Jordbærplanta. Bygning og bæremåte, vekst og utvikling. Anita Sønsteby Bioforsk

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Jordbærplanta. Bygning og bæremåte, vekst og utvikling. Anita Sønsteby Bioforsk"

Lars Mortensen
6 år siden
Visninger:

1 Jordbærplanta Bygning og bæremåte, vekst og utvikling Anita Sønsteby Bioforsk

2 Jordbærplanta Er ei flerårig, urteaktig plante (ei staude) Formerer seg ved utløpere og frø Har ikke vedvev og feller ikke blada om høsten Skuddet er kort og kompakt med blad festa i en rosett Krone = et kompakt, sammenpressa skudd der blada sitter tett i et bestemt mønster Jordbær er ei innvikla plante

3 Jordbærplanta

5 Skjematisk framstilling av voksemåten hos jordbærplanta i generativ fase Blomsterstand Blad under utvikling Utvokst blad Utløper

6 Har sideknopper i alle bladhjørner Kan utvikles til tre ulike organ: 1. Sovende knopper 2. Utløpere 3. Sidekroner 2 og 3 er former for sideskudd, hhv. kortskudd og langskudd

7 Blomsterstand hos jordbær En tosidig (dobbel) kvast Består av primærblomst, to sekundære, fire tertiære, og kanskje åtte av neste orden Primærblomsten blir først danna om høsten, blomstrer først, og gir det største bæret

8 Vekt av bær fra fire posisjoner på blomsterstanden

9 Jordbærblomsten Har 5 begerblad, 5 kronblad, 20 til 30 pollenblad og 100 til 400 fruktblad (griffler m. arr) Blomstringa starter ca. 20. mai i Sør-Norge Blomstringa strekker seg over fem uker Utviklinga fra blomst til frukt tar 4-5 uker Alle arr bør pollineres

10 Dager til blomstring og bærmodning for 13 sorter i 2013 Navn Dager til blomstring Relativt Dager fra blomstring til høsting Valentine Glima Zefyr Camarosa Blink Senga Sengana Nobel Honeoye Sonata Polka Korona Elsanta Florence Dager reg. fra 1. juni 2013

11 Bærutvikling Bæret er ei falsk frukt ved at blomsterbunnen sveller Fruktene er de små nøttene (akener) utenpå bæret Frøa (nøttene) utvikles etter pollinering og befruktning Akenene stimulerer til at blomsterbunnen svulmer ved å produsere plantehormon

12 Knartbær Plukker vi bort smånøtter tidlig, vil vi få et misforma bær (knartbær) Fruktkjøttet vil ikke svulme der vi fjerner akena Knartbær kan skyldes frost, manglende pollinering, insektskade eller bormangel Akener kan erstattes med plantehormonet auxin

13 Antall grifler avgjør bærstørrelsen

Frøanlegg og pollinering Antall grifler per blomst er delvis genetisk bestemt Jordbær krever god pollinering Alle sorter vi dyrker i dag er sjølfertile Det må likevel pollenførende insekt til Tett

14 Frøanlegg og pollinering Antall grifler per blomst er delvis genetisk bestemt Jordbær krever god pollinering Alle sorter vi dyrker i dag er sjølfertile Det må likevel pollenførende insekt til Tett mellom akenene på et modent bær, viser at bæret er lite utvikla Bæret vokser ved celledeling i tida etter blomstring Fram mot modning vokser bæret ved cellestrekking Jordbær danner nye celler nesten fram til modning

15 Røtter hos jordbær Dannes ved basis av bladfestet (= hovedrøtter) Forgreines til sekundærrøtter Har et lite forgreina og grunt rotsystem = tørkesvak Røttene er sarte ved omplanting og ved jordarbeiding Primær- og sekundærrøtter er flerårige Rothår, fra sona bak rotspissen, lever i kort tid

16 Anatomi hos røtter av jordbær Består av primærbark og sentralsylinder skilt av endodermis (cellelag) Endodermis har fysiologisk kontroll. Transport innover i rota Primærbark viktig for lagring av opplagsnæring Sentralsylinder = en sentral ledningsstreng der alt ledningsvevet er samlet NB! Sjukdommen Rød marg

17 Rød marg (Phytophthora fragariae) på jordbær

Fordeling av tørrstoff i ei jordbærplante Bær konkurrerer med blad og røtter om tørrstoff Vi ønsker at mest mulig av det planta produserer skal gå til

18 Fordeling av tørrstoff i ei jordbærplante Bær konkurrerer med blad og røtter om tørrstoff Vi ønsker at mest mulig av det planta produserer skal gå til salgbar avling Hos plante uten bær er 40% av tørrstoffet i røttene og 55% i blada Hos planter med stor avling er 17% i rota og 24% i blada, og det meste i fruktene

19 Jordbærplanta Vekst- og utviklingsrytme er under streng kontroll av klima Viktigste klimafaktorer = temperatur og daglengde Vekstrytmen er derfor sterkt årstidsbundet

20 Vekstsyklus engangsbærende jordbær Kvilebryting Blomsterutvikling Blomsterutvikling Blomster- og kvileinduksjon Danning av sidekroner Blomstring og vekst Frukt-utvikling og -modning

21 Vekstsyklus hos jordbærplanta Vår: Vegetativ vekst, særlig bladutvikling for å få i gang produksjonsapparatet Blomstring, utvikling av blomsterorgana som ble danna høsten før Sommer: Bærutvikling og -modning Danning av utløpere og utløperplanter

22 Vekstsyklusen hos jordbærplanta Ettersommer og høst: Forgreining av planta, danning av sidekroner Avslutning av vegetativ vekst Blomsterinduksjon og differensiering av blomsterorgan for neste års avling Knoppene går inn i en fysiologisk kviletilstand Vinter: Kvila i knoppene blir oppheva av en periode med låg temperatur Overvintring, det kan være tøffe perioder for jordbærplanta i Norge

23 Vegetativ vekst hos jordbær 1. Kortskudd = sidekrone 2. Langskudd = utløper = sidekrone på en lang stilk

24 Utløpere og utløperplanter Planta danner utløpere, som ender i ei ny plante (ei datterplante) Datterplanter brukes ved formering av jordbær Utløper og datterplant er en del av morplanta Datterplanta er genetisk identisk med morplanta, den er en klon

25 Sortsforskjeller i hvor mange utløpere som dannes Alle produserer mest utløpere i lang dag Over 16 timer gir liten økning Alle sorter produserer mest utløpere ved høg temperatur

26 Ant. utløpere per plante Utløperproduksjon: Tidspunkt og mengde Korona Florence Frida Tid (uke nr.)

27 Vegetativ vekst Ei krone kan utvikle inntil 15 nye blad i en vekstsesong Hvert internodium (avstanden mellom to blad eller to knopper), er ca. 2 millimeter Ved 20 o C blir det utvikla et nytt blad hver åttende dag Kontinuerlig utvikling av blad, også igjennom vinteren Om våren er det flere blad under utvikling, og disse vil raskt utvikle bladplate

28 Avblading hos jordbærplanta

Danning av sidekroner (kortskudd) Knopper i bladhjørna blir til sidekroner i kort dag og midlere temperatur Sidekroner er ei forgreining av planta = gir

29 Danning av sidekroner (kortskudd) Knopper i bladhjørna blir til sidekroner i kort dag og midlere temperatur Sidekroner er ei forgreining av planta = gir plass til flere blomsterstander og større avling Har en to-årig livssyklus Sortsforskjeller for danning av ant. sidekroner 3, 5 eller 7 uker behandling ved 17 C

30 Kvile i jordbær Ingen virkelig kvile Er en ufullstendig kviletilstand (semidormant) Er i stand til å gjenoppta veksten når som helst i vekstsyklusen Men kompakte, dvergaktige planter når kvila ikke er brutt

31 Kviledanning i jordbær 10 uker kort dag, driving i lang dag Elsanta 6 C 15 C

33 Klimaforhold for blomsterdanning i jordbær Optimal temperatur for blomster- og blomsterutvikling er 15-18ºC Kortdagsplante (kritisk daglengde ca 14-15t) I praksis minimum 3 uker med korte dager (14-15 t), gjerne 5 uker eller mer Sortsforskjeller

34 Temperatur x daglengde-samspill for blomsterknoppdanning i jordbærsorter Daglengde (t) Sortsgruppe Temp. ( C) Zefyr, Jonsok, Glima Senga Sengana, Abundance B = Blomstring 0 = Ingen blomstring 12 B B B B B 18 B B B B B 24 B B B B B B B 0 18 B B B B B (Etter Heide, 1977)

36 Blomster/plante ved hevet høst-temperatur KD = kort dag

38 Utviklingsstadium Tidspunkt for blomsterknoppdanning i 4 sorter ved 59 N Polka Florence Korona Frida Ås Tid (dato)

39 Utviklingsstadium Utviklingsstadium 6 5 Polka Florence Ås Korona Frida 59 N Polka Florence Tid (dato) Kvæfjord Korona Frida 69 N Tid (dato)

40 Yield (g/p lant) Yield (g/p lant) Sortsforsøk: Avling (g/plant) ved ~61 N and ~69 N ~ 61 N ~ 69 N Frida Korona Florence Time (week no.) Time (week no.) (Data fra I. Myrstad)

41 Navn Dager til blomstring R Valentine 2.7 Glima 3.7 Zefyr 4.3 Camarosa 5.0 Blink 5.7 Senga Sengana 6.3 Nobel 7.0 Honeoye 8.7 Sonata 9.3 Polka 9.7 Korona 10.3 Elsanta 11.3 Florence 17.3

42 Konklusjon: Optimal temperatur under blomsterknoppdanningen: C men sortsforskjeller Hevet høsttemperatur er positivt Treg reaksjon og høgt temperaturkrav hos Florence : årsak til sein blomstring og modning (dekking med fiberduk?) Nødvendig å heve temperaturen om høsten ved for eksempel laging av gode produksjonsklare planter

43 Plantetid. Sein planting gir mindre avling året etter

44 Avlingskomponenter hos jordbær Antall blad per plante, 27 første haust, 57 andre haust Bladstørrelse, bladplata skal være stor og frisk Antall utløpe per plante, 11 første høst, 15 andre høst Antall sidekroner per plante, 4-5 første høst, 8-10 andre Antall blad per sidekrone Antall blomsterstander per plante Antall blomster per blomsterstand Prosent fruktsetting Antall bær per plante Bærstørrelse Beste kombinasjon av faktorene kan gi 25 ganger større avling enn dårligste kombinasjon

Like dokumenter

Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær. Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl.

Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl. Forsøk de siste åra: 1. Klimaforhold under blomsterdanninga 2. Høstgjødsling 3. Kombinere 1 og 2 for å lage produksjonsklare