Kurs i jordbærdyrking Dyrkingsomløpet. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Transkript

1 Kurs i jordbærdyrking Dyrkingsomløpet Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

2 Kursinnhold 1. Sikring av felt om vinteren 2. Blomstring og pollinering 3. Modning og utvikling av bærene 4. Plantevern gjennom året 5. Næringsbehov i jordbær 6. Mekanisering i produksjonen

3 Temperatur Temperaturutvikling KISE Normaltemp Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep OktNov Des -10

4 Hvorfor vinterdekke? Lite snødekke Høy drill mer risiko for vinterskade Åpent terreng vindutsatt Lave temperaturer i vinterhalvåret Sårbar sort Elg og rådyr Driving om våren

5

6

7 Dekkematerialer Halm krever mye halm for å gi tilstrekkelig dekke. Plantene må avdekkes tidlig om våren for å unngå ånding (tidlig april). Kan nyttes til å forsinke avling. Fiberduk rask å legge, gir god vinterbeskyttelse, ødelegges av elg/rådyr og vind holder maks 2 år Klimaduk er en nettingduk som gir dårligere vinterbeskyttelse, men er svært sterk (tåler elg/rådyr og er stabil i vind

8

9

10

11 grocover/ Klimaduk

12 Blomstring og pollinering Blomstringen danner grunnlag for bærsettingen Jordbærblomsten er sjølfertil Blomstene (arrene) må pollineres for å utvikle kart Ulike værforhold påvirker pollineringen negativt eller positivt: Tørt vær og vind virker positivt Regn og høy luftfuktighet virker negativt Nattefrost er svært skadelig

13

14

15

16 Blomstring og pollinering Insekter og vind er viktig for pollinering Jordbær har dårlig nektarkvalitet for bier I kjølig vær vil pollinatorer være lite aktive Pollen må være tørt for god spredning Fordel med felt som tørker raskt opp Tett sprøyting vil fukte pollenet mye i en kritisk fase Bruk av minimalt med væske vil gi raskere tørk også i blomstene

17

18 Blomstring Jordbærblomsten er mottagelig for pollen i ca. 10 dager. Pollenet er i starten klebrig må tørke opp før spredning Flere ting påvirker blomstringsutviklingen: Lav temperatur abortering Jordbærsnutebille avskåret blomsterknopp Trips skader blomsterbunnen Teger suger i blomst/kart misdannet bær Gråskimmel på blomsterstengel visning Mikronæringsmangel dårlig bærutvikling (Zn+B)

19

20

21

22

23 Korona Zinkmangel? 10 ppm

24 Kartdanning og modning Kartdanningen påvirkes av temperaturen Utviklingen styres også av type sort Voldsom varme kan gi redusert bærstørrelse Spesielt utfordrende i tunnelproduksjon Primærbæret utvikles først De minste blomstene/bærene til slutt I kartdanningen og modningen er vanntilførselen kritisk ofte høy fordamping For lite vann gir redusert bærstørrelse og forringet bærkvalitet (holdbarhet)

25

26

27 Modning Når karten vokser og blir større tynges blomsterstengelen Bærene senkes ned mot bakken og vil ofte berøre denne Kritisk for bærkvaliteten er underlaget Jordrester på bæret usalgbart Halm mest brukt som jorddekke Mye regn utfordring på flate jorder Fordel med høye driller der vannet ikke dreneres unna raskt

28

29

30

31

32

33 Før høsting Må ta høyde for at innhøstingsforholdene vil svinge voldsomt fra år til år Hva kan en gjøre noe med? Hva med høye temperaturer nok folk nok vanningskapasitet? Hva med masse regn for lite holdbar sort? For mye folk?

34 Fjorårets jordbærsesong

35 Årets jordbærsesong?

36 Millimeter 120 Nedbør Kise Normalnedbør Nedbør Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des

37

38 Plantevern i jordbær Sjukdom og skadedyr mest aktuelt i omløpet Skadedyr: Insekter: Tege, snutebille, trips Midd: Spinnmidd og jordbærmidd Snegler Nematoder: blad-, nåle og rotsårnematoder Sjukdom i hovedsak soppsjukdom: Gråskimmel, jordbærøyeflekk og mjøldogg Rotstokkråte, rød marg og lærråte (phytophtora sjukdommer)

39 Skadedyr Av middartene kan disse gjøre skade det meste av vekstsesongen. Bekjempelse må vurderes fortløpende fra våren Midd utfordrende å bekjempe effektivt Av insektskadegjørerne gjøres mest skade i blomstringen: Suger eller biter i blomst og knopp slik at avlingen reduseres Forebyggende sprøyting rett før blomstring er vanligste tiltak, men også sprøyting i blomstring er utbredt.

40 Jordbærsnutebille

41

42 Jordbærsnutebille Viktigste skadedyr i Innlandet Kan gjøre opp til 90 % skade Legger egg i blomsterknopper Usikker effekt av sprøyting Påvist delresistens mot sprøytemidler Kun en generasjon i året Lever og overvintrer i jordbærfeltet Flyr også inn i andre felt i nærheten Gjør også skade i bringebær

43 Tripsskade i Sonata

44 Rotsnutebille

45 Larve av rotsnutebille

46 Midd i jordbær Kan gjøre mye skade og formeres raskt i varmt vær Midden suger på blader og gir deformerte blader og underutviklede og små bær Spinnmidd lever på bladundersiden på utvokste blad Jordbærmidd lever nede i planten og suger på uutfoldede unge blader Midd spres med folk og dyr, samt andre insekter

47 Bladtege

48 Spinnmidd

49 Jordbærmidd i Sonata 13. juni 2014

50 Fylke Jordbærareal Antall dyrkere Buskerud Vestfold Oppland Østfold Akershus/Oslo Møre og Romsdal Hedmark Nord-Trøndelag Vest-Agder Sogn og Fjordane Rogaland Aust-Agder Sør-Trøndelag Telemark Troms Nordland Hordaland Finnmark Sum: