Vurderinger rundt bruk av Fenix og Sencor i gulrot Av Torgeir Tajet, GA-FA

Transkript

1 Vurderinger rundt bruk av Fenix og Sencor i gulrot Av Torgeir Tajet, GA-FA Det er viktig å merke seg at disse anbefalingene kun er forslag basert på ett forsøk, samt noen enkle forundersøkelser og erfaringer. Det er viktig å ta hensyn til erfaringer på egen jord. Det anses som en fordel å sprøyte med 100 ml Fenix ca 3 dager før oppspiring. Det er en stor fordel at jorda er fuktig, men store nedbørsmengder de første dagene etter Fenixbehandling kan føre til sviing av gulrota. For å teste oppspiringstidspunktet kan en liten bit agrylduk legges ut på noen få meter over ei seng. Her blir det høyere temperatur, slik at gulrota spirer et par dager tidligere. Blanding med 100 ml Finale er også aktuelt, men siste gang i Finale har liten hensikt hvis det ikke er mulig å se antydning til oppspiring av ugras. 1. behandling - gjøres på frøbladstadiet med 15 ml Fenix + 2 g Sencor. På dette stadiet er det liten forskjell på om gulrota er dekt med duk/ nett eller ikke, fordi vokslaget vil være tynt uansett. Sencor er en meget verdifull blandingspartner, og en bør planlegge disponeringen av Sencor slik at en ikke risikerer å bruke opp den årlige maksimale mengden på 15 g/ daa før en er ferdig med ugrasbehandlingene. Seint frøbladstadium. 1. varige blad er på vei. 2. varige blad er på vei. 2. behandling - gjøres ca 1 uke senere. Mye av gulrota vil da ha ett varig blad. Fenixdosen kan økes til ml og Sencordosen økes til -5 g. Effekten av første sprøyting legges til grunn for vurdering av dose. Dersom første behandling har gitt fullgod effekt gjentas dosen fra første behandling. Er det ugras som er i ferd med å passere frøbladstadiet, bør dosen økes opp mot 30 ml Fenix. Hvis det er då og linbendel som er i ferd med å passere frøbladstadiet bør Fenixdosen holdes rundt 20 ml og Sencordosen økes til 5-7 g. Generelt vil høy jord- og luftfuktighet og skarp jord med sørvestlig helning tilsi reduserte doser, mens mer leire og moldholdig jord tilsier økte doser. Dekking med duk blir å sammenlikne med forhold med høy fuktighet og høy temperatur. 3. behandling - gjøres 1 uke senere. Gulrota vil da normalt ha 1-2 varige blad. Fenixdosen kan økes til ml og Sencordosen kan økes til 5-7g. Effekten av tidligere sprøyting legges til grunn for vurdering av dose. Dersom det ikke er ugras som har passert frøbladstadiet, eller 2. behandling har vær for tøff, bør dosen fra 1. behandling gjentas. Er det ugras som er i ferd med å passere frøbladstadiet, bør dosen økes opp mot 30 ml Fenix. Hvis det er då og linbendel som er i ferd med å passere frøbladstadiet bør Fenixdosen holdes rundt 25 ml og Sencordosen økes mot 7- g.. behandling - gjøres 1 uke senere. Utviklinga av gulrota er avhengig av temperatur og fuktighet, men normalt vil den være på ca 3 blader ml Fenix og evt. Sencor er et utgangspunkt. Den totale Sencor-mengden må ikke overstige 15 g/ daa pr sesong. Effekten av tidligere sprøyting legges til grunn for vurdering av dose. Dersom det ikke er ugras som har passert frøbladstadiet, eller 2. behandling har vær for tøff, kan dosen fra 1. behandling gjentas. Dersom en har klart seg med å bruke de lave dosene, er det aktuelt å fortsette med disse i 1-2 uker til. Dersom det har vært vanskelig å komme utpå for å gjennomføre behandling, slik at ugraset har kommet forbi frøbladstadiet, og gulrota har passert 3-bladstadiet, kan en benytte ml Fenix og 5-15g Sencor. Det kan være fornuftig å bruke ml Fenix + 5-7,5 g Sencor, og komme igjen etter en snau uke med en dose som er justert i forhold til hva en ser av effekt. NB pass på at maks Sencor-mengde pr år (15 g/ daa) og maks Fenix-mengde pr år (250 ml/ daa) ikke oversides. Myrjord Dosene kan godt ligge lavt fra frøbladstadiet, som på mineraljord, men hvis sprøyteintervallene har blitt litt lange, dvs over 10 dager og ugraset har blitt noe stort, kan dosen godt justeres opp med opp til 50 % uten at det skulle være fare for sviing av gulrota. For organisk myrjord blir vurderingene i forhold til vokslag de samme som på mineraljord.

2 Vurderinger rundt dekking med duk og nett i gulrot Av Torgeir Tajet, GA-FA Dekking med duk/ nett har både fordeler og ulemper. Det beskytter mot insekter, reduserer tilslemming ved nedbør og skorpedanning ved opptørking, og det gir raskere og jevnere oppspiring. Ulempene er kostnaden med dekkematerialet, arbeid med håndtering, vannskeligere oversikt over situasjonen på jordet og økt fare for varmeskade under dekket. Metoder Det er arbeidsevende å ta duken/ nettet av og på for å gjennomføre ugrassprøyting. Dersom det dekkes for å beskytte mot tege (duk må være helt tett langs kanten), gulrotsuger eller gulrotflue, vil en ved fjerning av dekket også eksponere gulrota for skadeinsektene og risikere å forsegle dem under dekket når det legges på igjen. Det er derfor aktuelt å sprøyte mot ugras gjennom duken/ nettet. Dette kan gjøres på flere måter. For de som har brei sprøytebom (og ikke for dyr jordleie) er det aktuelt å etablere sprøytespor hvor det hverken sås med gulrot eller dekkes. Bredden på sprøytebommen avgjør hvor bredt det skal legges med duk. Bestill dukbredder som passer best mulig i forhold til 1 eller ½ sprøytebredde. Sprøytespora brukes også til vanning og gjødsling. Ved gjødsling med sentrifugalspreder, må duken legges til siden, mens flytende gjødsel kan sprøytes gjennom dekket. Vær oppmerksom på fare for sviing, siden vokslaget er tynnere under dekke. Flytende gjødsel skal sprøytes ut på nedadgående sol eller i overskyet vær. Det er lite erfaring med flytende gjødsel gjennom duk og nett kg Felx N-9 kan være et aktuelt alternativ. Kontakt gjødselleverandøren om valg av type gjødsel, trykk og dåpestørrelse. Ved kortere sprøytebom vil det bli for dårlig utnytting av arealet dersom en skal la være å så i sprøytespora. Dekkematerialet legges ut i samme bredde som sprøytebommen, slik at skjøtene kommer i sprøytespora. Duken/ nettet brettes til side i sprøytespora ved hver behandling. Under tørre forhold og grunne/ faste hjulspor har det gått greit å kjøre oppå duken/ nettet også, men dette anbefales kun på gammelt dekkemateriale som brukes på siste året. Faren for strekk i duken/ nettet og revning er stor. Legging av duk før oppspiring kan være en fordel når lav temperatur og eller tørke gir vanskelige oppspiringsforhold. Det er også positivt mot sandflukt og mot tilslemming pga regn. Ulempen med dekking før oppspiring er at en har liten oversikt over hvordan gulrota og ugraset utvikler seg. Det er derfor vanskeligere å tilpasse dosering av ugrasmidler. Ved legging av duk før oppspiring er det særdeles viktig å sørge for at gulrota sås i nedsunkne groper/ furer på 3-5cm, for at ikke duken skal slå i stykker spirene når gulrota bryter jordoverflaten. Hvis dekket skal legges etter at gulrota har fått et par varige blad, kan det sås på flat drill. På dager med mye sol og varme kan temperaturen bli så høy at gulrota blir skadet/ eller i verste fall svis av i jordoverflaten. Dette skjer av og til uten duk også, men med duk vil en være mer utsatt for denne faren. Faren er størst fra oppspiring til ca 3 mm diameter. Hyppig vanning med intervaller ned mot 2 dager har fungert. Duken vil under slike forhold holde atskillig bedre på fuktigheten enn om arealet ikke er dekket. Dosering gjennom duk og nett For å være sikker på at det kommer tilstrekkelig mengde ugrasmiddel gjennom duken anbefales det å øke væskemengden fra 20 til ca 30 l væske pr daa (30-50 %). Det anbefales også å øke trykket med ca 1 bar. Effekten på væskefordelinga ved å øke væskemengde og trykk, er vist på bildene nedenfor. Bildene er kopier av fuktighetssensitivt papir som det ble sprøytet på gjennom duk og nett og uten dekke ved ulike trykk og væskemengder. Sprøytet rett på marka uten dekke med 32 liter væske og 1,5 bar. Sprøytet gjennom Insektnetting (W 16 1,3 millimeter) med 32 liter væske og 1,5 bar. 2

3 Sprøytet gjennom 1 g fiberduk med 32 liter væske og 1,5 bar. Sprøytet rett på marka uten dekke med 32 liter væske og 3 bar. Sprøytet gjennom Insektnetting (W 16 1,3 millimeter) med 32 liter væske og 3 bar. Sprøytet gjennom 1 g fiberduk med 32 liter væske og 3 bar. Temperatur, fuktighet og vokslag Under duken blir det både varmere og fuktigere. Dette fører til at vokslaget på plantene blir tynnere. Ved sprøyting på frøbladstadiet har nok dette liten betydning for dosering, siden vokslaget uansett vil være tynt ved spiring. Det anbefales å vente med å sprøyte til det første varige bladet ligger som en knyttneve mellom frøbladene. Ved senere sprøytinger vil fortsatt gulrota ha tynt vokslag under duken, og dosen bør reduseres med ca 30 % i forhold til hva en ville valgt dersom det ikke var dekket med duk. Dersom det har vært tørt under duken i flere dager vil vokslaget på plantene bli tykkere, og en bør bruke doser som nærmer seg hva en ville gjort uten duk. Fenix brukt gjennom duk vil også ha en viss gassvirkning, om noe svakere enn den vi kjenner under plast. Det vil neppe være aktuelt å redusere dosen under 15 ml Fenix og 1,5 g Sencor. Utstyr for utlegging/ innsamling av duk og nett Nettet er vesentlig tyngre enn duk og helt uegnet til å ta av og på manuelt. Stapping av nett i kasser vil heller ikke fungere fordi nettet er for stivt og vill ruve for mye. Utrulling fra trommel/ rull og innsamling på trommel/ rull ved hjelp av hydraulikk, er det eneste aktuelle. Denne teknikken er også mest effektiv med duk. Det må presiseres at dette utstyret har stor kapasitet, og dermed er godt egnet for samarbeid. Da trenger ikke kostnadene bli så store pr arealenhet. Utstyr for handtering av duk og nett. 3

4 Dersom det skal sprøytes oppå duken eller nettet, bør duken/ nettet i etterkant behandles slik en behandler plantevernmidler. En må bruke hansker ved handtering av duken/ nettet, og dersom duken skal ut av eller oppi kasser, må også engangsdress og gummistøvler benyttes. For å være på den sie siden, bør en passe på at duk og nett som er behandlet med ugrasmidler ikke blir brukt til å dekke kulturer som kan være sensitive overfor de ugrasmidlene som er brukt på nettet året før. Betydningen her er ennå ikke kartlagt. Betydningen av å evt. dra med seg soppsmitte fra et år til et annet er heller ikke kartlagt. Duk eller nett Duken tar relativt godt vare på fuktighet og gir en høyere temperatur. I gjennomsnitt blir ikke temperaturøkningen mer en et par grader, men i stekende sol kan temperaturen fort bli C høyere under duken. Økningen i temperatur og fuktighet fører til raskere oppspiring, men det gjør også gulrota mer utsatt for varmeskade. Plantevernmidlene virker bedre mot ugraset under duken og det er også lettere å svi gulrota under duk. Faren for angrep av bladflekksjukdommer som Alternaria og Klosopp er også større i det fuktige klimaet som blir under duken. Duken beskytter mot at regnet slemmer opp jorda og mot at det dannes skorpe ved uttørking. Duken beskytter også mot jord og sandflukt ved vind. Ved riktig aftig vind er det viktig at duken ligger stramt og at der er lagt over tilstrekkelig med jord eller sandsekker på kantene, så den ikke blåser av gårde. Gulrotriset vil løfte duken/ nettet utover i sesongen. Dette gjør at duken vil være utsatt for å blåse av dersom det er mye vind. Virvelvinder på rolige, varme dager kan være vel så itisk som aftig vindvær. Vær obs langs trafikkerte veier og høyspentledninger. Nett vil da ligge med stabilt, både på grunn av vekta, stivheten og gjennomtrengeligheten for luft. Normalt vil en sandsekk per 5 meter være tilstrekklig for at duken ligger ned til bakken. Noe lenger avstand er kan benyttes på nett. Å bruke nett vil med hensyn på alle de nevne effekter være en mellomting mellom duk og friland. Observasjoner tyder på at nettet må ha minst 1,3 mm maskevidde. Det er mulig at sugeren kan gjøre stikk gjennom nettet, men det er ikke observert at den har kommet gjennom og etablert seg i riset. Ved beskyttelse mot gulrotsuger er den største fordelen med nett, at nettet kan ligge på gjennom hele sesongen, mens duken normalt må av i siste halvdel av juli fordi riset blir for aftig og sprøtt, eller fordi faren for at vinden blåser det av blir for stor. På denne tiden kan det fortsatt være såpass stor sverming av suger at de kan ødelegge mye gulrot om det ikke følges svært tett opp med behandling med insektmidler. Duk Nett Uten dekke Tilslamming av jordoverflate god moderat jordarter Fare for uttørking ganske god moderat Fare for sandflukt, slitasje god god Utsatt for at vind fjerner dekket utsatt når riset blir stort liten fare jordarter jordarter Oppspiring raskere og jevnere litt raskere og jevnere Temperaturøkning gjennomsnitt 1,5-2,5'C 0,2-1'C Temperaturøkning maks 10-20'C 5-15'C Seneste tidspunkt for avtak midten/siste havdel av juli Tege god god utsatt Gulrotflue god god utsatt Gulrotsuger god, men utsatt etter avtak god utsatt Væskemengde ved sprøyting 30 lilter/ daa 25 liter/ daa 20 liter/ daa Trykk ved sprøyting 2,5-3 bar 2-2,5 bar 1,5-2 bar Dosering ugras etter frøbladstadiet -30 % evt %

5 Økonomivurdering Buk av duk Pris Varighet Årlig kostnad Årlig kostnad / daa Agrylduk 1 g 50 2,5 30 Sandsekker 50 stk pr daa Rente duk og sandsekker 20 Innsamlingsutstyr til varer 20 år, brukes på 200 daa Renter utstyr 750 Arbeid 150 1,6 20 Sum 661 Bruk av nett Pris Varighet i år Årlig kostnad / daa Nett 12x100m Sandsekker 35 stk pr daa Rente nett og sandsekker 72 Innsamlingsutstyr til varer 20 år, brukes på 200 daa Renter utstyr 750 Arbeid 150 1,6 20 Sum 796 For hver gang duken/ nettet skal trekkes helt til siden kan påregne ca 0, timer/ daa. 120 Hvis duken/ nettet kun trekkes til side i kjørespora kan påregnes ca 0,1 time/ daa. 15 Sprøyting med pyretroid Pris (/ daa) Oppmåling/ tankfylling reinhold, transport og kjøring regnes 5 timer pr 100 daa sprøyting' 150 pr time Pyretroid 16 pr daa pr dose 16 Drivstoff l pr time à 6 1 Sum kostnad og timeforbruk pr år behandling 25 Ovenfor er satt opp estimater for å gi en pekepinn på kostnadsnivåene. Det vil selvsagt variere noe i forhold til priser og hvor rasjonelt det lar seg gjennomføre i praksis. Dersom det å dyrke under duk og nett gir en økning i salgbar avling på kg/ daa, vil det være lønnsomt å bruke dekke. 5