Vurderinger rundt bruk av Fenix og Sencor i gulrot Av Torgeir Tajet, GA-FA

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vurderinger rundt bruk av Fenix og Sencor i gulrot Av Torgeir Tajet, GA-FA"

Transkript

1 Vurderinger rundt bruk av Fenix og Sencor i gulrot Av Torgeir Tajet, GA-FA Det er viktig å merke seg at disse anbefalingene kun er forslag basert på ett forsøk, samt noen enkle forundersøkelser og erfaringer. Det er viktig å ta hensyn til erfaringer på egen jord. Det anses som en fordel å sprøyte med 100 ml Fenix ca 3 dager før oppspiring. Det er en stor fordel at jorda er fuktig, men store nedbørsmengder de første dagene etter Fenixbehandling kan føre til sviing av gulrota. For å teste oppspiringstidspunktet kan en liten bit agrylduk legges ut på noen få meter over ei seng. Her blir det høyere temperatur, slik at gulrota spirer et par dager tidligere. Blanding med 100 ml Finale er også aktuelt, men siste gang i Finale har liten hensikt hvis det ikke er mulig å se antydning til oppspiring av ugras. 1. behandling - gjøres på frøbladstadiet med 15 ml Fenix + 2 g Sencor. På dette stadiet er det liten forskjell på om gulrota er dekt med duk/ nett eller ikke, fordi vokslaget vil være tynt uansett. Sencor er en meget verdifull blandingspartner, og en bør planlegge disponeringen av Sencor slik at en ikke risikerer å bruke opp den årlige maksimale mengden på 15 g/ daa før en er ferdig med ugrasbehandlingene. Seint frøbladstadium. 1. varige blad er på vei. 2. varige blad er på vei. 2. behandling - gjøres ca 1 uke senere. Mye av gulrota vil da ha ett varig blad. Fenixdosen kan økes til ml og Sencordosen økes til -5 g. Effekten av første sprøyting legges til grunn for vurdering av dose. Dersom første behandling har gitt fullgod effekt gjentas dosen fra første behandling. Er det ugras som er i ferd med å passere frøbladstadiet, bør dosen økes opp mot 30 ml Fenix. Hvis det er då og linbendel som er i ferd med å passere frøbladstadiet bør Fenixdosen holdes rundt 20 ml og Sencordosen økes til 5-7 g. Generelt vil høy jord- og luftfuktighet og skarp jord med sørvestlig helning tilsi reduserte doser, mens mer leire og moldholdig jord tilsier økte doser. Dekking med duk blir å sammenlikne med forhold med høy fuktighet og høy temperatur. 3. behandling - gjøres 1 uke senere. Gulrota vil da normalt ha 1-2 varige blad. Fenixdosen kan økes til ml og Sencordosen kan økes til 5-7g. Effekten av tidligere sprøyting legges til grunn for vurdering av dose. Dersom det ikke er ugras som har passert frøbladstadiet, eller 2. behandling har vær for tøff, bør dosen fra 1. behandling gjentas. Er det ugras som er i ferd med å passere frøbladstadiet, bør dosen økes opp mot 30 ml Fenix. Hvis det er då og linbendel som er i ferd med å passere frøbladstadiet bør Fenixdosen holdes rundt 25 ml og Sencordosen økes mot 7- g.. behandling - gjøres 1 uke senere. Utviklinga av gulrota er avhengig av temperatur og fuktighet, men normalt vil den være på ca 3 blader ml Fenix og evt. Sencor er et utgangspunkt. Den totale Sencor-mengden må ikke overstige 15 g/ daa pr sesong. Effekten av tidligere sprøyting legges til grunn for vurdering av dose. Dersom det ikke er ugras som har passert frøbladstadiet, eller 2. behandling har vær for tøff, kan dosen fra 1. behandling gjentas. Dersom en har klart seg med å bruke de lave dosene, er det aktuelt å fortsette med disse i 1-2 uker til. Dersom det har vært vanskelig å komme utpå for å gjennomføre behandling, slik at ugraset har kommet forbi frøbladstadiet, og gulrota har passert 3-bladstadiet, kan en benytte ml Fenix og 5-15g Sencor. Det kan være fornuftig å bruke ml Fenix + 5-7,5 g Sencor, og komme igjen etter en snau uke med en dose som er justert i forhold til hva en ser av effekt. NB pass på at maks Sencor-mengde pr år (15 g/ daa) og maks Fenix-mengde pr år (250 ml/ daa) ikke oversides. Myrjord Dosene kan godt ligge lavt fra frøbladstadiet, som på mineraljord, men hvis sprøyteintervallene har blitt litt lange, dvs over 10 dager og ugraset har blitt noe stort, kan dosen godt justeres opp med opp til 50 % uten at det skulle være fare for sviing av gulrota. For organisk myrjord blir vurderingene i forhold til vokslag de samme som på mineraljord.

