Oslo kommune Friluftsetaten. De rare dyrene i Oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oslo kommune Friluftsetaten. De rare dyrene i Oslo"

Transkript

1 Oslo kommune Friluftsetaten De rare dyrene i Oslo

2 Den spennende hagen Foto Trude H. Olsen/Friluftsetaten 02 Har du tenkt på hva dyr spiser? De kan jo ikke kjøpe mat i butikken eller finne noe godt i kjøleskapet. Har du tenkt på hva dyr liker å gjøre? De går jo ikke på skole, spiller ludo, ser på TV eller leser tegneserier. Har du tenkt på hvor dyrene bor? De bor jo ikke i hus med myke og varme senger. Hvor bor de da? Dyr kan bo overalt. I en mørk hule i jorda, i et gammelt tre, i en haug med løv eller i en liten dam. De fins overalt. Kanskje til og med i hagen din! Bli med på tur og lær om mange av de fantastiske dyrene som bor i Oslo. Du trenger ikke reise langt, for turen starter i hagen. I hagen kan det bo mange rare dyr: - Et dyr som sover hele vinteren - En fugl som synger til jentene - Ei veldig sulten bille - Ei dronning uten krone

3 Insektene Visste du at det fins så mange insekter i verden at det er umulig å telle dem? Insektene er virkelig noen rare dyr. Kroppen til et insekt er helt annerledes enn en menneskekropp. Har du for eksempel antenner på hodet? Kan du synge med armene dine? Har du seks bein og mange øyne? Insekter som fluer har mange øyne. Flue-øyne består av mange små øyne, og derfor kan ei flue følge med på flere ting samtidig. Hadde du hatt insekt-øyne, kunne du fulgt med på 30 TV-kanaler på en gang! Slike øyne er fine å ha når man er liten og det er sultne fugler i nærheten. Fugler elsker nemlig insekter, særlig når det er mange fuglebarn som skal ha frokost. En fugl kan spise flere tusen insekter på en dag. I hagen er det mange insekter. Den lodne humla er en av dem... Foto Ole J. Liodden/Naturfokus Humle på jakt etter pollen 03

4 Humla Har du blomster eller frukttrær i hagen din? Da får du sikkert besøk av humla. Humla har ikke munn sånn som vi har, i stedet har den sugesnabel. Da kan humla spise det beste den vet, nemlig nektar. Nektar er søt blomsterjuice som fins i bunnen av blomstene. Derfor trenger humla den lange snabelmunnen for å nå nektaren. De fleste insekter lever et kort liv ja noen lever bare en dag! De fleste humler lever bare én sommer. Når høsten kommer dør de. Bare én humle overlever, og det er humlenes dronning. Humledronninga er litt større enn de andre humlene, og hun er moren til humlene du ser om sommeren. Om våren finner hun et hus kanskje et hull i jorda der mus har bodd. Så legger hun mange egg, som først blir til larver og etterpå til lodne humler. Insekter kan være veldig nyttige. I alle fall hvis du liker frukt og bær. Visste du at vi kan takke humler og andre insekter for at vi har epler, plommer, pærer og blåbær? Blomster står jo helt stille og klarer ikke å spre frøene sine selv. Derfor har de gjort seg fine og lukter godt for da får de besøk av insekter. Når insektene kommer for å drikke nektar, får de frø på kroppen sin som kalles pollen. Så flyr insektene til neste blomst, og da blir pollenet spredt og kan bli til en ny blomst. Hele dagen arbeider humla med å spre pollen. Hun arbeider gjerne 16 timer før hun drar hjem. Tenk på det neste gang du ser ei humle! 04

5 Marihøna Har du sett ei lita rød bille med prikker? Da har du sett ei marihøne eller Maria-fly-fly. Marihøna stikker gjerne en tur innom hagen. Den kommer ikke for å smake nektar, men for å spise små grønne insekter som heter bladlus. Bladlus er nemlig marihønas favorittmat. Marihøna har både svarte og hvite prikker Et dyr som spiser andre dyr, kalles rovdyr. Og marihøna er litt av et rovdyr. Hun jafser fort i seg 50 søte, men redde bladlus på en dag! Bladlusene suger i seg plantesaft og kan spise opp bladene på for eksempel plommetreet og rosebuskene. Marihøner er derfor nyttige dyr, akkurat som humlene. Marihøna er ikke lodden som humla. Den har et hardt skall på kroppen sin det er fordi marihøna er ei bille. Biller er harde som panservogner og kan ha fine farger. Foto Terje Kolaas/Naturspesialisten Når vinteren kommer, er ikke marihøna i hagen din lenger. Da gjemmer den seg kanskje inni et tre. Der venter den på våren og på alle de søte bladlusene den skal spise. Er det ikke rart å tenke på at alle marihøner har jentenavn? 05

6 06 Foto Jørn Areklett Omre/ NN /Samfoto Piggsvin som gjemmer seg

7 Piggsvinet Har du en ruskete hage, gjerne med løvhauger, gress og kvister? Da har du kanskje en spesiell gjest i hagen din. En med pigger i stedet for pels. Piggsvinet er en rar liten tass. Det sover om vinteren og er mest ute om natta. Om vinteren går piggsvinet i hi. Når det blir kaldt, graver det seg ned i en løvhaug, et jordhull eller et annet trygt og varmt sted. Her sover det helt fra oktober til april. For å overleve en hel vinter uten mat, må det ha masse fett i kroppen. Når piggsvinet våkner, er det mye tynnere og veldig sulten. Selv om du har piggsvin i hagen din, er det vanskelig å se det. Piggsvinet går mest ut om natta. Da finner det maten sin for dyrene som piggsvinet liker så godt, er også ute på natt-tur. Insekter er noe av det beste piggsvinet vet om. Det putter den tynne snuten sin ned i jorda for å lete etter insekter, meitemark og snegler. Det grynter og snøfter som en gris kanskje det er derfor det heter piggsvin? Om våren vil mange dyr skaffe seg en familie, og da må hannene gjøre seg til for hunnene. Det gjør også piggsvinet. Herr Pigg og Frøken Pigg danser da en liten dans. Han løper rundt henne, i ring og i ring. Og Frøken Pigg snøfter høyt. Piggsvin er et veldig gammelt dyr. Det har levd på jorda lenger enn mange andre dyr. Dyrene må være tøffe for å overleve, og piggsvinet er heldig siden det har så mange fine pigger. Piggene er et godt forsvar mot andre dyr som vil spise det. Ingen vil vel spise en kaktus! Piggsvinet har ikke pigger på magen, og når piggsvinet føler seg truet, ruller det seg sammen slik at magen gjemmes. Det er ikke så enkelt å være piggsvin. Vi steller hagene så godt at piggsvin ikke finner noe sted å bo, og mange piggsvin dør i trafikken. Kjør forsiktig - spesielt om natta! 07

8 Gråspurv-hunn fra Grünerløkka Foto Trude H. Olsen/Friluftsetaten Gråspurv-hanner Om vinteren blåser fuglene seg opp for å holde på varmen. 08

9 Fuglene Om våren kommer mange fugler på sommerferie til Norge. Noen kommer helt fra Afrika og Antarktis. Her trives de fordi det er så mye mat å finne, for eksempel lubne insektslarver, deilige frø og sprø biller. Fugler bruker mye av tida på å synge og finne mat. Når de ikke gjør det, steller de seg. Fuglene bader både i sand og i vann da holder de fjærene rene og holder bedre på varmen. Visste du at fuglene synger mest om våren? Og at det er hannfuglene som synger mest? Hannene synger for å fortelle andre Her er jeg, her bor jeg! De håper at en hunnfugl liker sangen. Det er ikke nok å synge. Hannfuglene pynter og jåler seg også. Ser du forskjellen på fjærene til hannen og hunnen? Gråspurven Gråspurven liker seg best hjemme. Den vil ikke å reise så langt, men bor helst på samme sted hele året. Den liker seg i nærheten av mennesker, for da finner den lett mat. Den liker å være sammen med andre gråspurver også, gjerne i hagehekken din. Da skravler de fælt, men de synger også. Fotos Trude H. Olsen/Friluftsetaten Hunnene legger egg om våren. Mamma gråspurv ligger på eggene og varmer dem med kroppen sin, det kalles å ruge. Etter dager klekkes eggene, og ut titter små tynne fugleunger som skriker etter mat. De får mat av foreldrene sine i noen uker til, men så må de klare seg på egen hånd i verden. Det er ikke lett å være småfugl om vinteren. Når det blir kaldt, reiser mange fugler på ferie til varmere land. Gråspurven reiser ingen steder. Den blir igjen i Norge. Mange småfugler dør om vinteren - de fryser i hjel eller dør av sult. De trenger mat og et sted å bo. Kanskje du kan gi dem fuglemat og sette opp en fuglekasse? 09

10 10 Den lille dammen Ta på deg gode sko og list deg ned til dammen. Dammer fins både i Marka og i byen. Her må du være forsiktig, ellers skremmer du bort dyrene. Er du heldig får du se et veldig sjeldent dyr. Du trenger ikke gå så langt før du kommer til en dam. Her finner du: - Et dyr som kan få 4000 barn - Et dyr som har fire vinger - Et dyr som gjemmer seg under en stein Foto Trude H. Olsen/Friluftsetaten Amfibiene Amfibiene kan noe som ingen andre dyr kan: De lever like godt i vann som på land. Amfibiene er nesten som en fisk som kan leve på land. Amfibier starter livet sitt som fisk. Akkurat som fisker har amfibieunger gjeller for å puste under vann. Men når amfibiene blir større, forandres kroppen. Da får de lunger i stedet for gjeller og bein til å gå eller hoppe med. Amfibiene har ikke pels og fryser når det blir kaldt om høsten. Derfor gjemmer de seg på et sted der det ikke er frost. Der venter de til våren kommer.

11 Foto Ole J. Liodden/Naturfokus Frosken har en lang tunge som den fanger insekter og snegler med. Den er veldig forsiktig og gjemmer seg dersom du kommer nær. Den er ikke mørkeredd og liker seg godt når det er mørkt ute. Om høsten reiser småfroskene til vinterhuset sitt. Frosken Når isen i dammen begynner å tine, hopper frosken glad av gårde til dammen sin. Nå er den klar for å lage unger. Hannen må bare først finne seg en froskehunn, og derfor kvekker den for å kalle på hunnene. Akkurat som fuglene, men ikke like fint kanskje. Froskehunnen liker sangen likevel og kommer til dammen. Hun legger opptil 4000 egg i vannet. Tenk å ha 3999 søsken! Har du sett froskeegg? Det er geléegg med en sort prikk inni. Etter hvert får eggene hale og bein da heter de rumpetroll. Til slutt blir de til småfrosker. Foto Anne Aakervik/Friluftsetaten Vinterhus for amfibier 11

12 Foto Ove Bergersen/ NN /Samfoto Stor salamander i taggete paringsklær Stor salamander Den store salamanderen er enda mer sjenert og forsiktig enn frosken. Hele dagen gjemmer den seg under en stein eller en stokk, og den kommer ikke frem før det blir mørkt. Men om våren skal den ut på tur! Da skal den pare seg. Den synger ikke til hunnene slik frosken gjør, men den tar på seg en fin jakke med tagger på ryggen. 12 Når vinteren kommer, flytter den store salamanderen inn i vinterhuset sitt, og det kan være under trær eller steiner der det ikke er frost.

13 Den store salamanderen er ikke særlig stor. Den blir ca. 13 cm - like stor som på bildet. Det er få store salamandere igjen i Norge. De blir syke av forurensing, og dammene deres forsvinner. Hvis vi ikke passer bedre på dem, kan de bli borte. I Oslo har vi to typer salamandere: Stor salamander og liten salamander. Foto Ole J. Liodden/Naturfokus Øyenstikker Liten salamander Foto Friluftsetaten Øyenstikkeren Det er mange insekter ved dammen. En av de største er øyenstikkeren. Den er flink til å fly og veldig rask det er ikke så rart for den har fire svære vinger, to på hver side. I lufta ser den ut som et helikopter. Øyenstikkeren er ikke farlig for mennesker, men for andre dyr er den skummel. Den legger eggene sine i vann, og allerede som smålarve spiser den andre dyr i dammen både rumpetroll og småfisker. Når øyenstikkeren blir stor, får den vinger og fanger dyr i lufta i stedet. 13

14 Den lange elva Foto Trude H. Olsen/Friluftsetaten Oslo er en heldig by. Vi har så mange fine elver! Mange dyr liker å bo ved ei elv, spesielt fugler. Så neste gang du går tur langs ei elv, må du lytte til verdens fineste fuglesang. Har du badet i ei elv? Det gjør også dyrene. Ved elva kan du møte: 14 - Et dyr som liker å bade når vannet er iskaldt - Et dyr med flotte farger - Et dyr som spiser trær - Et dyr som kan bremse med rumpa

15 Fossekallen Fossekallen er Norges nasjonalfugl og en skikkelig tøffing. Den elsker vann og er flink til å dykke. Den trives best rett ved elva og henter maten sin fra bunnen av elva. Den stuper helt ned til bunnen der den spaserer og plukker opp go saker som insekter, rumpetroll og småfisker. Fossekallen er kresen på vannet. Den liker ikke rolig vann, men fosser og elvestryk. Dessuten må vannet være rent. Ellers vil den ikke bade, og det er jo ikke så rart! Fossekallen har mange navn, ett av dem er elveprest. Kan du se hvorfor? Noen fossekaller flyr sørover om vinteren. Andre blir igjen og koser seg med iskalde vinterbad. Foto Ole J. Liodden/ 15

16 Nå skal du møte to fugler som det er mange av i Oslo: Stokkanda og hettemåken. Stokkanda Stokkanda liker også vann. Her finner den mat å spise. Du har kanskje sett at den står på hodet i vannet med stjerten opp? Da ser den etter insekter og muslinger. Men den spiser også gress og er glad i brødsmuler. Stokkendene er flinke til å svømme. De har svømmehud mellom tærne slik at de får god fart i vannet. Vet du forskjellen på en hunn og en hann? Hannene har sterkere farger enn hunnene. Hos mange fugler er hannene mest jålete. Har du sett den indiske påfuglen? Den har en kjempefin vifte bak. Stokkand-hannen er ikke like jålete, men den pynter og tøffer seg for damene den også. Når hannen skal gjøre inntrykk på hunnen, viser den frem de fine fargene sine. Den later som om den steller fjærene og peker med nebbet sitt mot fjærene. Se, så kjekk jeg er, sier den da. Om sommeren, når stokkendene har paret seg, er ikke hannen så fargerik lenger. Da har den tatt på seg sommerklærne sine. Hann med hodepynt Hunn med flotte svømmeføtter Foto Trude H. Olsen/Friluftsetaten Foto Trude H. Olsen/Friluftsetaten 16

17 Hettemåken Hettemåken kan også ta turen til elva, særlig dersom den kan finne en go bit der. Hettemåken er ikke kresen på maten. Den synes det meste er godt. Å bremse med rumpa er ingen sak når man er fugl! Mange dyr har sommerklær og vinterklær. Om vinteren har hettemåken hvit lue på hodet. Om sommeren er lua svart. Hettemåkene er ikke så flinke til å synge, men de er fine å ha for andre fugler. De holder vakt og roper i kor når noen nærmer seg. Fugler er rare dyr De liker så godt å synge, de fleste har ikke tenner, og de kan fly helt fra Norge til Afrika uten flymotor! Siden fugler ikke har tenner, gulper de maten ned i hele biter. De trenger ikke tygge maten fordi magen deres knuser maten. Disse hettemåkene er fra Østensjøvannet. På Østensjøvannet har hettemåkene en egen øy! Foto av hettemåker: Trude H. Olsen/Friluftsetaten 17

18 Bevermiddag 18 Foto Trude H. Olsen/Friluftsetaten Foto Friluftsetaten Foto Ole J. Liodden/Naturfokus Utenfor hytta si På svømmetur i Skarselva

19 Gnagere Noen dyr har lange fortenner, og tennene deres slutter aldri å vokse. Slike dyr kalles gnagere. Mus, hare, ekorn og bever er alle gnagere. De bruker ikke tennene til å spise andre dyr, men til å gnage på for eksempel nøtter og trær. Beveren Beveren er glad i trær. Kvister og bark er favorittmaten, men den liker også urter, løv, gress og vannplanter. Hvis du ser et tre som er gnagd ned, er det kanskje fordi beveren har vært der og spist middag eller hentet byggemateriale til hytta si. Beveren liker å arbeide. Den bygger både hytte og demninger. Hytta til beveren er spesialbygd! Rett ved siden av vannet lager den hytta si av greiner og gjørme. Dersom du vil besøke beveren, må du dykke. Inngangen er gjemt under vann. Det er lurt, da er beveren beskyttet mot fiender. Dersom beveren blir redd, plasker den med halen sin. Beveren bygger hytta si der vannet er litt dypt, for der fryser ikke alt vann til is. Hvis vannet fryser der beveren skal bo, kommer den jo ikke inn i hytta si. Derfor bygger beveren demninger. Den legger kvister og trær i vannet og tetter igjen med gjørme. Når vannet blir passelig dypt, kan beveren bygge hytta si. Om vinteren er beveren mest inne i hytta si. Der er det lunt og godt. For hundre år siden var det nesten ingen bevere igjen i Oslomarka. Før jaktet folk på beveren siden den hadde så godt kjøtt og fint skinn. For å bevare beveren, satte Oslo kommune ut to bevere ved Børtervann og Mosjøen i Beverne var kjærestepar, og siden den gang er det blitt mange flere bevere i Marka vår! 19

20 20 Den fine skogen Er du der fortsatt? Bli med på tur til skogen. Her er det mange rare dyr. De er ikke alltid så lette å se, men kanskje du kan høre dem? Her trives: - Et dyr som kan klatre i trær - Et dyr som bruker parfyme - Et dyr som elsker sukker - Et dyr som har døde mus i kjøleskapet sitt - Et dyr som lager hus til andre dyr Foto Trude H. Olsen/Friluftsetaten Elgen Det største dyret i Osloskogen er elgen. Det er lett å se forskjell på en hann og en hunn. Hannene har flott gevir på hodet og en skjeggtust under haka. Elghannen liker seg best alene, men om høsten skjer det noe rart med den. Da vil den finne seg en kjæreste. Da roper hannen fælt og tar på seg parfyme. Parfymen er laget av elgtiss og gjørme som gnis på skjegget. Elgkuene synes dette lukter veldig godt! Hannene slåss om hunnene, og den som er sterkest får lov til å pare seg med elgkua. Hele vinteren er elgkua gravid, og i mai eller juni kommer en eller to små kalver til verden. Elgmor passer på ungene sine alene, for faren til ungene har dratt av gårde.

21 Foto Ole J. Liodden/Naturfokus Elgen har bare tenner nederst Selv om elgen er et stort dyr, spiser den bare grøntfôr. Om vinteren spiser den kvister, og om sommeren spiser den urter, blåbærlyng og bjørk. Når det er mye snø i Marka blir det tungt for elgen å komme seg fram, og det blir vanskelig å finne mat. Da hender det at elgen tar en tur ned til byen. Her er det mindre snø og lettere å finne mat. Elgen er ikke farlig, men alle dyr kan bli redde dersom du kommer for nær. Du må være spesielt forsiktig når du møter elgmor med kalven sin. Da må du ikke gå mellom moren og kalven. Ei mor vil alltid forsvare ungen sin, og derfor kan hun angripe. List deg heller forsiktig bort. Hver vinter mister elgen geviret sitt - som da blir mat for mus! 21

22 22 Skogsmaur Skogsmauren Skogsmauren bor i tuer sammen med mange andre maur. Maurene hjelper hverandre, og alle har hver sin oppgave. I hver tue er det en dronning, larver og mange arbeidsmaur. Dronningen er moren til alle maurene. Hennes oppgave er å legge egg. Ut av eggene kommer det små hvite larver, og det eneste de gjør, er å spise for å bli store maur. De fleste i tua er arbeidsmaur, og de må passe på larvene, reparere og forsvare maurtua - og hente mat. Om vinteren flytter mauren langt inn i tua si. Men det betyr ikke at den er trygg. Mange dyr liker maur. Grønnspetten borer seg ned i tua med det lange nebbet sitt og slikker i seg små sovende maur. Foto Frank Thomassen/Friluftsetaten Mauren elsker sukker. Akkurat som mennesker har kyr for å få melk, har mauren bladlus for å få sukker. Kanskje husker du at marihøna spiser bladlus? Mauren passer i stedet på bladlusene, for ut av rumpa deres kommer det sukkerdråper! Mauren spiser også larver, og de kan bære larver med seg hjem som er større enn dem selv. Mauren spruter maursyre på den uheldige larven da bedøves den og kan bæres hjem til tua uten problem. Maurtue Foto Cathrine M. Sanden

23 Flaggspetten Flaggspetten lager en av de rareste lydene i skogen. Den har et sterkt nebb som den hakker mot treet. Da høres det ut som om noen slår på ei tromme. Den banker i treet for å kalle på hunner og for å bygge seg hus. I huset bor den ett år. Når flaggspetten flytter ut, flytter andre fugler inn! Både flaggspett og bever er byggmestere. Flaggspetten får ikke vondt i hodet av all bankinga. Rundt hjernen har den et mykt lag som beskytter. Om sommeren spiser flaggspetten maur, insekter og bær, og om vinteren spiser den frø fra gran og furu. Flaggspetten er glad i trær. Vi må derfor ta vare på trærne der flaggspetten bor. Foto Ole J. Liodden/Naturfokus Flaggspett 23

24 Foto Ole J. Liodden/Naturfokus 24 Ekornet I trærne bor en liten rødbrun krabat med kjempestor hale. Det er ekornet. Ekornet er en gnager, akkurat som beveren. Om sommeren er det mye godt å spise for dyrene. Da koser ekornet seg med sopp, bær og frukt. Om vinteren er det vanskeligere å finne mat, og derfor er ekornet så lur at det har samlet inn mat på forhånd. Om høsten bruker ekornet derfor mye tid på å samle kongler. Ekornet kan gjemme bort kongler på mange forskjellige steder. En gang samlet et engelsk ekorn nøtter i en bilmotor!

25 Om sommeren er ekornet veldig aktivt. Det løper oppover og nedover trestammen i stor fart. Den store halen er fin å ha. Den er som en fallskjerm dersom ekornet faller. Om vinteren lever ekornet et roligere liv. På kalde vinterdager holder det seg hjemme og går ikke ut. Dersom vi hugger ned trærne, hugger vi også ned hjemmene til ekornet. Ekornet bor jo i trærne. Det kan bo i et hull i treet eller bygge seg et fint reir av kvist og mose - litt høyt opp i treet. Når du er ute i skogen kan du finne rester etter et ekornmåltid. Når kongla er ferdigspist, ligger bare stilken igjen. Hvordan snakker dyr? Kanskje er du så heldig å møte et vilt dyr. Da skal du få noen tips om hvordan dyr snakker. Dyr er nemlig flinke til å snakke. De kan snakke på mange måter: 1. Dyrene snakker med munnen sin. Da lager de mange rare lyder. Kattene maler. Hundene bjeffer. Fuglene kvitrer. Froskene kvekker. Uglene tuter. Og ulvene uler. Det er ikke alltid at lyden kommer fra munnen. Veps, for eksempel, lager lyd med vingene sine som de gnir mot hverandre. Noen dyr er helt stille - de kan ikke lage et eneste pip, men de kan snakke på andre måter. 2. Dyrene snakker med lukt. Har du sett dyr hilse på hverandre? Da lukter de på hverandre. Både hunder og katter lukter på hverandre når de møtes. De tisser også en skvett på trær eller steiner der de bor, slik at dyr som kommer på besøk vet hvem som bor der. 3. Dyrene snakker med kroppen sin. Har du lagt merke til kattens hale? Når halen er i været, er den glad. Slår den med halen, er den sint eller sur. Katten kan også prate med ørene sine. Når ørene ligger bakover, er den ikke glad. Står ørene rett opp, er den nysgjerrig. Det samme gjør elgen. Når elgens ører er flate bakover og når den holder hodet lavt, er den sint. Når du møter et dyr, skal du alltid se hvordan dyret snakker med kroppen sin! zz zz zzz z zz zzz z 25

26 Spurvugla Ugler er rare fugler. De har store øyne, liker å være ute om natta og kan høre ei mus under snøen. Ugler er også flinke til å fly og kan fly nesten lydløst - noe som er fint når man skal jakte.. Spurvugla er den minste av alle uglene, men ikke tro at den ikke er tøff for det! Den veier bare 50 gram og er mindre enn en trost, men jakter likevel på dyr som er større enn seg selv. Den liker å sitte på toppen av et tre og speide etter noe godt til middag. Den spiser gjerne mus, men takker ikke nei til verken gråspurv eller flaggspett. Spurvugla har ikke kniv og gaffel og spiser maten sin hel. Alt går ned. Etter en stund gulper ugla opp alt som ikke er kjøtt. En slik bolle heter gulpebolle og består av fjær, pels og knokler. 26 Om våren gifter uglene seg, og da hjelper de hverandre. Hannen fanger maten, og hunnen ruger på eggene. Ungene får servert rå mus til frokost, middag og kvelds. Spurvugla har flere hus. I ett hus bor den med ungene sine, og i andre hus har den maten sin. Når høsten kommer og det blir kaldt, forbereder spurvugla seg til den lange vinteren. Om vinteren gjemmer musene seg under snøen, og derfor gjelder det å jakte på dem før snøen kommer. Når musene er fanget, gjemmer spurvugla dem i et eget hull i treet. Siden det er vinter ute, blir hullet som et kjøleskap. Spurvugla er ei ryddig ugle. I kjøleskapet ligger de døde musene pent stablet oppå hverandre, som vedkubber i et vedskjul. Spurvugla kan gjemme over 100 mus i kjøleskapet. Spurvugla viser at man kan være tøff selv om man er liten. Foto Ole J. Liodden/Naturfokus Foto Ole J. Liodden/Naturfokus

27 Turen fortsetter Turen stopper ikke her. På Friluftsetatens nettside finner natur-quiz om enda flere rare dyr - og til og med noen rare blomster. Her møter du: - små padder på tur til vinterhuset - bambiunger - fuglekongen - flere fugler som tøffer seg for damene - piggsvinunger Synes du blomster er søte og snille? Da har du ikke møtt: - den skumle soldoggen - det farlige firbladet - blomsten som lukter promp Gå til: og velg for barn og lærere. Her ligger Natur-quiz om rare dyr og blomster. God tur videre! Spurvugla 27

28 Hvor bor dyrene? Hva spiser dyr? Hva liker dyr å gjøre? Hvordan snakker dyrene? Hvilket dyr kan bremse med rumpa? Hvilket dyr kan få 4000 barn? Hvilket dyr spiser trær? Hvem har døde mus i kjøleskapet sitt? Hva gjør elghannen for å imponere damene? Hva er maurens favorittmat? Bli med på tur til de rare dyrene i Oslo! Brosjyren er laget av Trude H. Olsen med innspill av Anders Gimse og Anne Aakervik. 2. utgave Friluftsetaten, desember Har du kommentarer eller spørsmål til brosjyren? Send e-post til: Gå inn på nettsiden Her kan du lese enda mer om rare dyr. Trykket på miljøvennlig papir.

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I., - Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange andre ting.

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

Snill mot dyrene. Lær hvordan dyr liker å ha det

Snill mot dyrene. Lær hvordan dyr liker å ha det Snill mot dyrene Lær hvordan dyr liker å ha det Til de voksne: Hvordan bruke denne boka Denne boka kan brukes i samlingsstund, og som inspirasjon til mange aktiviteter. Du kan lese boka grundig først,

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Edderkoppen. Gresshopper

Edderkoppen. Gresshopper Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle.

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle. APRIL MÅNEDSBREV I MARS HAR VI: Torsdag 8. mars var det endelig karneval i Øyjorden barnehage. Det kom både prinsesser, ballerina, fotballspillere, ulike dyr og mange andre i barnehagen denne dagen. Vi

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

Hilde Hagerup. Jeg elsker deg

Hilde Hagerup. Jeg elsker deg Hilde Hagerup Jeg elsker deg 2009, 2011 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Book Partner Media, København 2011 ISBN 978-82-03-25372-0 Bibliotekutgave - kun til

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. Disse fuglene kalles

Detaljer

Innledning. Bever og Oter.

Innledning. Bever og Oter. Innledning Dette prosjektet er om vann. Formålet er å bestemme vann kvaliteten i Vesleelva for og finne ut om vannet er rent eller forurenset. Gruppa vår består av: Daniel, Petter og Kristoffer. Vi har

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave okmål Lundefuglnettene av ruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. isse fuglene kalles

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Oppgave A-U2. Svar ja eller nei. ja/nei. 1. Mormor og morfar bor i byen. 2. Mormor og morfar bor på en bondegård. 3. Det er kuer på bondegården.

Oppgave A-U2. Svar ja eller nei. ja/nei. 1. Mormor og morfar bor i byen. 2. Mormor og morfar bor på en bondegård. 3. Det er kuer på bondegården. Il il A-TEKST Mart!n kommer frem Kapittel U3 Oppgave A-U2 Svar ja eller nei. ja/nei 1. Mormor og morfar bor i byen. 2. Mormor og morfar bor på en bondegård. 3. Det er kuer på bondegården. 4. Det er griser

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 1. Bokmål

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 1. Bokmål Kari Kolbjørnsen Bjerke Kartlegging 1 Bokmål Del 1 Gorilla gorilla Tora ser på de store, sorte dyrene. Gorillamammaen beveger seg smidig. Kroppen svinger fra side til side. Gorillababyen klamrer seg bakpå

Detaljer

Dyra på gården. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Hva slags orkester har kuer? Hornorkester.

Dyra på gården. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Hva slags orkester har kuer? Hornorkester. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Dyra på gården En skoleklasse var på besøk på en bondegård og ble vist rundt i fjøset. Når en kalv blir født, forklarte bonden, så

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Mai - 2014. 19 Tema: Vårsanger. 3-åringer på Klatremus Grunnloven 200 år!! 3-åringer på Klatremus. Grunnloven 200 år!!

Mai - 2014. 19 Tema: Vårsanger. 3-åringer på Klatremus Grunnloven 200 år!! 3-åringer på Klatremus. Grunnloven 200 år!! Mai - 2014 M 5 Tema: Vårdans 12 Tema: Fugler på smartboard 19 Tema: Vårsanger 26 Tema: Fugler, fjær og egg T 6 13 20 27 O 7 Turdag: Vi ser i bok og synger om fuglene våre. I skogen på tur 14 RYDDE OG VASKE

Detaljer

periode-plan for LOFTET februar og mars 2014

periode-plan for LOFTET februar og mars 2014 periode-plan for LOFTET februar og mars 2014 Hva vi har gjort i desember Vi har hatt en innholdsrik måned med hyggelig stemning, gode opplevelser og mye innhold. Vi har vært på teater og sett Den vesle

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det Lær deg dyrespråket Lær hvordan dyr liker å ha det Til de voksne: Hvordan bruke denne boka Denne boka kan brukes i en samlingsstund for å lære barna hva dyrene sier med lyder og kroppsspråket sitt. Bokas

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 40 1.10 Tusselusene /Lille Petter 2.10 3.10 forming 4.10 Tusselusene: Løveklippen 5.10 41 8.10 Tusselusene/Lille Petter 9.10 10.10 Forming 11.10 Tusselusene: Kantine/ikt

Detaljer

Marit Nicolaysen Svein og rotta på rafting. Illustrert av Per Dybvig

Marit Nicolaysen Svein og rotta på rafting. Illustrert av Per Dybvig Marit Nicolaysen Svein og rotta på rafting Illustrert av Per Dybvig 2002, 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-25566-3

Detaljer

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas HANS OG GRETE Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas Musikk av Lisa Smith Walaas ROLLER Storesøster Storebror Hans Hans 2 Grete Grete 2 Heksa Urd And A And Reas And Ikken And Ers Ravner

Detaljer

Mari Lindbäck. Kom hjem

Mari Lindbäck. Kom hjem Mari Lindbäck Kom hjem DEL 1 Katten min er borte. Det er en sånn katt folk legger merke til. Den rødlige pelsen, trekantansiktet, den lyse snuta, de grønne smaragdøya. Den er nydelig. Silkemyk å ta på.

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Juni 2016

Månedsbrev fra Rådyrstien Juni 2016 Månedsbrev fra Rådyrstien Juni 2016 TILBAKEBLIKK PÅ MAI: Første uka i mai var vi i lavvoen, så vi fortsatte med sykling, fotball og grønnsakshage. Vi ser at mange av barna har blitt mye flinkere på å sykle

Detaljer

Hei alle sammen! INNHOLD:

Hei alle sammen! INNHOLD: Hei alle sammen! INNHOLD: Endelig er det sommer igjen, og vi i MoroMagasinet har gledet oss veldig til ferien. S.3 Hilsen fra Morat S.4 Ferien min S.5 Jeg liker... I år er MoroMagasinet større S.6 Biler

Detaljer

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annerledes enn alle andre dager. En stor bursdag der alle er invitert, tenker Mina,

Detaljer

Hurra for deg som fyller ditt år, ja deg vil vi GRATULERE!

Hurra for deg som fyller ditt år, ja deg vil vi GRATULERE! Viktige datoer: 4.mai- Herman begynner hos oss 6.mai - Fotografering 12.mai- Foreldrebesøk på Furutoppen 13.mai- Leik og moro med hele barnehagen 15.mai- Nikolai 3 år. Hipp hurra! Uke 21- Foreldresamtaler

Detaljer

Oktober Språk/lekegrupper. 20 Møtedag Lek m Klatremusbarna. 21 Turdag: Langs veien. Se på husene til barna. Språk/lekegrupper «Smartboard»

Oktober Språk/lekegrupper. 20 Møtedag Lek m Klatremusbarna. 21 Turdag: Langs veien. Se på husene til barna. Språk/lekegrupper «Smartboard» Oktober - 2015 M 5 Hodet 12 Mage, rygg og armer 19 Tema:Kroppen Bein og tær 27 Sansene våre T 6 13 20 28 O 7 Turdag: Langs veien. Se på husene til barna. 14 Turdag: I skogen og plukke høstblader 21 Turdag:

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 2 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER Brev til en ufødt datter 28. AUGUST SEPTEMBER Epler Veps Plastposer Solen Tenner Niser Bensin Frosker Kirker Piss Rammer Skumring

Detaljer

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet menneskesyn livsvirkelighet trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet INNI EN FISK Jona er sur, han er inni

Detaljer

PERIODEPLAN JUNI -12 BARNESTUEN

PERIODEPLAN JUNI -12 BARNESTUEN PERIODEPLAN JUNI -12 BARNESTUEN HVA HAR EKORNBARNA GJORT I APRIL OG MAI Våren er et tema vi har holdt på med både før og etter påske. Vi har sunget sanger om våren, og vi har gått på mange spennende oppdagelsesturer

Detaljer

Krypende post for februar

Krypende post for februar Krypende post for februar Lekegrupper: Vi har gjort noen endringer i forhold til lekegruppene da det har blitt forandringer i barnegruppen. Vi har nå 3 lekegrupper istedenfor 4. Det er blå, rød og gul

Detaljer

22 30.05 Fokus på innsekter

22 30.05 Fokus på innsekter Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 02.05 06.05 Forming: tusselussene 18 19 20 09.05 Forming: Tusselussene 16.05 Forming: tusselussene 03.05 Forming: lille petter edderkopp 10.05 Forming: Lille petter

Detaljer

ISBN 82-7052-063-2 BOK

ISBN 82-7052-063-2 BOK BARNAS TEGN-ORDBOK, bind 1 Ideen til å lage Barnas Tegnordbok fikk jeg for seks-sju år siden. Som nyutdannet audiopedagog/reiselærer i Bodø, skulle jeg begynne å lære nærmiljøet rundt døve småbarn tegnspråk.

Detaljer

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015.

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Hva har vi gjort i desember og januar. Desember brukte vi på å forberede og å glede oss til jul. Hver dag trakk vi bilde av et barn som fikk henge opp bildet

Detaljer

Himmeltidende. Mai 2014. Bursdager i Mai: 09.05 Vilde B. 5 år 11.05 Ingrid 4 år 28.05 Sara Emilie 4 år

Himmeltidende. Mai 2014. Bursdager i Mai: 09.05 Vilde B. 5 år 11.05 Ingrid 4 år 28.05 Sara Emilie 4 år Himmeltidende Mai 2014 Bursdager i Mai: 09.05 Vilde B. 5 år 11.05 Ingrid 4 år 28.05 Sara Emilie 4 år Nord-vest For en strålende Måned vi har hatt her på Nordvest. Værgudene har virkelig smilt til oss og

Detaljer

PP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 10 Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Pattedyr Basiskunnskap 2013 2 Et rådyr Rådyr er planteetere Trives i områder med gress i nærheten av gårder Spiser

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Tivoli. Respons - trampoline Morsomt! Hun hoppet på trampolinen. Hun fikk en kjærlighet på pinne også!

Tivoli. Respons - trampoline Morsomt! Hun hoppet på trampolinen. Hun fikk en kjærlighet på pinne også! Tivoli Innledning - trampoline Hei! Jenta er på tivoli. Hun gråter. Hvorfor det? Se, det er hull i pengeboka! Hun har mistet pengene sine! Kan du hjelpe henne å finne dem? Jenta vil hoppe på trampolinen.

Detaljer

Knottens lille sangbok

Knottens lille sangbok Knottens lille sangbok Noen av våre favoritter Bygge sangen Jeg bygger Jeg bygger Jeg bygger meg en bil. Jeg sager, Jeg sager så blir den riktig fin Jeg maler jeg maler i gult og i blått og starter motoren

Detaljer

Spor og sportegn. Vi kan finne mange merker etter dyr:

Spor og sportegn. Vi kan finne mange merker etter dyr: 1 Spor og sportegn Når du går ute i skog og mark er det vanskelig å få øye på dyr som mus, hare, rev elg og rådyr. Grunnen til dette er at mange av disse dyra er aktive om natta. De fleste er også redde

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær.

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Tilbakeblikk på april: Vips så var april over. Nok en 2 åring har vi fått på Harelabben. Denne gangen var det Maia vi feiret. Hun ville gjerne

Detaljer

Emilie 10 år og har Allergi og Astma

Emilie 10 år og har Allergi og Astma Emilie 10 år og har Allergi og Astma Emilie er 10 år, og hun har taget eksamen på balletskolen fem år i træk. Emilie har astma, og hun bliver let stakåndet, men det stopper ikke danseglæden. Hun har også

Detaljer

Velkommen hjem, valp!

Velkommen hjem, valp! Velkommen hjem, valp! 60 H&F 08/2010 Mye lek Oppvakt liten kar Det er veldig koselig å få en liten valp hjem. Vi gir deg gode råd om den første tiden. Tekst: Nina Østli Første kvelden sammen med valpen

Detaljer

Her er en oversikt over populære sanger som synges på knøttene nå og fremover

Her er en oversikt over populære sanger som synges på knøttene nå og fremover Her er en oversikt over populære sanger som synges på knøttene nå og fremover Navnesangen Og Ada er her Og Kaja er her Takk og pris for at Jesper er her Og i vår lille flokk har vi Emma også her Og Sander

Detaljer

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk

Detaljer

Periodeplan for Ekorn - februar og mars 2015.

Periodeplan for Ekorn - februar og mars 2015. Periodeplan for Ekorn - februar og mars 2015. Hva har vi gjort i desember? Juletrehogst Desember var en måned full av ulike aktiviteter og opplegg. Helt i starten av måneden dro vi på tur med reve og gaupebarna

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

Liv Frohde. Jacob og hunden

Liv Frohde. Jacob og hunden Liv Frohde Jacob og hunden PROLOG Hunden strakte labbene ut foran seg og gløttet på øyelokkene. Det var halvmørkt i rommet. Stille. Bare en raspende lyd kom fra senga der matmor lå. Av og til stoppet

Detaljer

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND Av Karoline Arhaug Wilhelmsen Illustrasjoner: Janne Beate Standal Hei. Jeg heter Sniff og skal fortelle deg en spennende historie om to små dyr. Det er meg, Sniff,

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Oppgaver i naturfag, 9-åringer

Oppgaver i naturfag, 9-åringer Oppgaver i naturfag, 9-åringer Her er gjengitt de frigitte oppgavene fra TIMSS 95. Oppgavene fra TIMSS 2003 ventes frigitt i løpet av sommeren 2004 og vil bli lagt ut kort tid etter dette. Oppgavene under

Detaljer

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å LANDET BAK DØRA 1. Treet som ikke ville gå Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å komme. Går du ut gjennom inngangsdøra, er folk folk, biler er biler og

Detaljer

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 02.10. Samling 09:00. Forming: Maurene lager sauer av ull! Varmmat! 09.10. Samling 09:00.

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 02.10. Samling 09:00. Forming: Maurene lager sauer av ull! Varmmat! 09.10. Samling 09:00. Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 30.09 01.10 02.10 03.10 04.10 40 Forming på formiddagen for marihønene. Forming: Maurene lager sauer av ull! marihønene! maurene! 41 07.10 Forming for marihønene

Detaljer

BORGNY Flukten fra flammene

BORGNY Flukten fra flammene Borgny er ei lita jente som opplever mye rart. Hun tenker veldig mye og har ganske mange rare tanker. Hun kan også snakke med vinden, men det er det ingen som vet. Hun er snartenkt og finner ofte en løsning

Detaljer

Kunnskap og holdning til miljøet

Kunnskap og holdning til miljøet Kunnskap og holdning til miljøet Hvorfor er det viktig å ta vare på miljøet? Klimagassutslipp og andre menneskelige aktiviteter er en kilde til klimaendringer med påfølgende ekstremvær. Dette er et stort

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2015

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2015 Månedsbrev fra Revehiet Mars 2015 Viktige datoer i mars: 10/3: Petter fyller 6 år!! 10/3: Barnehagedagen, tema er «Vi vil ut»! Vi feirer med natursti ute i skogen. 11/3: Ida fyller 4 år!! 24/3: Max fyller

Detaljer

I april har vi Vi startet april på samme måte som vi avsluttet forrige måned med å lage påskepynt. Mange av barna var veldig engasjerte i denne prosessen, og de gikk ivrig i gang med å lage forskjellig

Detaljer

Fortellingen om Petter Kanin

Fortellingen om Petter Kanin Fortellingen om Petter Kanin Det var en gang fire små kaniner, og deres navn var Flopsi, Mopsi, Bomulldott og Petter. De bodde med sin mor på en sandbanke, under røttene til et veldig stort furutre. «Nå

Detaljer

Tilpasninger til Arktis

Tilpasninger til Arktis Målet med besøket på Polaria, er å lære om hvordan dyr som lever i Arktis er tilpasset de klimatiske forholdene der og skiftet mellom årstidene. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» I filmen

Detaljer

Gullhår og de tre bjørnene

Gullhår og de tre bjørnene Gullhår og de tre bjørnene Alternativ 1: bildesekvenser og animasjoner Når du bruker programmet Gullhår og de tre bjørnene - Fortell eventyret klikker du på den svarte pilen for å gå frem og tilbake i

Detaljer

Johan B. Mjønes Fortellingen om sju bål. Roman

Johan B. Mjønes Fortellingen om sju bål. Roman Johan B. Mjønes Fortellingen om sju bål Roman Om forfatteren Johan Blichfeldt Mjønes (f. 1976) er oppvokst på Orkanger. Bor nå i Oslo hvor han underviser på Aschehougs Forfatterskole. Han debuterte med

Detaljer

LØVELOVEN VI ER VENNER.

LØVELOVEN VI ER VENNER. LØVELOVEN KAN DU LØVELOVEN? JEG SKAL VÆRE MEG, MEN GI PLASS TIL ANDRE, SLIK AT DE BLIR SEG. BRY MEG OM EN ANNEN HJELPE HVIS JEG KAN. SLIK BLIR LIVET BEDRE FOR BARN I ALLE LAND. SER DU EN SOM PLAGES? DET

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Månedsbrev juni 2015 Andedammen

Månedsbrev juni 2015 Andedammen Månedsbrev juni 2015 Andedammen Hva har vi gjort i mai? I mai har vi vært innom flere årstider. Sol, regn, frost, varme, vind og hagl. Selv om været noen ganger har vært uforutsigbart, har vi hatt flere

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014 Fiolen Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014 September har gitt oss mange flotte utedager med godt og varmt høstvær. Vi ser at barna trives med å være ute. Mange er svært glad i å sykle og det

Detaljer

Plaget av veps - Hva kan gjøres?

Plaget av veps - Hva kan gjøres? Plaget av veps - Hva kan gjøres? Fagsjef Johan Mattsson Mycoteam AS Veps er vanlig å finne utendørs, både i luften og på forskjellige planter (foto 1). Der er de til lite bry og vi trenger heller ikke

Detaljer

Inghill + Carla = sant

Inghill + Carla = sant Ingeborg Arvola Inghill + Carla = sant Carla, min Carla Bok 3 Til Carla Prolog Jeg drømmer at jeg er voksen. I drømmen vet jeg at jeg drømmer. Jeg er meg selv, og samtidig ikke. Er jeg voksen? tenker jeg

Detaljer