Edderkoppen. Gresshopper

Transkript

1 Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer forbi. Når edderkoppen fanger dyret, dreper den det med gift. Alle edderkopper har 8 bein. Gresshopper Gresshoppene tilhører innsektene, alle innsekter har 6 bein. Det finnes mange typer gresshopper i naturen. Felles for alle gresshopper er at de har kraftige bakbein som er tilpasset hopping. Noen arter av gresshopper er rovdyr: De lever av å spise andre dyr. Andre arter lever av å spise planter. Gresshoppe som spiser planter Gresshoppe som spiser dyr 10 Livet i naturen_materie_norsk.indd :58:13

2 Sommerfugler I Norge er det over to tusen forskjellige sommerfugler, og i verden kjenner vi over hundre tusen arter. Sommerfuglene har store vinger med flotte farger og mønstre. Fargene sitter i små skjell som dekker vingene. Nesten alle sommerfuglene lever av planter. Alle sommerfuglene har seks små øyne. Bilde av sommerfugl Mygg Det er mange slags myggtyper i naturen. Ikke alle typer mygg stikker, men alle har lange bein og to gjennomskinnelige vinger. Stikkmygg er det insektet som er mest plagsomt. Det er bare hunnen hos stikkmyggen som stikker. Når myggen stikker, spruter den inn et stoff som gjør at blodet ikke stivner. Dette stoffet får huden til å klø. Hunnen suger blod hos mennesker, for å få næring til å lage mange egg. Hannen lever av plantesaft som de suger av forskjellige blad. Hunnen hos stikkmyggen suger blod Hannen lever av plantesaft som de suger av forskjellige blad. 11

3 Maur Det finnes massevis av maur i naturen. Noen maur er svarte, andre er brune, mens noen til og med er gule. Maurene lever i store tuer som kalles maurtuer. I en maurtue bor det tusenvis av maur. I tua lever maurene nesten som mennesker i en stor by. Dronninga i maurtua har ansvaret for å legge egg. Hannmaurene har vinger. De kalles også flygemaur. De skal parre seg med dronninga. Det er hunnmaurene som har ansvar for å passe eggene. Arbeidsmaurene har ansvar for å hente mat. De jakter på døde insekter og levende bladlus. Bladlus er husdyr hos maurene. Bladlus kan suge plantesaft fra blomster og trær. Det kan ikke mauren, men den melker en søt saft av bladlusa. I maurtua finnes det også soldatmaur. De har kraftige bitekjever. De skal forsvare tua mot inntrengere. Et annet forsvarsvåpen er maursyre som mauren skiller ut for å forsvare seg. Bilde av en maur maurtue Maur Maurtue 12 Livet i naturen_materie_norsk.indd :58:20

4 Hva er en innsjø? En innsjø er en fordypning i jordens overflate som inneholder vann. En innsjø er en egen verden. Denne kaller vi et økosystem. I næringsrike innsjøer er det også mange forskjellige planter. Innsjøer inneholder normalt ferskvann, men enkelte innsjøer har innløp fra havet slik at innsjøen inneholder saltvann. En innsjø med saltvann kalles en saltsjø. Det finnes også innsjøer uten innsig fra havet som likevel har et bunnlag av saltvann. Alger er småplanter som lever i vann. İnnsjøer med næringssalter får mye alger Nesten alle sjøer til fjells er næringsfattige 13

5 Næringskjeder i innsjøer Vannplantenes viktigste oppgave er å drive fotosyntese og å formere seg. Ved hjelp av fotosyntesen lager vannplantene sukker av vann og karbondioksid. Sukker som blir produsert brukes til å lage nye planteceller. Plantene kalles produsenter i næringskjeden, fordi de lager og produserer noe. Disse vannplantene spises opp av smådyr som lever i vannet. Smådyrene er igjen mat for fisk som lever her. De fleste dyrene som lever her, tilbringer hele livet sitt i dette vannet. Plankton: Små dyr og planter som driver fritt i alle vannmasser. Det finnes plankton både i ferskvann og i havet. Plakton er mat til alle vannlevende dyr. Det finnes to typer plankton: Planteplankton: De er mikroskopiske alger. De lever i øvre vannlag fordi de er avhengig av lys. Dyreplankton: Små dyr som driver fritt i alle vann. De finnes overalt i vannet. Lever av å spise planteplankton. 14

6 Innsjøer i Norge I Norge er det ca store og små innsjøer og tjern. Det er tre type innsjøer i Norge. Det er: Næringsfattige innsjøer, næringsrike innsjøer og myrvsjøer Det er tusenvis av bekker, elver, tjern og innsjøer i Norge. Næringsfattige innsjøer De fleste innsjøer i Norge er næringsfattige innsjøer. Fjellvann er eksempel på næringsfattig innsjø. Isbreene som bevegetr seg langsomt gravde ut groper i fjellet som ble til innsjøer. Isbreene la også igjen grus som demmet opp vannet. Det er lite alger i næringsfattige innsjøer. Alger er små planter som lever i vann. Med lite alger blir det heller ikke dyreplankton i vannet. Vannet i næringsfattige innsjøer inneholder ikke salt. Derfor kalles det ferskvann. Vannet er klart og rent. Vannliljer er en av de få plantene som vokser i disse vannene. Botngress Vannliljer 15 Livet i naturen_materie_norsk.indd :58:28