Maur i Norge. Kjennetegn, utbredelse og levesett. Frode Ødegaard Arnstein Staverløkk Jan Ove Gjershaug. NINA Faktabøker

Transkript

1 NINA Faktabøker Maur i Norge Kjennetegn, utbredelse og levesett Frode Ødegaard Arnstein Staverløkk Jan Ove Gjershaug Norsk institutt for naturforskning

2 Innhold Forord... 4 Innhold... 6 Maur Formicidae Latrielle, Systematikk...12 Artsmangfold...14 Kroppsbygning...18 Maursamfunnet Forplantning og etablering av nye samfunn...26 Maurens bol og levesteder Hva spiser maurene?...33 Kommunikasjon Sameksistens mellom maurarter Maurgjester og fiender Maur i økosystemet Praktiske tips...59 Artsdel Bruk av bestemmelsesnøkler Bestemmelsesnøkkel til underfamilier Stikkemaur Ponerinae Lepeletier, Kompostmaur Hypoponera punctatissima (Roger, 1859)...70 Broddmaur Myrmicinae Lepeletier, Bestemmelsesnøkler til slekter og arter Sumpeitermaur Myrmica gallienii Bondroit, Snylteeitermaur Myrmica karavajevi (Arnold, 1930) Mørk eitermaur Myrmica lobicornis Nylander, Hageeitermaur Myrmica rubra (Linnaeus, 1758) Dvergeitermaur Myrmica rubra f. microrubra Seifert, Skogeitermaur Myrmica ruginodis Nylander, Småeitermaur Myrmica rugulosa Nylander, Sandeitermaur Myrmica sabuleti Meinert, Skåleitermaur Myrmica sabuleti f. lonae Finzi, Myreitermaur Myrmica scabrinodis Nylander, Engeitermaur Myrmica schencki Viereck, Prakteitermaur Myrmica specioides Bondroit, Maur i Norge - NINA Faktabøker

3 Ribbeeitermaur Myrmica sulcinodis Nylander, Trolleitermaur Myrmica vandeli Bondroit, Håret smalmaur Leptothorax acervorum (Fabricius, 1793) Parasittsmalmaur Leptothorax goesswaldi Kutter, Eikesmalmaur Leptothorax gredleri Mayr, Snyltesmalmaur Leptothorax kutteri Buschinger, Småsmalmaur Leptothorax muscorum (Nylander, 1846) Lys dvergmaur Temnothorax interruptus (Schenck, 1852) Skogdvergmaur Temnothorax nylanderi (Förster, 1850) Engdvergmaur Temnothorax tuberum (Fabricius, 1775) Gjestemaur Formicoxenus nitidulus (Nylander, 1846) Røvermaur Harpagoxenus sublaevis (Nylander, 1849) Skyggemaur Stenamma debile (Förster, 1850) Mørk sandmaur Tetramorium caespitum (Linnaeus, 1758) Gjøkmaur Anergates atratulus (Schenck, 1852) Tregmaur Myrmecina graminicola (Latreille, 1802) Duftmaur Dolichoderinae Forel, Firflekkmaur Dolichoderus quadripunctatus (Linnaeus, 1771) Bitemaur Formicinae Latreille, Bestemmelsesnøkler til slekter og arter Skogstokkmaur Camponotus herculeanus (Linnaeus, 1758) Jordstokkmaur Camponotus ligniperda (Latreille, 1802) Sotstokkmaur Camponotus vagus (Scopoli, 1763) Brun tremaur Lasius brunneus (Latreille, 1798) Svart jordmaur Lasius niger (Linnaeus, 1758) Skogjordmaur Lasius platythorax Seifert, Sandjordmaur Lasius psammophilus Seifert, Gul jordmaur Lasius flavus (Fabricius, 1782) Sitronjordmaur Lasius carniolicus (Mayr, 1861) Tussejordmaur Lasius bicornis (Forster, 1850) Huldrejordmaur Lasius citrinus Emery, Kystjordmaur Lasius meridionalis (Bondroit, 1920) Vinterjordmaur Lasius mixtus (Nylander, 1846) Høstjordmaur Lasius sabularum (Bondroit, 1918) Håret jordmaur Lasius umbratus (Nylander, 1846) Svart tremaur Lasius fuliginosus (Latreille, 1798) Grå sauemaur Formica cinerea Mayr, Brun sauemaur Formica cunicularia Latreille, Svart sauemaur Formica fusca Linnaeus, Fjellsauemaur Formica gagatoides Ruzsky, Nordlig sauemaur Formica lemani Bondroit, Maur i Norge - NINA Faktabøker 7

