Maurenes biologi. Systematikk. Familie maur (Formicidae) Preben Ottesen 13. mars 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Maurenes biologi. Systematikk. Familie maur (Formicidae) 27.02.2014. Preben Ottesen 13. mars 2014"

Transkript

1 Maurenes biologi Preben Ottesen 13. mars 2014 Systematikk kjente arter i verden 81 kjente arter fra Norden 53 kjente arter i Norge Kjent fra kritt-tiden, 80 mill. år siden Alle maur sosiale, men noen mangler arbeidere Familie maur (Formicidae) Ponerinae Kompostmaur Myrmicinae Eitermaur, smalmaur, faraomaur m.fl. Dolichoderinae Fireflekket tremaur, spøkelsesmaur Formicinae Stokkmaur, jordmaur, svart tremaur m.fl. 1

2 Stokkmaur, Camponotus Varmekjær stokkmaur Blank, store deler av første bakkroppsledd rødt, spredt behåring Hele Norge Vanlig stokkmaur Mattere, høyst framsiden av første bakkroppsledd rødt, tettere behåring Kyststrøk i Sør-Norge Sotstokkmaur Helsvart med lange, lyse hår Kun Hvaler og Fredrikstad Varmekjær stokkmaur Vanlig stokkmaur Sotstokkmaur Underfamilie Formicinae Lasius Kort rygg, kortere enn høy Eks. svart jordmaur, brun jordmaur, svart tremaur Formica Lang rygg, like lang som høy Eks. rød skogsmaur, sauemaur Svart jordmaur L. platythorax Spredte, nedliggende behåring på munnskjoldet Mellomkropp lav, 2 x så lang som bred Skog og myrer L. niger Tett, nedliggende behåring på munnskjoldet Mellomkropp høyere, høyden 60 % av lengden Ofte i menneskers nærhet, tørre områder 2

3 Lasius Brun jordmaur Tofarget, lys mellomkropp Eiketrær, ofte i hus Oslofjorden, Sørlandet Gul jordmaur Gul På enger, jordtuer Hele Sør-Norge Svart tremaur Blank svart, hakk i hodet Bol i trær Oslofjorden, Sørlandet Livet i maursamfunnet Dronninger og arbeidere er hunner Dronninger har fått ekstra mye mat Hanner av ubefruktete egg, kortlevd, deltar ikke i arbeid Unntak: stokkmaur-hanner klekker året før sverming og deltar litt i arbeid Arbeid i tua/bolet Unge maur er inne-arbeidere Eldre maur matsamlere og forsvarere av tua Egg, larver og pupper flyttes stadig til temperaturmessig gode steder 3

4 Sverming Mange arter trenger mange år før nye dronninger lages Ofte lages hanner først, senere dronninger Dronninger er vanlige «arbeidere» som får mye mat Ulike arter har ulike «signaler» for sverming De to stokkmaurartene svermer med 2 timers forskjell på ettermiddagen Svart jordmaur: stille, varme, fuktige dager på sensommeren Paring Hunnen lokker Ofte ved reiret Små arter, ikke skadedyr Hannen lokker Ofte langt unna fødestedet En eitermaur Hannen starter sverming ofte før hunnene Kan samle seg i flokker, fra flere ulike tuer Noen pares i luften (eks. svart jordmaur) Andre på bakken (eks. eitermaur) Kolonidannelse Hos arter med flere dronninger kan noen vende tilbake til tua Få dronninger lykkes i starte nye samfunn Sårbare for rovdyr Utsatt for attentat av andre maur i territorium av egen aller andres art Kan danne koloni på egenhånd Eks. svart jordmaur, stokkmaur Kan få hjelp av egen eller andre arter Eks. mange skogsmaur 4

5 Koloni på egenhånd Går ikke ut for å finne mat «Murer» seg inne, eks. stokkmaur, svart jordmaur Mater larvene gjennom næringsrikt spytt eller fôregg Første arbeidere meget små Dronninger er store og fettrike Går ut for å finne mat Eks. mange eitermaur Dronninger er små Svart jordmaur, arbeider og dronning Koloni med hjelp Støtte av egen art Utvandring fra hovedtue, dronning med mange arbeidere Hos arter med mange dronninger Vanlig hos mange arter av rød skogsmaur Ofte kontakt mellom gammel og nye tuer Flytting over mange dager, egg og arbeidere kan bæres til ny tue Tuesystemhos rød skogsmaur Koloni med hjelp Støtte av annen art Hos arter med små dronninger uten mye fettvev Invaderende dronninger finner en annen art og dreper vertens dronning etter kamp Risikabelt, mange inntrengere drepes Noen er sleipe, lurer med attraktive luktstoffer, legger seg «døde» og slepes inn i tua Gjelder mange røde skogsmaur, bruker ofte sauemaur som vert Lasiusmixtusbruker svart jordmaur som vert, kuldetolerant Svart tremaurbruker Lasiusumbratussom bruker svart jordmaur 5

6 Koloni alder I laboratoriekulturer Svart jordmaur 29 år Gul jordmaur 22,5 år Rød skogsmaur år (ulike arter) Stokkmaur mer enn 10 år I naturen Stokkmaur mer enn 10 år Svart tremaur minst 16 år Rød skogsmaur, flere dronninger, en tue i flere årtier Habitater Tuemark Få arter Edelløvskog, mye kvister Mange arter Skyggefull løvskog Få arter Solrik eng Mange arter Steinete, kalkeller sandrik mark: optimalt Tuebyggere: temperaturregulering Av barnåler og annet vegetabilsk Minst fire arter av rød skogsmaur Av jord og annet mineralsk Gul jordmaur Av og til svart jordmaur 6

7 Under stein I jord Svart jordmaur og mange andre I jorda Bl.a. mange eitermaur I trevirke Gnager ut trevirke Friskt trevirke Stokkmaur Morkent trevirke Svart jordmaur, brun jordmaur o.a. Lager struktur selv Vegger av partikler, honningdugg og sopp Svart tremaur I kvister og annet løst trevirke Eks. smalmaurog andre små arter Slaveri: obligatorisk Røvermaur (Harpagoxenus sublaevis) Trenger inn i reir av smalmaur (Leptothoraxssp.), en fredelig art i små kolonier i trestykker på bakken Klipper av vertens bein og antenner Røver nye vertsarbeiderenår de gamle dør Vanlig i Norge 7

8 Slaveri: obligatorisk Amasonmaur Raider særlig sauemaur Sender ut stoffer som får vertsarbeidere til å flykte De som ikke flykter, bites i gjel Tar opptil larver og pupper Lar alltid noen være igjen, så nye maur vil være tilgjengelig ved neste raid. I Norge kun på Skåtøy ved Kragerø Slaveri, valgfritt Slaveholdermaur (Formica sanguinea) Holder særlig svart jordmaur som slaver Røver egg og pupper 2 3 ganger i året Antall slaver lavt, 2 10 (30) % Mat eller slaver? 8

Sort Jordmaur, Skogsmaur, Eitermaur, Kompostmaur, Faraomaur og Spøkelsesmaur. Preben Ottesen

Sort Jordmaur, Skogsmaur, Eitermaur, Kompostmaur, Faraomaur og Spøkelsesmaur. Preben Ottesen Sort Jordmaur, Skogsmaur, Eitermaur, Kompostmaur, Faraomaur og Spøkelsesmaur Preben Ottesen Systematikk 12 500 kjente arter i verden 81 kjente arter fra Norden 53 kjente arter i Norge Kjent fra kritt-tiden,

Detaljer

Avdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet

Avdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet Anders Aak Avdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet Stokkmaurens biologi Skogstokkmaur Camponotus herculeanus (Linnaeus, 1758) Jordstokkmaur Camponotus ligniperda (Latreille, 1802) Sotstokkmaur

Detaljer

Biologi og bekjempelse av maur (Formicidae). Generell del.

Biologi og bekjempelse av maur (Formicidae). Generell del. Biologi og bekjempelse av maur (Formicidae). Generell del. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Maur. Generell del. Innhold BESKRIVELSE... 2 UTBREDELSE... 2 BIOLOGI... 2 UTVIKLING

Detaljer

Stokkmaur. Habitatutvikling, satelittkolonier, utredning og behandling

Stokkmaur. Habitatutvikling, satelittkolonier, utredning og behandling Stokkmaur Habitatutvikling, satelittkolonier, utredning og behandling Jordstokkmaur* NINA Varmekjær stokkmaur (C. ligniperda) 2 størrelser på arbeiderne, 6-14 mm Dronning, 16-18 mm Hann, 8-12 mm Kan ha

Detaljer

Radonmembraner som sperre mot maur. Tone Birkemoe Nina Huyn Heidi Heggen Lindstedt

Radonmembraner som sperre mot maur. Tone Birkemoe Nina Huyn Heidi Heggen Lindstedt 2012 Radonmembraner som sperre mot maur Tone Birkemoe Nina Huyn Heidi Heggen Lindstedt Radonmembraner som sperre for maur Tone Birkemoe Nina Huyn Heidi Heggen Lindstedt 2 Divisjon for smittevern skadedyr

Detaljer

Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler. Avdeling for skadedyrkontroll 22 04 22 00 skadedyr@fhi.no

Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler. Avdeling for skadedyrkontroll 22 04 22 00 skadedyr@fhi.no Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler Maur Larver som små arbeidere, dronninger og hanner som voksne Maur i Norge svermer (flygemaur) Reir kan være for seg selv eller henge sammen med andre,

Detaljer

Undersøkelse av maurangrep på hus i Sør-Norge. Tone Birkemoe Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Undersøkelse av maurangrep på hus i Sør-Norge. Tone Birkemoe Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Undersøkelse av maurangrep på hus i Sør-Norge Tone Birkemoe Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 2002 Sammendrag En undersøkelse av maurangrep på hus ble gjennomført sommeren 2002

Detaljer

Edderkoppen. Gresshopper

Edderkoppen. Gresshopper Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

PP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 10 Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Pattedyr Basiskunnskap 2013 2 Et rådyr Rådyr er planteetere Trives i områder med gress i nærheten av gårder Spiser

Detaljer

Maur i nord rikere fauna enn du tror

Maur i nord rikere fauna enn du tror Maur i nord rikere fauna enn du tror Torstein Kvamme Generelt er maur en varmeelskende insektfamilie. Det største artsantallet finnes i subtropiske og tropiske områder. Da er det naturlig at maurfaunaen

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Insekt Nr:2/31998 Medknubld for No& EntolmbgLsk Fweniql., Argartg 23 N Y t t

Insekt Nr:2/31998 Medknubld for No& EntolmbgLsk Fweniql., Argartg 23 N Y t t Insekt Nr:2/31998 Medknubld for No& EntolmbgLsk Fweniql, Argartg 23 N Y t t I NSEKT -N YTT kgang 23, nr. 213,1998 REDAKTBR: Lars Ove Hansen REDAKSJON: Jan Arne Stenlokk Morten Falck 0istein Berg Hallvard

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3 okmål Lete etter mat Her er tre prosjekter som handler om hva små skapninger spiser, og hvordan de leter etter mat. Først må du finne ordentlige maur,

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

LESEVERKSTEDET Damm forlag

LESEVERKSTEDET Damm forlag LESEVERKSTEDET Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Maur Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

Skorpion/skorpioner kjennetegn

Skorpion/skorpioner kjennetegn Skorpion/skorpioner kjennetegn Skorpionen har 2 hoved ledd fram leddet er stort bakre blir smalere helt til det ender i en giftbrodd.fire par ben med klør og et par flerleddfed mun føtter.det er ca. 600

Detaljer

SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN

SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN HEI, LESER Har du noen gang lurt på hvordan det ville vært å kunne lyse i mørket helt av seg selv? Da mener jeg virkelig å kunne lyse. Uten hjelp

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

KÅLMØLL biologi, bekjemping og erfaringer fra 2013-sesongen

KÅLMØLL biologi, bekjemping og erfaringer fra 2013-sesongen KÅLMØLL biologi, bekjemping og erfaringer fra 2013-sesongen kålmøllsituasjonen 2013 Livssyklus og utviklingstid under nordiske forhold Egg - ca 1 uke. Larve - ca 3 uker. Fordelt på fire larvestadier: 1.

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Eplevikler feller og overvåking

Eplevikler feller og overvåking Foto: Tone Ness Eplevikler feller og overvåking Nina Trandem Bioforsk Plantehelse Epleseminar, Drammen 9.mars 2015 Innhold Kort repetisjon av biologi og utseende Overvåking ved hjelp av feromonfeller Beregne

Detaljer

Funn av fremmede maurarter i Norge i Jan Ove Gjershaug, Arnstein Staverløkk & Frode Ødegaard

Funn av fremmede maurarter i Norge i Jan Ove Gjershaug, Arnstein Staverløkk & Frode Ødegaard 4 Funn av fremmede maurarter i Norge i 2015 Jan Ove Gjershaug, Arnstein Staverløkk & Frode Ødegaard NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene

Detaljer

Felthåndbok SKADEDYR. Nasjonalt folkehelseinstitutt. Felthåndbok

Felthåndbok SKADEDYR. Nasjonalt folkehelseinstitutt. Felthåndbok Felthåndbok SKADEDYR Nasjonalt folkehelseinstitutt Felthåndbok Innhold Forord 2 Kakerlakker Amerikansk kakerlakk.3 Tysk kakerlakk.4 Markkakerlakk.5 Brunbeltet kakerlakk...6 Biller Fleskeklanner..7 Pelsbille

Detaljer

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter,

Detaljer

En 1,1 meter lang planke med bredde ca. 15 cm (6 tommer).

En 1,1 meter lang planke med bredde ca. 15 cm (6 tommer). . VI unge humledronninger bruker mye tid på å lete etter et sted å bo. Det er mangel på gode boplasser for oss humler. Dessuten er vi ganske kresne og det med god grunn. Vi har mange fiender og sjansen

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3 Nynorsk Leite etter mat Her er tre prosjekt som handlar om kva små skapningar et, og korleis dei leiter etter mat. Først må du finne verkelege maur,

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2015

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2015 Månedsbrev fra Revehiet Mars 2015 Viktige datoer i mars: 10/3: Petter fyller 6 år!! 10/3: Barnehagedagen, tema er «Vi vil ut»! Vi feirer med natursti ute i skogen. 11/3: Ida fyller 4 år!! 24/3: Max fyller

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

Slanger. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Slanger. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for skadedyrkontroll 2008 1 Slanger Innhold UTBREDELSE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 Hoggorm... 2 Buorm... 2 Slettsnok... 3 LIVSSYKLUS... 3 ATFERD... 4 FØDEOPPTAK... 4 SLANGER SOM

Detaljer

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae)

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Splintvedbiller Innhold BESKRIVELSE... 2 SKADEBILDE... 2 UTBREDELSE... 3 BIOLOGI... 3

Detaljer

Figurer kap 10: Formering hos dyr Figur s. 266

Figurer kap 10: Formering hos dyr Figur s. 266 1 Figurer kap 10: Formering hos dyr Figur s. 266 kjerne kjernen deles i to ved mitose to nye individer Amøber formerer seg ved at de kopierer arvematerialet, og cytoplasmaet blir delt i to. 1 Figurer kap

Detaljer

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Hovin skole og barnehage er nærmeste nabo til Gaula og har med det en flott arena for uteskole. Fjerdeklassetrinnets lærer, Elinor Skjerdingstad, hadde

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

Storyboard. Himmelen bak huset. Rødtråd 2 - Scene29-32. Regi Steffan Strandberg. Tegnet at Thomas Fosseli. Foto Johan Fredrik Bødker

Storyboard. Himmelen bak huset. Rødtråd 2 - Scene29-32. Regi Steffan Strandberg. Tegnet at Thomas Fosseli. Foto Johan Fredrik Bødker Storyboard Himmelen bak huset Rødtråd 2 - Scene29-32 Regi Steffan Strandberg Tegnet at Thomas Fosseli Foto Johan Fredrik Bødker EKS. HUSTRAPP FORAN HU- SET - NATT 29 Jon står i døra. Han er ikledd pappas

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Råtesopp- og insektskader i hus. Mer vanlig enn folk tror

Råtesopp- og insektskader i hus. Mer vanlig enn folk tror Råtesopp- og insektskader i hus Mer vanlig enn folk tror Ikke bare en trusel moteldre hus Skader som skyldes angrep av råtesopper og insekter i bygningssammenheng, påfører samfunnet store kostnader og

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Velkommen til Vikingskipshuset!

Velkommen til Vikingskipshuset! Velkommen til Vikingskipshuset! Her kan du se de tre best bevarte vikingskipene i hele verden; Osebergskipet, Gokstadskipet og Tuneskipet. Disse skipene ble først brukt som seilskip, så ble de brukt som

Detaljer

Flåttens livssyklus og biologi. Preben Ottesen avdelingsdirektør Avd. for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Flåttens livssyklus og biologi. Preben Ottesen avdelingsdirektør Avd. for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Flåttens livssyklus og biologi Preben Ottesen avdelingsdirektør Avd. for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Flått og deres verter i Norge Flått-art Ixodes ricinus, skogflått Ixodes lividus,

Detaljer

Fluer og reingjøring. Stein Norstein Biolog Anticimex AS. stein.norstein@anticimex.no

Fluer og reingjøring. Stein Norstein Biolog Anticimex AS. stein.norstein@anticimex.no Fluer og reingjøring Stein Norstein Biolog Anticimex AS Fluer er tovinger To vinger = 1 par Det andre vingeparet er omdannet til klubber Tre grupper: fluer klegg mygg De vanligste fluene i næringsmiddelsammenheng

Detaljer

Oversikt over utvalgte skadedyr vist i størrelse

Oversikt over utvalgte skadedyr vist i størrelse Oversikten over utvalgte skadedyr tilsvarer de dyr som deltagere på Kurs for skadedyrbekjempere skal kunne. Oversikten består av 58 insekter (4 gnagskader), 7 andre leddyr (bl.a. edderkopper) og 14 virveldyr

Detaljer

hjemmekompostering Gratis kurs!

hjemmekompostering Gratis kurs! Begynn med hjemmekompostering Gratis kurs! Hva er kompostering? Kompostering er resirkulering på naturens premisser. I naturen foregår det en stadig resirkulering av organisk materiale. Løvet som faller

Detaljer

Bladminerfluer i vårkorn

Bladminerfluer i vårkorn Bladminerfluer i vårkorn Tekst: Siv Nilsen Gilde, NLR Sør-Trøndelag Kilder: www.bioforsk.no (plantevernleksikonet). Håndbøker i plantevern (Felleskjøpet og Norgesfor). Etikettene til de ulike midlene.

