Skadeinsekter i kålvekster

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skadeinsekter i kålvekster"

Transkript

1 Skadeinsekter i kålvekster Tabellen nedenfor viser noen av de viktigste skadedyrene på kålvekster, og noen tiltak mot disse i økologisk landbruk. Informasjonen om de ulike skadedyr og tiltak mot disse er samlet fra flere litraturkilder fra norden. Se annen litratur for utbredelse og bestemmeslenøkkel for de enkelte. Se under hvert kapitel om hvor de enkelte artene gjør størst skade. Tovinger for eksempel Fluelarver og mygg, mangler alltid leddelte bein på brystleddet. Redusert hode Billelarver velutviklet kitinisert hodekapsel, og mandibler som ligner de voksnes. 3 par leddelte bein på brystet (snutebiller mangler bein) Sommerfugllarver velutviklet hode m/ bitende munndeler. 3 par leddelte bein på bryste, og vanligvis 5 par vorteføtter på bakkroppen (Unntak gammafly, som har vorteføtter på og på 0.ledd.(Målere her vorteføtter på 6.og0.ledd). Sommerfugler har mumiepupper Art Skadesymptom Hvem gjør skaden Sverming og Tidspunkt for skade Håret engtege (Lygus rugulipennis) Jordfly (agrotis segetum) Gjør skade i mange kulturer. Stikk og sug i vekstpunkt i og blad gir flere bladfester og krøllete blad. Larven de to første stadiene lever larven av overjordiske plantedeler. Fra 3. stadium trekker den ned i jorda og gnager på røtter og knoller. Forsetter næringsgnag på blad om det er for fuktig i jorda. Store gang i røtter og rotvekster Overlende larver i 4.stadium kan opptre som bøddellarver på Voksen Larven er brungrå eller lysgrå, med 3 mørke striper langs ryggen. Den midterste stripen er delt i to av en lysere stripe. Flyr inn i åkeren når temperaturen blir over 6 C. Stadig innflyving i mai juni. Mye nedbør og kjølig vær reduserer skadeomfanget Voksne svermer hele juli. Overvintrende larve opptrer som Bøddellarven forpupper seg i mai/juni. Nye larver starter næringsgang i juliaugust Overvintring Forebyggende tiltak Direkte tiltak Antall generasjoner i året, og tid for sverming Overlever som voksen tege i strø Larve og voksen Gjør størst skade i sådde kulturer Ha utsatte kulturer lengst mulig fra kantvegetasjon Størst fare for angrep i tørre og varme år. Fiberduk/insektnett til plantene er store og kraftige. Insektnett for å hindre at hunnen får lagt egg på de nederste delene av kulturplanta lite og ofte stopper larvene i å krabbe ned i jorda. Høg jordfuktighet øker mortaliteten hos larvene. (-2) Finnes i de sørligste fylkene Svermer hovedsakelig fra midten av juni og hele juli.

2 Gammafly Autographa gamma Hagefly Lacanobia oleracea Kålgallmygg (Contarinia nasturtii) Liten kålflue (Delia radicus) Stor kålflue (Delia Floralis) sådde kulturer 0 års sykluser Larven voksen larve opptil 3,5 cm 3 par vorteføtter på ledd (ikke 5) får målergange. Hull I bladverk/snauspist Polyfag Larve, svarte prikker på ryggen hvert ledd (tverrekke på 3 brystledd, trapes på bakkroppen) gul lengde stripe på sidene. Mørk rødbrun puppe. Forpupping i jorda. Skade ligner kålfly Bæddellarve om våren Vablete blad eller Larven, 2,5 mm utelatt hodedannelse suger i vekstpunkt (skyldes enzymmer i eller på blad spyttet hos larven) Størst angrep på tunge jordarter Gnag av larve på rothår, rothals og rotknoll. Kan krype oppover og gnage på plantestengel under fuktige forhold Larve Hele sesongen Mai-juni-juli. Nye voksne I august, men disse legger ikke egg Sverming og egglegging i juli-august. Egg på undersiden av bladene Juni-august. Angrep i 0-30.juni gir størst skade. Tidligere angrep nær ryps/raps åkre. Liten:.gen. klekkes i slutten av mai, og gjør skade utover i juni. 2.generasjon: starter klekking i slutten av juli.. Stor kålflue klekker i slutten av juli, ofte sammenfallende med 2.gen av liten kf.. I nord klekker stor kållfue ikke på friland (sørfra ved store angrep I England) som larve Larve i kokong i jorda puppe Plasser feltet m fra fjorårets kålfelt også raps og ryps, helst fra herskende vindretning. God nedmolding av planterester. Pløye kålfelt om høsten bruk sorter med få siderøtter, gjør at skadde partier er lettere å pusse vekk.. For eksempel Vige Duk/nett Nett I juli og august (men, kan også skade oppal i veksthus) Duk/nett 2 Følg med på svermetidspunkt (sandfeller) og legg på duk når flua svermer. Voksne flua oppholder seg i kantvegetasjon (eter pollen og nektar). Hypping av jord inn mot rothalsen gjør at nye røtter dannes, kan være aktuelt i hodekål. På flate store skifter med låg kantvegetasjon kan 2-3 Liten: 2 gen i sør Norge, Stor:

3 Nepe jordlopper (Phyllotreta spp) Kålmøll (Plutella xylostella) Kålpyralide (Evergetis forficalis) Små runde gnag på blad på nyspirte planter vindusgnag, (stort sett på de ytre blad). Sprekker opp etter hvert og fører til uregelmessige hull i bladverket. Grove gnag. Gnager tvers igjennom bladene. Store larver blir lyssky, og gnager seg innover i hodet. Veldig polyfag trekker ut i kålfelt ut Voksen bille, bølgestripet nepejordlopp er den vanligste arten. 2 gule lengdestriper på de svarte dekkvingene. Larvene ganger også på røttene, men dette gjør liten skade Larven -forpupper seg inn i lyst nett av tråder på undersiden av bladene. Larven er sigarformet m.svarte flekker Gulgrønn larve med mørkere lengdestriper og spredte lange lyse hår. Fult utvokst larve 2 cm. rett etter første gen av liten kf. Stor innflyging ved temp over 20 i slutten av mai, begy.juni. Størst angrep i tørt varmt vær. Hele sommeren. Gjør økonomisk skade kun enkelte år. Ved store herjinger kommer de som regel luftvegen østfra. Juli-august Billene overlever som voksne under vissent plantemateria le etc i kantvegetasjo n.. Flyr inn i korsblomstra åkre når temp blir over 20. Legge egg i jorda omkring plantene Voksen eller puppe. Egg legges på undersiden av bladene, langs med nervene. Angrepene reduseres sterkt ved kraftig nedbør. Som voksen larve i kokong i jorda. Forpupper seg om våren. Legger egg Planter som har dannet varige blad og er i god vekst overlever angrepet Har mange naturlige fiender kålrester om høsten reduserer oppformeringa. planterestger av kål insektgjerde benyttes. Graskutt rundt rothals reduserer skadeomfanget. Løpebiller/kortvinger eter mye kålflue egg. Duk må legges på straks etter såing. Angrepet kan holdes noe tilbake med vatning i tørt vær. Fangsfelt med mainepe kan være aktuelt. Duk kan hjelpe noe, men det hevedes at de kan legge egg gjennom helt ny fiberduk! Gjør skade fra sør tom Trøndelag Kan ha 2-3 generasjoner i tørre varme år i sør norge. Flyr inn, de første timene etter solnedgang for å legge egg i maijuni Duk - fra medio juli 2 2. generasjon er mer tallrik og gjør større skade enn.gen

4 Myrstankelbein (Tipula paludosa Meigen ) Skyggevikler (Cnephasia interjectana) Liten kålsommerfugl (Pieris rapae) Stor kålsommerfugl (Pieris brassicae) på sommeren Avgnagde småplanter Gjør størst skade om våren etter en våt høst og mild vinter Overvintrede larver kryper opp på stengelen på unge kålvekster. Forpupper seg mellom sammenspunne blad. Nye larver klekkes i august, men disse larvene gjør liten skade Larvene lever åpent de 2 første larvestadiene, begynner å gnage på/inn i matnyttige deler på seinere stadium. Gnag på ytre blad spredt i åkeren da hunnen legger alle egg på en plante 5 mm lang larve, grå-svartgrønn med svart plate like bak hodet. Vanligvis en larve pr plante. Klekker fra pupper i mai, legger egg på ville vertsplanter. Matt grønn farge, fløyelsaktig. Stor larve er 3 cm Klekker fra puppe i slutten av mai og utover i juni. Lever i koloni de første stadiene. Forpupper seg på vertikale flater Om våren fram til St.Hans Skade fra våren til ut juni. Gjør skade kun rundt Oslofjorden, selv om den er registrert helt nord til Bodø på korsbl. vekster i mai juni Larve, 3 stdium som voksen larve innspunnet i visne plantedeler reduserer oppformeringa. planterester av kål Juli-sept. Puppe Sein planting Insektnett Juli-sept Puppe Har mange fiender, bl.a Snylteveps. Pløying etter kålvekster. 90% av 2.gen kan drepes av ulike parasitter Pløying i august, før egglegging, men detter øker faren for avrenning. Ikke ha utsatte kulturer etter eng der det har vært mye stankelbein,våren etter en svært våt høst. Duk/nett Insektnett/duk fra planting?.gen. Størst skade langs kysten til nord i Nordland To generasjoner. Første gen klekker tidlig, og må da benytte ville vekster. 2.gen gjør størst skade To generasjoner, 2.gen er mer tallrik enn.gen, gjør dermed størst skade. Trives best i tørre og varme somre

5 Kålfly (Mamestra brassicae) Kålbladlus (Brevicoryne brassicae) Små larver lager vindusgnag store larver blir lyssky og ganger seg gjennnom kålhodet. Mye møkk. Voksne larver kan bli 5 cm Gulkvite/fiolette bukler på undersiden av bladene der lusa suger. Tilgrising med møkk (sukkerdugg) Tidlige angrep kan redusere veksten. Overfører virus Larven. Er grønne i de første stadiene, blir mørkere seinere. Har en u- formet figur på nest bakerste bakkroppsledd. Lever i koloni de første larv.stad., men sprer seg / kanibalisme på seinere stadium. Næringssgnag om natta Lusa, gulgønn lus med parvise svarte flekker på oversiden av bakkropp og et gråkvitt vokslag Juni-juli Som puppe klekker i juni- svermer i juni/juli og legger egg etter 8 dager. Forpuppes 3-5 cm ned i jorda 7-9 dager etter klekking som svarte befruktede egg på korsblomstra vekster/avfall fra kålplanter Pløying etter kålvekster Pløy/mold ned kålvekster om høsten Snegler Pløying høsten i forveien Insektnett hindrer innflyging, dersom det ikke var kål her året året før. med hart trykk dreper små larver Størst skade i varmt tørt vær kanskje vatning kan redusere angrep. hos små planter Størst skade i våte år. Holde jorda svart = god ugraskontroll Ølfeller kan være aktuelt i små hager Mange - generasjon s- tid på 0 dager ved 2

KÅLMØLL biologi, bekjemping og erfaringer fra 2013-sesongen

KÅLMØLL biologi, bekjemping og erfaringer fra 2013-sesongen KÅLMØLL biologi, bekjemping og erfaringer fra 2013-sesongen kålmøllsituasjonen 2013 Livssyklus og utviklingstid under nordiske forhold Egg - ca 1 uke. Larve - ca 3 uker. Fordelt på fire larvestadier: 1.

Detaljer

Herjinger av tege og andre insekter 2018

Herjinger av tege og andre insekter 2018 Herjinger av tege og andre insekter 2018 Håra engtege; årets skadedyr 2018 Foto. NIBIO Foto. H.M.Saastad Foto. NIBIO Håra engtege situasjonen 2018 Størst skade i hodekål, rosenkål, brokkoli. Juni 2018:

Detaljer

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Kontroll av skadedyr i grønnsaker Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Viktige prinsipper! Kunnskap om skadedyra sin livs-strategi Forebyggende tiltak Legg på insektnett/fiberduk til rett tid Insektnett/fiberduk

Detaljer

Biologi og tiltak mot: Tege Jordloppe Kålflue - Kålmøll P

Biologi og tiltak mot: Tege Jordloppe Kålflue - Kålmøll P Biologi og tiltak mot: Tege Jordloppe Kålflue - Kålmøll P Lars-Arne Høgetveit, biologi v/eva C. Gihle (NLR Innlandet) og biologi v/hilde Olsen (NLR Øst) Norsk Landbruksrådgiving Viken www.nlr.no. Håret

Detaljer

TEMA Nr. 15 - Mai 2014

TEMA Nr. 15 - Mai 2014 TEMA Nr. 15 - Mai 2014 Tiltak mot skadegjørere i økologisk produksjon av kålvekster Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk, Kari Bysveen, Økoringen Vest og Thomas Holz, NLR Østafjells E-post: grete.lene.serikstad@bioforsk.no

Detaljer

Sjukdommer og skadedyr på korsblomstra grønnsaker

Sjukdommer og skadedyr på korsblomstra grønnsaker Sjukdommer og skadedyr på korsblomstra grønnsaker Liv Fagertun, Trond Hofsvang, Richard Meadow og Gudmund Taksdal, Planteforsk E-post: trond.hofsvang@planteforsk.no Sammendrag Publikasjonen er en revidert

Detaljer

HVILKE INSEKTART SKAPER PROBLEM I OLJEVEKSTER I ÅR? Planteverndag, Blæstad Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO

HVILKE INSEKTART SKAPER PROBLEM I OLJEVEKSTER I ÅR? Planteverndag, Blæstad Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO HVILKE INSEKTART SKAPER PROBLEM I OLJEVEKSTER I ÅR? Planteverndag, Blæstad 24.05.17 Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO Prosjektperiode: 1.april 2015 31.mars 2019 BRAKORN - Lønnsom

Detaljer

Varslingsmodeller innen skadedyr. Annette Folkedal Schjøll Bioforsk Plantehelse

Varslingsmodeller innen skadedyr. Annette Folkedal Schjøll Bioforsk Plantehelse Varslingsmodeller innen skadedyr Annette Folkedal Schjøll Bioforsk Plantehelse Varslingsmodeller for skadedyr i grønnsaker i VIPS Skadedyr Værdata Biologiske data Stor og liten kålflue Liten kålflue døgngrader

Detaljer

Skadedyr i våroljevekster. Annette Folkedal Schjøll

Skadedyr i våroljevekster. Annette Folkedal Schjøll Skadedyr i våroljevekster Annette Folkedal Schjøll Kålmøll (Plutella xylostellla) 13.02.17 2 Kålmøll (Plutella xylostella) 13.02.17 3 Temp. o C Utviklingstid antall dager egg larve puppe totalt voksen

Detaljer

Skadedyr i grøntanlegg - konsekvenser for plantevalg. Anette Sundbye - Bioforsk Plantehelse Grønn Galla (FAGUS) 26.11.2009

Skadedyr i grøntanlegg - konsekvenser for plantevalg. Anette Sundbye - Bioforsk Plantehelse Grønn Galla (FAGUS) 26.11.2009 Skadedyr i grøntanlegg - konsekvenser for plantevalg Anette Sundbye - Bioforsk Plantehelse Grønn Galla (FAGUS) 26.11.2009 Grøntanleggsplanter Mest utsatt for skadedyrangrep: Edelgran, gran, furu Alm, bøk,

Detaljer

Forebyggende plantevern. Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker

Forebyggende plantevern. Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker Forebyggende plantevern Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken kari.bysveen@nlr.no På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker Aktivitet i Foregangsfylket økogrønnsaker Litt forskjellig fra år

Detaljer

Bringebærsesongen 2018

Bringebærsesongen 2018 Bringebærsesongen 2018 Bringebærsesongen oppsummert Relativt fin overvintring i våre områder Lang stabil vinter med stabilt snødekke Bryting jevnt i våres ikke G. Fyne Fra mai økende varme og oppholdsvær

Detaljer

Kan man lykkes med økologisk dyrking av grønnsaker og potet? Kari Bysveen, 7.okt.2010

Kan man lykkes med økologisk dyrking av grønnsaker og potet? Kari Bysveen, 7.okt.2010 Kan man lykkes med økologisk dyrking av grønnsaker og potet? Kari Bysveen, 7.okt.2010 Ja! Men hvordan? Omsettningskanal (men det er ikke tema på dette møtet men det skjer en del positivt nå!) Avlingsmengde

Detaljer

Skadedyr i kålvekster hva gjør vi uten fosformidler?

Skadedyr i kålvekster hva gjør vi uten fosformidler? 242 R. Meadow / Grønn kunnskap 8 (2) Skadedyr i kålvekster hva gjør vi uten fosformidler? Richard Meadow / richard.meadow@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Dagens bekjempelse av kålfluene

Detaljer

Nyhetsbrev frå prosjektet Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet

Nyhetsbrev frå prosjektet Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet Nr 8, 4.juli.2013 Nyhetsbrev frå prosjektet Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet Skadedyrsituasjonen: Gulrotfluer: Det er 1-2 fluer på ei og anna limfelle i Lærdal. Flere er det ingen på. Altså ikke

Detaljer

bekjempelse av sommerfugllarver

bekjempelse av sommerfugllarver Steward bekjempelse av sommerfugllarver i kjernefrukt (epler og pærer), kål og grønnsaker på friland og tomat i veksthus samt bekjempelse av rapsglansbiller i oljevekster Steward sikrer en målrettet virkning

Detaljer

Soppsykdommer og skadeinsekter på kongler og frø

Soppsykdommer og skadeinsekter på kongler og frø Soppsykdommer og skadeinsekter på kongler og frø SKOGFRØVERKET Stiftelsen Det norske Skogfrøverk Innledning Stiftelsen Det norske Skogfrøverk har til formål å sørge for en landsdekkende tilgang på skogfrø

Detaljer

Maurenes biologi. Systematikk. Familie maur (Formicidae) 27.02.2014. Preben Ottesen 13. mars 2014

Maurenes biologi. Systematikk. Familie maur (Formicidae) 27.02.2014. Preben Ottesen 13. mars 2014 Maurenes biologi Preben Ottesen 13. mars 2014 Systematikk 12 500 kjente arter i verden 81 kjente arter fra Norden 53 kjente arter i Norge Kjent fra kritt-tiden, 80 mill. år siden Alle maur sosiale, men

Detaljer

Forsøk med gjerde for å unngå skade av jordbærsnutebille

Forsøk med gjerde for å unngå skade av jordbærsnutebille 618 J. Haslestad og N. Trandem / Grønn kunnskap 9 (2) Forsøk med gjerde for å unngå skade av jordbærsnutebille Jørn Haslestad 1), Nina Trandem 2) / baer@lfr.no 1) Forsøksringen Bær Oppland og Hedmark,

Detaljer

Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.

Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr. Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.no Før du går i gang må følgende være på plass: Omsetting? Hvilken kundegruppe?

Detaljer

Nyttedyr i Bær Hva funker og hva kan kanskje funke Veksthus møter friland

Nyttedyr i Bær Hva funker og hva kan kanskje funke Veksthus møter friland Nyttedyr i Bær Hva funker og hva kan kanskje funke Veksthus møter friland Annichen Smith Eriksen, NLR Viken Frukt og Bærseminar i Drammen, 15. mars 2017 Nyttedyr i Bær veksthus møter friland Oppsummering

Detaljer

Bladminerfluer i vårkorn

Bladminerfluer i vårkorn Bladminerfluer i vårkorn Tekst: Siv Nilsen Gilde, NLR Sør-Trøndelag Kilder: www.bioforsk.no (plantevernleksikonet). Håndbøker i plantevern (Felleskjøpet og Norgesfor). Etikettene til de ulike midlene.

Detaljer

Soppbekjemping i frøeng. Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik

Soppbekjemping i frøeng. Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik Soppbekjemping i frøeng Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik Fra ei andreårseng av Vega timotei Bakgrunn Det har blitt større og større oppmerksomhet rundt soppsjukdommer i grasfrøavlen Våte vekstsesonger

Detaljer

L138582 Lambda-cyhalotrin - kapselsuspensjon 5 L

L138582 Lambda-cyhalotrin - kapselsuspensjon 5 L L138582 NORW/10L Lambda-cyhalotrin - kapselsuspensjon Mot skadedyr i korn (vår- og høsthvete, bygg, havre, rug og rughvete) eng, gras- og kløverfrøeng, oljevekster, potet, sukkermais, fôrmais, sukkerert,

Detaljer

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?» «Hvem går på fire ben om morgenen, på to om dagen og på tre om kvelden?» Livsløpet til et menneske, er tiden fra ei eggcelle og ei sædcelle smelter sammen og til mennesket dør. Inne i kroppen har kvinnene

Detaljer

Steward. Indoksakarb / insektmiddel fra DuPont. Formulering: vanndispergerbart granulat

Steward. Indoksakarb / insektmiddel fra DuPont. Formulering: vanndispergerbart granulat 061013 K-23634-12 pages 7/06/10 15:56 Page 1 K-23634/31006 - NORWAY - (COVER) - PAGE 1 Farlig ved svelging. Farlig: alvorlig skade ved lengre tids påvirkning ved svelging. Meget giftig for vannlevende

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Livssyklys spinnmidd. Bruk av rovmidd i bringebær

Livssyklys spinnmidd. Bruk av rovmidd i bringebær Bruk av rovmidd i bringebær Spinnmidd, livssyklus Bruk av rovmidd mot spinnmidd Bruk av rovmidd mot bringebærbladmidd (Phyllocoptes gracilis) Nyttedyr som ikke er prøvd i bringebær Nyttedyr som ikke er

Detaljer

Vekstnytt grønnsaker

Vekstnytt grønnsaker Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt grønnsaker 16.06.2009 Dette varselskrivet er kjøpt fra GAFA Vestfold for distribusjon til dere som er grønnsaksprodusenter i Vest-Agder. Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Skorpion/skorpioner kjennetegn

Skorpion/skorpioner kjennetegn Skorpion/skorpioner kjennetegn Skorpionen har 2 hoved ledd fram leddet er stort bakre blir smalere helt til det ender i en giftbrodd.fire par ben med klør og et par flerleddfed mun føtter.det er ca. 600

Detaljer

L145921 NORW/8M. Helseskadelig. Miljøskadelig REG. NR. 2009.77. Avgiftsklasse 3

L145921 NORW/8M. Helseskadelig. Miljøskadelig REG. NR. 2009.77. Avgiftsklasse 3 L145921 NORW/8M Lambda-cyhalothrin - vannløselig granulat Mot skadedyr i korn, eng og beite, grasfrøeng, kløverfrøeng, oljevekster, mais, potet, ert, bønne, kål og andre grønnsaksvekster på friland, oppal

Detaljer

Svartskurv i potet; symptomer og skade

Svartskurv i potet; symptomer og skade A. Hermansen / Grønn kunnskap 9 (2) 407 Svartskurv i potet; symptomer og skade Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Svartskurv er en vanlig sjukdom i potet.

Detaljer

Plantenytt i grønnsaker nr , 07. juli 2016

Plantenytt i grønnsaker nr , 07. juli 2016 Soppsprøyting i løk Plantenytt i grønnsaker nr. 13-2016, 07. juli 2016 Se siste plantenytt (nr. 12) Det meldes fra VIPS at det er høy risiko for løkbladskimmel nå. Soppsprøyting i gulrot Gulrota som skal

Detaljer

Nytt fra forskning om bekjempelse av insekter

Nytt fra forskning om bekjempelse av insekter Nytt fra forskning om bekjempelse av insekter P i økologisk grønnsaksdyrking i Sveits Thomas Holz Foregangsfylke økologiske grønnsaker produksjon Vestfold Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Påstand (fra

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Eplevikler feller og overvåking

Eplevikler feller og overvåking Foto: Tone Ness Eplevikler feller og overvåking Nina Trandem Bioforsk Plantehelse Epleseminar, Drammen 9.mars 2015 Innhold Kort repetisjon av biologi og utseende Overvåking ved hjelp av feromonfeller Beregne

Detaljer

Fagtur til Smøla 24. og 25. juni referat fra dyrkerbesøk

Fagtur til Smøla 24. og 25. juni referat fra dyrkerbesøk Fagtur til Smøla 24. og 25. juni referat fra dyrkerbesøk Årets fagtur for rådgiverne i grønnsaker i Norsk Landbruksrådgiving gikk til Smøla. Rådgiver i Landbruk NordVest, Olav Inge Edvardsen, la opp et

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange

Detaljer

Brunskogsnegl. Arion vulgaris. Opprinnelse, bekjempelse og tiltak

Brunskogsnegl. Arion vulgaris. Opprinnelse, bekjempelse og tiltak Brunskogsnegl Arion vulgaris Opprinnelse, bekjempelse og tiltak Brunskogsnegl (Arion vulgaris) Brunskogsnegl er en innført og uønsket art som er vurdert med svært høy økologisk risiko i Artsdatabankens

Detaljer

STEWARD. Indoksakarb Insektmiddel GROUP 22A INSECTICIDE. Formulering: vanndispergerbart granulat

STEWARD. Indoksakarb Insektmiddel GROUP 22A INSECTICIDE. Formulering: vanndispergerbart granulat F-00596/31811 - NORWAY - (COVER) - PAGE 1 FARE OPEN HERE Farlig ved svelging. Forårsaker organskader ved langvarig eller gjentatt eksponering Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Må ikke

Detaljer

NORWAY. 10 x 250 g. Steward INDOKSAKARB INSEKTMIDDEL CYAN MAGENTA JAUNE. STEWARD 30WG NO 10X250G CLB K-39028 03/02/15 11:43 Page1

NORWAY. 10 x 250 g. Steward INDOKSAKARB INSEKTMIDDEL CYAN MAGENTA JAUNE. STEWARD 30WG NO 10X250G CLB K-39028 03/02/15 11:43 Page1 STEWARD 30WG NO 10X250G CLB K-39028 03/02/15 11:43 Page1 Behandlingsfrister: Hodekål, squash, tomat:...1 dag Blomkål, brokkoli:...3 dager Eple, pære, gresskar:...7 dager Salat, endivie, kinakål:...14 dager

Detaljer

Avdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet

Avdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet Anders Aak Avdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet Stokkmaurens biologi Skogstokkmaur Camponotus herculeanus (Linnaeus, 1758) Jordstokkmaur Camponotus ligniperda (Latreille, 1802) Sotstokkmaur

Detaljer

Biodiversitet. Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik

Biodiversitet. Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik Biodiversitet Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik Biodiversitet - Biologisk mangfold «begrep som omfatter alle variasjoner av livsformer som finnes på jorden, millioner av planter, dyr

Detaljer

Kurs i jordbærdyrking Dyrkingsomløpet. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Kurs i jordbærdyrking Dyrkingsomløpet. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Kurs i jordbærdyrking Dyrkingsomløpet Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Kursinnhold 1. Sikring av felt om vinteren 2. Blomstring og pollinering 3. Modning og utvikling av bærene 4. Plantevern gjennom året

Detaljer

Grønnsaker klare til høsting før sommerferien?

Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Suppekoking på vårens første grønnsaker, ville vekster og urter i skolehagen tidlig i juni. Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal Markdag i potet, Reddal- 02. juli Sigbjørn Leidal Disposisjon Velkommen, arrangører og deltakere! Program : Tørråtebekjemping Tiltak mot PVY i potet Forsøksresultater (N-gjødsling Arielle og sølvskurvbeising)

Detaljer

CYAN MAGENTA JAUNE NOIR

CYAN MAGENTA JAUNE NOIR F-00052/31801 - NORWAY - (COVER) - PAGE 1 FARE Farlig ved svelging. Forårsaker organskader ved langvarig eller gjentatt eksponering Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Må ikke brukes nærmere

Detaljer

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan "Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse

Detaljer

Bringebærsesongen 2014

Bringebærsesongen 2014 Bringebærsesongen 2014 Svært god overvintring i år Dette på tross av vekslende vinter Heldigvis lite tele Flere rapporterer om gode avlinger Noe utfordringer med kvaliteten i varmen Svært tidlig høstestart

Detaljer

KVALITET OG UTFORDRINGER

KVALITET OG UTFORDRINGER KVALITET OG UTFORDRINGER - ETABLERING AV SKOG FOR VERDISKAPING OG CO 2 -BINDING Kystskogkonferanse i Harstad 8. juni 2016 Inger Sundheim Fløistad Robuste planter Godt utført plantearbeid Tiltak mot snutebilleskader

Detaljer

FAGMØTE PÅ LØK, Gjennestad gartnerskole 7. mars

FAGMØTE PÅ LØK, Gjennestad gartnerskole 7. mars FAGMØTE PÅ LØK, Gjennestad gartnerskole 7. mars Kort info om: Nematoder hvordan håndteres de i løkdyrkinga? Av Lars-Arne Høgetveit, NLR Viken Nematoder / Rundormer Nematoder er kun en betegnelsen på en

Detaljer

En 1,1 meter lang planke med bredde ca. 15 cm (6 tommer).

En 1,1 meter lang planke med bredde ca. 15 cm (6 tommer). . VI unge humledronninger bruker mye tid på å lete etter et sted å bo. Det er mangel på gode boplasser for oss humler. Dessuten er vi ganske kresne og det med god grunn. Vi har mange fiender og sjansen

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange andre ting.

Detaljer

Løkflue (Delia antiqua) overvå king og vårsling

Løkflue (Delia antiqua) overvå king og vårsling Løkflue (Delia antiqua) overvå king og vårsling En litteraturstudie for å finne overvåkingsstrategi og potensiell varslingsmodell Annette Folkedal Schjøll og Maria Björkman, Bioforsk Plantehelse 2012-2013

Detaljer

Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader

Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader Temadag industrifrugt 31. januar 2013 Sigrid Mogan, Norsk Landbruksrådgiving Viken NLR Viken er en selvstendig rådgivingsenhet tilknyttet

Detaljer

Hva vet vi om trips i jordbær under norske forhold? Nina Trandem, NIBIO

Hva vet vi om trips i jordbær under norske forhold? Nina Trandem, NIBIO Hva vet vi om trips i jordbær under norske forhold? Nina Trandem, NIBIO TRIPS I JORDBÆR NOEN SPØRSMÅL Lite gjort i Norge på dette kan vi hente info fra utlandet? Tripsskade dukket opp på 90-tallet => Endring

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

Polyfage predatorer i jordbruksområder

Polyfage predatorer i jordbruksområder Polyfage predatorer i jordbruksområder Arild Andersen, Planteforsk Plantevernet E-post: arild.andersen@planteforsk.no Sammendrag Mange insektgrupper inneholder rovdyr som er nyttige i jordbruksområder

Detaljer

Er det noen amfibier i dammen?

Er det noen amfibier i dammen? Er det noen amfibier i dammen? Dato: Kart over dammen, en stangsil, en bøtte eller et stort plastkar, bestemmelsesnøkkel for ferskvann. Sitt helt stille og observer hva som skjer ute i dammen. Amfibiene

Detaljer

Hva innebærer integrert produksjon av grønnsaker

Hva innebærer integrert produksjon av grønnsaker Hva innebærer integrert produksjon av grønnsaker P Eksempler fra kålmøllbekjempelse Gartner 2016 Gerd Guren, fagkoordinator i grønnsaker Norsk Landbruksrådgiving www.nlr.no. Integrert plantevern, IPV Ny

Detaljer

Beskrivelse av vekstadier på planter med tilhørende normtall

Beskrivelse av vekstadier på planter med tilhørende normtall Beskrivelse av vekstadier på planter med tilhørende normtall Plantenavn Kode Beskrivelse av vekststadium Plantenavn Kode Beskrivelse av vekststadium Agurk, friland 124 Middels til fullt utviklede blad

Detaljer

Flått og flåttbårne sykdommer (finnes også) i Nord-Norge

Flått og flåttbårne sykdommer (finnes også) i Nord-Norge Flått og flåttbårne sykdommer (finnes også) i Nord-Norge Emner Flått og borrelioseepidemiologi Borrelioseepidemiologi fra Ötzi the Iceman til Nord- Norge i 2016 Crashkurs i «flått» og «Borrelia» https:

Detaljer

Markberedning -hjelper de unge plantene

Markberedning -hjelper de unge plantene Markberedning -hjelper de unge plantene Markberedning er i de fleste tilfeller avgjørende for en vellykket foryngelse, uansett om man planter eller satser på naturlig foryngelse. Markberedning i skogen

Detaljer

SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN

SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN HEI, LESER Har du noen gang lurt på hvordan det ville vært å kunne lyse i mørket helt av seg selv? Da mener jeg virkelig å kunne lyse. Uten hjelp

Detaljer

ALM. (Opptil 40 meter)

ALM. (Opptil 40 meter) ALM (Opptil 40 meter) Alm er et løvtre som vokser i Norge nord til Nordland, i spredte bestander. Den trives best i varme, sørvendte lier. Almen har grå bark. På eldre trær sprekker den gjerne opp. Veden

Detaljer

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk dyrkning, tankevekkende utfordringer Thomas Holz, Foregangsfylke prosjektet økologisk grønnsaksproduksjon i Vestfold g p j rådgiver i NLR Østafjells Vestfold - Foregangsfylke

Detaljer

Gropflekk - hvorfor i 2006?

Gropflekk - hvorfor i 2006? Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene

Detaljer

TEMA Nr. 13 - Mai 2014

TEMA Nr. 13 - Mai 2014 TEMA Nr. 13 - Mai 2014 Plantevern i økologisk dyrking av frilandsgrønnsaker Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk og Kari Bysveen, Økoringen Vest E-post: grete.lene.serikstad@bioforsk.no Økologisk landbruk

Detaljer

Dekking med duk og nett i gulrot. Torgeir Tajet, GA-FA

Dekking med duk og nett i gulrot. Torgeir Tajet, GA-FA Dekking med duk og nett i gulrot Torgeir Tajet, GA-FA Hvorfor dekke gulrot? Suger/ tege Rasker, jevner oppspiring Redusere fare for tilslemming/ skorpedanning Redusere fare for vinderosjon/ slitasje av

Detaljer

Plaget av veps - Hva kan gjøres?

Plaget av veps - Hva kan gjøres? Plaget av veps - Hva kan gjøres? Fagsjef Johan Mattsson Mycoteam AS Veps er vanlig å finne utendørs, både i luften og på forskjellige planter (foto 1). Der er de til lite bry og vi trenger heller ikke

Detaljer

Makkfluer Rapport fra forprosjekt 2005

Makkfluer Rapport fra forprosjekt 2005 Makkfluer Rapport fra forprosjekt 25 Folkehelseinstituttet Februar - 26 Makkfluer i tørrfisk Rapport fra prosjekt 24-25 Rapporten er skrevet med henblikk på tørrfiskprodusenter og personer uten faglig

Detaljer

Fruktfluer - problem og løsning

Fruktfluer - problem og løsning Fruktfluer - problem og løsning Stein Norstein Anticimex AS Første bud ved fluebekjempelse Finn ut hvilken flue det er Finn ut hvor larven lever og hva den lever av Fruktfluer er en stor flueslekt 3800

Detaljer

Fluer og reingjøring. Stein Norstein Biolog Anticimex AS. stein.norstein@anticimex.no

Fluer og reingjøring. Stein Norstein Biolog Anticimex AS. stein.norstein@anticimex.no Fluer og reingjøring Stein Norstein Biolog Anticimex AS Fluer er tovinger To vinger = 1 par Det andre vingeparet er omdannet til klubber Tre grupper: fluer klegg mygg De vanligste fluene i næringsmiddelsammenheng

Detaljer

Sluttrapport: Bekjempelse av kålfluer i kålrot 2005-2007

Sluttrapport: Bekjempelse av kålfluer i kålrot 2005-2007 Sluttrapport: Bekjempelse av kålfluer i kålrot 25-27 Richard Meadow & Annette Folkedal, Bioforsk Plantehelse 31.1.28 Prosjektet er eid av Norsk Gartnerforbund (NGF). Bioforsk Plantehelse har fått i oppdrag

Detaljer

Snegler. Biller. Les mer om snegler

Snegler. Biller. Les mer om snegler Snegler Snegler er viktige i næringskjeden da de er mat for flere dyr, som insekter og fugler. De siste årene har dessverre Iberiasneglen dukket opp i Norge. Den har stor forplantningsevne, er giftig,

Detaljer

schoolnet Den store vårspretten!

schoolnet Den store vårspretten! schoolnet Den store vårspretten! Når kommer våren? Vår og sommer er vekstsesongen til planter og dyr som skal: vokse seg stor formere seg (føde unger, legge egg, lage frø). For at de skal få en best mulig

Detaljer

Integrert plantevern mot skadedyr i tomat Annichen Smith Eriksen, Veksthusringen, avd. Jæren

Integrert plantevern mot skadedyr i tomat Annichen Smith Eriksen, Veksthusringen, avd. Jæren Info fra plantevernprosjektet Rådgivning innen integrert plantevern i veksthus. annichen.smith.eriksen@lr.no Informasjon fra Plantevernprosjektet Rådgivning innen integrert plantevern i veksthus pr. 26/4,

Detaljer

Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler. Avdeling for skadedyrkontroll 22 04 22 00 skadedyr@fhi.no

Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler. Avdeling for skadedyrkontroll 22 04 22 00 skadedyr@fhi.no Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler Maur Larver som små arbeidere, dronninger og hanner som voksne Maur i Norge svermer (flygemaur) Reir kan være for seg selv eller henge sammen med andre,

Detaljer

Vekstforhold. Foto: Mikkel Bakkegard

Vekstforhold. Foto: Mikkel Bakkegard Vekstforhold Foto: Mikkel Bakkegard Anne Kari Bergjord et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 9 Vær og vekst 2005 ANNE KARI BERGJORD 1, PER J. MØLLERHAGEN 2 OG ELLEN KRISTINE OLBERG 2 1 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar,

Detaljer

Rødråte et problem i 2009

Rødråte et problem i 2009 Rødråte et problem i 2009 Arne Hermansen, Maria-Luz Herrero, Elisa Gauslå og Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Bioforsk-konferansen 2010 Innhold Symptomer Er rødråte noe nytt? Hvilke organsimer kan

Detaljer

Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk

Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk Proteinmøte 2. desember 2008 Sjukdommer i ert (Ertevisnesjuke (Aphanomyces euteiches),

Detaljer

Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving Potet /1/2017

Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving Potet /1/2017 Stengelråte er ikke hva det var Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving 19/1/2017 Problemet stengelråte Dårlig vekst Svarte, bløte, illeluktende stengler Redusert avling - små knoller Redusert kvalitet

Detaljer

Integrert plantevern mot skadedyr i tomat, per 18/3, 2014 Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus

Integrert plantevern mot skadedyr i tomat, per 18/3, 2014 Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus Informasjon fra Plantevernprosjektet: «Rådgivning innen *integrert plantevern i veksthus» per 18/3, 2014 *Integrert plantevern = bekjempelse av skadegjører med alle tilgjengelige metoder (biologiske -

Detaljer

Plantevernmidler mot bladlus i prydplanter i veksthus Annichen Smith Eriksen, NLR Viken, 12/4, 2019

Plantevernmidler mot bladlus i prydplanter i veksthus Annichen Smith Eriksen, NLR Viken, 12/4, 2019 Plantevernmidler mot bladlus i prydplanter i veksthus Annichen Smith Eriksen, NLR Viken, 12/4, 2019 19. desember, 2018 var siste bruksdato for Confidor 70 WG i prydplanter i veksthus og i 2019 må vi bruke

Detaljer

Effekter av endret klima på granbarkbillen (og grana)

Effekter av endret klima på granbarkbillen (og grana) Effekter av endret klima på granbarkbillen (og grana) Paal Krokene Norsk institutt for skog og landskap Skoghelse-seminar Ås, 9. februar 2010 Insekter og klimaendringer Insekter reagerer raskt på et varmere

Detaljer

Rotvekster Økologisk dyrking. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

Rotvekster Økologisk dyrking. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Rotvekster Økologisk dyrking Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Oversikt Jord Vekstskifte Gjødsel Mikronæring (Bor) Jordbearbeiding Ugrasstrategi Falskt såbed Såing Ugras bekjempelse Insektnett

Detaljer

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae)

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Splintvedbiller Innhold BESKRIVELSE... 2 SKADEBILDE... 2 UTBREDELSE... 3 BIOLOGI... 3

Detaljer

Ekologisk bärodling under tak: Skadedyr i hallon og jordgubbar -

Ekologisk bärodling under tak: Skadedyr i hallon og jordgubbar - Ekologisk bärodling under tak: Skadedyr i hallon og jordgubbar - Erfaringer fra prosjekter og forsøk i Norge Presentert av Nina Trandem, forsker ved Bioforsk Plantehelse, Ås i Norge Alle bilder: NT om

Detaljer

Elvesandjegeren. Vassdragenes viking

Elvesandjegeren. Vassdragenes viking Elvesandjegeren Vassdragenes viking Fakta om elvesandjegeren Lever nesten utelukkende på sandflater langs større elver Finnes i dag langs fem norske vassdrag Er sterkt truet (EN) i Norge Har status som

Detaljer

1 liter Registrert varemerke: Sumitomo Chemical Co. Ltd., Osaka, Japan

1 liter Registrert varemerke: Sumitomo Chemical Co. Ltd., Osaka, Japan Esfenvalerat - emulsjon i vann Til bekjempelse av flere ulike skadedyr i korn, gras og engbelgvekster, gras- og kløverfrøeng, gras i grøntanlegg, oljevekster, potet, fôrmais, sukkermais, fôrbete, rødbete,

Detaljer

Integrert plantevern mot skadedyr i krydderurter Annichen Smith Eriksen, NLR Viken

Integrert plantevern mot skadedyr i krydderurter Annichen Smith Eriksen, NLR Viken Integrert plantevern mot skadedyr i krydderurter Annichen Smith Eriksen, NLR Viken De fleste krydderurter er utsatt for angrep av trips og bladlus. Med gode rutiner for utsett av nyttedyr har vi erfart

Detaljer

Lørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK

Lørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK Lørenskog kommune PUBLISERT: 18.OKTOBER 2016 TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE OMRÅDE: PARK TEKNISK Brunskogsneglen Fakta Biologi Livssyklus Levesett Bekjemping Fremmede arter Hageavfall

Detaljer

Aukande spreiing og skade av viktige skadedyr i frukthagar Tekst og foto Olav Sørum, NLR Sogn og Fjordane

Aukande spreiing og skade av viktige skadedyr i frukthagar Tekst og foto Olav Sørum, NLR Sogn og Fjordane Aukande spreiing og skade av viktige skadedyr i frukthagar Tekst og foto Olav Sørum, NLR Sogn og Fjordane Våren og sommaren 2011 har synt omfattande åtak av nye skadedyr i fleire fruktdistrikt, t.d. eplespinnmøl

Detaljer

Hva er økologisk matproduksjon?

Hva er økologisk matproduksjon? Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Insektsbekjempelse i potet

Insektsbekjempelse i potet Insektsbekjempelse i potet Camilla Bye, NLR Innlandet www.nlrinnlandet.no Hvorfor insektsbekjempelse? Mye insekter denne sesongen Gjør skade på bladverket og gir mindre grønnmasse Kan medføre et lavere

Detaljer

Ugrasbekjemping i kålrot. Foto: Hilde Marie Saastad, SørØst

Ugrasbekjemping i kålrot. Foto: Hilde Marie Saastad, SørØst Ugrasbekjemping i kålrot Foto: Hilde Marie Saastad, SørØst Falskt Såbed Starte 2-4 uker før såing Dyrke ugras Harve flere ganger grunnere for hver gang Og /eller Svi enten kjemisk eller m propan Kjemisk

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer