Jordbærkurs. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Transkript

1 Jordbærkurs Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

2 Hvorfor jordbærdyrking?? Enorm etterspørsel Jordbær er sommerens favoritt Gir sterk assosiasjon med sommer og ferie Jordbær = stor smaksopplevelse Lang tradisjon for jordbærdyrking i innlandet Gunstig klima i innlandet Kort vei til stort marked

3

4 Klimatiske begrensninger i jordbær Jordbær dyrkes i alle landets fylker I innlandet dyrkes jordbær på flatbygdene Dette har mye med tradisjon å gjøre Klimatisk begrensning: Blomsterdanning om høsten (temperatur) Overvintring (lav temperatur, snødekke) Nattefrost i blomstring Solinnstråling (snøsmelting, opptørk, temperaturøkning under blomsterindusering) Nedbørsmengder i høsteperioden

5 Klima og risiko Alle 365 dager i året er det risiko for at jordbærplantene/bærene utsettes for en eller flere værrelaterte skader: Varme/tørke Regn og luftfuktighet Snø, frost og hagl Vind og tele Som bærdyrker må en finne en balansegang mellom alle disse risikofaktorene

6

7

8

9

10

11 Været 2014

12 Millimeter 120 Nedbør Kise Normalnedbør Nedbør Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des

13 Krav til jord og valg av felt Preferer lett jord (sand/morene/lettleire) Unngå myrjord og stiv leire Steinrik jord ugunstig å plante i ph bør være mellom 5,5 og 6,5 Arrondering: Sprøytearbeid Transport av bær ut og inn av jordet Vanning

14

15

16

17 Valg av felt for etablering Preferer lett hellende terreng Adkomst for plukkemannskaper Lett tilgang til vanning Avstand til kjølelager Unngå søkk/dumper i terrenget Vurder kuldeansamling kaldelver i vekstses. Flomfare? Viltpress? Nabosjenanse? Ugrasstatus?

18

19

20 Hvorfor vekstskifte? Jordtrøtthet Ugraspress Skadedyrpress Sjukdomssmitte Jordbårene og ikke-jordbårene sjukdommer

21

22

23

24

25 Valg av jordbærsort Svært store ulikheter mellom sortene: Tidlighet Smak og farge på bærene Avlingsmengde Bærstørrelse Holdbarhet på bærene Sjukdomsresistens Overvintringsevne Blomsterdanningsevne om høsten Vekstfrodighet

26

27

28 Frida

29 Korona

30 Saga

31 Valg av jordbærsort Valg av sort bestemmes av: Hvilken sort vil markedet ha? Direktesalg/grossist Skal en produsere tidlig/seint eller begge deler? Konserves eller friskkonsum? Hvilke sorter tåler overvintring hos meg? Hvilke sorter kan gi god avling hos meg? Hvilke sorter er mest avlingsstabile? Hvilke sorter er effektive å høste?

32 Planting og etablering Før planting må jorda brakkes-ugraskontroll Ved vårplanting kan radene kjøres opp høsten før Planting bør skje så fort jorda er telefri: Mindre uttørking/vanningsbehov Ugraset vokser saktere tidlig om våren Plantene har mindre bladverk Økt avling året etter

33

34

35

36 Planting og etablering Planting skjer enten ved barrot eller plugg På våren plantes overvintrede planter Utover sommeren kun pluggplanter Avlingspotensialet minsker utover ettersommeren og høsten Faren for oppfrysing øker utover høsten MEN, plantene har det bedre i jorda enn i et pluggbrett om vinteren!

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47 Dobbeltrad eller enkeltrad? Dobbeltrad gir flere planter pr daa Betyr høyere avling første året Plantebestandet ofte tettere i dobbeltrad Dette kan gi ulemper med plukking og råtning Enkeltrad kan være mer luftig og rasjonelt ved høsting

48

49 Planting og etablering Plastdekke eller mattekultur (svart jord)? Plastdekke: Plastlegging er en kostnad krever utstyr Har kontroll på ugraset Slipper flere ganger sprøyting i planteåret Må fjerne ugras mellom radene Planteradene blir ikke for tette av utløpervekst Plasten må fjernes etter omløpet kostnad Mulig å bruke biofilm nedbrytbar Mindre uttørking under plasten Plantene kan strupes i plantehullet

50

51 Mattekultur: Planting og etablering Rimeligere å etablere Raskere å klargjøre feltet Krevende ugrasarbeid Fare for sprøyteskader på småplantene Raskere uttørking av jorda etter planting Må halmdekkes mellom radene Ved vinterskader flere planter kan kompensere Må være bevisst på å svi bort utløperplanter Rasjonelt å ta opp feltet etter omløpet

52

53

54

55

56

57

58

59 Viktige momenter 1. Plant ikke for dypt 2. Plant ikke for grunt Plantearbeidet 3. Vær kritisk til plantematerialet som brukes 4. Sørg for at plantene er fuktige og saftspente både før og etter planting 5. Har du nok plantemannskaper? 6. Er vanningsanlegget operativt?

60

61 Stell i planteåret For mattekultur: Ugras, ugras, ugras, ugras og litt gjødsling/vanning For plastdekke: Vanning, gjødsling og litt ugras Felles for begge system i planteåret: Sjukdomsforebygging: Mjøldogg, rotstokkråte og øyeflekk Ugras kan være en kjempekostnad og kan «ruinere» hele feltet hvis en ikke er på «høgget»

62

63

64

65 Stell i planteåret På mattekultur bekjempes normalt ugraset før det spirer, i tillegg til på frøbladstadiet Spiregift og bladherbicider 2-3 sprøytinger normalt Grasarter, kløver og kurvplanter bekjempes også seinere i planteåret med egne midler 1 sprøyting normalt

66

67

68

69

70

71

72 Sjukdomsforebygging For sjukdomsforebygging er det stor forskjell mellom sortene i hvor stor grad de er mottagelige for en eller flere av sjukdommene Normalt 2-3 ganger soppsprøyting Blad- og rotsjukdommer kan ødelegge ei nyplanting på noen uker Forebyggende sprøyting må utføres programmessig etter en plan og kunnskap om sortene

73 Øyeflekk

74 Rotstokkråte

75

76 Mjøldogg

77 Gjødsling i planteåret Moderat gjødslingsbehov i planteåret Delt gjødsling praktiseres Forsøk har vist økt blomsterdanning om høsten ved nitrogentilførsel i nyplanting NB! Ved for mye gjødsling avmodnes plantene dårligere før vinteren vinterskader Behov for total nitrogen ved tidlig planting: Ca. 3-5 kg

78

79 Stell i planteåret Aktuelt å legge halm om høsten i planteåret: Tilgang på arbeidskraft Mindre avrenning Slipper å lagre halmen Må ha ugraskontroll først

80