Jordbærplanta. Bygning og bæremåte, vekst og utvikling. Anita Sønsteby Bioforsk

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jordbærplanta. Bygning og bæremåte, vekst og utvikling. Anita Sønsteby Bioforsk"

Transkript

1 Jordbærplanta Bygning og bæremåte, vekst og utvikling Anita Sønsteby Bioforsk

2 Jordbærplanta Er ei flerårig, urteaktig plante (ei staude) Formerer seg ved utløpere og frø Har ikke vedvev og feller ikke blada om høsten Skuddet er kort og kompakt med blad festa i en rosett Krone = et kompakt, sammenpressa skudd der blada sitter tett i et bestemt mønster Jordbær er ei innvikla plante

3 Jordbærplanta

4

5 Skjematisk framstilling av voksemåten hos jordbærplanta i generativ fase Blomsterstand Blad under utvikling Utvokst blad Utløper

6 Har sideknopper i alle bladhjørner Kan utvikles til tre ulike organ: 1. Sovende knopper 2. Utløpere 3. Sidekroner 2 og 3 er former for sideskudd, hhv. kortskudd og langskudd

7 Blomsterstand hos jordbær En tosidig (dobbel) kvast Består av primærblomst, to sekundære, fire tertiære, og kanskje åtte av neste orden Primærblomsten blir først danna om høsten, blomstrer først, og gir det største bæret

8 Vekt av bær fra fire posisjoner på blomsterstanden

9 Jordbærblomsten Har 5 begerblad, 5 kronblad, 20 til 30 pollenblad og 100 til 400 fruktblad (griffler m. arr) Blomstringa starter ca. 20. mai i Sør-Norge Blomstringa strekker seg over fem uker Utviklinga fra blomst til frukt tar 4-5 uker Alle arr bør pollineres

10 Dager til blomstring og bærmodning for 13 sorter i 2013 Navn Dager til blomstring Relativt Dager fra blomstring til høsting Valentine Glima Zefyr Camarosa Blink Senga Sengana Nobel Honeoye Sonata Polka Korona Elsanta Florence Dager reg. fra 1. juni 2013

11 Bærutvikling Bæret er ei falsk frukt ved at blomsterbunnen sveller Fruktene er de små nøttene (akener) utenpå bæret Frøa (nøttene) utvikles etter pollinering og befruktning Akenene stimulerer til at blomsterbunnen svulmer ved å produsere plantehormon

12 Knartbær Plukker vi bort smånøtter tidlig, vil vi få et misforma bær (knartbær) Fruktkjøttet vil ikke svulme der vi fjerner akena Knartbær kan skyldes frost, manglende pollinering, insektskade eller bormangel Akener kan erstattes med plantehormonet auxin

13 Antall grifler avgjør bærstørrelsen

14 Frøanlegg og pollinering Antall grifler per blomst er delvis genetisk bestemt Jordbær krever god pollinering Alle sorter vi dyrker i dag er sjølfertile Det må likevel pollenførende insekt til Tett mellom akenene på et modent bær, viser at bæret er lite utvikla Bæret vokser ved celledeling i tida etter blomstring Fram mot modning vokser bæret ved cellestrekking Jordbær danner nye celler nesten fram til modning

15 Røtter hos jordbær Dannes ved basis av bladfestet (= hovedrøtter) Forgreines til sekundærrøtter Har et lite forgreina og grunt rotsystem = tørkesvak Røttene er sarte ved omplanting og ved jordarbeiding Primær- og sekundærrøtter er flerårige Rothår, fra sona bak rotspissen, lever i kort tid

16 Anatomi hos røtter av jordbær Består av primærbark og sentralsylinder skilt av endodermis (cellelag) Endodermis har fysiologisk kontroll. Transport innover i rota Primærbark viktig for lagring av opplagsnæring Sentralsylinder = en sentral ledningsstreng der alt ledningsvevet er samlet NB! Sjukdommen Rød marg

17 Rød marg (Phytophthora fragariae) på jordbær

18 Fordeling av tørrstoff i ei jordbærplante Bær konkurrerer med blad og røtter om tørrstoff Vi ønsker at mest mulig av det planta produserer skal gå til salgbar avling Hos plante uten bær er 40% av tørrstoffet i røttene og 55% i blada Hos planter med stor avling er 17% i rota og 24% i blada, og det meste i fruktene

19 Jordbærplanta Vekst- og utviklingsrytme er under streng kontroll av klima Viktigste klimafaktorer = temperatur og daglengde Vekstrytmen er derfor sterkt årstidsbundet

20 Vekstsyklus engangsbærende jordbær Kvilebryting Blomsterutvikling Blomsterutvikling Blomster- og kvileinduksjon Danning av sidekroner Blomstring og vekst Frukt-utvikling og -modning

21 Vekstsyklus hos jordbærplanta Vår: Vegetativ vekst, særlig bladutvikling for å få i gang produksjonsapparatet Blomstring, utvikling av blomsterorgana som ble danna høsten før Sommer: Bærutvikling og -modning Danning av utløpere og utløperplanter

22 Vekstsyklusen hos jordbærplanta Ettersommer og høst: Forgreining av planta, danning av sidekroner Avslutning av vegetativ vekst Blomsterinduksjon og differensiering av blomsterorgan for neste års avling Knoppene går inn i en fysiologisk kviletilstand Vinter: Kvila i knoppene blir oppheva av en periode med låg temperatur Overvintring, det kan være tøffe perioder for jordbærplanta i Norge

