Flåttens livssyklus og biologi. Preben Ottesen avdelingsdirektør Avd. for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Transkript

1 Flåttens livssyklus og biologi Preben Ottesen avdelingsdirektør Avd. for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

2 Flått og deres verter i Norge Flått-art Ixodes ricinus, skogflått Ixodes lividus, sandsvaleflått Ixodes caledonicus Ixodes arboricola Ixodes frontalis Ixodes uriae, fuglefjellflått Ixodes hexagonus, piggsvinflått Ixodes trianguliceps, museflått Argas vespertilionis, flaggermusflått Importarter Hyalomma marginatum Rhipicephalus sanguinea Vert Pattedyr, fugler, reptiler Sandsvale Riparia riparia Duer, stær, svaler Hulerugende fugler, fuglekasser Spurvefugler: løvsanger, gråtrost Sjøfugler i fuglefjell / på klipper Pattedyr med hi, fast bopel Smågnagere og spissmus Flaggermus, Pipistrellus spp Trekkfugler (i Norge) Hund, mennesker

3 Minst 1. år per stadium Hunn suger blod ca. 10 dager Legger egg på bakken, dør etterpå Voksne på store dyr, minst hare Larver mest på mus, fugl Overvintrer på bakken i muldlaget Flest nymfer som biter mennesker Livssyklus

4 Livssyklus: voksne Voksne hunnene har sugd blod i ca. 10 dager Ramler av verten, graver seg ned i strølaget på bakken Legger vanligvis mellom 2000 og 3000 egg. Etter noen uker klekker eggene, og de små larvene, som bare er rundt en halv millimeter lange, kryper opp i markvegetasjonen. Her sitter de og venter på forbipasserende fugler, pattedyr og firfirsler. På grunn av en meget begrenset egenbevegelse vil forekomsten av slike larver være meget flekkvis.

5 Larver (første sadium) Larvene suger blod av små pattedyr og fugler Vanlig å finne dem på ørene på mus og ved nebb og munnviker på fugler. Larvene kan imidlertid også suge blod av større dyr, inkludert mennesker. Larven suger blod i 2-4 dager, og har da nådd en størrelse på ca 1,5 mm. Den slipper seg så ned på bakken. Avhengig av temperaturen tar det nå fra en til flere måneder før den skifter hud og når neste stadium i utviklingen, nemlig nymfestadiet.

6 Nymfer (andre stadium) Nymfen overvintrer vanligvis før den prøver å feste seg til et nytt vertsdyr. Igjen klatrer den opp i planter og små busker for å vente på forbipasserende verter. Også nymfene fester seg til små pattedyr og fugler. Akkurat som larvene, kan også nymfene suge blod av store pattedyr. Etter blodsugingen følger et nytt hudskifte, og nymfene blir til voksne flått som overvintrer en gang til.

7 Voksne (tredje og siste stadium) De voksne hunnene klatrer igjen opp i vegetasjonen for å finne et passende vertsdyr som de kan suge blod fra. Også hannene prøver å feste seg på vertsdyr, ikke for å suge blod, men for å finne en hunn de kan pare seg med. De voksne finnes på større pattedyr som hare, rådyr, elg, storfe og hunder. Hunnen suger blod i 7-10 dager, og størrelsen mangedobles. Utviklingen fra egg til voksen flått, som igjen legger egg, tar omtrent tre år.

8 Miljøkrav Skogflåtten er sårbar for tørke. Størst forekomst vil det være på fuktige steder med gress, små busker, kratt og i åpen skog med god bestand av hjortedyr. På steder der hjortedyrene ligger og hviler kan antallet flått være meget høyt. I Norge er skogflåtten som hovedregel i aktivitet i perioden fra april til november. Jordekant, Karlsøy Edelløvskog, Lyngdal

9 Hvordan redusere flåttmengden i naturen? Det er som regel ikke mulig å foreta en bekjempelse av flått i naturen. En kjemisk bekjempelse vil kunne ha dramatiske konsekvenser for miljøet. For å redusere forekomsten av flått kan det hjelpe noe hvis man fjerner høyt gress, busker og kratt. På enkelte øyer med store flåttproblemer kan det hjelpe hvis man fjerner hjortedyr, som er verter for de voksne flåttene. Kalde vintre reduserer neppe flåttbestanden, spesielt ikke i snørike vintre som

10 Vintertemperatur Påstander: Barfrost om vinteren knekker flåttbestander lokalt Flåttår etter vintre med mye snø Berlin (Dautel & Knülle 1997): Flåtten har underkjølingspunktet rundt 22 C Flåtten overvintrer i strølaget i bakken, der de selv ved barfrost er noe isolert fra lufttemperaturene. I Berlin-området målte de temperaturer 10 cm ned i bakken til -8,8, -12,1 og -17,7 C, mens tilsvarene lufttemperaturer var -23,0, -23,8, -27,2 C. Vinteren i Norge: Rikelig med snø under kuldeperiodene også på Vestlandet

11 Har flått blitt vanligere i Norge? Det er ikke funnet flått på hjort i Norge, og flere hjortejegere jeg har snakket med kan ikke huske å ha lagt merke til flått på dyra de har skutt (Tambs-Lyche 1943, s. 531)

12 Årsaker til økningen/spredningen? Økning av hjorteviltbestanden Større sjanse for å finne en god vert Gjengroing av landskapet Flåtten liker høyt, fuktig gress Lite på beiteområder Klimaendringer Høyere sommertemperatur Mindre snødekke Lengre vekstsesong

13 Økning av hjorteviltbestanden Elg og hjort Voldsom økning etter 1970 Rådyr I 1830 var det noen få hundre dyr i Skåne 1900 til Vänern, så vidt Norge Fredet Nå: ca. 1 million dyr!

14 Gjengroing av landskapet På 1800-tallet var Norge nedbeitet Startet på begynnelsen av tallet - var lenge en ønsket prosess hjulpet ved en utstrakt skogplanting Akselerert i tiden etter andre verdenskrig økt urbanisering. Siden 1970-tallet har gjengroing blitt regnet som et problem, og i dag et stadig økende problem.

15 Årsmiddeltemperatur Tambs-Lyche (1943): Jeg kjenner ingen annen meteorologisk kurve som stemmer like godt eller bedre med forløpet av grensen for I. ricinus i vårt land enn årsisotermen for 5 C. Trenger oseanisk klima Men: Isotermer for januar og juli separat, så finner man dårlig korrelasjon med flåttens nordgrenser i Norden Flåtten også vanlig i kontinentale Øst- Europa

16 Utbredelse av skogflått Utbredelsen korrelert med dager > 5 C

17 Vekstsesongens lengde Sverige: Flåtten stort sett til stede der vekstsesongens > 180 dager. Mer uvanlig i soner med vekstsesong dager og helt fraværende der vekstsesongen < 160 dager. Norge: vekstsesongens lengde synes å passe bedre enn snødekkets varighet.

18 Vekstsesongens lengde Vekstsesongens lengde gir en biologisk sett mer meningsfylt forklaring enn snødekkets varighet. Flåtten trenger minst 5 C for å være i aktivitet. Dette understøttes bl.a. av data samlet fra tidlig vår til sen høst i Danmark og Sverige. Flåtten går ikke inn i regulær vintersøvn. Så snart temperaturen er høy nok, og bare det ikke er snø på bakken, så er flåtten på post, ventende på et bytte. Det er viktig at aktivitetsperioden til flåtten er lang nok til at de kan finne en vert og fullføre sin utvikling.

19 Endringer i vekstsesongen Endringer i vegetasjonsindeks, satellittdata Måler fotosyntetisk aktivitet (kilde: Norut, Høgda et al. 2001)

20 Endringer i vekstsesongens lengde, dager > 5 C Kilde: Met.inst.

21 Aftenposten

22 Personlig beskyttelse Lange bukser godt tildekket ved anklene Mange myggmidler reduserer også risikoen for flåttbitt. Med lyse klær er det lettere å oppdage eventuelle flått. Redusere risikoen for flåttbitt ved å gå på stier i områder med mye flått, i stedet for å gå på steder med høyt gress, lyng og kratt. Hos veterinæren kan man få resept på midler mot flått som man kan bruke på hunder og katter.

23 Fjerning av flått Flått som har festet seg på huden må fjernes så raskt som mulig for å redusere risikoen for sykdomssmitte. Bruk fingrene, en pinsett eller en flåttfjerner som du kjøper på apoteket. Ta tak i flåtten helt ned ved huden og dra den rett ut. Det har liten betydning om deler av flåttens biteredskaper blir sittende igjen i huden. Man kan godt legge på litt antibiotikaholdig sårsalve på bittstedet. Gamle råd som at man skal smøre inn flåtten med oljer, fett, smør, vaselin, sprit, stearin og lignende for å få den til å slippe taket er ikke å anbefale da dette kan forsinke fjerningen av flåtten, med større risiko for sykdomssmitte som resultat.

24

25 Jakt på skogflåttencefalitt (TBE) 1000 nymfer per lokalitet

26