Varmere, villere, våtere. mer sykdom og mer død? Bjørnar Ytrehus konst. seksjonsleder, dr.med.vet. Seksjon for vilthelse

Transkript

1 Varmere, villere, våtere mer sykdom og mer død? Bjørnar Ytrehus konst. seksjonsleder, dr.med.vet. Seksjon for vilthelse

2 Hvorfor bry seg med helse hos ville dyr? viktig for viltet forvaltning som gir sunne bestander som kan høstes og oppleves minst mulig lidelse for enkeltdyr viktig for mennesker tiltak for å unngå alvorlig sykdom kunnskap for å unngå overdreven frykt viktig for husdyr tiltak for å unngå smittespredning viktig for miljøet kunnskap til å kunne stille rett diagnose ville dyrs helse viktig som indikator på miljøforandringer som forurensing og klimaendring god overvåking gir tidlige varsler og mulighet til å handle

3 Endringenes tid enorm befolkningsvekst betydelig urbanisering forflytting av produksjon økt transport av folk av dyr av landbruksprodukter endringer i landbruk i U-land stadig utvidelse av kulturlandskap i I-land gjengroing endringer i arealbruk - fragmentering av leveområder tette viltbestander global oppvarming endring av klima

4 En beskjed fra froskene..? chytridiomykose (Batrachochytrium dendrobatidis) spredd fra Sør-Afrika med Stor klofrosk (Xenopus laevis) virker sammen med klimaendring ødeleggelse av habitater pesticider mm? en tredjedel av verdens omkring 6000 amfibiearter truet ikke funnet i Norge (men ingen har lett ) Bilde tillatt til off. bruk: Forrest Bern i Gewin V. PLoS Biology Vol. 6, No. 1, e24 doi: /journal.pbio

5 Klimaendring klimaendringer klimaendringen størst over land og langt nord varmere tidligere vår og senere høst hyppigere voldsomme regnfall hyppigere hetebølger sjeldnere skikkelig kulde mer nedbør høyere luftfuktighet Map from:

6 Økologiske konsekvenser klimaendringer motstandskraften til mange økosystemer vil sannsynligvis bli overskredet dette århundret av en hittil ikke sett kombinasjon av klimaendring, assosierte fenomener som flom, tørke, skogbrann, insekter og forsuring av havene, og andre globale endringer som endringer i landskapsbruk, forurensing og overforbruk av ressurser osv (IPCC WII) hvis temperaturen øker 1,5 til 2,5 C, kan 20 til 30% av alle plante- og dyrearter bli utryddet. Fjellområder er spesielt sårbare (IPCC WII)

7 klimaendringer Klimaforandring og sykdom hos ville dyr relativt lite studert effekt gjennom 1. større insekt- og parasittbelastning a. økt utviklingshastighet b. større og mer langvarig aktivitet 2. begrensing med lave vintertemperaturer faller bort a. økte utbredelsesområder b. større overlevelse 3. dyras motstandskraft blir nedsatt a. direkte effekt av varme, fukt m.v. b. indirekte gjennom andre forandringer

8 Variasjon i reproduksjonstallet til en sykdomsfremkallende organisme sfa årlige temperatursvingninger og en gjennomsnittlig økning på 1,5 C utbrudd ny temperatur utbrudd sykdom maks ny R maks 0 R 0 normal temperatur sykdom økt vekst- vekstperiode utbrudd sykdom balanse R 0 = 1 C. D. Harvell et al., Science 296, (2002) Published by AAAS

9 Eksempel 1a hjernemark hos villrein 1 - større insekt- og parasittbelastning

10 Hjernemark 1 - større insekt- og parasittbelastning Nematoder Elaphostrongylus spp. Flere arter Sykdom tidligere bare sett hos tamrein

11 1 - større insekt- og parasittbelastning Life cycle of Elaphostrongylus rangiferi according to K. Handeland, B. Ytrehus 2008

12 Utbrudd i 2007? 1 - større insekt- og parasittbelastning flere rein funnet døde i Vest- Jotunheimen på vårparten liten populasjon (400) bare én obdusert kunne ikke reise seg utbredte skader i hjernen og ryggmargen første registrerte tilfelle av elaphostrongylose hos villrein i Norge Bilde: Einar Fortun

13 Figur from Nellemann et al., større insekt- og parasittbelastning

14 1 - større insekt- og parasittbelastning

15 1 - større insekt- og parasittbelastning Flokk med 9000 villrein på Hardangervidda i Foto: N FW Fjellanger Widerøe A/S

16 Eksempel 1b Hjortelusflua og de nakne elgene 1 - større insekt- og parasittbelastning

17 Hjortelusflua (Lipoptena cervi) 1 - større insekt- og parasittbelastning en av flere arter lusfluer (Hippoboscidae) blodsugende insekt ett-årig syklus lever hele vinteren igjennom på hjortedyr tidligere regnet som en plage, men ikke i stand til å forårsake sykdom Figur: Hallvard Elven, Folkehelseinstituttet

18 Utbredelse 1 - større insekt- og parasittbelastning vært i Europa siden steinalderen beskrevet av Linné i 1752 fra Skåne, men regnet som sjelden i Sverige i 1860 invaderte Finland fra Russland på sekstitallet først sett i Norge i 1983 sprer seg blir flere?? Data fra Finland Kaunisto et al., 2008 Data fra Norge

19 1 - større insekt- og parasittbelastning Photo: Gunnar Fröding, Svenska jägareförbundet

20 1 - større insekt- og parasittbelastning Bilde: Atle Løvland, Mattilsynet

21 1 - større insekt- og parasittbelastning _Aurskog-Høland

22 1 - større insekt- og parasittbelastning

23 Temperaturer, Sørøst-Norge, større insekt- og parasittbelastning C (Avvik fra normalen ) Data fra Ketil Isaksen, Meteorologisk Institutt

24 Prestbakke v/halden Gardermoen 1 - større insekt- og parasittbelastning antall døgn hvor T i det hele tatt var under 0 C antall døgn med middeltemp. under 0 C antall døgn hvor T max er under 0 C Data fra Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen, met.no

25 2 mildere vintre Eksempel 2 Økt forekomst av flåttbåren sykdom

26 Lyme borreliose hos mennesker data fra MSIS 2 mildere vintre Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold

27 Flått 2 mildere vintre fire stadier (egg larve nymfe voksen) livsløp på tre til seks år lever mesteparten av livet i vegetasjonen, men suger blod i perioder (tre-fire uker av tre til seks år)

28 2 mildere vintre Figur fra EUCALB: 2. år 3. år 1. år Skogflåttens livsløp

29 Faktorer som gjør at flåtten trives 2 mildere vintre 1. mikroklimaet i marksjiktet 2. vekstperiodens lengde 3. tilgangen på vertsdyr 4. vintertemperatur

30 Kompliserte samspill 2 mildere vintre VEKSTSESONG VINTERTEMPERATUR TILGANG PÅ STOR VERT VINTERTEMPERATUR MIKROKLIMA h b voksen flått v n b n egglegging v nymfe larve h b n v v = overvintring TILGANG PÅ VERT n = næringssøk b = blodsuging h = hamskifte

31 2 mildere vintre Hans Tambs-Lyche 1943

32 2 mildere vintre

33 2 mildere vintre Registreringer gjort på i 2008

34 Klimaforandring gir mer flått? 2 mildere vintre Fig: Utbredelsen av flått i Midt- og Nord-Sverige på åtti- og nittitallet (Lindgren et al., 2000)

35 2 mildere vintre

36 Eksempel 3 Moskus dør på Dovre 3 nedsatt motstandskraft Foto: Tord Bretten

37 3 nedsatt motstandskraft

38 3 nedsatt motstandskraft

39 3 nedsatt motstandskraft

40 30 km 3 nedsatt motstandskraft

41 3 nedsatt motstandskraft Gjennomsnittlig lufttemperatur på Fokstugu i Aug-Sep 1923 til 2006

42 3 nedsatt motstandskraft Gjennomsnittlig luftfuktighet Fokstugu Aug-Sep

43

44 Eksempel 4 - mjøldrøyeforgiftning 4 vet ikke Bilde: Olafr Jacobsson

45 Mjøldrøye 4 vet ikke dannes av soppen Claviceps purpurea toksiner finnes i svarte sklerotier kald vinter og varm sommer gunstig fuktig klima gunstig giftstoffer (ergotaminer) som forårsaker sammentrekning av blodkar

46 4 vet ikke

47 4 vet ikke Fra Handeland & Vikøren, 2005

48 4 vet ikke Bilde: Olafr Jacobsson

49 4 vet ikke Bilde: Olafr Jacobsson

50 vet ikke

51 Dyr med antatt mjøldrøyeforgiftning vet ikke Orkdal Hemne Elg før 2004, 10 dyr 2004, 10 dyr 2005, 6 dyr 2006, 5 dyr 2007, 5 dyr Rådyr før 2004, 1 dyr (Tingvoll, 1981) Holmestrand kart fra

52 Dyr med antatt ergotisme - årstemperatur 4 vet ikke Orkdal Hemne Elg før 2004, 10 dyr 2004, 10 dyr 2005, 6 dyr 2006, 5 dyr 2007, 5 dyr Holmestrand kart fra basert på data fra

53 Dyr med antatt ergotisme - nedbør 4 vet ikke Orkdal Hemne Elg før 2004, 10 dyr 2004, 10 dyr 2005, 6 dyr 2006, 5 dyr 2007, 5 dyr Rådyr før 2004, 1 dyr (Tingvoll, 1981) Holmestrand kart fra basert på data fra

54 konklusjon? Hva betyr dette? disse sykdomsutbruddene kan selvfølgelig være resultat av uheldige sammenfall av omstendigheter som hver enkelt er innenfor grensene av naturlig variasjon dyr som er tilpasset hardt klima, som våre fjellområder og barskoger, lever imidlertid i en hårfin balanse med de smittestoffer som finnes der. Bare små endringer i betingelsene, som for eksempel endringer i temperatur eller nedbør, kan forrykke denne balansen og gi store økologiske konsekvenser.

55 Syke av varmere klima??? konklusjon?

56 konklusjon? Klimaendringer kan, sammen med andre endringer som økt handel og transport, fremmede arter, endret landskapsbruk og ekstremt tette viltpopulasjoner, øke forekomsten av sykdom Sykdom kan ramme viltlevende dyr hardt og hurtig, forårsake mye lidelse og være med på å minske eller utrydde sårbare bestander Vi har relativt lite kunnskap Mest effekt på sykdommer som spres med insekter som forårsakes av parasitter hos dyr tilpasset kaldt klima