BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby

Transkript

1 BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING Anita Sønsteby

2 BRINGEBÆRPLANTA Er en halvbusk Skuddene lever i ett- eller to år Rotsystemet er flerårig To grupper med ulik livssyklus: 1. Planter der skuddene har en toårig livssyklus = vanligst (sommerbærende) 2. Planter der skuddene lever bare ett år = høstbærende sorter PJH230: Bringebær

3 UTVIKLINGEN HOS DET ENKELTE SKUDD HOS TO-ÅRIG BRINGEBÆR KAN DELES I ÅTTE FASER: 1. Danning av knopper på røttene 2. Vekst av underjordiske utløpere 3. Første vinterkvile 4. Vegetativ skuddvekst 5. Blomsterdanning og blomsterutvikling 6. Andre vinterkvile 7. Blomstring og bæring 8. Aldring og død

4 LIVSSYKLUS HOS TOÅRIG BRINGEBÆR Kvilebryting Vinterherding Kviledanning År 1 Skuddvekst -fra knopper på røttene Av-herding Blomsterknopp-danning Vekstavslutning Blad- og knoppvekst År 2 Knoppsprett Skudddød Blomstring Høsting

5 SKJEMATISK UTVIKLING AV BRINGEBÆRPLANTA

6 SKUDD FRA ROT-KNOPPER Overskudd av knopper på røttene Knoppene bryter og vokser bare høst og vår Lav temperatur hindrer bryting om vinteren Apikal dominans hindrer bryting om sommeren Knoppene har ei form for kvile PJH230: Bringebær

7 VEKST I ROTSKUDD Nye rotskudd kan vokse mer enn 50 cm før de når overflata Plantes i mai, kommer det nye skudd fra august Nye skudd kommer fra unge røtter: - våren etter planting: 0,5 m fra morplanta - 1,5 år etter planting: >1 m fra morplanta

8 BRINGEBÆR TIDLIG OM VÅREN: NYE SKUDD I OG UTENFOR REKKA

9 OPPAL AV BRINGEBÆRPLANTER Graver opp rotmasse (1-5 mm/8-12 cm) om høsten Kjølelagring ved (1-5 C i 6-8 uker) Legges i jord og dekker med 3-5 cm jord Når skudda er ca. 10 cm, blir de knekt av og rota i potte/plugg Pluggplanter blir solgt til yrkesdyrkerne

10 Bilder fra sertifisert bringebærplante-produsent i mai

11 VEKST I DET NYE SKUDDET Kraftige skudd-vekst på våren Skudda har ei S-forma vekstkurve Veksthastigheten øker med temperatur, daglengde og skuddtetthet

12 SKUDDTETTHET (ANT. SKUDD/M RAD) skudd skudd skudd skudd Skuddhøgde: 310 Skuddhøgde: 149 Knopper: 24 Knoppavst.: 6.2 cm cm cm cm

13 DEN VEGETATIVE VEKSTEN AVTAR OM HØSTEN, OG DET DANNES EN ROSETT I TOPPEN Aktiv vekst Vekstavslutning

14 BLOMSTERKNOPPDANNING OG BLOMSTERUTVIKLING Blomsterknoppdanning parallelt med vekststans Alle knopper er potensielle blomsterknopper Blomsterknoppdanningen starter omtrent 10 knopper nedenfor toppen, og brer seg oppover og nedover PJH230: Bringebær

15 NÅR SKJER BLOMSTERKNOPPDANNINGA? Undersøkelse av knopper i 10 sorter på Ås i 1986 Dato Prosent med blomsteanlegg 1. august 15. august 1. september 15. september 1. oktober NN, 1986

16 69 N 60 N 58 N

17 KNOPP HOS BRINGEBÆR

18 BRYTING AV BIKNOPP NÅR HOVEDKNOPPEN ER SKADD PJH230: Bringebær

19 VINTERKVILE HOS BLOMSTERKNOPPER

20 KVILEBRYTING VS. VINTERSKADE Knoppene går inn i en kviletilstand fra august Kvila er på det djupeste i oktober (i Sør-Skandinavia!) Kjølekrav: t ved <7 C Større kjølebehov i knopper nedover på skuddet (2800 t)? Kvila brytes raskest ved temperatur -5 C til 5 C Utsatt for vinterskade i mildværsperioder etterfulgt av frost

21 Bark Silvev (Floem). Leder sukker og andre organiske stoffer fra bladet Kambium. Deler seg og er opphav til silvev og vedvev Vedvev (Xylem). Leder vann med næringsstoffer ut til bladet Marg

22 Foto: Rune Vereide

23 Bringebærskudd med knopptyper på årsskudd om høsten

24 BLOMSTRING OG BÆRING Hver blomsterknopp som bryter danner et sideskudd med mange blad og blomster (=lateral, sideskudd, blomsterstand) Sideskuddet kan bli > 1 m lang, men sorts- og klimaavhengig

25 BRINGEBÆRBLOMSTEN Femtallsblomst De første blomstene åpner seg sist i mai Blomstringa strekker seg over en snau måned Blomsten har 100 til 200 grifler med arr Alle må pollineres for å få et stort og jevnt bær

26 BRINGEBÆR BLOMSTER OG BÆR Bringebær er ei delfrukt, satt sammen av mange små steinfrukter Hver steinfrukt kalles delfrukt eller druplett Den enkelte druplett er festa til en opphøgd blomsterbunn eller bærtapp

27 BRINGEBÆRET Bringebær med delfrukter (drupletter) og spor etter griffel Missdanna bær ved dårlig pollinering Bringebærsortene vi dyrker i dag er sjølfertile Bringebær er ei ynda trekkplante for bier

28 AVLING PÅ SKUDDET Avlinga er størst midt på øvre halvdel av skuddet De er de beste knoppene fra høsten Mot toppen av skuddet er avlinga liten, toppen blir ofte fjerna Vi høster en større del av bæra tidlig i høstesesongen i øvre del av skuddet Her finner vi også de største bæra Bærstørrelsen går ned utover i høsteperioden

29 AVLINGSKOMPONENTER HOS BRINGEBÆR Antall bærende skudd per radmeter (blir regulert) Skuddhøgda i cm Antall knopper som bryter per skudd Antall sideskudd (lateraler) per skudd Antall blomster per sideskudd Antall bær per sideskudd Fruktsettingsprosent Antall grifler per blomst Antall drupletter per bær Bærstørrelse i gram

30 SKUDDTETTHET (ANT. SKUDD/M RAD) skudd skudd skudd skudd Skuddhøgde: 149 Knopper: 24 Avstand knp.: 6.2 cm Bærende knp.: 60 % Kvilende knp.: 38 % Avl. (g/skudd): 2501 Ant. bær/skudd: 382 Avl. (kg/m rad): cm 50 % 47 % cm 54 % 45 % cm 48 % 51 %

31 HØSTBÆRENDE BRINGEBÆR Sorter som gir avling på årsskudd Skudda fra knopper på røttene om våren, og vokser til full høyde ( cm) Rotmassen trenger kjøling under formering! Skuddvekst og bladdanning øker med stigende temp. (optimum ved 25 C) Daglengdepåvirkning? Skuddveksten avsluttes ved at blomsteranlegg dannes terminalt Dannes blomsteranlegg i sideknoppene utover sommeren

32 SKJEMATISK UTVIKLING AV ETTÅRIG- BRINGEBÆR

33