4 Myrsauemaur Formica picea Nylander, Rød sauemaur Formica rufibarbis Fabricius, Nordlig skogmaur Formica aquilonia Yarrow, Håret skogmaur Formica lugubris Zetterstedt, Glatt skogmaur Formica polyctena Förster, Engskogmaur Formica pratensis Retzius, Rød skogmaur Formica rufa Linnaeus, Stubbemaur Formica truncorum Fabricius, Uralmaur Formica uralensis Ruzsky, Rovmaur Formica sanguinea Latreille, Håret heimaur Formica exsecta Nylander, Hybridheimaur Formica exsecta f. rubens Forel, Matt heimaur Formica foreli Bondroit, Dvergheimaur Formica forsslundi Lohmander, Blank heimaur Formica pressilabris Nylander, Lys heimaur Formica suecica Adlerz, Amasonemaur Polyergus rufescens (Latreille, 1798) Fremmede maurarter i Norge Syscia sp Kompostmaur Hypoponera punctatissima (Roger, 1859) Hypoponera eduardi (Forel, 1894) Hypoponera ergatandria (Forel, 1893) Hypoponera opacior (Forel, 1893) Hypoponera sp Ponera testacea Emery, Faraomaur Monomorium pharaonis (Linnaeus, 1758) Pheidole bilimeki Mayr, Pheidole flavens Roger, Pheidole pallidula (Nylander, 1849) Pheidole punctatissima Mayr, Pheidole sp Tyvmaur Solenopsis fugax (Latreille, 1798) Solenopsis saudiensis Sharaf & Aldawood, Solenopsis sp Strumigenys membranifera Emery, Strumigenys rogeri Emery, Tetramorium semilaeve André, Tetramorium bicarinatum (Nylander, 1846) Azteca constructor Emery, Azteca flavigaster Longino, Linepithema angulatum (Emery, 1894) Argentinamaur Linepithema humile (Mayr 1868) Maur i Norge - NINA Faktabøker

5 Spøkelsesmaur Tapinoma melanocephalum (Fabricius, 1793) Tapinoma magnum Mayr, Tapinoma sp Hvitfotmaur Technomyrmex albipes (Smith, F., 1861) Brachymyrmex patagonicus Mayr, Camponotus brevis Forel, Camponotus thoracicus (Fabricius, 1804) Camponotus ustus Forel, Snau jordmaur Lasius alienus (Förster, 1850) Hagejordmaur Lasius neglectus Van Loon, Boomsma & Andrasfalvy, Amerikansk jordmaur Lasius neoniger Emery, Lepisiota incisa (Forel, 1913) Lepisiota frauenfeldi (Mayr, 1855) Nylanderia steinheili (Forel, 1893) Nylanderia vividula (Nylander, 1846) Stankelbeinmaur Paratrechina longicornis (Latreille, 1802) Plagiolepis pygmaea (Latreille, 1798) Plagiolepis vindobonensis Lomnicki, Mulige nye arter Håreitermaur Myrmica hirsuta Elmes, Barkdvergmaur Temnothorax corticalis (Schenck, 1852) Østlig dvergmaur Temnothorax crassispinus (Karavaiev, 1926) Bånddvergmaur Temnothorax unifasciatus (Latreille, 1798) Sabelmaur Strongylognathus testaceus (Schenck, 1852) Praktjordmaur Lasius emarginatus (Olivier, 1792) Kalkjordmaur Lasius paralienus Seifert, Sørlig heimaur Formica bruni Kutter, Bastardsauemaur Formica clara Forel, Taigaheimaur Formica fennica Seifert, Maur og mennesker Maur i andre deler av verden Latin-Amerika Afrika Sørøst-Asia og Australia Europa Fotografering av maur Referanser og videre lesing Forfatteromtaler Maur i Norge - NINA Faktabøker 9

