småkryp. Det jobbes for at elevene skal se at dyrene har viktige plasser i næringskjeder og næringsnett, og at man derfor må ta vare på ulike naturtyper og skogområder i nærområdene vi bor i, og andre steder. Bruk av stormkjøkken setter ingen spor i terrenget, i motsetning til bål, og kan derfor bidra til å gi mindre slitasje i naturområder som brukes ofte. Orientering er en idrett der vi bruker ulike typer terreng til aktivitetene. Skogen tar ingen skade av det og det er ingen krav om tilrettelegging av anlegg for å kunne utøve idretten. HMS: (Helse miljø og sikkerhet) I gjennomføringen av alle skogaktiviteter har vi med mobiltelefon, førstehjelpsutstyr, telefonliste til foresatte og skole, vi melder fra tilkontoret hvor vi er og hvor lenge vi er borte. I de aktiviteter som vi bruker stormkjøkken har vi alltid med 1,5 liter med ekstra vann i tilfelle brannskader.
2 Beskrivelse av undervisningsopplegget, gjerne punktvis fremgangsmåte: Undervisningsopplegget omfatter fagene naturfag, kroppsøving og mat/helse. Dette er gjennomført i mai måned med elever på 3. klassetrinnet. Det som gjøres i hvert fag trenger man ikke å gjøre på likt, hver ting kan gjøres for seg. Naturfagdelen: (Tidsbruk denne del ca timer) Del 1 Innledning, gjennomføres inne. Tidsbruk 2 timer. Vi prater om ting rundt småkryp som vi finner i skogen. Elevene kommer med sine erfaringer og opplevelser. Så går elevene over til å stille spørsmål om småkryp. Eksempler på spørsmål: Hva spiser småkrypene? Hvor lever de? Hvordan kan vi fange dem? Hvorfor er disse dyr viktige? Hvordan kan vi ha dem i fangenskap? Hva heter de ulike dyrene? Osv. De ledes så inn på at vi skal gjøre en del undersøkelser rundt dette med smådyr. Vi legger så en felles plan for våre undersøkelser: Vi blir enige om at vi skal jobbe med følgende ting de kommende to uker: - Litt teori. - Fallfeller, bestemmelsesduk. - Ruteanalyse og bestemmelsesduk. - Fange alt de kan finne ute i grenseområdene mellom skolen og skogen, bruke luper. - Fange ting med insekthov. - Skrive enkle rapporter. - Prøve Del 2 Teori, gjennomføres inne. Tidsbruk 1 time. Vi gjennomgår enkel systematikk rundt leddyr, og hvordan vi deler inn de vanligste grupper etter enkle kjennetegn: For eksempel: - Hvor mange bein har dyret? - De som har åtte bein kommer i gruppe med edderkopper - De som har seks bein kommer i gruppen insekter. - De som har flere enn åtte bein kan være skolopendre, tusenbein - De som mangler bein kan være snegler, mark og larver. Her viser vi bruk av bestemmelsesduk. (KPT Naturfag, bestmmelsesnøkkel for smådyr på land.)
3 Del 3 a) Fallfeller, ute i skogen. Tidsbruk 1-2 timer. Ute i skogen graver vi ned små syltetøyglass uten lokk, i blandet skog og furuskog. Glassene settes slik at kanten til åpningen er akkurat i samme høyde som skogbunnen. De står ute i ca ett døgn. Dyr som er ute om natten ser ikke fellen og faller oppi. Foto: Bernt Tronstad Etterarbeid i klasserommet. Elevene tegner og forklarer hvordan fellene er laget og fungerer og vi merker av på kart hvor vi jobber. Utstyr: Spisse sterke spader, og syltetøyglass. b) Tømme fallfellene, ute i skogen. Tidsbruk 1-2 timer. Ute i skogen tar vi opp fellene fra jorden. Elevene går forsiktig gjennom det som er i glasset og tar ut de dyr som er oppi. Disse legges i en lupeboks. Alle elevene var med på tømming av alle feller. Så sorterte vi dyrene, og la ett og ett dyr i små glass med lokk. De studerte de ulike ting som var fanget og la dem der de hørte til på bestemmelsesduken for å gruppere dem etter ytre kjennetegn. Vi brukte også insekthåndbøker for å prøve å artsbestemme noen av insektene. Alle dyr slippes så ut.
4 Foto: Bernt Tronstad Etterarbeid inne i klasserommet. Her har læreren notert ned navn og antall dyr de ulike grupper har fanget, så finner vi ut i sammen hvor mange dyr vi har fanget, av hver type, dette skriver så elevene ned i sine notater. Vi merker av på kart hvor vi jobber. Utstyr: Lupebokser, små glassbeholdere med lokk, insektpinsett, insektbøker og bestemmelsesduk. Del 4 Ruteanalyse, ute i skogen. Tidsbruk 1-2 time. Vi går ut i et nytt skogområde med blandet skogbunn. Her legger elevene en firkantet treramme som 0,5m ganger 0,5 meter (0,25 kvadratmeter) ned på bakken. Denne skal ligge stødig på bakken og elevene skal forsiktig fjerne løse blader og lignende. Alle småkryp de finner legges i et lupeglass med lokk. Så leter elevene dypere og dypere ned i skogbunnen mens de fjerner dødt og levende organisk materiale, alle småkryp legges i lupeglasset. Trerammen skal ikke flyttes på. Så har vi en oppsummering ute, hvor en person eller flere forteller om hvilke dyr de har funnet på sin gruppe. Alle dyr slippes så ut.
5 Foto: Bernt Tronstad Etterarbeid inne i klasserommet. Her har læreren notert ned navn og antall dyr de ulike grupper har fanget, så finner vi ut i sammen hvor mange dyr vi har fanget, av hver type, dette skriver så elevene ned i sine notater. Vi merker inn på kart hvor vi jobber. Utstyr: Bestemmelsesduk, lupebokser, insektpinsett, insektbøker og treramme. (Trerammene er kvadratiske og innvendige åpning er 0,5 meter ganger 0,5 meter, som blir 0,25 kvadratmeter. Lages av ganske tynne planker, men de må skrus godt sammen for å tåle bruken til elevene) Del 5 Fange småkryp, i sonene mellom skolegård og skog, ute og inneaktiviteter. Tidsbruk 2-3 timer, på det som gjelder for naturfagdelen. - I områdene rundt skolen i overgangen mellom skolegård og skog leter elevene etter småkryp som de tar med seg i små bokser. De leter under steiner, og ellers over alt. Gruppene leter i 15 minutter og de har med seg stopppeklokke. - Det de finner tar de med inn. De lager et lite terrarium som de har dyrene i. 15 min. - Så velger de ut dyr som de ser på i stereoluper, 15 minutter. Tereolupene er satt opp i en gruppe på et sted i klasserommet. Vi har også noen få døde småkryp, som ligger stille og fint, i petriskåler. Her ser de på spesielle ting og kjennetegn for dyret. (Følehorn, bein, øyne, kroppsdeler, hår osv.) - Så går de til datamaskinene/internett og leter etter fakta om et av dyrene som de har funnet, 15 minutter. Etter dette går de til sin pult og skiver og tegner om dyret/ene.
6 Eleven roterer fra stasjon til stasjon og det foretas bytter etter 15 min. Alle gruppene kommer gjennom alle aktiviteter, og før og etter gjør de andre ting i andre fag på en A-plan. Vi har full klasse med 23 elever, og er to voksne sammen med klassen. (Veldig morsomt, høy aktivitet, mange funn og mye styr da de fant tre stålormer) Muntlig erfaringsutveksling og diskusjon når alle var ferdige. Alle dyr slippes så ut. Foto: Bernt Tronstad Utstyr: Lupebokser, insektpinsetter, stereoluper, internettilgang, petriskåler og terrarier med lokk. Del 6 Fange flygende insekter, ute i skogen. Tidsbruk 1-2 timer. Elevene er i grupper på to og de har en hov for å fange flygende insekter. De beveger seg i ulike typer skog og åpne områder, på jakt etter ting som flyr. De ble på forhånd vist hvordan de bruker hoven, og hvordan man får et insekt over fra hoven til en lupeboks uten å ta med fingrene på dyret. Alle ting de fanger prøver de å notere ned navnet på. Alle dyr slippes så løs.
7 Foto: Bernt Tronstad Etterarbeid inne i klasserommet. Elevene noterer ned hvilke dyr de har fanget. Utstyr: Insekthov, lupebokser, insektbøker. Kompetansemål: Forskerspirer etter 4. årstrinn, naturfag - Bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presenter egne observasjoner på ulike måter. - Innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler. Mangfold i naturen etter 4. årstrinn, naturfag - Argumenter for forsvarlig framferd i naturen. Nøkkelord: Undersøke, lete, undre seg, observere, bevege seg, presenter. Sentrale begreper: Undersøke, levested, kroppsdeler, antall bein, vinger, miljø, beskrive, ta vare på, bærekraftig utvikling, luper.
