Utvida salgssesong for bær med klimaregulert dyrking Out of season berryproduction

Transkript

1 N. Heiberg et al / Grønn kunnskap 7 (2) Utvida salgssesong for bær med klimaregulert dyrking Out of season berryproduction Nina Heiberg 1) / nina.heiberg@planteforsk.no Roald Lunde 1), Arnfinn Nes 2) og Bjørn Hagberg 2) 1) Planteforsk Ullensvang forskingssenter avd. Njøs 2) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Kise Nøkkelord: Bringebær, hageblåbær, bjørnebær, veksthus, plasttunneler, plasttak Key words: Raspberries, blackberries, blueberries, greenhouse, tunnels, rain-cover Sammendrag Artikkelen omtaler resultat fra flere forsøk med bringebær, bjørnebær og hageblåbær. Alle forsøkene er gjennomført med planter dyrket i kar (potter). I bringebær og bjørnebær var formålet med forsøkene å finne gode metoder for utvidelse av sesongen utover høsten. Hageblåbær er en ny kultur for dyrking i kar, formålet med forsøkene har vært å se på om hageblåbær er en aktuell vekst å dyrke på denne måten, og hvilke dyrkingsmedier som eventuelt er egnet. Dyrking under regntak ble sammenlignet med dyrking på friland i bringebær. Høsteperioden startet i siste del av august. For bringebærsorten Tulameen førte regntaket til at totalavlingen økte fra 1,9 kg pr m2 til 2,1 kg, samtidig som det ble betydelig mindre andel med råtne bær. Bærstørrelsen og modningstid ble ikke påvirket. Glen Moy krevde ca 1400 døgngrader (basistemperatur 0 ºC) fra uttak av kjølelager til høstingen startet. For å få modne bær i september/oktober ble kjølelagring av plantene prøvd. Kjølelagring av planter frem til 15.juni reduserte avlingen med ca 20 % sammenlignet med uttak fra kjølelager 15. mai. Tilbakeskjæring av sideskudd i bjørnebær ble prøvd for å forlenge høsteperioden. Bjørnebærsorten Loch Ness dannet rikelig med nye sideskudd etter beskjæring, selv etter at første avling var ferdighøstet, men ved å skjære på et så

2 346 N. Heiberg et al / Grønn kunnskap 7 (2) seint tidspunkt kom ny avling svært seint om høsten. Det tok 8-9 uker fra beskjæring til ny høsteperiode startet. Kutting av alle sideskudd ved 50 % avling gav større og tidligere 2. avling. Totalt sett ble det 12 % avlingsreduksjon ved beskjæring etter at 50 % av første avling var høstet.. Hageblåbær ser ut til å egne seg for dyrking i kar, og det var liten forskjell mellom de vekstmediene som ble prøvd. Vekstmediene inneholdt ulike mengder med naturtorv, veksttorv, furubark og sand, og noen inneholdt perlite. Summary The article includes results from pot experiments with raspberries, blackberries and highbush blueberries. In raspberries and blackberries, the aim of the experiments was to investigate methods for prolonging the harvest period in autumn. In blueberries the purpose was to identify suitable growth mixtures (mixtures of peat, sand, pine bark or perlite) for growing in pots. Rain-cover was compared with outside production in late autumn season with the raspberry cultivars Tulameen and Tambar. For Tulameen the rain cover increased the total yield from 1.9 kg/m2 to 2.1 kg, and the percentage of rotten berries was reduced from 35 to 15 %. The rain cover also had a positive effect for Tambar, but this cultivar gave a poor yield, and seems not to be adapted for pot production. The raspberry cultivar Glen Moy needs about 1400 day degrees (base temperature 0 ºC) from start (out of cold store) to beginning of harvest season. Prolonging of cold store period from 15th of May to 15th of June reduced the yield by 20%. The blackberry cultivar Loch Ness produced new laterals when the old laterals were cut after harvesting. The second crop, however, was late and poor when the laterals were cut at such a late stage. The time between cutting and start of second harvesting period was 8-9 weeks. Cutting the laterals when 50 % of the first crop was harvested, gave earlier and higher yield of second crop. The total yield was, however, reduced by 12 percent. Highbush blueberries gave a reasonable yield when grown in pots, and seem to be an interesting crop for out of season production in pots. Only minor differences have so far been observed between the different growth mixtures, which indicate that the crop has a