2 Vurderinger rundt dekking med duk og nett i gulrot Av Torgeir Tajet, GA-FA Dekking med duk/ nett har både fordeler og ulemper. Det beskytter mot insekter, reduserer tilslemming ved nedbør og skorpedanning ved opptørking, og det gir raskere og jevnere oppspiring. Ulempene er kostnaden med dekkematerialet, arbeid med håndtering, vannskeligere oversikt over situasjonen på jordet og økt fare for varmeskade under dekket. Metoder Det er arbeidsevende å ta duken/ nettet av og på for å gjennomføre ugrassprøyting. Dersom det dekkes for å beskytte mot tege (duk må være helt tett langs kanten), gulrotsuger eller gulrotflue, vil en ved fjerning av dekket også eksponere gulrota for skadeinsektene og risikere å forsegle dem under dekket når det legges på igjen. Det er derfor aktuelt å sprøyte mot ugras gjennom duken/ nettet. Dette kan gjøres på flere måter. For de som har brei sprøytebom (og ikke for dyr jordleie) er det aktuelt å etablere sprøytespor hvor det hverken sås med gulrot eller dekkes. Bredden på sprøytebommen avgjør hvor bredt det skal legges med duk. Bestill dukbredder som passer best mulig i forhold til 1 eller ½ sprøytebredde. Sprøytespora brukes også til vanning og gjødsling. Ved gjødsling med sentrifugalspreder, må duken legges til siden, mens flytende gjødsel kan sprøytes gjennom dekket. Vær oppmerksom på fare for sviing, siden vokslaget er tynnere under dekke. Flytende gjødsel skal sprøytes ut på nedadgående sol eller i overskyet vær. Det er lite erfaring med flytende gjødsel gjennom duk og nett kg Felx N-9 kan være et aktuelt alternativ. Kontakt gjødselleverandøren om valg av type gjødsel, trykk og dåpestørrelse. Ved kortere sprøytebom vil det bli for dårlig utnytting av arealet dersom en skal la være å så i sprøytespora. Dekkematerialet legges ut i samme bredde som sprøytebommen, slik at skjøtene kommer i sprøytespora. Duken/ nettet brettes til side i sprøytespora ved hver behandling. Under tørre forhold og grunne/ faste hjulspor har det gått greit å kjøre oppå duken/ nettet også, men dette anbefales kun på gammelt dekkemateriale som brukes på siste året. Faren for strekk i duken/ nettet og revning er stor. Legging av duk før oppspiring kan være en fordel når lav temperatur og eller tørke gir vanskelige oppspiringsforhold. Det er også positivt mot sandflukt og mot tilslemming pga regn. Ulempen med dekking før oppspiring er at en har liten oversikt over hvordan gulrota og ugraset utvikler seg. Det er derfor vanskeligere å tilpasse dosering av ugrasmidler. Ved legging av duk før oppspiring er det særdeles viktig å sørge for at gulrota sås i nedsunkne groper/ furer på 3-5cm, for at ikke duken skal slå i stykker spirene når gulrota bryter jordoverflaten. Hvis dekket skal legges etter at gulrota har fått et par varige blad, kan det sås på flat drill. På dager med mye sol og varme kan temperaturen bli så høy at gulrota blir skadet/ eller i verste fall svis av i jordoverflaten. Dette skjer av og til uten duk også, men med duk vil en være mer utsatt for denne faren. Faren er størst fra oppspiring til ca 3 mm diameter. Hyppig vanning med intervaller ned mot 2 dager har fungert. Duken vil under slike forhold holde atskillig bedre på fuktigheten enn om arealet ikke er dekket. Dosering gjennom duk og nett For å være sikker på at det kommer tilstrekkelig mengde ugrasmiddel gjennom duken anbefales det å øke væskemengden fra 20 til ca 30 l væske pr daa (30-50 %). Det anbefales også å øke trykket med ca 1 bar. Effekten på væskefordelinga ved å øke væskemengde og trykk, er vist på bildene nedenfor. Bildene er kopier av fuktighetssensitivt papir som det ble sprøytet på gjennom duk og nett og uten dekke ved ulike trykk og væskemengder. Sprøytet rett på marka uten dekke med 32 liter væske og 1,5 bar. Sprøytet gjennom Insektnetting (W 16 1,3 millimeter) med 32 liter væske og 1,5 bar. 2

3 Sprøytet gjennom 1 g fiberduk med 32 liter væske og 1,5 bar. Sprøytet rett på marka uten dekke med 32 liter væske og 3 bar. Sprøytet gjennom Insektnetting (W 16 1,3 millimeter) med 32 liter væske og 3 bar. Sprøytet gjennom 1 g fiberduk med 32 liter væske og 3 bar. Temperatur, fuktighet og vokslag Under duken blir det både varmere og fuktigere. Dette fører til at vokslaget på plantene blir tynnere. Ved sprøyting på frøbladstadiet har nok dette liten betydning for dosering, siden vokslaget uansett vil være tynt ved spiring. Det anbefales å vente med å sprøyte til det første varige bladet ligger som en knyttneve mellom frøbladene. Ved senere sprøytinger vil fortsatt gulrota ha tynt vokslag under duken, og dosen bør reduseres med ca 30 % i forhold til hva en ville valgt dersom det ikke var dekket med duk. Dersom det har vært tørt under duken i flere dager vil vokslaget på plantene bli tykkere, og en bør bruke doser som nærmer seg hva en ville gjort uten duk. Fenix brukt gjennom duk vil også ha en viss gassvirkning, om noe svakere enn den vi kjenner under plast. Det vil neppe være aktuelt å redusere dosen under 15 ml Fenix og 1,5 g Sencor. Utstyr for utlegging/ innsamling av duk og nett Nettet er vesentlig tyngre enn duk og helt uegnet til å ta av og på manuelt. Stapping av nett i kasser vil heller ikke fungere fordi nettet er for stivt og vill ruve for mye. Utrulling fra trommel/ rull og innsamling på trommel/ rull ved hjelp av hydraulikk, er det eneste aktuelle. Denne teknikken er også mest effektiv med duk. Det må presiseres at dette utstyret har stor kapasitet, og dermed er godt egnet for samarbeid. Da trenger ikke kostnadene bli så store pr arealenhet. Utstyr for handtering av duk og nett. 3

4 Dersom det skal sprøytes oppå duken eller nettet, bør duken/ nettet i etterkant behandles slik en behandler plantevernmidler. En må bruke hansker ved handtering av duken/ nettet, og dersom duken skal ut av eller oppi kasser, må også engangsdress og gummistøvler benyttes. For å være på den sie siden, bør en passe på at duk og nett som er behandlet med ugrasmidler ikke blir brukt til å dekke kulturer som kan være sensitive overfor de ugrasmidlene som er brukt på nettet året før. Betydningen her er ennå ikke kartlagt. Betydningen av å evt. dra med seg soppsmitte fra et år til et annet er heller ikke kartlagt. Duk eller nett Duken tar relativt godt vare på fuktighet og gir en høyere temperatur. I gjennomsnitt blir ikke temperaturøkningen mer en et par grader, men i stekende sol kan temperaturen fort bli C høyere under duken. Økningen i temperatur og fuktighet fører til raskere oppspiring, men det gjør også gulrota mer utsatt for varmeskade. Plantevernmidlene virker bedre mot ugraset under duken og det er også lettere å svi gulrota under duk. Faren for angrep av bladflekksjukdommer som Alternaria og Klosopp er også større i det fuktige klimaet som blir under duken. Duken beskytter mot at regnet slemmer opp jorda og mot at det dannes skorpe ved uttørking. Duken beskytter også mot jord og sandflukt ved vind. Ved riktig aftig vind er det viktig at duken ligger stramt og at der er lagt over tilstrekkelig med jord eller sandsekker på kantene, så den ikke blåser av gårde. Gulrotriset vil løfte duken/ nettet utover i sesongen. Dette gjør at duken vil være utsatt for å blåse av dersom det er mye vind. Virvelvinder på rolige, varme dager kan være vel så itisk som aftig vindvær. Vær obs langs trafikkerte veier og høyspentledninger. Nett vil da ligge med stabilt, både på grunn av vekta, stivheten og gjennomtrengeligheten for luft. Normalt vil en sandsekk per 5 meter være tilstrekklig for at duken ligger ned til bakken. Noe lenger avstand er kan benyttes på nett. Å bruke nett vil med hensyn på alle de nevne effekter være en mellomting mellom duk og friland. Observasjoner tyder på at nettet må ha minst 1,3 mm maskevidde. Det er mulig at sugeren kan gjøre stikk gjennom nettet, men det er ikke observert at den har kommet gjennom og etablert seg i riset. Ved beskyttelse mot gulrotsuger er den største fordelen med nett, at nettet kan ligge på gjennom hele sesongen, mens duken normalt må av i siste halvdel av juli fordi riset blir for aftig og sprøtt, eller fordi faren for at vinden blåser det av blir for stor. På denne tiden kan det fortsatt være såpass stor sverming av suger at de kan ødelegge mye gulrot om det ikke følges svært tett opp med behandling med insektmidler. Duk Nett Uten dekke Tilslamming av jordoverflate god moderat jordarter Fare for uttørking ganske god moderat Fare for sandflukt, slitasje god god Utsatt for at vind fjerner dekket utsatt når riset blir stort liten fare jordarter jordarter Oppspiring raskere og jevnere litt raskere og jevnere Temperaturøkning gjennomsnitt 1,5-2,5'C 0,2-1'C Temperaturøkning maks 10-20'C 5-15'C Seneste tidspunkt for avtak midten/siste havdel av juli Tege god god utsatt Gulrotflue god god utsatt Gulrotsuger god, men utsatt etter avtak god utsatt Væskemengde ved sprøyting 30 lilter/ daa 25 liter/ daa 20 liter/ daa Trykk ved sprøyting 2,5-3 bar 2-2,5 bar 1,5-2 bar Dosering ugras etter frøbladstadiet -30 % evt %

5 Økonomivurdering Buk av duk Pris Varighet Årlig kostnad Årlig kostnad / daa Agrylduk 1 g 50 2,5 30 Sandsekker 50 stk pr daa Rente duk og sandsekker 20 Innsamlingsutstyr til varer 20 år, brukes på 200 daa Renter utstyr 750 Arbeid 150 1,6 20 Sum 661 Bruk av nett Pris Varighet i år Årlig kostnad / daa Nett 12x100m Sandsekker 35 stk pr daa Rente nett og sandsekker 72 Innsamlingsutstyr til varer 20 år, brukes på 200 daa Renter utstyr 750 Arbeid 150 1,6 20 Sum 796 For hver gang duken/ nettet skal trekkes helt til siden kan påregne ca 0, timer/ daa. 120 Hvis duken/ nettet kun trekkes til side i kjørespora kan påregnes ca 0,1 time/ daa. 15 Sprøyting med pyretroid Pris (/ daa) Oppmåling/ tankfylling reinhold, transport og kjøring regnes 5 timer pr 100 daa sprøyting' 150 pr time Pyretroid 16 pr daa pr dose 16 Drivstoff l pr time à 6 1 Sum kostnad og timeforbruk pr år behandling 25 Ovenfor er satt opp estimater for å gi en pekepinn på kostnadsnivåene. Det vil selvsagt variere noe i forhold til priser og hvor rasjonelt det lar seg gjennomføre i praksis. Dersom det å dyrke under duk og nett gir en økning i salgbar avling på kg/ daa, vil det være lønnsomt å bruke dekke. 5

Dekking med duk og nett i gulrot. Torgeir Tajet, GA-FA

Dekking med duk og nett i gulrot. Torgeir Tajet, GA-FA Dekking med duk og nett i gulrot Torgeir Tajet, GA-FA Hvorfor dekke gulrot? Suger/ tege Rasker, jevner oppspiring Redusere fare for tilslemming/ skorpedanning Redusere fare for vinderosjon/ slitasje av

Detaljer

Ugrasbekjemping i satt løk NLR Viken v/ Torgeir Tajet

Ugrasbekjemping i satt løk NLR Viken v/ Torgeir Tajet Ugrasbekjemping i satt løk 2015 NLR Viken v/ Torgeir Tajet Midler til rådighet 2015 Fenix Lentagran Boxer Basagran (off-label) Goltix (off-label) Matrigon (off-label) Roundup Då Lentagran best Goltix forsterker

Detaljer

Økologisk dyrking av grønnsaker

Økologisk dyrking av grønnsaker Økologisk dyrking av grønnsaker Feltet den 4. juni Bakgrunn Det har vært et ønske fra myndighetenes sin side å øke produksjonen av økologiske grønnsaker, men omleggingen har gått seint. I Aust-Agder har

Detaljer

Produktinformasjon sesongen 2013 Hold potetåkeren ren for ugras, sykdom og insekter

Produktinformasjon sesongen 2013 Hold potetåkeren ren for ugras, sykdom og insekter Produktinformasjon sesongen 2013 Hold potetåkeren ren for ugras, sykdom og insekter Fundamentet i en potetåker fri for ugras Virketabell Fenix og Sencor Consento nytt navn samme produkt Vi har løsningen

Detaljer

Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking

Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking Målet Jordbearbeiding Kun i lagelig jord, særlig tidlig i sesongen => Grunn grubbing 1-2 dager før pløying

Detaljer

Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum

Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum «Hagepelargonium kalles også Pelargonium Zonale» Jord Bruk vanlig god gjødsla torv. ph 5,5-6. Potting Hus/bord må være klargjort, slik at plantene kan bli

Detaljer

Ugrasmiddel i purre, friland. 2014

Ugrasmiddel i purre, friland. 2014 Ugrasmiddel i purre, friland. 2014 Selv om virkningen på tungraset på ledd 5 var dårlig, ga dette leddet høgest avling. Det er grunn til å prøve Legacy videre med flere kombinasjoner i B, C og D-behandlingene.

Detaljer

Ugrasforsøk 2011 Jordbær. Dan Haunstrup Christensen Jørn Haslestad

Ugrasforsøk 2011 Jordbær. Dan Haunstrup Christensen Jørn Haslestad Ugrasforsøk 2011 Jordbær Dan Haunstrup Christensen Jørn Haslestad Bakgrunn for forsøk Ofte skader av Goltix Ofte utilstrekkelig virkning av Gallery Godt å ha noen forskjellige virkemidler. Inspirasjon

Detaljer

Jordbærkurs. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Jordbærkurs. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Jordbærkurs Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Hvorfor jordbærdyrking?? Enorm etterspørsel Jordbær er sommerens favoritt Gir sterk assosiasjon med sommer og ferie Jordbær = stor smaksopplevelse Lang tradisjon

Detaljer

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Kontroll av skadedyr i grønnsaker Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Viktige prinsipper! Kunnskap om skadedyra sin livs-strategi Forebyggende tiltak Legg på insektnett/fiberduk til rett tid Insektnett/fiberduk

Detaljer

Fagtur til Smøla 24. og 25. juni referat fra dyrkerbesøk

Fagtur til Smøla 24. og 25. juni referat fra dyrkerbesøk Fagtur til Smøla 24. og 25. juni referat fra dyrkerbesøk Årets fagtur for rådgiverne i grønnsaker i Norsk Landbruksrådgiving gikk til Smøla. Rådgiver i Landbruk NordVest, Olav Inge Edvardsen, la opp et

Detaljer

Beising av settepoteter

Beising av settepoteter Produktinformasjon sesongen 2013 Beising av settepoteter Effektiv beskyttelse mot svartskurv Det er god økonomi å beise mot insekter Beskyttelse av potetene hele vekstsesongen Beiseteknikk EFFEKTIV BESKYTTELSE

Detaljer

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 For besøk eller spørsmål, ring følgende: Korn: Jon Marvik, tlf 90 76 01 65 Potet: Sigbjørn Leidal, tlf: 90 57 36 41 VIPS/VARSLING

Detaljer

Innlegg på Kursuka til NLR - Trøndelag

Innlegg på Kursuka til NLR - Trøndelag IKKE GULROTSUGER BEGRENSET MED GULROTSUGER MEDIUM ANGREP STERKT ANGREP Kartkilde: NORGRO (Østfold: orange / rødt i 2010) I dag: ca 80 % av norsk rot er innenfor gulrotsugerområdet. Empoasca vitis / Trioza

Detaljer

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal Markdag i potet, Reddal- 02. juli Sigbjørn Leidal Disposisjon Velkommen, arrangører og deltakere! Program : Tørråtebekjemping Tiltak mot PVY i potet Forsøksresultater (N-gjødsling Arielle og sølvskurvbeising)

Detaljer

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland Hønsehirse verre enn floghavre John Ingar Øverland Hønsehirse som ugras Rangert som verdens 3.dje verste ugras, floghavre er på 13.plass (Holm et al 1977) Rask utbredelse i Vestfold, og i andre fylker

Detaljer

PDF created with pdffactory trial version Forsøksringen Agder

PDF created with pdffactory trial version  Forsøksringen Agder Plantevern i potet - 2009 Nyheter og endringer Ugras Skadedyr Sopp Potetvirus Y Tørråtemidler nyheter / endringer Ranman er godkjent! Virksomt stoff i Ranman (cyazofamid) OK 2008 Orginalt klebemiddel/

Detaljer

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene. Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende

Detaljer

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken Gjødsling til gulrot Torgeir Tajet NLR Viken Nitrogen Gjødsling til gulrot N til gulrot (Vestfold 2004 2007) Veksttilpasset næringstilførsel i gulrot Fosforforsøka (NLR/ Bioforsk/ UMB) Andre næringsstoffer

Detaljer

Vekstnytt grønnsaker

Vekstnytt grønnsaker Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt grønnsaker 16.06.2009 Dette varselskrivet er kjøpt fra GAFA Vestfold for distribusjon til dere som er grønnsaksprodusenter i Vest-Agder. Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 159 2013 Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Dukdekking mot sikader Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll Hovedkontor/Head office Frederik

Detaljer

Aklonifen. Front page. Reg.nr PMR: NO B. Bayer CropScience DK Use only for corrections Print Ready PDF for

Aklonifen. Front page. Reg.nr PMR: NO B. Bayer CropScience DK Use only for corrections Print Ready PDF for NO84937541B Front page Aklonifen Suspensjonskonsentrat 5 liter Mot frøugras i poteter, gulrot, erter, løk, dill og kruspersille/ bladpersille. Sammensetning Aklonifen............................ 600 g/l

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk

Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk MONCEREN Effektiv beskyttelse mot svartskurv. PRESTIGE Beskytter mot svartskurv og sugende insekter. ANBEFALING Bruk bare friske settepoteter som er

Detaljer

Oppal av småplanter til skolehagen

Oppal av småplanter til skolehagen Oppal av småplanter til skolehagen Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk kirsty.mckinnon@norsok.no Noen vekster krever en lengre vekstsesong enn det vi kan gi dem på friland.

Detaljer

Rips og stikkelsbær for frisk konsum

Rips og stikkelsbær for frisk konsum Rips og stikkelsbær for frisk konsum Dyrking av rips og stikkelsbær i espalier (hekk ) Relativt nytt dyrkningsteknikk For rips utviklet i Holland i begynnelse av 90- tallet Først og fremst tenkt for rips

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Jord. Foto: Einar Strand

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Jord. Foto: Einar Strand - og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 19 Foto: Einar Strand 20 Riley, H. / NIBIO BOK 2 (1) God jordlaglighet kontra tidlig såing: Hva betyr det for optimal mekanisering på gårder med ulikt kornareal?

Detaljer

Knut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA

Knut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA Grøfting eller drenering Knut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA Hva skal jeg prate om? Vann i jord Hvorfor grøfte Ulike

Detaljer

Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring

Detaljer

Monteringsanvisning Sikkerhetsnett

Monteringsanvisning Sikkerhetsnett Monteringsanvisning Sikkerhetsnett Art. 623 006 Del nr Beskrivelse Antall H 1 Bolt 6 H 2 Skrueanker 12 H 3 Mutter 6 H 4 Øyeskrue 6 H 5 U-bolt 12 H 6 Nylock-mutter 24 H 7 Klamme 12 H 8 Hettemutter 24 A

Detaljer

Dersom en har problem med anna grasugras som markrapp kan en i hvete blande Atlantis med Hussar, da får en god effekt mot grasugras og frøugras.

Dersom en har problem med anna grasugras som markrapp kan en i hvete blande Atlantis med Hussar, da får en god effekt mot grasugras og frøugras. SPRØYTING MOT PROBLEMUGRAS I KORN UTEN GJENLEGG! Ta en innsats mot problemugras Bruk fjoråret og legg opp en strategi for årets ugrasbekjemping. Hadde man spesielle problemugras, så er det kanskje aktuelt

Detaljer

GOLTIX 5 KG. Ugrasmiddel

GOLTIX 5 KG. Ugrasmiddel 5 KG FELLGONO5KG/02/A Productname Goltix FELLGOLNO5KG/02/A Label dimensions 376 x 244 (hxw) Name Taco Plinck Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Uskadeliggjør tomemballasjen (se avfallshåndtering).

Detaljer

Rotvekster Økologisk dyrking. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

Rotvekster Økologisk dyrking. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Rotvekster Økologisk dyrking Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Oversikt Jord Vekstskifte Gjødsel Mikronæring (Bor) Jordbearbeiding Ugrasstrategi Falskt såbed Såing Ugras bekjempelse Insektnett

Detaljer

Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00

Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00 Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00 SF nr: 463-05 Klima- og forsøksopplysninger Område: Anlegg, sprøyting, gassing, beising Utarbeidet første gang /av 1/1 1999/RS

Detaljer

Attribut Twin Gjennestad Attribut Twin Norge

Attribut Twin Gjennestad Attribut Twin Norge ttribut Twin Gjennestad 03.04.2017 ttribut Twin Norge ttribut Twin erfaringer 2016 Godt tatt mot i markedet Tørre forhold ved behandling ikke gunstig for produktet. Ligger det vare på lager hos sluttbruker?

Detaljer

MONTERINGSANVISNING FOLIE

MONTERINGSANVISNING FOLIE MONTERINGSANVISNING FOLIE Rengjøring Alle overflater skal betraktes som skitne og skal avfettes med løsningsmiddel før montering av folie. Anbefalt fremgangsmåte; 1. Ta godt med rensevæske på en klut og

Detaljer

MOVENTO SC 100 Virkeområde: Sugende insekter

MOVENTO SC 100 Virkeområde: Sugende insekter MOVENTO SC 100 Virkeområde: Sugende insekter Godkjent til sesongen 2014 Godkjent til bruk i følgende kulturer: Kjernefrukt og steinfrukt Grønnsaker og prydplanter Godkjent Off-Label til bruk i følgende

Detaljer

TUNNELDYRKING I SØTKIRSEBÆR V/ Wenche Rundsag Høgetveit

TUNNELDYRKING I SØTKIRSEBÆR V/ Wenche Rundsag Høgetveit TUNNELDYRKING I SØTKIRSEBÆR V/ Wenche Rundsag Høgetveit Moreller dyrket under værvern høye plasttunneler Frost i blomstring Tak/værvern vil heve temperaturen og redusere varmeutstråling, og dermed beskytte

Detaljer

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel

Detaljer

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete God etablering og overvintring i høsthvete er avgjørende for å danne et godt grunnlag for høye avlinger.

Detaljer

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport

Detaljer

Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Ugras Viktigste årsak til reduserte avlinger og kvalitet i økologisk landbruk Største kostnad direkte

Detaljer

God pløying forutsetning for det meste!!!!!!!

God pløying forutsetning for det meste!!!!!!! Ugrasharving God pløying forutsetning for det meste!!!!!!! Jambreie og jamstore velter gir jamt såbed Still inn plogen riktig! Fig. Kjell Mangerud Blæstad. 2 Ugrasharva skal jobbe 2-3 cm. Kjøresporet i

Detaljer

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen Sprøyting i gjenleggsåret er en god investering i enga, og gjør man det rett, så legger det grunnlaget for grasavlinger

Detaljer

Plantevernplan 2015. Grønnsaker på friland

Plantevernplan 2015. Grønnsaker på friland Plantevernplan 2015 Grønnsaker på friland Pr. 16.03.2015 Utarbeidet av grønnsaksrådgiverne Kari Aarekol (kålrot, nepe, stilk- og knollselleri, blad- og kruspersille), Torgeir Tajet (virkningstabell), Anne

Detaljer

Fokus på grasugras og insekter i korn

Fokus på grasugras og insekter i korn Produktinformasjon våren 2013 Fokus på grasugras og insekter i korn Riktig strategi mot grasugraset Virketabell for Hussar OD, alene og i blanding Gunstig formulering og god teknikk sikrer resultatet Vi

Detaljer

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Bærseminar 4-5 mars 2013 i Drammen Jan Netland Vanskelege ugras i fleirårige kulturar Fleirårige ugras: Kvitkløver Kveke Løvetann Åkerdylle Åkertistel Åkersvinerot

Detaljer

Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent?

Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (2) 339 Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? Kirsten Semb Tørresen/ kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Høstemelding #11 2015

Høstemelding #11 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Høstemelding #11 2015 Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

IPV- Hvilke innskjerpinger må vi gjøre og hvordan gjør vi det?

IPV- Hvilke innskjerpinger må vi gjøre og hvordan gjør vi det? IPV- Hvilke innskjerpinger må vi gjøre og hvordan gjør vi det? Planteverndag Blæstad 24. mai 2016 Einar Strand NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving Nytt EU-direktiv om bærekraftig bruk av plantevernmidler

Detaljer

DowAgroSciences ARIANE * S

DowAgroSciences ARIANE * S FORSIKTIGHETSREGLER Bruk vernehansker av nitril, øyevern, og heldekkende arbeidstøy ved håndtering og bruk av preparatet. Ved langvarig sprøyting og når det er fare for innånding av sprytetåke, skal halvmaske

Detaljer

OPPSPENNING AV LERRET. tekst og foto An Doan Nguyen. Kunstnernes Eget Materialutsalg Brenneriveien 9 B 0182 Oslo tel. 23 32 69 40 www.kem.

OPPSPENNING AV LERRET. tekst og foto An Doan Nguyen. Kunstnernes Eget Materialutsalg Brenneriveien 9 B 0182 Oslo tel. 23 32 69 40 www.kem. OPPSPENNING AV LERRET tekst og foto An Doan Nguyen Kunstnernes Eget Materialutsalg Brenneriveien 9 B 0182 Oslo tel. 23 32 69 40 www.kem.no 1. Sørg for at utstyret er lett tilgjengelig. Oppspenningstang,

Detaljer

Grønnsaker klare til høsting før sommerferien?

Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Suppekoking på vårens første grønnsaker, ville vekster og urter i skolehagen tidlig i juni. Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013. Ugrasmidler.

Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013. Ugrasmidler. Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr.183 2013 Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013. Ugrasmidler. Redaktør Kjell Wærnhus Bioforsk Plantehelse Forord Forsøksresultatene som presenteres i denne

Detaljer

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for

Detaljer

Mandipropamid - suspensjonskonsentrat Mot tørråte i potet og tomat i veksthus, bladskimmelsopper i salat og ruccola på friland.

Mandipropamid - suspensjonskonsentrat Mot tørråte i potet og tomat i veksthus, bladskimmelsopper i salat og ruccola på friland. L154894 NORW/3P PPE 325517 Mandipropamid - suspensjonskonsentrat Mot tørråte i potet og tomat i veksthus, bladskimmelsopper i salat og ruccola på friland. Les alltid etiketten nøye før anvenning. Product

Detaljer

Økologisk Planteoppal. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

Økologisk Planteoppal. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Økologisk Planteoppal Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Planteoppal Gode oppal planter er forutsetningen til gode avlinger med god kvalitet! Dårlige småplanter = aldri bra resultat på felt

Detaljer

Brukerhåndbok - Sikkerhetspresenning manuell med skinner

Brukerhåndbok - Sikkerhetspresenning manuell med skinner 1. Godkjent person sikring Tåler noe snøbelastning 2. Manuell opprulling med sveiv eller tau hvor utrekkstanga føres med støttehjul 3. Hele presenningen trekkes manuelt ut med tau 4. Dekker ovale, runde

Detaljer

Planteoppal økologiske grønnsaker. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

Planteoppal økologiske grønnsaker. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Planteoppal økologiske grønnsaker Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Oversikt Nøkkelfaktorer Gode frø er viktig Jord til oppal Karsetest Gjødsel Pluggstørrelse Lys og temperatur Vanning

Detaljer

Kalkyler i jordbærproduksjonen. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Kalkyler i jordbærproduksjonen. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Kalkyler i jordbærproduksjonen Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Hvorfor kalkyler? Grunnlag for å planlegge produksjonen Grunnlag for å si noe om lønnsomhet Grunnlag for finansieringssøknad Grunnlag for

Detaljer

Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen

Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen Hugh Riley, Bioforsk Øst Apelsvoll Ofte stilte spørsmål om vanning til potet: I hvilke

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 112 Abrahamsen, U. / NIBIO BOK 2 (1) Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll Unni.abrahamsen@nibio.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse

Detaljer

Inngrep på dyrka mark. Torgeir Tajet

Inngrep på dyrka mark. Torgeir Tajet Inngrep på dyrka mark Torgeir Tajet Inngrep pga samfunnsmessige interesser Grunnlovens 105: Fordrer Statens Tarv, at Nogen maa afgive sin rørlige eller urørlige Eiendom til offentlig Brug, saa bør han

Detaljer

Rask reetablering etter vinterskade

Rask reetablering etter vinterskade Rask reetablering etter vinterskade NGF Anleggseminar 20.november 2009 Agnar Kvalbein, Bioforsk Norwegian Turfgrass Research Group Disposisjon Utfordringer ved reetablering Ferdigplen noen observasjoner

Detaljer

Reetablering etter vinterskader

Reetablering etter vinterskader Gresskurset 2013, Lykia Links, Tyrkia Reetablering etter vinterskader Agnar Kvalbein Bioforsk Turfgrass Research Group Bakgrunn Store vinterskader vanlig i Skandinavia Stor økonomisk betydning Reetablering

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi

Våtere og villere agronomi og energi Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Disposisjon Hva er problemet? Kan vi identifisere løsningen Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Jordarbeiding og dyrkingsteknikk i et våtere klima

Detaljer

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 327 Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete Unni Abrahamsen 1), Oleif Elen 2), Mauritz Åssveen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk

Detaljer

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Hvem er vi? I sammenheng med hesteoppdrett så er det vi som skjuler oss bak prefiksene NY og Thess. Hvorfor NY? New York? Nei Nordre Ydersbond!

Detaljer

Leggeanvisning ColoRex SD og EC

Leggeanvisning ColoRex SD og EC Leggeanvisning ColoRex SD og EC ColoRex er en elektrisk avledende PVC-flis med dim. 610 x 610 x 2 mm. ColoRex er ESD-godkjent av SP (Sveriges Provnings- och Forskningsinstitut). ColoRex skal legges med

Detaljer

En 1,1 meter lang planke med bredde ca. 15 cm (6 tommer).

En 1,1 meter lang planke med bredde ca. 15 cm (6 tommer). . VI unge humledronninger bruker mye tid på å lete etter et sted å bo. Det er mangel på gode boplasser for oss humler. Dessuten er vi ganske kresne og det med god grunn. Vi har mange fiender og sjansen

Detaljer

Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning

Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning Trond Børresen NLR Viken 03.11.14 Ettervirkning på avling pga jordpakking ved tresking med ulike treskerstørrelser og på ulikt vanninnhold i jorda Stiv leire

Detaljer

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000

Detaljer

Revus Erik Høstmælingen

Revus Erik Høstmælingen Revus 2009 Erik Høstmælingen Potet Mandipropamid 250g/l Dosering 60ml / daa Tomat 60ml/daa Salat 60ml/daa 2 Hvor virker REVUS i Phytophthora infestans livsyklus direkte sporangiespiring cystospore spiring

Detaljer

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Naturgress fra vinterskade til spilleflate Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,

Detaljer

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved

Detaljer

Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen?

Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? 252 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? Kirsten Semb Tørresen / kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud / rolf.skuterud@planteforsk.no

Detaljer

Leggeanvisning tepper og teppefliser.

Leggeanvisning tepper og teppefliser. Leggeanvisning tepper og teppefliser. Generelt Ved montering av tepper bør romtemperaturen være 18 25 0 C. Undergulv Fuktigheten i undergulvet må ikke overstige 90% RF. Fuktighet i tre og sponplater må

Detaljer

Kjemiske midler mot tørråte

Kjemiske midler mot tørråte Kjemiske midler mot tørråte iddel Tyfon (Ridomil) Revus (ereno,acrobat) Ranman + Renol (hirlan) Virkning/ transport Kontakt og systemisk oppover Translaminær og litt ford. Til nye blad Kontaktmiddel med

Detaljer

Page 1. BRUKSOMRÅDE Consento SC 450 er tillatt brukt mot potettørråte

Page 1. BRUKSOMRÅDE Consento SC 450 er tillatt brukt mot potettørråte Front page SC 450 Fenamidon og Propamokarb Mot tørråte i poteter. Sammensetning: Fenamidon...75... 75 g/l Propamokarb...375... 375 g/l Fyllstoffer...653...653 g/ ADVARSEL Meget giftig, med langtidsvirkning,

Detaljer

Frønytt

Frønytt Spireprosent Frønytt 20-2017 09.08.17 Innhold: Tresketidspunkt og tørking av timotei Frøtørking generelt Høstgjødsling Behandling av frøhalm, pussing Husk på gjenlegga! Det har vært utrolig ustabilt vær

Detaljer

L145921 NORW/8M. Helseskadelig. Miljøskadelig REG. NR. 2009.77. Avgiftsklasse 3

L145921 NORW/8M. Helseskadelig. Miljøskadelig REG. NR. 2009.77. Avgiftsklasse 3 L145921 NORW/8M Lambda-cyhalothrin - vannløselig granulat Mot skadedyr i korn, eng og beite, grasfrøeng, kløverfrøeng, oljevekster, mais, potet, ert, bønne, kål og andre grønnsaksvekster på friland, oppal

Detaljer

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe YaraVita Bladgjødsling Norgesfôr - 5. februar 2013 Ole Stampe Årsaker til økende makromikronæringsmangel i jordbruksvekster Genetiske endringer i plantemateriale, sortsutvikling Større avlinger krever

Detaljer

Tilskudd til drenering. Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Tydal 27.februar 2013

Tilskudd til drenering. Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Tydal 27.februar 2013 Tilskudd til drenering Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Tydal 27.februar 2013 Drenering Nyengets kjedegravemaskin montert på Gems (GMC) 1956-6-hjulstrekk - Tvillingdekk fram og bak - Kjetting

Detaljer

ICOPAL TopSafe Ettlags takbelegg med selvklebende omlegg. Juni 2013. Enkelt og sikkert

ICOPAL TopSafe Ettlags takbelegg med selvklebende omlegg. Juni 2013. Enkelt og sikkert ICOPAL TopSafe Ettlags takbelegg med selvklebende omlegg Juni 2013 Enkelt og sikkert Icopal TopSafe - det komplette system for nye og gamle tak Enkel og sikker montering med selvklebende omlegg og perforert

Detaljer

Halmbehandling, avpussing og tynning

Halmbehandling, avpussing og tynning Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 275 Halmbehandling, avpussing og tynning Foto: Åge Susort 276 Aamlid, T.S. & Susort, Å. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Forsommerslått i frøeng av kvitkløver Trygve

Detaljer

Soppbekjemping i frøeng. Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik

Soppbekjemping i frøeng. Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik Soppbekjemping i frøeng Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik Fra ei andreårseng av Vega timotei Bakgrunn Det har blitt større og større oppmerksomhet rundt soppsjukdommer i grasfrøavlen Våte vekstsesonger

Detaljer

INSTALLERE PRECUT SOLFILM

INSTALLERE PRECUT SOLFILM INSTALLERE PRECUT SOLFILM Vennligst les nøye og fulstendig gjennom veiledningen før du begynner monteringen av din precut solfilm. Før du begynner bør du vite... 1. Aldri installér på frontrute, det er

Detaljer

ARADREN PE DRENSRØR MED TYKKE FILTRE

ARADREN PE DRENSRØR MED TYKKE FILTRE Tlf: 69 19 90 99 E-post: post@aramaskin.no www.aramaskin.no ARADREN PE DRENSRØR MED TYKKE FILTRE PLM: Pre-wrapped Loose Material 1 Hvordan fungerer filtreringsmasse? Et drensfilter er en porøs masse som

Detaljer

Gropflekk - hvorfor i 2006?

Gropflekk - hvorfor i 2006? Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene

Detaljer

Veileder i DKS-produksjonen Spor i sand

Veileder i DKS-produksjonen Spor i sand Veileder i DKS-produksjonen Spor i sand Elevene tegner forslaget til relieffet sitt ferdig før de får besøk av DKS-produksjonen og kunstnerne. Dette kan de for eksempel gjøre i kunst og håndverkstimene.

Detaljer

Teaktona. Teaktona. Leggeanvisning for Teaktona heltre parkettgulv. Generelt. Viktige forutsetninger før legging av massivt tregulv

Teaktona. Teaktona. Leggeanvisning for Teaktona heltre parkettgulv. Generelt. Viktige forutsetninger før legging av massivt tregulv Leggeanvisning for heltre parkettgulv Generelt For best mulig resultat, bør leggeanvisningen studeres før arbeidet begynner og instruksene følges nøye. Det er to hovedmetoder et gulv kan legges på. Flytende

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Tilleggsveiledning. Helliming

Tilleggsveiledning. Helliming Tilleggsveiledning Helliming Juni 2014 1 Helliming med Stauf produkter Douglas, Furu, Eik For å få et vellykket resultat er det viktig at gulvet legges korrekt, og at de beskrevne produktene anvendes etter

Detaljer

12524 NO 05/11 JK Bruksanvisning for elektrisk varmer 12524 Les nøye igjennom bruksanvisningen før du tar din Landmann-kvalitetsvarmer i bruk. Ved bruk i henhold til forskriftene er funksjonsforstyrrelser

Detaljer

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

JORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

JORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap JORDPAKKING JORDSTRUKTUR Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap OPPBYGGING AV JORDA JORDAS BESTAND- DELER LUFT VANN PORER ORGANISK MATERIALE MINERAL

Detaljer