Bekjempelse av flått (I. ricinus) på Usken - forprosjekt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bekjempelse av flått (I. ricinus) på Usken - forprosjekt"

Transkript

1 Illustrasjon: Stavanger, 12. april 2007

2 Godesetdalen STAVANGER Tel.: Fax.: E-post: Bekjempelse av flått (I. ricinus) på Usken - forprosjekt Oppdragsgiver: Usken vel Forfatter: Vegard Ankarstrand Larsen Prosjekt nr.: Rapport nummer: Antall sider: 15 Distribusjon: Lukket Dato: 12. april 2007 Stikkord: Usken, borreliose, Lyme borreliose, skogsflått, hantikk, bekjempelse, rådyr Sammendrag: Ambio Miljørådgivning AS er engasjert av Usken vel for å utrede en plan for bekjempelse av skogsflått (Ixides ricinus) på Usken i Sandnes kommune, Rogaland. Foreliggende rapport er ment som et verktøy for å bedre dagens situasjon på Usken, og belyser kort flåttens biologi og gir en oversikt over den forskningen som er gjort på denne problemstillingen. Skogsflått, til daglig kalt flått, er et edderkoppdyr som blant annet parasitterer mennesker og medfører derfor en viss smitterisiko for alvorlig sykdom. På Usken har flått blitt et stort problem for brukerne av øya, og det har vært en stor forekomst av flåttoverførte sykdommer. Skogsflått har en livssyklus i tre stadier, og må suge blod i hvert stadium. Ved at flåtten skifter vert flere ganger blir den en svært effektiv smittespreder, og i våre områder er man særlig redd for sykdommen Lyme borreliose. For å redusere flåttbestanden på Usken anbefales det at man gjennomfører en total eller kraftig reduksjon i hjortedyrstammen, samtidig som man rydder vegetasjonen i de områdene med mest menneskelig ferdsel. Vegetasjonsrydding senker luftfuktigheten i området og gjør at flåtten ikke kan oppholde seg der over tid. Videre vil en kraftig eller fullstendig reduksjon av hjortedyrstammen fjerne den voksne flåtens hovedvert (hvor de parer seg) og vanskeliggjøre livssyklusen til dyret. Det er to alternative vertsdyr for voksen flått på Usken, pinnsvin og ekorn. Disse er, i motsetning til hjortedyr, ikke fullgode verter i dyrets siste fase, og bestanden av flått vil reduseres kraftig over en 3 års periode. I denne 3 års perioden anbefales det at man er særlig nøye med å beskytte seg mot flått (inspisere huden) samtidig som det er viktig å behandle alle kjæledyr og husdyr på øya mot flått

3 INNHOLD 1 INNLEDNING 4 2 FLÅTT LIVSSYKLUS OG HABITAT Utseende Utbredelse og habitatkrav Flåttens livssyklus 5 3 USKEN - BESKRIVELSE 7 4 FLÅTTOVERFØRTE SYKDOMMER 8 5 HVORDAN KAN FLÅTT BEKJEMPES? 9 6 EFFEKT AV VERTSBEKJEMPELSE PÅ FLÅTTBESTANDEN 10 7 ANBEFALING TIL VIDERE SKRITT PÅ USKEN 11 8 PERSONLIG VERN OG FORHÅNDSREGLER MOT FLÅTT 12 REFERANSER 13 VEDLEGG I 14

4 1 INNLEDNING Ambio Miljørådgivning AS er engasjert av Usken vel for å komme med anbefalinger til bekjempelse av skogsflått (Ixides ricinus) på Usken i Sandnes kommune, Rogaland. Usken er en 3,4 km 2 stor øy ved Hommersåk, ytterst i Gandsfjorden. I dag finnes det i alt tre fastboende familier og to større hytteansamlinger på øya. Usken vel representerer hyttefeltet sør på øya med 80 hytter. På Usken oppleves flåttbestanden som et betydelig problem for både fastboende og hytteeiere, og det har vært mye smitte av flåttbårne sykdommer som kan relateres til øya. Skogsflått, til daglig kalt flått, er et edderkoppdyr som blant annet parasitterer mennesker, og medfører en smitterisiko for flere typer alvorlig sykdom. Flått er blodsugere som angriper virveldyr, deriblant mennesker og andre pattedyr, og de har flere verter innen en livssyklus. Ved at flåtten skifter vert flere ganger blir den en svært effektiv smittespreder, og i våre områder er man særlig redd for sykdommen Lyme borreliose (ofte kalt borreliose, og denne sykdommen er fremkalt av den spiralformete bakterien Borrelia burgdorferi). Borreliose smitter ved en bakterie som kan føre til lammelser, ledd- og hjernehinnebetendelser, og om lag 10-25% av norsk flått er bærere av sykdommen (Statens legemiddelkontroll 1999). Den er videre spreder av TBE-virus, louping ill-virus, harepest (Francicella tullarensis), Ehrlichia og Barbesia, men disse er i liten grad aktuelle i Norge. En flått kan være smittet med flere patogener samtidig (dvs bærer av flere sykdommer på samme tid). Bestanden av flått på Vestlandet har økt merkbart de seinere tiårene, både i tetthet og utbredelse. Dette er også tilfelle i Ryfylke (Reidar Mehl pers. medd.). En økende gjengroing langs kysten kombinert med voksende bestander av hjortedyr har medvirket til å lage store områder med gunstige flåtthabitat. På enkelte av øyene er det svært tette bestander av flått, og man kan oppleve å finne betydelige mengder med flått på kroppen etter en tur i terrenget. Folks naturlige ubehag ved å finne flått på kroppen kombinert med frykt for smitte har derfor ført til en redusert bruk av områdene. Foreliggende rapport er ment som et verktøy for å bedre dagens situasjon på Usken. Rapporten belyser kort flåttens biologi og problemstillingene omkring flåttbekjempelse. Samtidig gir rapporten konkrete råd for å bedre dagens situasjon. Kontaktperson ved Usken vel har vært Terje Torkildsen. 2 FLÅTT LIVSSYKLUS OG HABITAT 2.1 Utseende Skogflått er en midd, som tilhører samme familie som edderkopper. Flått har en livssyklus med 3 stadier (se kap. 2.3) kalt larve-, nymfe- og voksenstadie. Eggstadiet kommer i tillegg. Både larven, nymfen og den voksne flåtten har tilsynelatende lik utforming, men nymfe og voksenflått har 4 beinpar mens larven kun har 3 beinpar (figur 2.1). Det er markert størrelsesforskjell mellom stadiene, larven er 0,5 mm lang og nymfene er omkring 1-2 mm. En voksen hann er 2 mm og gråsvart, mens en voksen hunn er litt over 2 mm med svart hode og bein og brunrød bakkropp. Når en voksen hunn er fullsugd av blod kan denne bli inntil 1,5 cm lang, og bakkroppen får da en gråblå farge - 4 -

5 Figur 2.1: Figuren viser størrelsesforholdet mellom skogsflåtten i de ulike utviklingsstadiene. Tegning av Reidar Mehl fra Tidskr Nor Lægeforen 1987; 107: Utbredelse og habitatkrav Skogsflått har tre fundamentale krav til habitat; et mildt og fuktig miljø med egnete vertsdyr. Det er et absolutt krav for arten at den relative luftfuktigheten ikke blir lavere enn 80% over lengre tidsrom (EUCALB). Flåttens respirasjonsorgan er, i likhet med andre edderkoppdyr, såkalte boklunger. Dette er primitive gjellestrukturer som ligger beskyttet inne i gjellekammer på undersiden av dyret. For å oppta oksygen er så dyret avhengig av at gjellene dekkes av en tynn vannfilm, og derav kommer dyregruppens miljøkrav. Under optimale betingelser (med bla rett temperatur og luftfuktighet) kan flåtten overleve uten mat i flere måneder, mens den kun kan overleve i noen få uker i et tørt miljø. Skogsflåtten har tradisjonelt hatt en kystnær utbredelse som strekker seg fra Østfold og opp til Helgelandskysten (Mehl 1987). Dagens utbredelse i Norge er temmelig lik den omkring 1940, men man ser økte bestandstettheter innen utbredelsesområder. I enkelte tilfeller er det også vist en spredning fra kysten og innover land (Mehl 2006). Det finnes enkeltobservasjoner av arten langt utover nevnte område, men disse antas å være enkeltindivid som blir transportert av vertsdyr. Bestanden av flått har økt merkbart på Vestlandet de seinere tiårene. Dette er også tilfelle i Ryfylke (Reidar Mehl pers. medd.), hvor man har flere store kratt og skogkledde øyer med tette bestander av hjortevilt. Her finner man flere områder med svært høye tettheter med flått, bla på Nord-Talgje og Usken (egne obs). Denne bestandsøkningen hos flått kommer trolig som følge av flere samvirkende effekter som endring i landskap, mer hjortedyr og et generelt mildere og fuktigere klima. Strukturelle endringer i landbruket med mindre beitedyr i utmarken fører nå til at det tidligere åpne landskapet gror igjen. Dette skaper igjen gunstige forhold for hjortedyr, særlig hjort og rådyr, som nå er på fremmarsj i flere områder. 2.3 Flåttens livssyklus Flått er betegnelsen på en gruppe blodsugende midd (familien Ixodidae). I Norge har man i alt 11 arter, men skogflått (Ixodes ricinus) er den mest kjente arten. Skogflått er også den arten som man med sikkerhet kan si funger som smittebærer av alvorlig smitte til mennesker. Arten er aktiv ved temperaturer over 4-5 C, og dette gjelder stort sett perioden april - november. Dersom - 5 -

6 temperaturforholdene er gunstige kan arten også være aktiv utover denne perioden. Det er likevel registrert to topper i flåttens aktivitetsnivå omkring mai-juni og tidlig høst i august-september. Arten har en livssyklus på tre år og gjennomgår da tre utviklingsstadier; larve, nymfe og voksen (se figur 2.1). Hvert stadium varer vanligvis i ett år. Hele livssyklusen fra egg - larve - nymfe - voksen tar derfor som regel i tre år, men kan forlenges til 6 år hvis de klimatiske forholdene er ugunstige. Både larve, nymfer og voksne hunner suger blod en gang på hvert stadium. Flåtten finner en vert ved å krype opp på gresstrå o.l. og sitter med forbena hevet for å kunne feste seg på forbipasserende dyr. Den kan også krype noen meter i terrenget for å nå hvilende dyr. Flåtten finner vertsdyr ved å registrere bevegelser, varme og karbondioksid. Blodsugingen tar noen få dager, før dyret slipper seg tilbake til bakken og begynner på neste utviklingsstadium. Den voksne hunnen (stadium 3) blir paret av hannen på vertsdyret, og dette er i slutten av hunnens livssyklus. Hun forlater så vertsdyret og legger om lag egg på bakken før hun dør. Etter klekking kryper larvene ut i terrenget, og da kan man finne store konsentrasjoner av larver som utgjør såkalte flåttlarvebol. Larven parasitterer en passende vert, som regel en fugl, mus eller rotte. De kan også parasittere større pattedyr som mennesker. Etter 2-3 dager faller larven tilbake til vegetasjonen og utvikler seg mot nymfestadiet. Figur 2.1: Livssyklusen til skogsflåtten (Ixodes ricinus). Larvene suger blod på smågnagere, spissmus og fugler. Nymfene sees sjeldnere på smågnagere, men er vanligere på fugler og finnes også på større pattedyr. De voksne stadiene finnes oftest på pattedyr, slik som ekorn, grevling, hare, hjort, rev og rådyr. (Illustrasjon: European Union Concerted Action on Lyme Borreliosis, EUCALB) Utviklingen til nymfe tar flere måneder, og i denne prosessen skifter dyret skall. Ferdig utviklet er nymfen 1,5-2 mm lang og dyret søker nå etter en ny vert, gjerne en fugl eller et mindre pattedyr. Etter at en nymfe har parasittert en vert (sugd blod) går den så inn i en ny utviklingsprosess, skifter skall og blir en voksen flått som er opp mot 4 mm lang. Den voksne flåtten foretrekker større pattedyr som vertsdyr. Det er kun hunndyret som suger blod, hanner suger ikke blod men oppsøker de samme - 6 -

7 vertsdyrene for å finne voksne hunner som hannen kan pare seg med. Man finner derfor gjerne hanndyr krypende rundt på kroppen hos mennesker på leit etter en forplantingsmoden hunn. Alle stadiene kan i prinsippet parasittere alle typer dyr inkludert mennesker, men noen verter foretrekkes fremfor andre i de enkelte stadiene og kalles da hovedverter (se figur 2.1). 3 USKEN - BESKRIVELSE Usken er en 3,4 km 2 stor øy i Sandnes kommune, Rogaland (fig 3.1). Øya ligger ved Hommersåk, øst av utløpet av Gandsfjorden. Øya har ikke fastlandsforbindelse, og ligger på det nærmeste 350 meter fra fastlandet i øst. I nordøst ligger Uskakalven, som er langt mindre enn Usken og har veiforbindelse med hovedøya Usken. Det er et oseanisk klima i hele området, med milde vintre og middels varme om sommeren. Det er jevn nedbør gjennom hele året og høy luftfuktighet. Figur 3.1: Luftfoto av Usken. Området med hytter tilhørende Usken vel i sør er markert med gul sirkel. På Usken er det 3 fastboende familier og et hundretalls hytter. Det er to aktive gårdsbruk som ligger sørøst på øya, og hyttene er konsentrert i nordøst og sørøst (figur 3.1). På Uskekalven er det en tettere hyttebebyggelse som strekker seg over hele øya. Øyas høyeste topp heter Vardhaug, og denne ligger 92 moh. Det er flere mindre vatn på øya, og et mylder av myrer. Store deler av øya er dekket av furuskog, men i sør finner man et større område med kulturlandskap og mye en del varmekjær løvskog (se figur 3.2 og vedlegg 1). Dette feltet består av en - 7 -

8 blanding av dyrket mark og innmarksbeiter som er oppstykket av plantefelt og noe naturlig skog. Deler av beitemarkene er i dag utsatt for gjengroing, dette er en generell trend på hele Vestlandet. Figur 3.2: Bildet er fra søndre del av Usken og viser at flere av hyttene omkranses av tett vegetasjon som skaper høy luftfuktighet. Faunaen på Usken er typisk for de større øyene i Ryfylke. Det er en svært tett bestand av rådyr (Terje Torkildsen og Kjell Wold pers. medd.), og disse trives i det frodige varierte landskapet uten fare for rovdyr (verken rev eller gaupe finnes på øya). Ellers er det i siste året observert 4 elg på øya, men det antas at disse veksler mellom Usken og fastlandet. Pinnsvin har tidligere vært vanlig forekommende, men bestanden ser ut til å ha gått tilbake de seinere årene. Av gnagere finnes det kun ekorn, og av rovdyr finnes det fast både mår og mink (Kjell Wold pers. medd.). 4 FLÅTTOVERFØRTE SYKDOMMER Skogsflått er en kjent vektor for minst seks alvorlige sykdommer i Europa, borrelia, TBE-virus, louping ill-virus, harepest (Francisella tularensis), Ehrlichia og Barbesis (Statens legemidelkontroll 1999). En del av disse sykdommene har vage symptomer og er ofte vanskelige å behandle. Sykdommene kan bli kroniske og i enkelte tilfeller føre til dødsfall. Borrelia er den mest aktuelle sykdommen i Rogaland. Andre sykdommer som forekommer i Norge er Ehrlichia (også kalt Anaplastmose) og TBE-virus (Tick Borne Encephalitis) men disse er foreløpig ikke funnet i Rogaland (Ormaasen mfl 2001). Louping ill-virus er et virus som i første rekke rammer sau, og er så langt kun registrert i Sunnhordaland og Vest-Agder (Skarpås mfl. 2002). Harepest er en sykdom som potensielt sett kan smitte via flåttbitt, men det ansees som svært usannsynlig at denne har noen videre utbredelse på Usken. Det hadde i så tilfelle vært kjent fra området. Sykdommen borrelia er forårsaket av sykdommen Borrelia burgdoferi som kan angripe nervesystemet og gi lammelser, leddsykdom, kronisk hudsykdom og smertetilstander. I snitt regner man med at 10-25% av sørnorske fått er bærere av sykdommen (Statens legemiddelkontroll 1999). Andelen infiserte flått er høyest i sør, og minsker nordover i landet. Risikoen for å bli smittet gjennom et flåttbitt er beregnet til å være om lag 1:150 pr flåttbitt i Sør-Sverige (Statens legemiddelkontroll 1999), og risikoen antas å være tilsvarende på Usken

9 De nyklekkede flåttlarvene (stadium 1) er trolig ikke bærere av borreliasmitte, men blir infisert av sin første vert (smågnagere, gnagere eller fugl). Dermed kan flåtten være smittespreder i både 2. og 3. stadium (nymfe og voksenstadium). Størst infeksjonsfare til mennesker er det ved flåttbitt av nymfer (stadium 2), fordi disse er så små (1-2 mm før blodmåltid) at man ofte ikke merker dyrene før etter dyrene har sugd seg fast. Videre har man ofte antatt at smitteoverføring til mennesker først er mulig etter timer etter flåttbittet. Dette er imidlertid noe usikkert, og nyere erfaringer indikerer av overføring av borrelia kan skje tidligere, kanskje allerede etter noen timer (Statens legemiddelkontroll 1999). Tabell 4.1: Symptomer på de ulike hovedtypene av borreliosesmitte; symptomene kan imidlertid være svært diffuse og varierte og tabellen er kun veiledende. Borreliose-type Symptom: Dermatborreliose De vanligste symptomene ved infeksjon hos mennesker er migrene, og det utvikles ofte et rødt ringformet utslett etter en tid (i perioden 3 dager til 4 uker etter bitt). Disse symptomene forekommer i ¾ av alle tilfeller. Man får etter hvert en senket allmentilstand med tretthet, smerter i muskler og ledd, hodepine og feber. Alle symptomene trenger ikke å forekomme. Neuroborreliose Seint utviklete symptomer, ofte 4-8 uker etter bitt. Vanlige symptomer er lett hodeverk, nakkesmerter og mer uspesifikke lidelser som tretthet. Sykdommen kan videre utvikles til alvorlige lidelser. Langvarig restitusjonstid. Muskel-skjelettborreliose Diffuse muskel og leddsmerter som kan gi store hevelser. Rammer særlig knærne. 5 HVORDAN KAN FLÅTT BEKJEMPES? Det er gjennomført flere prosjekt for å bekjempe flått, og det er benyttet ulike metoder. Noen metoder baserer seg på å redusere bestanden av flått, mens andre baserer seg på å hindre flåtten i å angripe verten, se tabell 5.1. Tiltakene er for oversiktens skyld inndelt i flåttreduserende tiltak og flåttforebyggende tiltak. Flåttforebyggende tiltak innebærer at man ikke reduserer tettheten av flått, men at man i stedet forebygger angrep av flått gjennom forebyggende tiltak. Nylig ble det gjennomført flåttreduserende tiltak flere steder på Sørøstlandet, bla på Langøy ved Langesund og Rauøy ved Fredrikstad (Reidar Mehl pers. medd.). Begge de sistnevnte prosjektene har fokusert på vertskontroll, hvor man fjerner hovedvertsdyrene (hjortedyr) for de voksne hunnene (stadium 3). Det var fortsatt vertsdyr for de tidligere stadiene larve og nymfe (stadium 1 og 2). I begge tilfellene så man en umiddelbar respons i flåttens bestandssammensetning (se tabell 5.2). Flåtten var i området en stund til, men klarte ikke å fullføre livssyklusen og bestanden døde ut etter tre år

10 Tabell 5.1: Oversikt over de vanligste metodene for å bekjempe flått. Tabellen refererer i stor grad til Mehl Tiltak Metode Fordel Ulempe Vegetasjonsrydding Fjerning av vegetasjon ved hjelp av beitedyr eller maskinelt. Tiltaket reduserer den mikroklimatiske fuktigheten og gjør habitatet ugunstig for flåtten. Relativt hurtig effekt. Egner seg best på avgrensede areal. Kan i tillegg medvirke til å holde vertsdyrene borte. Dyrt og tidkrevende i stort omfang. I stort omfang kan dette være en lite naturvennlig metode. Krever kontinuerlig vedlikehold. Flåttreduserende Forebyggende metoder Vertskontroll Fjerning av hjortedyr ved inngjerding eller utskyting stanser flåttens livssyklus og hindrer formering. Sprøyting Bruk av pesticider (insektsgift) i vegetasjonen Faste åpne stier Rydde faste, brede og åpne stier uten kantvegetasjon. Flåtten får ikke vegetasjon til å henge seg på forbipasserende Forebyggende tiltak på mennesker Bruke heldekkende bekledning, grundig kontroll av kropp og bruk av insektspray Forebyggende tiltak på dyr Dryppemidler på husdyr og beitedyr Gunstig på øyer med hjortedyr som hovedvert for voksen flått. Hurtigvirkende Lite arbeidskrevende, og gir hurtig effekt. Enkle tiltak uten videre organisering. Rimelig og kostnadseffektiv løsning. Usikker varighet, avhenger av nyinnvandring Sprøyting rammer hele den naturlige faunaen (rammer også andre insekter) og medfører uønskede bieffekter og forurensing. Trolig svært begrenset effekt. Tiltaket gir en svært begrenset beskyttelse mot flått, og bør kun brukes som et supplement i tillegg til andre metoder. Dårlig løsning over tid. Dette er ingen garanti mot borreliosesmitte men reduserer smitterisiko. Midlertidig løsning. Tabell 5.2: Tabellen viser utvikling av flåttbestanden på Langøy og Rauøy etter fjerning av hjorteviltet. Tid Flåttpopulasjonen 1. sommer Larver, nymfer, voksne men ingen egg 2. sommer Nymfer, voksne men ingen egg eller larver 3. sommer Kun voksne flått som dør om høsten 6 EFFEKT AV VERTSBEKJEMPELSE PÅ FLÅTTBESTANDEN Virkningen av å fjerne, helt eller delvis, hovedverten (hjortedyr) for flåttens tredje livssyklus er dokumentert gjennom flere utenlandske studier (bla Stafford mfl. 2003, Rand mfl. 2004). I tillegg er det nylig gjennomført minst to tilsvarende prosjekter på Sørlandet under veiledning fra Nasjonalt folkehelseinstitutt (Raudøy og Langøy), og disse prosjektene viser gode resultater (Reidar Mehl pers. medd.). Tilsvarende vil virkningen av å fjerne eller å redusere store deler av hjortedyrbestanden på Usken redusere bestanden av skogsflått. Hjortedyr er hovedvert for artens siste stadium hvor både den voksne hunnen fyller seg med blod og hvor paringen finnes sted. Fravær eller en kraftig reduksjon av

11 hjortedyr vil senke flåttens formeringsrate som følge at færre voksne hunndyr finner en passende vert. Ytterligere vil det bli vanskeligere for de voksne hannene å være selektive i søket etter voksne hunner på et vertsdyr, da de voksne hannene også går etter store pattedyr for å finne en hunn å pare seg med. Hvorvidt de nevnte erfaringene er direkte overførbart til Usken er litt usikkert på grunn av tilstedeværelse av alternative vertsdyr (ekorn og pinnsvin). Disse alternative vertsdyrene er imidlertid lite egnet som verter for flåtten i tredje fase (voksne dyr). Flåtten vil derfor få problemer med å fullføre livssyklusen som er nødvendig for å formere seg. En kraftig reduksjon eller utryddelse av hjortedyrbestanden vil derfor trolig redusere flåttbestanden kraftig, og dermed redusere sannsynligheten for å bli bitt av flått. Det er vanskelig å utrydde flåtten totalt på Usken, fordi det er vanskelig å holde øya helt fri for hjortedyr over lang tid. Usken ligger kun 350 meter fra fastlandet og hjortedyr (både rådyr og elg) klarer enkelt å svømme over fra fastlandet. En ulempe med å fjerne store pattedyr som vert for flått er imidlertid at en større andel av nymfene da vil parasittere smågnagere og fugl som er bærere av borreliosesmitten. Dette er bla vist fra Langøy på Sørlandet, hvor man i en periode fant langt høyere frekvens av borreliosesmitte hos nymfer og voksen flått i området med smågnagere og lite rådyr enn i områder med mye rådyr (Statens legemiddelkontroll 1999). Tilsvarende funn er også dokumentert i internasjonale publikasjoner (Perkins mfl. 2006). Dette er et dilemma hvor man har valget mellom en konstant høy tilstedeværelse av flått med en ukjent infeksjonsrate av borreliosesmitte på øyer med hjortedyr, eller en langt lavere flåttkonsentrasjon med en potensielt sett høyere smitterisiko for hver flått i områder hvor man har redusert rådyrbestanden. Et område med færre flått og høyere infeksjonsrate pr flått vil trolig senke menneskers smitterisiko på grunn av den reduserte flåttproduksjonen. Sett under ett så kan man vanskelig bli kvitt flåtten helt på Usken, men en kraftig reduksjon av hjortedyrbestanden vil over en treårsperiode føre til en sterkt redusert flåttforekomst. Dersom man ytterligere kombinerer en reduksjon av hjortedyrstammen med vegetasjonsrydding i de mest trafikkerte områdene vil trolig de menneskelige brukerne få en redusert smittefare for borrelia. I denne treårsperioden er det viktig med god informasjon til brukerne av området slik av de er innforstått med risikoen for borreliosesmitte og at de gjennomfører de nødvendige forhåndsreglene. 7 ANBEFALING TIL VIDERE SKRITT PÅ USKEN Det er gjort ulike forsøk med flåttbekjempelse, og konklusjonene er gjennomgående at dette er en svært resurskrevende oppgave som ikke anbefales unntatt på geografisk avgrensete områder (som for eksempel på øyer), og metoden må tilpasses de lokale forholdene. Flåttforebyggende er som regel langt mindre resurskrevende enn flåttreduserende tiltak, men fører kun til en redusert mulighet for parasittangrep og fjerner ikke flåttproblematikken. Flåttreduserende tiltak er mer resurskrevende, men vil på sin side vi langvarig effekt og økt trygghet for brukerne av området. I det følgende skisseres det en anbefalt metode for å redusere flåttproblematikken på Usken. 1. Kraftig reduksjon i hjortedyrbestanden (både rådyr og elg) Det er vanskelig å estimere hvor liten stammen av hjortedyr på Usken bør være for å oppnå en markert reduksjon i flåttbestanden. I perioden har det årlig blitt felt mellom 7 og 10 rådyr på Usken (Arnt Mørkesdal, pers. medd.). Til sammenlikning tas det årlig ut mellom 15 og 20 dyr på Talgje, en holme som er like stor som Usken, og man har fortsatt en tallrik bestand. Dagens uttak på Usken har liten innvirkning på bestandsstørrelsen, og man må felle et langt større antall dyr for å oppnå en effekt på flåttbestanden. Et uttak som skal gi den ønskete bestandsreduksjonen må trolig opp mot dyr første året, og dette uttaket kan kommunen åpne for ved å senke minstearealet pr fellingsløyve til 50 daa. Dette er det åpning for i Hjorteviltforskriften, og da slipper man å måtte gå via en eventuell dispensasjon fra Direktoratet for naturforvaltning

12 2. Husdyr må behandles mot flått Husdyr som sau, kyr, hund og katt er gode verter for voksen flått. Disse vil ofte gå i de samme områdene som menneskene, og må derfor behandles mot flått. Det finnes egnede midler til dette, men det krever en resept av veterinær. 3. Vegetasjonsrydding omkring hyttene (kombineres med reduksjon av hjortedyrbestanden) Flåtten trenger høy luftfuktighet for å overleve. Ved å åpne landskapet på de områdene med mest ferdsel vil flåtten i området dø ut samtidig som biotopen blir mindre attraktiv for eventuelle rådyr, i praksis betyr dette omkring hyttene. Her må man rydde undervegetasjonen, få inn direkte sollys og ha kort gress på de mest benyttede områdene. Videre bør skogkanten trekkes bort fra hagen, da det vil være en 5 meters sone omkring skogen med høy luftfuktighet. Det finnes gode anbefalinger omkring dette i The Tick Handbook av Kirby C. Stafford. Denne boken kan lastes ned gratis, og det finnes en lenke i referanselisten. 4. Personlig beskyttelse mot flått under bekjempelsen Man bør fortsatt sjekke kroppen for eventuelle flått etter ferdsel i terrenget inntil bestanden av flått av er redusert. Se kapittel 8 for anbefalinger. 8 PERSONLIG VERN OG FORHÅNDSREGLER MOT FLÅTT Skal man ferdes i områder hvor flått er vanlig bør klesdrakt og fottøy være godt tildekkende. Dette vil f.eks. tilsi bruk av lange benklær, evt. støvler. Lyse klær vil øke synligheten av flåtten. Barn leker ofte på bakken gjerne i områder med høy undervegetasjon. Disse er derfor særlig utsatt for bitt av nymfer som har en høy smitterisiko. Her bør man vurdere å rydde vegetasjon samtidig som man jevnlig gjennomfører en grundig sjekk av barna, minst hver kveld. Kjæledyr kan ofte dra med seg flått inn i hus og hytter, og bør derfor behandles mot dette. De fleste myggmidler - "repellenter" - i form av stifter og sprayer vil også redusere risikoen for flåttbitt. Denne bør inneholde stoffet DEET som regnes som det mest effektive middelet mot flått. Slike midler kan brukes lokalt på huden og på klærne før man ferdes i områder hvor flått er vanlig. Dette er imidlertid ikke en fullgod beskyttelse. Videre skal man være litt forsiktig med for mye DEET på huden, da dette kan være helsefarlig. Etter ferdsel i flåttbefengt område bør huden inspiseres for flått, for eksempel i dusjen. Husk å undersøke barna. Eventuelle flått fjernes. Likeledes kan man riste og inspisere tøyet man har hatt på slik at flått som er her ikke skal få anledning til å feste seg på huden ved ny påkledning og bruk. Er man særlig redd for flått kan klærne gis en runde i tørketrommelen. Dette vil drepe flåtten. En til to uker etter bittet kan det omkring bittstedet dannes et ringformet utslett som har en tendens til å øke i diameter. Dette utslettet, erythema migrans (EM) er typisk for Lyme borreliose. Det kan også i samme tidsrom forekomme generell sykdomsfølelse, hovne lymfeknuter og feber. Ved slike symptomer og tegn etter flåttbitt bør lege oppsøkes for videre vurdering og eventuelt behandling. Stiller legen diagnosen Lyme borreliose, kan sykdommen behandles effektivt med antibiotika. Flere midler er virksomme. Egenbehandling med antibiotika uten samråd med lege bør ikke finne sted. Det er ikke grunn til å gi profylaktisk antibiotikabehandling ved flåttbitt

13 REFERANSER Mehl, R Hjortedyr og flåt. Hjorteviltet Ormaasen, V., Brantsæter, A. B., Moen, E. W., Tidsskr Nor Lægeforen. 121: utg Perkins, S. E., Cattadori, I. M., Tagliapietera, V., Rizzoli, A. P., Hudson, P., Localaiced deer absence leads to tick amplification. Ecology. Vol 87/8. Rand, P. W., Lubelczyk, P., Holman, M. S., Lacombe, E. H., Smith, R. P., Abundance of Ixodes scapularis (Acari: Ixodidae) After the Complete Removal of Deer from an Isolated Offshore Island, Endemic for Lyme Disease. Journ of Medical Entomology. Vol. 41/4 Skarpaas, Tone, Sundøy, Anders, Bruu, Anne-Lise, Vene, Sirkka, Pedersen, Judith, Eng, Per Gunnar, Csângò, Péter A Tidsskr Nor Lægeforen. 122: 30-2 utga Stafford, K. C., Denicola, A. J., Kilpatrick, H. J Reduced abundance of Ixodes scapularis (Acari: Ixoidae) and the tick parasitoid Ixodiphagus hookeri (Hymenoptera: Encyrtidae) with reduction of white-tailed deer. Population and community ecology. Vol. 40/5. Statens legemiddelkontroll. Behandling og profylakse av flåttbårne sykdommer. The Norwegian Drug Bulletin. Vol. 22. Ukjent forfatter Stadig mer flått? Nytt fra hjortens verden. Internettkilder: European Union Concetred Action On Lyme Borreliosis (EUCALB) Småfesidene, veterinær Nils Leine Wikipedia den frie encyklopedi Doktor online møteplass for helsepersonell Muntlige kilder: Arnt Mørkesdal, skogbrukssjef i Sandnes kommune Bjørnar Yttrehus, dr. med. vet., Veterinærinstituttet, Seksjon for vilthelse Reidar Mehl, professor, Nasjonalt folkehelseinstitutt. Linda Strand, forsker, Telelab AS, Annen anbefalt litteratur om flåttproblematikken; The Tick Handbook

14 VEDLEGG I

15 - 15 -

NYTTIG INFORMASJON OM SKOGFLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER ETT FLÅTTBITT KAN VÆRE NOK.

NYTTIG INFORMASJON OM SKOGFLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER ETT FLÅTTBITT KAN VÆRE NOK. NYTTIG INFORMASJON OM SKOGFLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER ETT FLÅTTBITT KAN VÆRE NOK www.flattvett.pfizer.no HVORFOR KAN FLÅTT VÆRE FARLIG FOR MENNESKER? Når en flått biter seg fast for å suge blod, kan

Detaljer

Flåttens livssyklus og biologi. Preben Ottesen avdelingsdirektør Avd. for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Flåttens livssyklus og biologi. Preben Ottesen avdelingsdirektør Avd. for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Flåttens livssyklus og biologi Preben Ottesen avdelingsdirektør Avd. for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Flått og deres verter i Norge Flått-art Ixodes ricinus, skogflått Ixodes lividus,

Detaljer

Flått og flåttbårne sykdommer (finnes også) i Nord-Norge

Flått og flåttbårne sykdommer (finnes også) i Nord-Norge Flått og flåttbårne sykdommer (finnes også) i Nord-Norge Emner Flått og borrelioseepidemiologi Borrelioseepidemiologi fra Ötzi the Iceman til Nord- Norge i 2016 Crashkurs i «flått» og «Borrelia» https:

Detaljer

Flåttforskning i Norge. Reidar Mehl Forsvarets mikrobiologiske laboratorium

Flåttforskning i Norge. Reidar Mehl Forsvarets mikrobiologiske laboratorium Flåttforskning i Norge Reidar Mehl Forsvarets mikrobiologiske laboratorium Flåttforskere i Norge Hans Tambs-Lyche Ticks and Babesia 1943 Nordisk kollegium for terrestrisk ekologi Zoologisk Musseum Oslo.

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark Foto: Veterinærinstituttet Flått Ixodes ricinus (skogflått) Mange andre navn hantikk, skaumann,

Detaljer

Flått Harald Reiso Tromøy legesenter Flåttsenteret, Sørlandet Sykehus

Flått Harald Reiso Tromøy legesenter Flåttsenteret, Sørlandet Sykehus Flått Harald Reiso Tromøy legesenter Flåttsenteret, Sørlandet Sykehus Flått - Ixodes Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer Etablert 2013. Mål: Systematisere & formidle ny kunnskap & forskning

Detaljer

Er skogflåtten i ferd med å innta Nord-Norge?

Er skogflåtten i ferd med å innta Nord-Norge? Er skogflåtten i ferd med å innta Nord-Norge? Arne C. Nilssen 48 Skogflåtten er en blodsuger som kan overføre sykdommer. I Norge har den tidligere vært utbredt i kyststrøkene opp til Helgeland. I de siste

Detaljer

TBEV og LIV sirkulerer samtidig i norske skoger

TBEV og LIV sirkulerer samtidig i norske skoger TBEV og LIV sirkulerer samtidig i norske skoger Bjørnar Ytrehus, Veterinærinstituttet Kirsti Vainio, Susanne G. Dudman, Folkehelseinstituttet Kim Willoughby, Janice Gilray, Moredun Research Institute,

Detaljer

Crashkurs om flått. Yvonne Kerlefsen, MS Biologi/Rådgiver Flåttsenteret Kurs, Tønsberg 1 des 2016

Crashkurs om flått. Yvonne Kerlefsen, MS Biologi/Rådgiver Flåttsenteret Kurs, Tønsberg 1 des 2016 Crashkurs om flått Yvonne Kerlefsen, MS Biologi/Rådgiver Flåttsenteret Kurs, Tønsberg 1 des 2016 Hva er flått? Blodsugende parasitt Tilhører edderkoppdyrene. Ikke et insekt! 900 flåttarter i verden! Inndeles

Detaljer

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking Disposisjon Definisjoner Smittestoff / smittemåter Faktorer som påvirker epidemiologi Eksempler Vektor bårne

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Parasitter hos hjort. Knut Madslien. Veterinær, PhD/seniorforsker Fagansvarlig vilthelse Viltseminar 15.mars 2019, Florø

Parasitter hos hjort. Knut Madslien. Veterinær, PhD/seniorforsker Fagansvarlig vilthelse Viltseminar 15.mars 2019, Florø Parasitter hos hjort Knut Madslien Veterinær, PhD/seniorforsker Fagansvarlig vilthelse Viltseminar 15.mars 2019, Florø Parasitter hos hjort Hva er en parasitt? Hva er konsekvensen av parasitter? Den store

Detaljer

Vaksinasjon mot skogflåttencefalitt - anbefalinger fra Folkehelseinstituttet

Vaksinasjon mot skogflåttencefalitt - anbefalinger fra Folkehelseinstituttet Vaksinasjon mot skogflåttencefalitt - anbefalinger fra Folkehelseinstituttet Berit Sofie Wiklund Seniorrådgiver, Cand. Pharm Folkehelseinstituttet, Div. for smittevern, Avd. for vaksine Smitteverndagene

Detaljer

TBE en flåttoverført sykdom

TBE en flåttoverført sykdom TBE en flåttoverført sykdom Faktabank for journalister November 2010 Innhold Flåttoverførte sykdommer... 3 TBE Smittespredning... 3 Symptomer og behandling... 6 Vaksinasjon mot TBE... 7 Borreliose/borrelia...

Detaljer

Endret klima - hva skjer i kulturlandskapet? Gjengroing, sykdommer (flått)

Endret klima - hva skjer i kulturlandskapet? Gjengroing, sykdommer (flått) Endret klima - hva skjer i kulturlandskapet? Gjengroing, sykdommer (flått) Foto: Ulla Falkdalen Foto: Kristina Norderup Hanne.Sickel@bioforsk.no www.bioforsk.no Kulturlandskap Herdalssetra_Geiranger Skogsholmen_Vega

Detaljer

har jeg fått borreliose? Tidlig diagnose og behandling kan forhindre alvorlig sykdom. Utbredt sykdom kan oppstå uten forutgående utslett.

har jeg fått borreliose? Tidlig diagnose og behandling kan forhindre alvorlig sykdom. Utbredt sykdom kan oppstå uten forutgående utslett. Bitt av flått har jeg fått borreliose? Tidlig diagnose og behandling kan forhindre alvorlig sykdom. Utbredt sykdom kan oppstå uten forutgående utslett. Bitt av flått hva gjør jeg? Fjern flåtten så raskt

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

Hvor er det "Flått i Nord"? Og er det Borrelia i den? Dag Hvidsten UNN, Flått i Nord (2009)

Hvor er det Flått i Nord? Og er det Borrelia i den? Dag Hvidsten UNN, Flått i Nord (2009) Hvor er det "Flått i Nord"? Og er det Borrelia i den? Dag Hvidsten UNN, Flått i Nord (2009) Etter disse 25 minuttene Metode: Hvordan vi har funnet flått? Kunnskap om hvor det er flått i Nord-Norge Følge

Detaljer

Oslo. HOP-kommunene Andre interesserte

Oslo. HOP-kommunene Andre interesserte Oslo HOP-kommunene Andre interesserte Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Sentralbord 23 21 60 00 Faks 23 21 60 01 Saksbehandler: Bjørnar Ytrehus, tlf 23 21 63 55 bjornar.ytrehus@vetinst.no

Detaljer

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan "Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse

Detaljer

Flått og flugemark, korleis taklar vi desse utfordingane framover?

Flått og flugemark, korleis taklar vi desse utfordingane framover? Flått og flugemark, korleis taklar vi desse utfordingane framover? Av Lisbeth Hektoen, spesialveterinær, Helsetjenesten for sau Animalia Flått og flåttbårne sjukdommer Den viktigste flåtten for norsk sauehold

Detaljer

Reiseguide. Nyttig å vite om MALARIA

Reiseguide. Nyttig å vite om MALARIA Reiseguide Nyttig å vite om MALARIA Hva er malaria? Malaria er en smittsom sykdom, som finnes i tropiske og subtropiske områder av Afrika, Asia og Syd Amerika. Sykdommen skyldes en parasitt, som overføres

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod 1.1 Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i et forskningsprosjekt som innebærer

Detaljer

Erfaringer med helseovervåking via Hjorteviltregisteret

Erfaringer med helseovervåking via Hjorteviltregisteret Erfaringer med helseovervåking via Hjorteviltregisteret Knut Madslien DVM, PhD Rica Hell, Værnes 7. November, 2013 Innhold Introduksjon definisjon av sykdom opprinnelig helseovervåking av hjortevilt Helseovervåking

Detaljer

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.

Detaljer

Laboratoriediagnostikk av flåttbårne infeksjoner

Laboratoriediagnostikk av flåttbårne infeksjoner Laboratoriediagnostikk av flåttbårne infeksjoner - Lyme borreliose (Borrelia burgdorferi sensu lato) - Skogflåttencefalitt (Tick-borne encephalitis virus/tbe-virus) - Harepest (Francisella tularensis)

Detaljer

Gråspurv. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Gråspurv. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Gråspurv Avdeling for skadedyrkontroll 2007 1 Spurv Innhold UTBREDELSE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 LIVSSYKLUS... 2 ATFERD... 2 FØDEOPPTAK... 2 GRÅSPURV SOM SKADEDYR... 2 SKADEVERK... 2 SYKDOMSSMITTE...

Detaljer

Eplevikler feller og overvåking

Eplevikler feller og overvåking Foto: Tone Ness Eplevikler feller og overvåking Nina Trandem Bioforsk Plantehelse Epleseminar, Drammen 9.mars 2015 Innhold Kort repetisjon av biologi og utseende Overvåking ved hjelp av feromonfeller Beregne

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT?

FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT? MILTPROSJEKTET FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT? Olav Rosef Torsdag 3.mars 2016 BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET Diskusjon om helsetilstand hos elg har foregått i mange år (små dyr) Diskusjon om årsaker og

Detaljer

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 I forbindelse med rotenonbehandlingen for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris i Skibotnregionen,

Detaljer

Flått og flåttbårne sykdommer. Nevrolog Randi Eikeland Leder av Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer

Flått og flåttbårne sykdommer. Nevrolog Randi Eikeland Leder av Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer Flått og flåttbårne sykdommer Nevrolog Randi Eikeland Leder av Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer Hva er flåttbårne sykdommer? Hvor farlige er flåttbitt? Klinikk Behandling Forebygging

Detaljer

Flåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis. Smitteverndagene, FHI, 22.04.2013. Knut Eirik Eliassen, ASP, Stipendiat og allmennlege

Flåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis. Smitteverndagene, FHI, 22.04.2013. Knut Eirik Eliassen, ASP, Stipendiat og allmennlege Flåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis Smitteverndagene, FHI, 22.04.2013 Knut Eirik Eliassen, ASP, Stipendiat og allmennlege Flåttbårne sykdommer fra en allmennleges ståsted Guidelines Nasjonale faglige

Detaljer

VEGGEDYR - EN UBUDEN GJEST

VEGGEDYR - EN UBUDEN GJEST VEGGEDYR - EN UBUDEN GJEST Innledning Folkehelseinstituttet i samarbeid med NHO Reiseliv og utvalgte hoteller har gjennomført et prosjekt med mål om å utvikle gode rutiner som skal forebygge og begrense

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

De vanligste barnesykdommene

De vanligste barnesykdommene De vanligste barnesykdommene Heldigvis er de aller fleste vanlige barnesykdommene i Norge nokså ufarlige, og mot de sykdommene som kan ha et alvorlig forløp velger man som regel å la barna bli vaksinert.

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

Behov for flåttundersøkelser i Nord-Norge? Dag Hvidsten, Avd. for mikrobiologi og smittevern, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Tromsø

Behov for flåttundersøkelser i Nord-Norge? Dag Hvidsten, Avd. for mikrobiologi og smittevern, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Tromsø Behov for flåttundersøkelser i Nord-Norge? Dag Hvidsten, Avd. for mikrobiologi og smittevern, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Tromsø Ixodes ricinus 1943 Kart etter Thambs-Lyche 1943 R.Mehl, 1983

Detaljer

Skabb. Reidar Mehl Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for skadedyrkontroll 27. november 2005

Skabb. Reidar Mehl Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for skadedyrkontroll 27. november 2005 Skabb Reidar Mehl Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for skadedyrkontroll 27. november 2005 Hva er skabb? Skabb skyldes en middart Sarcoptes scabiei som lever på og i huden Middens biologi - vertsspesifisitet

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Svømmekløe et økende problem som følge av klimaendringene? Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Folkehelseinstituttet

Svømmekløe et økende problem som følge av klimaendringene? Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Folkehelseinstituttet Svømmekløe et økende problem som følge av klimaendringene? Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Folkehelseinstituttet 2019 Hva er svømmekløe? Utslett forårsaket av en allergisk reaksjon pga parasitter

Detaljer

Brunskogsnegl. Arion vulgaris. Opprinnelse, bekjempelse og tiltak

Brunskogsnegl. Arion vulgaris. Opprinnelse, bekjempelse og tiltak Brunskogsnegl Arion vulgaris Opprinnelse, bekjempelse og tiltak Brunskogsnegl (Arion vulgaris) Brunskogsnegl er en innført og uønsket art som er vurdert med svært høy økologisk risiko i Artsdatabankens

Detaljer

Smartere bringebær. Et innovasjons- og forskningsprosjekt. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl.

Smartere bringebær. Et innovasjons- og forskningsprosjekt. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl. Smartere bringebær Et innovasjons- og forskningsprosjekt Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl. Smartere bringebær Finansiert ved Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidler over

Detaljer

Helsenett.no - Sist oppdatert torsdag 15. november 2012 13:59 Skrevet av Helsenett. Malaria

Helsenett.no - Sist oppdatert torsdag 15. november 2012 13:59 Skrevet av Helsenett. Malaria Malaria Malaria er en febersykdom som skyldes parasitter i blodet. Sykdommen overføres av mygg som er stikker i skumringstiden, fra solnedgang til soloppgang. De fire malariaparasittene som kan gi sykdom

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? 1 KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? Råd om sykdommer hos barn Kan jeg gå i barnehagen i dag? Brosjyren er først og fremst ment å være en veileder for foreldre som har barn i barnehage, men kan også være et

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I Naturforvaltningsnemnda i Røyken Mandag Kl 18:00 på Brannstasjonen

INNKALLING TIL MØTE I Naturforvaltningsnemnda i Røyken Mandag Kl 18:00 på Brannstasjonen INNKALLING TIL MØTE I Naturforvaltningsnemnda i Røyken Mandag 19.09.2016 Kl 18:00 på Brannstasjonen Eventuelt forfall meldes til Håkon Bergø, epost hbe@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling ÅPENT MØTE OM DIAGNOSTIKK AV LYME BORRELIOSE 16.NOVEMBER 2013 Sørlandet sykehus har forsket på Epidemiologi

Detaljer

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid? Klimavinnere blant patogene sopper Hva kan vi forvente fram i tid? Halvor Solheim Norsk institutt for skog og landskap Eksempler > Rotkjuke granas verste fiende > Honningsopp den smarte opportunist > Furuas

Detaljer

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal:

Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: - SWATICK 2007 2010 - Tilsynsprosjektet 2007-2008 - Beiteprosjektet 2009 - (Hjortmerk) Foto Reidar Mehl Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

Svømmekløe (Cercariedermatitt)

Svømmekløe (Cercariedermatitt) Svømmekløe (Cercariedermatitt) Svømmekløe, eller cercariedermatitt, er et kløende utslett på huden hos mennesker som har badet i enkelte ferskvannssjøer og dammer. Utslettet er forårsaket av parasitter

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/273-6 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/273-6 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/273-6 Klageadgang: Ja Tildeling elg 2018 Administrasjonssjefens innstilling: Følgende dyr tildeles for jakt etter

Detaljer

Revens dvergbendelmark

Revens dvergbendelmark Revens dvergbendelmark jorn.daltorp@havass.skog.no 14.februar i år kom nyheten om at revens dvergbendelmark var påvist ved Udevalla i Sverige, ca.10 mil fra norskegrensa. Dette er første gangen dvergbendelmarken

Detaljer

RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014. Foto: Olav Schrøder

RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014. Foto: Olav Schrøder RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014 Foto: Olav Schrøder Sammendrag I starten av august 2014 ble det i regi av Norges jeger og fiskerforbund gjennomført rypetaksering 4 ulike steder

Detaljer

MYGGBÅRNE SYKDOMMER. 21. November 2017 Torunn Nygård Spesialist i infeksjonsmedisin Avdeling for smittevern OUS Ullevål MYGGBÅRNE SYKDOMMER

MYGGBÅRNE SYKDOMMER. 21. November 2017 Torunn Nygård Spesialist i infeksjonsmedisin Avdeling for smittevern OUS Ullevål MYGGBÅRNE SYKDOMMER MYGGBÅRNE SYKDOMMER 21. November 2017 Torunn Nygård Spesialist i infeksjonsmedisin Avdeling for smittevern OUS Ullevål MYGGBÅRNE SYKDOMMER 700 millioner får en myggbåren sykdom hvert år (cdc) 1 million

Detaljer

Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA

Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer Erling J. Solberg NINA Viktige faktorer i elgens bestandsdynamikk: Predasjon: Tidligere svært viktig Nå, hovedsakelig lokal effekt Ulykker, sykdomer,

Detaljer

Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst

Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst Utfordringer med forvaltningen av hjort i Agder Erling L. Meisingset Bioforsk Kvinnesdal, 08.04.2015 Felt hjort i Norge 1950-2014 Bestandsutvikling

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA)

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) Versjon av 2016 2. FORSKJELLIGE TYPER BARNELEDDGIKT 2.1 Hvilke typer finnes? Det er flere former for barneleddgikt.

Detaljer

Hodelus i Norge - prevalens, risikofaktorer og tiltak

Hodelus i Norge - prevalens, risikofaktorer og tiltak Hodelus i Norge - prevalens, risikofaktorer og tiltak Bjørn Arne Rukke Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Litt biologi hos hodelus Blodsugende ektoparasitt på hodet hos menneske

Detaljer

rosacea Informasjon om et voksent problem

rosacea Informasjon om et voksent problem rosacea Informasjon om et voksent problem 1 RosaceA er den medisinske betegnelsen på et antall hudsymptomer som oftest forekommer hos personer Over 30 år. (må ikke forveksles med akne) Hudproblemer Kviser

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Forvaltningsplan for grågås på Linesøya i Åfjord kommune

Forvaltningsplan for grågås på Linesøya i Åfjord kommune Forvaltningsplan for grågås på Linesøya i Åfjord kommune 2017 2022. Linesøya Utmarkslag er en sammenslutning av grunneiere på Linesøya i Åfjord kommune. Utmarkslaget forvalter ca. 17 km 2, der anslagsvis

Detaljer

Førde, 16. april Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning

Førde, 16. april Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning Førde, 16. april 2012 Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning Naturmangfoldloven 8 Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger skal så langt det er rimelig bygge på: Vitenskapelig kunnskap om arter,

Detaljer

Fagnotat. Endring av minsteareal som grunnlag for fellingstillatelser på hjort i Bergen kommune. Sluttbehandling.

Fagnotat. Endring av minsteareal som grunnlag for fellingstillatelser på hjort i Bergen kommune. Sluttbehandling. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Bymiljøetaten Fagnotat Saksnr.: 201602432-48 Emnekode: ESARK-8382 Saksbeh: SKSK Til: BBU Stab Kopi til: Fra: Bymiljøetaten Dato: 9. februar 2017 Fagnotat. Endring av minsteareal

Detaljer

Veggedyr - en gammel kjenning vender tilbake

Veggedyr - en gammel kjenning vender tilbake Import av skadedyr Veggedyr - en gammel kjenning vender tilbake Bjørn Arne Rukke Avdeling for skadedyrkontroll Folkehelseinstituttet Biologi Veggedyr (Cimex lectularius), familien Cimicidae Tropisk veggedyr

Detaljer

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Rapport om diagnostisering og behandling av flåttsykdom 2009 Rapporten er et resultat av

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 19/622-1 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 19/622-1 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 19/622-1 Klageadgang: Ja Tildeling elg 2019 Administrasjonssjefens innstilling: Følgende dyr tildeles for jakt etter

Detaljer

VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE

VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE 1 Landskapsanalyse for Reguleringsplanens konsekvenser for landskapsbildet Dette dokumentet er et vedlegg til planbeskrivelse til reguleringsplanforslag

Detaljer

Resultater fra SWATICK: TICKLESS:

Resultater fra SWATICK: TICKLESS: Resultater fra SWATICK: -Kan tidlig beiteslipp av lam redusere tap forårsaket av sjodogg? TICKLESS: - Nytt forskningsprosjekt PhD student Lise Grøva, Bioforsk Økologisk NorTick, Kristiansand, 09.02.2011

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 17/1361-1 Klageadgang: Ja Tildeling elg 2017 Administrasjonssjefens innstilling: Følgende dyr tildeles for jakt

Detaljer

Seroprevalensav mulig flåttoverført smitte i en sørlandskommune

Seroprevalensav mulig flåttoverført smitte i en sørlandskommune Seroprevalensav mulig flåttoverført smitte i en sørlandskommune Audun Aase og Lizette Balle Petersen Avd. for infeksjonsimmunologi Folkehelseinstituttet TickVA TickVAer et stort forskningsprosjekt på flåttbårne

Detaljer

CWD generell status og prøvetakingsrutiner fallvilt. Sigrid Heldal Mattilsynet Avdeling Telemark 2019

CWD generell status og prøvetakingsrutiner fallvilt. Sigrid Heldal Mattilsynet Avdeling Telemark 2019 CWD generell status og prøvetakingsrutiner fallvilt Sigrid Heldal Mattilsynet Avdeling Telemark 2019 Innhold Skrantesjuke generelt Forbud mot fôring Kartleggingsprogrammet 2019 Elg, hjort og rådyr utenom

Detaljer

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere. http://helse.tine.no Smittsom diaré Coronavirus er en vanlig årsak til smittsom diaré. Smitten rammer kun. Smitte fra til mennesker er ikke påvist. Viruset gir sjukdom hos både voksne og unge dyr. Hos

Detaljer

Lørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK

Lørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK Lørenskog kommune PUBLISERT: 18.OKTOBER 2016 TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE OMRÅDE: PARK TEKNISK Brunskogsneglen Fakta Biologi Livssyklus Levesett Bekjemping Fremmede arter Hageavfall

Detaljer

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Rovviltseminar Saltstraumen 12. 13. mars 2013 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Regionkontoret for Nordland Husdyras

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Saksbehandler: spesialkonsulent Jan Jansen / rådgiver natur og miljø Kari-Anne Steffensen Gorset

Saksbehandler: spesialkonsulent Jan Jansen / rådgiver natur og miljø Kari-Anne Steffensen Gorset Arkivsaksnr.: 16/2558 Lnr.: 23165/16 Ark.: K4 Saksbehandler: spesialkonsulent Jan Jansen / rådgiver natur og miljø Kari-Anne Steffensen Gorset Forskrift om adgang til jakt etter hjort i Lunner kommune

Detaljer

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) Versjon av 2016 1. HVA ER JUVENIL SPONDYLARTRITT/ENTESITT RELATERT ARTRITT (SpA-ERA) 1.1 Hva er

Detaljer

Hensikten med et vaksinasjonsprogram

Hensikten med et vaksinasjonsprogram Hensikten med et vaksinasjonsprogram Individuell vaksinasjon versus samfunnsrettet vaksinasjonsprogram Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva skiller vaksinasjonsprogram fra annen vaksinering?

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 90:5 /666% Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår

Detaljer

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris I forbindelse med de planlagte rotenonbehandlinger for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris

Detaljer

6/5/2012. Tick borne encefalitt virus (TBE) Tickborne encefalitt (TBE): Skogflåttencefalitt og TBE-vaksine. Distribusjon av TBEV

6/5/2012. Tick borne encefalitt virus (TBE) Tickborne encefalitt (TBE): Skogflåttencefalitt og TBE-vaksine. Distribusjon av TBEV Tick borne encefalitt virus (TBE) Tickborne encefalitt (TBE): Skogflåttencefalitt og TBE-vaksine Susanne G. Dudman Avd. virologi FHI TBE virus og vektor Utbredelse av TBE Meldte tilfeller i Norge og Europa

Detaljer

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M Neglesopp I N FO R M A SJ O N O M E T VA N L I G P RO B L E M Neglesopp er et vanlig problem. Fotsopp er enda mer vanlig og er ofte en forutsetning for at en person skal få neglesopp på tærne. Fotsopp

Detaljer

Makrell i Norskehavet

Makrell i Norskehavet Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av

Detaljer

Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken

Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken Møte Rovviltnemnda i Nordland Bodø 01.12.2016 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Region Nord Mattilsynets rolle i rovviltforvaltningen Sikre

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

Sporbarhet og merking

Sporbarhet og merking Sporbarhet og merking Sporbarhetssystemet omfatter: Øremerker - at dyrene er merket i henhold til forskriften Dyreholdjournal - at dyreholdjournal er ført i henhold til forskriften Rapportering Sporbarhet

Detaljer

Flått og flåttbårne sykdom: Forskning ved Telelab A/S. Andrew Jenkins, Forskningssjef, Unilabs Telelab.

Flått og flåttbårne sykdom: Forskning ved Telelab A/S. Andrew Jenkins, Forskningssjef, Unilabs Telelab. Flått og flåttbårne sykdom: Forskning ved Telelab A/S Andrew Jenkins, Forskningssjef, Unilabs Telelab. Flått og flåttbårne sykdom: Forskning ved Telelab A/S Andrew Jenkins, Forskningssjef, Unilabs Telelab.

Detaljer

Enkel stedsanalyse SANDØYA. foto:google Maps

Enkel stedsanalyse SANDØYA. foto:google Maps Enkel stedsanalyse SANDØYA foto:google Maps Plantiltakshaver: Mørekrysset AS 30.08.2015 SANDØYA I DAG Sandøya er en øy i Sandøy kommune, ytterst i Møre og Romsdal. Øya er ca 1.03 km2 og ligger lengst nord

Detaljer