3 N. Heiberg et al / Grønn kunnskap 7 (2) wide tolerance for growth media. Innledning Salget av friske bær utenom vanlig frilandssesong er økende i Europa, samme trenden ser vi i Norge også. Holland og Belgia var tidligst ute med intensiv bærproduksjon i regulert klima. Spania er nå den suverent største produsenten, de har satset stort på å forsyne Europa med friske bær fra tidlig om våren og frem til frilandssesongen starter i land lenger nord. England har satset stort på dyrking i tunneler, med tanke på å forsyne eget marked med bær over enn lang periode. Andre land følger etter. Jordbær er det dominerende bærslag, men interessen for andre bær, som bringebær, bjørnebær, hageblåbær og rips øker. Utvidet salgssesong av friske bær krever utvidet produksjonssesong. Friske bær er generelt lite holdbare, det er kun noen få bærarter som f. eks rips og hageblåbær som tåler lagring utover noen få dager. Klimaregulering er påkrevd, i tillegg kan det manipuleres både med plantemateriale, kjølelagring av planter og selvsagt med sortsvalg. I jordbær er mange av disse teknikkene velkjente, mens vi vet mindre om andre bær. Ved Planteforsk Njøs og Kise er det de siste 3 årene gjennomført flere forsøk med utvidet sesong i bringebær, bjørnebær og hageblåbær i regi av et 4- årig forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd ( ), og noen av resultatene fra disse forsøkene samt noen tidligere resultat fra forsøk ved Planteforsk Njøs blir presentert i denne artikkelen. I bringebær er forsøkene utført med vanlige sommerbærende sorter. Høstbærende sorter er også prøvd ved Planteforsk Njøs, men ennå er bærkvaliteten betydelig dårligere for disse sortene. Formålet med forsøkene er å fremskaffe kunnskap om produksjon av plantemateriale og dyrkingsmetoder for utvidelse av salgssesongen utover høsten. Formålet med bjørnebærforsøkene har vært å se på dyrkingsmetoder for utvidelse av sesongen utover høsten. Da er prisene på importerte bær høye, og markedspotensiale kan være stort. En interessant metode for utprøving er tilbakeskjæring av sideskudd. Bjørnebærdyrkere i Rogaland har prøvd å skjære tilbake sideskuddene under høsteperioden, og det viser seg at det blir dannet nye sideskudd, som gir forsinket avling. Hageblåbær er en ny kultur når det gjelder produksjon i regulert klima. Hageblåbær krever lav ph i jorden, og den setter spesielle krav til vekstmediet. Formålet med forsøkene har vært å finne ut om hageblåbær

4 348 N. Heiberg et al / Grønn kunnskap 7 (2) kan dyrkes i potter, og hvilke vekstmedier som er best egnet. Materiale og metoder I alle forsøk er plantene dyrket i kar, og alle har fått gjødselvann gjennom dryppvatningsanlegg. Mengde gjødsel er kontrollert gjennom ledetallsmålinger. Plantene ble gjødselvannet fra 1 til 12 ganger i døgnet etter behov. I bringebær var det fire kar pr m rad, i bjørnebær og hageblåbær to. Avstanden mellom radene var 2 m i alle forsøk. Bringebær og bjørnebær ble dyrket i ekstra grov torv (Evergreen Proff Veksttorv ekstra grov). I bringebær blir det drøftet resultater fra flere ulike forsøk de siste 5 årene, mens resultatene fra hageblåbær og bjørnebær er fra prosjektet som startet i I alle forsøk er det gjort temperaturregistreringer med EBI- temperaturloggere som har hengt midt i planteraden, ca 1,2 m over bakkenivå. Som mål på varmesummer er det brukt døgngrader med basistemperatur 0 Cº, der middeltemperaturen for hvert døgn blir summert opp. Planteverntiltakene blir ikke nærmere omtalt i denne artikkelen. Hovedproblemene har vært angrep av veksthusspinnmidd og ulike arter med bladlus. Det har vært gjennomført biologisk kontroll mot disse skadedyrene i alle forsøk. I tillegg har det vært brukt nematoder (Larvanem) mot rotsnutebiller som rutine hver vår. Rotsnutebiller har tidligere gjort stort skade på røttene i pottene i flere bærarter Bringebær I ble bringebærforsøkene utført parallelt ved Planteforsk Kise i Hedmark, og ved Planteforsk Njøs i Sogn og Fjordane. I ett forsøk ble sortene Tulameen og Tambar dyrket på friland og under plasttak i bæreår. I ett annet forsøk ble ulike klimabetingelse sammenlignet for siste del av oppalsåret: Småplanter av sortene Glen Ample og Glen Moy ble satt til driving i veksthus 17. mars Plantene ble pottet i 7,5l potter og flyttet til plasthus i juni. Plantene ble flyttet ut på respektive oppalsplasser (plasthus, plasttak og friland) i august, og satt på kjølelager 13. desember. Året etter ble plantene tatt ut av kjølelager 15. mai og 15. juni og plassert i plasthus for bærproduksjon. Bjørnebær. Rotbiter av sorten Loch Ness ble lagt til driving i veksthus i mars 2000 ved Planteforsk Njøs, pottet om til 10 l kar i juli og lagt på kjølelager i desember. Plantene har ellers stått i veksthus gjennom hele forsøksperioden. I første bæreår ble full tilbakeskjæring av sideskudd sammenlignet med moderat tilbakeskjæring. I andre bæreår (2002) ble ulike tidspunkt med

