FRILUFTSUNDERSØKELSEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FRILUFTSUNDERSØKELSEN"

Transkript

1 2014 FRILUFTSUNDERSØKELSEN

2 Innhold Undersøkelsen Frivillig registrering Bakgrunnsopplysninger Friluftsliv og aktivitet Former for fysisk aktivitet Friluftsliv og bosted Dersom du skal flytte Friluftsliv og frykt Friluftsliv og begrensninger Friluftsliv og opplevelser Friluftsliv og flått Kunnskap om flått Påstander om flåttbitt Sammendag og konklusjon

3 Undersøkelsen Friluftsrådet Sør har gjennom samarbeid med folkehelsenettverket i Arendal kommune utviklet interesse for å få vite mer om hva det betyr for befolkningen i vår region at flått (Ixodes ricinus) har fått et solid fotfeste på Sørlandet. Ikke minst er det grunn til å understreke at flertallet av antall tilfeller som har fått påvist TBE i Norge, kan koples til friluftsaktivitet på Tromøy. Det er også slik at Hove Botne på Tromøy er det mest besøkte friluftsområdet i regionen. I perioden søkte Friluftsrådet Sør om EXTRA midler fra Helse og Rehabilitering, for å kunne utføre en spørreundersøkelse basert på et tilfeldig utvalg av 2000 personer i friluftsrådets medlemskommuner, med mulighet for å utføre en purring og målsetting om å kunne sitte igjen med 1000 svar. Vi hadde i løpet av disse tre årene langt på vei utviklet de spørsmålene vi ønsket oss svar på, blant annet gjennom et samarbeid med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU. For å få bedre informasjon om hvor viktig friluftsliv er for innbyggerne, og hva slags tilrettelegging som er ønskelig, trenger friluftsforvaltningen i vår region blant annet svar på: Hvilke former for fysisk aktivitet som er vanligst Hvor ofte og hvor lenge man er i aktivitet Hvilke friluftsområder som brukes mest Hvor bilbasert er dagens friluftsliv Hvor viktig friluftsmulighetene er ved valg av bosted Om flått påvirker vår adferd i naturen Siden midlene uteble valgte vi å gjøre undersøkelsen nettbasert, og legge den ut på vår hjemmeside i perioden mars 2012 til mars For at undersøkelsen skulle kunne la seg besvare i løpet av 10 minutter ble de minst viktige spørsmålene kuttet, slik at totalt antall spørsmål ble redusert fra 140 til 100. Undersøkelsen ble omtalt og annonsert i vår 10års-jubileumsbrosjyre som ble fulldistribuert til alle husstandene i februar, på Sideblikk i Agderposten, på radio P5 og spredt per e-post til alle postmottak i våre medlemskommuner og fylkeskommuner. Det ble registrert 203 svar, 171 av dem var uten tvil seriøse svar, mens 32 ble vurdert som spam og ikke tatt med i rapporten. Det var meningen at denne rapporten skulle vært publisert høsten 2013, men på grunn av redusert bemanning fra 3 til 1, var det ikke annet å gjøre enn å utsette arbeidet med rapporten til våren Arbeidet ble ytterligere en måned forsinket da dataserveren vår kollapset og tok med seg backupserveren natt til 31. mars i år. Men datafilene lot seg heldigvis rekonstruere. 1 Frivillig registrering Undersøkelsen kunne gjennomføres anonymt, men vi lovet alle som la igjen kontaktinformasjon om å bli med på trekning av et weekendopphold for to. Den heldige kan selv velge om weekenden tilbringes på Kragerø Spa hotell, Straand hotell Vrådal, Bokhotellet Lyngørporten eller Strand hotell Fevik. Vi lovet også mulighet for å kunne vinne turkart og turbøker. Premiering vil bli foretatt når rapporten offentliggjøres. 3

4 2 Bakgrunnsopplysninger Vi stilte innledningsvis noen spørsmål som kan være interessante å se i sammenheng med andre spørsmål i besvarelsen. Vi spurte om: Alder, kjønn, bostedskommune, postnummer, utdanningsnivå, husdyrhold og diabetes. Svarene presenteres under, i diagramform. Aldersfordeling Figur 1 viser en tilnærmet normalfordeling på aldrsgrupper sortert etter 10-år, med flest svar for dem som befinner seg i 40-årene. Kjønnsfordeling Figur 2 viser at undersøkelsen har appellert mest til kvinner. 4

5 Kommunetilhørighet og postnummer i Arendal kommune Figur 3 viser bostedskommune for dem som har deltatt i undersøkelsen. Relatert til folketall er det størst oppslutning i Risør, Tvedestrand og Vegårshei. Blant deltakerne fra andre kommunere er 2 fra Birkenes, 2 fra Lillesand, 2 fra Kristiansand, 1 fra Søgne, 1 fra Larvik og 1 fra Voss. 5

6 Utdanningsnivå Figur 5 viser at Friluftsundersøkelsen i første rekke har appelert til de med høyere utdanning, og representerer ikke gjenomsnittet av befolkningen. Husdyr eller kjæledyr Figur 6 viser at 56 % av de som har deltatt i undersøkelsen enten har hest (1 %), hund (22 %), katt (19 %), hund og katt (10 %), katt og hesthest (1 %) eller alle tre ( 3 %) mens ingen har hund og hest. Diabetes I tillegg spurte vi om deltakerne i undersøkelsen hadde diabetes type 1 eller type 2, men ønsket man ikke å svare så kunne man gå videre til neste del av undersøkelsen. Årsaken til det var at daglig leder (som selv har diabetes type 1) ønsket å teste ut sin hypotese om at diabetikere er mindre utsatt for flått på grunn av søtere blod. Blant de 171 deltakerne er det kun 2 diabetikere (en av hver type). 6

7 3 Friluftsliv og aktivitet Hvor ofte er du ute i naturen? (i sommerhalvåret, april oktober) Hvor ofte er du ute i naturen? (i vinterhalvåret, november mars) Kun 1 av de 171 oppgir å være inaktiv både sommer og vinter. De som er i aktivitet skjeldnere enn hver uke utgjør 15 % av om vinteren, mens andelen synker til 3 % om sommeren. Tilsvarende tall for de som er aktive 1-3 ganger ukentlig er 54 % om vinteren og 40 % om sommeren. Undersøkelsen viser tydelig at folk er med ute i naturen i sommerhalvåret enn i vinterhalvåret. Om vinteren er 31 % aktive 4-7 ganger ukentlig, mens tallet økes til hele 56 % i sommerhalvåret. Det er svært gledelig å registrere en så høy grad av aktivitet blant de som har deltatt i undersøkelsen. 7

8 Hvor lenge er du fysisk aktiv når du er ute i naturen eller trener? Undersøkelsen viser også at når man først er ute i naturen, så oppfyller hele 97 % Helsedirektoratets anbefaling om 30 min. fysisk aktivitet daglig. Hele 88 % opfyller til og med anbefalingen som gjelder barn og unge på minst 1 time fysisk aktivitet daglig. 4 Former for fysisk aktivitet Hvilke former for fysisk aktivitet driver du med, og hvor ofte? GÅ TUR Aldri Sjelden Av og til Ofte Svært ofte Kvinner (svar i %) Menn (svar i %) SOPP- / BÆRTUR Aldri Sjelden Av og til Ofte Svært ofte Kvinner (svar i %) Menn (svar i %) JAKT Aldri Sjelden Av og til Ofte Svært ofte Kvinner (svar i %) Menn (svar i %)

9 FISKE Aldri Sjelden Av og til Ofte Svært ofte Kvinner (svar i %) Menn (svar i %) BADE Aldri Sjelden Av og til Ofte Svært ofte Kvinner (svar i %) Menn (svar i %) SEILE / SURFE Aldri Sjelden Av og til Ofte Svært ofte Kvinner (svar i %) Menn (svar i %) RO / PADLE Aldri Sjelden Av og til Ofte Svært ofte Kvinner (svar i %) Menn (svar i %) BÅTTUR (motorisert) Aldri Sjelden Av og til Ofte Svært ofte Kvinner (svar i %) Menn (svar i %) SYKKELTUR Aldri Sjelden Av og til Ofte Svært ofte Kvinner (svar i %) Menn (svar i %) SKITUR I LYSLØYPE Aldri Sjelden Av og til Ofte Svært ofte Kvinner (svar i %) Menn (svar i %) SKITUR (OPPKJØRT UTEN LYS) Aldri Sjelden Av og til Ofte Svært ofte Kvinner (svar i %) Menn (svar i %)

10 ALPINT Aldri Sjelden Av og til Ofte Svært ofte Kvinner (svar i %) Menn (svar i %) SKØYTER Aldri Sjelden Av og til Ofte Svært ofte Kvinner (svar i %) Menn (svar i %) RI Aldri Sjelden Av og til Ofte Svært ofte Kvinner (svar i %) Menn (svar i %) GOLF Aldri Sjelden Av og til Ofte Svært ofte Kvinner (svar i %) Menn (svar i %) TRENINGSSTUDIO Aldri Sjelden Av og til Ofte Svært ofte Kvinner (svar i %) Menn (svar i %) SVØMMEHALL Aldri Sjelden Av og til Ofte Svært ofte Kvinner (svar i %) Menn (svar i %) Når vi rangerer svarene i oversikten nedenfor, må vi ikke glemme at de fleste som har deltatt i undersøkelsen befinner seg i aldersgruppen år. Det stemmer godt med nasjonale undersøkelser at den dominerende formen for fysisk aktivitet er å gå tur. 74 % av kvinnene går tur ofte eller svært ofte. Tilsvarende tall for menn er 64 %. Det er heller ikke overraskende at bading kommer nest øverst på lista, men det er verd å merke seg at kvinner er mer glad i å bade enn menn. 35 % av kvinnene oppgir at de bader ofte eller svært ofte, mens tilsvarende tall for menn er 20 %. Både sykkelturer og båtturer kommer i toppen av lista, og er om lag like populært hos begge kjønn. Fisketurer er derimot langt mer populært blant menn enn kvinner, henholdsvis 25 % av mennene oppgir at de ofte eller svært ofte drar på fisketur, mens kun 7 % av kvinnene svarer det samme. Golf er den aktiviteten som kommer desidert dårligst ut blant begge kjønn. 10

11 Rangering Aktivitet Kjønn Ofte eller svært ofte (svar i %) 1 Gå tur Kvinner 74 2 Gå tur Menn 64 3 Bade Kvinner 35 4 Sykkeltur Kvinner 32 5 Båttur Menn 30 6 Sykkeltur Menn 30 7 Båttur Kvinner 28 8 Fisketur Menn 25 9 Skitur (oppkjørt uten lys) Menn Skitur (oppkjørt uten lys) Kvinner Sopp- og bærtur Kvinner Treningsstudio Kvinner Bade Menn Skitur (i lysløype) Menn Skitur (i lysløype) Kvinner Jakt Menn Treningsstudio Menn Sopp- og bærtur Menn Ro/padle Menn 8 20 Svømmehall Kvinner 8 21 Ro/padle Kvinner 7 22 Fiske Kvinner 7 23 Seile/surfe Menn 7 24 Alpint Kvinner 5 25 Ri Kvinner 5 26 Skøyter Kvinner 4 27 Alpint Menn 3 28 Skøyter Menn 3 29 Svømmehall Menn 3 30 Jakt Kvinner 2 31 Seile/surfe Kvinner 1 32 Golf Menn 0 33 Ri Menn 0 34 Golf Kvinner 0 5. Friluftsliv og bosted Vi har forsøkt å finne ut hvor bilbasert dagens friluftsliv har blitt. Nærhet til friluftsområdene og avstanden til stier og turveier i nærmiljøene vil her være avgjørende faktorer. Kort avstand gir hyppigere bruk, mens mange reiser lenger for å oppsøke andre opplevelsesområder i helgene. I et bærekraftig utviklingsperspektiv er det ønskelig med et friluftsliv som genererer lavest mulig forbruk av fossilt brensel. Vi har rett og slett spurt folk om hvordan de vanligvis kommer seg ut i naturen. 11

12 Svarene viser at kvinner er flinkere til å gå til/fra friluftsområdene de besøker, enn hva tilfellet er for menn. Det er svært tilfredssillende at 72 % av kvinnene oppgir at de tar beina fatt for å komme seg på tur i hverdagen. Vi har også spurt om hvor langt man reiser (en vei) for å komme på tur på hverdager (se figur 11) og i helger (se figur 12). Figur 11 viser at kvinner er flinkere til å benytte seg av turmulighetene i nærmiljøet enn hva menn er. 70 % av kvinnene bruker nærmiljøet til hverdagsturer. Tilsvarende tall for menn er 48 %. Jevnt over reiser menn lenger enn kvinner for å komme på tur på hverdager. Dette forklarer nok noe av årsaken til at menns hverdagsfriluftsliv er mer bilbasert enn kvinners. Den samme tendensen gjelder for hvor langt man reiser (en vei) for å komme på tur i helgene. Figur 12 viser at kvinner er langt flinkere til å benytte seg av turmulighetene i nærmiljøet også i helgene, selv om andelen halveres. Tilsvarende tall for menn faller enda kraftigere - til 18 %. Når det gjelder andelen menn og kvinner som reiser over 10 mil hver vei for å komme på helgetur, er tallene motsatt: 43 % blant menn og 18 % blant kvinner. Det er naturlig å se dette i sammenheng med aktivitetsmønsteret kartlagt i kapittel 4, hvor jakt og fisk er lagt mer utbredt blant menn. 12

13 Skiturer, bærturer samt besøk i større friluftsområder forklarer nok hvorfor man generelt reiser lenger i helgene. 6 Dersom du skal flytte Omtrent hvor mye mer er du villig til å betale for en bolig når du kan: Gå tur på stier i skogen, hjemmefra Ingenting Lite Middels Mye Svært mye Kvinner (svar i %) Menn (svar i %) Gå /sykle for å bade i nærområdet Ingenting Lite Middels Mye Svært mye Kvinner (svar i %) Menn (svar i %) Lysløype i gangavstand hjemmefra Ingenting Lite Middels Mye Svært mye Kvinner (svar i %) Menn (svar i %) Oppkjørte ski løyper i nærområdet Ingenting Lite Middels Mye Svært mye Kvinner (svar i %) Menn (svar i %)

14 Båtplass i gangavstand hjemmefra Ingenting Lite Middels Mye Svært mye Kvinner (svar i %) Menn (svar i %) Gang- og sykkelvei helt til skolen Ingenting Lite Middels Mye Svært mye Kvinner (svar i %) Menn (svar i %) Unngå trafikkstøy Ingenting Lite Middels Mye Svært mye Kvinner (svar i %) Menn (svar i %) Ettermiddagssol Ingenting Lite Middels Mye Svært mye Kvinner (svar i %) Menn (svar i %) Utsikt til sjø eller vann Ingenting Lite Middels Mye Svært mye Kvinner (svar i %) Menn (svar i %) Rangering Betaligsvillighet for Kjønn Mye eller svært mye (svar i %) 1 Ettermiddagssol Kvinner 79 2 Unngå trafikkstøy Kvinner 70 3 Ettermiddagssol Menn 69 4 Unngå trafikkstøy Menn 69 5 Utsikt til sjø eller vann Menn 58 6 Gå tur på stier i skogen, hjemmefra Menn 58 7 Gå tur på stier i skogen, hjemmefra Kvinner 55 8 Utsikt til sjø eller vann Kvinner 52 9 Gang- og sykkelvei helt til skolen Kvinner Gå /sykle for å bade i nærområdet Kvinner Gang- og sykkelvei helt til skolen Menn Gå /sykle for å bade i nærområdet Menn Båtplass i gangavstand hjemmefra Menn Lysløype i gangavstand hjemmefra Menn Båtplass i gangavstand hjemmefra Kvinner Oppkjørte ski løyper i nærområdet Menn Oppkjørte ski løyper i nærområdet Kvinner Lysløype i gangavstand hjemmefra Kvinner 17 14

15 Vi presenterte deltakerne for følgende scenario: Du/familien skal flytte og kan kjøpe samme type hus med forskjellig beliggenhet i samme kommune/by. Hvor mye mer er du villig til å betale for huset med ulik beliggenhet og nærmiljøaktiviteter? Vi hadde tenkt å oppgi betalingsvilligheten i kronebeløpsintervaller, men fant raskt ut at for eksempel kr vil oppleves svært forskjellig avhengig av alder, den enkeltes økonomi og livssituasjon. Vi valgte isteden følgende 5 svaralternativ: Ingenting, lite, middels, mye og svært mye. For å kunne sette svarene i perspektiv har vi også spurt om forhold som eiendomsmeglerne tillegger stor vekt ved verdisetting av eiendommer, som eksempelvis ettermiddagssol og utsikt til sjø eller vann. Betalingsvilligheten er størst for ettermiddagssol, og det er viktigere for kvinner enn menn. Å unngå trafikkstøy kommer på en klar andreplass og er relativt likt vurdert av begge kjønn. Utsikt til vann og sjø er viktigere for menn enn kvinner. For kommuneplanleggere og eiendomsmeglere er det verd å merke seg at betalingsvilligheten for å kunne gå tur på stier i skogen hjemmefra er like høy eller høyere enn for utsikt til sjø og vann, for begge kjønn. Betalingsvilligheten for beliggenhet meg gang- og sykkelvei helt til skolen er faktisk lavere. Midt på tabellen finner vi at kvinner verdsetter det å kunne gå eller sykle for å ta seg et bad, langt høyere enn menn. I nedre halvdel av tabellen ser vi at det å ha båtplass i gangavstand hjemmefra har enda lavere betalingsvillighet, og er langt mindre viktig for kvinner enn for men. Lavest er betalingsvilligheten for tilgang til oppkjørte skiløyper i nærområdet. Lysløype i gangavstand hjemmefra er absolutt minst viktig for kvinner. Dette verdsetter menn langt høyere. Dette samsvarer for så vidt godt med det vi tidligere har kartlagt: Menn reiser lenger, kanskje en viktig årsak er å kunne gå på ski? Kvinner er flinkere til å bruke nærmiljøet og slenger også oftere innom et treningssenter eller svømmehall. 7 Friluftsliv og frykt Friluftsrådet Sør har gjennom samarbeid med kommuneoverlege Harald Reiso i Arendal kommune utviklet interesse for å få vite mer om hva det betyr for befolkningen i vår region at flått (Ixodes ricinus) har fått et solid fotfeste på Sørlandet. Ikke minst er det grunn til å understreke at flertallet av antall tilfeller som har fått påvist TBE i Norge, kan koples til friluftsaktivitet på Tromøy. Vi har spurt deltakerne om i hvor stor grad flått påvirker friluftsvanene. Svarene er gjengitt i figur 13, og viser at: o 53 % av kvinnene Ikke påvirkes i det hele tatt - de går hvor som helst o 36 % av mennene Ikke påvirkes i det hele tatt - de går hvor som helst o 31 % av kvinnene i liten grad påvirkes - de liker seg i skogen men går bare på brede stier o 41 % av mennene i liten grad påvirkes - de liker seg i skogen men går bare på brede stier o 10 % av kvinnene i noen grad påvirkes - de går helst tur på veier og fortau o 16 % av mennene i noen grad påvirkes - de går helst tur på veier og fortau o 4 % av kvinnene i stor grad påvirkes - de går ikke utenfor egen hage o Ingen menn påvirkes i stor grad o 2 % av kvinnene i svært stor grad påvirkes - de holder seg mest inne o 7 % av mennene i svært stor grad påvirkes - de holder seg mest inne 15

16 Kort oppsummert: Omlag 7 % av befolkningens adferd i naturen endres i stor eller svært stor grad på grunn av flått. Legger vi til gruppa som helst går tur på veier og fortau utgjør dette til sammen 23 % av den mannlige befolkningen og 16 % av den kvinnelige delen av befolkningen. For bedre å kunne forstå befolkningens flåttfrykt stilte vi deltakerne en rekke spørsmål om frykt knyttet til adferd i natur. I hvilken grad er du redd for eller frykter følgende? Løs hund Ingen Liten Middel Høy Svært høy Kvinner (svar i %) s Menn (svar i %) Store rovdyr Ingen Liten Middel Høy Svært høy Kvinner (svar i %) s Menn (svar i %) Grevling Ingen Liten Middel Høy Svært høy Kvinner (svar i %) s Menn (svar i %) Elg Ingen Liten Middel Høy Svært høy Kvinner (svar i %) s Menn (svar i %)

17 Huggorm Ingen Liten Middel Høy Svært høy Kvinner (svar i %) s Menn (svar i %) Manet (når du bader) Ingen Liten Middel Høy Svært høy Kvinner (svar i %) s Menn (svar i %) Gjedde (når du bader) Ingen Liten Middel Høy Svært høy Kvinner (svar i %) s Menn (svar i %) Flaggermus Ingen Liten Middel Høy Svært høy Kvinner (svar i %) s Menn (svar i %) Flått Ingen Liten Middel Høy Svært høy Kvinner (svar i %) s Menn (svar i %) Veps/bier/humler Ingen Liten Middel Høy Svært høy Kvinner (svar i %) s Menn (svar i %) Lyn og torden Ingen Liten Middel Høy Svært høy Kvinner (svar i %) s Menn (svar i %) Ikke finne veien hjem igjen Ingen Liten Middel Høy Svært høy Kvinner (svar i %) s Menn (svar i %)

18 Skade deg Ingen Liten Middel Høy Svært høy Kvinner (svar i %) s Menn (svar i %) Rangering Frykt Kjønn Høy eller svært høy (svar i %) 1 Huggorm Kvinner 25 2 Brennmanet (når du bader) Kvinner 20 3 Løs hund Menn 16 4 Flaggermus Kvinner 15 5 Brennmanet (når du bader) Menn 11 6 Løs hund Kvinner 9 7 Flaggermus Menn 7 8 Flått Kvinner 7 9 Huggorm Menn 5 10 Veps, bier og humler Kvinner 5 11 Grevling Kvinner 5 12 Gjedde (når du bader) Kvinner 5 13 Elg Kvinner 3 14 Store rovdyr Kvinner 3 15 Ikke finne veien hjem igjen Kvinner 3 16 Flått Menn 2 17 Veps, bier og humler Menn 2 18 Lyn og torden (på tur) Kvinner 2 19 Skade deg Kvinner 1 20 Skade deg Menn 0 21 Gjedde (når du bader) Menn 0 22 Elg Menn 0 23 Store rovdyr Menn 0 24 Grevling Menn 0 25 Lyn og torden (på tur) Menn 0 26 Ikke finne veien hjem igjen Menn 0 Oppsummert: Generelt kan vi si at frykten ved å ferdes eller oppholde seg i naturen er svært begrenset, men den er høyere hos kvinner enn hos menn. Kvinner har størst frykt for å treffe på huggorm, mens men har størst frykt for å treffe på løse hunder. Sees begge kjønn under ett er frykten for brennmaneter under bading høyest, tett fulgt av redselen for huggorm. Det er overraskende at frykten for brennmaneter, løshunder og flaggermus er større enn faren forbundet med flått eller redselen for å møte elg eller store rovdyr. Den lærdommen vi kan trekke av undersøkelsen er som følger: Det er spesielt viktig at båndtvangen for hund overholdes i perioden 1. april til 20. august og at hundeeier til enhver tid er forpliktet til å ha full kontroll over hunden sin. 18

19 8 Friluftsliv og begrensninger I hvilken grad hindrer følgende forhold deg i å utøve friluftsliv? Mangel på tid Uenig Verken eller Enig Kvinner (svar i %) Menn (svar i %) Mangel på overskudd Uenig Verken eller Enig Kvinner (svar i %) Menn (svar i %) Svarene tyder på at kvinner i noe større grad enn menn opplever at tidsklemma er begrensende i forhold til å kunne utøve friluftsliv oftere eller lengre. Vi ser noe av den samme tendensen når det gjelder mangl på overskudd, men den er noe mer diffus. Når det gjelder andre begrensninger er forskjellen mellom kjønn helt uvesentlig. Mangel på turkamerater ser ut til å ha en viss innvirkning på frekvensen av friluftsaktiviteten, men øvrige forhold ser ut til å bety lite. Andre begrensninger Uenig Verken eller Enig Andre For dårlig begrensninger helse Ikke interessert Ikke mulighet i nærmiljøet Mangel på penger Mangler kunnskap Mangler turkamerater Friluftsliv og opplevelser Kapittel 3 viser at kun 1 av de 171 som har deltatt i undersøkelsen oppgir å være inaktiv både sommer og vinter. Om vinteren er 31 % aktive 4-7 ganger ukentlig, mens tallet økes til hele 56 % i sommerhalvåret. I dette kapittelet vil vi forsøke å belyse hvilke drivkrefter som virker sterkest inn for å få folk opp av godstolen og benytte seg av allemannsretten retten til fri ferdsel i utmark. Vi spurte rett og slett folk om hvilen grad opplevelser og en del andre forhold har betydning når man skal ut på tur? 19

20 Naturopplevelse Ingen Liten Middel Høy Svært høy Kvinner (svar i %) 0 1 s Menn (svar i %) Fred og ro (stresse ned) Ingen Liten Middel Høy Svært høy Kvinner (svar i %) 0 1 s Menn (svar i %) Frisk luft Ingen Liten Middel Høy Svært høy Kvinner (svar i %) 0 1 s Menn (svar i %) Trim Ingen Liten Middel Høy Svært høy Kvinner (svar i %) 0 0 s Menn (svar i %) Matauk (sopp, bær, fisk eller jakt) Ingen Liten Middel Høy Svært høy Kvinner (svar i %) s Menn (svar i %) Sosiale relasjoner (venner og fam.) Ingen Liten Middel Høy Svært høy Kvinner (svar i %) 4 6 s Menn (svar i %) Oppleve storheten i skaperverkt Ingen Liten Middel Høy Svært høy Kvinner (svar i %) s Menn (svar i %) Spenning og mestring Ingen Liten Middel Høy Svært høy Kvinner (svar i %) 5 15 s Menn (svar i %) Fred og ro, frisk luft og naturopplevelse ser ut til å ha størst betydning for begge kjønn. Trim, opplevelsen av storheten i skaperverket og sosiale relasjoner havner i en mellomstilling. Matauk og spenning og mestring betyr minst (se rangeringen på neste side). 20

21 Rangering Opplevelse / andre forhold Kjønn Høy eller svært høy (svar i %) 1 Fred og ro Kvinner 92 2 Frisk luft Kvinner 91 3 Naturopplevelse Kvinner 88 4 Naturopplevelse Menn 88 5 Fred og ro Menn 82 6 Frisk luft Menn 80 7 Trim Menn 74 8 Trim Kvinner 73 9 Oppleve storheten i skaperverket Menn Oppleve storheten i skaperverket Kvinner Sosiale relasjoner Menn Sosiale relasjoner Kvinner Spenning og mestring Kvinner Spenning og mestring Menn Matauk (bær, sopp, fiske og jakt) Menn Matauk (bær, sopp, fiske og jakt) Kvinner 11 Forskjellene mellom mann og kvinne er svært små, men likevel betydelig når det gjelder matauk. Det stemmer bra med resultatene i kapittel 4, der menn oppgir jakt og fiske som langt viktigere friluftsaktivitet enn kvinner. 10 Friluftsliv og flått Når det gelder kunnskap om flått (Figur 14), svarer hele 93 prosent at de ville kjenne igjen en flått om de så en, mens bare 2 prosent har svart nei på spørsmålet. 21

22 På spørsmålet om hvor mange flåttbitt hver enkelt registrerte å ha fått i fjor (Figur 15), ser vi at det kun er 36 prosent som ikke har registrert å ha blitt bitt av flått, mens 12 prosent har registrert mer enn 5 bitt. Antall flåttbitt i fjor Ingen 1-5 ganger Mer enn 5 Kvinner (svar i %) ganger 7 Menn (svar i %) Ser vi nærmere på forskjellen mellom kjønn, skiller den seg mest ut ved at menn har en mye høyere andel som oppgir å ha fått flere enn 5 bitt. Likevel, men ikke uventet, oppsøker kvinner lege oftere på grunn av flåttbitt enn hva menn gjør. Har du noen gang oppsøkt lege etter flåttbitt? JA NEI Kvinner (svar i %) Menn (svar i %) Blant de 171 deltakerne i undersøkelsen er det kun 2 som oppgir at de er diabetikere. Grunnlaget er for spinkelt til å kunne si at diabetikere er mindre utsatt for flåttbitt, men det er verd å legge merke til at personen vi kan anta har hatt høyest gjennomsnttlig blodsukker (Type 1) ikke ble flåttbitt i fjor. Antall flåttbitt hos diabetikere Ingen 1-5 ganger Mer enn 5 Type 1 (svar i %) ganger 0 Type 2 (svar i %)

23 Har du noen gang blitt diagnostisert med Lyme Borreliose? JA NEI VET IKKE Kvinner (svar i %) Menn (svar i %) Har du noen gang blitt diagnostisert med Skogflåttencefalitt (TBE)? JA NEI VET IKKE Kvinner (svar i %) Menn (svar i %) Kjenner du noen med Lyme Borreliose eller Skogflåttencefalitt? JA NEI VET IKKE TBE)? Kvinner (svar i %) Menn (svar i %) Er du vaksinert mot TBE? JA NEI VET IKKE Kvinner (svar i %) Menn (svar i %) Hele 10 % av kvinnene og 6 % av mennene som har deltatt i undersøkelsen har en eller annen gang fått påvist borreliose. Ingen menn, men 2 % av kvinnene har fått påvist TBE. Vaksinasjonsraten mot TBE ligger på 7 8 %. 74 % av deltakerne i undersøkelsen kjenner noen med de to formene for flåttbåren sykdom (borreliose og TBE). 11 Kunnskap om flått VG og Dagbladet har kastet seg over flåtten de siste sommerne, og dødsflått har blitt et begrep. Tabloidisering og mediehysteri gjør at det sannsynligvis skapes både frykt og forvirring. Vi har derfor spurt deltakerne om hvor de får sine kunnskaper om flått og flåttbårne sykdommer fra? Radio eller TV Aldri Av og til Ofte Kvinner (svar i %) Menn (svar i %) Aviser Aldri Av og til Ofte Kvinner (svar i %) Menn (svar i %)

24 Aktivt søk på internett Aldri Av og til Ofte Kvinner (svar i %) Menn (svar i %) Familie, venner og bekjente Aldri Av og til Ofte Kvinner (svar i %) Menn (svar i %) Helsevesenet Aldri Av og til Ofte Kvinner (svar i %) Menn (svar i %) Ukeblader Aldri Av og til Ofte Kvinner (svar i %) Menn (svar i %) Faglitteratur Aldri Av og til Ofte Kvinner (svar i %) Menn (svar i %) Vi finner det overraskende at ukeblader ligger på topp når det gjelder å skaffe seg informasjon om flått og flåttbårne sykdommer, hos både kvinner og menn, og at kun 3 % sier at de aldri har ukeblader som kilde for kunnskap om flått. Aviser oppgis å være den nest mest brukte informasjonskilden, tett fulgt av faglitteratur. Når det gjelder faglitteratur er besvarelsen delt, spesielt hos menn, enten bruker man faglitteratur ofte eller så gjør men det aldri. Både kvinner og menn oppgir at internett brukes oftere enn radio/tv for å skaffe seg informasjon om temaet. Familie, venner og kjente er absolutt minst brukt i denne sammenheng. Det er så avgjort et tankekors at helsevesenet kommer ut som nest minst brukte informasjonsformidler om flått og flåttbårne sykdommer. 24

25 12 Påstander om flåttbitt Avslutningsvis ba vi deltakerne i undersøkelsen ta stilling til 8 ulike påstander om flåttbitt, og spurte om i hvilken grad er du enig eller uenig i følgende påstander? Det er svært sannsynlig at du blir syk Sant Usant Vet ikke Kvinner (svar i %) Menn (svar i %) Sannsynligheten for å bli smittet er lav. Det er i overensstemmelse med hva 82 % av mennene og 77 % av kvinnene har svart. Tatt i betraktningen at så mange har svart at de har blitt syke (kapittel 10), er det forståelig at 7 % av kvinnene og 3 % av mennene har en motsatt virkelighetsoppfatning. Det er store forskjeller lokalt og regionalt på om flåtten er bærer av borrelia eller ikke (fra 0 til 100 %). En undersøkelse i 2005 viste at generelt var % av voksne flått infisert med borrelia. (Nygård, Brantsæter & Mehl 2005). Bare 0,2 0,3 % av flåtten på Sørlandet er infisert med TBE-virus. (Skarpaas et al. 2006). Bare en liten andel av dem som smittes med enten borreliabakterien eller TBE-viruset vil utvikle alvorlig sykdom. La flåtten sitte til den slipper taket Sant Usant Vet ikke Kvinner (svar i %) Menn (svar i %) Så å si alle kvinner og menn har fått med seg at man skal fjerne flåtten straks man merker at den er i ferd med å feste seg. Gni flåtten inn med smør og den dør Sant Usant Vet ikke Kvinner (svar i %) Menn (svar i %) Vi ser at det særlig blant menn er noe usikkerhet om flåtten skal gnis inn med smør (slik at den kveles og dør). Dette kjerringrådet har man for lengst forlatt. Fjern flåtten så raskt som mulig Sant Usant Vet ikke Kvinner (svar i %) Menn (svar i %) Så å si alle kvinner og menn har fått med seg at flåtten ikke skal få sitte fast til den selv slipper taket. Bare voksen flått kan være farlig Sant Usant Vet ikke Kvinner (svar i %) Menn (svar i %)

26 De fleste har fått med seg at også larver og nymfer kan være farlige, men tvilen er høyere hos menn enn hos kvinner. Kanskje kan dette tilskrives at flere kvinner enn menn har svart at de har blitt syke etter flåttbitt (kapittel 10)? Både larver, nymfer og voksne flått suger blod av mennesker. Det er imidlertid slik at det er vanligst med larver og nymfer på mennesker. Larvene er så små og sitter så løst at de lett kløs av uten at man blir klar over at de har bitt seg fast. Nymfene, som er noe større, ramler også lett av når man klør seg. Det er spesielt nymfestadiet som er regnet for å utgjøre den største risikoen når det gjelder borreliose hos mennesker. De fleste som får Borrelia blir friske Sant Usant Vet ikke Kvinner (svar i %) Menn (svar i %) Vår påstand om at de fleste som får borrelia blir friske blir vurdert som sann av % av svarene. 20 % av kvinnene mener påstanden er usann, mens 47 % av mennene sier de ikke vet dette. Ikke så rart det, for sykdommen kan manifestere seg på ulike måter og det skilles mellom lokal sykdom og sykdom som involverer hele kroppen. De fleste som får borreliose blir friske, men når det gjelder sykdom som involverer hele kroppen er bildet langt mer nyansert. Dessverre er behandling ikke en garanti for å bli frisk. For pasienter som får tidlig diagnose og tidlig behandling er utsiktene gode. For pasienter som går i lang tid ofte flere år er veien tilbake til et vanlig liv mye lengre. Mange opplever sterk forbedring av god antibiotikabehandling, men mange får tilbakefall når behandlingen stanser. For andre er effektene av behandling varig. Alle som er bitt må få antibiotika Sant Usant Vet ikke Kvinner (svar i %) Menn (svar i %) Det er ikke slik at alle som er bitt av flått må få antibiotikabehandling. For det første er ikke alle flått infisert, og fjernes flåtten før den får begynt å suge blod er sannsynligheten for eventuell smitteoverføring også svært lav. 86 % av kvinnene og 74 % av mennene har vurdert dette riktig, og sakt at påstanden som usann. Oppsøk lege umiddelbart etter bitt Sant Usant Vet ikke Kvinner (svar i %) Menn (svar i %) Fastlege oppsøkes dersom det er mistanke om infeksjon (EM) med markert, rødt, sirkulært utslett rundt bittstedet. Legen vurderer da om antibiotikabehandling skal igangsettes. 90 % av kvinnene og 84 % av mennene har vurdert dette riktig, og sakt at påstanden som usann. 26

27 13 Sammendag og konklusjon Friluftsundersøkelsen har appellert mest til kvinner. Deltakelsen er størst i aldersgruppene fra år. Relatert til folketall er det størst oppslutning i kommunene: Risør, Tvedestrand og Vegårshei. 79 % av deltakerne har utdanning utover videregående skole. Om vinteren er 31 % aktive 4-7 ganger ukentlig, mens tallet økes til hele 56 % i sommerhalvåret. Undersøkelsen viser at når man først er ute i naturen, så oppfyller hele 97 % Helsedirektoratets anbefaling om 30 min. fysisk aktivitet daglig. Hele 88 % oppfyller til og med anbefalingen som gjelder barn og unge, på minst 1 time fysisk aktivitet daglig. Det stemmer godt med nasjonale undersøkelser at den dominerende formen for fysisk aktivitet er å gå tur. 74 % av kvinnene går tur ofte eller svært ofte. Tilsvarende tall for menn er 64 %. Bading kommer nest øverst på lista, men det er verd å merke seg at kvinner er mer glad i å bade enn menn. Sykkelturer og båtturer er omlag like populært hos begge kjønn. Fisketurer er derimot langt mer populært blant menn. Golf er den aktiviteten som kommer desidert dårligst ut blant begge kjønn. Kvinner er flinkere enn menn til å gå eller sykle til/fra friluftsområdene de besøker. Det er svært tilfredsstillende at 72 % av kvinnene oppgir at de tar beina fatt for å komme seg på tur i hverdagen. Kvinner er flinkest til å benytte seg av turmulighetene i nærmiljøet. 70 % av kvinnene bruker nærmiljøet til hverdagsturer. Tilsvarende tall for menn er 48 %. Jevnt over reiser menn lenger enn kvinner for å komme på tur på hverdager. Dette forklarer nok noe av årsaken til at menns hverdagsfriluftsliv er mer bilbasert enn kvinners. Den samme tendensen gjelder i helgene. Andelen menn og kvinner som reiser over 10 mil hver vei for å komme på helgetur, er 43 % for menn og 18 % for kvinner. Det er naturlig å se dette i sammenheng med aktivitetsmønsteret. Jakt og fisk er lagt mer utbredt blant menn. Skiturer, bærturer samt besøk i større friluftsområder forklarer hvorfor også kvinner reiser lengre i helgene. Ved valg av bosted er betalingsvilligheten størst for ettermiddagssol, og det er viktigere for kvinner enn menn. Å unngå trafikkstøy kommer på en klar andreplass for begge kjønn. Eiendomsmeglere og kommuneplanleggere bør merke seg at betalingsvilligheten for å kunne gå tur på stier i skogen hjemmefra er like høy eller høyere enn for utsikt til sjø og vann, for begge kjønn. Betalingsvilligheten for beliggenhet meg gang- og sykkelvei helt til skolen er faktisk lavere. Lavest er betalingsvilligheten for tilgang til oppkjørte skiløyper i nærområdet. Lysløype i gangavstand hjemmefra er absolutt minst viktig for kvinner. Omlag 7 % oppgir at deres adferd i naturen i stor eller svært stor grad er endret på grunn av flått. Legger vi til gruppa som helst går tur på veier og fortau, utgjør dette til sammen 23 % av mennene og 16 % av kvinnene. Frykten ved å ferdes eller oppholde seg i naturen er svært begrenset, men den er høyere hos kvinner enn hos menn. Kvinner har størst frykt for å treffe på huggorm, mens men har størst frykt for å treffe på løse hunder. Sees begge kjønn under ett er frykten for brennmaneter under bading høyest. Kvinner oppelever i noe større grad enn menn at tidsklemma er begrensende i forhold til å kunne utøve friluftsliv oftere eller lengre. Vi ser noe av den samme tendensen når det gjelder mangl på overskudd. 27

28 Fred og ro, frisk luft og naturopplevelser er de viktigste drivkreftene for å komme seg ut på tur, uavhengig av kjønn. Trim, opplevelsen av storheten i skaperverket og sosiale relasjoner havner i en mellomstilling. Matauk betyr mer for menn enn kvinner. Spenning og mestring betyr minst. Kun 36 % oppgir at de ikke ble bitt av flått i fjor, mens 12 prosent har registrert mer enn 5 bitt. Menn har en mye høyere andel som oppgir å ha fått flere enn 5 bitt. Likevel, men ikke uventet, oppsøker kvinner lege oftere på grunn av flåttbitt. Hele 10 % av kvinnene og 6 % av mennene som har deltatt i undersøkelsen har en eller annen gang fått påvist borreliose. Ingen menn, men 2 % av kvinnene har fått påvist TBE. Vaksinasjonsraten mot TBE ligger på 7 8 %. 74 % av deltakerne i undersøkelsen kjenner noen med de to formene for flåttbåren sykdom. Ukeblader ligger på topp når det gjelder å skaffe seg informasjon om flått og flåttbårne sykdommer, hos både kvinner og menn - kun 3 % sier at de aldri har ukeblader som kilde for kunnskap om flått. Aviser oppgis å være den nest mest brukte informasjonskilden. Helsevesenet kommer ut som nest minst brukte informasjonsformidler om flått og flåttbårne sykdommer. Vi testet deltakernes kunnskaper i forhold til åtte ulike påstander knyttet til flåttbitt, og kunnskapene var generelt gode. Det var størst usikkerhet omkring påstanden om at de fleste som får borrelia blir friske. Her var kun % enige i påstanden. Ikke så rart, for sykdommen kan manifestere seg på ulike måter - de fleste blir friske, men alle. Mange menn sier de ikke vet om larver og nymfer kan suge blod av mennesker (det kan de) eller om flåtten skal gnis inn med smør (et kjerringråd man for lengst har forlatt). I perioden søkte Friluftsrådet Sør om EXTRA midler fra Helse og Rehabilitering, for å kunne utføre spørreundersøkelsen basert på et tilfeldig utvalg av 2000 personer i friluftsrådets medlemskommuner, med mulighet for å utføre en purring og målsetting om å kunne sitte igjen med 1000 svar. Den nettbaserte undersøkelsen bygger ikke på et tilfeldig utvalg, men på frivillig deltakelse av 110 kvinner og 61 menn. Det er grunn til å anta at de som har deltatt er over middels interessert og tilhører det vi kan kalle friluftsfamilien eller menigheden. Et uavhengig byrå bør engasjeres til å utføre undersøkelsen med utgangspunkt i et tilfeldig utvalg. Dette for å korrigere for den positive skjevhet som sannsynligvis foreligger blant svarene i den frivillige undersøkelsen. Friluftsrådet Sør utfordrer Aust-Agder fylkeskommune til å bidra til dette i forbindelse med Friluftslivets år

29 29

NYTTIG INFORMASJON OM SKOGFLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER ETT FLÅTTBITT KAN VÆRE NOK.

NYTTIG INFORMASJON OM SKOGFLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER ETT FLÅTTBITT KAN VÆRE NOK. NYTTIG INFORMASJON OM SKOGFLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER ETT FLÅTTBITT KAN VÆRE NOK www.flattvett.pfizer.no HVORFOR KAN FLÅTT VÆRE FARLIG FOR MENNESKER? Når en flått biter seg fast for å suge blod, kan

Detaljer

Folk i Oslo og Bærum, og deres forhold til marka

Folk i Oslo og Bærum, og deres forhold til marka Folk i Oslo og Bærum, og deres forhold til marka En representativ undersøkelse om holdninger til og bruken av marka blant befolkningen i Oslo og Bærum Gjennomført januar 2006 Om undersøkelsen En representativ

Detaljer

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport Nøkkelrapport Side 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er å øke sykkelbruken ved lokale reiser. Det er et nasjonalt mål å øke sykkeltrafikkens andel av alle reiser til åtte

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Stille område; rekreasjon og helsebot

Stille område; rekreasjon og helsebot Stille område; rekreasjon og helsebot Kartlegging og implementering i planlegging Elisabeth Sæthre, Direktoratet for naturforvaltning Verdien av stillhet I hverdagslivet Bolig, skole, lekeplass, park,

Detaljer

Benytter du dine rettigheter?

Benytter du dine rettigheter? Benytter du dine rettigheter? Om innsyn, opplysningsplikt og personvernerklæringer Delrapport 3 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

FOLKEHELSEUNDERSØKELSEN I HEDMARK. Livskvalitet og nærmiljø

FOLKEHELSEUNDERSØKELSEN I HEDMARK. Livskvalitet og nærmiljø FOLKEHELSEUNDERSØKELSEN I HEDMARK Livskvalitet og nærmiljø 1 Hvordan vurderer du helsen din, alt i alt? Svært god God Verken god eller dårlig Dårlig Svært dårlig 2 Hvor ofte, i løpet av de siste 14 dagene,

Detaljer

Vestfold fylkesbibliotek

Vestfold fylkesbibliotek Vestfold fylkesbibliotek Brukerundersøkelse 2013 Kvantitativ telefonundersøkelse Mai-juni 2013 Om undersøkelsen Oppdragsgiver, metode og utvalg: På vegne av Vestfold fylkeskommune ved Vestfold fylkesbibliotek

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Rapport: Undersøkelse utseendepress

Rapport: Undersøkelse utseendepress Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se

Detaljer

Vedlegg 7 Spørreskjema og kodebok for kvantitativ spørreundersøkelse.

Vedlegg 7 Spørreskjema og kodebok for kvantitativ spørreundersøkelse. Vedlegg 7 Spørreskjema og kodebok for kvantitativ spørreundersøkelse. Svaralternativ Variabelnavn Koding 1. Hva er de vanligste grunnene til at du er i Bymarka? Kryss av maks 3 alternativer. Fottur sp_1_1

Detaljer

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Levekår på Svalbard Befolkningen i har gjenomgående færre helseplager enn befolkningen på fastlandet. Kun 1 prosent i vurderer egen helsetilstand som dårlig

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen Mål for prosjektet Formål med intervjuet Skaffe oss innsikt i innvandrerbefolkningens behov og erfaringer knyttet til tuberkulose i Drammen. Konkrete mål Finne ut hva som kan bidra til at personer med

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen

Solvaner i den norske befolkningen Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Kreftforeningen April 2012 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Oppsummering av folks solvaner... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på

Detaljer

Trening og sunn livsstil

Trening og sunn livsstil Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Trening og sunn livsstil Oslo omnibus 11. - 16. mars 2010 Prosjektinformasjon FORMÅL Måle valg av sunt kosthold og trening DATO FOR GJENNOMFØRING

Detaljer

9. Friluftsaktiviteter

9. Friluftsaktiviteter Kultur- og fritidsaktiviteter Friluftsaktiviteter 9. Friluftsaktiviteter Det er en høyt verdsatt norsk aktivitet å bevege seg i frisk og uberørt luft og natur, gjerne på en måte som gir transpirasjon.

Detaljer

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen.

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen. Prosjektinformasjon Dato: 2.10.00 Formål: Teste befolkningens bruk og holdninger til bruk av Internett i helserelatert sammenheng. Målgruppe/ utvalg: Landsrepresentativt, 1 år + Tidsperiode (feltarbeid):

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap. Etterundersøkelse

Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap. Etterundersøkelse Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap Etterundersøkelse Landsomfattende undersøkelse blant syklister og bilister 23. oktober - 7. november Oppdragsgiver: Statens vegvesen Vegdirektoratet

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene

Detaljer

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011 Brukerundersøkelse om medievaktordningen Januar 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er en evaluering av medievaktordningen ILKO. Medievaktordningen er en døgnkontinuerlig telefonvakttjeneste som har vært

Detaljer

folksomt Masseutflukten sørover blant pensjonistene vil ikke snu med det første! Bare hjemme for å høste epler! Magasinet for og om oss nordmenn

folksomt Masseutflukten sørover blant pensjonistene vil ikke snu med det første! Bare hjemme for å høste epler! Magasinet for og om oss nordmenn Magasinet for og om oss nordmenn Masseutflukten sørover blant pensjonistene vil ikke snu med det første! Bare hjemme for å høste epler! Idar gjør som mer enn 30.000 andre norske pensjonister. Han overvintrer

Detaljer

Sp. 2: Hva er din alder? 18+ Sp. 3: Kjønn Sp. 4: Geografisk lokalisering (POSTNUMMER om mulig; BEST FOR IDENTIFISERING)

Sp. 2: Hva er din alder? 18+ Sp. 3: Kjønn Sp. 4: Geografisk lokalisering (POSTNUMMER om mulig; BEST FOR IDENTIFISERING) FILTRERINGSSPØRSMÅL Sp. 1: Hvilken av følgende påstander passer best for deg? SINGLE (ett svar mulig) 1. Jeg pleier å reise på ferie i vinterhalvåret til steder med snø 2. Det hender jeg reiser på ferie

Detaljer

Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen?

Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen? Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen? Undersøkelsen går til ungdom som bor i Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn. Regjeringen har gitt kommunene et oppdrag med å utrede sammenslåing med

Detaljer

Befolkningsundersøkelse om akupunktur

Befolkningsundersøkelse om akupunktur Befolkningsundersøkelse om akupunktur Webundersøkelse gjennomført for Norsk Akupunkturforening Oslo Prosjektbeskrivelse Undersøkelsen ble gjennomført på web i juni 2006 blant Totalt besvarte 1036 personer

Detaljer

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Bakgrunnsinformasjon Oppdragsgiver Virke Kontaktperson Sophie C. Maartmann-Moe Hensikt Avdekke befolkningens syn på nye muligheter

Detaljer

Fysisk aktivitet 2003

Fysisk aktivitet 2003 Fysisk aktivitet 2003 FYSISK AKTIVITET 2003 Fysisk aktivitet har stor betydning for folks helse og velvære. Vi vet imidlertid ikke nok om aktivitetsnivået i befolkningen, verken på verdensbasis eller i

Detaljer

Ofot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer.

Ofot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer. Oslo kommune Bydel Østensjø Østensjø barneverntjeneste Oppfølgingstjenesten, Ofot Resultater fra brukerundersøkelse for tiltak hybel med oppfølging. Ofot laget en brukerundersøkelse der vi ønsket å få

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

Naturquiz. Foto: Kjell Helle Olsen

Naturquiz. Foto: Kjell Helle Olsen 1 Foto: Kjell Helle Olsen Hva er allemannsretten? A. er den middagsretten som nesten alle mann synes er best spagetti! B. Retten til å vandre hvor vi vil selv om det ikke er vi som eier grunnen. Rettighetene

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Fritids- og feriereiser høsten Befolkningsrepresentativ undersøkelse

Fritids- og feriereiser høsten Befolkningsrepresentativ undersøkelse Fritids- og feriereiser høsten 2018 Befolkningsrepresentativ undersøkelse 1 Først: Hva med sommeren som var? Bare 16 % som ikke ferierte i Norge, andelen høyest på Vestlandet 21 % og Sørkysten med 20 %.

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod 1.1 Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i et forskningsprosjekt som innebærer

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren April 2007 Om undersøkelsen Bakgrunn Biblioteket ønsker å kartlegge hvorfor enkelte ikke bruker biblioteket. I forkant ble det gjennomført fokusgrupper

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011.

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. Jenter og SMERTE og gutter Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. 1 Innholdsfortegnelse Innhold s. 2 Deltagere s. 2 innledning s. 3 Problemstilling s. 3 Begrensninger

Detaljer

KLIKK TEKNOLOGI Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Januar 2009

KLIKK TEKNOLOGI Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Januar 2009 KLIKK TEKNOLOGI Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Januar 2009 Om undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført på web lagt ut som sak og annonse på klikk.no/teknologi Undersøkelsen

Detaljer

KLIKK MOTOR Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Desember 2008

KLIKK MOTOR Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Desember 2008 KLIKK MOTOR Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Desember 2008 Om undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført på web lagt ut som sak og annonse på klikk.no/motor Undersøkelsen

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Ungdom om foreldre. Gjennomført av Sentio Research Norge

Ungdom om foreldre. Gjennomført av Sentio Research Norge Ungdom om foreldre Gjennomført av Sentio Research Norge Juli 2018 Innhold Om undersøkelsen... 2 Hovedfunn... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Resultater... 4 Kontakt med mor og far... 4 Aktiviteter med mor

Detaljer

Kundetilfredshet. Eiendom Norge April 2015

Kundetilfredshet. Eiendom Norge April 2015 Kundetilfredshet Eiendom Norge April 2015 Prosjektbeskrivelse MÅLGRUPPE METODE INTERVJUTID Samtlige vi har intervjuet har solgt, eller forsøkt solgt, et objekt i løpet av det siste året og er over 18 år

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er vektet

Detaljer

«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk

«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk «Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk Mediehverdagen - sammendrag Klasse 2mka ved Vennesla videregående skole har utført undersøkelsen Mediehverdagen

Detaljer

UTFORDRINGER I HVERDAGEN

UTFORDRINGER I HVERDAGEN Lysbilde 1 UTFORDRINGER I HVERDAGEN Sted Dato http://www.lister.no/prosjekter/helsenettverk-lister/aktiv-hverdag I dag skal vi snakke om utfordringer vi har i hverdagen, hva det eventuelt er som stopper

Detaljer

Undersøkelse om idretts- og kulturtilbudet i Bergen. Bergen omnibus desember 2012 Bergen Kommune

Undersøkelse om idretts- og kulturtilbudet i Bergen. Bergen omnibus desember 2012 Bergen Kommune Undersøkelse om idretts- og kulturtilbudet i Bergen Bergen omnibus 17. 19. desember 2012 Bergen Kommune FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegge bergensernes kjennskap

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Myten om spreke nordmenn står for fall

Myten om spreke nordmenn står for fall Tidsbruk i Europa Myten om spreke nordmenn st for fall Hvis vi nordmenn tror at vi er et særlig aktivt folkeferd, så stemmer ikke det med virkeligheten. Tidsbruksundersøkelsene som er gjennomført i Europa

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor

Detaljer

KLIKK BOLIG Brukerundersøkelse Desember 2008

KLIKK BOLIG Brukerundersøkelse Desember 2008 KLIKK BOLIG Brukerundersøkelse Desember 2008 Om undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført på web lagt ut som sak og annonse på klikk.no/bolig Undersøkelsen lå ute i perioden 5. november 9. desember 2008

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

SF-36 SPØRRESKJEMA OM HELSE

SF-36 SPØRRESKJEMA OM HELSE SF-36 SPØRRESKJEMA OM HELSE INSTRUKSJON: Dette spørreskjemaet handler om hvordan du ser på din egen helse. Disse opplysningene vil hjelpe oss til å få vite hvordan du har det og hvordan du er i stand til

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

2013-14. Haugjordet ungdomsskole VALGFAG. 9.trinn

2013-14. Haugjordet ungdomsskole VALGFAG. 9.trinn 2013-14 Haugjordet ungdomsskole VALGFAG 9.trinn Informasjonshefte om valgfag. Høsten 2012 ble det innført valgfag på ungdomsskolen for 8. trinn. Bakgrunnen for nye valgfag er at de skal bidra til økt motivasjon

Detaljer

Resultater fra undersøkelsen Sydenturistene brosjyrer samtale med reisebyrå-ansatte By-ferie i Europa Internett Ferie utenfor Europa Internett

Resultater fra undersøkelsen Sydenturistene brosjyrer samtale med reisebyrå-ansatte By-ferie i Europa Internett Ferie utenfor Europa Internett Ferieplanlegging og bruk av informasjonskilder, utdrag fra reiselivsundersøkelse i 2. Undersøkelsen inngår i et prosjekt støttet av reiselivsprogrammet i Norges Forskningsråd. Forfatter: Ingvar Tjøstheim,

Detaljer

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport 1 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner...

Detaljer

Utviklingen av friluftsliv i et norsk. perspektiv. Annette Bischoff. Universitet i Sørøst-Norge

Utviklingen av friluftsliv i et norsk. perspektiv. Annette Bischoff. Universitet i Sørøst-Norge Utviklingen av friluftsliv i et norsk perspektiv Annette Bischoff Universitet i Sørøst-Norge Utvikling 25 år Friluftsliv tidlig 90-tall Motsetninger : oss og dem (eks DNT.) Kamp om begrepet Kamp om verdier

Detaljer

Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON

Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON Resultater fra en kartlegging i 2008 og 2009 1 Innhold Bare 1 av 5 Bare 1 av 5 3 Om undersøkelsen 5 Ulikheter i befolkningen 6 Variasjoner i aktivitetene

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

Flått Harald Reiso Tromøy legesenter Flåttsenteret, Sørlandet Sykehus

Flått Harald Reiso Tromøy legesenter Flåttsenteret, Sørlandet Sykehus Flått Harald Reiso Tromøy legesenter Flåttsenteret, Sørlandet Sykehus Flått - Ixodes Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer Etablert 2013. Mål: Systematisere & formidle ny kunnskap & forskning

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

10. Tidsbruk blant aleneboende

10. Tidsbruk blant aleneboende Aleneboendes levekår Tidsbruk blant aleneboende Odd Frank Vaage 10. Tidsbruk blant aleneboende Mindre tid går til arbeid og måltider, mer til fritid og søvn Aleneboende bruker mindre tid på arbeid enn

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

Kajakkperspektiver på utviklingen av kystfriluftslivet

Kajakkperspektiver på utviklingen av kystfriluftslivet Kajakkperspektiver på utviklingen av kystfriluftslivet Leif Inge Magnussen Stipendiat NIH Norges Padleforbund Foredrag på Konferanse om allemannsrettens og friluftslivets framtid 26. og 27. november 2007

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken?

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Innlevert av 7. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2013 Vi var med i forskningskampanjen der vi målte temperaturen hjemme

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Om å delta i forskningen etter 22. juli

Om å delta i forskningen etter 22. juli Kapittel 2 Om å delta i forskningen etter 22. juli Ragnar Eikeland 1 Tema for dette kapittelet er spørreundersøkelse versus intervju etter den tragiske hendelsen på Utøya 22. juli 2011. Min kompetanse

Detaljer

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE?

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? FORSKNING I FRILUFT - 2005 FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? Marit Espeland Rådgiver ved Avdeling fysisk aktivitet, Sosial- og helsedirektoratet I følge friluftslivsmeldingen er friluftsliv definert

Detaljer

Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker. Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning

Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker. Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning Om vi går og sykler mer...til jobben, skolen, butikken, svømmehallen, fotballbanen i stedet

Detaljer

Noen resultater fra kartlegginger av finansiell kunnskap i Norge. Ellen K. Nyhus Agderforskning

Noen resultater fra kartlegginger av finansiell kunnskap i Norge. Ellen K. Nyhus Agderforskning Noen resultater fra kartlegginger av finansiell kunnskap i Norge Ellen K. Nyhus Agderforskning Om studien Del av OECD sin internasjonale kartlegging av finansiell kompetanse Norsk del av prosjektet ledet

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

KoiKoi: Barnekompendiet

KoiKoi: Barnekompendiet KoiKoi: Barnekompendiet 1. Om kjønn hos Ankoi Opptakstprøvene Den første natten av KoiKoi samles alle av hvert kjønn for å holde MannRit, NukRit og KvinnRit. Din rolles kjønn ble avgjort på en av disse

Detaljer

Virkemidler og utfordringer dårlig samsvar

Virkemidler og utfordringer dårlig samsvar Virkemidler og utfordringer dårlig samsvar Roar Blom, avd. Folkehelse Anleggskonf. i Bodø 14.juni 2012 s. 1 Foto: Crestock.com Kuper and Szymanski 2009: Relatert til innbyggertall kåres Norge til verdens

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT. Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt

PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT. Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt FRA INNLEGGET I DAGBLADET: «Spitznogle har helt rett i at man ikke skal godta

Detaljer

Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse. En studie av sammenhenger og bekreftende teorier

Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse. En studie av sammenhenger og bekreftende teorier Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse En studie av sammenhenger og bekreftende teorier Bakgrunn: - Egen erfaring - Mentale prosesser aktivert ved naturopplevelser - Masteroppgave: Master of

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer