Råtesopp- og insektskader i hus. Mer vanlig enn folk tror

Transkript

1 Råtesopp- og insektskader i hus Mer vanlig enn folk tror

2 Ikke bare en trusel moteldre hus Skader som skyldes angrep av råtesopper og insekter i bygningssammenheng, påfører samfunnet store kostnader og rammer både nye og gamle hus. En forsikring hos Norsk Hussopp Forsikring dekker kostnader ved utbedring av skader på trekonstruksjoner etter råtesopper, stokkmaur, husbukk og stripet borebille. Forsikringen tegnes via kundens eget skadeforsikringsselskap som en tilleggsforsikring til kundens boligforsikring. Bjelke som er sterkt medtatt etter angrepav ekte hussopp. Legg merke til sprekklossene nederst i bildet og det hvite, vattaktige mycelet på siden av bjelken. Naturens renovatører Alt organisk materiale i naturen, for eksempel treverk, gjennomgår en livssyklus som ender med en naturlig nedbrytningsprosess. Råtesopper og insekter er noen av de viktigste «renovatørene» i denne prosessen. De finnes overalt til enhver tid også i ditt eget hus. I denne sammenhengen gjelder det å være spesielt oppmerksom på de artene som har evnen til å bryte ned treverk. Disse artene går under betegnelsen treødeleggende sopper og treborende insekter. «Sopp og råte» I forsikringssammenheng har begrepene «sopp og råte» følgende betydning: Med sopp mener vi i første rekke noen få arter som har et karakteristisk, synlig sopplegeme og evne til å bryte ned treverk på kort tid. Ekte hussopp Ekte hussopp er den farligste av de treødeleggende soppene i hus. Den stiller spesielle krav til fuktinnholdet og temperaturen i treverket som angripes. Sopp formerer seg ved å spre sporer («frø»). Ved omfattende angrep av ekte hussopp dannes sporeproduserende mycel (fruktlegeme). Sporeproduksjonen er enorm sporene kan telles i milliarder og de vil etterhvert danne et brunt, kakaoliknende lag på horisontale flater i rommet. Soppsporer spres lett med vinden og finnes derfor nær sagt Ekte hussopp nøyer seg ikke med å angripe bygningskonstruksjonene, men vokser over det meste som befinner seg innen rekkevidde.

3 overalt. Der de finner gode vekstvilkår, kan et nytt soppangrep utvikle seg meget raskt. Hussoppens latinske navn, Serpula lacrymans, betyr «soppen som gråter». Navnet har den fått fordi den under spesielt fuktige forhold skiller ut vanndråper. Dette er ett av soppens mange kjennetegn. Treverk som er angrepet av ekte hussopp, får en brungrå farge, krymper og sprekker opp ofte i noe som ser ut som terninger. Ekte hussopp er avhengig av kalk for å trives og vokse. Kalkforbindelser finner den i mur og betong. Ekte hussopp er derfor vanligst i hus bygget i en kombinasjon av tre og mur, for eksempel i eldre bygårder i fuktige rom med dårlig ventilasjon som kjellere, kryprom og i bjelkelag. Soppen kan også slå seg ned på andre steder i bygningen hvor vekstvilkårene er gode. Ofte sprer den seg med sitt strengmycel i murverk, bak murpuss, til nytt treverk. Reparasjonene etter hussoppskader blir i de fleste tilfeller svært omfattende og kostbare, derfor er det viktig å forebygge slike skader. Det gjelder først og fremst å hindre at vann og fukt trenger inn i bygningskonstruksjonen, f.eks. ved å unngå tilstopping og lekkasjer i takrenner og Sporedannende mycel (fruktlegeme) funnet i en av Oslos bygårder. Et fruktlegeme av denne størrelsen 1,2 meter i diameter kan produsere milliarder av sporer. nedløpsrør. For øvrig: Bruk ikke kryprom til lagring av materialer, ved e.l. På steder som er spesielt utsatt for fuktighet, bør en bruke impregnert treverk. Sørg fremfor alt for tilstrekkelig ventilasjon. Se opp for sopp i krypkjellere Krypkjellere og kryprom eller «uteluftsventilerte kjellerrom» er en risikofylt konstruksjon og må utføres etter anvisninger som tar hensyn til fuktmessige forhold. En krypkjeller er i prinsippet et luftet hulrom under en etasjeskiller (oftest et trebjelkelag) i stedet for en tradisjonell kjeller. Rommet er gjerne omkranset av en ringmur og avgrenset av en delmur. Det kan ligge under hele huset eller under deler av huset, for eksempel under en sokkelleilighet. Råteskader i kryprom kommer som regel av for høy luftfuktiget og dårlig ventilasjon. Det kan nevnes en rekke forhold som kan føre til dette: for få ventiler og luftekanaler, at lufteventilene har være dekket av snø eller tilstoppet på annen måte i den kalde årstiden, at ventilene ligger for lavt slik at det renner vann inn gjennom dem, det kan være feil ved dreneringen rundt huset som øker innsiget av vann, det kan skyldes at det ikke er lagt forskriftsmessig fuktsperre mot grunnen, kryprommet brukes som lagerplass for ved eller trematerialer. Kryprom er spesielt utsatt, derfor er det også viktig å legge forholdene til rette for regelmessig kontroll, f.eks. via luke i gulvet eller inspeksjonsluke i muren utenfra. Krypkjellere må ha skikkelig ventilasjon, slik at den fuktige luften slipper ut. I motsatt fall kan det oppstå alvorlige råteskader i gulvbjelker og bord..

4 Treødeleggende insekter Stokkmaur Kunstverk signert stokkmauren. (Camponutus herculeanus/ ligniperda) Blant insektene som angriper boligene våre, er stokkmaur de vanligste. Stokkmaur finnes over hele landet og likner en stor utgave av en vanlig skogsmaur. Tegn på at du har stokkmaur på besøk kan være spor av gnagespon, krasling i veggene, maurgater og maurlik. Om du treffer på en enkelt maur innendørs, er det likevel ingen grunn til å tro det verste. Stokkmauren anvender ikke treverk eller andre bygningsmaterialer (som f.eks. isopor) som mat, den bruker bare huset ditt som bolig. Likevel kan den med sine ganger påføre huset store skader. Angrep av stokkmaur starter gjerne i råtebefengte gulv-, tak- og veggkonstruksjoner, nær permanente varmekilder som kjøleskap, varmekabler, elektriske ovner o.l. eller i isoleringsmaterialer. Vanligvis har maurene hovedtua utendørs i en stubbe eller et tre i nærheten. For å bli kvitt stokkmaurene må en finne frem til tua hvor dronningen holder til og anvende Her har stokkmaur gnagd ut eggkammer og ganger i isoporisolasjon og parkett under et kjøleskap. insektdrepende middel. Dersom det er klare indikasjoner på at maurene har dannet tue i og gjort skade på bygningen, kan det også være nødvendig å bryte opp deler av bygningskonstruksjonen, Sett ikke i gang slikt arbeid før du har kontaktet ditt forsikringsselskap. Husbukk (Hylotrupes bajules) Dette insektet finnes i Norge bare i de ytre delene av Oslofjorden, i Grenland og Telemark, på Sørlandet, i Hardanger, i Sogn og Fjordane og i Møre og Romsdal. Her gjør det til gjengjeld betydelig skade. Husbukken er sort, mm lang og den har hvite hår på rygg og forbryst. Under dekkvingene har den flygevinger, Det er husbukkens larver som angriper huset. De spiser av veden og lager lange, slyngete ganger som de fyller med boremel. Larvene er sjelden å se, men av og til kan en høre lyder når de gnager. Larvestadiet varer fra 2 til 10 år, derfor kan det bo flere generasjoner av husbukklarver samtidig i et hus. Mot slutten av larvestadiet gnager larvene flyvehull, som de voksne billene kan fly ut gjennom.

5 I løpet av noen korte uker om sommeren parrer billene seg og legger egg i sprekker i treverket, som igjen blir til nye larver. Husbukk spiser ikke impregnert virke. Taksperre hvor husbukklarvene har kost seg. Treverket et gjennomboret av larveganger og pakket med boremel. Stripet borebille (Anobium punctatum) Dette insektet er også kjent under navn som dødningeur, mått, mår og tremark. Det forekommer over store deler av landet helt opp til grensen mellom Troms og Finnmark, men først og fremst i kystnære strøk. Billen er 3 5 mm lang, sjokoladebrun og har langsgående punktstriper på dekkvingene. Den liker seg i fuktig treverk både fra løvtrær og nåletrær med relativt fuktighet (RH) på minst 65% (tilsvarer 15% trefuktighet). Den trives best når temperaturen kommer over +20 C. Som hos husbukken er det larvene som gjør skade på huset ved å gnage ganger i trematerialene. De bruker 2 3 år på å utvikle seg til voksne biller. Ved store angrep kan treverket være helt gjennomhullet av flygehull (diameter 1,5 2 mm), der billene kommer ut når larvestadiet er over. Hvis huseieren er påpasselig, kan skadene ofte begrenses før konstruksjonene blir alvorlig svekket. Stripet borebille angriper ikke hus med en RH under 60%. Dette oppnås best ved god ventilasjon av kjeller og loft, god drenering og konstant oppvarming. For å få skadeinsekter ut av huset kan det være nødvendig å br yte opp deler av bygningskonstruksjonen og skifte ut skadde materialer. Bruk av motstandsdyktig treverk og senking av luftfuktigheten i huset til under 60% er effektive forebyggende tiltak i områder hvor husbukk og stripet borebille er vanlig.

6 Norsk Hussopp Forsikring Norsk Hussopp Forsikring (NHF) ble stiftet i 1938 og er det eneste forsikringsselskapet i landet som utelukkende arbeider med skader etter treødeleggende råtesopper og insekter. NHF selger sine forsikringer gjennom de flest av landets skadeforsikringsselskaper som tillegg til selskapenes boligforsikringer. Stokkmaur 41% Råte 38% Ekte hussopp 11% Stripet borebille 4% Husbukk 3% Poria 3% Prosentvis fordeling av 1500 skader fra NHFs portefølje NHFs aller første forsikringspolise fra 1938 Enebakkveien Oslo Telefon Telefax firmapost@hussoppen.no Grafisk design: Mike Mills, illustrasjon: Heidi Asdahl, tekst: Karlstrøm Komminikasjon, trykk: Reclamo Grafisk Senter AS