Detaljer

Uteskole på Kælahaugen

Uteskole på Kælahaugen Uteskole på Kælahaugen Kælahaugen bak Hovin skole er en ypperlig læringsarena når Vår i skogen og spikking står på dagsorden. Onsdag 15. april gikk turen dit for elever og lærere fra 1.- og 2. trinn. Programmet

Detaljer

FORUM - GRØNT TAK 01.02.2012

FORUM - GRØNT TAK 01.02.2012 FORUM - GRØNT TAK 01.02.2012 INTENSJON Målet er å lage et grønt tak bestående av arter som trives under de forutsetningene som finnes på taket. Samtidig skal det gi et frodig inntrykk og ta seg godt ut

Detaljer

VEILEDER FOR PEDAGOGER I BARNEHAGER.

VEILEDER FOR PEDAGOGER I BARNEHAGER. VEILEDER FOR PEDAGOGER I BARNEHAGER. Denne veilederen er ment som en forslagskasse let og finn det som du kjenner deg bekvem med å gjøre. Oppleggene kan fint brukes i barnehagen for barn mellom 3 og 6

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg

Detaljer

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen FUGLER PÅ FLØYEN En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen 2 1 3 Opplev fuglelivet på Fløyen Rundt omkring på Fløyen, i nærheten av grindverksbygg og gapahuker (se kart), henger det fuglefôrere hvor fugler

Detaljer

Livets utvikling. på en snor

Livets utvikling. på en snor Livets utvikling på en snor Det første livet Bakterienes tidsalder 3 milliarder år siden Det første livet på jorda var bakterier. De levde i havet. De har levd på jorda i 3 milliarder år. På bildet ser

Detaljer

MAUREN PROSJEKTRAPPORT, BASE 3 KRAFT- ENERGI

MAUREN PROSJEKTRAPPORT, BASE 3 KRAFT- ENERGI MAUREN PROSJEKTRAPPORT, BASE 3 KRAFT- ENERGI 2016 BASE 3 TIDSROM: APRIL, MAI, JUNI Hovedmål Barna skal få erfaring med at vi skaper noe sammen gjennom samarbeid og fellesskap. Barna skal få anledning,

Detaljer

Menyer og oppskrifter Falt rettene vi serverte under konferansen i smak? Vi anbefaler deg å prøver våre spennende og enkle oppskrifter!

Menyer og oppskrifter Falt rettene vi serverte under konferansen i smak? Vi anbefaler deg å prøver våre spennende og enkle oppskrifter! Menyer og oppskrifter Falt rettene vi serverte under konferansen i smak? Vi anbefaler deg å prøver våre spennende og enkle oppskrifter! Kjøleskapsgrøt med mandler & dadler 0,5 l små havregryn 1,75 l mandelmelk

Detaljer

Dø D e n i D ø r a. leseserie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet. Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal

Dø D e n i D ø r a. leseserie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet. Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Nynorsk Dø D e n i D ø r a Norsk for barnetrinnet 15800_Dodenidora_NN.indd 1 05-12-07 08:17:16 Fuglen hans er død. Kim spring over markene og

Detaljer

Når fyringsveden «lever» 3. Purpurbukk 6. Blåbukk 8. Lauvtrebarkbukken 10. Husbukken 12. Borebiller 14. Treveps 16. Maur i ved 18

Når fyringsveden «lever» 3. Purpurbukk 6. Blåbukk 8. Lauvtrebarkbukken 10. Husbukken 12. Borebiller 14. Treveps 16. Maur i ved 18 Insekter i ved Innhold Når fyringsveden «lever» 3 Purpurbukk 6 Blåbukk 8 Lauvtrebarkbukken 10 Husbukken 12 Borebiller 14 Treveps 16 Maur i ved 18 Forside: Blåbukken en bille man legger merke til. Foto:

Detaljer

Granbarkbillen Fra vondt til verre?

Granbarkbillen Fra vondt til verre? Granbarkbillen Fra vondt til verre? Karsten Sund, NHM Anders Hohle, Skog og landskap Seniorforsker Paal Krokene Norsk institutt for skog og landskap Skog og Tre Gardermoen, 20. juni, 2012 Granbarkbillen

Detaljer

SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK!

SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK! SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK! Foto: Bioforsk/Arild Andersen -TILTAK I ØRLAND KOMMUNE MOT BRUNSKOGSNEGL Landbrukskontoret i Ørland/Bjugn Hanne K. Høysæter Hvorfor Aksjon Brunskognegl? Ørland hagelag (Hageselskapet)-

Detaljer

Skadeinsekter og soppangrep

Skadeinsekter og soppangrep Skadeinsekter og soppangrep I denne oppgaven vil jeg fortelle om skadeinsekter og soppangrep på hus. Jeg vil beskrive kjennetegn på forskjellige arter og typer soppangrep, hvilke kriterier som må være

Detaljer

FINN SPØRSMÅLENE FASIT. GRAN Hva er vårt vanligste treslag? Gran Når kom grana til Norge? For 3000 år siden

FINN SPØRSMÅLENE FASIT. GRAN Hva er vårt vanligste treslag? Gran Når kom grana til Norge? For 3000 år siden FINN SPØRSMÅLENE FASIT Spørsmål Svar ALM Hvor finnes alm? Langs kysten til Nordland Hva lages av barken? Barkemel Hvor høyt kan et almetre bli? 25 meter Hva ble løvet brukt til? Krøtterfôr Hva kan drepe

Detaljer

Turbok for Molde og Omegn

Turbok for Molde og Omegn Turbok for Molde og Omegn Rutebeskrivelsene Demoutgave med 4 av over 30 turer Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Forord På selve fotturen kan det være behov rutebeskrivelser. Hvor begynner stien? Skal

Detaljer

BUSKERUD FYLKESKOMMUNE. Utviklingsavdelingen ARKEOLOGI. Helleristningene i Skogerveien - Drammen

BUSKERUD FYLKESKOMMUNE. Utviklingsavdelingen ARKEOLOGI. Helleristningene i Skogerveien - Drammen ARKEOLOGI HVA ER ARKEOLOGI? Arkeologi er læren om det gamle. Arkeologen er interessert i mennesker, samfunn, og de tingene de hadde i fortida. Fortiden regner vi fra 10 000 år før Kristus fram til 1536

Detaljer

Fig 1A Ideell jord. Høyde λ/2 Fig 1D Tørr jord. Høyde λ/2. Fig 1B Ideell jord. Høyde λ/4 Fig 1E Tørr jord. Høyde λ/4

Fig 1A Ideell jord. Høyde λ/2 Fig 1D Tørr jord. Høyde λ/2. Fig 1B Ideell jord. Høyde λ/4 Fig 1E Tørr jord. Høyde λ/4 HF-antenner Av Snorre Prytz, Forsvarets forskningsinstitutt Generelt om NVIS-antenner En NVIS (Near Vertical Incident Skyvave) antenne skal dirigere mest mulig av RF effekten rett opp. Effekten blir reflektert

Detaljer

Maia Kjeldset Siverts Det ble en rotte!

Maia Kjeldset Siverts Det ble en rotte! Maia Kjeldset Siverts Det ble en rotte! Til Tania og Jon Innhold Forord Ventetid Når ekskjæresten banker på Hvem er jeg?! Melodi Grand Prix Gravfølge Stille! Han oppdaget verden først En slem fyr Elefantenes

Detaljer

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Kontroll av skadedyr i grønnsaker Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Viktige prinsipper! Kunnskap om skadedyra sin livs-strategi Forebyggende tiltak Legg på insektnett/fiberduk til rett tid Insektnett/fiberduk

Detaljer

Rammeplan for kurs i orientering. Opplæring kart og kompass

Rammeplan for kurs i orientering. Opplæring kart og kompass Rammeplan for kurs i orientering Opplæring kart og kompass Rammeplan for opplæring i kart og kompass Mål med opplæring : Gi grunnleggende innføring i kart og kompass. Gi tilstrekkelig kunnskap til turbruk

Detaljer

Skadeinsekter i kålvekster

Skadeinsekter i kålvekster Skadeinsekter i kålvekster Tabellen nedenfor viser noen av de viktigste skadedyrene på kålvekster, og noen tiltak mot disse i økologisk landbruk. Informasjonen om de ulike skadedyr og tiltak mot disse

Detaljer

Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann teori. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann teori. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann teori Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hva må til for brann? Oksygen Temperatur Brennbart stoff Fjerner du en av delene er brannen slokket. Brannfront

Detaljer

Vandrefalk (falco peregrinus)

Vandrefalk (falco peregrinus) Vandrefalk (falco peregrinus) Hawking og falconering Jakt med hauker heter på engelsk hawking og dekker jakten med de kortvingede rovfuglene. Det ble i eldre tider skilt mellom de kortvingede haukene (=

