Forord Systematikk og pensumdyr. Skadedyrenes systematikk 5 Pensumdyr 7

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forord... 3. Systematikk og pensumdyr. Skadedyrenes systematikk 5 Pensumdyr 7"

Transkript

1 Innhold Forord... 3 Systematikk og pensumdyr Skadedyrenes systematikk 5 Pensumdyr 7 Insekter Kakerlakker.. 33 Fluer og mygg.. 41 Maur generell beskrivelse. 47 Maur stokkmaur 55 Maur faraomaur. 61 Stikkveps, bier og humler. 65 Blodsugere generell del. 73 Blodsugere veggedyr. 81 Treskadedyr.. 87 Næringsmiddelskadedyr Museum- og tekstilskadedyr 107 Vertebrater Rotter og mus Vånd. 135 Flaggermus Fugler 149 Slanger Sopp Soppsanering Insekter og psyke Innbilte skadedyr og fobier Arbeidsoppgaver Oppgaver Fasit.. 225

2 Manuskriptet er levert av: Johan Mattsson, Mycoteam Preben Ottesen, Folkehelseinstituttet Bjørn Arne Rukke, Folkehelseinstituttet Arnulf Soleng, Folkehelseinstituttet Anders Aak, Folkehelseinstituttet Foto: Tone Birkemoe, s.: 31 Hallvard Elven, s.: 157 Heidi H. Lindstedt, s.: 7, 17, 33, 36, 47, 52, 55, 59, 61, 63, 71, 102, 109, 111, 137, 154, 155 Johann Mattson, s.: 163, 164, 166 Reidar Mehl, s.: 96, 105 Preben Ottesen, s.: 5, 65, 173 Bjørn Arne Rukke, s.: 104 Arnulf Soleng, s.: 133, 136 Therese Visted, s.: 83 Wikipedia, s.: 17, 21, 31, 41, 44, 57, 67, 68, 73, 76, 77, 78, 84, 89, 117, 135, 141 Håvard Øyrehagen, s.: 81 Skadedyrlaboratoriet, Danmark, s.: 82, 84, 96 Christiansands Møller A/S, Endre Wrånes 2008, s.: 99 Illustrasjoner: Hallvard Elven, s.: 9, 11, 13, 19, 21, 23, 25, 34, 42, 44, 45, 46, 49, 50, 51, 56, 62, 66, 75, 76, 79, 82, 105, 106, 115 Trond Haugskott, s.: 27, 29, 119, 120, 121, 136, 142, 150, 151, 158, 159 Preben Ottesen, s.: 15, 17, 31, 90, 91, 103, 104, 105, 113, 114 Norway rats. Robert M. Timm 1994, s.: 124, 128 Layout og design: Heidi H. Lindstedt Redaktør: Heidi H. Lindstedt

3 Forord Skadedyrbekjempere har en viktig oppgave i samfunnet. De hjelper til med å kontrollere skadedyr i og ved bygninger, i alt fra restauranter og næringsmiddelbedrifter til skoler, barnehager og private hjem. Skadedyr kan forebygges ved bl.a. sikring og sanering og bekjempes mekanisk eller kjemisk. For å unngå skadevirkninger på mennesker og miljø er det viktig å ha god kunnskap om hvilke metoder som bør benyttes i mot ulike skadedyr i ulike situasjoner. For å få godkjenning til å drive skadedyrbekjempelse, kreves det gjennomført og bestått eksamen på et to ukers kurs ved Folkehelseinstituttet samt praksis av minst to måneders varighet. Dette kravet trådte i kraft etter at Forskrift om skadedyrbekjempelse kom i De første kursene ved Folkehelseinstituttet ble holdt i Godkjenningen som skadedyrbekjemper er gyldig i 10 år. Etter dette må skadedyrbekjemperen gjennomføre et oppfriskningskurs. Denne boka er pensum til del 2 (andre uke) av skadedyrkurset. Den er også pensum for de som tar fornyingskurs (fra 2012). For del 1 (første uke) av kurset er det et eget pensum. Boka gir oppdatert basiskunnskap bl.a. om levevis, forebygging og bekjempelse av ulike skadedyr. Den gir også en innføring i skadedyrenes systematikk og beskriver utvalgte skadedyr som skadedyrbekjemperen skal kunne identifisere. Boka har også et kapittel om innbilte insektplager og fobier. Vi håper boka vil være til nytte både for deltagere på Kurs for skadedyrbekjempere og andre som er interessert i kontroll av skadedyr. Folkehelseinstituttet, september 2012

4 4

5 Systematikk Systematikk er læren om hvordan det biologiske mangfoldet er ordnet. Man setter alle naturens organismer i et system av hierarkiske grupper. Organismer som har likheter blir plassert i samme gruppe. Dette kan det være greit å ha kjennskap til når man skal lære å identifisere ulike skadedyr. 5

6 Systematikk Vitenskapen om klassifisering av naturens mangfold kalles systematikk Det finnes millioner av ulike arter i verden. For å få oversikt og orden, inndeler man disse i hovedgrupper og undergrupper, der hver gruppe inneholder individer som har mange felles ytre og indre trekk. Dette gjenspeiler slektskapet mellom dem. Vitenskapen om klassifisering av naturens mangfold kalles systematikk. Man deler gjerne først inn i ulike riker, der bakterieriket, planteriket, soppriket og dyreriket er de største gruppene. De mest overordnete gruppene innen dyreriket kaller man rekker. Eksempel på en rekke er bløtdyr, der vi blant annet finner snegler, muslinger og blekkspruter. En annen rekke er virveldyr, der vi finner alle dyr med ryggsøyle, slik som fisk, amfibier, krypdyr, fugler og pattedyr. En viktig rekke for skadedyrbekjempere er leddyr. Her finner vi insektene og edderkoppdyrene, foruten krepsdyr, tusenbein og skolopendere. For å få orden innen rekkene, deler man videre inn i klasser. De nevnte eksemplene på ulike leddyr er alle klasser. Innen klassene deler man inn i ordener. Innen klassen edderkoppdyr har vi for eksempel de ulike ordenene edderkopper, midd, vevkjerringer og skorpioner. Eksempler innen klassen insekter er ordenene biller, kakerlakker, sommerfugler, tovinger og årevinger. Neste nivå, innen ordenene, har vi familier. Innen ordenen biller har vi for eksempel familiene borebiller, klannere, snutebiller, trebukker og tyvbiller. Innen familiene har vi ulike slekter. De som tilhører samme slekt, er ofte svært like hverandre. Slekten Dermestes inneholder blant annet arten fleskeklanner, men også artene husklanner og peruklanner (ikke pensumdyr) som i form er veldig lik fleskeklanneren, men de er ensfargete svarte. Fleskeklannerens systematiske tre kan da oppsummeres slik, med latinske navn i parentes: Man inndeler i hovedgrupper og undergrupper, der hver gruppe inneholder individer som har mange felles ytre og indre trekk. Rekke Leddyr (Arthropoda) Klasse Insekter (Insecta) Orden Biller (Coleoptera) Familie Klannere (Dermestidae) Slekt Dermestes Art Fleskeklanner (Dermestes lardarius) Oversikten over pensumdyr er ordnet systematisk. Vi har imidlertid valgt å utelate om en gruppe er rekke, klasse, orden eller familie. Vi skriver bare Biller (som altså er en orden) og Klannere (som altså er en familie). De latinske familienavnene ender alltid på -idae, så slik kjenner vi lett igjen familien. Slekten gjenspeiles i første ledd i det latinske navnet på en art. Fleskeklanner, Dermestes lardarius, ser vi derfor tilhører slekten Dermestes. Latinske slekts- og artsnavn skrives alltid med kursiv skrift. Med fare for å forvirre, må nevnes at systematikk er en vel utviklet vitenskap, der det ofte kommer nye syn på hvor et dyr skal plasseres, ikke minst gjennom nyere slektskapsstudier av dyrenes arvemateriale DNA. Derfor ser vi ofte at latinske navn kan endre seg. Forskere elsker også å opprette mellomgrupper. Det finnes for eksempel både overfamilier og underfamilier, liksom overordener og underordener. Dette er praktisk der vi har store enheter, men er ikke noe en skadedyrbekjemper trenger å ta stilling til, med mindre man er spesielt interessert. 6

7 Pensumdyr Pensumdyr er utvalgte dyr som skadedyrbekjempere skal kunne. De består av 58 insekter (4 gnagskader), 7 andre leddyr (bl.a. edderkopper) og 14 virveldyr (slanger, fugler og pattedyr). I de fleste tilfeller er det arter som skal kjennes igjen, men for noen er det gruppen som skal kjennes. Det finnes tusenvis av dyrearter her i landet. Pensumdyrene er valgt ut etter følgende kriterier: Skal være dyr skadedyrbekjempere kan treffe på Skal representere dyr med ulikt levevis Skal representere ulike systematiske dyregrupper For å kunne kjenne igjen dyrene er det viktig at du lærer deg viktige kjennetegn. Se om du finner igjen disse kjennetegnene på dyrene i boksene. Husk at tegningene i dette kapitlet er av intakte, lite slitte individer slik at dyrene i boksene eller som man finner i felt kan se noe annerledes ut. For at du lettere skal kunne plassere dyret, er pensumdyrene satt opp etter systematikken og deres levevis blir også kort beskrevet. Du lærer mer om dyrenes levevis senere i boka eller du kan lese faktaark om artene på 7

