Maur i nord rikere fauna enn du tror
|
|
- Knut Våge
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Maur i nord rikere fauna enn du tror Torstein Kvamme Generelt er maur en varmeelskende insektfamilie. Det største artsantallet finnes i subtropiske og tropiske områder. Da er det naturlig at maurfaunaen i Nord-Norge er fattigere enn i Sør-Norge. Etter mer enn 100 års utforsking er det fremdeles mange sider av maurfaunaen i Nord-Norge som ikke er studert. Antallet kjente arter av maur i de tre nordligste fylkene er vesentlig lavere enn det totale antallet i Norge. Det er bare påvist 18 arter i disse fylkene, mens det er kjent 55 arter totalt i Norge. Trolig finnes det noen arter som ikke er registrert, og det reelle tallet i Nord- Norge kan være 25 arter, eller kanskje mer. Maurfaunaen i Nord-Norge Alle de kjente maurartene som finnes i Nord-Norge er også funnet i Sør-Norge. Det er ingen nordnorske spesialiteter som ikke kjennes fra andre deler av Norge. Naturlig nok har de fleste artene innvandret fra øst og nordøst. Maurfaunaen i Nord-Norge tilhører fire ulike grupper av faunaelementer (se tabell). De artene som er ekte trans-palearktiske, er utbredt fra Skandinavia i vest til Stillehavet i øst. Fordelingen på faunaelementene viser at de fleste artene tilhører den typisk nordlig orienterte faunaen. Mange er dermed representanter for taigafaunaen. De fleste av disse artene er lite spesialiserte, og har stor utbredelse. Dette forklarer også hvorfor det er en rikere fauna i Pasvik enn i Foto: Torstein Kvamme. Selv på karrige og forblåste steder som Sennalandet i Finnmark finnes det maurkolonier. Under den flate steinen er det en koloni av håret smalmaur (Leptothorax acervorum (Fabricius, 1793)). 3
2 skogløse kystområder. Artene som tilhører barskogens fauna har en nordvestlig utløper her. Håret smalmaur (Leptothorax acervorum) er trolig den vanligste av alle artene i Norge, og den som er funnet Faunaelement Forkortelse Boreo-montan BM Utbredt hovedsaklig i de nordligste regionene av Palearktis (taigasonen) og fjellområder i Europa, Kaukasus og Sentral-Asia. Nord-palearktisk NP Generelt trans-palearktiske arter i taigasonen pluss deler av sonene med blandingsskog og løvskog. Sør-palearktisk SP Generelt trans-palearktiske arter som hovedsakelig er utbredt i den sydlige skogdekte sonen og skogstepper. Tørrere områder. Euro-sibirsk ES Arter som dekker Europas områder med blandingsskog og løvskog, over i skogstepper, og fortsetter østover i Sibir. Tabell 1. Faunaelementene slik de er definert av Czechowski et al. (2012). lengst nord i Norge. Denne vesle arten lever i høyfjellet så vel som i skogområder, på myrer og grasmarker. Arten har små kolonier og er ikke aggressiv, og mange vet ikke at den finnes på grunn av dens skjulte levevis. Den kan med rette kalles en hyperarktisk art, og tåler eksponering ned til - 30 C i overvintringskammeret. Samtidig greier den korte somre med lave temperaturer. På Sennalandet, ca. 450 m o.h., var det kolonier under flate steiner på forblåste rabber med kort og glissen vegetasjon. De flate, soleksponerte steinene varmes raskt opp og fungerer som varmefangere (se bilde side 3). Dette kompenserer for dårlig vær. Det er bare en av artene i Nord-Norge som er rent nordlig orientert, og det er fjellsauemauren (Formica gagatoides). Det er den eneste arktisk-subarktiske arten i Europa. Den forekommer også i Sør-Norge, men bare i fjellområder. På tross av dette er den mindre kuldeherdig enn håret smalmaur. Myrer har mye maur 4 Det er 7153 km 2 myrer i Nord-Norge, fordelt på 2076 km 2 i Nordland, 1006 km 2 Troms og 4070 km 2 i Finnmark (ifølge Rune Eriksen i Landskogtakseringen). Dette gir glimrende forhold for den nordlige faunaen knyttet til myr. Myrer kan ha utrolige tettheter av maur, også på ganske våte områder. Flere av artene er vanlige generalister som skogeitermaur, håret smalmaur og vanlig sauemaur. Også på temmelig fuktige myrer kan det være høye populasjoner av maur, særlig flere arter av eitermaur (Myrmica spp.). Foto: Torstein Kvamme.
3 Andre arter, som sorthodet skogmaur og flere av kløftehodemaurene, er eksklusive myrarter. Den sorthodete skogmauren ble i Norge første gang funnet i Pasvik. Arten har en vid utbredelse. I Mongolia lever den på åpne grassletter, mens den i Skandinavia er knyttet til store myrområder. Arten er også funnet i Hedmark, og er trolig utbredt i mye av grensetraktene. En av karakterartene på myr er myreitermaur (Myrmica scabrinodis). Den er kjent så langt nord som Lofoten, men er forventet å ha en større utbredelse. Koloniene legges ofte i litt hevede tuer av moser på myr (se bilder side 4 og 7). Hva så store mengder av maur lever av på fattige myrer er ikke klarlagt. Myreitermauren er en tøff krabat som tåler å fryse inne i is. Arten som bygger de høyeste tuene er nordlig skogmaur (Formica aquilonia). Denne arten er utbredt i det meste av Norge. Hvis man i stedet hadde valgt å måle volum over bakkenivå hadde liten skogmaur (Formica polyctena) vunnet. Den er ikke kjent i Nord-Norge. Det var få bidrag fra Nord-Norge, som dermed var underrepresentert. Erfaringene så langt tilsier at det er tuer i granskog eller grandominert skog som blir de høyeste. Det er imidlertid kjent at tuer i furuskog også kan ha anselige dimensjoner. Hvis det er riktig at de Store maurtuer i Nord-Norge? I perioden ble det arrangert en landsomfattende konkurranse for å finne den høyeste maurtua i Norge. Tabellen viser antallet kjente maurarter i Nord-Norges fylker, basert på Collingwood (1979) og Kvamme (1982). Arter merket med O er gamle, usikre funn av arter som trolig finnes i Nord-Norge. De norske navnene følger Kvamme & Wetås (2010). BM= Boreo montane element, NP= Nordlige palearktiske element, SP= Sørlige trans-palearktiske element, ES= Euro-sibirske element. 5
4 Generelt om maur Maur tilhører insektordenen veps (Hymenoptera), som ofte også har vært kalt «årevinger». Familien maur (Formicidae) i Skandinavia er fordelt på fire underfamilier: Ponerinae: Hos oss er det bare en, opprinnelig innført art. Den kan leve utendørs, men er vanligst i miljøer tett knyttet til menneskelig aktivitet. Myrmecinae: Denne underfamilien omfatter eitermaur og en rekke andre for det meste små arter. Eitermaurene bygger ikke tuer i egentlig forstand. De har brodd, og stikkene svir som «eiter». Dolichoderinae: I Norge er det bare funnet en art av denne underfamilien. Det er den sjeldne og sørlige firflekkmauren. Formicinae: Denne underfamilien omfatter sukkermaur, stokkmaur og skogmaur. Maur er evolusjonært en av de mest vellykkede insektgruppene. De oppsto for ca. 150 millioner år siden. Det finnes noen andre grupper av insekter hvor det er beskrevet flere arter. Den mest tallrike ordenen er biller med mer enn beskrevne arter. Ordenen veps (Hymenoptera) har «bare» ca beskrevne arter. Av disse er ca maur. Alle disse tallene er usikre. Ennå er det ingen som vet hvor mange arter det finnes på jorda. Det er anslått at det virkelige antallet maurarter kanskje er så høyt som Maurenes suksess fremgår av at de finnes utbredt i det meste av verden, i de fleste miljøer (med unntak av marine og akvatiske miljøer), og av det store antallet individer. Som eksempel kan det nevnes at det er beregnet at vekten av maur i Sør-Amerika er større enn vekten av pattedyrene der. En del av maurenes suksess tilskrives at alle maur er sosiale insekter, og ingen lever solitært (som enslige). Størrelsen på samfunnene varierer fra primitive arter med bare 4 5 individer til kjempestore superkolonier med mer enn 300 millioner arbeidere. Faunaen i Norge og Skandinavia er fattig sammenlignet med subtropiske og tropiske områder. Mens det i Norge er funnet 55 arter, er det funnet 76 arter i Sverige. Vi forventer imidlertid at det blir funnet flere arter i Norge, og kanskje vil antallet arter på landsbasis etter hver nå over Mange tuer av kløftehodemaur tyder på at det er en flertuesamfunn, også kalt en superkoloni. Tuene er lite dekte av vegetasjon på solsiden og fungerer som varmefangere. Bildet er tatt ved E6 litt vest for Kirkenes Lufthavn. Foto: Torstein Kvamme.
5 største tuene er i granskog, kan det forklare hvorfor de største tuene finnes lenger sør og øst. Andre faktorer spiller også en rolle. Kyststrøk med mye vind og regn har færre og mindre tuer. (navn, bruk og myter). Mingemaur, migemaur, flygemaur og stokkmaur er bare eksempler på en trolig veldig rik navnetradisjon. Foto: Torstein Kvamme. Foto: K. Sund. Områdene i Norge med barskog er mest lik taigaen. De kan regnes som en forlengelse av denne naturtypen, og er kjent for å ha de største tuene. Tuebyggende maur finnes også i åpne områder uten skog og langt mot nord. Dette er imidlertid andre arter, særlig kløfthodemaur (Formica underslekten Coptoformica). Den høyeste målte maurtua på den skandinaviske halvøya var ved polarsirkelen i Gällivarre, Sverige (bilde side 8). Vinneren av den norske konkurransen var tua ved Garin i Etnedal, 823 m o.h. Dette indikerer at man også langt nord kan finne store tuer. Om det finnes kjempe-tuer i Nord- Norge, gjenstår å se. Folk og maur Samene har tradisjonelt vært nært knyttet til naturen. Hva er deres syn på maur? Det finnes sikkert mye historisk stoff og myter om dette, men det er en av de sidene det finnes lite tilgjengelig informasjon om. Videre er det også i resten av den nordnorske befolkningen en jobb å gjøre for å samle inn og registrere folkelig tradisjon om maur I denne mosetua er det en stor koloni av eitermaur, selv om det er få ytre tegn å se. Litteratur: Berman, D. I., Alfimov, Z. A., Zhigulskaya, Z. A. & Leirikh, A. N. 2010: Overwintering and Cold-Hardiness of Ants in the Northeast of Asia. Det er lett å se hvorfor håret kløfthodemaur (Formica exsecta Nylander, 1846) passer som navn på arten. Den er vanlig mange steder i Nord-Norge. 7
6 Pensoft, Sofia Moscow. 294 pp. ISBN: Collingwood, C. A. 1979: The Formicidae (Hymenoptera) of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomologica Scandinavica 8, Czechowski, W., Radchenko, A., Czechowska, K. & Vepsäläinen, K. 2012: The ants of Poland with reference to the myrmecofauna of Europe. Fauna Poloniae [Fauna Polski] 4, ISBN Douwes, P. 2012: Familj Formicidae Fylkesskogsjef Terje Dahl ved en stor maurtue i plantet granskog ved Fisktjønnhaugen, Fagerlidal i Målselv, juli myror, s Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Steklar: Myror getingar. Hymenoptera: Formicidae- Vespidae. Artdatabanken, SLU, Uppsala. ISBN Kvamme, T. 1982: Atlas of the Formicidae of Norway (Hymenoptera: Aculeata). Insecta Norvegiae 2, Kvamme, T. & Wetås, Å. 2010: Revidert liste over norske maur - inkludert dialektale navn og forslag til nye norske navn. Skog og landskap, Ås. 127 pp. ISBN Forfatteren: Torstein Kvamme har jobbet på Norsk institutt for skog og landskap siden 1974, og er ansatt som rådgiver. Biller og maur er mitt felt og jeg har jobbet med kartlegging og taksonomi. Tidligere var jeg ansatt på en rekke prosjekter som hadde med barkbille- og andre skader på trær. I perioder har jeg bodd i utlandet og vært på ekspedisjoner i mange land. Jeg har derfor også arbeidet med tropisk materiale. E-post: torstein.kvamme@skogoglandskap.no 8 Den høyeste registrerte maurtua i Skandinavia ligger ved polarsirkelen i Lillsaivis i Gällivarre, Sverige. Den har en gjennomsnittshøyde (høyeste laveste sider) på 262 cm. Fotos: Torstein Kvamme.
Insekter og andre småkryp. Populærvitenskapelig tidsskrift fra Tromsø Museum Universitetsmuseet Nr. 296 kr 60,
Insekter og andre småkryp 3 2013 Populærvitenskapelig tidsskrift fra Tromsø Museum Universitetsmuseet Nr. 296 kr 60, Redaksjon Ansvarlig redaktør: Karen Marie Christensen Fagredaktør kultur og samfunn:
DetaljerMaurenes biologi. Systematikk. Familie maur (Formicidae) 27.02.2014. Preben Ottesen 13. mars 2014
Maurenes biologi Preben Ottesen 13. mars 2014 Systematikk 12 500 kjente arter i verden 81 kjente arter fra Norden 53 kjente arter i Norge Kjent fra kritt-tiden, 80 mill. år siden Alle maur sosiale, men
DetaljerSort Jordmaur, Skogsmaur, Eitermaur, Kompostmaur, Faraomaur og Spøkelsesmaur. Preben Ottesen
Sort Jordmaur, Skogsmaur, Eitermaur, Kompostmaur, Faraomaur og Spøkelsesmaur Preben Ottesen Systematikk 12 500 kjente arter i verden 81 kjente arter fra Norden 53 kjente arter i Norge Kjent fra kritt-tiden,
DetaljerMaur i Norge. Kjennetegn, utbredelse og levesett. Frode Ødegaard Arnstein Staverløkk Jan Ove Gjershaug. NINA Faktabøker
NINA Faktabøker Maur i Norge Kjennetegn, utbredelse og levesett Frode Ødegaard Arnstein Staverløkk Jan Ove Gjershaug Norsk institutt for naturforskning Innhold Forord... 4 Innhold... 6 Maur Formicidae
DetaljerI Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.
10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet
DetaljerUndersøkelse av maurangrep på hus i Sør-Norge. Tone Birkemoe Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt
Undersøkelse av maurangrep på hus i Sør-Norge Tone Birkemoe Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 2002 Sammendrag En undersøkelse av maurangrep på hus ble gjennomført sommeren 2002
DetaljerBiologi og bekjempelse av maur (Formicidae). Generell del.
Biologi og bekjempelse av maur (Formicidae). Generell del. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Maur. Generell del. Innhold BESKRIVELSE... 2 UTBREDELSE... 2 BIOLOGI... 2 UTVIKLING
DetaljerMaur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler. Avdeling for skadedyrkontroll 22 04 22 00 skadedyr@fhi.no
Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler Maur Larver som små arbeidere, dronninger og hanner som voksne Maur i Norge svermer (flygemaur) Reir kan være for seg selv eller henge sammen med andre,
DetaljerHøye trær på Vestlandet
Høye trær på Vestlandet Jan-Ole Skage Norsk institutt for skog og landskap Regionkontor Vest-Norge, Fana Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) har de siste årene gjort målinger av flere
DetaljerKartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune
Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde
DetaljerTilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014
Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling
DetaljerFredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune
Ecofact rapport 400 Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Registrering av beiteskader fra elg 2014 Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-398-8 Fredet furuskog
DetaljerResultater av landskapsovervåking. Hva skal overvåkes? Eksempler fra praksis.
Resultater av landskapsovervåking. Hva skal overvåkes? Eksempler fra praksis. Oskar Puschmann og Grete Stokstad Norsk institutt for skog og landskap Landskapsovervåking nå og framover Lillestrøm 11-11-09
Detaljer4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer
Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon
DetaljerHver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.
Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter
DetaljerÅrets nysgjerrigper 2005
Årets nysgjerrigper 2005 Prosjekttittel: Hvorfor samler skogsmaur kvae på tua Klasse: 7. klasse Skole: Svullrya skole (Grue, Hedmark) Antall deltagere (elever): 2 Dato: 12.02.2005 Side 1 Ansvarlig veileder:
DetaljerNorge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no
Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??
DetaljerKlimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?
Klimavinnere blant patogene sopper Hva kan vi forvente fram i tid? Halvor Solheim Norsk institutt for skog og landskap Eksempler > Rotkjuke granas verste fiende > Honningsopp den smarte opportunist > Furuas
DetaljerNOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE
NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE Noreg er eit land i Nord-Europa. Noreg er eit nordisk land. Noreg, Danmark, Sverige, Finland og Island vert kalla dei nordiske landa. Noreg, Danmark og Sverige har òg
DetaljerBiofokus-rapport 2014-29. Dato
Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt
DetaljerTidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte.
Markhus NR utvidelse, Kudalen - Referanse: Blindheim T. og Restad J. 2019. Naturverdier for lokalitet Markhus NR utvidelse, Kudalen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark.
DetaljerFAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt.
FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 21 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk
DetaljerFAKTA INVERTEBRATFAUNAEN VED ELVENE TRUET AV INNGREP. Rik fauna på Gaulas bredder. Spesialisert til livet på elvebredden
FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk
DetaljerLivets utvikling. på en snor
Livets utvikling på en snor Det første livet Bakterienes tidsalder 3 milliarder år siden Det første livet på jorda var bakterier. De levde i havet. De har levd på jorda i 3 milliarder år. På bildet ser
DetaljerEnkel stedsanalyse SANDØYA. foto:google Maps
Enkel stedsanalyse SANDØYA foto:google Maps Plantiltakshaver: Mørekrysset AS 30.08.2015 SANDØYA I DAG Sandøya er en øy i Sandøy kommune, ytterst i Møre og Romsdal. Øya er ca 1.03 km2 og ligger lengst nord
DetaljerNorge. Tekst 1- Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no
Norge Tekst 1- Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Er det land, by eller landsdel?? landsdel Østlandet 2 Er det land, by eller landsdel?? landsdel Vestlandet 3 Er det land, by eller landsdel??
DetaljerElvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006
Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,
DetaljerNorge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no
Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,
DetaljerSkien kommune Fjellet kraftstasjon
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK
DetaljerNotat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr
Notat Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag BM-notat nr 1-2011 Dato: 07.09.2011 Notat Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 07.09.2011 Røros lufthavn, Røros kommune vurderinger
DetaljerAvdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet
Anders Aak Avdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet Stokkmaurens biologi Skogstokkmaur Camponotus herculeanus (Linnaeus, 1758) Jordstokkmaur Camponotus ligniperda (Latreille, 1802) Sotstokkmaur
DetaljerFjellreven tilbake på Finse
Fjellreven tilbake på Finse Ville valper på vidda For første gang på et tiår kan du nå treffe vill fjellrev på Finse. Hvert år framover blir det satt ut 10-20 valper fra avlsprogrammet for fjellrev. Målet
DetaljerArtsdatabanken. November Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen
Artsdatabanken November 2010. Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Dagens tema Metodikk Resultater Generelt om rødlistearter Noen eksempler Geografisk forekomst Habitattilhørighet Påvirkninger
DetaljerKartlegging av raviner og biologiske verneverdier. Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus
Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus Utbredelse Sørlige del av Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Telemark Vestfold Buskerud Akershus Oslo
DetaljerFjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Fjell Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/fjell/ Side 1 / 5 Fjell Publisert 09.12.2016 av Miljødirektoratet Stadig flere drar til fjells, og det skaper ny aktivitet og arbeidsplasser
DetaljerReguleringsplan Blakstadheia Froland kommune
Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk
DetaljerH V O R B O R M E N N E S K E N E?
BOSETTING H V O R B O R M E N N E S K E N E? OPPGAVE Se på bilde/oversikten på side 156 hva kan du lese ut fra dette bildet/oversikten? Hva har vært viktig for folk når de skal bosette seg en plass? HVOR
DetaljerKort innføring i kart, kartreferanser og kompass
Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass UTM Universal Transverse Mercator (UTM) er en måte å projisere jordas horisontale flate over i to dimensjoner. UTM deler jorda inn i 60 belter fra pol til
DetaljerAlder og utviklingstrinn
Alder og utviklingstrinn Skogressurser og karbonkretsløp Alder og utviklingstrinn Skogen i Norge blir stadig eldre og andelen gammelskog øker. Begnadalen, Oppland. Skogens alder og utviklingstrinn er viktig
DetaljerKartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold
Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Dvalåssyd Utarbeidetav: PlankontoretHalvardHommeAS.Prosjektnr:2620 Vednaturforvalter IdaLarsen,juni 2014 Sammendrag Grunneier ønsker å få utarbeidet en detaljreguleringsplan
DetaljerNotat Hule eiker. Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av Opprettet LMB Revidert LMB
Notat Hule eiker Prosjekt: 401 E18 Rugtvedt - Dørdal Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av 28.08.2017 Opprettet LMB 08.09.2017 Revidert LMB Innledning Hæhre Entreprenører har i forbindelse med endring
DetaljerFor å kunne forvalte noe som er så komplekst, har så mange kvaliteter (og utfordringer) og betyr så mye for så mange må vi vite hva vi har.
Landskapselementer i jordbrukets kulturlandskap hva hvor hvordan Wenche Dramstad Foto: Wenche Dramstad, Skog og landskap Overvåking For å kunne forvalte noe som er så komplekst, har så mange kvaliteter
DetaljerFlaggermusarter i Norge
Flaggermusarter i Norge Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/flaggermus/flaggermusarter-i-norge/ Side 1 / 6 Flaggermusarter i Norge Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet
DetaljerTørrflekksjuke forårsaket av sopper?
326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk
DetaljerForvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. Oppdal 5. sept. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.
Forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog Oppdal 5. sept. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/st Spørreundersøkelse Spørreundersøkelse Hvordan skal naturtyper
DetaljerFeltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette
Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være
DetaljerDemo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder
Vernet natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 6 Vernet natur Publisert 17.04.2015 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er
DetaljerMARKEDSRAPPORT FRA NHR NOVEMBER OG ÅRET SÅ LANGT PR
MARKEDSRAPPORT FRA NHR NOVEMBER OG ÅRET SÅ LANGT PR. 30.11 DENNE DELEN VISER TABELLER MED KOMMENTARER TIL ALLE FYLKENE Her har du en god oversikt over utviklingene i våre fylker pr. 30. 11. Jeg viser tabeller
DetaljerFruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune,
Med lupe inn i insekte Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune, og gjør ikke så mye ut av seg.
DetaljerOmrådet ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin
Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:
DetaljerHar kartlagt artsmangfoldet i regnskogen
Pressemelding fra NINA 13.12.2012: Har kartlagt artsmangfoldet i regnskogen Som eneste nordmann blant et internasjonalt team på 102 forskere har Frode Ødegaard kartlagt det biologiske mangfoldet i en tropisk
DetaljerRapport etter økt overvåking av pinsenedbør
METinfo Nr. 20/15 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Oslo, 02.06.2015 Rapport etter økt overvåking av pinsenedbør Nedbør mellom Lyngsalpan og Tanafjorden pinsen 2015 Sammendrag Et relativt stillstående nedbørområde
DetaljerBekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge.
Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse seksjon Virus, Bakterier og Nematoder Potet ål = Potetcystenematode (PCN) Påvisning
DetaljerSamer og Sápmi i kartan
Samer og Sápmi i kartan Resultat fra Mapping and Analysing Saami Space - prosjekt. Nordisk ministerrådets Arctic Cooperation Programme 2012-2014. Johanna Roto, 2015 Dette kartet med plasseringene av større
DetaljerFakta om befolkningsutviklingen i Norge
Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har
DetaljerBiologiske undersøkelser av Harpetjønn, Notodden. Registreringer i forbindelse med flomtiltak.
Biologiske undersøkelser av Harpetjønn, Notodden. Registreringer i forbindelse med flomtiltak. Sigve Reiso BioFokus-notat 2012-4 Ekstrakt På oppdrag av Notodden kommune har BioFokus foretatt kartlegging
DetaljerForvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008
Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder
DetaljerNordnorsk friidrett opp og fram. BLIR DU MED?
Nordnorsk friidrett opp og fram. BLIR DU MED? Friidrett i Nord er en satsning for å styrke og utvikle friidretten i landets tre nordligste fylker, og være en Samfunnsaktør innen fysisk aktivitet i landsdelen.
DetaljerSjømannskirkens ARBEID
Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode
DetaljerBakgrunnen for registreringen var reguleringsplanarbeid for Klinkenbergtoppen boligområde i Søndre Land.
Kulturarv GNR/BNR. 59/1, 61/1 og 61/33 KOMMUNE-/FYLKESNR. 0536 FYLKE Oppland KOMMUNE Søndre Land FORNMINNE-/SEFRAKNR. Id240106 og id240113 GJELDER Befaringsrapport - Arkeologisk registrering i forbindelse
DetaljerVarierende grad av tillit
Varierende grad av tillit Tillit til virksomheters behandling av personopplysninger Delrapport 2 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerNOEN FAKTA. Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune
NOEN FAKTA Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune Finsåsmarka er et kalkskogområde, som er kjent og beskrevet helt fra 1940-årene. Området er mest kjent for store forekomster av orkideen marisko, som
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: 34-37 lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn lokalisere
DetaljerFugler i jordbrukslandskapet. Utvikling og betydning av endringene
Fugler i jordbrukslandskapet. Utvikling og betydning av endringene Christian Pedersen, Lillestrøm, Onsdag 12. november 2014 Foto: Thor Østbye Hvorfor fugl? Fugler er en dyregruppe som globalt sett er en
DetaljerOm økosystemer og økosystemtjenester
Om økosystemer og økosystemtjenester Signe Nybø Utvalgsmedlem Norsk institutt for naturforskning Innhold Påvirkninger på naturen Tilstanden for biologisk mangfold i norsk natur Sammenhengen biologisk mangfold
DetaljerNissedal kommune Sandnes
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Nissedal kommune Sandnes GNR. 1, BNR. 3 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Nissedal Gardsnavn: Gardsnummer: 1 Bruksnummer: 3
DetaljerVariasjon i norske terrestre systemer I
Rune H. Økland Variasjon i norske terrestre systemer I Regional variasjon Variasjon i naturen Kontinuerlig eller diskontinuerlig? To hovedsyn gjennom 1900-tallet De fleste mener nån at variasjonen i naturen
DetaljerKAP 7 INNVANDRING. Innvandring
52 KAP 7 INNVANDRING Innvandring Tall fra SSB viser at andelen sysselsatte med innvandrerbakgrunn i kommunesektoren var 11,8 prosent i 2015. Dette er en svak oppgang fra året før, og en økning på 1,9 prosentpoeng
DetaljerNaturens dronninger. 96 årbok 2009 blomster...
Naturens dronninger Som sukkertøy for øyet kan man beskrive orkideene, dronningene i planteverdenen. I Sylan er det registrert 10 ulike orkideer, så vakre at de må oppleves. Tekst og foto: Bente Haarstad
DetaljerEndelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom
MET report no. 20/2014 Climate ISSN 2387-4201 Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological
DetaljerRegistrering av biologisk mangfold i forbindelse med planlagte Kongsbergporten næringspark
Til: Bever Utvikling AS Fra: Norconsult Dato/Rev: 2015-10-01 Registrering av biologisk mangfold i forbindelse med planlagte Kongsbergporten næringspark Det er planlagt å etablere næringspark ved Diseplass
DetaljerREFLEKSJONER OG NOEN TANKER VIDERE FRA SMØRBLOMSTEN MAI 2015.
REFLEKSJONER OG NOEN TANKER VIDERE FRA SMØRBLOMSTEN MAI 2015. Mai er ved veis ende og vi kan se tilbake på en vårmåned der sola kanskje ikke har varmet aller mest, men i barnehagen har vi likevel kost
DetaljerNOTAT FRYDENLUNDVEIEN VURDERING AV FOREKOMST AV ELVEMARIGRAS
NOTAT Oppdragsnavn Frydenlundveien Prosjekt nr. 1350030097 Kunde Vinger AS Til Ragnhild Storstein Fra Anna Moldestad Næss Kopi Stian Ryen, Mari Brøndbo Dahl Utført av Anna M. Næss Kontrollert av Thor Inge
DetaljerJerv. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Jerv Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/jerv/ Side 1 / 5 Jerv Publisert 06.10.2017 av Miljødirektoratet Jerven var tidligere utbredt i store deler
DetaljerVinje kommune Raudberg Sameige, Vågsli
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Vinje kommune Raudberg Sameige, Vågsli GNR. 99, BNR. 24 Figur 1: Utsikt mot sør over planområdet fra Sjåberg, nordligst i planområdet RAPPORT FRA KULTURHISTORISK
DetaljerLANDBRUKET PÅ SØR-HELGELAND
LANDBRUKET PÅ SØR-HELGELAND Fra grenda Stein på Sømna En aktiv landbruksregion med fjell, skog, dyrkajord, dype fjorder og et mildt klima pga nærheten til Golfstrømmen. Landbruket på Sør-Helgeland Side
Detaljer1. Om Hedmark. 6 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Om Hedmark
1. Om Hedmark 6 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Om Hedmark 1.1 Et stort og skogfylt fylke Hedmark er det største i fylket i Sør-Norge med et areal på 27 388 km2. Fylkets areal utgjør 7,1% av hele Norge.
DetaljerDrangedal kommune Eidsåsen
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Drangedal kommune Eidsåsen GNR. 15, BNR. 7 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Drangedal Gardsnavn: Eie Gardsnummer: 15 Bruksnummer:
DetaljerKystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år
DetaljerHva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste
DetaljerBIOS 2 Biologi
Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 398 Områder vernet etter naturmangfoldloven per 31. desember 2011 Ikke vernet 83,3 % Naturreservater 1,7 % Landskapsvernområder 5,4 % Nasjonalparker
DetaljerNordnorske grønnsaker. Ved Anne Linn Hykkerud Steindal PhD stipendiat Bioforsk Nord Holt & Tor J. Johansen Bioforsk Nord Holt
Nordnorske grønnsaker naturgitte kvaliteter? Ved Anne Linn Hykkerud Steindal PhD stipendiat Bioforsk Nord Holt & Tor J. Johansen Bioforsk Nord Holt Grønnsaker i nord Nordlige breddegrader: Kjølig vekstsesong
DetaljerAnalyse av nasjonale prøver i regning,
Analyse av nasjonale prøver i regning, 2008 2010 Denne analysen fremstiller nasjonale, fylkesvise og kommunale endringer i resultater fra nasjonale prøver i regning for 2008 til 2010. Det presenteres også
Detaljerskjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering
Planlagt skjøtsel skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget En En naturfaglig vurdering Torbjørn Høitomt BioFokus-notat notat 2012-37 2012 Ekstrakt Biofokus
DetaljerStokkmaur. Habitatutvikling, satelittkolonier, utredning og behandling
Stokkmaur Habitatutvikling, satelittkolonier, utredning og behandling Jordstokkmaur* NINA Varmekjær stokkmaur (C. ligniperda) 2 størrelser på arbeiderne, 6-14 mm Dronning, 16-18 mm Hann, 8-12 mm Kan ha
DetaljerPlantevernutstyr og sprøyteteknikk
Plantevernutstyr og sprøyteteknikk Jordbær Bringebær Hvorfor må vi ha god sprøyteteknikk De fleste midler er kontaktmidler Så treffer vi ikke det sted vi ønsker så feiler vi med sprøytingen Jeg tror at
DetaljerBarnas forskningskonkurranse fyller 15 år. premiedryss og spesialpriser!
Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år premiedryss og spesialpriser! Konkurranseregler: Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, gjerne hele klassen sammen. Lag et vitenskapelig
DetaljerEt [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,
- Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som
DetaljerBioFokus-notat
Nye Sveberg næringsområde, registrering av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-32 Ekstrakt BioFokus har undersøkt området Nye Sveberg i Malvik kommune for naturtyper og potensial
DetaljerMelding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart.
Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart. Siden dette er oppstartmelding, så er det hovedsakelig naturkvaliteter som omtales og ne som presenteres. Formålet med oppstartmelding og senere
DetaljerBoligMeteret august 2011
BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen
DetaljerLaila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum. Den store boken om. norsk natur
Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum Den store boken om norsk natur For lenge, lenge siden Tenk deg en dag for 30 000 år siden. En stor flokk med dyr beiter rolig på en fjellslette.
DetaljerUtgraving av isolasjonsmateriale forårsaket av stokkmaur (Camponotus ligniperda, årevinger; maur)
Utgraving av isolasjonsmateriale forårsaket av stokkmaur (Camponotus ligniperda, årevinger; maur) Anders Aak Tone Birkemoe Heidi Heggen Lindstedt Kristin Skarsfjord Edgar Avdeling for skadedyrbekjempelse
DetaljerKartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013
SABIMA kartleggingsnotat 9-2013 Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013 Av Even Woldstad Hanssen Foto: Reidun Braathen Side 1 av 6 Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013 Det
DetaljerEiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014
EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 Det månedlige Boligmeteret for desember 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 16.12.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig
DetaljerPrimærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland
JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen
DetaljerLangsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater
WWW.BJERKNES.UIB.NO Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater Anne E. Bjune Bjerknessenteret for Klimaforskning & Uni Research AS Oppsett Motivasjon hvorfor trenger vi paleodata?
DetaljerRaviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder,
Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå Geir Gaarder, 25.11.2015 Viktige avklaringer En ravinedal er en geotop og et geomorfologisk system. De er knyttet til tykke og helst finkornede,
Detaljer