6 10 Maur i Norge - NINA Faktabøker Tue av håret heimaur Formica exsecta. Foto: Frode Ødegaard.

7 Maur Formicidae Latrielle, 1809 Maur Formicidae utgjør en familie av veps som tilhører broddvepsene (Hymenoptera, Aculeata). De har levd på jorda siden dinosaurenes tid for mer enn 140 millioner år siden. På verdensbasis er det beskrevet maurarter fordelt på 333 slekter i 17 underfamilier. Man regner med at det fremdeles finnes et stort antall ubeskrevne arter og at det totale antallet vil overskride I Norge har vi registrert 65 arter som lever utendørs, fordelt på 15 slekter i fire underfamilier. Taksonomi Orden Hymenoptera Vitenskapelig navn Formicidae Autor Latreille, 1802 Maur er en dominerende dyregruppe i de fleste terrestriske miljøer. Selv om de utgjør bare 1,5 % av alle kjente insektarter, utgjør de mer enn 15 % av den totale biomassen av dyr i mange naturtyper. Det er beregnet at vekten av alle maur på jorda tilsvarer omtrent den samme som av alle mennesker (Hölldobler & Wilson 1994). Maur spiller en svært viktig økologisk rolle i naturen. De er predatorer på andre insekter og edderkopper og kan derfor regulere skadedyr og utbruddsarter. De spiller også en stor rolle for frigjøring av næringsstoffer, og på verdensbasis omsetter de mer jord enn meitemarken (Hölldobler & Wilson 1990). Videre er de sentrale i frøspredning hos mange planter. Maur har mye til felles med oss mennesker. Det å leve i avanserte sosiale samfunn er noe av nøkkelen til både maurens og menneskets suksess. Individene i maursamfunnet har en avansert arbeidsfordeling som minner om den på en fabrikk. De har utviklet husdyrhold ved at de «melker» bladlus for «honningdugg», og driver «jordbruk» som hos soppdyrkende bladskjærermaur. Maur er blant de få dyregrupper, utenom oss mennesker, som fører kriger og som tar «slaver». Et maursamfunn er flerårig og består av flere generasjoner av voksne maur som lever sammen i et bol. Det er kjent ett tilfelle hvor en dronning av svart jordmaur Lasius niger ble hele 29 år gammel i fangenskap (Hölldobler & Wilson 1994). I «Ordspråkene 6:6 8» i Bibelen heter det: «Gå til mauren du late, se hva den gjør, og bli vis! Den har ingen hærfører, verken oppsynsmann eller hersker. Likevel sørger den for mat om sommeren, og samler inn føde om høsten». En lignende skildring om hvor flittig og fornuftig mauren er, finner vi i historien om gresshoppa og mauren i Æsops fabler fra ca. 600 f.kr. «Mauren strever og samler mat for vinteren, mens gresshoppa spiller og nyter livet uten tanke på vinteren». Slike skildringer har vært medvirkende til at vi har fått et overveiende positivt Maur i Norge - NINA Faktabøker 11