8 Pensumdyr EDDERKOPPDYR (Arachnidae) Dyr med 8 bein, uten vinger. Edderkopper er best kjent, en kjent utenlandsk gruppe er skorpioner. 1. Mosskorpioner (Pseudoscorpionida) Små dyr, 1-6 mm lange, med to lange, skorpionaktige klosakser. Mangler skorpionenes gifthale. Lever av midd, støvlus og andre små insekter. 16 norske arter, bare noen få finnes innendørs, vanligst av disse er bokskorpion. Bokskorpion (Chelifer cancroides) Mørk brun, inntil 4,5 mm lang. Hodebryststykket har to punktøyne, to tverrfurer og det er kornet på sidene. Forekommer i hus og fuglereder, kan bli meget vanlig under hevingsmaskiner ("raskebaner") i bakerier. 2. Vevkjerringer (Opiliones) Liten kropp der to øyne sitter på en liten forhøyning, beina lange og tynne. De fleste er altetende og tar alt fra døde dyr til sopp eller levende smådyr som spretthaler. Ingen arter er fast knyttet til innendørs miljøer, men mange krabber oppover husvegger og kommer om natten til lys. Innendørs tørker de inn etter kort tid. 17 arter i Norge. Helt harmløse dyr. Edderkopper (Araenida) Edderkopper har en stilk mellom hode/bryststykket og bakkroppen. Over 560 arter er funnet i Norge. Alle er rovdyr. De varierer i størrelse. De største kan bite hvis man fanger dem med hendene. Noen påtreffes jevnlig innendørs, selv om de hovedsakelig lever utendørs. En av de vanligste i bystrøk er kjempehusedderkopp Kjempehusedderkopp (Tegenaria atrica) Mattbrun med karakteristisk mønster på bakkroppen, kroppen inntil 18 mm lang, hele dyrets omkrets med utstrakte bein inntil 6 cm. Om høsten kommer hovedsakelig hannene inn i hus, men de slår seg sjelden ned. Folk tror ofte denne edderkoppen er en utenlandsk "tarantell" eller "bananedderkopp" og blir alvorlig skremt av dens størrelse. Midd (Acari) Midd er noen millimeter små til mikroskopiske edderkoppdyr som kan opptre i enorme mengder. Over tusen arter i Norge. Viktige arter i hus og industrier er arter som lever av lagervarer (eks. melmidd) eller sopp i skadete bygninger eller matvarer. Pensum er å kjenne igjen en midd som en midd. Det vises imidlertid to eksempler. Den første er skogflått (Ixodes ricinus) som er en relativt stor midd. Bare flåtten er stor blant middene. De er blodsugere på fugl og pattedyr. Skogflåtten er en alvorlig smittespreder. Hannen av skogflått er ca. 2 mm lang, hunnen ca. 4 mm, fullsugd av blod ca. 1 cm. Det andre eksempelet er rød hønsemidd, også kalt blodmidd (Dermanyssus gallinae). Den er under 1 mm lang, suger blod av fugl og kan medføre store problemer i hønsehus. Vanskelig å bekjempe. Kan også suge blod av mennesker. KREPSDYR (Crustacea) De fleste lever i havet eller ferskvann, slik som krabber og småkreps. Bare skrukketrollene har fullstendig inntatt landjorda. 5. Skrukketroll (Oniscoidae) Grå med flattrykt, oval kropp og syv par føtter. Spiser råtnende plantemateriale. 22 arter funnet i Norge. Noen ganger kommer de inn i kjellere eller hus, vanligst er Oniscus asellus og Porcellio scaber. Disse er mm lange. De kan gjøre noe skade i drivhus, men ikke i industrier eller private hjem. MANGFOTINGER (Myriapoda) Dyr med mer enn 15 beinpar Skolopendere (Chilopoda) Ett beinpar på hvert kroppsledd, lange antenner. 25 arter er funnet i Norge. To hovedtyper: steinkrypere som har 15 beinpar, brun, kraftig kropp med lengde på 1 3 cm, og jordskolopendere med minst 31 beinpar, gulorange, smal og langstrakt kropp på inntil 5 til 7 cm. Lyssky og raske rovdyr som kan forville seg inn i hus. Steinskolopendere kan bite mennesket hvis man prøver å fange den med fingrene, gjør ellers ingen skade. Tusenbein (Diplopoda) To beinpar på hvert kroppsledd, korte antenner. 32 arter er funnet i Norge. Lever av råtnende løv og annet plantemateriale. Stor variasjon i størrelse og utseende, vanligste problem er den sylindriske, gråsvarte, mm lange Cylindroiulus caeruleocinctus som særlig om høsten kan trekke i tusentall inn mot enkelte hus og ned i kjellere, trappenedganger og lignende. Krøller seg ofte sammen i en spiral. 8

9 Pensumdyr 1. Mosskorpion (bokskorpion) - 4 beinpar - Klosaks 4. Midd (skogflått uten og med blod t.v., rød hønsemidd t.h.) - 4 beinpar - Små 3. Kjempehusedderkopp - 4 beinpar - Stilk mellom hode/bryst og bakkropp 2. Vevkjerring - 4 beinpar lange og tynne - Liten kropp 6. Skolopender - 15 eller over 31 beinpar - Ett beinpar per kroppsledd - Lange antenner 5. Skrukketroll - 7 beinpar 9 7. Tusenbein - To beinpar per kroppsledd - Korte antenner

10 Pensumdyr INSEKTER (Insecta) Hode, bryst og bakkropp i tre separate deler, 6 bein, de fleste med vinger. Over arter er påvist i Norge, men det virkelige antallet kan være ca Børstehaler (Thysanoptera) Vingeløse insekter, lange, trådformete antenner og tre lange haletråder. 1. Sølvkre (Lepisma saccharina) Vingeløs, lange antenner og tre haletråder, kropp dekket av sølvgrå skjell, 7-10 mm lang. Nattaktiv. Meget vanlig i Norge. Lever kun innendørs, oftest på fuktige steder som bad, kjøkken og kjellere. Løper raskt. Lever av cellulose som vaskekluter og avispapir, liker også sukker og kan finnes i matskap. Gjør liten skade, men kan bli tallrik og være sjenerende. En sjeldnere art er fyrkreet (Thermobia domestica), mest i bakerier. Rettvinger (Orthoptera) Gresshopper og nærstående insekter, deriblant sirisser. Kraftige bakbein brukes til å hoppe med. 2. Hussiriss (Acheta domestica) Gulbrun med enkelte svarte flekker, svart tverrbånd på hodet, lange antenner, vinger halvgjennomsiktige og flate, kraftige løpe- /hoppebein, hunnen med langt eggleggingsrør mm lang. Nattaktiv, synger med en plystrende lyd. Vanlig i Norge på enkelte søppeldynger, ellers i varme miljøer med god mattilgang som enkelte bakerier og storkjøkken. Sjelden i private hjem. 3. Saksedyr (Dermaptera) Stor klosaks på bakkroppen, vinger korte, slik at hele bakkroppen synes. Vanlig saksedyr (Forficula auricularia) Brunrød, tydelig klosaks (kraftigst hos hannen) på bakkroppen, korte dekkvinger, mm lang. Nattaktiv. Meget vanlig over hele Norge. Lever kun utendørs, men gjemmer seg om dagen i sprekker, ofte dørkarmer, vinduskarmer o.l., der de kan forekomme i store mengder. Lever av andre insekter og saftig plantemateriale. Ufarlig for mennesket. Kakerlakker (Dictyoptera) Flattrykte, lange antenner og bein, løper raskt. Vinger halvgjennomsiktige. Bakkropp med to korte, skrått utstående haletråder (cerci). Alle, bortsett fra markkakerlakk, lever kun innendørs i Norge Tysk kakerlakk (Blattella germanica) Gulbrun, halsskjold med to svarte, langsgående striper, mm lang. Hunn og hann like av utseende. Kun innendørs, over hele Norge. Nattaktiv. Foretrekker varme, fuktige, mørke steder om dagen. Skadedyr i næringsmiddelbransjen, boliger, på båter etc. Australsk kakerlakk (Periplaneta australasiae) Rødbrun til svartbrun, lys gul ring på halsskjoldet, lyse kanter ytterst på vingene, opptil 35 mm. Nymfene har mange gule flekker på kroppen. Lever kun innendørs. Nattaktiv. Sjelden i Norge, kan etablere seg i visse miljøer der det er mye varme og god tilgang på mat, men neppe i private husholdninger. Brunbeltet kakerlakk (Supella longipalpa) Gulbrun med to rødbrune bånd på tvers av vingene, mm lang. Ikke vanlig i Norge. Lever tørrere en tysk kakerlakk. Lang klekketid på eggkapsel. Orientalsk kakerlakk (Blatta orientalis) Rød til svartbrun, blank, opptil 25 mm. Hannene har vinger som er kortere enn bakkroppen, mens hunnene bare har korte vingestubber. Tåler kjølige omgivelser bedre enn de andre artene med unntak av markkakerlakk. Markkakerlakk (Ectobius lapponicus) Gulbrun, halsskjoldet med en svart midtflekk, vinger med mørke flekker, 8-13 mm lang. Hannen likner tysk kakerlakk, hunnen er oval i formen uten tydelig svart midtfelt på halsskjoldet og med kortere vinger. Meget vanlig over hele Norge, helt opp til tregrensen. Lever kun utendørs, men forviller seg ofte inn i hus. Dagaktiv. Kan ikke formere seg innendørs, og ingen bekjempelse skal foregå. 10

11 Pensumdyr 1. Sølvkre - Uten vinger - 3 haletråder - Lange antenner - Sølvgrå skjell 3. Saksedyr (vanlig saksedyr) - Klosaks - Korte vinger 2. Hussiriss - Kraftige bakbein - Lange antenner - Haletråder 4. Tysk kakerlakk - 2 sorte striper på halsskjoldet 6. Brunbeltet kakerlakk - 2 rødbrune bånd på tvers av vingene 5. Australsk kakerlakk - Lys gul ring på halsskjoldet - Lyse kanter framme, på siden av vingene 7. Orientalsk kakerlakk - Vinger hanner: kortere enn bakkroppen, hunner: vingestubber - Brunsort Markkakerlakk - Vinger med mørke flekker - Halsskjold med svart midtflekk

12 Pensumdyr Spretthaler (Collembola) Vingeløse, tykke antenner med fire ledd, bakkropp med seks ledd, mange med springgaffel under bakkroppen som gjør dem i stand til å hoppe, kroppslengde 2 5 mm. 285 norske arter, men bare et fåtall opptrer regelmessig innendørs. Lever av sopphyfer, alger og visse andre typer materialer. Innendørs finnes de i fuktig blomsterjord, eller ved vannlekkasjer der det er grobunn for sopp eller alger. Illustrasjonen viser en art som ofte kommer inn i hus, Willowsia nigromaculata. Støvlus (Psocoptera) Mykhudete og små, 1 5 mm lange med lange, tynne mangeleddete antenner der de to første leddene er tykke og store. Mange er vingeløse eller har reduserte vinger. Noen kan hoppe. Lever på fuktige steder av muggsopp, kan bli tallrike på bad, i fuktige leiligheter og i nybygde hus de to første årene før bygget tørker. En vanlig art er brun støvlus (Lepinotus patruelis). Lopper (Siphonaptera) Vingeløse, flattrykte fra siden, korte antenner, brune eller svarte, 2 4 mm lange. Blodsugere på fugler og pattedyr, larvene lever av organiske partikler, mange også av blodrester fra de voksne. 57 arter er funnet i Norge. Vanligste loppe som angriper mennesker er hønseloppe (Ceratophyllus gallinae). Hønseloppen er mørkt brun, nesten svart, 2-3 mm lang. Den lever i fuglereder, men kan trekke inn i hus, særlig om våren, eller hvis fuglereder rives ned på loft eller feies ut av luker, fra fuglekasser på husvegg og lignende nær hus. Kan også hoppe på mennesker og husdyr utendørs og fraktes inn. Kan ikke overleve over tid på menneskeblod. Dør ut etter ca. 14 dager innendørs. Katteloppe (Ctenophalides felis) kan i sjeldne tilfeller komme innendørs med kjæledyr. Den er relativt lik hønseloppe av utseende. Katteloppe kan overlevelengre perioder innendørs, også om kjæledyret skulle forsvinne. Lever utendørs lenger sør i Europa, f.eks. Danmark, men ikke Norge. Nebbmunner (Hemiptera) Insekter med stikkende munndeler. Stor gruppe som bl.a. omfatter bladlus, sikader og teger. Viktigste innendørs skadedyr er veggedyr, som er en tege. Teger (Heteroptera) 4. Veggedyr (Cimex lectularius) Rødbrun, oval, vingeløs, flattrykt, de voksne ca. 4-6 mm lange. Blodsuger på mennesket og andre dyr. Overlever lenge uten blodmåltid. Ganske vanlig i Norge, mest på overnattingssteder som campinghytter, studenthjem og herberger. Ikke smittespreder. Nettvinger (Neuroptera) Fire vinger med tettvevd ribbemønster. Lange antenner. Ikke skadedyr. 5. Gulløye (slekten Chrysopa) Lysegrønne eller lysebrune med lange antenner og gullglinsende øyne, vingespenn mm. Det er ti arter i slekten. De har for vane å trekke inn om vinteren for overvintring, og kommer fram på bad og andre steder vinterstid. Harmløse for mennesket, men larvene, som kun lever utendørs av bladlus, kan gi smertefulle bitt. 12

13 Pensumdyr 1. Spretthale - Uten vinger - Tykke antenner med 4 ledd - Bakkropp: 6 ledd - Mange har springgaffel 2. Støvlus (brun støvlus) - Mykhudet - Vingeløse eller reduserte vinger - Lange antenner med mange ledd 3. Loppe (hønseloppe) - Flattrykt fra siden - Vingeløse - Korte antenner - Hoppebein 4. Veggedyr - Flattrykt - Vingeløs - Rødbrun 5. Gulløye - Ribbemønster i vinger - Gullglinsende øyne 13

14 Pensumdyr Biller (Coleoptera) Insekter der forreste vingepar (dekkvingene) er omdannet til et beskyttende skall over flygevingene. Ca arter i Norge, mange av disse er viktige skadedyr, både i matvarer, trevirke og på tekstiler. Klannere (Dermestidae) Korte antenner med kølle, korte bein, karakteristiske fargemønstre for hver enkelt art som er pensum Fleskeklanner (Dermestes lardarius) Svart, et gulgrått tverrbånd med 6 prikker tvers over kroppen, 7-9,5 mm lang. Lever både utendørs i Sør-Norge og innendørs over hele landet. Meget vanlig. Larvene lever i naturen av tørre åtsler og organisk materiale i fugle- og dyrebol. Skadedyr på spekemat, tørrfisk, tørrfôr, mel- og kornvarer, ellers ubuden gjest som lever av matrester bak komfyr og liknende. Pelsbille (Attagenus pellio) Svart med to hvite flekker midt på dekkvingene, og antydning til tre hvite flekker bakerst på halsskjoldet, 3,5-6 mm lang. Larvene lever av ull, pels, fjær og tørre insekter, utendørs i musebol og fuglereder. Skadedyr i muséer, pels- og tekstilllagre med ull. Museumsbille (Anthrenus museorum) Svart eller brunsvart tett besatt med små skjell i hvitt og oker, slik at det dannes tre uregelmessige tverrstriper på kroppen og tre lyse flekker bakerst på halsskjoldet. Skjellene slites lett bort, og billene vil da framstå mer og mer ensfarget svart. Lengde 2,2-3,6 mm. Lever både utendørs og innendørs i Norge, meget vanlig. Larvene lever av tørre insekter og ullstoffer, de voksne av pollen. Skadedyr i muséer, sjelden skadedyr i private hjem. Brun pelsbille (Attagenus smirnovi) Ensfarget brune dekkvinger, svart halsskjold, lengde 2,3-4 mm. Hannen smalere enn hunnen. Larvene lever av ull og fjær, husstøv (der hår inngår) og matsmuler, de voksne spiser ikke. Opprinnelig fra Afrika, på rask spredning i Europa. Meget vanlig i Oslo. Vepsebolklanner (Reesa vespulae) Rødbrun med to lyse flekker på dekkvingenes fremre del, halsskjold svart, 2,8-3,5 mm lang. Larvene lever av tørre insekter, tørt plantemateriale og matrester, de voksne spiser ikke. Alvorlig skadedyr i museer, ofte i matvarer. Opprinnelig fra Nord-Amerika, nå meget vanlig innendørs over hele Norge. Sebraklanner (Trogoderma angustum) Hannen slank, svart med tre brede, gråhvite tverrbånd over dekkvingene, hunnen bredere, brunaktig med tre rødbrune tverrbånd, 2,5-4 mm lang. Larvene lever av tørre insekter, tørt plantemateriale, matsmuler mm. Opprinnelig fra Sør-Amerika. Vanlig innendørs over hele landet. Skadedyr i muséer, også i visse matvarer. Borebiller (Anobiidae) Antenner oftest med tre lange endeledd (unntak: tobakksbille). Hodet helt eller delvis gjemt under halsskjoldet, ikke synlig fra ryggsiden Råteborebille (Hadrobregmus pertinax) Svartbrun til svart med gulaktige hårtuster på halsskjoldets bakhjørner. Halsskjold skålformet innsunket på hver side i bakre halvdel og i midten i fremre halvdel, 4,5-6 mm lang. Lever i råttent trevirke av gran og furu, både i naturen og i hus. Meget vanlig. Gnag (se siste side): Råteborebillen lager runde flygehull og larveganger i treverket på 2-3 mm i diameter. Boremelet er ofte mørkt gult på grunn av råten i trevirket. Larvegangene følger årringene i treet. Stripet borebille (Anobium punctatum) Lysere eller mørkere brun, stripete dekkvinger med nedliggende behåring. Halsskjold med skålformete innsynkinger på hver side, ikke så dype som hos råteborebille, 2,5-5 mm lang. Meget vanlig i Norges kystnære strøk. Alvorlig skadedyr i hustømmer av bartrær, i mindre grad løvtrær, og på fuktig lagrete bøker ( bokorm ). Gnag (se siste side): Stripet borebille lager runde flygehull og larveganger i treverket på 1-2 mm i diameter. Boremelet er lyst gult. Larvegangene går på kryss og tvers av årringene i treet. Brødbille (Stegobium paniceum) Rødgul eller rødbrun, stripete dekkvinger med utstående hår, 2-3 mm lang. Alvorlig skadedyr på all tørr, vegetabilsk mat: tørt brød, kjeks, pasta, krydder, trolldeigfigurer, dyrefôr etc. Vanlig i Norge. 10. Tobakksbille (Lasioderma serricorne) Rødgul eller brunrød, sagtaggete antenner, glatte dekkvinger, 2-2,7 mm lang. Alvorlig skadedyr på all tørr, vegetabilsk mat: tørt brød, kjeks, krydder, tobakk, dyrefôr etc, men er meget varmekjær og derfor mindre vanlig i Norge. Importeres ofte. 14

15 Pensumdyr 1. Fleskeklanner - Grått tverrbånd med 6 prikker 2. Pelsbille (hunn) - To hvite flekker på dekkvingene - Tre svake hvite flekker på halsskjold 3. Museumsbille - Sort - Småskjell i hvitt og oker danner mønster 4. Brun pelsbille (hunn) - Svart halsskjold - Brune dekkvinger 5. Vepsebolklanner - Sort halsskjold + fremre del av vinger - Lyse felt på vingene 6. Sebraklanner (hann) - 3 lyse bånd på dekkvingene 7. Råteborebille - Gule hårtuster i halsskjoldets bakhjørner - Innsenkninger i halsskjold 8. Stripet borebille (hunn) - Stripete dekkvinger med nedliggende behåring - Innsenkninger i halsskjold 9. Brødbille - Stripete dekkvinger med utstående hår 10. Tobaksbille - Glatte dekkvinger 15

16 Pensumdyr Tyvbiller (Ptinidae) Kuleformet hode og halsskjold, eggformet bakkropp. Ofte har lårene klubbeaktige fortykkelser. Halsskjold ofte med oppstående hårdusk Flekket tyvbille (Ptinus fur) Lysebrun, rundaktig i kropp og halsskjold, gule hårtuster på halsskjoldet og fire hvite flekker på dekkvingene, 2,6 4,3 mm. Hannen er slankere enn hunnen og med mye lengre antenner. Lever innendørs av tørre matvarer, tørre insekter mm. Vanlig over hele Norge, men blir sjelden tallrik. Australsk tyvbille (Ptinus tectus) Ensfarget, matt mørkebrun med tett, filtaktig behåret, 3-3,5 mm. Lever av tørre matvarer, både vegetabilske og animalske. Den kan bli meget tallrik og gjøre stor skade i lagre, for eksempel av tørrfisk. Også i private hjem, ofte i dyrefôr. I Norge hovedsaklig i kyststrøk nord til Troms. Flatbiller (Silvanidae) Flate, små biller. 3. Sagtannet melbille (Oryzaephilus surinamensis) Flat og rødbrun der halsskjoldet har tre langsgående kjøler og sagtakkete sider. Liten, bare 2,5 3, 5 mm. Kan klatre på glatte flater, og den kommer seg inn over alt. Lever av en rekke tørre matvarer som kornvarer, rosiner, nøtter, tørket kjøtt mm. Varmekjær, ganske vanlig innendørs i Norge. Skyggebiller (Tenebrionidae) Parallellsidete, stripete dekkvinger, framkant på hode skjærer inn i øynene og er hattebremaktig, for- og mellomføtter med fem ledd, føtter på bakbein med fire ledd (lupe!) Stor melbille (Tenebrio molitor) Svart til brunsvart, stor, mm. Utvikles innendørs i mel- og kornvarer, fôrvarer mm., kan også utvikles i fuglereder, i muld i hule trær mm. Vanlig i Sør-Norge. Brunsvart melbille (Tribolium destructor) Likner stor melbille, men mindre, 5 5,5 mm. Lever kun innendørs av mel- og kornvarer, nøtter, dyrefôr o.a. En av våre vanligste skadedyr, både i bedrifter og private hjem, finnes over hele landet. Rismelbille (Tribolium confusum) Likner brunsvart melbille, men er rødbrun og bare 3,5 4 mm lang. Lever i all slags tørre kornvarer og dyrefôr. Kun innendørs, ganske vanlig over hele landet. En liknende artet er kastanjebrun melbille, T. castaneum, som har 3-leddet kølle ytterst på antennen, rismelbillen har gradvis fortykkete antenner uten skarpt avgrenset kølle. 7. Trebukker (Cerambycidae) Store, ofte fargerike biller med parallellsidete vinger og lange, trådformete antenner. Fire ledd på alle føtter. Larvene utvikler seg mellom barken og veden, og de fleste gjør ingen skade. Unntaket er husbukk (Hylotrupes bajulus) som går i hustømmer av bartrær. Illustrasjonen viser en blåbukk (Callidium violaceum) der larvene lager flate ganger i veden under barklaget. Blåbukk kan komme innendørs med ved, men gjør ingen skade på boligen. Pensum er kun å kjenne igjen trebukk som en trebukk, men gnagskadene skal kjennes igjen for både husbukk og blåbukk (se bakerst i kapitlet). Snutebiller (Curculionidae) Biller med eggformet bakkropp og lang snute der antennene er knebøyd med langt første ledd, etter knekken mange små ledd med kølle i enden av antennen. Viktigste skadedyr er kornsnutebille, rissnutebille og maissnutebille. Disse er bare rundt 3 mm lange, snuten ikke medregnet. 8. Gransnutebille (Hylobius abietis) Voksen bille er mm lang, mørk brum med uregelmessige bånd av gule flekker. Ofte kommer billen inn i hus, tiltrukket av lukt fra nyfelt grantømmer. Den gjør ingen skade innendørs. 9. Barkbiller (Scolytidae) Små, sylinderformede insekter 1-10 mm. Korte antenner, med rund eller oval kølle. De fleste er ensfarget mørkebrune eller svarte. Hos en gruppe er den bakre delen av dekkvingene utformet som en forsenkning med en rekke tagger av forskjellig utseende på hver side. 66 norske arter, hvorav ca. 2/3 går på gran eller furu. Ikke innendørs skadedyr, men kan masseklekke fra vedlagre. 16

17 Pensumdyr 1. Flekket tyvbille - 8-talls-form - 4 hvite flekker på dekkvingene - Klubbeformete lår 2. Australsk tyvbille - 8-talls-form - Filtaktig behåring 3. Sagtannet melbille - Sagtannet halsskjold - Flat bille 5. Brunsvart melbille - Mellomstor skyggebille 6. Rismelbille - Liten skyggebille - Rødbrun 4. Stor melbille - Stor skyggebille 9. Barkbille - Sylinderformet - Korte antenner 8. Gransnutebille - Lang snute - Knebøyde antenner - Bånd av gule flekker 7. Trebukk (blåbukk) - Store - Ofte fargerike - Lange antenner 17

18 Pensumdyr Tovinger (Diptera) En stor insektgruppe som kjennes på at artene har kun to flyvevinger, mens bakvingene er omdannet til kølleformete balanseorganer, såkalte svingkøller. Tovingene omfatter både ulike mygg og fluer. Ca arter er kjent fra Norge. 1. Hærmygg (Sorgmygg) (Sciaridae) Gråsvarte, spinkle med tilspisset bakkropp og ofte sotfargete vinger. Øynene møtes i en smal bro oppå hodet. De arter som oftest opptrer innendørs er bare 2-3 mm lange. Ofte sees de om vinteren, og kommer da fra fuktig blomsterjord der larvene spiser sopp og dødt plantemateriale. Kan også gjøre skade i drivhus og soppfarmer. 2. Sommerfuglmygg (Psycodidae) Gråspraglete, møllaktig behåret, men bare med to vinger og under 2 mm lange. Ca. 50 ulike arter i Norge. Larvene utvikles på fuktige steder med slam eller i dødt organisk materiale. De kan utvikles i enorme mengder i renseanlegg, i sluk eller der det forekommer kloakklekkasjer. 3. Stikkmygg (Culicidae) Umiskjennelige på sin lange stikksnabel. Vingenes ribber er skjellkledde. Lengde 5-7 mm. Hunnene er blodsugere, hannen suger nektar fra blomster. 38 arter kjennes fra Norge, ikke alle stikker mennesket. Alvorlige sykdomsspredere i tropiske og subtropiske områder. En vanlig norsk art i skog og mark er Aedes communis (avbildet). 18

19 Pensumdyr 1. Hærmygg - Øyne møtes i smal bro oppå hodet - Vinger ofte sotfarget 2. Sommerfuglmygg - Hårete vinger - Rette og parallelle vingeribber 3. Stikkmygg - Lang stikksnabel 19

20 Pensumdyr 1. Fruktfluer (Drosophilidae) Fruktfluer, også kalt eddikfluer eller bananfluer, er bare 2 4 mm lange. De er gulbrune med røde øyne, eller noe mer brunlige. To nyinnvandrete arter er imidlertid mørkt gråspraglet med rødbrune øyne. Antennehåret er fjærformet og ender i en Y-splitt. Kommer ofte inn i hus om høsten. De kan opptre i mengder om de får formert seg på gjærende frukt, skvetter i tomflasker, søppel og liknende. I visse næringsmiddelvirksomheter kan de være et stort problem Pukkelfluer (Phoridae) Små pukkelryggete og kompakte fluer. Det finnes mange arter, men typisk for dem alle er at vingene har to tykke, mørke og meget fremtredende ribber i forkant av vingen, mens resten av ribbene er tynnere og mer utydelig. Fluene kan formere seg i alt organisk materiale med høy fuktighet, og hvis for eksempel vann og matrester blir stående stille over tid kan det bli mange av dem. Råtnende plantemateriale i blomstervaser kan også danne grunnlag for formering. Springfluer (Sphaeroceridae) Ensfarget svarte eller mørkebrune fluer, 0,7 5,5 mm lange. Mange arter har et utvidet første fotledd på bakfoten. Antennes siste ledd er kulerundt med en lang hårbørste. Larvene utvikles i råtnende materialer, kloakk eller dyremøkk. De kan bli meget tallrike i for eksempel hønsehus eller kloakkrenseanlegg. Store forekomster i hus eller bedrifter er som regel en indikasjon på kloakkeller avløpslekkasje. Møkkfluer (Muscidae) Typisk fluefasong. Over 300 norske arter er kjent. Larvene lever vanligvis av dødt plantemateriale eller dyremøkk, noen er rovdyr, slik som gylleflua (Ophyra). To vanlige som skaper problemer i husdyrmiljøer er husflue og stikkflue Husflue (Musca domestica) Gråfarget og med fire svarte lengdestriper på forkroppens ryggside, 8-9 mm lang. Nær knyttet til menneskenes boliger og fjøs, spesielt grisefjøs. Larvene utvikles i dyremøkk, spesielt velegnet er den fra grisunger. Fluen kan spre sykdommer, men er mest til sjenanse for dyr og mennesker, da de kan opptre i store mengder. Vanlig stikkflue (Stomoxys calcitrans) Likner husflue, men skilles lett på lang, kraftig, foroverrettet stikksnabel. Lengde 6-7 mm. Vanlig i fjøs og blant husdyr der den suger blod av dyrene. Stikker av og til mennesker. Larvene utvikles i dyremøkk, ofte noe tørrere enn for husflue. Spyfluer (Calliphoridae) Kraftige fluer, ofte med metallglinsende farger på hele kroppen eller på bakkroppen. Larvene utvikles i døde eller levende dyr Metalliske spyfluer (slekten Calliphora og slekten Lucilia) Dette er fluer som enten er metallisk grønnglinsende eller som har blåglinsende bakkropp. De er 4,5-12 mm lange. Størrelsen avhenger av art og hva slags næring de får som larver. I naturen formerer spyfluene seg i kadavre. De voksne fluene kan derfor legge egg i proteinrik mat og typiske formeringssteder er kjøtt og fisk. De kan således være alvorlige skadedyr i matvareindustri. Som eksempler på metalliske spyfluer er det vist illustrasjoner av rødkinnet spyflue (Calliphora vicina) og Lucilla illustris. Loftsflue (slekten Pollenia) Store, dorske fluer, brune med sølvskimrende rutemønster på bakkroppen (avhenging av riktig lysvinkel), bryststykket med gullaktig behåring, 5 10,5 mm lang. Trekker ofte til høyt- og frittliggende hus og hytter om høsten for overvintring, der de kan opptre i tusentall. Trekker ut igjen om våren. Larvene til vår vanligste art, P. rudis, utvikles i meitemark. Vanlig i Norge unntatt helt i nord. 8. Lusfluer (Hippoboscidae) Flate fluer med krabbeaktig utseende, med eller uten vinger. Blodsugere på fugler og pattedyr. Et eksempel er hjortelusflue (Lipoptena cervi). Siden 80-tallet har hjortelusflua vært i rask spredning i Norge og finnes nå over store deler av Sørøstlandet. Den er flat, krabbeliknende med kraftige klør på beina, vinget, men kaster vingene ved funn av vert, korte vingestumper blir igjen. Hodet er bredere enn langt. Antennene små og sitter innsunket i små groper. Kroppslengde 4,5 5 mm. Lever på elg, hjort og rådyr, sjeldnere dådyr. Hjortelusflua slår seg ofte ned på mennesket, hund og andre dyr, men vil ikke kunne utvikle seg der. 20

21 Pensumdyr 1. Fruktflue - Røde/rødbrune øyne 2. Pukkelflue - Pukkelrygg - To fremtredende ribber i vingen 3. Springflue - Utvidet fotledd hos mange arter 4. Husflue - 4 sorte striper på ryggen 5. Vanlig stikkflue - Stikksnabel 6. Metalliske spyfluer - Blåglinsende eller metallisk grønne - Kraftige fluer 7. Loftsflue - Gylne, bølgete hår Lusflue (hjortelusflue) - Flat og krabbeaktig

22 Pensumdyr Sommerfugler (Lepidoptera) Fire vinger med små skjell som danner fargene, snabelformete munndeler Klesmøll (Tineola bisselliella) Gullglinsende med mørk flekk ved roten av framvingens sidekant, 6-8 mm lang, vingespenn ca. 12 mm. Larvene lever av ull, fjær og pels, gjerne også av tørkete kjøttrester. Skadedyr på tekstiler av disse stoffer. Vanlig i Norge, et økende problem i museer og samlinger. Tørrfruktmøll (Plodia interpunctella) Lett kjennelig på vingene som er hvite innerst og brunrøde ytterst, delt av et mørkere bånd. Ca. 10 mm lang. Larvene lever av all slags tørr vegetabilsk mat som rosiner, nøtter, mandler, mel- og kornvarer. Et av våre vanligste innendørs skadedyr, særlig i private hjem. Melmøll (Ephestia kuehniella) Gråspraglet med mørkere flekker, mm lang, vingespenn mm. Larvene utvikles i mel- og kornvarer. Meget vanlig skadedyr i møller og bakerier, sjeldnere i private hjem. Årevinger (Hymenoptera) Fire vinger, forvingene større enn bakvingene. Ribbemønsteret i vingene åreformet, som blodårer på en hånd. 4. Kjempetreveps (Urocerus gigas) Nordens største veps, inntil 4 cm. Ikke stilk mellom for- og bakkropp. Hunnen er gul med svart bryst og et bredt, svart tverrbånd over bakkroppen. Langt spisst eggleggingsrør. Hannen er svart med et bredt, rødt midtparti på bakkroppen. Larvene utvikles over 2-3 år i nyfelte bartrær, særlig gran. Kjempetreveps kan krype ut av plankevegger i nybygde hus, men ikke angripe gammelt trevirke. Har ikke giftbrodd. 5. Stikkeveps (Vespidae) Svarte og gule, sparsomt behåret, bitende munndeler, rovdyr. Har stikkbrodd. Vanligst rundt hus og mest aggressive, er tysk veps og jordveps. Kun dronningen overvintrer, bolet brukes kun én sommer. 13 norske arter. Jordveps (Vespula vulgaris) er en av våre vanligste stikkeveps. Den bygger bol både under og over jorden, gjerne av råttent trevirke. Bolene får derfor gulbrune striper. Dronningen mm lang, arbeiderne mm. Bier og humler (Apidae) Sterkt loddent behåret, slikkende munndeler, suger nektar og spiser pollen. Mange lever i samfunn, andre arter er enslige. Har stikkbrodd Honningbie (Apis mellifera) Kjennes fra villbier på at øynene er behåret. Arbeiderne er mm lange, dronningen ca. 20 mm. Svermer legger av og til ut på vandring på sensommeren, og kan slå seg ned i hule trær, inni husvegger o.a., der samfunnet kan holde seg i mange år. Humle (Slekten Bombus) Umiskjennelige insekter, runde og lodne. I Norge er det funnet 26 arter. Illustrasjonen viser dronning av steinhumle (Bombus lapidarius), vanlig i kyststrøk av Sør-Norge. Bolene til steinhumle anlegges i jorden, ofte under en stein eller et steingjerde. 22

23 Pensumdyr 1. Klesmøll - Gullglinsende - Piggsveis 2. Tørrfruktmøll - Vinger: Hvite innerst, sort bånd i midten, rødbrune ytterst 3. Melmøll - Gråspraglet 4. Kjempetreveps - Stor veps - Ikke stilk mellom for og bakkropp 5. Stikkeveps (jordveps) - Bitende munndeler - Mønster i sort og gult - Lite hår 6. Honningbie - Slikkende munndeler - Mye hår - Hår på øynene 7. Humle (steinhumle) - Slikkende munndeler - Rund og lodden 23

24 Pensumdyr Maur (Formicidae) Kolonidannende insekter med dronning og arbeidere, som begge er hunner, og hanner. Dronninger og hanner har vinger ( flygemaur ). Dronningene klipper av seg vingene etter svermingen hvor paringen skjer. Hannene dør rett etterpå.. Noen insekter likner maur, men ekte maur har knebøyde antenner med langt første ledd Faraomaur (Monomorium pharaonis) Rødgul, bakre del av bakkroppen mørkere, stilken mellom for- og bakkropp med to ledd, meget liten, arbeiderne bare 2-2,4 mm lange. En koloni består av mange lokale reder, hver med sin dronning. Altetende, særlig et problem på sykehus hvor maur kan vandre fra urende steder til sår under bandasjer hos pasienter. Ganske vanlig i bystrøk i Norge, kun innendørs. Sauemaur (Formica fusca og Formica lemani) Ensfarget svart med brunaktige bein, første antenneledd uten utstående hår (jfr. svart jordmaur), arbeiderne 4,5 7 mm lange. Reder under stein, i trestubber, sjelden i hus, men den har en tendens til å dukke opp innendørs på vinteren etter nyttår. Små kolonier med under 500 individer. Formica fusca er vanlig i Sør-Norge og F. lemani, i Nord-Norge. Brun jordmaur (Lasius brunneus) Lysebrun forkropp, mørk brun bakkropp, arbeiderne 3,2 4, 5 mm lange. Bygger reder i gamle eiketrær, også i råteskadet trevirke i hus. En sky art der rede kan være vanskelig å lokalisere. Kun i sørøstlige deler av Norge, ganske vanlig. Svart jordmaur (Lasius niger) Ensfarget gråbrun til brunsvart, første antenneledd (det lange) med utstående hår, arbeiderne 3,5 5 mm lange. Bygger reder under stein, heller, jord, husvegger og tak, ofte i isolasjon under baderomsgulv med varmekabler. Meget vanlig innen- og utendørs i Sør-Norge. I Trøndelag og Nord-Norge er redene kun innendørs. Svart tremaur (Lasius fuliginosus) Svart tremaur er skinnende svart med et meget bredt hode. Arbeiderne er 4-6 mm lange, dronningene 6-6,5 mm. Maurene lukter av appelsin og dette kan også brukes til artsbestemmelse. Bygger kartongreir ved hjelp av en sopp som kun lever hos svart tremaur. Svart tremaur er utbredt i Sørøst-Norge fra Aust-Agder og nordover til Hedmark. Skogsmaur (Formica rufa-gruppen) Hode tofarget i rødbrunt og svart, mellomkropp rødbrun, bakkropp svart. Arbeiderne 4,5 9 mm lange. Et kompleks av nærstående arter. Mange bygger de klassiske barnålstuer, andre knapt synlige kvisttuer. Etablerer av og til tuer i mellomrom i husvegger, men skader ikke tømmeret. Vanlig over hele landet. Stokkmaur (Slekten Camponotus ) Hode helsvart, bein, mellomkropp og framparten på bakkroppen rødbrune, bakkropp for øvrig svart. Stor variasjon i størrelse, arbeidere 6 14 mm lange. Reir i bakken, trestubber eller hustømmer, sistnevnte gjør den til et alvorlig skadedyr. En koloni er ofte sammensatt av flere satellittkolonier. To arter som går inn hus: vanlig stokkmaur(c. herculeanus) som finnes i hele Norge og varmekjær stokkmaur (C. lignipeda) som er vanlig i Sør-Norge. 24

25 Pensumdyr 4. Svart jordmaur - Første antenneledd ( ) med hår - Brunsort 2. Sauemaur - Første antenneledd ( ) uten hår - Brunsort 5. Svart tremaur - Bredt hode - Skinnende svart 3. Brun jordmaur - Lysebrun med mørk brun bakkropp 1. Faraomaur - Meget liten - Mørkere bakkropp - 2 ledd mellom for- og bakkropp 6. Skogsmaur (rød skogsmaur) - Hode brunt og svart - Rygg med humper 7. Stokkmaur (varmekjær stokkmaur) - Hode svart - Rygg jevnt krummet 25

26 Pensumdyr KRYPDYR (Reptilia) Krypdyrene (reptilene) i Norge omfatter slanger og øgler. Hoggorm, buorm og slettsnok er slanger, mens firfisle og stålorm er øgler. Reptilene tilbringer vinteren i jordganger, steinrøyser eller andre steder der frosten vanskelig slipper til, ofte flere individer og arter sammen. Generelt er alle reptiler i Norge fredet Hoggorm (Vipera berus) Opptil 86 cm lang. Grå, brun eller svart med et karakteristisk svart sikksakkbånd langs ryggen. Kroppen er kraftig og litt stiv, vanligvis få buktninger når den kryper. Vår eneste giftige slange. Paring om våren, og hunnen er drektig i dager og føder 1-21 unger i juli-september. Spiser mest smågnagere, men også spissmus, frosk, firfisler og fugleunger. Buorm (Natrix natrix) Opptil 135 cm lang. Grå, brungrå eller svart, med karakteristiske hvite til oransjegule nakkeflekker. Kan en sjelden gang være helt svart. Kroppen slank og smidig, og vanligvis mange buktninger når den kryper. Paring i mai (senere jo lenger nord man kommer). I juni legges 6-24 egg i gjødselhauger og kompostdynger. Eggene klekkes etter en måned. Buormen er sterkt knyttet til vann, og føden består hovedsakelig av amfibier og fisk. Slettsnok (Coronella austriaca) Opptil 89 cm lang. Brun eller grå, med en stor mørk flekk på hodet og to rekker med mørke flekker langs ryggen. Karakteristisk er mørk strek «gjennom» øyet. Slettsnoken er regnet som en sårbar art i norsk natur. Paring skjer i mai, 2-15 unger fødes i august/september. Slettsnoken spiser stålorm, firfisler og slanger. FUGLER (Aves) En del fuglearter kan opptre som skadedyr i ulike miljøer som gågater, søppelfyllinger, fiskeanlegg, næringsmiddelbedrifter, bolighus o.a. Bydue, gråspurv, hakkespetter, måker, kråke og ravn er de vanligste artene som forårsaker problemer Bydue (Columba livia) Utbredt over hele landet. Vanligvis grå kropp (fra grå til hvit og svart) med to svarte striper på vingefjærene. Gjennomsnittsvekt gram, og lengde ca 30 cm. Byduene har vanligvis tre til fire kull i løpet av året. De opptrer i flokker, og ved ekstreme tilfeller i tusenvis. Ekskrementene griser til og etser tak og fasader på bygninger, statuer, gågater, torg og plasser, biler osv. Takrenner og nedløpsrør kan gå tett. Duer som oppholder seg på og nær flyplasser medfører en økt ulykkesrisiko for flytrafikken. Duer har potensial til å kunne overføre sykdom til mennesker. Gråspurv (Passer domesticus) Utbredt over hele landet. Hannen kjennetegnes på svart halsflekk og hvite kinn. Hunnen er mer ensfarget gråbrun. Forveksles ofte med pilfink, som er svært utbredt på Østlandsområdet. Liten, inntil 15 cm lang. En urban fugl som trives best i områder sterkt påvirket av mennesker. Den er ofte nært knyttet til små busker og kratt. Gråspurven gjør skadeverk ved at den forurenser mat og fôr med avføringen sin. Kommer ofte inn i bygninger, både pga. av sin lille størrelse og pga. at den er tam og vanskelig lar seg skremme bort. Spettefugler (Piciformes) Hakkespettene er lette å kjenne igjen på det kraftige nebbet, samt at de har skarpe, svært bøyde klør der to tær peker fremover og to bakover. Lager reir i hule trestammer, eller hulrom i bygninger, stolper o.l. Skadeverk på bygninger opptrer fra tid til annen, og kan enkelte lokale steder være vanlig. Under flaggspettinvasjoner fra Sibir kan skadene bli store. Hytter som står tomme kan være spesielt utsatt, samt trehus som ligger i skogkanten. 26

27 Pensumdyr 1. Hoggorm - Sikksakkbånd langs ryggen 2. Buorm - Hvite til oransjegule nakkeflekker 3. Slettsnok - To rekker med mørke flekker langs ryggen 5. Bydue - Vanligvis grå med sorte striper på vingene 7. Spettefugl (flaggspett) - Kraftig nebb - Klør: skarpe og bøyde, 2 framover og 2 bakover 6. Gråspurv (hann) - Sort halsflekk - Hvite kinn 6. Gråspurv (hunn) - Ensfarget gråbrun 27

28 Pensumdyr PATTEDYR (Mammalia) Alle pattedyr har det til felles at de dier (patter) etter fødselen. Blant pattedyrene finner vi to av verdens vanligste og viktigste skadedyr, nemlig husmus og brunrotte Flaggermus (Chiroptera) Nattaktive, totalt 11 arter i Norge. Alle norske flaggermus spiser insekter. Flaggermus er ikke gnagere slik som mus og rotter. Formeringsevnen er lav fordi hver hunn vanligvis bare føder én unge hvert år. I dvale om vinteren. Flaggermus kommer enkelte ganger inn i hus. Noen lager ynglekolonier i bygningene. Der kan de lage sjenerende støy. Avføringen medfører problemer på steder med dårlig utlufting. Fordi noen flaggermus kan være bærere av den dødelige sykdommen rabies, skal man alltid benytte hansker når man håndterer dem. Alle flaggermus er fredet. Vånd (jordrotte/vannrotte) (Arvicola terrestris) er utbredt over hele landet. Pelsfargen kan variere fra lys grå til mørk brun og svart. Den har en klumpete og rund kropp på cm og veier opptil 200 gram. Halen er hårete og 5-11 cm lang. Den har korte ben, kort snute, og små ører som er gjemt i pelsen. Graver gangsystemer i bakken, og spiser på røtter og rotknoller. Den kan gjøre stor skade på frukttrær, busker, trær, urter, plener, og kan også gnage på underjordiske kabler. Vånd går ikke inn i bygninger. Småskogmus (Apodemus sylvaticus) Spissere snute enn husmus, større ører, og øynene trer bedre frem. Småskogmus har ofte en gulbrun flekk på brystet. Kroppslengde 7-10 cm, pluss en hale på 7-9 cm. Vanlig i Sør- Norge. Småskogmus kommer ofte inn i hus, men den yngler ikke innendørs. Føden består av frø og korn. Storskogmus (Apodemus flavicollis) Lik småskogmus, men har et karakteristisk gulbrunt halsbånd foran forbeina. Sprette forekomster i Sør-Norge, vanligst i sørlige deler av Oppland og Hedemark. Også storskogmus kommer inn i hus, men yngler ikke innendørs. Kroppslengden er 8-13 cm, pluss en hale på 9-13 cm. Føden består av frø og korn. Brunrotte (Rattus norvegicus) Utbredt over hele Norge, spesielt i tilknytning til mennesker. Brunrotta veier gram, kroppslengden er cm og halelengden cm. Halen er kortere enn kroppen og lys på undersiden. Ørene små og behåret helt ut til spissen. Stor variasjon i farge, fra brun til grå og svart. Brunrotta er flink til å klatre. Spiser alt. Yngler stort sett vår og høst. Viktig skadedyr som spiser og ødelegger mat og fôr, den gnager på ledninger og vannrør, ødelegger isolasjon i vegger osv. Meget redd for nye lukter og ting i miljøet, noe som betyr at den må venne seg til feller og åtestasjoner. Svartrotte (Rattus rattus) Danner ikke faste bestander i Norge, men finnes enkelte ganger på skip som besøker landet. I enkelte tilfeller har den tatt seg i land og inn i lagerbygninger på kaiområdet. Svartrotta veier ca 200 gram, kroppslengden er cm og halelengden cm. Halen er lenger enn kroppen. Smal snute og store ører som er uten hår på spissen. Stor variasjon i farge, fra brun til grå og svart. En meget dyktig klatrer. Spiser alt. Yngler stort sett vår og høst. Husmus (Mus musculus) Husmus veier bare gram, og kroppen uten hale er 6-9 cm. Halen er i tillegg 7-10 cm lang. Den er vanlig inne i hus hvor den kan yngle hele året. Gjør som rotta skade ved å spise og ødelegge mat og fôr, den gnager på ledninger og vannrør, ødelegge isolasjon i vegger osv. Husmus er nysgjerrige på nye ting, og er lett å ta i feller. 28

29 Pensumdyr 1. Flaggermus (nordflaggermus) - Har vinger 2. Vånd - Hårete hale - Korte ben, kort snute, små ører 3. Småskogmus - Store ører, spiss snute 4. Storskogmus - Gulbrunt halsbånd 5. Brunrotte - Hale kortere enn kroppen - Ører små og behåret helt ut til spissen 6. Svartrotte - Hale lenger enn kroppen - Ører store og uten hår på spissen 7. Husmus - Små ører, rund snute 29

30 Pensumdyr Billegnag Kursdeltagerne skal kunne kjenne igjen gnag og flygehull fra fire ulike biller. Voksne blåbukker og husbukker treffer man sjelden på, det er som oftest gnag og larver man finner. Voksen blåbukk og husbukk er derfor ikke pensumarter. For råteborebille og stripet borebille skal også de voksne kunne kjennes igjen. Disse er beskrevet tidligere i kapitlet. 30

31 Pensumdyr Blåbukk. Larveganger mellom barken og veden ca. 6 mm brede og slingrende. Blåbukk. Ovalt hull som leder inn til puppekammer. Tofarget boremel. Husbukk. Larveganger ovale eller flate ca. 5 mm brede. Lyst boremel. Husbukk. Ovalt flygehull 5-8 mm ofte med ujevn kant. Råteborebille. Mange runde larveganger 2-3 mm brede. Råteborebille. Flygehull 2-3 mm. Stripet borebille. Larveganger 1-2 mm brede på kryss og tvers av veden. Stripet borebille. Mange 1-2 mm flygehull. Mindre flygehull fra parasittveps. 31

32 Pensumdyr 32

33 Kakerlakker Kakerlakker kan spre sykdomssmitte og er derfor ikke ønsket innendørs. De er dessuten allergifremkallende, og de kan tilgrise matvarer og gnage på bøker, planter, malerier og lignende. Mange opplever også psykisk stress av kakerlakker. I dette kapitlet blir de viktigste kakerlakkartene i Norge beskrevet. Det blir lagt vekt på utseende, levevis, skade og kontrolltiltak. Mange har opplevd kakerlakker ved besøk i varmere strøk, hvor disse insektene kan være svært så vanlige. På verdensbasis finnes det omtrent 4000 kakerlakkarter, men bare omtrent 20 arter regnes som skadedyr. Som følge av økt reiseaktivitet er kakerlakker innendørs også blitt vanlig i Norge. Tysk kakerlakk forekommer oftest, men det finnes også en håndfull andre arter som regelmessig opptrer som skadedyr. I Norge har vi dessuten en frittlevende art, markkakerlakk, som av og til forviller seg inn i hus. Den gjør ingen skade og skal derfor ikke bekjempes. 33

Noen næringsmiddelskadedyr, blodsugere og innbilte dyr. Preben Ottesen Avdeling for skadedyrkontroll

Noen næringsmiddelskadedyr, blodsugere og innbilte dyr. Preben Ottesen Avdeling for skadedyrkontroll Noen næringsmiddelskadedyr, blodsugere og innbilte dyr Preben Ottesen Avdeling for skadedyrkontroll Oversikt over viktige virvelløse dyregrupper Rundormer Leddormer Bløtdyr Meitemark, andre fåbørstemark

Detaljer

Oversikt over utvalgte skadedyr vist i størrelse

Oversikt over utvalgte skadedyr vist i størrelse Oversikten over utvalgte skadedyr tilsvarer de dyr som deltagere på Kurs for skadedyrbekjempere skal kunne. Oversikten består av 58 insekter (4 gnagskader), 7 andre leddyr (bl.a. edderkopper) og 14 virveldyr

Detaljer

Pensumdyr. Kurs for skadedyrbekjempere. Del II. Preben Ottesen, Arnulf Soleng, Tone Birkemoe

Pensumdyr. Kurs for skadedyrbekjempere. Del II. Preben Ottesen, Arnulf Soleng, Tone Birkemoe Pensumdyr Kurs for skadedyrbekjempere Del II Preben Ottesen, Arnulf Soleng, Tone Birkemoe 2009 2 Innholdsliste Edderkoppdyr (Arachnidae)...4 Mosskorpioner (Pseudoscorpionida)...4 Vevkjerringer (Opiliones)...4

Detaljer

Pensumdyr. Kurs for skadedyrbekjempere. Del II. Preben Ottesen & Arnulf Soleng

Pensumdyr. Kurs for skadedyrbekjempere. Del II. Preben Ottesen & Arnulf Soleng Pensumdyr Kurs for skadedyrbekjempere Del II Preben Ottesen & Arnulf Soleng 2006 Innholdsliste Edderkoppdyr (Arachnidae)...3 Mosskorpioner (Pseudoscorpionida)...3 Vevkjerringer (Opiliones)...3 Edderkopper

Detaljer

Lagervareinsekter - biologi og arter

Lagervareinsekter - biologi og arter Lagervareinsekter - biologi og arter Bjørn Arne Rukke Avdeling for skadedyrkontroll Folkehelseinstituttet 300 arter, 20 stor økonomisk betydning Skadeomfang Ødelegger for store verdier 10% av lagret korn

Detaljer

Felthåndbok SKADEDYR. Nasjonalt folkehelseinstitutt. Felthåndbok

Felthåndbok SKADEDYR. Nasjonalt folkehelseinstitutt. Felthåndbok Felthåndbok SKADEDYR Nasjonalt folkehelseinstitutt Felthåndbok Innhold Forord 2 Kakerlakker Amerikansk kakerlakk.3 Tysk kakerlakk.4 Markkakerlakk.5 Brunbeltet kakerlakk...6 Biller Fleskeklanner..7 Pelsbille

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Maurenes biologi. Systematikk. Familie maur (Formicidae) 27.02.2014. Preben Ottesen 13. mars 2014

Maurenes biologi. Systematikk. Familie maur (Formicidae) 27.02.2014. Preben Ottesen 13. mars 2014 Maurenes biologi Preben Ottesen 13. mars 2014 Systematikk 12 500 kjente arter i verden 81 kjente arter fra Norden 53 kjente arter i Norge Kjent fra kritt-tiden, 80 mill. år siden Alle maur sosiale, men

Detaljer

Slanger. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Slanger. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for skadedyrkontroll 2008 1 Slanger Innhold UTBREDELSE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 Hoggorm... 2 Buorm... 2 Slettsnok... 3 LIVSSYKLUS... 3 ATFERD... 4 FØDEOPPTAK... 4 SLANGER SOM

Detaljer

Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler. Avdeling for skadedyrkontroll 22 04 22 00 skadedyr@fhi.no

Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler. Avdeling for skadedyrkontroll 22 04 22 00 skadedyr@fhi.no Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler Maur Larver som små arbeidere, dronninger og hanner som voksne Maur i Norge svermer (flygemaur) Reir kan være for seg selv eller henge sammen med andre,

Detaljer

Fluer og reingjøring. Stein Norstein Biolog Anticimex AS. stein.norstein@anticimex.no

Fluer og reingjøring. Stein Norstein Biolog Anticimex AS. stein.norstein@anticimex.no Fluer og reingjøring Stein Norstein Biolog Anticimex AS Fluer er tovinger To vinger = 1 par Det andre vingeparet er omdannet til klubber Tre grupper: fluer klegg mygg De vanligste fluene i næringsmiddelsammenheng

Detaljer

Kakerlakker (Dictyoptera)

Kakerlakker (Dictyoptera) Kakerlakker (Dictyoptera) Kakerlakker regnes som svært primitive insekter. Allerede for 250 millioner år siden fantes det er som ligner mye på dagens arter. Av de ca 4000 artene av er som finnes på verdensbasis

Detaljer

Pensumdyr. Kurs for skadedyrbekjempere. Del II. Preben Ottesen & Arnulf Soleng

Pensumdyr. Kurs for skadedyrbekjempere. Del II. Preben Ottesen & Arnulf Soleng Pensumdyr Kurs for skadedyrbekjempere Del II Preben Ottesen & Arnulf Soleng 2006 Innholdsliste Edderkoppdyr (Arachnidae)...3 Mosskorpioner (Pseudoscorpionida)...3 Vevkjerringer (Opiliones)...3 Edderkopper

Detaljer

Kakerlakker uønskede blindpassasjerer

Kakerlakker uønskede blindpassasjerer Kakerlakker uønskede blindpassasjerer Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Skadedyrdagene 2012 Kakerlakker bare blindpassasjerer? En frittlevende art i Norge: Markkakerlakken

Detaljer

Biologiske bekjempelsesmidler. Feller som utnytter skadedyrenes luktesans Karen Riddervold, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Biologiske bekjempelsesmidler. Feller som utnytter skadedyrenes luktesans Karen Riddervold, Nasjonalt folkehelseinstitutt Biologiske bekjempelsesmidler Feller som utnytter skadedyrenes luktesans, 1 Biologiske bekjempelsesmidler - lukt og feromoner Innhold LUKT OG FEROMONER... 2 HVORFOR BRUKE LUKTFELLER/FEROMONFELLER?... 2

Detaljer

Biologiske bekjempelsesmidler. Feller som utnytter skadedyrenes luktesans Tone Birkemoe og Karen Riddervold, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Biologiske bekjempelsesmidler. Feller som utnytter skadedyrenes luktesans Tone Birkemoe og Karen Riddervold, Nasjonalt folkehelseinstitutt Biologiske bekjempelsesmidler Feller som utnytter skadedyrenes luktesans, 1 Biologiske bekjempelsesmidler - lukt og feromoner Innhold LUKT OG FEROMONER... 2 HVORFOR BRUKE LUKTFELLER/FEROMONFELLER?... 2

Detaljer

Insekter i matvareindustri hvordan bør de egentlig bekjempes?

Insekter i matvareindustri hvordan bør de egentlig bekjempes? Insekter i matvareindustri hvordan bør de egentlig bekjempes? Bekjempelse av lagervareinsekter i tørr næringsmiddelindustri Skadedyrdagene 12 mars 2015 - Biolog Stein Norstein Sikring mot insekter Kontroll

Detaljer

Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune,

Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune, Med lupe inn i insekte Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune, og gjør ikke så mye ut av seg.

Detaljer

Ikoner for ulike skadedyrgrupper. Treskadedyr. Næringsmiddelskadedyr. Teks l- og museumskadedyr. Skadedyr i råtnende ng. Blodsuger.

Ikoner for ulike skadedyrgrupper. Treskadedyr. Næringsmiddelskadedyr. Teks l- og museumskadedyr. Skadedyr i råtnende ng. Blodsuger. INNHOLD Kort om... 4 Mangefo nger, edderkopp- og krepsdyr... 5 Kakerlakker... 15 Biller... 23 Tovinger (fluer og mygg)... 51 Sommerfugler - møll og na ly... 69 Årevinger (maur, veps, bier og humler)...

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

Følgeskadedyr etter gnagere. Stein Norstein Anticimex Skabradagene 2016

Følgeskadedyr etter gnagere. Stein Norstein Anticimex Skabradagene 2016 Følgeskadedyr etter gnagere Stein Norstein Anticimex Skabradagene 2016 Følgeskader fra gnagere kjenner vi Gnag på ledninger, brannskader Gnag på avløp og vannledninger, vannskader Ødelagt fuktsperre, kondensskader

Detaljer

Edderkoppen. Gresshopper

Edderkoppen. Gresshopper Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

PP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 10 Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Pattedyr Basiskunnskap 2013 2 Et rådyr Rådyr er planteetere Trives i områder med gress i nærheten av gårder Spiser

Detaljer

Kakerlakker. Kjennetegn - Markkakerlakk. Kakerlakker. Utbredelse og spredning. Hvilke arter er i Norge? Livssyklus generelt

Kakerlakker. Kjennetegn - Markkakerlakk. Kakerlakker. Utbredelse og spredning. Hvilke arter er i Norge? Livssyklus generelt Kakerlakker Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Lette å kjenne igjen Lange antenner Lange bein løper fort Med og uten vinger Over 4000 arter Kun noen få av disse er

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange

Detaljer

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae)

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Splintvedbiller Innhold BESKRIVELSE... 2 SKADEBILDE... 2 UTBREDELSE... 3 BIOLOGI... 3

Detaljer

Flaggermus. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Flaggermus. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Flaggermus Avdeling for skadedyrkontroll 2008 1 Flaggermus Innhold UTBREDELSE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 LIVSSYKLUS... 2 ATFERD... 3 FØDEOPPTAK... 3 FLAGGERMUS SOM SKADEDYR... 3 SKADEVERK...

Detaljer

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk

Detaljer

Vånd. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Vånd. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Vånd Avdeling for skadedyrkontroll 2007 1 Vånd Innhold UTBREDELSE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 LIVSSYKLUS... 3 ATFERD... 3 FØDEOPPTAK... 3 VÅND SOM SKADEDYR... 3 SKADEVERK... 3 SYKDOMSSMITTE...

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange andre ting.

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Gnagere, flaggermus, forvillete katter, fugler, slanger og kakerlakker

Gnagere, flaggermus, forvillete katter, fugler, slanger og kakerlakker Gnagere, flaggermus, forvillete katter, fugler, slanger og kakerlakker Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Skadedyrforskriften og annet lovverk Skadedyrforskriften

Detaljer

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

Skogsmeitemark (Lumbricus rubellus) Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) 2,5 cm. Stor meitemark (Lumbricus terrestris)

Skogsmeitemark (Lumbricus rubellus) Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) 2,5 cm. Stor meitemark (Lumbricus terrestris) B I O F O R S K EMA Vol.2 Nr.4 2007 Rosa meitemark Hode Belte Skogsmeitemark (Lumbricus rubellus) Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) (Aporrectodea rosea) 2,5 cm Stor meitemark (Lumbricus terrestris)

Detaljer

Innledning. Bever og Oter.

Innledning. Bever og Oter. Innledning Dette prosjektet er om vann. Formålet er å bestemme vann kvaliteten i Vesleelva for og finne ut om vannet er rent eller forurenset. Gruppa vår består av: Daniel, Petter og Kristoffer. Vi har

Detaljer

Plaget av veps - Hva kan gjøres?

Plaget av veps - Hva kan gjøres? Plaget av veps - Hva kan gjøres? Fagsjef Johan Mattsson Mycoteam AS Veps er vanlig å finne utendørs, både i luften og på forskjellige planter (foto 1). Der er de til lite bry og vi trenger heller ikke

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

Radonmembraner som sperre mot maur. Tone Birkemoe Nina Huyn Heidi Heggen Lindstedt

Radonmembraner som sperre mot maur. Tone Birkemoe Nina Huyn Heidi Heggen Lindstedt 2012 Radonmembraner som sperre mot maur Tone Birkemoe Nina Huyn Heidi Heggen Lindstedt Radonmembraner som sperre for maur Tone Birkemoe Nina Huyn Heidi Heggen Lindstedt 2 Divisjon for smittevern skadedyr

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Skadedyr i grøntanlegg - konsekvenser for plantevalg. Anette Sundbye - Bioforsk Plantehelse Grønn Galla (FAGUS) 26.11.2009

Skadedyr i grøntanlegg - konsekvenser for plantevalg. Anette Sundbye - Bioforsk Plantehelse Grønn Galla (FAGUS) 26.11.2009 Skadedyr i grøntanlegg - konsekvenser for plantevalg Anette Sundbye - Bioforsk Plantehelse Grønn Galla (FAGUS) 26.11.2009 Grøntanleggsplanter Mest utsatt for skadedyrangrep: Edelgran, gran, furu Alm, bøk,

Detaljer

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I., - Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som

Detaljer

VEGGEDYR - EN UBUDEN GJEST

VEGGEDYR - EN UBUDEN GJEST VEGGEDYR - EN UBUDEN GJEST Innledning Folkehelseinstituttet i samarbeid med NHO Reiseliv og utvalgte hoteller har gjennomført et prosjekt med mål om å utvikle gode rutiner som skal forebygge og begrense

Detaljer

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter,

Detaljer

Fotspor etter pattedyr

Fotspor etter pattedyr De fleste ville dyr er svært sky. Mange pattedyr er aktive bare når det er mørkt, og sees derfor sjelden, men de avsetter fotspor som avslører deres tilstedeværelse i et område. For å bestemme hvilket

Detaljer

Fruktfluer - problem og løsning

Fruktfluer - problem og løsning Fruktfluer - problem og løsning Stein Norstein Anticimex AS Første bud ved fluebekjempelse Finn ut hvilken flue det er Finn ut hvor larven lever og hva den lever av Fruktfluer er en stor flueslekt 3800

Detaljer

Undersøkelse av maurangrep på hus i Sør-Norge. Tone Birkemoe Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Undersøkelse av maurangrep på hus i Sør-Norge. Tone Birkemoe Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Undersøkelse av maurangrep på hus i Sør-Norge Tone Birkemoe Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 2002 Sammendrag En undersøkelse av maurangrep på hus ble gjennomført sommeren 2002

Detaljer

Hvilke arter kommer til fôringsplassen?

Hvilke arter kommer til fôringsplassen? FAKTAARK Hvilke arter kommer til fôringsplassen? Holder du til i barskog blandet med løvskog kan du se rundt 15 arter på fôringsplassen gjennom vinteren. I frodig bjørkeskog synker dette til ca 10 arter

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

Flåttens livssyklus og biologi. Preben Ottesen avdelingsdirektør Avd. for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Flåttens livssyklus og biologi. Preben Ottesen avdelingsdirektør Avd. for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Flåttens livssyklus og biologi Preben Ottesen avdelingsdirektør Avd. for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Flått og deres verter i Norge Flått-art Ixodes ricinus, skogflått Ixodes lividus,

Detaljer

Biologi og bekjempelse av stripet borebille (Anobium punctatum)

Biologi og bekjempelse av stripet borebille (Anobium punctatum) Biologi og bekjempelse av stripet borebille (Anobium punctatum) Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 2003 1 Stripet borebille Innhold BESKRIVELSE... 2 SKADEBILDE... 2 UTBREDELSE...

Detaljer

FOKUS på tre. Insekter i tre

FOKUS på tre. Insekter i tre Nr. 50 FOKUS på tre Insekter i tre Beskrivelse Forebyggende tiltak Bekjempelse Generelt Biologiske skadegjørere er en fellesbetegnelse på de levende organismene som under visse forhold kan ødelegge tre.

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Husmus (Mus musculus)

Husmus (Mus musculus) Husmus (Mus musculus) Husmus finnes over mesteparten av jorden der det finnes mennesker. Den lever, akkurat som brunrotta, ofte i nær tilknytning til mennesker og våre bygninger. Husmus er regnet som et

Detaljer

Råtesopp- og insektskader i hus. Mer vanlig enn folk tror

Råtesopp- og insektskader i hus. Mer vanlig enn folk tror Råtesopp- og insektskader i hus Mer vanlig enn folk tror Ikke bare en trusel moteldre hus Skader som skyldes angrep av råtesopper og insekter i bygningssammenheng, påfører samfunnet store kostnader og

Detaljer

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 1. Bokmål

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 1. Bokmål Kari Kolbjørnsen Bjerke Kartlegging 1 Bokmål Del 1 Gorilla gorilla Tora ser på de store, sorte dyrene. Gorillamammaen beveger seg smidig. Kroppen svinger fra side til side. Gorillababyen klamrer seg bakpå

Detaljer

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen FUGLER PÅ FLØYEN En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen 2 1 3 Opplev fuglelivet på Fløyen Rundt omkring på Fløyen, i nærheten av grindverksbygg og gapahuker (se kart), henger det fuglefôrere hvor fugler

Detaljer

Kortfattet oversikt over terrestre leddyr forekommende i Norge. Feltkurskompendium for Bio1200 Biologisk mangfold

Kortfattet oversikt over terrestre leddyr forekommende i Norge. Feltkurskompendium for Bio1200 Biologisk mangfold Kortfattet oversikt over terrestre leddyr forekommende i Norge. Feltkurskompendium for Bio1200 Biologisk mangfold Terje Laskemoen, Fred Midtgaard og Hallvard Elven 2009 Kompendiet dekker de norske terrestre

Detaljer

PLOTT. Gruppe: 6. FCI rasenr: FCI dato: NKK dato: 11.10.2012

PLOTT. Gruppe: 6. FCI rasenr: FCI dato: NKK dato: 11.10.2012 Gruppe: 6 FCI rasenr: FCI dato: NKK dato: 11.10.2012 PLOTT Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto Finska Kennelklubben

Detaljer

Arthropoda: Insecta. av Bjørn Gjerde. 2007-2014 Bjørn Gjerde 1

Arthropoda: Insecta. av Bjørn Gjerde. 2007-2014 Bjørn Gjerde 1 Arthropoda: Insecta av Bjørn Gjerde 2007-2014 Bjørn Gjerde 1 Kroppen er inndelt i tre regionar: caput (hovud), thorax (bryst) og abdomen (bakkropp). Har munndelar, antenner og eventuelle auge på hovudet.

Detaljer

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Hovin skole og barnehage er nærmeste nabo til Gaula og har med det en flott arena for uteskole. Fjerdeklassetrinnets lærer, Elinor Skjerdingstad, hadde

Detaljer

BRUNROTTE (Rattus norvegicus)

BRUNROTTE (Rattus norvegicus) BRUNROTTE (Rattus norvegicus) Brunrotta har en utrolig tilpasningsevne til ulike miljøer og har spredd seg over hele verden, oftest i nær tilknytning til mennesker. Brunrotter kan gjøre stor materiell

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

Skabra. Norm for forebygging og bekjempelse av skadedyr

Skabra. Norm for forebygging og bekjempelse av skadedyr Skabra Norm for forebygging og bekjempelse av skadedyr Innhold 1. Forskrifter 1.1. Forskrift om skadedyrkontroll 1.2. Substitusjonsprinsippet 2. Definisjon på forebyggende skadedyrkontroll og skadedyrbekjempelse

Detaljer

Oppgaver i naturfag, 9-åringer

Oppgaver i naturfag, 9-åringer Oppgaver i naturfag, 9-åringer Her er gjengitt de frigitte oppgavene fra TIMSS 95. Oppgavene fra TIMSS 2003 ventes frigitt i løpet av sommeren 2004 og vil bli lagt ut kort tid etter dette. Oppgavene under

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

Flått og flåttbårne sykdommer (finnes også) i Nord-Norge

Flått og flåttbårne sykdommer (finnes også) i Nord-Norge Flått og flåttbårne sykdommer (finnes også) i Nord-Norge Emner Flått og borrelioseepidemiologi Borrelioseepidemiologi fra Ötzi the Iceman til Nord- Norge i 2016 Crashkurs i «flått» og «Borrelia» https:

Detaljer

Biologi og bekjempelse av maur (Formicidae). Generell del.

Biologi og bekjempelse av maur (Formicidae). Generell del. Biologi og bekjempelse av maur (Formicidae). Generell del. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Maur. Generell del. Innhold BESKRIVELSE... 2 UTBREDELSE... 2 BIOLOGI... 2 UTVIKLING

Detaljer

Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Formuleringer Tone Birkemoe, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Formuleringer Tone Birkemoe, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider Formuleringer, Nasjonalt Folkehelseinstitutt 1 Kjemiske bekjempelsesmidler - formuleringer Innhold FORMULERINGER AV KJEMISKE BEKJEMPELSESMIDLER... 2 LØSELIG KONSENTRAT/EKTE

Detaljer

Kurs om humler og relatert for kommuneansatte i Østfold, Oslo og Akershus

Kurs om humler og relatert for kommuneansatte i Østfold, Oslo og Akershus Kurs om humler og relatert for kommuneansatte i Østfold, Oslo og Akershus Østfold 3. mars og Akershus 5. mars 2015 Roald Bengtson (La Humla Suse) Humlers forekomst og biologi/økologi Rundt 250 arter av

Detaljer

Når fyringsveden «lever» 3. Purpurbukk 6. Blåbukk 8. Lauvtrebarkbukken 10. Husbukken 12. Borebiller 14. Treveps 16. Maur i ved 18

Når fyringsveden «lever» 3. Purpurbukk 6. Blåbukk 8. Lauvtrebarkbukken 10. Husbukken 12. Borebiller 14. Treveps 16. Maur i ved 18 Insekter i ved Innhold Når fyringsveden «lever» 3 Purpurbukk 6 Blåbukk 8 Lauvtrebarkbukken 10 Husbukken 12 Borebiller 14 Treveps 16 Maur i ved 18 Forside: Blåbukken en bille man legger merke til. Foto:

Detaljer

Soppsykdommer og skadeinsekter på kongler og frø

Soppsykdommer og skadeinsekter på kongler og frø Soppsykdommer og skadeinsekter på kongler og frø SKOGFRØVERKET Stiftelsen Det norske Skogfrøverk Innledning Stiftelsen Det norske Skogfrøverk har til formål å sørge for en landsdekkende tilgang på skogfrø

Detaljer

Biologiske bekjempelsesmidler. Biologisk kontroll Tone Birkemoe, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Biologiske bekjempelsesmidler. Biologisk kontroll Tone Birkemoe, Nasjonalt folkehelseinstitutt Biologiske bekjempelsesmidler Biologisk kontroll, 1 Biologiske bekjempelsesmidler - biologisk kontroll Innhold BIOLOGISK KONTROLL... 2 HVORDAN FOREGÅR BIOLOGISK KONTROLL?... 2 INSEKTER OG MIDD... 3 RUNDORM...

Detaljer

Skadeinsekter og soppangrep

Skadeinsekter og soppangrep Skadeinsekter og soppangrep I denne oppgaven vil jeg fortelle om skadeinsekter og soppangrep på hus. Jeg vil beskrive kjennetegn på forskjellige arter og typer soppangrep, hvilke kriterier som må være

Detaljer

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.)

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Ordforklaringer klima - vær og temperatur å smelte - når is blir til vann, smelter isen planter - gress, trær og blomster

Detaljer

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan "Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse

Detaljer

AIREDALE TERRIER. Gruppe: 3. FCI rasenr: 7 FCI dato: 13.10.2010 NKK dato: 30.03.2011

AIREDALE TERRIER. Gruppe: 3. FCI rasenr: 7 FCI dato: 13.10.2010 NKK dato: 30.03.2011 Gruppe: 3 FCI rasenr: 7 FCI dato: 13.10.2010 NKK dato: 30.03.2011 AIREDALE TERRIER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Rotter og mus. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Rotter og mus. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Rotter og mus Avdeling for skadedyrkontroll 2008 1 Rotter og mus Innhold UTBREDELSE... 2 GLOBAL UTBREDELSE... 2 UTBREDELSE I NORGE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 LIVSSYKLUS... 5 SANSER... 6

Detaljer

BEAUCERON Nordisk Kennel Union

BEAUCERON Nordisk Kennel Union Gruppe: 1 FCI rasenr: 44 FCI dato: 29.11.200 1 BEAUCERON Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto Finska Kennelklubben

Detaljer

FINSK SPETS. Gruppe: 5. FCI rasenr: 49 FCI dato: 12.03.1999 NKK dato: 10.05.2001

FINSK SPETS. Gruppe: 5. FCI rasenr: 49 FCI dato: 12.03.1999 NKK dato: 10.05.2001 Gruppe: 5 FCI rasenr: 49 FCI dato: 12.03.1999 NKK dato: 10.05.2001 FINSK SPETS Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

SVARTROTTE (Rattus rattus)

SVARTROTTE (Rattus rattus) SVARTROTTE (Rattus rattus) Svartrotta kommer opprinnelig fra skogsområder i Sydøst-Asia. Den er en meget dyktig klatrer. I områder der svartrotta er vanlig vil man derfor ofte finne den høyt oppe i bygninger

Detaljer

Havhest og Havsule. Havhest. Havhest

Havhest og Havsule. Havhest. Havhest Havhest og Havsule Havhest Ser ut som en liten kompakt gråmåke. Forekommer i ulike fargevarianter, fra lysgrå overside og hvit underside til ganske mørk grå overside og noe lysere grå underside. Vekt:

Detaljer

Spor og sportegn. Vi kan finne mange merker etter dyr:

Spor og sportegn. Vi kan finne mange merker etter dyr: 1 Spor og sportegn Når du går ute i skog og mark er det vanskelig å få øye på dyr som mus, hare, rev elg og rådyr. Grunnen til dette er at mange av disse dyra er aktive om natta. De fleste er også redde

Detaljer

Trykk, mønster og design

Trykk, mønster og design Trykk, mønster og design Tekst og bilder av Hilde Degerud Jahr Utgitt av Kunst i Skolen 2013 Fotografier, illustrasjoner eller tekst må ikke reproduseres eller benyttes i andre sammenhenger. www.kunstiskolen.no

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det Lær deg dyrespråket Lær hvordan dyr liker å ha det Til de voksne: Hvordan bruke denne boka Denne boka kan brukes i en samlingsstund for å lære barna hva dyrene sier med lyder og kroppsspråket sitt. Bokas

Detaljer

2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s

2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s 2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s w w w. b i r d w a t c h. n o f o t o : t o m d y r i n g w w w. t o m d y r i n g. c o m 2 0 1 1 b i r d w a t c h er en organisasjon som vil tilby unike

Detaljer

Post 1 - Makrell. Spørsmål: (Fasit finner du på www.oslofjorden.org)

Post 1 - Makrell. Spørsmål: (Fasit finner du på www.oslofjorden.org) Post 1 - Makrell Makrell (Scomberscombrus) kan bli opptil 70 cm og 3,5 kg, men er sjelden over 40 cm og 700 g. Makrellen har en muskuløs og spoleformet kropp som er perfekt tilpasset hurtig svømming. Ryggen

Detaljer

Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig. Giftig Dødelig giftig

Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig. Giftig Dødelig giftig Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig Giftig Dødelig giftig TAKK! En takk til de som har gitt tillatelse til å bruke bildene: Kristin Vigander (http://www.kristvi.com/flora/)

Detaljer

Hvorfor er det så viktig å kontrollere hundens ører ofte?

Hvorfor er det så viktig å kontrollere hundens ører ofte? 1 Hundens øregang går rett ned og så i en nitti graders vinkel inn til selve trommehinnen. Man kan si at øregangen er formet som en stor L. Ørene må kontrolleres jevnlig. Anbefaler at man undersøker hundens

Detaljer

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg

Detaljer

(IPM) (Integrated. Forebyggende arbeid og alternative metoder: Integrert skadedyrkontroll. Integrert skadedyrkontroll. Integrert skadedyrbekjempelse

(IPM) (Integrated. Forebyggende arbeid og alternative metoder: Integrert skadedyrkontroll. Integrert skadedyrkontroll. Integrert skadedyrbekjempelse Forebyggende arbeid og alternative metoder: Integrert skadedyrkontroll Preben Ottesen Folkehelseinstituttet Integrert skadedyrkontroll (IPM) (Integrated Pest Management) IPM : Kombinerer mange strategier

Detaljer

Elvesandjegeren. Vassdragenes viking

Elvesandjegeren. Vassdragenes viking Elvesandjegeren Vassdragenes viking Fakta om elvesandjegeren Lever nesten utelukkende på sandflater langs større elver Finnes i dag langs fem norske vassdrag Er sterkt truet (EN) i Norge Har status som

Detaljer