Hønsehirse, svart- og begersøtvier

Transkript

1 Hønsehirse, svart- og begersøtvier Erkki-Einar Søberg Per Hammerstad

2 Hønsehirse Echinochloa crus-galli Ettårig problemugras som spirer seint Stort problem i åpne kulturer Tropisk grasart innført med fuglefrø og gulrotfrø Setter fra frø Spiredyktige frø i over 10 år Hønsehirse i byggåker Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 2

3 Hønsehirse, biologi Varmekrevende og tørketolerant C jordtemperatur Spirer hele sommeren Kan ha 15 buskningsskudd, opptil 50 observert cm høy, rotdybde opptil 116 cm. Brede blad, 2 cm Rødlig eller grønn farge Selvpollinerende Kan spire fra 10 cm dybde Ca. 400 frø/aks, ofte mer enn 1000 frø/plante Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 3

4 Utbredelse Langs kysten fra Fredrikstad-Oslo- Buskerud ned til Agder. Trøndelag Stort problem i deler av Vestfold Flere funn de siste årene også i Innlandet. (Hedemarken og Toten) Hønsehirse i bygg foto: H. Sjursen, NIBIO Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 4

5 Tiltak Unngå smitte på egen jord Hygiene og renhold Obs ved bruk av leiekjøring og maskinsamarbeid Unngå å dra med jord og planterester fra skifte til skifte. Bruk «reine» såvarer Leiejord Hønsehirse i Innlandet Foto: Åsmund Langeland, NLR Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 5

6 Tiltak Nyspirt hønsehirse i august 2017 Luking Før frøspredning Kulturvekst i god hevd Hønsehirse er svært lyskrevende, og trives dårlig når den får lite lys Sørge for et godt og tett plantedekke langs alle renskanter Radrensing, men planter i så/planterad vil klare seg Ved store problemer settes det inn kjemiske tiltak Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 6

7 Kjemisk plantevern Grønnsaker Aks av hønsehirse Foto: Kristin Vigander Øra Agil er tillatt i mange grønnsaker, men ikke i blomkål Focus Ultra er tillatt i mange grønnsakskulturer inkludert blomkål Select + Renol er tillatt i løk og gulrot, og i en rekke andre grønnsakskulturer via off-label Sencor, Centium og Fenix har noe virkning mot hønsehirse, men dosene er for lave i grønnsaker. Mest aktuell i potet Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 7

8 Svartsøtvier Solanum nigrum Ettårig problemugras særlig i radkulturer I slekt med potet og tomat Vertsplante for potetkreft og potetcystenematode Konkurrerer ut kulturvekster Inneholder giftstoffet solanin Setter gjennomsnittlig 500 frø/plante Mer enn 50 % spiredyktige frø etter 39 år. Etablert og på vei inn i Innlandet Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 8

9 Utbredelse Ganske vanlig på Sør-Østlandet Østfold, Vestfold, Agder Finnes på Vestlandet, og oppover mot Nordland Nå også i Innlandet Hedmark og Oppland Svartsøtvier oppformeres lett i høstet felt Foto: Torgeir Tajet Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 9

10 Svartsøtvier, biologi Varmekrevende plante Blir cm høy Buskvekst dersom den får nok plass Stilket eggformet blad, mørk grønt med blårødt fargeskjær Slette eller takkete blader Pålerot Blomstrer i juli september Svarte bær Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 10

11 Svartsøtvier, biologi Liker løs jord Spirer kontinuerlig ved jordtemperatur over ca. 17 C Maks spiredybde er 4 cm Småplanter lik vassarve, men med behåring Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 11

12 Svartsøtvier, biologi Er ikke glad i tett kornåker eller andre kulturer som dekker godt tidlig Veldig vanskelig å bli kvitt når den er etablert Rask vekst motstandsdyktig mot plantevernmidler Har stort spirevindu. Senere spiring gir raskere utvikling enn tidlig spiring Svartsøtvier i rødbeteåker. Foto: Erkki-E. Søberg Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 12

13 Spredningsveier Frøspres primært med dryssing og jordbearbeiding, men kan også følge: Importerte gulrotfrø Fugl Jord og kompost Maskiner, redskaper og høsteutstyr Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 13

14 Tiltak Svartsøtvierbær Foto: Siri Abrahamsen Ta deg tid til å gå i åkeren Luk før plantene slipper bærene, sjekk også vendeteiger og åkerkanter I radkulturer kan en radrense, men blir ikke kvitt de som står i raden Kjemisk plantevern primært når plantene er på frøbladstadiet Mekanisk/manuelt plantevern når plantene er blitt for store Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 14

15 Kjemisk plantevern i grønnsakskulturer Fra plantevernmiddelforsøk mot svartsøtvier i NLR Øst. Foto: Hilde Marie Saastad Flere kjemiske midler fungerer brukbart mot små frøplanter Sencor har relativt god virkning Centium, Boxer har litt virkning Fenix tilnærmet ingen virkning alene Lentagran har god virkning Matrigon har god virkning Diflufenikan, legacy best virkning. Søknad avvist av Mattilsynet. Noen er på off-label i enkelte av kulturene Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 15

16 Virkningstabell for kjemisk plantevern Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 16

17 Resultat etter ett års frøspredning. Frøbanken kan gi spiredyktige planter i mer enn 38 år fremover. Ta ugraset på alvor! Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 17 Fra plantevernmiddelforsøk. Foto: Hilde Marie Saastad

18 Begersøtvier/fysalissøtvier Solanum physalifolium Hårete stengler og blader Ofte med noe mindre opprett vekst og lengre blader enn svartsøtvier Grønnere farge (svartsøtvier: "grønnsort") Bladkant kan være slett eller takkete Mer frodig og dekkende plante enn svartsøtvier Grønn-brune bær Begersøtvier Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 18

19 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 19