23 Vegetativ vekst hos jordbær 1. Kortskudd = sidekrone 2. Langskudd = utløper = sidekrone på en lang stilk

24 Utløpere og utløperplanter Planta danner utløpere, som ender i ei ny plante (ei datterplante) Datterplanter brukes ved formering av jordbær Utløper og datterplant er en del av morplanta Datterplanta er genetisk identisk med morplanta, den er en klon

25 Sortsforskjeller i hvor mange utløpere som dannes Alle produserer mest utløpere i lang dag Over 16 timer gir liten økning Alle sorter produserer mest utløpere ved høg temperatur

26 Ant. utløpere per plante Utløperproduksjon: Tidspunkt og mengde Korona Florence Frida Tid (uke nr.)

27 Vegetativ vekst Ei krone kan utvikle inntil 15 nye blad i en vekstsesong Hvert internodium (avstanden mellom to blad eller to knopper), er ca. 2 millimeter Ved 20 o C blir det utvikla et nytt blad hver åttende dag Kontinuerlig utvikling av blad, også igjennom vinteren Om våren er det flere blad under utvikling, og disse vil raskt utvikle bladplate

28 Avblading hos jordbærplanta

29 Danning av sidekroner (kortskudd) Knopper i bladhjørna blir til sidekroner i kort dag og midlere temperatur Sidekroner er ei forgreining av planta = gir plass til flere blomsterstander og større avling Har en to-årig livssyklus Sortsforskjeller for danning av ant. sidekroner 3, 5 eller 7 uker behandling ved 17 C

30 Kvile i jordbær Ingen virkelig kvile Er en ufullstendig kviletilstand (semidormant) Er i stand til å gjenoppta veksten når som helst i vekstsyklusen Men kompakte, dvergaktige planter når kvila ikke er brutt

31 Kviledanning i jordbær 10 uker kort dag, driving i lang dag Elsanta 6 C 15 C

32

33 Klimaforhold for blomsterdanning i jordbær Optimal temperatur for blomster- og blomsterutvikling er 15-18ºC Kortdagsplante (kritisk daglengde ca 14-15t) I praksis minimum 3 uker med korte dager (14-15 t), gjerne 5 uker eller mer Sortsforskjeller

34 Temperatur x daglengde-samspill for blomsterknoppdanning i jordbærsorter Daglengde (t) Sortsgruppe Temp. ( C) Zefyr, Jonsok, Glima Senga Sengana, Abundance B = Blomstring 0 = Ingen blomstring 12 B B B B B 18 B B B B B 24 B B B B B B B 0 18 B B B B B (Etter Heide, 1977)

35

36 Blomster/plante ved hevet høst-temperatur KD = kort dag

37

38 Utviklingsstadium Tidspunkt for blomsterknoppdanning i 4 sorter ved 59 N Polka Florence Korona Frida Ås Tid (dato)

39 Utviklingsstadium Utviklingsstadium 6 5 Polka Florence Ås Korona Frida 59 N Polka Florence Tid (dato) Kvæfjord Korona Frida 69 N Tid (dato)

40 Yield (g/p lant) Yield (g/p lant) Sortsforsøk: Avling (g/plant) ved ~61 N and ~69 N ~ 61 N ~ 69 N Frida Korona Florence Time (week no.) Time (week no.) (Data fra I. Myrstad)

41 Navn Dager til blomstring R Valentine 2.7 Glima 3.7 Zefyr 4.3 Camarosa 5.0 Blink 5.7 Senga Sengana 6.3 Nobel 7.0 Honeoye 8.7 Sonata 9.3 Polka 9.7 Korona 10.3 Elsanta 11.3 Florence 17.3

42 Konklusjon: Optimal temperatur under blomsterknoppdanningen: C men sortsforskjeller Hevet høsttemperatur er positivt Treg reaksjon og høgt temperaturkrav hos Florence : årsak til sein blomstring og modning (dekking med fiberduk?) Nødvendig å heve temperaturen om høsten ved for eksempel laging av gode produksjonsklare planter

43 Plantetid. Sein planting gir mindre avling året etter

44 Avlingskomponenter hos jordbær Antall blad per plante, 27 første haust, 57 andre haust Bladstørrelse, bladplata skal være stor og frisk Antall utløpe per plante, 11 første høst, 15 andre høst Antall sidekroner per plante, 4-5 første høst, 8-10 andre Antall blad per sidekrone Antall blomsterstander per plante Antall blomster per blomsterstand Prosent fruktsetting Antall bær per plante Bærstørrelse Beste kombinasjon av faktorene kan gi 25 ganger større avling enn dårligste kombinasjon

45

Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær. Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl.

Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær. Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl. Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl. Forsøk de siste åra: 1. Klimaforhold under blomsterdanninga 2. Høstgjødsling 3. Kombinere 1 og 2 for å lage produksjonsklare

Detaljer

BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby

BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING Anita Sønsteby BRINGEBÆRPLANTA Er en halvbusk Skuddene lever i ett- eller to år Rotsystemet er flerårig To grupper med ulik livssyklus: 1. Planter der skuddene har en

Detaljer

PLANTEFYSIOLOGISKE REAKSJONER I SOLBÆR

PLANTEFYSIOLOGISKE REAKSJONER I SOLBÆR PLANTEFYSIOLOGISKE REAKSJONER I SOLBÆR FOU-METODER: 3 ARBEIDSPAKKER AP1: Plantefysiologiske undersøkelser Ny grunnleggende kunnskap om vekst, kvile og blomstring i sorter - Forsøk i kontrollert klima,

Detaljer

Effekter av gjødselvatning under høsting i bringebær

Effekter av gjødselvatning under høsting i bringebær Effekter av gjødselvatning under høsting i bringebær Nina Opstad, Anita Sønsteby, Hans Gunnar Espelien, Unni M. Roos Bioforsk Øst Apelsvoll Bærseminar Spidsbergseter 17.mars 2012 Bioforsk Øst Apelsvoll

Detaljer

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 2015 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 25.11.2015 v/ Ingrid Myrstad Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport basert på

Detaljer

Gjødslingsforsøk i bringebær

Gjødslingsforsøk i bringebær Gjødslingsforsøk i bringebær Nina Opstad, Anita Sønsteby, Hans Gunnar Espelien, Unni M. Roos Bioforsk Øst Apelsvoll Bærseminar i Drammen mars 2013 Bioforsk Øst Apelsvoll 1. Klimapåvirkning av vekst og

Detaljer

Epletreet. Vekst og utvikling, bygning og bæring. Anita Sønsteby Bioforsk

Epletreet. Vekst og utvikling, bygning og bæring. Anita Sønsteby Bioforsk Epletreet Vekst og utvikling, bygning og bæring Anita Sønsteby Bioforsk Grunnorgan hos frukttrær Rot Utgjør 30% av den totale vekta av et frukttre Stamme Krone Utgjør ca. 30% av vekta hos et frittvoksende

Detaljer

Kurs i jordbærdyrking Dyrkingsomløpet. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Kurs i jordbærdyrking Dyrkingsomløpet. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Kurs i jordbærdyrking Dyrkingsomløpet Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Kursinnhold 1. Sikring av felt om vinteren 2. Blomstring og pollinering 3. Modning og utvikling av bærene 4. Plantevern gjennom året

Detaljer

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 214 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 7.12.214 v/ Ingrid Myrstad Rapport 214 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport basert

Detaljer

Sluttrapport 2016 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta

Sluttrapport 2016 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Sluttrapport 216 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta 214-216 Borkenes den 24.2.217 v/ Ingrid Myrstad Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Sluttrapport 216 Forord I

Detaljer

Viktige sortseigenskapar for bær til industri. Arnfinn Nes

Viktige sortseigenskapar for bær til industri. Arnfinn Nes Viktige sortseigenskapar for bær til industri Arnfinn Nes Temperatur- og lysklima fenologi jord - næringstilgang - sortar Kvila over Kort dag planter Blomsterdanning. Blomsterdifferensisering Blomster-

Detaljer

Solbær har stort kjølekrav for å bryte vinterkvila

Solbær har stort kjølekrav for å bryte vinterkvila 6 Solbær har stort kjølekrav for å bryte vinterkvila Tekst og foto: Anita Sønsteby, Bioforsk og Ola M. Heide, NMBU Varmere klima med kortere og mildere vintre har ført til at vinterknoppene på solbærbusker

Detaljer

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport

Detaljer

Manipulering av plantemateriale for vinterproduksjon av jordbær Environmental manipulation of flowering and fruiting of the strawberry cv.

Manipulering av plantemateriale for vinterproduksjon av jordbær Environmental manipulation of flowering and fruiting of the strawberry cv. 396 A. Sønsteby et al / Grønn kunnskap 7 (2) 396-401 Manipulering av plantemateriale for vinterproduksjon av jordbær Environmental manipulation of flowering and fruiting of the strawberry cv. Korona Anita

Detaljer

Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr

Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 195 2006 Lokal utprøving av jordbærsorter i Nord-Trøndelag Rapport per 2006 Jahn Davik Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94

Detaljer

Klimastyring og plantekvalitet Tidlegproduksjon av jordbær i Rogaland

Klimastyring og plantekvalitet Tidlegproduksjon av jordbær i Rogaland Terje Idsø - plasth-2.år Geir Joa - VH 4-1.år Geir Joa - T15-2. år Geir Joa - T7-1.år Kjetil Sola - MERLE 1.år Jakob Mæle - varmh -1.år Jakob Mæle - kaldh 1. år Asbjørn Mæland - glassh 1.år Helge Gjerde

Detaljer

Vekststadier i potet Bruk av BBCH skala

Vekststadier i potet Bruk av BBCH skala Vekststadier i potet Bruk av BBCH skala Eldrid Lein Molteberg ELM/14.06.17 Noen viktige BBCH stadier i potetfelt 09: Stenglene bryter jordoverflaten 11 19: 1-9 blad ferdig utviklet (> 4 cm), (evt 101-119=1-19

Detaljer

BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby

BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING Anita Sønsteby BRINGEBÆRSORTER: FINNES TO GRUPPER MED ULIK LIVSSYKLUS 1. Planter der skuddene har en toårig livssyklus = toårige, sommerbærende, floricane 2. Planter

Detaljer

KLIMASOL nytt solbærprosjekt Hva håper vi å oppnå i prosjektet, og hva skal gjøres i 2013

KLIMASOL nytt solbærprosjekt Hva håper vi å oppnå i prosjektet, og hva skal gjøres i 2013 KLIMASOL nytt solbærprosjekt 2013-2016 Hva håper vi å oppnå i prosjektet, og hva skal gjøres i 2013 Sigrid Mogan, NLR Viken Nina Opstad og Anita Sønsteby, Bioforsk Bakgrunn Store avlingsvariasjoner mellom

Detaljer

Aurora, Carmen eller andre aktuelle jordbærsorter?

Aurora, Carmen eller andre aktuelle jordbærsorter? Aurora, Carmen eller andre aktuelle jordbærsorter? JAHN DAVIK Planteforsk Kvithamar forskingssenter J. Davik / Grønn kunnskap7(3):73 78 73 Det er et stadig tilsig av nye jordbærsorter og med den store

Detaljer

Rips og stikkelsbær for frisk konsum

Rips og stikkelsbær for frisk konsum Rips og stikkelsbær for frisk konsum Dyrking av rips og stikkelsbær i espalier (hekk ) Relativt nytt dyrkningsteknikk For rips utviklet i Holland i begynnelse av 90- tallet Først og fremst tenkt for rips

Detaljer

Sortsprøving i jordbær 2004

Sortsprøving i jordbær 2004 Sortsprøving i jordbær 24 V/Jørn Haslestad Innledning Forsommeren 24 ble det lagt ut et forsøk med registrering av tre ulike sorter jordbær hos Hedemarksbær i Gaupen. Feltet var i 24 et tredjeårsfelt og

Detaljer

Jordbærkurs. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Jordbærkurs. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Jordbærkurs Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Hvorfor jordbærdyrking?? Enorm etterspørsel Jordbær er sommerens favoritt Gir sterk assosiasjon med sommer og ferie Jordbær = stor smaksopplevelse Lang tradisjon

Detaljer

Fagdag/kurs bringebær Kvæfjord, Bodø og Mosjøen 17-19/2 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Fagdag/kurs bringebær Kvæfjord, Bodø og Mosjøen 17-19/2 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Fagdag/kurs bringebær Kvæfjord, Bodø og Mosjøen 17-19/2 2015 Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Bringebærplantens liv Sorter Jord og beliggenhet Tunnel/friland, konvensjonelt/økologisk

Detaljer

Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence 2010-2011 JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Bakgrunn Mange felt med kraftige planter Mange gjødsler heller for mye enn for lite Resultat: mer råtning

Detaljer

Blomsterknoppdanning og eplesorter i Norge

Blomsterknoppdanning og eplesorter i Norge Blomsterknoppdanning og eplesorter i Norge Resultater fra Masteroppgave i Plantevitenskap Rodmar Rivero Blomsterknoppdanning og eplesorter i Norge Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Bakgrunn

Detaljer

Ribes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk

Ribes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk Ribes Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Kva er Ribes? Ribes nigrum Solbær Ribes rubrum Rips Ribes uva-crispa Stikkelsbær Ribes produksjon i Norge Totalt 43

Detaljer

Kartlegging av Xanthomonas fragariae i jordbær

Kartlegging av Xanthomonas fragariae i jordbær NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT Vol.:2, Nr.: 67, 2016 Kartlegging av Xanthomonas fragariae i jordbær Sesong 2015 J. I.S. PERMINOW, I. L. W. AKSELSEN, M. B. BRURBERG OG E. BOROWSKI NIBIO Bioteknologi og Plantehelse

Detaljer

Norsk planteforedling i et endret klima

Norsk planteforedling i et endret klima Norsk planteforedling i et endret klima Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU 25.03.2015 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Biologisk

Detaljer

Sortsliste bærplanter 2018

Sortsliste bærplanter 2018 Sortsliste bærplanter 2018 Jordbærplanter 2018 NORGRO AS leverer jordbærplanter av høy kvalitet til norske bærdyrkere. Vi har et rikt sortsutvalg der det vil være mulig å finne gode alternativer tilpasset

Detaljer

Hagebær i nord I år har det vært påvist Rød Marg flere plasser lenger sør i landet. Dette har vært på norskprodusert plantemateriale.

Hagebær i nord I år har det vært påvist Rød Marg flere plasser lenger sør i landet. Dette har vært på norskprodusert plantemateriale. 1 Delrapport 2105. Prosjekt Hagebær i Arktis. Hagebær i nord 2015 I år har den store «snakkisen» i bærmiljøet vært «Produksjonsklare jordbærplanter». Det hele startet med at det ble åpnet for import av

Detaljer

Blackcurrant and og Redcurrent

Blackcurrant and og Redcurrent Growing delikatess-berries in greenhouse in Rogaland 2013-16 Developing growing-system Blackcurrant & Redcurrant Blackcurrant and og Redcurrent 1 Solbær Blåbær Hageblåbær Bringebær Jordbær Solbær Blåbær

Detaljer

Prosjekt «Hagebær i Arktis»

Prosjekt «Hagebær i Arktis» Prosjektbeskrivelse «Hagebær i Arktis» Bakgrunn Utgangspunktet for prosjektet er Strategiplan for hagebær i nord, utarbeidet av en FOUgruppe nedsatt av Nord-Norsk Landbruksråd og finansiert av Fylkesmannen

Detaljer

Grønnsaker klare til høsting før sommerferien?

Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Suppekoking på vårens første grønnsaker, ville vekster og urter i skolehagen tidlig i juni. Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Næringsforsyning i frukt

Næringsforsyning i frukt Næringsforsyning i frukt Eivind Vangdal Bioforsk Ullensvang Kva veit me om gjødsling av frukt? Kunnskap frå 50-70 talet: Bjarne Ljones gjødsling til eple Jonas Ystaas gjødsling til eple, pære, plomme og

Detaljer

Pyntegress, plukkogspis og jordbærplanter Spiselige blomster I vårt konsept for hagesentre/utsalg, Plukk&Spis, har vi utviklet egne potter og etiketter som får frem budskapet om at blomstene er spiselige.

Detaljer

Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima

Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima Sigríður Dalmannsdóttir Bioforsk Nord Holt, Tromsø Marit Jørgensen Bioforsk, Holt Liv Østrem Bioforsk, Fureneset Arild Larsen Graminor, Vågønes Marcin

Detaljer

Dobbel og enkel Guyot.

Dobbel og enkel Guyot. Dobbel og enkel Guyot. Guyotsystemet, særlig enkel Guyot, er mye brukt i Mellom- Europa, og det er også godt egnet for dyrking på åpen mark i Norge. For å få fullmodne druer er det viktig at en velger

Detaljer

BIOS 1 Biologi... 1...

BIOS 1 Biologi... 1... BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 7: Transport, vekst og utvikling hos planter Figur s. 164 blomst skuddsystem blad stengel leder vann, mineraler og sukker lagring rot rothår Figur

Detaljer

DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale

DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale PLANTEDYRKERNE DRØMMER OM: Stor avling Topp kvalitet næringsinnhold, smak, farger og frodighet Få plantehelseproblemer

Detaljer

Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser

Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser Odd Arne Rognli Institutt for plante- og miljøvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap

Detaljer

grasproduksjon i nord

grasproduksjon i nord Endra vinterklima konsekvenser k for grasproduksjon i nord Marit Jørgensen WINSUR Finansiert av Norges Forskningsråd og Bioforsk Vinterskader i Norge all søkna ader Ant 2 500 2 000 1 500 1 000 500 Totalt

Detaljer

Presentasjon av selskapet Sertifisert planteproduksjon Sortiment/salsoversikt Tips ved mottak av planter

Presentasjon av selskapet Sertifisert planteproduksjon Sortiment/salsoversikt Tips ved mottak av planter Fagdag bringebær, Vik i Sogn, 26.-27. nov.2009 Sagaplant AS som planteleverandør Av Jan Meland Presentasjon av selskapet Sertifisert planteproduksjon Sortiment/salsoversikt Tips ved mottak av planter Produksjon

Detaljer

Beskrivelse av vekstadier på planter med tilhørende normtall

Beskrivelse av vekstadier på planter med tilhørende normtall Beskrivelse av vekstadier på planter med tilhørende normtall Plantenavn Kode Beskrivelse av vekststadium Plantenavn Kode Beskrivelse av vekststadium Agurk, friland 124 Middels til fullt utviklede blad

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Odd Arne Rognli 1 og Tore Skrøppa 2 1 Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Universitetet for miljøog biovitenskap; 2 Norsk

Detaljer

Plantehormoner og kjemiske vekstreguleringsmidler

Plantehormoner og kjemiske vekstreguleringsmidler Plantehormoner og kjemiske vekstreguleringsmidler Trygve S. Aamlid Bioforsk / STERF Definisjoner Et plantehormon er en naturlig organisk forbindelse som dannes i en del av planten og transporteres til

Detaljer

TUNNELDYRKING I SØTKIRSEBÆR V/ Wenche Rundsag Høgetveit

TUNNELDYRKING I SØTKIRSEBÆR V/ Wenche Rundsag Høgetveit TUNNELDYRKING I SØTKIRSEBÆR V/ Wenche Rundsag Høgetveit Moreller dyrket under værvern høye plasttunneler Frost i blomstring Tak/værvern vil heve temperaturen og redusere varmeutstråling, og dermed beskytte

Detaljer

Klima i plasttunnelar ved økologisk dyrking av bringebær

Klima i plasttunnelar ved økologisk dyrking av bringebær Klima i plasttunnelar ved økologisk dyrking av bringebær Prosjekt: New methods for organic raspberry production in polyethylene tunnels Aksel Døving Bioforsk Økologisk 6630 Tingvoll Fagdag bringebær Vik

Detaljer

Hva vet vi om trips i jordbær under norske forhold? Nina Trandem, NIBIO

Hva vet vi om trips i jordbær under norske forhold? Nina Trandem, NIBIO Hva vet vi om trips i jordbær under norske forhold? Nina Trandem, NIBIO TRIPS I JORDBÆR NOEN SPØRSMÅL Lite gjort i Norge på dette kan vi hente info fra utlandet? Tripsskade dukket opp på 90-tallet => Endring

Detaljer

FRUKT- OG BÆR- BOKA MI

FRUKT- OG BÆR- BOKA MI S V E I N S K Ø I E N Frukt- og bærboka mi er laget for barn i alderen 6-10 år. Det finnes også en veiledning med praktiske tips for lærere. Både elevheftet og lærerveiledningen finnes på begge målformer.

Detaljer

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel

Detaljer

Figurer kap 8: Planter: transport, vekst og utvikling Figur s. 202

Figurer kap 8: Planter: transport, vekst og utvikling Figur s. 202 . 1. Figurer kap 8: Planter: transport, vekst og utvikling Figur s. 202 blomst skudd- system blad stengel rot . 1. Figurer kap 8: Planter: transport, vekst og utvikling Figur s. 202 leder vann, mineraler

Detaljer

Virkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras

Virkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras Virkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras Marit Jørgensen 1, Mats Höglind 2, Liv Østrem 3 Anne Kjersti Bakken 4, Stig Morten Thorsen 2 Bioforsk 1 Holt, 2 Særheim, 3 Fureneset, 4 Kvithamar

Detaljer

Fruktdyrking i Rissa? Mette Feten Graneng Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Fruktdyrking i Rissa? Mette Feten Graneng Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Fruktdyrking i Rissa? Mette Feten Graneng Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Produksjonsomfang av frukt og bær Landet: 43563 dekar, 1723 produsenter (2010) Sør-Trøndelag: 552 dekar, 36 produsenter

Detaljer

Jordbærsortar Strawberry cultivars

Jordbærsortar Strawberry cultivars 402 A. Nes / Grønn kunnskap 7 (2) 402-408 Jordbærsortar Strawberry cultivars Arnfinn Nes / arnfinn.nes@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Kise Nøkkelord: avling, jordbær, kvalitet,

Detaljer

Jordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge

Jordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge 132 A. Sletten et al.. / Grønn kunnskap 9 (4) Jordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge Arild Sletten, Venche Talgø, Bodil Andreassen, Arne Stensvand / arild.sletten@planteforsk.no

Detaljer

BioforskFOKUS Vol. 2. Nr. 4 2007. Jordbær i Nordland. Dyrkingsveiledning. Britta From

BioforskFOKUS Vol. 2. Nr. 4 2007. Jordbær i Nordland. Dyrkingsveiledning. Britta From BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 4 2007 Jordbær i Nordland Dyrkingsveiledning Britta From 1 2 Jordbær i Nordland - Dyrkingsveiledning Britta From 3 Bioforsk Fokus blir utgitt av Bioforsk, Fredrik A Dahls vei 20,

Detaljer

FOKUS. Jordbærdyrking i økologisk landbruk. Aksel Døving, Arnfinn Nes og Grete Lene Serikstad. www.bioforsk.no. Bioforsk I Vol. 7 I Nr.

FOKUS. Jordbærdyrking i økologisk landbruk. Aksel Døving, Arnfinn Nes og Grete Lene Serikstad. www.bioforsk.no. Bioforsk I Vol. 7 I Nr. www.bioforsk.no FOKUS Bioforsk I Vol. 7 I Nr. 4 I 2012 Jordbærdyrking i økologisk landbruk Aksel Døving, Arnfinn Nes og Grete Lene Serikstad Jordbærdyrking i økologisk landbruk Foto: Jan Karstein Henriksen

Detaljer

Prøving av nye jordbærsortar for konsum og industri

Prøving av nye jordbærsortar for konsum og industri 600 A. Nes og B. Hageberg / Grønn kunnskap 9 (2) Prøving av nye jordbærsortar for konsum og industri Arnfinn Nes, Bjørn Hageberg / arnfinn.nes@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd.

Detaljer

Om massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter

Om massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter Om massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter Flytting av anleggsjord er en kritisk fase i etablering eller reetablering av et grøntanlegg i forhold til

Detaljer

Beskyttet bærproduksjon

Beskyttet bærproduksjon 62 R. Nestby et al. / Grønn kunnskap7(3):62 72 Beskyttet bærproduksjon ROLF NESTBY Planteforsk Kvithamar forskingssenter RIGMOR STANDAL Stjørdal og omegn forsøksring, avd. Frosta MORTEN MUNKEBY Planteforsk

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Slik lykkes du Nr. 39-2012

Slik lykkes du Nr. 39-2012 Det praktiske hjørnet Her får du en mengde tips og råd om hvordan du snekrer, støper, vedlikeholder redskap, men også gjenbruk i hagen, konkrete dyrkingsråd, formering, såing, planting, driving av planter

Detaljer

Om lysgroing av settepotet (og litt til) Rissa / Klett 26. februar 2009

Om lysgroing av settepotet (og litt til) Rissa / Klett 26. februar 2009 Om lysgroing av settepotet (og litt til) Rissa / Klett 26. februar 2009 Knut Sundset, Oppdal Forsøks- og Driftsplanring INNLEDNING I økologisk potetdyrking er potettørråte (phytophtora infestans) den største

Detaljer

Labøvelse BIO 1000 høst Botanikk 28 oktober

Labøvelse BIO 1000 høst Botanikk 28 oktober Navn: Parti: Journalen kan leveres når du går, og senest torsdag 30 oktober i kasse utenfor laben! NB! Labrapporten skal ikke leveres inn i Classfronter! Labøvelse BIO 1000 høst 2003 Botanikk 28 oktober

Detaljer

Sortsprøving i bringebær

Sortsprøving i bringebær Sortsprøving i bringebær Bærseminar Ringebu 17.03.12 Dag Røen Graminor AS Njøs frukt- og bærsenter Prøvefelt bringebærsortar Stad Planteår Tal planter Sortar og seleksjonar Seleksjonar per sort frå andre

Detaljer

BIOFORSK RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV FORSØK I KORN OG OLJEVEKSTER 1. INNLEDNING... 2 2. UTSTIKKING OG ANLEGG AV FORSØKSFELT...

BIOFORSK RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV FORSØK I KORN OG OLJEVEKSTER 1. INNLEDNING... 2 2. UTSTIKKING OG ANLEGG AV FORSØKSFELT... BIOFORSK RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV FORSØK I KORN OG OLJEVEKSTER REDAKTØR: Mauritz Åssveen, Bioforsk Øst Apelsvoll Utarbeidet 29.11.95. Revidert 1.02.96, 25.01.01, 31.08.12 INNHOLDSFORTEGNELSE:

Detaljer

Bladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver

Bladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver 211 Bladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver Trygve S. Aamlid 1, Stein Jørgensen 2, Silja Valand 3 og Anne A. Steensohn 4 1 NIBIO Grøntanlegg og Miljøteknologi, 2 Hedmark Landbruksrådgiving,

Detaljer

schoolnet Den store vårspretten!

schoolnet Den store vårspretten! schoolnet Den store vårspretten! Når kommer våren? Vår og sommer er vekstsesongen til planter og dyr som skal: vokse seg stor formere seg (føde unger, legge egg, lage frø). For at de skal få en best mulig

Detaljer

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Bærseminar 4-5 mars 2013 i Drammen Jan Netland Vanskelege ugras i fleirårige kulturar Fleirårige ugras: Kvitkløver Kveke Løvetann Åkerdylle Åkertistel Åkersvinerot

Detaljer

2.1 Ugras og ugraskontroll i jordbær

2.1 Ugras og ugraskontroll i jordbær 123 2 2.1 Ugras og ugraskontroll i jordbær 2.1.1 Innledning Mange ulike skadegjørere finnes innenfor økologisk jordbærproduksjon, og selv om sjukdommer og skadedyr nevnes hyppig, er heller ikke ugrasproblematikk

Detaljer

Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg.

Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg. Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg. Ved loddrett ranke dyrket langs vegg (eventuelt mur eller bergskrent), går sidegreinene til til høyre og venstre langs veggen slik at de lett kan

Detaljer

Utvalg av Hydrangea macrophylla Magical

Utvalg av Hydrangea macrophylla Magical Utvalg av Hydrangea macrophylla Magical Magical Four Seasons Spesielt utvalgt Forandrer farge etter som året går Flott gave Magicals fire årstider Hydrangea macrophylla Magical er en fryd for øyet. Vakker

Detaljer

Jordbærbedømmelse av tidligsorter juni 2015.

Jordbærbedømmelse av tidligsorter juni 2015. Jordbærbedømmelse av tidligsorter juni 2015. Den nye norske sorten Nobel slo alle konkurrenter i begge disiplinene attraktivitet og smak ved en nylig test utført av NLR Viken. Importerte Elsanta sluttet

Detaljer

BIOS 1 Biologi

BIOS 1 Biologi Figurer kapittel 6: Formering hos planter Figur s. 142 Et tenkt landskap i havet i prekambrium. Figurer kapittel 6: Formering hos planter Figur s. 143 Millioner år siden 100 sjøsalat protister bjørnemose

Detaljer

Bringebær i tunnel. Resultater fra det 4 årige prosjektet. Rapporten vil være å finne på innen utgangen av mars

Bringebær i tunnel. Resultater fra det 4 årige prosjektet. Rapporten vil være å finne på  innen utgangen av mars Bringebær i tunnel Resultater fra det 4 årige prosjektet Rapporten vil være å finne på http://fruktbaer.lr.no innen utgangen av mars 17.03.2011 Dan Haunstrup Christensen 1 4 årigt prosjekt delt i et toårigt

Detaljer

Ugras når agronomien svikter

Ugras når agronomien svikter Ugras når agronomien svikter Marit Jørgensen og Kirsten Tørresen, Bioforsk Hurtigruteseminar 27.11.2013 Ugras uønska arter pga. redusert kvalitet smakelighet avling giftighet problem med konservering Foto:

Detaljer

Tilpasset gjødsling til nye bringebærsorter Fertilization adjusted to new red raspberry cultivars

Tilpasset gjødsling til nye bringebærsorter Fertilization adjusted to new red raspberry cultivars 454 R. Nestby / Grønn kunnskap 7 (2) 454-462 Tilpasset gjødsling til nye bringebærsorter Fertilization adjusted to new red raspberry cultivars Rolf Nestby / rolf.nestby@planteforsk.no. Planteforsk Kvithamar

Detaljer

Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s

Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s 2 Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s. 236 237 5' 3' 5' 3' DNA-primer 5' 3' DNA bit som skal kopieres Oppvarming 3' 5' 5' DNAprimer tilsettes 3' 3' 5' DNApolymerase Nytt DNA dannes Kopieringen gjentas

Detaljer

TEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage

TEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage Nr. 21 2014 Skolehage Frø og spirer Reidun Pommeresche og Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk. E-post reidun.pommeresche@bioforsk.no. Frø er oftest små, men er opphav til noe stort. Når vi studerer frø,

Detaljer

Kompendium. Planteanatomi og plantefysiologi. Randi Skaugen. Revidert utgave. Høgskolen i Nord-Trøndelag Kompendium

Kompendium. Planteanatomi og plantefysiologi. Randi Skaugen. Revidert utgave. Høgskolen i Nord-Trøndelag Kompendium Kompendium Planteanatomi og plantefysiologi Revidert utgave Randi Skaugen Høgskolen i Nord-Trøndelag Kompendium Steinkjer 2009 Planteanatomi og plantefysiologi Revidert utgave Randi Skaugen Høgskolen i

Detaljer

Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum

Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum «Hagepelargonium kalles også Pelargonium Zonale» Jord Bruk vanlig god gjødsla torv. ph 5,5-6. Potting Hus/bord må være klargjort, slik at plantene kan bli

Detaljer

Kartlegging av Xanthomonas fragariae i jordbær 2013

Kartlegging av Xanthomonas fragariae i jordbær 2013 Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. Nr. 9(59) 2014 Kartlegging av Xanthomonas fragariae i jordbær 2013 Arild Sletten, Juliana I.S. Perminow, Inger-Lise W. Akselsen og May Bente Brurberg Bioforsk Plantehelse

Detaljer

Bringebærsesongen 2014

Bringebærsesongen 2014 Bringebærsesongen 2014 Svært god overvintring i år Dette på tross av vekslende vinter Heldigvis lite tele Flere rapporterer om gode avlinger Noe utfordringer med kvaliteten i varmen Svært tidlig høstestart

Detaljer

BESKJÆRING AV FRUKTTRÆR. Gustav Redalen Fagsjef / Professor i hagevitenskap

BESKJÆRING AV FRUKTTRÆR. Gustav Redalen Fagsjef / Professor i hagevitenskap BESKJÆRING AV FRUKTTRÆR av Gustav Redalen Fagsjef / Professor i hagevitenskap BESKJÆRING AV FRUKTTRÆR Av Gustav Redalen Fagsjef / Professor i hagevitenskap Etter ønsker fra flere av Hageselskapets lokallag

Detaljer

Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB.

Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Burot Artemisia vulgaris er en plante i spredning, den utgjør et allergiproblem for mange pollenallergikere,

Detaljer

RETNINGSLINJER OM KVALITETSKRAV FOR SKOGPLANTER "

RETNINGSLINJER OM KVALITETSKRAV FOR SKOGPLANTER ( RETNINGSLINJER OM KVALITETSKRAV FOR SKOGPLANTER " Fastsatt av Landbruksdepartementet den Il. januar 1995 i medhold av *3 i "Forskrift om skogfrø og skogplanter". J. FORMÅL Retningslinjene skal bidra

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 63 Plantevern Foto: Unni Abrahamsen 64 Ficke, A. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Betydning av bladflekksjukdomskomplekset i norsk hvetedyrking Andrea Ficke

Detaljer

NORSK INSTITUTT FOR PLANTEFORSKING

NORSK INSTITUTT FOR PLANTEFORSKING NORSK INSTITUTT FOR PLANTEFORSKING RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV FORSØK I KORN OG OLJEVEKSTER REDAKTØR: Mauritz Åssveen, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter Utarbeidet 29.11.95. Revidert 1.02.96

Detaljer

Økologisk jordbærdyrking

Økologisk jordbærdyrking A. Sønsteby et al. / Grønn kunnskap7(3):5 6 Økologisk jordbærdyrking ANITA SØNSTEBY Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Kise ARNE STENSVAND Planteforsk Plantevernet JAN SKAUG Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

PP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud

PP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud PP-presentasjon 4 Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud Basiskunnskap 2013 1 Vinteren Det er kaldt og mørkt Trær og andre planter vokser ikke Noen dyr sover hele vinteren

Detaljer

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk

Detaljer

Smartere bringebær. Et innovasjons- og forskningsprosjekt. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl.

Smartere bringebær. Et innovasjons- og forskningsprosjekt. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl. Smartere bringebær Et innovasjons- og forskningsprosjekt Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl. Smartere bringebær Finansiert ved Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidler over

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Sortsliste Bærplanter og grunnstammer 2017

Sortsliste Bærplanter og grunnstammer 2017 Sortsliste Bærplanter og grunnstammer 2017 www.norgro.no Jordbærplanter 2017 NORGRO AS leverer jordbærplanter av beste kvalitet til norske bærdyrkere. Vi har et rikt sortsutvalg der det vil være mulig

Detaljer

Forskningsprosjektet VARCLIM: Genetisk og fysiologisk grunnlag for tilpasning av flerårige fôrvekster til et endret klima i Norge

Forskningsprosjektet VARCLIM: Genetisk og fysiologisk grunnlag for tilpasning av flerårige fôrvekster til et endret klima i Norge Forskningsprosjektet VARCLIM: Genetisk og fysiologisk grunnlag for tilpasning av flerårige fôrvekster til et endret klima i Norge Hurtigruteseminaret 29-30. november 2010 Odd Arne Rognli Institutt for

Detaljer