Bringebær i tunnel. Resultater fra det 4 årige prosjektet. Rapporten vil være å finne på innen utgangen av mars
|
|
- Lise Skoglund
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bringebær i tunnel Resultater fra det 4 årige prosjektet Rapporten vil være å finne på innen utgangen av mars Dan Haunstrup Christensen 1
2 4 årigt prosjekt delt i et toårigt forprosjekt (2006, 2008) og et toårigt hovedprosjekt.( ) Et BU-prosjekt støttet fra Innovasjon Norge i Buskerud og Vestfold Dan Haunstrup Christensen 2
3 Skjeringsstrategiar i bringebær Arnfinn Nes, Unni Myrheim, Hans G. Espelien, Jørn Haslestad, Arne Egil Retteråsen og Rune Hagelund
4 Kg 1000 Avling (kg/daa) ved stigande plantetal - middel av tre år 986 (16 %) (8 %) Tal skot pr meter rad Lånt fra Arnfinn Nes Bioforsk
5 Kg 1000 Avling (kg/daa) ved ulik skothøgd. middel av tre år (7 %) Skothøgd i cm 160 Lånt fra Arnfinn Nes Bioforsk
6 Formål med vårt prosjektet Å undersøke betydningen av skuddtetthet og skuddlengde for avling, kvalitet og sykdommer ved dyrking av Glen Ampel i tunnel Dan Haunstrup Christensen 6
7 Forsøksplan Forsøk hos fire dyrkere i Vestfold og Buskerud 3 Skuddtettheter: 06 6, 10, 14 skudd/m , 10, 12 skudd/m 2 Skuddlengder cm, nedbøyde skudd cm, 200 cm Dan Haunstrup Christensen 7
8 Hvilke resultater?! Utbyttet pr meter. (kg/m) Vekten av de enkelte bær. (g/bær) Antall levende og døde knopper. Sammenheng mellom stengeltykkelse og antall døde knopper. Stengelsykdomme Dan Haunstrup Christensen 8
9 Utbytte av bringebær Kg/m 2007 var uten tvill et veldig fint år når det kommer til utbyttet. Var det ingen frostskader dette året? I 2009 og 2010 har utbyttet givetvis vært preget en del av frostskader hos flere samt evt tiltakende problemer med gråskimmel og bringebærbladdmidd Dan Haunstrup Christensen 9
10 For de viktige faktorene tetthett høyde Er effekten på hvor mange kilo som plukkes meget ringe! Utbyttet fordelt på stengeltetthet og høyde kg/m Hverken visuelt fra figuren eller statistisk kan det ses noen effekt av å endre på antall skudd eller skuddlengde! , 180 8, , , , , Dan Haunstrup Christensen 10
11 Samlet konklusjon for utbyttet Utbyttet som høstes pr meter rad er primært avhengig av voksestedet og hvilket år det er. Til gjengjeld må konklusjonen vedrørende tetthet av stengler og høyden være, at disse ikke har betydning. Sakt kort Med hensynn til utbyttets størrelse, kommer det seg ikke spesielt nøye hvor tett eller høy stenglene står/er! Dan Haunstrup Christensen 11
12 Bærstørrelsen g/bær Bærvekten er avhengig av året. Bærvekten er klart høyere i 2010 enn i 2009 Det gjeller både vekten i begynnelsen av sesongen og i slutningen: Bærvekt Start Bærvekt slutt Fodnote: Kun data fra en dyrker i 2007! Dan Haunstrup Christensen 12
13 Bærvekt start Stengelhøyde og -tetthet betydning! Med stigende høyde(-0,2 g/bær) og tetthet(-0,3 g) falder bærvekten! Bærstørrelse g/bær 6,5 6 Bærvekt Start Bærvekt slutt Bærvekt slutt Mere diffust. Det ser ut til at tettheten har betydning. Faldende bærvekt med stigende tetthet. For begge tidspunkter gjelder det at det er vekselvirkninger mellom flere faktorer. F.eks. At for en enkelt dyrker avviger det fra hovedtrenden at bærvekten falder med stigende tetthet eller at den falder mere eller mindre enn hos andre Høyde x dyrker Høyde x år 5,5 5 4,5 4 3,5 3 2, Dan Haunstrup Christensen 13
14 Samlet konklusjon for bærvekt Bærstørrelsen variere avhengig av år og voksested, men avhenger også av stengeltetthet og høyde. Størst bær fås ved lav tetthet og høyde Effekten blir mindre i den siste delen av plukkerperioden hvor især effekten av tetthet og høyde stort sett forsvinner Dan Haunstrup Christensen 14
15 Antallet av knopper variere fra år til år og selvom høyden på stenglene har vært den samme så variere altså internodieavstanden fra år til år. Knopper på stengler Totalt antall og døde Antall knopper ialt Døde knopper Mengden av døde knopper i disse to årene med sykdom og frostskader er også avhengig av året. Litt flere døde knopper i 2010 og bestemt en langt høyere andel døde knopper i 2010 enn i Dan Haunstrup Christensen 15
16 levende knopper cm Lineær (180 cm) stengeldiameter Sammenheng mellom stengeltykkelse og antall levende knopper. (180 cm, Larvik) Det var en ringe korrelasjon mellom stengeltykkelsen og levende knopper i Dan Haunstrup Christensen 16
17 Samlet konklusjoner for knopper Knoppsunnheten påvirkes IKKE av tettheten. Ingen målt statistisk sammeheng av å øke fra 8-12 skudd/m. Antall levende og døde knopper påvirkes primært av året og dyrkeren, dvs. de dyrknings- og klimaforhold plantene utsettes for! Det ser ikke ut til at det er hold i tesen om at tykke skudd er mere følsomme for frost og sykdomme Dan Haunstrup Christensen 17
18 Tesen om at det bør være mere sygdom ved en høy plantebestand kan ikke bekreftes ut fra disse data. Utvidelse av datasettet med data fra våren 2010 vil give bedre ide om det er sant. Stengelsykdomme karakter ,5 5 4,5 4 3,5 Sykdomskarakter 3 2,5 2 1, Dan Haunstrup Christensen 18
19 Konklusjoner for sykdom Sykdomsangrep ser primært ut til å være avhengig av forhold på voksestedet, men at det ikke er forhold som høyde og tetthett som betyr noe. Med resultater for 2010 vil konklusjonene blive sikrere Dan Haunstrup Christensen 19
20 Endelig konklusjoner (nesten) Det ser ikke ut til at utbyttet kan påvirkes ved å øke høyden over 180 cm og tettheten over 8! Generelt falder bærvekten med økt høyde og tetthet. Gjelder vekten i beg av plukkeperioden. I slutningen er effekten mer diffus. Mengden av levende og døde knopper påvirkes kun i ringe grad av høyde(lett stigende med stigende høyde) og ikke av tetthet. Det ser ikke ut til at det er sammenheng mellom tykke stengler og flere døde knopper. Mengden av stengelsykdomme ser ikke ut til å påvirkes av økt høyde eller tetthet i nevneverdig grad Dan Haunstrup Christensen 20
21 Hvilke konsekvenser skal disse resultater få? Hold et forholdsvis ringe antall stengler pr m. 8-(10) stk/m Det giver litt større bær og samme utbytte Kort sakt færre og større bær å plukke. Du trengs ikke være så nøye med å treffe presis 8 skudd pr meter. Det har ikke nevneverdig innflytelse på utbyttet men nok litt på plukkeprestasjonen. Høyden trengs ikke å bli noe høyere enn 180 hos dere. Det er ikke lys og plass nok til å utnytte de ekstra knopper. Plukkearbeidet vil sannsynligvis blive vanskeligere. Det ser ikke ut til at tettheten har så stor betydning for sykdomme som tidligere antatt. Har du litt kraftige skudd et år trengs du ikke å bekymre deg selvom vinteren blir streng. Risikoen for skader på knopper er ikke større enn for den som har tynde fine skudd! Dan Haunstrup Christensen 21
22 Er dere overrasket? Og nu litt debatt! Forventet dere noe annet eller var det som dere viste i forveien? Dan Haunstrup Christensen 22
Bringebær i tunnel. Foreløbige resultater fra det 4 årige prosjektet. Se rapporter på Dan Haunstrup Christensen 1
Bringebær i tunnel Foreløbige resultater fra det 4 årige prosjektet Se rapporter på http://fruktbaer.lr.no 09.03.2010 Dan Haunstrup Christensen 1 4 årigt prosjekt delt i et toårigt forprosjekt (2006, 2008)
DetaljerGjødslingsforsøk i bringebær
Gjødslingsforsøk i bringebær Nina Opstad, Anita Sønsteby, Hans Gunnar Espelien, Unni M. Roos Bioforsk Øst Apelsvoll Bærseminar i Drammen mars 2013 Bioforsk Øst Apelsvoll 1. Klimapåvirkning av vekst og
DetaljerSmartere bringebær. Et innovasjons- og forskningsprosjekt. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl.
Smartere bringebær Et innovasjons- og forskningsprosjekt Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl. Smartere bringebær Finansiert ved Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidler over
DetaljerVårmøte Jordbær Bringebær Dan Haunstrup Christensen 1
Vårmøte 2011 Jordbær Bringebær 22.03.2010 Dan Haunstrup Christensen 1 Jordbær ugras Vesentligste endring Finale er nu borte! I praksis må Reglone erstatte Finale. Vi forsøker å få lovliggjort praksis ved
DetaljerBRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby
BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING Anita Sønsteby BRINGEBÆRPLANTA Er en halvbusk Skuddene lever i ett- eller to år Rotsystemet er flerårig To grupper med ulik livssyklus: 1. Planter der skuddene har en
DetaljerEffekter av gjødselvatning under høsting i bringebær
Effekter av gjødselvatning under høsting i bringebær Nina Opstad, Anita Sønsteby, Hans Gunnar Espelien, Unni M. Roos Bioforsk Øst Apelsvoll Bærseminar Spidsbergseter 17.mars 2012 Bioforsk Øst Apelsvoll
DetaljerSortsprøving i bringebær
Sortsprøving i bringebær Bærseminar Ringebu 17.03.12 Dag Røen Graminor AS Njøs frukt- og bærsenter Prøvefelt bringebærsortar Stad Planteår Tal planter Sortar og seleksjonar Seleksjonar per sort frå andre
DetaljerJordbærsorter. Flair Rumba Saga Sonsation Salsa - Faith Sussette Magnus - Malwina - Favori Murano
Jordbærsorter Flair Rumba Saga Sonsation Salsa - Faith Sussette Magnus - Malwina - Favori Murano De siste årene har vi fått tilgang til svært mange nye jordbærsorter. Dette dokumentet er et samarbeid mellom
DetaljerSortsprøving i jordbær 2004
Sortsprøving i jordbær 24 V/Jørn Haslestad Innledning Forsommeren 24 ble det lagt ut et forsøk med registrering av tre ulike sorter jordbær hos Hedemarksbær i Gaupen. Feltet var i 24 et tredjeårsfelt og
DetaljerJordbærbedømmelse av tidligsorter juni 2015.
Jordbærbedømmelse av tidligsorter juni 2015. Den nye norske sorten Nobel slo alle konkurrenter i begge disiplinene attraktivitet og smak ved en nylig test utført av NLR Viken. Importerte Elsanta sluttet
DetaljerØkonomisk gevinst i produksjonsklare importerte jordbærplanter Forsøk i med ulike plantestørrelser og plantetettheter
Økonomisk gevinst i produksjonsklare importerte jordbærplanter Forsøk i 2016 2017 med ulike plantestørrelser og plantetettheter Jan Karstein Henriksen NLR Agder Plantet 1. april 2016 hos Svein Trygsland
DetaljerFagdag/kurs bringebær Kvæfjord, Bodø og Mosjøen 17-19/2 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder
Fagdag/kurs bringebær Kvæfjord, Bodø og Mosjøen 17-19/2 2015 Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Bringebærplantens liv Sorter Jord og beliggenhet Tunnel/friland, konvensjonelt/økologisk
DetaljerBRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby
BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING Anita Sønsteby BRINGEBÆRSORTER: FINNES TO GRUPPER MED ULIK LIVSSYKLUS 1. Planter der skuddene har en toårig livssyklus = toårige, sommerbærende, floricane 2. Planter
Detaljer«Stikkelsbær til friskkonsum som delikatessebær»
Rapport sorter, dyrkningsteknikk og økonomi «Stikkelsbær til friskkonsum som delikatessebær» Side 1 av 7 Sorter: Invicta Kraftig opprett vekst. Kraftige torner. Gule hårete bær. Medium til store bær (6-10
DetaljerEtablering og gjødsling
Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret
DetaljerViktige sortseigenskapar for bær til industri. Arnfinn Nes
Viktige sortseigenskapar for bær til industri Arnfinn Nes Temperatur- og lysklima fenologi jord - næringstilgang - sortar Kvila over Kort dag planter Blomsterdanning. Blomsterdifferensisering Blomster-
DetaljerRips og stikkelsbær for frisk konsum
Rips og stikkelsbær for frisk konsum Dyrking av rips og stikkelsbær i espalier (hekk ) Relativt nytt dyrkningsteknikk For rips utviklet i Holland i begynnelse av 90- tallet Først og fremst tenkt for rips
DetaljerHalmbehandling i timoteifrøeng
Halmbehandling i timoteifrøeng Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring og Jørn K. Brønstad, Innherred forsøksring. lars.havstad@planteforsk.no,
DetaljerLoddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg.
Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg. Ved loddrett ranke dyrket langs vegg (eventuelt mur eller bergskrent), går sidegreinene til til høyre og venstre langs veggen slik at de lett kan
DetaljerSprøyteteknikk i bringebær
Sprøyteteknikk i bringebær Spidsbergseter 2012 Dan Haunstrup Christensen Bringebær og sprøyteteknikk Virker dette bekjent? Hindbærbladgalmide Vatunäkämäpunkk Hallongallkvalster Prosjekt: Sprøyteteknikk
DetaljerRapport for rotstudier i jordbær og bringebærfelter høsten 2013.
Rapport for rotstudier i jordbær og bringebærfelter høsten 2013. Dan Haunstrup Christensen. Når man diskuterer rotutvikling med jordbær og bringebærdyrkere og rådgivere er alle normalt rørende enige om
DetaljerUgrasforsøk 2011 Jordbær. Dan Haunstrup Christensen Jørn Haslestad
Ugrasforsøk 2011 Jordbær Dan Haunstrup Christensen Jørn Haslestad Bakgrunn for forsøk Ofte skader av Goltix Ofte utilstrekkelig virkning av Gallery Godt å ha noen forskjellige virkemidler. Inspirasjon
DetaljerDelrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad
Delrapport 2015 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 25.11.2015 v/ Ingrid Myrstad Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport basert på
DetaljerForsøk med vekstregulering i Mirakel vårhvete 2017
Forsøk med vekstregulering i vårhvete 2017 Unni Abrahamsen NIBIO avd. Korn og frøvekster vårhvete utgjorde 40 50 % av vårhvetearealet i 2017 God bakekvalitet Sterk mot bladflekksjukdommer Sterk mot gulrust
DetaljerBehandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 305 Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise 2), Åge Susort 1) & Anne A. Steensohn 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no
DetaljerAvsluttingsrapport for prosjektet Effektivisering av jordbærplukking
Avsluttingsrapport for prosjektet Effektivisering av jordbærplukking 2012-2013 Av Dan Haunstrup Christensen NLR Viken Deltakere Norske jordbær v Simen Myhrene og Bjørn Ekeberg Hans Olav Moskvil Einar Glesne
DetaljerJord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 191 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 192 Havstad, L.T & Lindemark, P.O. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bør timoteigjenlegget nitrogengjødsles om høsten? Lars T.
DetaljerBringebærsesongen 2018
Bringebærsesongen 2018 Bringebærsesongen oppsummert Relativt fin overvintring i våre områder Lang stabil vinter med stabilt snødekke Bryting jevnt i våres ikke G. Fyne Fra mai økende varme og oppholdsvær
DetaljerPlantevernutstyr og sprøyteteknikk
Plantevernutstyr og sprøyteteknikk Jordbær Bringebær Hvorfor må vi ha god sprøyteteknikk De fleste midler er kontaktmidler Så treffer vi ikke det sted vi ønsker så feiler vi med sprøytingen Jeg tror at
DetaljerDelrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad
Delrapport 214 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 7.12.214 v/ Ingrid Myrstad Rapport 214 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport basert
Detaljer«Økologiske bringebær»
Rapport «Økologiske bringebær» Side 1 av 11 Dette er slutt rapport som oppsummerer aktiviteter i prosjekt økologiske bringebær i Telemark. Prosjekt ble gjennomført i perioden fra 2016 til 2017. Målet med
DetaljerFagleg rapport frå prosjektet Bringebær under tak, og i forlengja sesong 2008. (Av: Gabriela Lundberg, FBØ)
Fagleg rapport frå prosjektet Bringebær under tak, og i forlengja sesong 2008. (Av: Gabriela Lundberg, FBØ) Innleiing.... 2 Forsøksplan.... 2 Resultat:... 3 Avling.... 3 Tidlegheit.... 3 Totalavling....
DetaljerBioforsk Rapport Vol. 1 Nr
Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 195 2006 Lokal utprøving av jordbærsorter i Nord-Trøndelag Rapport per 2006 Jahn Davik Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94
DetaljerHalm- og høst/vårbehandling i engåra. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik
Halm- og høst/vårbehandling i engåra Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik BEHANDLING AV FRØHALMEN I ENGÅRA Halmbehandlingsforsøk i timotei og engsvingel etter 2 ulike forsøksplaner: TIMOTEI, plan I Middel
DetaljerKAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO
KAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO 1 Hussar (jodsulfuron) har siden 2004 vært et viktig ugrasmiddel i norsk frøavl Off-label
DetaljerAvpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel
L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 299 Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1), John Ingar Øverland 2) & Per Ove Lindemark 3) / lars.havstad@planteforsk.no
DetaljerSåtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten. Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn
Såtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn 2018 05.02.18 Innledning Økende interesse for høstkorndyrking Lengre vekstsesong
DetaljerOptimal høgde og plantettleik ved produksjon av bringebær i veksthus Åge Jørgensen, Bioforsk Særheim Toppe-høgde friland
Optimal høgde og plantettleik ved produksjon av bringebær i veksthus Åge Jørgensen, Bioforsk Særheim Toppe-høgde friland Arnfinn Nes, Bjørn Hageberg og Jørn Haslestad, 2006 1 Tal skot pr m rad Arnfinn
DetaljerUlike høstemetoder ved frøavl av timotei
248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium
DetaljerLitt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær
Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Foto N.Trandem Foto: B. Asalf Foto E. Fløistad Nina Trandem, Bioforsk Plantehelse Bærseminar, Drammen 5. mars 2013 Skal fortelle om Jordbærsnutebille: Middelprøving,
DetaljerNitrogengjødsling til vårrybs og dodre i økologisk produksjon
Lundon, A.R. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 177 Nitrogengjødsling til vårrybs og dodre i økologisk produksjon Aina Røste Lundon, Unni Abrahamsen, Ragnar Eltun & Oddvar Bjerke Bioforsk Øst Apelsvoll aina.lundon@bioforsk.no
DetaljerGjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen
Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence 2010-2011 JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Bakgrunn Mange felt med kraftige planter Mange gjødsler heller for mye enn for lite Resultat: mer råtning
DetaljerJord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 99 Plantevern Korn Foto: Unni Abrahamsen 100 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Forsøk med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg
DetaljerSåtid og såmengder til høsthvete. Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg,
Såtid og såmengder til høsthvete Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg, 22.05.19 Innledning Økende interesse for høstkorndyrking Lengre vekstsesong pga. klimaendringer vil
DetaljerGjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær. Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl.
Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl. Forsøk de siste åra: 1. Klimaforhold under blomsterdanninga 2. Høstgjødsling 3. Kombinere 1 og 2 for å lage produksjonsklare
DetaljerKorn februar. Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst
Korn 2019 14. februar Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr Jan Stabbetorp Gjødsling med P og K i høstkorn Viktig med god P og K-tilgang når en gjødsler sterkt med N (høy avling) P og K har betydning
DetaljerJan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder
Bruk av rovmidd mot skademidd i jordbær og bringebær Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Hvorfor bruke rovmidd i bær? 1 o Skademidd er stort problem i praktisk dyrking: Redusert salgsavling,
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Dyrkingsteknikk. Foto: Mikkel Bakkegard
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 249 Dyrkingsteknikk Foto: Mikkel Bakkegard 250 Stubhaug, E. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Settepotetstørrelse og setteavstand til Solist og Arielle Erling
DetaljerGjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Norsk Landbruksrådgiving Øst
Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr Høstkornsesongen 2018-2019 Rekordstore areal med høstkorn sådd høsten 2018 (600 000 dekar?) Gode forhold for etablering, mange frodige åkre Vinter med langvarig
DetaljerFrukt - Sorter. Ulike Elstar'-kloner i hauste- og lagringsforsøk
1 Ulike Elstar'-kloner i hauste- og lagringsforsøk Frukt Sorter Resultat frå eit lite forsøk med hauste- og lagringstid av fem ulike klonar/fargevariantar av eplesorten Elstar. Haustetida for 'Elstar'
DetaljerGjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten
Gjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten 27-29 Sivilagronom Francisco Granados Ringleder hagebruk francisco.granados@lr.no www.lr.no Oppland Bakgrunn og problemstillingen Trad. gjødsling
DetaljerBelgvekster. Foto: Unni Abrahamsen
Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no
DetaljerUlik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng
155 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, Per O. Lindemark 2 & Stein Jørgensen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3 Hedmark
DetaljerHvordan sikre både miljø- og ressurshensyn?
Hvordan sikre både miljø- og ressurshensyn? Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Erstatte? Økt fosfortap? 1 Slam i jordbruket Slam brukes først og fremst som jordforbedringsmiddel i korndistriktene
DetaljerBetydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete
100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil
DetaljerSjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk
Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk Proteinmøte 2. desember 2008 Sjukdommer i ert (Ertevisnesjuke (Aphanomyces euteiches),
DetaljerBlackcurrant and og Redcurrent
Growing delikatess-berries in greenhouse in Rogaland 2013-16 Developing growing-system Blackcurrant & Redcurrant Blackcurrant and og Redcurrent 1 Solbær Blåbær Hageblåbær Bringebær Jordbær Solbær Blåbær
DetaljerBiogjødsel til hvete 2017
Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsla utnyttes best ved spredning om våren. Forsøket er delfinansiert av Fylkesmannen i Vestfold og Greve biogass, og er et samarbeid med GreVe/ Ivar Sørby og NLR Viken.
DetaljerHøst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår
240 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår Lars T. Havstad 1), Per Ove Lindemark 2) & Stein Kise 3) / lars.havstad@planteforsk.no
DetaljerRibes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk
Ribes Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Kva er Ribes? Ribes nigrum Solbær Ribes rubrum Rips Ribes uva-crispa Stikkelsbær Ribes produksjon i Norge Totalt 43
DetaljerProteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.
Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk
DetaljerTUNNELDYRKING I SØTKIRSEBÆR V/ Wenche Rundsag Høgetveit
TUNNELDYRKING I SØTKIRSEBÆR V/ Wenche Rundsag Høgetveit Moreller dyrket under værvern høye plasttunneler Frost i blomstring Tak/værvern vil heve temperaturen og redusere varmeutstråling, og dermed beskytte
DetaljerProsjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 2013
Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 13 Bakgrunn I de fleste grønnsakskulturer er det behov for en god del næring for å få optimale avlinger. Dette er verdifulle kulturer der kostnaden
DetaljerIndustriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips. Sigrid Mogan
Industriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips Sigrid Mogan Industriproduksjon Bærfelt som høstes for videreforedling Solbær utgjør nesten 100 % Høsting med høstemaskin (Bankehøsting) (Håndplukking)
DetaljerGulrot og kålrot med riktig kvalitet
- et samarbeidsprosjekt for å styrke konkurranseevnen i norsk produksjon. Prosjektperiode 2004-2008 - finansiering Forskningsrådet (NFR) Bama Gartnerhallen Yara Matmerk (2004) L.O.G Norgro Gro Industrier
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø
Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen
DetaljerDyrking av søtkirsebær - moreller. Sigrid Mogan
Dyrking av søtkirsebær - moreller Sigrid Mogan Moreller - søtkirsebær Søtkirsebær Prunus avium Lyse sorter Mørke sorter Surkirsebær Prunus cerasus Lyse sorter amareller Mørke sorter - moreller Morellproduksjonen
DetaljerKartlegging av N-mineralisering. Prosjektrapport for 2013
Kartlegging av N-mineralisering Prosjektrapport for 2013 Bernt Hoel Bioforsk Øst, 28. februar 2014 Sammendrag Kartlegging av N-mineralisering Målet med dette prosjektet er riktig og tilpasset N-gjødsling
DetaljerGjødselvatning. pr daa:
1 Gjødselvatning i økologisk eple Frukt Gjødsling Supplering i form av gjødselvatning er mogeleg å bruke i økologisk dyrking, om opphavet til gjødsla er organisk. Gjødselmidlet må være godkjent etter gjødselvareforskrifta.
DetaljerØkt produksjon av frukt og bær i Oslofjordregionen
Økt produksjon av frukt og bær i Oslofjordregionen Frukt og bær team NLR Viken Prosjekt finansiert av FMLAene rundt Oslofjorden. Målsetting Regjeringen har et mål om at vi skal øke matproduksjonen med
DetaljerSmart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy
Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur
DetaljerKvalitetskorn. Resultater fra feltforsøket i 2017
Kvalitetskorn Resultater fra feltforsøket i 2017 Jon Arne Dieseth, Randi B. Frøseth, Anne-Kristin Løes Jørn Brønstad & Ingrid Gauslaa Feltforsøk 2017 Sort/linje Kommentar 1 Dala Landhvete Gamle og nye
DetaljerJord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen
Jord- og Plantekultur 1 / Bioforsk FOKUS 1 (1) 8 Lagring Foto: Pia H. Thomsen 8 Thomsen, P.H & Molteberg, E.L. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Lagring av potet på dyrkerlagre med forskjellig ventilasjon Pia Heltoft
DetaljerBeskyttelse mot gransnutebiller i ti felter
Beskyttelse mot gransnutebiller i ti felter 215-218 Resultater etter to eller en sesong, februar 218 Ane V. Vollsnes, Institutt for biovitenskap, UiO Foto: Erik Karlsson, SLU Gransnutebiller Foto: AVV
DetaljerDobbel og enkel Guyot.
Dobbel og enkel Guyot. Guyotsystemet, særlig enkel Guyot, er mye brukt i Mellom- Europa, og det er også godt egnet for dyrking på åpen mark i Norge. For å få fullmodne druer er det viktig at en velger
DetaljerNytt om sortar i bringebær
Nytt om sortar i bringebær Fagdag bringebær Vik 27.11.09 Dag Røen Graminor AS Njøs frukt- og bærsenter Disposisjon Oversyn over prøvefelt Oversyn over sortar i prøving Omtale av nokre av sortane Disposisjon
DetaljerBladgjødsel og biostimulanter til knollselleri til lagring
Bladgjødsel og biostimulanter til knollselleri til lagring 2016-2017 Tett oppfølging av åker og forsøksfeltet, både fra dyrker og i form av analyser med etterfølgende bladgjødsling har gitt et godt resultat,
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel
DetaljerDelrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad
Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport
Detaljer14.08.2014. Levende Matjord. Hva betyr dyrka jorda for oss? Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord
Hva betyr dyrka jorda for oss? Alta 20. august 2014 del 1 Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Penger fra Statens landbruksforvaltning 1,2 mill. + 100 000 fra BU Samarbeidspartnere: VitalAnalyse v. Berit Swensen,
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.
DetaljerØkologisk dyrking av grønnsaker
Økologisk dyrking av grønnsaker Feltet den 4. juni Bakgrunn Det har vært et ønske fra myndighetenes sin side å øke produksjonen av økologiske grønnsaker, men omleggingen har gått seint. I Aust-Agder har
DetaljerGjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse
Jord- og Plantekultur 216 / NIBIO BOK 2 (1) 189 Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Foto: Lars T. Havstad 19 J. I. Øverland & L. T. Havstad / NIBIO BOK 2 (1) Gjødsling av frøeng av Lidar timotei
DetaljerKurs i jordbærdyrking Dyrkingsomløpet. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen
Kurs i jordbærdyrking Dyrkingsomløpet Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Kursinnhold 1. Sikring av felt om vinteren 2. Blomstring og pollinering 3. Modning og utvikling av bærene 4. Plantevern gjennom året
DetaljerBuskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader
Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader Temadag industrifrugt 31. januar 2013 Sigrid Mogan, Norsk Landbruksrådgiving Viken NLR Viken er en selvstendig rådgivingsenhet tilknyttet
DetaljerGjødsling i Jordbær (og litt i bringebær) Gjødsler vi rett? Sett med danske øyne!
Gjødsling i Jordbær (og litt i bringebær) Gjødsler vi rett? Sett med danske øyne! Dan Haunstrup Christensen 25.11.2010 1 Hvem er jeg? Grønnsaks- og jordbærkonsulent gjennom 10 år i Gartnerirådgivningen
DetaljerForsøk med kornsorter for økologisk dyrking
73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell
DetaljerResultater av WebEvaluering
Resultater av WebEvaluering Navn på evalueringen: FY1001 Mekanisk fysikk (BFY), studentevaluering for studenter ved Bachelorstudiet i fysikk. Om evalueringen: Denne evalueringen besvares av studenter som
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige
DetaljerAvlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt
46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene
DetaljerBruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring
Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:
DetaljerHalm og høstbehandling
Halm og høstbehandling Tidspunkt for avpussing og brenning om våren i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik og John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring lars.havstad@planteforsk.no,
DetaljerDyrking av bringebær og bjørnebær i hus
Dyrking av bringebær og bjørnebær i hus Inntrykk fra en studietur i Nederland og Belgia 1.-2. april 2003 Deltakere: Møyfrid Sørestad (Rennesøy forsøksring), Alf Anders og Helga Bøe (bjørnebærdyrkere),
Detaljer4. 18 kg N (13,3 kg vår + 4,7 kg v/hypping) kg N (17,2 kg vår + 5,8 kg v/hypping) kg N (21 kg vår + 7 kg v/hypping
KALIBRERING AV NITRATKURVE I MANDELPOTET Forsøksvert: Stein Aasmund Ørstad, Ørstadmoen Anleggsår: 2014 Forsøksopplegg: Norsk Landbruksrådgiving Forsøksmål Finne fram til riktig nitratnivå i plantesaft
DetaljerBilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.
Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende
DetaljerBekjemping av snutebiller i frøeng av rødkløver
212 Tørresen, K.S. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bekjemping av snutebiller i frøeng av rødkløver Trygve S. Aamlid 1, Arild Andersen 2, Per Ove Lindemark 3, John Ingar Øverland 4, Lars Olav Breivik
DetaljerGjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete
150 Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete Bernt Hoel Bioforsk Landbruk bernt.hoel@bioforsk.no Bakgrunn Målrettet arbeid for å levere attraktivt kvalitetskorn til kundene er nøkkelen for å
DetaljerSluttrapport 2016 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta
Sluttrapport 216 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta 214-216 Borkenes den 24.2.217 v/ Ingrid Myrstad Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Sluttrapport 216 Forord I
Detaljer