8 Elevenes læringsmål: - Kunne dele småkryp inn i grupper etter ytre kjennetegn. Insekter, tusenbein, skolopendre, edderkopper, snegler, ormer. - Kunne bruke utstyr som: Luper, insektpinsetter, feller, slå opp i enkel bestemmelseslitteratur. De fem ferdighetene: Å kunne regne. Registrer og telle opp det man har fanget, enkeltvis og samlet. Å kunne lese. Bruke bestemmelseslitteratur og bestemmelsesduker, se på ting på internett. Å kunne uttrykke seg skriftlig. Notere ned det man har funnet, og beskrive ting man har gjort. Å kunne uttrykke seg muntlig. Snakke om det man har funnet ut, og presentere sin informasjon i ulike grupper. Å kunne bruke digitale verktøy. Finne ut mer om sine funn på internett. Vurdering: - Hele tiden følge opp elevene i deres arbeid og fremdrift i prosjektet. - Elevene får oppgaver i den ene orienteringsaktiviteten som er knyttet til fakta om småkryp. (Se opplegget om kroppsøving) - Elevene får en liten skriftlig prøve med spørsmål til det som vi har jobbet med. - Elevene får så en muntlig tilbakemelding/samtale individuelt om sin jobbing om småkryp. - Felles: Hva kan vi nå om småkryp? Lenker: Naturfag: Kroppsøving: Mat og helse:
9 Kroppsøving: (Tidsbruk denne del, 4 timer) I gjennomføringen av naturfagdelen har vi flettet inn fire kroppsøvingstimer. Målet her er at elevene skal være ute, kunne orientere seg i terrenget, lærer himmelretningene og få enkle kartkunnskaper som kan brukes i opplegget med småkryp. Tiden som er brukt her er benyttet til følgende: 1. timen. (Før vi starter arbeidet med småkryp) Elevene har boksen går ute i skog, som er veldig variert med tette kratt, store trær, variabelt underlag og mange småskrenter, typisk variert Sørlandsterreng. Dette gjøres for å bli bedre kjent i det området vi skal jobbe. 2. timen. Brukes til kart og karttegn, inneaktivitet, mens vi jobber med fangst i fallfeller. 3. timen. Enkel stjerneorientering. Har vi plassert ut 25 poster. Hver post har et spørsmål eller en enkel oppgave. (Spørsmålene omhandler kartkunnskap, stormkjøkken eller småkryp) Postene er plassert i alle retninger ut fra ett bestemt sentrum. Alle poster er nummerert fra 1-25 og laminert. Terrenget som brukes har veldig variert underlag. Elevene er på forhånd gruppert tre og tre. Alle poster ligger med en avstand fra sentrum på ca meter. Elevene starter så med å finne en post med et bestemt nummer, ulikt nummer for alle grupper. Når de kommer til posten, leser de spørsmålet, finner svaret og kommer tilbake til læreren som står på sentrumsplassen. Elevene gir svaret, får muntlig tilbakemelding med en gang, får så en ny post de skal finne. Læreren krysser så av i et skjema hvor det er en tabell med alle spørsmål for alle grupper. Slik fortsetter man hele timen eller til elevene har funnet og svart på alle 25 oppgavene. Dette er et timeopplegg som krever mye forarbeid og planlegging, så det er lurt å bruke det på flere klasser/grupper. Det blir ellers meget høy intensitet og arbeidsinnsats hos elever og lærer!
10 Foto: Bernt Tronstad 4. time. Stjerneorientering. Det legges ut 12 poster i samme område som ble brukt i 3. time. Postene er vanlige røde og hvite o-poster, som legges meter fra samme sentrum som sist. Alle poster er nummerert fra 1-12 og har en hemmelig bokstav. Det er laget to sett med 12 ulike kart, som ligger i plastlommer, som alle har en post tegnet inn og et bestemt nummer. Elevene er i de samme gruppene som forrige gang, og de har en blyant og et ark sammen. Så får alle grupper et kart hver, disse er ulike. Så ser de på kartet hvor posten ligger, og når alle vet hvor de skal løpe og lete, så starter de på likt. Når de har funnet posten, noterer de ned bokstaven på arket, løper tilbake til utgangspunktet. Her ligger alle de kart som ikke er i bruk, de ligger i stigende rekkefølge. Elevene legger sitt kart på riktig plass, og tar et nytt kart, med et annet nummer og starter jobbingen med å finne neste post. Slik fortsetter de til alle sine tolv poster er funnet. Her blir det høy intensitet i jobbingen for elevene og de bruker kroppen allsidig på variabelt underlag. Læreren har god kontroll på elevenes jobbing, og det er lett å veilede dem da alle kommer inn der du står for å få nytt kart. Dette timeopplegget krever en del forarbeid og kan med enkelhet brukes av andre klasser grupper når det er laget, og det kan tas vare på og brukes på nytt. Utstyr: Enkle kart over områdene man skal bruke, man må lage en del oppgaver, poster o.a. Dette er timer som krever mye og nøyaktig forarbeid, men som lett kan deles med andre klasser og grupper som jobber med orientering. Kompetansemål: Aktivitet i ulike rørslemiljø etter 4. årstrinn, kroppsøving - Vere med i aktivitetar som utfordrar heile sanseapparatet og koordinasjonen
11 - Lage og bruke enkle kart til å orientere seg i nærområdet Mat og helse: (Tidsbruk denne del 4 timer) I gjennomføringen av naturfagdelen har vi flettet inn ca. fire timer med mat og helse. Målet er at elevene skal kjenne til hvordan et stormkjøkken (Rødspritapparat) med gryter er laget, hvordan det brukes og prøve å bruke det. De skal lære å kunne lage varm mat ute i skogen uten å lage bål. To av undervisningstimene brukes når vi jobber med fallfellene. Tiden som er brukt er benyttet til følgende: 1. time. Vi ser på rødspritapparatet, de ulike delene, vi tenner et ute og snakker om bruk av disse. Elevene skriver og tegner om dette i mat og helse boka si. 2. time. Vi er ute i skogen (og gjennomfører opplegget etter at fallfellene er gravd ned) Elevene har med vann og solbærsaft som varmes på stormkjøkkenet, og den varme saften og nista spises til lunsj. 3. time. Vi er ute i skogen (og gjennomfører opplegget etter at fallfellene er tømt og fangsten er gjennomgått) Elevene lager tomatsuppe som vi spiser sammen med nista. 4. time. Avsluttende aktivitet. Vi er ute i skogen og vi tester følgende ting: Er det mulig å lage popkorn på et stormkjøkken? Utstyr: Stormkjøkken, rørepinne, øse, rødsprit, vannflasker, solbærsaft, tomatsuppe, smør og upoppede popkorn. Kompetansemål: Etter 4. årssteget. Mat og livsstil. Lage trygg mat. Velje ut mat og drikke som er med i eit sunt kosthald.
ÅRSPLAN I NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR 1.TRINN
Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. ÅRSPLAN I NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR 1.TRINN 2017-18 Skoleåret: 2017/18 Faglærer:
DetaljerUlike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg.
Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg. Samfunnsfag: 1.2.3.4.: Historie: kjenne att historiske spor i sitt eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke Geografi:
DetaljerUndring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger?
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? 4. - 5. trinn 1 dag Undring i fjæra er et pedagogisk program utviklet av Statens
DetaljerÅrsplan Naturfag
Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Naturfag 2019-2020 Årstrinn: 3. trinn Lærere: Karin Macé, Bao Hieu Kevin Nguyen, Katherine Esquivel Kompetansemål Tidspunkt Tema Lærestoff Arbeidsmåte Vurdering
DetaljerUTESKOLEPLAN 1. trinn 2015-2016
UTESKOLEPLAN 1. trinn 2015-2016 Kunnskapsløftet: kompetansemål etter 2. årssteget Stille spørsmål og samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen Kunne noen viktige kjennetegn
DetaljerDigital kroppsøving Skrevet Av Siv-Karin Evjen
Digital kroppsøving Skrevet Av Siv-Karin Evjen Innholdsfortegnelse Bruk av digitale verktøy i kroppsøving Undervisningsopplegget Krav til de ulike delene Om programmene Ansvar for egen læring: Avsluttende
DetaljerÅrsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn
Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren Formulere naturfaglige spørsmål om noe han eller hun lurer på,
DetaljerTEMA. Småkryp i skolehagen. Nr Skolehage
Nr. 16 2013 Skolehage Småkryp i skolehagen Reidun Pommeresche og Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk. E-post reidun.pommeresche@bioforsk.no. Når elever studerer insekter og småkryp øver de opp evnen til
DetaljerFoto: Havforskningsinstituttet.
Foto: Havforskningsinstituttet. Hvorfor hummeren? Vi bor ved kysten I Risør ligger ett av 4 hummerreservat i Norge Risør har eget akvarium Hummerbestanden er kraftig redusert Det miljøbevisste menneske
DetaljerFeltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn:
Feltkurs fjæra som økosystem elevhefte Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål: Kompetansemål etter 10. årstrinn Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og
DetaljerÅrsplan i Naturfag og Samfunnsfag 1. klasse 2015-2016
Antall timer pr uke: 2 timer Lærere: Lillian H. Iversen og Grethe Marie Minnesjord Læreverk: Gaia start, Gyldendal. Aktivitetsbok: Natur og samfunnsfag for 1. og 2. trinn. Nettstedet: http://mml.gyldendal.no
DetaljerLokal læreplan «Naturfag»
Lokal læreplan «Naturfag» Årstrinn: 4. trinn 2016/2017 Lærere: Cordula Kilfitt Norheim og Åshild Ruud Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Forslag Arbeidsmåter
DetaljerÅrsplan Naturfag 5B, skoleåret 2016/2017
Årsplan Naturfag 5B, skoleåret 2016/2017 Gaia 5 naturfag Uke Tema Arbeidsmetoder og aktiviteter Kompetansemål Læringsmål 35-36 Hvordan vet vi egentlig det? Forsøk: skifter hvite roser farge hvis vi tar
DetaljerUKE TEMA Kompetansemål Læringsmål Innhold Metode Vurdering
UKE TEMA Kompetansemål Læringsmål Innhold Metode Vurdering 33 Vei Lage en oversikt over normer Bli kjent med skolen vår 46-49, 34 35 som regulerer forholdet mellom menneske og samtale om konsekvenser ved
Detaljernaturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater
VÅGSBYGD SKOLE Varme Vekst Vennskap Årsplan i naturfag 5.klasse Uke Fag Kompetansemål L06 34 35 Forskerspiren Samtale om hvorfor det i naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske
DetaljerUndervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:
FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog
DetaljerEksempler på lekpregede læringsaktiviteter
Eksempler på lekpregede læringsaktiviteter Illustrasjon: Pixabay.com Eksempel 1 Sorteringsaktivitet Ute: planter, blader, kongler, steiner, skjell, sportegn etter dyr, småkryp Inne: leketøy, geometriske
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR SINSEN SKOLE
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR SINSEN SKOLE Læreverk: 2.trinn Sist revidert: 16.06.2015 av Hanne Andersen Cumulus 1, 2 og 3 + arbeidsbøker Mylder 2 + arbeidsbok Spire grønn arbeidsbok Nettressurser: naturfag.no,
DetaljerÅrsplan «Naturfag» Vurdering. Kompetansemål. Arbeidsmåter Forslag. Forskerspiren
Årsplan «Naturfag» Årstrinn: 3. trinn Lærere: Ingvil Sivertsen, Monika Szabo, Rovena Vasquez og Elisabet Langeland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Forskerspiren Tidspunkt Tema Lærestoff
DetaljerPulverdetektivene trinn 60 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Pulverdetektivene 1. - 2. trinn 60 minutter Pulverdetektivene er et skoleprogram hvor elevene får undersøke ulike stoffer ved å bruke sansene sine, og gjennom å utføre
DetaljerUteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen
Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Hovin skole har unike muligheter for å ha undervisning utendørs. I vår var prosjektet Klima, Miljø og Livsstil sammen med 1. og 2. trinn på Kælahaugen,
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: av Hanne Andersen
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR SINSEN SKOLE 1.trinn Sist revidert: 16.06.2015 av Hanne Andersen Læreverk: Cumulus 1 + arbeidsbok Mylder 1 arbeidsbok + Mylder 2 Spire grønn arbeidsbok Nettressurser: naturfag.no,
DetaljerEmner som omhandler samer og samisk kultur i naturfag og samfunnsfag er lagt til Sameuke, som elevene deltar i hvert 3 år.
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 3. og 4.trinn A-plan Ting som utdypes i uteskoletimer er markert med grønt. Emner som omhandler samer og samisk kultur i naturfag og samfunnsfag er
DetaljerFag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget
Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Muntlig kommunikasjon Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler. Lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon. (Språkleker)
DetaljerLEGO NXT. Lærerveiledning
Lærerveiledning LEGO NXT Passer for: Antall elever: Varighet: 5. - 7. trinn Hel klasse 150 minutter LEGO NXT er et skoleprogram hvor elevene skal bygge en robot ved hjelp av byggebeskrivelser og programmere
DetaljerModul nr Fra lupe og mikroskop til digital presentasjon - vgs
Modul nr. 1214 Fra lupe og mikroskop til digital presentasjon - vgs Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1214 Newton håndbok - Fra lupe og mikroskop til digital presentasjon - vgs Side 2 Kort om
DetaljerTverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn
Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Du skal lære om Menneskerettigheter o for barn (artikkel 1) o og et godt miljø (artikkel 27) VANN er det viktigste for at barn skal
DetaljerÅrsplan «Naturfag»
Årsplan «Naturfag» 2016-2017 Årstrinn: 1.trinn Lærere: Trude Thun, Ingebjørg Hillestad og Selma Hartsuijker Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema Lærestoff Forslag Arbeidsmåter
DetaljerModul nr Fra lupe og mikroskop til digital presentasjon - vg1
Modul nr. 1436 Fra lupe og mikroskop til digital presentasjon - vg1 Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1436 Newton håndbok - Fra lupe og mikroskop til digital presentasjon - vg1 Side 2 Kort om
DetaljerDokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.
Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene
DetaljerBiologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet.
Biologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet. Naturfag 1 videreutdanning Oppgave 1 Innhold Bakgrunn 3 Mål for opplegget 3 En kort beskrivelse av opplegget 4 Feltarbeid 5 Etterarbeid på skolen.
DetaljerModul nr Salmo salar
Modul nr. 1788 Salmo salar Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1788 Newton håndbok - Salmo salar Side 2 Kort om denne modulen Elevene skal få en forståelse av laksens livssyklus, både i naturen
Detaljer4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer
Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon
DetaljerLokal læreplan i naturfag for 1. trinn
Lokal læreplan i naturfag for 1. trinn Tema: ÅRSTIDENE Bruke observasjoner til å beskrive kjennetegn ved årstidene og fortelle om hvordan man i samisk kultur deler inn året. Gjennomføre aktiviteter i nærområdet
DetaljerModul nr. 1759 Fra lupe og mikroskop til digital presentasjon 8.-10. kl
Modul nr. 1759 Fra lupe og mikroskop til digital presentasjon 8.-10. kl Tilknyttet rom: Newton Gildeskål - Kyst og havbruk 1759 Newton håndbok - Fra lupe og mikroskop til digital presentasjon 8.-10. kl
DetaljerÅrsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering
Årsplan - Naturfag 2019-2020 Årstrinn: Lærer: 7. årstrinn Kjetil Kolvik Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren
DetaljerDyresortering - Hvor hører du til, lille venn? 1. - 2. trinn 90 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Dyresortering - Hvor hører du til, lille venn? 1. - 2. trinn 90 minutter Hvor hører du til, lille venn? er et skoleprogram hvor elevene får en enkel og praktisk vinklet
DetaljerBallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter
Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til
DetaljerÅrsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:
Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Ida Myrvang og Elisabet Langeland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering
DetaljerMerke: Veiviser. Møte: Kart og kompass. EGNE NOTATER Her kan lederen eller patruljeføreren legge inn egne notater.
Merke: Veiviser Møte: Kart og kompass Utstyr og materiell som står i rød kursiv følger ikke med i boksen. Dette møtet dekker et obligatorisk emne: Kart og kompass, og et valgfritt emne: Lek og konkurranse.
DetaljerModul nr Kamskjell som miljøindikator
Modul nr. 1864 Kamskjell som miljøindikator Tilknyttet rom: Newton Marinrom Frøya 1864 Newton håndbok - Kamskjell som miljøindikator Side 2 Kort om denne modulen Modulen er utviklet for VG1 og 10. trinn
DetaljerÅrsplan «Naturfag» Årstrinn: 2.trinn
Årsplan «Naturfag» 2019-2020 Årstrinn: 2.trinn Lærere: Vibeke Wågsæther, Ingrid Wicklund Messel, Bente Slater & Marius Wathne Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema Lærestoff
DetaljerHvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1
Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Asbjørn Tronstad og Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 5 Naturfag, 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr
DetaljerNaturfagsopplevelser i Marka 2017
og Naturfagsopplevelser i Marka 2017 Sykkeltur og artskunnskap om trær. Starter ved Sørkedalen skole- utdeling av sykler/hjelmer og annet utstyr Vi øver litt på åpen plass og blir kjent med sykkelen Så
DetaljerFORBRUKERMAKT OG BÆREKRAFT. Ved å sjekke merkelappen i klærne, skal du finne ut hvor klærne er produsert. Hva har det å si? Tilsvarende med mat.
Elevaktiviteter Tittel Oppgave Hensikt Karbonfotavtrykk Et smartere miljøvalg Du skal se deg om og tenke gjennom hva som er et godt, og hva som er et dårlig miljøvalg, og ta bilde av begge deler. Kan gjøres
DetaljerKompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 7. trinn 2017/18 Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER
DetaljerÅrsplan i samfunnsfag og naturfag for 2. trinn
Årsplan i samfunnsfag og naturfag for 2. trinn Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass
DetaljerINSPIRIA science center: Bjørnstadveien 16, 1712 GRÅLUM Telefon: 03245/ E-post:
Lærerveiledning: Passer for: Varighet: Hjernesprett 4.-5. trinn 90 minutter Hjernesprett er et skoleprogram der elevene får lære om hvordan hjernen, kroppen, humør og læring henger sammen. Målet er å øke
DetaljerVIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN
VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN (Lærebok: Naturfag Yggdrasil 7-2008 Aschehoug.) Førlesingsaktivitet Lærer har forberedt undervisingsøkten med å laminere bilder som på ulikt
DetaljerModul nr Salmo salar
Modul nr. 1884 Salmo salar Tilknyttet rom: Newton Gildeskål - Kyst og havbruk 1884 Newton håndbok - Salmo salar Side 2 Kort om denne modulen Elevene skal få en forståelse av laksens livssyklus, både i
DetaljerGjenvinn spenningen!
Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.
DetaljerModul nr. 1878 Dyr og planter i fjæresonen.
Modul nr. 1878 Dyr og planter i fjæresonen. Tilknyttet rom: Newton Vega Verdensarv 1878 Newton håndbok - Dyr og planter i fjæresonen. Side 2 Kort om denne modulen Denne modulen tar for seg tema og aktiviteter
DetaljerÅrsplan i Naturfag og Samfunnsfag 1. klasse
Antall timer pr uke: 2 timer Lærere: Elise Gjerpe Solberg og Gro Åkerlund Læreverk: Gaia start, Gyldendal. Aktivitetsbok: Natur og samfunnsfag for 1. og 2. trinn. Nettstedet: http://mml.gyldendal.no Grunnleggende
DetaljerModul nr Fra lupe og mikroskop til digital presentasjon 7.kl
Modul nr. 1212 Fra lupe og mikroskop til digital presentasjon 7.kl Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1212 Newton håndbok - Fra lupe og mikroskop til digital presentasjon 7.kl Side 2 Kort om denne
DetaljerIla barnehage Smia småkryp pp. Et prosjekt med toåringene ved Ila barnehage
Ila barnehage Smia 2019 småkryp pp Et prosjekt med toåringene ved Ila barnehage småkryp Bakgrunn Barna på Smia har alltid vært fasinert av det som kravler, kryper, flyr og summer utendørs. Både store og
DetaljerModul nr Gull og gråstein
Modul nr. 1943 Gull og gråstein Tilknyttet rom: Newton Alta 1943 Newton håndbok - Gull og gråstein Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Modulplan Forarbeid i skolen I Newton-rommet 9.00-9.15:
DetaljerÅrsplan «Naturfag»
Årsplan «Naturfag» 2016-2017 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: David Dudek, Kirsten Varkøy Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Forskerspiren Tidspunkt Tema Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering
DetaljerUke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38
Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38 Vakre vekster Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre Undersøke og beskrive blomsterplanter
DetaljerFeltkurs. Innsjøen som økosystem, elevhefte. Navn:
Feltkurs Innsjøen som økosystem, elevhefte Dato: Klasse: 1 Kompetansemål: Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater
DetaljerÅrsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012
Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter
DetaljerI årets oppdrag skal vi forske på hvordan og hvor læring skjer.
I årets oppdrag skal vi forske på hvordan og hvor læring skjer. Årets oppdrag Velg et sted der du kan lære noe. Velg et verktøy du kan bruke til å lære, og finn ut mer om dette verktøyet. Vis så frem hva
Detaljer«Møkkaprosjektet» i skolehagen til Bioforsk Økologisk, Tingvoll.
«Møkkaprosjektet» i skolehagen til Bioforsk Økologisk, Tingvoll. Et eksempel på et prosjekt i naturfag, forskerspiren Reidun Pommeresche, Bioforsk økologisk 2011 Elever i 5 klasse var med å planlegge,
DetaljerNåtidens jeg og fremtidens mat
Lærerveiledning Nåtidens jeg og fremtidens mat Passer for: Varighet: Vg1 80 minutter Nåtidens jeg og fremtidens mat er et skoleprogram hvor elevene får «servert» nyeste forskning på fremtidens mat. De
DetaljerUNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK
Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget i skriving er gjennomført mot slutten av skoleåret på 1.trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget
DetaljerKompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag
Kompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Arbeidslivsfag Tema: HMS Trinn: 8 Tidsramme: 8 uker (Undervisningen pr uke er lagt opp slik at elevene har en undervisningstime 45 min i klasserom, og tre praktiske undervisningstimer
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema:Verdensrommet Trinn:6. Tidsramme: 5 undervisningsøkter (ca 5 x 45 min) Trintom Gro Sk Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål Mål for en periode
DetaljerÅrsplan «Naturfag» 2015-2016
Årsplan «Naturfag» 2015-2016 Årstrinn: 2. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Rovena Vasquez, Selma Hartsuijker, Monika Szabo og Ingvil Sivertsen. Kompetansemål Forskerspiren Tidspunkt
DetaljerArbeid med sosiometrisk undersøkelse.
Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon
DetaljerDet magiske klasserommet klima Lærerveiledning
Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!
DetaljerVær sett med barns øyne
fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt
DetaljerSkoleundersøkelse om mobbing
Skoleundersøkelse om mobbing Elevskjema - Bokmål Humanistisk fakultet Senter for atferdsforskning Spørreskjema for Zero et program mot mobbing Informasjon til elevene Skolen du går på har valgt å være
DetaljerHALVÅRSPLAN VÅREN 2018 TRINN: 2. trinn FAG: Naturfag/ samfunnsfag UKE TEMA/ EMNE LÆREMIDLER KOMPETANSEMÅL VURDERING ANSVAR 1-2 Eventyr Ivo Caprino
HALVÅRSPLAN VÅREN 2018 TRINN: 2. trinn FAG: Naturfag/ samfunnsfag UKE TEMA/ EMNE LÆREMIDLER KOMPETANSEMÅL VURDERING ANSVAR 1-2 Eventyr Ivo Caprino eventyrbøker film samtale om personer og handling i eventyr
DetaljerLEGO NXT. Lærerveiledning
Lærerveiledning LEGO NXT Passer for: Antall elever: Varighet: 8. - 10. trinn Hel klasse 150 minutter LEGO NXT er et skoleprogram hvor elevene skal bygge en robot ved hjelp av byggebeskrivelser og programmere
DetaljerNaturfag barnetrinn 1-2
Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære
DetaljerIngvil Olsen Djuvik. Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE
Ingvil Olsen Djuvik Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE Skien, 17. april 2013 Begynneropplæring i naturen Naturen er en perfekt arena for begynneropplæring. Naturen er full av former, farger,
DetaljerBeregnet tid for elevene: Forarbeid: 1 time, utearbeid 2 timer, etterarbeid 1 time
En verden av frø Botanisk hage, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Undervisningsopplegg for 3. 7. klasse Beregnet tid for elevene: Forarbeid: 1 time, utearbeid 2 timer, etterarbeid 1 time Sammendrag:
DetaljerHALVÅRSPLAN VÅREN 2017 TRINN: 2. trinn FAG: Naturfag/ samfunnsfag UKE TEMA/ EMNE LÆREMIDLER KOMPETANSEMÅL VURDERING ANSVAR 1-2 Eventyr Ivo caprino
HALVÅRSPLAN VÅREN 2017 TRINN: 2. trinn FAG: Naturfag/ samfunnsfag UKE TEMA/ EMNE LÆREMIDLER KOMPETANSEMÅL VURDERING ANSVAR 1-2 Eventyr Ivo caprino eventyrbøker film samtale om personer og handling i eventyr
DetaljerLOKAL FAGPLAN NATURFAG
LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,
DetaljerGerd Fredheim og Marianne Trettenes Lesevis START LÆRERVEILEDNING. GAN Aschehoug
Gjøre Lære Oppleve Gerd Fredheim og Marianne Trettenes START LÆRERVEILEDNING Hvordan jobbe med STA Veiledende samtale mellom lærer og elever. Læreren må hjelpe elevene inn i ulike typer gjennom perspektiv
DetaljerModul nr Fra fjord til bord
Modul nr. 1897 Fra fjord til bord Tilknyttet rom: Newton Steigen 1897 Newton håndbok - Fra fjord til bord Side 2 Kort om denne modulen "Fra fjord til bord" er et undervisningsopplegg der elevene gjennom
DetaljerPlan for Sønnavind
Plan for Sønnavind 2017-2018 På Sønnavind er det 9 barn født i 2016, 2 jenter og 7 gutter. Avdelingen har 3 ansatte: Tuba 100% assistent, Maria 40% assistent, Anne 40% konstituert pedagogisk leder og 60%
DetaljerKyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012/2013 Trinn og gruppe: 2ab Lærer: Lena Rygg og Bente Stokke Uke Årshjul Hoved Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurderingsmåter
DetaljerProsjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet
Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet Questback-undersøkelse sendt til 177 tidligere naturfagstudenter ved Høgskolen i Oslo, 132 svar (svarprosent ca. 75) Formål: Tilbakemelding
DetaljerÅrsplan for 3. trinn Fag: Naturfag Kaldfjord skole (Med forbehold om endringer.) Fagbok: Gaia
Årsplan for 3. trinn 2018-2019 Fag: Naturfag Kaldfjord skole (Med forbehold om endringer.) Fagbok: Gaia Kompetansemål etter 4. klasse Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: Forskerspiren bruke naturfaglige
DetaljerHopp i det! 4.trinn 75 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hopp i det! 4.trinn 75 minutter Hopp i det! er et undervisningsprogram om og med fysisk aktivitet! Målet er å øke kunnskapen om helsegevinstene av fysisk aktivitet,
DetaljerModul nr. 1203 Gjør Matte! 1-4 trinn.
Modul nr. 1203 Gjør Matte! 1-4 trinn. Tilknyttet rom: Newton Alta 1203 Newton håndbok - Gjør Matte! 1-4 trinn. Side 2 Kort om denne modulen Formålet med denne modulen er å skape interesse og plante en
DetaljerVEILEDER FOR PEDAGOGER I BARNEHAGER.
VEILEDER FOR PEDAGOGER I BARNEHAGER. Denne veilederen er ment som en forslagskasse let og finn det som du kjenner deg bekvem med å gjøre. Oppleggene kan fint brukes i barnehagen for barn mellom 3 og 6
DetaljerSamkom skole NATURFAG ÅRSPLAN - HØST 1.TRINN
NATURFAG ÅRSPLAN - HØST 1.TRINN FORMÅL MED FAGET: Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens, om liv og livsformer
DetaljerÅrsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014
Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.
DetaljerÅrsplan i naturfag 3.trinn
Årsplan i naturfag 3.trinn 2018 2019 Lærere: Lena Gauksås og Maria Flesjå Sivertsen Læreverk: Nye Gaia (Gyldendal), Cumulus (Aschehoug) Nettressurs: http://podium.gyldendal.no/nyegaia/elev/overom-3 Timefordelingsplanen
Detaljer30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året.
30 leken Denne leken er hentet fra Idépermen «Læring i Friluft» som er utgitt av Friluftsrådenes landsforbund. Permen kan blant annet bestilles hos Oslofjordens Friluftsråd på www.oslofjorden.org Denne
DetaljerFra nysgjerrigper til forskerspire
LOKAL LÆREPLAN Vardåsen skole FAG: Naturfag TRINN: 5. trinn Timefordeling på trinnet: 2 Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 33-34 Kompetansemål i LK-06 -formulere
DetaljerTrekke ut faglig informasjon fra tekst. -Planlegge og gjennomføre en undersøkelse i naturen. -Beskrive noen
Fag: Naturfag Skoleåret: 2017-18 Klassetrinn: 5. Lærer: Aleksander Wahlø Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter Fra Gjøre Nysgjerrigper observasjoner til forskerspire Stille -formulere
DetaljerÅrsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016
Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerProgresjonsplan fagområder
Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna
DetaljerVEILEDER FOR LÆRERE PÅ MELLOMTRINNET
VEILEDER FOR LÆRERE PÅ MELLOMTRINNET FORSLAG TIL UNDERVISNINGSOPPLEGG OM HUMLER Denne veilederen er ment som en forslagskasse let og finn det som du kjenner deg bekvem med å bruke. Vi har delt undervisningen
DetaljerKunne observere, registrere og beskrive hva som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid.
Årsplan i naturfag, 3. klasse 2018-19 Uke Tema/fagemne Kompetansemål (eleven skal kunne) 34 Naturvett Beskrive hva som kan 35 Naturvett Beskrive hva som kan Kriterier (eleven kan når ) Jeg kan forklare
Detaljer