8 Skogeitermaur Myrmica ruginodis Dronning av skogeitermaur Myrmica ruginodis. Taksonomi Vitenskapelig navn Myrmica ruginodis Autor Nylander, 1846 Orden Hymenoptera Familie Formicidae Underfamilie Myrmicinae Slekt Myrmica Skogeitermaur Myrmica ruginodis Nylander, 1846 Skogeitermaur er uten sammenligning Norges vanligste eitermaurart. Arten finnes i et vidt spekter av naturtyper og trives også i skog. Den er en relativt stor og slank eitermaur med lange ryggtagger og jevnt buete antenneskaft uten lister ved basis. 108 Maur i Norge - NINA Faktabøker

9 Skogeitermaur Myrmica ruginodis Utbredelse Skogeitermaur Myrmica ruginodis er en vidt utbredt art som finnes fra Fennoskandia og Storbritannia og sørover i Europa til nordlige deler av Spania, Italia og Hellas. Østover finnes den i et bredt belte gjennom Øst-Europa, Kaukasus og Sibir til nordøstlige deler av Kina, Japan og Korea. I Norge er arten meget vanlig i hele landet og finnes fra kyst til lavalpin sone i fjellet. Arten ble først rapportert fra Norge av Siebke (1880). Kjennetegn Skogeitermaur er en relativt stor art som karakteriseres av at antenneskaftet er svakt bøyd og uten lister ved basis, samt at den har lange ryggtagger og skulptur på oversiden av petiolen. Arbeidere og dronninger er slanke med middels kraftig uregelmessig skulptur på framkroppen. Hodet er lengre Utbredelse for skogeitermaur Myrmica ruginodis i Norge basert på funnopplysninger i Artskart. Koloni av skogeitermaur Myrmica ruginodis. Østøya, Horten i Vestfold. Foto: Arnstein Staverløkk. Maur i Norge - NINA Faktabøker 109

10 Skogeitermaur Myrmica ruginodis enn bredt, og pannelistene er svakt S-formet og svinger inn og tilbake rundt antennegropene i overkant. Ryggtaggene er forholdsvis lange. Petiolen sett fra siden er innsvingt i framre del, jevnt hvelvet på toppen og bratt nedadgående i bakre del. Petiolens overside har nokså kraftige langsgående riller. Dronningene forekommer i to størrelser; makrogyne og mikrogyne former. Hannen er relativt lys i fargen og har lange antenneskaft som er lite bøyde ved basis. Kroppsbehåringen er sparsom og beina er uten utstående hår. Lengde: arbeider, 4 6 mm; dronning, 5,5 7 mm (makrogyn); 4,5 5,5 mm (mikrogyn); hann, 5 6 mm. Levesett Arbeider av skogeitermaur Myrmica ruginodis. Skogeitermaur er en svært vanlig art som finnes i mange ulike naturtyper og er den eneste eitermaurarten som finnes i lukket skog. Den finnes også på mer åpen mark i ulike kant soner og på myr. Arten er ikke så vanlig på sterkt kulturpåvirket mark. Den danner ofte kolonier i svært morken ved av stubber, stokker og røtter, men også i mose og porøs jord. Samfunnene av skogeitermaur består som regel av noen hundre til tusen arbeidere og ei eller flere dronninger. Ryggtagger og petiole av skogeitermaur Myrmica ruginodis, arbeider. Skogeitermaur forekommer i to ulike morfer der samfunn med én dronning (monogyn) er store (makrogyn), mens polygyne samfunn består av mange små dronninger (mikrogyn). De polygyne samfunnene er mindre aggressive og forekommer som regel i mer stabile habitater. Monogyne samfunn er mer aggressive, har større kolonier og finnes gjerne i mer temporære habitater. Begge former er vanlige i Norge. Det er ikke grunnlag for å skille de to formene i ulike taksonomiske enheter. Antenneskaft av skogeitermaur Myrmica ruginodis, arbeider. Skogeitermaur lever hovedsakelig som nedbrytere, men er 110 Maur i Norge - NINA Faktabøker

11 Skogeitermaur Myrmica ruginodis ofte å finne i vegetasjonen der de henter nektar fra blomster eller honningdugg fra bladlus. Svermingen foregår i august og september. Forvekslingsarter Skogeitermaur kan først og fremst forveksles med hageeitermaur Myrmica rubra siden antenneskaftene er ganske like hos de to artene. Skogeitermaur er gjennomgående større, har lengre ryggtagger og tydelig skulpturert overside av petiolen. Skulpturen på framkroppen er også noe kraftigere hos skogeitermaur. Hannen skilles fra hageeitermaur på at den er noe større og lysere i fargen. Antenneskaftene hos skogeitermaur er noe lengre, mens kroppsbehåringen er noe kortere. Skogeitermaur har nedliggende beinbehåring mens hageeitermaur har skrått utstående behåring på beina. Dronning av skogeitermaur Myrmica ruginodis, fra siden. Arten kan også forveksles med andre arter med jevnt bøyd antenneskaftbasis. Dette gjelder småeitermaur Myrmica rugulosa og sumpeitermaur M. gallienii. Disse to har imidlertid sterkere bøyde antenneskaftbasiser, samt kraftigere S-formete pannelister som går rett bakover på hodet uten å svinge inn rundt antennegropene. Hann av skogeitermaur Myrmica ruginodis. Arbeider av skogeitermaur Myrmica ruginodis. Jonsvatnet, Trondheim i Trøndelag. Foto: Jan Ove Gjershaug (under kontrollerte forhold). Maur i Norge - NINA Faktabøker 111

12 ISBN Visste du at maur spiller en svært viktig rolle i naturen og at vi har så mye som 65 ulike arter i Norge? Her kommer for første gang på lang tid en komplett oversikt over alle maurarter som er funnet i Norge. Bli med inn i maurenes fascinerende verden og lær mer om disse fantastiske insektene. Maur har levd på jorda siden dinosaurenes tid for mer enn 140 millioner år siden og er i dag en dominerende dyregruppe i de fleste terrestriske miljøer. Selv om de utgjør bare 1,5 % av alle kjente insektarter, utgjør de mer enn 15 % av den totale biomassen av dyr i mange naturtyper. Det er beregnet at vekten av alle maur på jorda tilsvarer omtrent den samme som av alle mennesker. På verdensbasis er det beskrevet mer enn maurarter, men fremdeles finnes et stort antall ubeskrevne arter. Maur spiller en svært viktig rolle i naturen. De er viktige predatorer på andre insekter og edderkopper og kan derfor regulere skadedyr og utbruddsarter. De spiller også en avgjørende rolle for frigjøring av næringsstoffer, og de er sentrale i frøspredning hos mange planter. De er naturens renovasjonsarbeidere! Maur har mye til felles med oss mennesker. De lever som oss i avanserte sosiale samfunn og har utviklet husdyrhold, driver jordbruk og har en avansert arbeidsfordeling som minner om den på en fabrikk. Maur er blant de få skapninger, utenom oss mennesker, som fører kriger og som tar slaver. For første gang på lang tid presenteres en komplett oversikt over maur funnet i Norge. Dette har lenge vært etterlengtet siden mange nye arter er påvist og mye har skjedd både med navnsetting og systematikk de siste årene. Her kan du lære om maurenes utrolige levesett og viktige funksjoner i naturen. Du kan også lese om maurens samspill med mennesker på godt og vondt, og få mange fascinerende glimt av maur fra andre deler av verden. Men først og fremst gir boka en inngående oversikt over de 65 stedegne maurartene som finnes i Norge med gode beskrivelser og illustrerte bestemmelsesnøkler. I tillegg får du en beskrivelse av registrerte fremmede maurarter i Norge og noen arter som forventes å bli funnet hos oss i framtida. Norsk institutt for naturforskning NINA Hovedkontor: Postadresse: Postboks 5685 Torgarden, NO-7485 Trondheim Telefon: E-post: firmapost@nina.no Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger