Maur i nord rikere fauna enn du tror

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Maur i nord rikere fauna enn du tror"

Transkript

1 Maur i nord rikere fauna enn du tror Torstein Kvamme Generelt er maur en varmeelskende insektfamilie. Det største artsantallet finnes i subtropiske og tropiske områder. Da er det naturlig at maurfaunaen i Nord-Norge er fattigere enn i Sør-Norge. Etter mer enn 100 års utforsking er det fremdeles mange sider av maurfaunaen i Nord-Norge som ikke er studert. Antallet kjente arter av maur i de tre nordligste fylkene er vesentlig lavere enn det totale antallet i Norge. Det er bare påvist 18 arter i disse fylkene, mens det er kjent 55 arter totalt i Norge. Trolig finnes det noen arter som ikke er registrert, og det reelle tallet i Nord- Norge kan være 25 arter, eller kanskje mer. Maurfaunaen i Nord-Norge Alle de kjente maurartene som finnes i Nord-Norge er også funnet i Sør-Norge. Det er ingen nordnorske spesialiteter som ikke kjennes fra andre deler av Norge. Naturlig nok har de fleste artene innvandret fra øst og nordøst. Maurfaunaen i Nord-Norge tilhører fire ulike grupper av faunaelementer (se tabell). De artene som er ekte trans-palearktiske, er utbredt fra Skandinavia i vest til Stillehavet i øst. Fordelingen på faunaelementene viser at de fleste artene tilhører den typisk nordlig orienterte faunaen. Mange er dermed representanter for taigafaunaen. De fleste av disse artene er lite spesialiserte, og har stor utbredelse. Dette forklarer også hvorfor det er en rikere fauna i Pasvik enn i Foto: Torstein Kvamme. Selv på karrige og forblåste steder som Sennalandet i Finnmark finnes det maurkolonier. Under den flate steinen er det en koloni av håret smalmaur (Leptothorax acervorum (Fabricius, 1793)). 3

2 skogløse kystområder. Artene som tilhører barskogens fauna har en nordvestlig utløper her. Håret smalmaur (Leptothorax acervorum) er trolig den vanligste av alle artene i Norge, og den som er funnet Faunaelement Forkortelse Boreo-montan BM Utbredt hovedsaklig i de nordligste regionene av Palearktis (taigasonen) og fjellområder i Europa, Kaukasus og Sentral-Asia. Nord-palearktisk NP Generelt trans-palearktiske arter i taigasonen pluss deler av sonene med blandingsskog og løvskog. Sør-palearktisk SP Generelt trans-palearktiske arter som hovedsakelig er utbredt i den sydlige skogdekte sonen og skogstepper. Tørrere områder. Euro-sibirsk ES Arter som dekker Europas områder med blandingsskog og løvskog, over i skogstepper, og fortsetter østover i Sibir. Tabell 1. Faunaelementene slik de er definert av Czechowski et al. (2012). lengst nord i Norge. Denne vesle arten lever i høyfjellet så vel som i skogområder, på myrer og grasmarker. Arten har små kolonier og er ikke aggressiv, og mange vet ikke at den finnes på grunn av dens skjulte levevis. Den kan med rette kalles en hyperarktisk art, og tåler eksponering ned til - 30 C i overvintringskammeret. Samtidig greier den korte somre med lave temperaturer. På Sennalandet, ca. 450 m o.h., var det kolonier under flate steiner på forblåste rabber med kort og glissen vegetasjon. De flate, soleksponerte steinene varmes raskt opp og fungerer som varmefangere (se bilde side 3). Dette kompenserer for dårlig vær. Det er bare en av artene i Nord-Norge som er rent nordlig orientert, og det er fjellsauemauren (Formica gagatoides). Det er den eneste arktisk-subarktiske arten i Europa. Den forekommer også i Sør-Norge, men bare i fjellområder. På tross av dette er den mindre kuldeherdig enn håret smalmaur. Myrer har mye maur 4 Det er 7153 km 2 myrer i Nord-Norge, fordelt på 2076 km 2 i Nordland, 1006 km 2 Troms og 4070 km 2 i Finnmark (ifølge Rune Eriksen i Landskogtakseringen). Dette gir glimrende forhold for den nordlige faunaen knyttet til myr. Myrer kan ha utrolige tettheter av maur, også på ganske våte områder. Flere av artene er vanlige generalister som skogeitermaur, håret smalmaur og vanlig sauemaur. Også på temmelig fuktige myrer kan det være høye populasjoner av maur, særlig flere arter av eitermaur (Myrmica spp.). Foto: Torstein Kvamme.

3 Andre arter, som sorthodet skogmaur og flere av kløftehodemaurene, er eksklusive myrarter. Den sorthodete skogmauren ble i Norge første gang funnet i Pasvik. Arten har en vid utbredelse. I Mongolia lever den på åpne grassletter, mens den i Skandinavia er knyttet til store myrområder. Arten er også funnet i Hedmark, og er trolig utbredt i mye av grensetraktene. En av karakterartene på myr er myreitermaur (Myrmica scabrinodis). Den er kjent så langt nord som Lofoten, men er forventet å ha en større utbredelse. Koloniene legges ofte i litt hevede tuer av moser på myr (se bilder side 4 og 7). Hva så store mengder av maur lever av på fattige myrer er ikke klarlagt. Myreitermauren er en tøff krabat som tåler å fryse inne i is. Arten som bygger de høyeste tuene er nordlig skogmaur (Formica aquilonia). Denne arten er utbredt i det meste av Norge. Hvis man i stedet hadde valgt å måle volum over bakkenivå hadde liten skogmaur (Formica polyctena) vunnet. Den er ikke kjent i Nord-Norge. Det var få bidrag fra Nord-Norge, som dermed var underrepresentert. Erfaringene så langt tilsier at det er tuer i granskog eller grandominert skog som blir de høyeste. Det er imidlertid kjent at tuer i furuskog også kan ha anselige dimensjoner. Hvis det er riktig at de Store maurtuer i Nord-Norge? I perioden ble det arrangert en landsomfattende konkurranse for å finne den høyeste maurtua i Norge. Tabellen viser antallet kjente maurarter i Nord-Norges fylker, basert på Collingwood (1979) og Kvamme (1982). Arter merket med O er gamle, usikre funn av arter som trolig finnes i Nord-Norge. De norske navnene følger Kvamme & Wetås (2010). BM= Boreo montane element, NP= Nordlige palearktiske element, SP= Sørlige trans-palearktiske element, ES= Euro-sibirske element. 5

4 Generelt om maur Maur tilhører insektordenen veps (Hymenoptera), som ofte også har vært kalt «årevinger». Familien maur (Formicidae) i Skandinavia er fordelt på fire underfamilier: Ponerinae: Hos oss er det bare en, opprinnelig innført art. Den kan leve utendørs, men er vanligst i miljøer tett knyttet til menneskelig aktivitet. Myrmecinae: Denne underfamilien omfatter eitermaur og en rekke andre for det meste små arter. Eitermaurene bygger ikke tuer i egentlig forstand. De har brodd, og stikkene svir som «eiter». Dolichoderinae: I Norge er det bare funnet en art av denne underfamilien. Det er den sjeldne og sørlige firflekkmauren. Formicinae: Denne underfamilien omfatter sukkermaur, stokkmaur og skogmaur. Maur er evolusjonært en av de mest vellykkede insektgruppene. De oppsto for ca. 150 millioner år siden. Det finnes noen andre grupper av insekter hvor det er beskrevet flere arter. Den mest tallrike ordenen er biller med mer enn beskrevne arter. Ordenen veps (Hymenoptera) har «bare» ca beskrevne arter. Av disse er ca maur. Alle disse tallene er usikre. Ennå er det ingen som vet hvor mange arter det finnes på jorda. Det er anslått at det virkelige antallet maurarter kanskje er så høyt som Maurenes suksess fremgår av at de finnes utbredt i det meste av verden, i de fleste miljøer (med unntak av marine og akvatiske miljøer), og av det store antallet individer. Som eksempel kan det nevnes at det er beregnet at vekten av maur i Sør-Amerika er større enn vekten av pattedyrene der. En del av maurenes suksess tilskrives at alle maur er sosiale insekter, og ingen lever solitært (som enslige). Størrelsen på samfunnene varierer fra primitive arter med bare 4 5 individer til kjempestore superkolonier med mer enn 300 millioner arbeidere. Faunaen i Norge og Skandinavia er fattig sammenlignet med subtropiske og tropiske områder. Mens det i Norge er funnet 55 arter, er det funnet 76 arter i Sverige. Vi forventer imidlertid at det blir funnet flere arter i Norge, og kanskje vil antallet arter på landsbasis etter hver nå over Mange tuer av kløftehodemaur tyder på at det er en flertuesamfunn, også kalt en superkoloni. Tuene er lite dekte av vegetasjon på solsiden og fungerer som varmefangere. Bildet er tatt ved E6 litt vest for Kirkenes Lufthavn. Foto: Torstein Kvamme.

5 største tuene er i granskog, kan det forklare hvorfor de største tuene finnes lenger sør og øst. Andre faktorer spiller også en rolle. Kyststrøk med mye vind og regn har færre og mindre tuer. (navn, bruk og myter). Mingemaur, migemaur, flygemaur og stokkmaur er bare eksempler på en trolig veldig rik navnetradisjon. Foto: Torstein Kvamme. Foto: K. Sund. Områdene i Norge med barskog er mest lik taigaen. De kan regnes som en forlengelse av denne naturtypen, og er kjent for å ha de største tuene. Tuebyggende maur finnes også i åpne områder uten skog og langt mot nord. Dette er imidlertid andre arter, særlig kløfthodemaur (Formica underslekten Coptoformica). Den høyeste målte maurtua på den skandinaviske halvøya var ved polarsirkelen i Gällivarre, Sverige (bilde side 8). Vinneren av den norske konkurransen var tua ved Garin i Etnedal, 823 m o.h. Dette indikerer at man også langt nord kan finne store tuer. Om det finnes kjempe-tuer i Nord- Norge, gjenstår å se. Folk og maur Samene har tradisjonelt vært nært knyttet til naturen. Hva er deres syn på maur? Det finnes sikkert mye historisk stoff og myter om dette, men det er en av de sidene det finnes lite tilgjengelig informasjon om. Videre er det også i resten av den nordnorske befolkningen en jobb å gjøre for å samle inn og registrere folkelig tradisjon om maur I denne mosetua er det en stor koloni av eitermaur, selv om det er få ytre tegn å se. Litteratur: Berman, D. I., Alfimov, Z. A., Zhigulskaya, Z. A. & Leirikh, A. N. 2010: Overwintering and Cold-Hardiness of Ants in the Northeast of Asia. Det er lett å se hvorfor håret kløfthodemaur (Formica exsecta Nylander, 1846) passer som navn på arten. Den er vanlig mange steder i Nord-Norge. 7

6 Pensoft, Sofia Moscow. 294 pp. ISBN: Collingwood, C. A. 1979: The Formicidae (Hymenoptera) of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomologica Scandinavica 8, Czechowski, W., Radchenko, A., Czechowska, K. & Vepsäläinen, K. 2012: The ants of Poland with reference to the myrmecofauna of Europe. Fauna Poloniae [Fauna Polski] 4, ISBN Douwes, P. 2012: Familj Formicidae Fylkesskogsjef Terje Dahl ved en stor maurtue i plantet granskog ved Fisktjønnhaugen, Fagerlidal i Målselv, juli myror, s Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Steklar: Myror getingar. Hymenoptera: Formicidae- Vespidae. Artdatabanken, SLU, Uppsala. ISBN Kvamme, T. 1982: Atlas of the Formicidae of Norway (Hymenoptera: Aculeata). Insecta Norvegiae 2, Kvamme, T. & Wetås, Å. 2010: Revidert liste over norske maur - inkludert dialektale navn og forslag til nye norske navn. Skog og landskap, Ås. 127 pp. ISBN Forfatteren: Torstein Kvamme har jobbet på Norsk institutt for skog og landskap siden 1974, og er ansatt som rådgiver. Biller og maur er mitt felt og jeg har jobbet med kartlegging og taksonomi. Tidligere var jeg ansatt på en rekke prosjekter som hadde med barkbille- og andre skader på trær. I perioder har jeg bodd i utlandet og vært på ekspedisjoner i mange land. Jeg har derfor også arbeidet med tropisk materiale. E-post: torstein.kvamme@skogoglandskap.no 8 Den høyeste registrerte maurtua i Skandinavia ligger ved polarsirkelen i Lillsaivis i Gällivarre, Sverige. Den har en gjennomsnittshøyde (høyeste laveste sider) på 262 cm. Fotos: Torstein Kvamme.

Insekter og andre småkryp. Populærvitenskapelig tidsskrift fra Tromsø Museum Universitetsmuseet Nr. 296 kr 60,

Insekter og andre småkryp. Populærvitenskapelig tidsskrift fra Tromsø Museum Universitetsmuseet Nr. 296 kr 60, Insekter og andre småkryp 3 2013 Populærvitenskapelig tidsskrift fra Tromsø Museum Universitetsmuseet Nr. 296 kr 60, Redaksjon Ansvarlig redaktør: Karen Marie Christensen Fagredaktør kultur og samfunn:

Detaljer

Maurenes biologi. Systematikk. Familie maur (Formicidae) 27.02.2014. Preben Ottesen 13. mars 2014

Maurenes biologi. Systematikk. Familie maur (Formicidae) 27.02.2014. Preben Ottesen 13. mars 2014 Maurenes biologi Preben Ottesen 13. mars 2014 Systematikk 12 500 kjente arter i verden 81 kjente arter fra Norden 53 kjente arter i Norge Kjent fra kritt-tiden, 80 mill. år siden Alle maur sosiale, men

Detaljer

Sort Jordmaur, Skogsmaur, Eitermaur, Kompostmaur, Faraomaur og Spøkelsesmaur. Preben Ottesen

Sort Jordmaur, Skogsmaur, Eitermaur, Kompostmaur, Faraomaur og Spøkelsesmaur. Preben Ottesen Sort Jordmaur, Skogsmaur, Eitermaur, Kompostmaur, Faraomaur og Spøkelsesmaur Preben Ottesen Systematikk 12 500 kjente arter i verden 81 kjente arter fra Norden 53 kjente arter i Norge Kjent fra kritt-tiden,

Detaljer

Maur i Norge. Kjennetegn, utbredelse og levesett. Frode Ødegaard Arnstein Staverløkk Jan Ove Gjershaug. NINA Faktabøker

Maur i Norge. Kjennetegn, utbredelse og levesett. Frode Ødegaard Arnstein Staverløkk Jan Ove Gjershaug. NINA Faktabøker NINA Faktabøker Maur i Norge Kjennetegn, utbredelse og levesett Frode Ødegaard Arnstein Staverløkk Jan Ove Gjershaug Norsk institutt for naturforskning Innhold Forord... 4 Innhold... 6 Maur Formicidae

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Undersøkelse av maurangrep på hus i Sør-Norge. Tone Birkemoe Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Undersøkelse av maurangrep på hus i Sør-Norge. Tone Birkemoe Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Undersøkelse av maurangrep på hus i Sør-Norge Tone Birkemoe Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 2002 Sammendrag En undersøkelse av maurangrep på hus ble gjennomført sommeren 2002

Detaljer

Biologi og bekjempelse av maur (Formicidae). Generell del.

Biologi og bekjempelse av maur (Formicidae). Generell del. Biologi og bekjempelse av maur (Formicidae). Generell del. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Maur. Generell del. Innhold BESKRIVELSE... 2 UTBREDELSE... 2 BIOLOGI... 2 UTVIKLING

Detaljer

Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler. Avdeling for skadedyrkontroll 22 04 22 00 skadedyr@fhi.no

Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler. Avdeling for skadedyrkontroll 22 04 22 00 skadedyr@fhi.no Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler Maur Larver som små arbeidere, dronninger og hanner som voksne Maur i Norge svermer (flygemaur) Reir kan være for seg selv eller henge sammen med andre,

Detaljer

Høye trær på Vestlandet

Høye trær på Vestlandet Høye trær på Vestlandet Jan-Ole Skage Norsk institutt for skog og landskap Regionkontor Vest-Norge, Fana Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) har de siste årene gjort målinger av flere

Detaljer

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde

Detaljer

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling

Detaljer

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Ecofact rapport 400 Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Registrering av beiteskader fra elg 2014 Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-398-8 Fredet furuskog

Detaljer

Resultater av landskapsovervåking. Hva skal overvåkes? Eksempler fra praksis.

Resultater av landskapsovervåking. Hva skal overvåkes? Eksempler fra praksis. Resultater av landskapsovervåking. Hva skal overvåkes? Eksempler fra praksis. Oskar Puschmann og Grete Stokstad Norsk institutt for skog og landskap Landskapsovervåking nå og framover Lillestrøm 11-11-09

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2005

Årets nysgjerrigper 2005 Årets nysgjerrigper 2005 Prosjekttittel: Hvorfor samler skogsmaur kvae på tua Klasse: 7. klasse Skole: Svullrya skole (Grue, Hedmark) Antall deltagere (elever): 2 Dato: 12.02.2005 Side 1 Ansvarlig veileder:

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid? Klimavinnere blant patogene sopper Hva kan vi forvente fram i tid? Halvor Solheim Norsk institutt for skog og landskap Eksempler > Rotkjuke granas verste fiende > Honningsopp den smarte opportunist > Furuas

Detaljer

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE Noreg er eit land i Nord-Europa. Noreg er eit nordisk land. Noreg, Danmark, Sverige, Finland og Island vert kalla dei nordiske landa. Noreg, Danmark og Sverige har òg

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-29. Dato

Biofokus-rapport 2014-29. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt

Detaljer

Tidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte.

Tidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte. Markhus NR utvidelse, Kudalen - Referanse: Blindheim T. og Restad J. 2019. Naturverdier for lokalitet Markhus NR utvidelse, Kudalen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark.

Detaljer

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt.

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt. FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 21 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk

Detaljer

FAKTA INVERTEBRATFAUNAEN VED ELVENE TRUET AV INNGREP. Rik fauna på Gaulas bredder. Spesialisert til livet på elvebredden

FAKTA INVERTEBRATFAUNAEN VED ELVENE TRUET AV INNGREP. Rik fauna på Gaulas bredder. Spesialisert til livet på elvebredden FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk

Detaljer

Livets utvikling. på en snor

Livets utvikling. på en snor Livets utvikling på en snor Det første livet Bakterienes tidsalder 3 milliarder år siden Det første livet på jorda var bakterier. De levde i havet. De har levd på jorda i 3 milliarder år. På bildet ser

Detaljer

Enkel stedsanalyse SANDØYA. foto:google Maps

Enkel stedsanalyse SANDØYA. foto:google Maps Enkel stedsanalyse SANDØYA foto:google Maps Plantiltakshaver: Mørekrysset AS 30.08.2015 SANDØYA I DAG Sandøya er en øy i Sandøy kommune, ytterst i Møre og Romsdal. Øya er ca 1.03 km2 og ligger lengst nord

Detaljer

Norge. Tekst 1- Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 1- Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 1- Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Er det land, by eller landsdel?? landsdel Østlandet 2 Er det land, by eller landsdel?? landsdel Vestlandet 3 Er det land, by eller landsdel??

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

Notat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr

Notat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr Notat Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag BM-notat nr 1-2011 Dato: 07.09.2011 Notat Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 07.09.2011 Røros lufthavn, Røros kommune vurderinger

Detaljer

Avdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet

Avdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet Anders Aak Avdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet Stokkmaurens biologi Skogstokkmaur Camponotus herculeanus (Linnaeus, 1758) Jordstokkmaur Camponotus ligniperda (Latreille, 1802) Sotstokkmaur

Detaljer

Fjellreven tilbake på Finse

Fjellreven tilbake på Finse Fjellreven tilbake på Finse Ville valper på vidda For første gang på et tiår kan du nå treffe vill fjellrev på Finse. Hvert år framover blir det satt ut 10-20 valper fra avlsprogrammet for fjellrev. Målet

Detaljer

Artsdatabanken. November Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen

Artsdatabanken. November Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Artsdatabanken November 2010. Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Dagens tema Metodikk Resultater Generelt om rødlistearter Noen eksempler Geografisk forekomst Habitattilhørighet Påvirkninger

Detaljer

Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier. Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus

Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier. Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus Utbredelse Sørlige del av Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Telemark Vestfold Buskerud Akershus Oslo

Detaljer

Fjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fjell. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fjell Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/fjell/ Side 1 / 5 Fjell Publisert 09.12.2016 av Miljødirektoratet Stadig flere drar til fjells, og det skaper ny aktivitet og arbeidsplasser

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

H V O R B O R M E N N E S K E N E?

H V O R B O R M E N N E S K E N E? BOSETTING H V O R B O R M E N N E S K E N E? OPPGAVE Se på bilde/oversikten på side 156 hva kan du lese ut fra dette bildet/oversikten? Hva har vært viktig for folk når de skal bosette seg en plass? HVOR

Detaljer

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass UTM Universal Transverse Mercator (UTM) er en måte å projisere jordas horisontale flate over i to dimensjoner. UTM deler jorda inn i 60 belter fra pol til

Detaljer

Alder og utviklingstrinn

Alder og utviklingstrinn Alder og utviklingstrinn Skogressurser og karbonkretsløp Alder og utviklingstrinn Skogen i Norge blir stadig eldre og andelen gammelskog øker. Begnadalen, Oppland. Skogens alder og utviklingstrinn er viktig

Detaljer

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Dvalåssyd Utarbeidetav: PlankontoretHalvardHommeAS.Prosjektnr:2620 Vednaturforvalter IdaLarsen,juni 2014 Sammendrag Grunneier ønsker å få utarbeidet en detaljreguleringsplan

Detaljer

Notat Hule eiker. Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av Opprettet LMB Revidert LMB

Notat Hule eiker. Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av Opprettet LMB Revidert LMB Notat Hule eiker Prosjekt: 401 E18 Rugtvedt - Dørdal Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av 28.08.2017 Opprettet LMB 08.09.2017 Revidert LMB Innledning Hæhre Entreprenører har i forbindelse med endring

Detaljer

For å kunne forvalte noe som er så komplekst, har så mange kvaliteter (og utfordringer) og betyr så mye for så mange må vi vite hva vi har.

For å kunne forvalte noe som er så komplekst, har så mange kvaliteter (og utfordringer) og betyr så mye for så mange må vi vite hva vi har. Landskapselementer i jordbrukets kulturlandskap hva hvor hvordan Wenche Dramstad Foto: Wenche Dramstad, Skog og landskap Overvåking For å kunne forvalte noe som er så komplekst, har så mange kvaliteter

Detaljer

Flaggermusarter i Norge

Flaggermusarter i Norge Flaggermusarter i Norge Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/flaggermus/flaggermusarter-i-norge/ Side 1 / 6 Flaggermusarter i Norge Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. Oppdal 5. sept. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.

Forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. Oppdal 5. sept. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen. Forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog Oppdal 5. sept. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/st Spørreundersøkelse Spørreundersøkelse Hvordan skal naturtyper

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder Vernet natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 6 Vernet natur Publisert 17.04.2015 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er

Detaljer

MARKEDSRAPPORT FRA NHR NOVEMBER OG ÅRET SÅ LANGT PR

MARKEDSRAPPORT FRA NHR NOVEMBER OG ÅRET SÅ LANGT PR MARKEDSRAPPORT FRA NHR NOVEMBER OG ÅRET SÅ LANGT PR. 30.11 DENNE DELEN VISER TABELLER MED KOMMENTARER TIL ALLE FYLKENE Her har du en god oversikt over utviklingene i våre fylker pr. 30. 11. Jeg viser tabeller

Detaljer

Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune,

Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune, Med lupe inn i insekte Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune, og gjør ikke så mye ut av seg.

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Har kartlagt artsmangfoldet i regnskogen

Har kartlagt artsmangfoldet i regnskogen Pressemelding fra NINA 13.12.2012: Har kartlagt artsmangfoldet i regnskogen Som eneste nordmann blant et internasjonalt team på 102 forskere har Frode Ødegaard kartlagt det biologiske mangfoldet i en tropisk

Detaljer

Rapport etter økt overvåking av pinsenedbør

Rapport etter økt overvåking av pinsenedbør METinfo Nr. 20/15 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Oslo, 02.06.2015 Rapport etter økt overvåking av pinsenedbør Nedbør mellom Lyngsalpan og Tanafjorden pinsen 2015 Sammendrag Et relativt stillstående nedbørområde

Detaljer

Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge.

Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse seksjon Virus, Bakterier og Nematoder Potet ål = Potetcystenematode (PCN) Påvisning

Detaljer

Samer og Sápmi i kartan

Samer og Sápmi i kartan Samer og Sápmi i kartan Resultat fra Mapping and Analysing Saami Space - prosjekt. Nordisk ministerrådets Arctic Cooperation Programme 2012-2014. Johanna Roto, 2015 Dette kartet med plasseringene av større

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Biologiske undersøkelser av Harpetjønn, Notodden. Registreringer i forbindelse med flomtiltak.

Biologiske undersøkelser av Harpetjønn, Notodden. Registreringer i forbindelse med flomtiltak. Biologiske undersøkelser av Harpetjønn, Notodden. Registreringer i forbindelse med flomtiltak. Sigve Reiso BioFokus-notat 2012-4 Ekstrakt På oppdrag av Notodden kommune har BioFokus foretatt kartlegging

Detaljer

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder

Detaljer

Nordnorsk friidrett opp og fram. BLIR DU MED?

Nordnorsk friidrett opp og fram. BLIR DU MED? Nordnorsk friidrett opp og fram. BLIR DU MED? Friidrett i Nord er en satsning for å styrke og utvikle friidretten i landets tre nordligste fylker, og være en Samfunnsaktør innen fysisk aktivitet i landsdelen.

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

Bakgrunnen for registreringen var reguleringsplanarbeid for Klinkenbergtoppen boligområde i Søndre Land.

Bakgrunnen for registreringen var reguleringsplanarbeid for Klinkenbergtoppen boligområde i Søndre Land. Kulturarv GNR/BNR. 59/1, 61/1 og 61/33 KOMMUNE-/FYLKESNR. 0536 FYLKE Oppland KOMMUNE Søndre Land FORNMINNE-/SEFRAKNR. Id240106 og id240113 GJELDER Befaringsrapport - Arkeologisk registrering i forbindelse

Detaljer

Varierende grad av tillit

Varierende grad av tillit Varierende grad av tillit Tillit til virksomheters behandling av personopplysninger Delrapport 2 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

NOEN FAKTA. Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune

NOEN FAKTA. Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune NOEN FAKTA Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune Finsåsmarka er et kalkskogområde, som er kjent og beskrevet helt fra 1940-årene. Området er mest kjent for store forekomster av orkideen marisko, som

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: 34-37 lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn lokalisere

Detaljer

Fugler i jordbrukslandskapet. Utvikling og betydning av endringene

Fugler i jordbrukslandskapet. Utvikling og betydning av endringene Fugler i jordbrukslandskapet. Utvikling og betydning av endringene Christian Pedersen, Lillestrøm, Onsdag 12. november 2014 Foto: Thor Østbye Hvorfor fugl? Fugler er en dyregruppe som globalt sett er en

Detaljer

Om økosystemer og økosystemtjenester

Om økosystemer og økosystemtjenester Om økosystemer og økosystemtjenester Signe Nybø Utvalgsmedlem Norsk institutt for naturforskning Innhold Påvirkninger på naturen Tilstanden for biologisk mangfold i norsk natur Sammenhengen biologisk mangfold

Detaljer

Nissedal kommune Sandnes

Nissedal kommune Sandnes TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Nissedal kommune Sandnes GNR. 1, BNR. 3 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Nissedal Gardsnavn: Gardsnummer: 1 Bruksnummer: 3

Detaljer

Variasjon i norske terrestre systemer I

Variasjon i norske terrestre systemer I Rune H. Økland Variasjon i norske terrestre systemer I Regional variasjon Variasjon i naturen Kontinuerlig eller diskontinuerlig? To hovedsyn gjennom 1900-tallet De fleste mener nån at variasjonen i naturen

Detaljer

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring 52 KAP 7 INNVANDRING Innvandring Tall fra SSB viser at andelen sysselsatte med innvandrerbakgrunn i kommunesektoren var 11,8 prosent i 2015. Dette er en svak oppgang fra året før, og en økning på 1,9 prosentpoeng

Detaljer

Naturens dronninger. 96 årbok 2009 blomster...

Naturens dronninger. 96 årbok 2009 blomster... Naturens dronninger Som sukkertøy for øyet kan man beskrive orkideene, dronningene i planteverdenen. I Sylan er det registrert 10 ulike orkideer, så vakre at de må oppleves. Tekst og foto: Bente Haarstad

Detaljer

Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom

Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom MET report no. 20/2014 Climate ISSN 2387-4201 Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological

Detaljer

Registrering av biologisk mangfold i forbindelse med planlagte Kongsbergporten næringspark

Registrering av biologisk mangfold i forbindelse med planlagte Kongsbergporten næringspark Til: Bever Utvikling AS Fra: Norconsult Dato/Rev: 2015-10-01 Registrering av biologisk mangfold i forbindelse med planlagte Kongsbergporten næringspark Det er planlagt å etablere næringspark ved Diseplass

Detaljer

REFLEKSJONER OG NOEN TANKER VIDERE FRA SMØRBLOMSTEN MAI 2015.

REFLEKSJONER OG NOEN TANKER VIDERE FRA SMØRBLOMSTEN MAI 2015. REFLEKSJONER OG NOEN TANKER VIDERE FRA SMØRBLOMSTEN MAI 2015. Mai er ved veis ende og vi kan se tilbake på en vårmåned der sola kanskje ikke har varmet aller mest, men i barnehagen har vi likevel kost

Detaljer

NOTAT FRYDENLUNDVEIEN VURDERING AV FOREKOMST AV ELVEMARIGRAS

NOTAT FRYDENLUNDVEIEN VURDERING AV FOREKOMST AV ELVEMARIGRAS NOTAT Oppdragsnavn Frydenlundveien Prosjekt nr. 1350030097 Kunde Vinger AS Til Ragnhild Storstein Fra Anna Moldestad Næss Kopi Stian Ryen, Mari Brøndbo Dahl Utført av Anna M. Næss Kontrollert av Thor Inge

Detaljer

Jerv. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Jerv. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Jerv Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/jerv/ Side 1 / 5 Jerv Publisert 06.10.2017 av Miljødirektoratet Jerven var tidligere utbredt i store deler

Detaljer

Vinje kommune Raudberg Sameige, Vågsli

Vinje kommune Raudberg Sameige, Vågsli TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Vinje kommune Raudberg Sameige, Vågsli GNR. 99, BNR. 24 Figur 1: Utsikt mot sør over planområdet fra Sjåberg, nordligst i planområdet RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

LANDBRUKET PÅ SØR-HELGELAND

LANDBRUKET PÅ SØR-HELGELAND LANDBRUKET PÅ SØR-HELGELAND Fra grenda Stein på Sømna En aktiv landbruksregion med fjell, skog, dyrkajord, dype fjorder og et mildt klima pga nærheten til Golfstrømmen. Landbruket på Sør-Helgeland Side

Detaljer

1. Om Hedmark. 6 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Om Hedmark

1. Om Hedmark. 6 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Om Hedmark 1. Om Hedmark 6 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Om Hedmark 1.1 Et stort og skogfylt fylke Hedmark er det største i fylket i Sør-Norge med et areal på 27 388 km2. Fylkets areal utgjør 7,1% av hele Norge.

Detaljer

Drangedal kommune Eidsåsen

Drangedal kommune Eidsåsen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Drangedal kommune Eidsåsen GNR. 15, BNR. 7 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Drangedal Gardsnavn: Eie Gardsnummer: 15 Bruksnummer:

Detaljer

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 398 Områder vernet etter naturmangfoldloven per 31. desember 2011 Ikke vernet 83,3 % Naturreservater 1,7 % Landskapsvernområder 5,4 % Nasjonalparker

Detaljer

Nordnorske grønnsaker. Ved Anne Linn Hykkerud Steindal PhD stipendiat Bioforsk Nord Holt & Tor J. Johansen Bioforsk Nord Holt

Nordnorske grønnsaker. Ved Anne Linn Hykkerud Steindal PhD stipendiat Bioforsk Nord Holt & Tor J. Johansen Bioforsk Nord Holt Nordnorske grønnsaker naturgitte kvaliteter? Ved Anne Linn Hykkerud Steindal PhD stipendiat Bioforsk Nord Holt & Tor J. Johansen Bioforsk Nord Holt Grønnsaker i nord Nordlige breddegrader: Kjølig vekstsesong

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning,

Analyse av nasjonale prøver i regning, Analyse av nasjonale prøver i regning, 2008 2010 Denne analysen fremstiller nasjonale, fylkesvise og kommunale endringer i resultater fra nasjonale prøver i regning for 2008 til 2010. Det presenteres også

Detaljer

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering Planlagt skjøtsel skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget En En naturfaglig vurdering Torbjørn Høitomt BioFokus-notat notat 2012-37 2012 Ekstrakt Biofokus

Detaljer

Stokkmaur. Habitatutvikling, satelittkolonier, utredning og behandling

Stokkmaur. Habitatutvikling, satelittkolonier, utredning og behandling Stokkmaur Habitatutvikling, satelittkolonier, utredning og behandling Jordstokkmaur* NINA Varmekjær stokkmaur (C. ligniperda) 2 størrelser på arbeiderne, 6-14 mm Dronning, 16-18 mm Hann, 8-12 mm Kan ha

Detaljer

Plantevernutstyr og sprøyteteknikk

Plantevernutstyr og sprøyteteknikk Plantevernutstyr og sprøyteteknikk Jordbær Bringebær Hvorfor må vi ha god sprøyteteknikk De fleste midler er kontaktmidler Så treffer vi ikke det sted vi ønsker så feiler vi med sprøytingen Jeg tror at

Detaljer

Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år. premiedryss og spesialpriser!

Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år. premiedryss og spesialpriser! Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år premiedryss og spesialpriser! Konkurranseregler: Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, gjerne hele klassen sammen. Lag et vitenskapelig

Detaljer

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I., - Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som

Detaljer

BioFokus-notat

BioFokus-notat Nye Sveberg næringsområde, registrering av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-32 Ekstrakt BioFokus har undersøkt området Nye Sveberg i Malvik kommune for naturtyper og potensial

Detaljer

Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart.

Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart. Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart. Siden dette er oppstartmelding, så er det hovedsakelig naturkvaliteter som omtales og ne som presenteres. Formålet med oppstartmelding og senere

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum. Den store boken om. norsk natur

Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum. Den store boken om. norsk natur Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum Den store boken om norsk natur For lenge, lenge siden Tenk deg en dag for 30 000 år siden. En stor flokk med dyr beiter rolig på en fjellslette.

Detaljer

Utgraving av isolasjonsmateriale forårsaket av stokkmaur (Camponotus ligniperda, årevinger; maur)

Utgraving av isolasjonsmateriale forårsaket av stokkmaur (Camponotus ligniperda, årevinger; maur) Utgraving av isolasjonsmateriale forårsaket av stokkmaur (Camponotus ligniperda, årevinger; maur) Anders Aak Tone Birkemoe Heidi Heggen Lindstedt Kristin Skarsfjord Edgar Avdeling for skadedyrbekjempelse

Detaljer

Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013

Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013 SABIMA kartleggingsnotat 9-2013 Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013 Av Even Woldstad Hanssen Foto: Reidun Braathen Side 1 av 6 Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013 Det

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 Det månedlige Boligmeteret for desember 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 16.12.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater WWW.BJERKNES.UIB.NO Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater Anne E. Bjune Bjerknessenteret for Klimaforskning & Uni Research AS Oppsett Motivasjon hvorfor trenger vi paleodata?

Detaljer

Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder,

Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder, Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå Geir Gaarder, 25.11.2015 Viktige avklaringer En ravinedal er en geotop og et geomorfologisk system. De er knyttet til tykke og helst finkornede,

Detaljer