BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby

Transkript

1 BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING Anita Sønsteby

2 BRINGEBÆRSORTER: FINNES TO GRUPPER MED ULIK LIVSSYKLUS 1. Planter der skuddene har en toårig livssyklus = toårige, sommerbærende, floricane 2. Planter der skuddene lever bare ett år = ettårige, høstbærende, primocane

3 LIVSSYKLUS HOS TOÅRIG BRINGEBÆR Kvilebryting Vinterherding Kviledanning År 1 Skuddvekst -fra knopper på røttene Av-herding Blomsterknopp-danning Vekstavslutning Blad- og knoppvekst År 2 Knoppsprett Skudddød Blomstring Høsting

4 LIVSSYKLUS HOS ETTÅRIG (HØSTBÆRENDE) BRINGEBÆR Høsting År 1 Skuddvekst -fra knopper på røttene Blomstring Blad- og knoppvekst Blomsterknopp-danning Vekstavslutning

5 SKJEMATISK UTVIKLING AV ETTÅRIG-BRINGEBÆR

6 SKJEMATISK UTVIKLING AV ETTÅRIG-BRINGEBÆR År 1 År 2

7 ETTÅRIGE BRINGEBÆR Fordeler Bare røtter og knopper under jordoverflata overvintrer Planta er derfor lite utsatt for vinterskade Enkle dyrkingsmetoder fordi der bare er en type skudd Sortene har lang høsteperiode Ulemper Bæra modner (for) seint på friland i Norge Sortene har lang høsteperiode For dårlig sortsutvalg (høstetid og bærkvalitet) Framtida Stor interesse for slike sorter i land lengre sør Muligheter for å forlenge høstesesongen

8 BRINGEBÆR SORTER OG SORTSEGENSKAPER

9 Tons Revolusjon i salg av norske bringebær til friskkonsum

10 OMLEGGING AV DYRKINGSTEKNIKK

11 OPPHAV OG BOTANIKK HOS TOÅRIGE BRINGEBÆR Slekt Rubus Underslekt Ideobatus (omfatter ca. 200 arter) Ville bringebær (Rubus idaeus) vokser over store deler av Norge Dyrka sorter stammer fra R. idaeus var. vulgatus I nye sorter er det kryssa inn amerikansk svart bringebær; R. occidentalis

12 OPPHAV TIL ETTÅRIGE BRINGEBÆRSORTER Rubus arcticus = åkerbær Rubus odoratus = rosebær R. spectabilis = prydbringebær PJH230: Bringebær

13

14 SORTSEGENSKAPER HOS ETTÅRIGE BRINGEBÆR Stor og stabil avling Resistens mot sjukdommer Skuddhøgde og skuddstyrke Sideskudd (lateraler) Tornefrie! Store, faste bær Modningstid Bærløsning Bærkvalitet for friskkonsum SMAK!

15 SORTER ETTÅRIGE BRINGEBÆR Autumn Bliss (UK, 1983) har vært dominerende A. Bliss er med som forelder til alle nyere sorter Polka (Polen, 2002), økende popularitet i Europa Nye nederlandske sorter under utprøving ( Imara, Kweli, Kwanza ) Sorter med A. Bliss og toårige bringebær som foreldre ( Tulameen, Glen Ample ): Erika Sugana Populære pga. god kvalitet på bæra, men er seine

16 POLKA Faste, store bær God smak, ved rett høstetid For mørk farge? God avling Av de tidligste sortene

17 Erika 4. Nov 2010

18 Kweli Kwanza Imara

19 SORTER TOÅRIGE BRINGEBÆR Sorter til industri og friskkonsum Veten har dominert til industri, ikke til konsum Glen Ample til konsum, men også industri I Europa er Tulameen mest populær til konsum NB! Ulike egenskaper er ønsket fra sorter til industri og konsum

20 PLANTESALG FRA SAGAPLANT 2013 (BARE TOÅRIGE; HØSTBÆRENDE SORTER OMSETTES IKKE) Glen Ample Glen Fyne Asker Veten Preussen Tulameen Sorten Glen Ample har 78% av markedet Andre (>1000 planter): Vene, Stiora, Varnes

21 SORTSEGENSKAPER HOS TOÅRIG BRINGEBÆR Stor og stabil avling Vinterherdig plante Resistens mot sjukdommer Skuddhøgde og skuddstyrke Sideskudd (lateraler) Passe mange skudd Tornefrie Store, faste bær Modningstid Bærløsning Bærkvalitet for friskkonsum Bærkvalitet for industribruk SMAK!

22 GLEN AMPLE Vår viktigste bringebærsort Komplekst opphav, fra Skottland Stor og stabil avling Store bær med fin farge og glans Faste, holdbare bær som tåler transport Smakfull, og god aroma Til industri og konsum Skudda er tornefri Planta er utsatt for bladmidd

23 VETEN Fra Bioforsk Njøs, Sogn Foreldra er Asker x Lloyd George Introdusert i 1964, og ble raskt hovedsort Har vært viktigste sorten i Norge Stor avling og store bær, men de er bløte Mørk på farge, og litt sur God industrisort

24 ASKER I Norge i over 120 år Foreldersort i norsk foredling Resistens mot Rød rotrote Vinterherdig For stor skuddproduksjon For korte skudd Lita avling (>500 g/daa) For små bær (1,5-2,0 g) Villbringebærsmak Lang høsteperiode Til småhager: Bærkvalitet!

25 GLEN FYNE Nyeste sort fra JHI, Skottland Komplekst opphav Stor og stabil avling Litt mindre bærstørrelse enn Glen Ample Faste, holdbare bær som tåler transport (som GA) Smakfull, og god aroma Til industri og konsum Skudda er tornefri 2 3 dager tidligere enn GA

26 PLANLAGT LANSERING AV NYE SORTER FRA GRAMINOR Anitra (industri) = avling og bærstørrelse Agat (industri og konsum) < avling og bærstørrelse > fastere > smak Ninni (konsum) < avling og bærstørrelse > fast og holdbar > smak ca. 1 uke seinere enn GA Alle sammenligninger er med Glen Ample

27 Avling i kg MODNINGSFORLØP OG ARBEIDSFORBRUK Avling i kg per rute ved ni haustetider for to bringebærsortar. Gjennomsnitt for fire år Veten Ample Hausting nummer

28 BRINGEBÆR DYRKINGSSYSTEMER

29 OPPSTØTTING AV BRINGEBÆRSKUDD Gjerdemetoden: Setter opp stokker med 5 m mellomrom Setter tverrtre på stokkene Spenner tråd på hver side Binder skudda til trådene På tverrtrea er det hakk slik at rekka kan stå i indre eller ytre posisjon Gjerdemetoden

30 PRINSIPPET I GJERDEMETODEN

31 BRINGEBÆR I PLASTTUNNEL

32 PLASTTUNNELER Produksjon under plasttunneler har økt sterkt i mange land Bedre kontroll med kulturen, mer nøyaktig styring Planta og bæra er mindre utsett for soppsjukdommer Høste også på regnværsdager Plukkeforhold Jevnere markedstilførsel Er ei dyr investering, og dyrkingsteknikken er mer krevende (pollinering, vatning, lufting)

33 PLAST OVER ENKELTRADER

34 ENKELTRADER NYTT OPPBINDINGSSYSTEM?

35 BRINGEBÆRAVLING ANNET-HVERT ÅR Første året (avling) Overvintra skudd som blomstrer og bærer Fjern alle ny-skudd fra basis ingen skudd som vil bære året etter Andre året (plantedyrking) Slipper opp et passe antall nye skudd som skal gi avling året etter Tredje året (avling) Høster på skudd som kom opp året før, og fjerner alle ny-skudd fra basis Fjerde året (plantedyrking). Avlingsnivå?!

36 SKUDDTETTHET (ANT. SKUDD/M RAD) skudd skudd skudd skudd Avl. (g/skudd): 2501 Avl. (kg/m rad):

37 SKUDDTETTHET I ANNETHVERT-ÅRS BÆRING (ANT. SKUDD/M. RAD) skudd skudd skudd skudd Avl. (g/skudd): 2311 Avl. (kg/m rad): ,7 kg/m rad (+ 20%)

38 DYRKING AV ENKELTSKUDD I POTTER (4 SKUDD/M RAD) Oppal i 3,5 l potter Kjølelagring (-2 C) fra tidlig desember Ompotting i 7,5 l potter Utsett ca. 1. juni i tunnel Topping på 160 cm 4 potter (planter) per løpemeter 1,5 plante per m 2 Fjerning av alle ny-skudd i potta fortløpende Plukkestart etter d Gjødselvatning

39

40 En oversikt over langskudd systemet Etter høsting kan plantene kjølelagres igjen, eller etableres i bakken for en vanlig bringebærproduksjon Oppal av langskudd i bakken eller i potter i plasthus eller på friland Etter lagring kan plantene drives i potter eller i bakken, for en tidlig eller sein produksjon av bringebær Kjølelagring av langskudd fra desember Prosjektet GHPLANT ( ) finansieres av NFR og Gartnerhallen

41 OPPAL AV LANGSKUDD PÅ FRILAND OG I VEKSTHUS

42

43 Langskudd-produksjon i et Nordisk klima? Med slike planter er det mulig!..og med >3 kg/plante gir dette eksportmuligheter for norske planteprodusenter!

44