Detaljer

Sannsynligheten for hakkespettskader

Sannsynligheten for hakkespettskader Sannsynligheten for hakkespettskader Hvor er det hakkespetten angriper stolpen og i hvilke områder? Hakkespettarter Hakkespettarter som skader trestolper Grønnspett Svartspett Flaggspett Gråspett Andre

Detaljer

KANDIDATNUMMER / CANDIDATE NUMBER. Sidetall / Page Number av

KANDIDATNUMMER / CANDIDATE NUMBER. Sidetall / Page Number av KANDIDATNUMMER / CANDIDATE NUMBER Sidetall / Page Number av Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! / Remember to write the candidate number and the page number on every page!

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange

Detaljer

Forord... 3. Systematikk og pensumdyr. Skadedyrenes systematikk 5 Pensumdyr 7

Forord... 3. Systematikk og pensumdyr. Skadedyrenes systematikk 5 Pensumdyr 7 Innhold Forord... 3 Systematikk og pensumdyr Skadedyrenes systematikk 5 Pensumdyr 7 Insekter Kakerlakker.. 33 Fluer og mygg.. 41 Maur generell beskrivelse. 47 Maur stokkmaur 55 Maur faraomaur. 61 Stikkveps,

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet Mai 2015

Månedsbrev fra Revehiet Mai 2015 Månedsbrev fra Revehiet Mai 2015 Viktige datoer i mai: 1. mai: Arbeiderenes dag, vi holder stengt. 4. mai: Vi ønsker Elisa velkommen til Revehiet! 6. mai: Fotografen kommer. 17. mai: Hurra for Norge! Vi

Detaljer

Farlig Sommer - en utstilling om «plagsomme» dyr og planter

Farlig Sommer - en utstilling om «plagsomme» dyr og planter Farlig Sommer - en utstilling om «plagsomme» dyr og planter Roar Solheim 1) og Per Arvid Åsen 2) Farlig Sommer var temaet for Agder Naturmuseums sommerutstilling 2001. Her kunne en bli kjent med en del

Detaljer

http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg

http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg Skolelaboratoriet i biologi - Cato Tandberg Sansene våre Hva sier læreplanen.. Etter 2. årstrinn bruke sansene

Detaljer

TOMAS ESPEDAL ÅRET ROMAN

TOMAS ESPEDAL ÅRET ROMAN TOMAS ESPEDAL ÅRET ROMAN vår høst VÅR Jeg ville gjerne skrive en bok om årstidene vår høst sommer vinter de lyse dagene i april og juni mørket i august beskrive månedene ukene dagene timene på dagen og

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Hvilke arter kommer til fôringsplassen?

Hvilke arter kommer til fôringsplassen? FAKTAARK Hvilke arter kommer til fôringsplassen? Holder du til i barskog blandet med løvskog kan du se rundt 15 arter på fôringsplassen gjennom vinteren. I frodig bjørkeskog synker dette til ca 10 arter

Detaljer

Digitalt mikroskop, ne1bre1 og realfag i barnehagen. Benjamin Pham Fagleder Bydel Alna Oslo

Digitalt mikroskop, ne1bre1 og realfag i barnehagen. Benjamin Pham Fagleder Bydel Alna Oslo Digitalt mikroskop, ne1bre1 og realfag i barnehagen Benjamin Pham Fagleder Bydel Alna Oslo 1 Mål med prosjektet Introdusere digitalt mikroskop og ne1bre1: Realfag Basert på barnas interesse for insekter

Detaljer

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?» «Hvem går på fire ben om morgenen, på to om dagen og på tre om kvelden?» Livsløpet til et menneske, er tiden fra ei eggcelle og ei sædcelle smelter sammen og til mennesket dør. Inne i kroppen har kvinnene

Detaljer

Utbredelse Habitat Type hensyn: Beskrivelse av hensyn Hekketid = 1.3. - 15.7. Den første etableringstiden er den mest sårbare tiden.

Utbredelse Habitat Type hensyn: Beskrivelse av hensyn Hekketid = 1.3. - 15.7. Den første etableringstiden er den mest sårbare tiden. Utbredelse Habitat Type hensyn: Beskrivelse av hensyn Ordinært flerbruk Leveområde Spillplass Reirplass Sårbar for forstyrrelse i hekketida Hekketid = 1.3. - 15.7. Den første etableringstiden er den mest

Detaljer

DRONENE BIFOLKETS HANNBIER

DRONENE BIFOLKETS HANNBIER DRONENE - BIFOLKETS HANNBIER 1 DRONENE BIFOLKETS HANNBIER Bifolkets hannbier dronene blir av de fleste birøktere sett på som en belastning i bisamfunnet, idet de spiser mye honning uten å bidra med noe

Detaljer

Skorgedalshelg september 2013

Skorgedalshelg september 2013 Skorgedalshelg 6.-8. september 2013 Det var et sjokk, forklarte Glenn til en kollega, etter at han og Eva ble ufrivillig barnløse. De søte små har blitt store. Første helgen i september dro vi på Skorgedalen,

Detaljer

Husk at dere kan fotografere! På stillestående objekter skal dere ha med en liten lapp med eget navn og dato (se eksempel under)

Husk at dere kan fotografere! På stillestående objekter skal dere ha med en liten lapp med eget navn og dato (se eksempel under) Objektssamling i Naturfag 2 Dere skal ha minst 20 godkjente ulike objekter i samlingen. Den skal være individuell. Dere skal velge et tema, for eksempel: dyr/planter/biotoper i skolens nærmiljø, dyr/planter

Detaljer

MONTERINGSVEILEDNING

MONTERINGSVEILEDNING Side 1 av 8 MONTERINGSVEILEDNING FOR AUTOLINE SANDSTRØERE MODELLENE: C50 - Y60 - V70 - S90 Det må forutsettes at modellvalget av sandstrøeren er gjort mest mulig hensiktsmessig til bilen som monteringen

Detaljer

Elektronisk kubekort Brukerveiledning

Elektronisk kubekort Brukerveiledning Elektronisk kubekort Brukerveiledning Innhold: 1. Innledning... 1 2. Pålogging... 1 3. Registrering av bigårdsplasser, kuber og dronninger.... 1 3.1. Registrering av bigårdsplass.... 1 3.1.1. Opprettelse

Detaljer

Hvorfor er det så viktig å kontrollere hundens ører ofte?

Hvorfor er det så viktig å kontrollere hundens ører ofte? 1 Hundens øregang går rett ned og så i en nitti graders vinkel inn til selve trommehinnen. Man kan si at øregangen er formet som en stor L. Ørene må kontrolleres jevnlig. Anbefaler at man undersøker hundens

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Viltnemnd 10/ Høring på forslag om innføring av beverjakt i Meråker kommune. Vedtak:

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Viltnemnd 10/ Høring på forslag om innføring av beverjakt i Meråker kommune. Vedtak: Meråker kommune Arkiv: K40 Arkivsaksnr: 2017/177-35 Saksbehandler: Anne Marie Haneborg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltnemnd 10/17 06.06.2017 Høring på forslag om innføring av beverjakt i Meråker

Detaljer

Lyskvalitet, vertplantevalg og populasjonsutvikling hos veksthusmellus

Lyskvalitet, vertplantevalg og populasjonsutvikling hos veksthusmellus Lyskvalitet, vertplantevalg og populasjonsutvikling hos veksthusmellus huubdewaardmacros.com Nina Svae Johansen, Bioforsk Plantehelse UMB-seminar Gartnerdagene 23 oktober 2012 Skade av veksthusmellus Livssyklus

Detaljer

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut.

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut. Årets tema ble valgt av de voksne. Vi valgte temaet tid siden det omfatter så mye og tid er noe som det snakkes om hele tiden, men oppfattes forskjellig av alle. Vi startet prosjektet med en samling der

Detaljer

Fibonaccitallene og det Gylne Snitt

Fibonaccitallene og det Gylne Snitt Fibonaccitallene og det Gylne Snitt 4. mai 2009 1 Fibonacci Er navnet kjent? Leonardo Fibonacci var en italiensk matematiker som levde i Pisa rundt år 1200. Han er anerkjent som en av middelalderens største

Detaljer

Oslofjordkonferansen II 20.mars 2015

Oslofjordkonferansen II 20.mars 2015 Oslofjordkonferansen II 20.mars 2015 SØPPEL I STRANDSONEN - Kilder og opprydding Liv-Marit Hansen Hva er marin forsøpling? Hvorfor ønsker vi å fjerne marint søppel fra strender? Plast og mikroplast Overvåkning

Detaljer

Meg Rosoff. Slik har jeg det nå. Til norsk ved Bjarte Bjørkum

Meg Rosoff. Slik har jeg det nå. Til norsk ved Bjarte Bjørkum Meg Rosoff Slik har jeg det nå Til norsk ved Bjarte Bjørkum Vinner av Astrid Lindgren Memorial Award 2016 Meg Rosoff Slik har jeg det nå Til norsk ved Bjarte Bjørkum Vinner av Astrid Lindgren Memorial

Detaljer