5 N. Heiberg et al / Grønn kunnskap 7 (2) tilbakeskjæring av sideskuddene sammenlignet med tanke på forlenging av bærsesongen. I begge år ble det lagt ut en forsøksbehandling med og uten tilleggslys i siste del av bærhøstingen. (oktober og november). Hageblåbær Ved Planteforsk Njøs ble toårige planter av sorten Bluecrop og Duke (pollensort) innkjøpt fra Grimstad Planteskole 28. april Plantene ble pottet om i 7,5 l potter 19.mai med 6 ulike blandinger til vekstmedium. Vekstmediene inneholdt alle 5 % sand og varierende mengder med naturtorv, veksttorv og furubark. Tre av de seks vekstmediene inneholdt også 25 volumprosent med Perlite. I 2001 ble det startet et nytt forsøk med sortene Nui og Reka (pollensort) innkjøpt som 3 årige planter fra Tyskland (Dierking planteskole) der et tysk spesialvekstmedium for hageblåbær (Klasman) ble sammenlignet med en av de egne blandingene (40 % naturtorv, 20 % veksttorv, 35 % furubark og 5 % sand). Resultat Bringebær Både Tulameen og Tambar fikk større avling og mindre råtne bær ved dyrking under regntak sammenlignet med dyrking på friland. Tambar ga liten avling, og små bær ved dyrking i kar. Avlingen som er oppgitt i tabellen er total avling, inkludert råtne bær. Bærstørrelsen ble ikke påvirket, og heller ikke modningstidspunkt. Plantene var kjølelagret frem til 15. mai, og høstingen foregikk fra slutten av august og ut september, i en periode med en del nedbør. I tabell 1. er resultatene med sorten Tulameen vist. Tabell 1. Avling, Prosent råtne bær og bærstørrelse for sorten Tulameen dyrket på friland og under regntak i kar. Table 1. Total yield, percent rotten berries and berrysize for the cultivars Tulameen and Tambar grown in pots, under rain cover and outside. Avling kg/m2 Prosent råtne bær Bærstørrelse i gram Friland 2,1 36 5,6 Plasttak 1,9 15 5,6 Glen Moy og Glen Ample er de mest produktive sortene ved dyrking i kar. Første bæreår har plantene hatt en stengel pr plante, og da har avlingen ligget rundt 2,5 kg pr m 2. Med 4 planter pr m rad og 2 meter mellom radene tilsvarer det 1,25 kg pr plante eller 5 kg pr m rad. Andre året har vi alltid beholdt to skudd pr plante og da har avlingen økt til rundt 2,5-3,5 kg pr m 2.

6 350 N. Heiberg et al / Grønn kunnskap 7 (2) Ved bruk av temperaturdata fra EBI loggerne ble døgngradene regnet ut for de enkelte forsøksfelt. I middel av flere forsøk har Glen Moy brukt døgngrader fra plantene ble tatt ut av kjølelager til høstingen var i gang (5 % av avlingen høstet). Innen høstingen var ferdig (95 % av avlingen høstet) har det gått med rundt 1900 døgngrader. Glen Ample har brukt ca 100 døgngrader mer. Hvor mange dager dette innebærer er avhengig av temperaturen. Ved dyrking i plasthus har det tatt ca dager fra uttak fra kjølelager til høstingen var ferdig for sorten Glen Moy, og fra 130 til 145 dager for Glen Ample. Forlenget kjølelagring fra 15. mai til 15. juni førte til en avlingsreduksjon på ca 20 %. Det var først og fremst avling i øvre og nedre del av stengel som ble redusert. Avlingen ble mest redusert for Glen Moy, som også hadde kortere skudd, og mindre avling enn Glen Ample etter første uttak fra kjølelager. Bjørnebær Resultatene fra første bæreår viste at sideskuddene bør skjærer helt tilbake for å få kraftig nyvekst i det nye sideskuddet som vokser ut fra en biknopp. Bjørnebærene startet blomstringen rundt 15 april, og uten beskjæring gav de en avling på 3,8 kg pr plante (det samme i kg/m2) i perioden 10. juni til 7. august. Ved tilbakeskjæring av sideskuddene etter høsting (8. august) kunne plantene høstes fra 17. oktober, og innen forsøket ble avsluttet 22. november ble det høstet 0,2 kg pr plante. Ved å fjerne alle sideskudd etter at ca 50 % av avlingen var høstet (2. juli) kom plantene på ny i bæring fra 13 september, og det ble høstet 1,4 kg pr plante frem til 22. november. Totalt ble det høstet 3,5 kg pr plante ved denne metoden. Det innebærer at avlingen ble redusert med ca 12 %. Ved å skjære vekk alle sideskudd ved begynnende blomstring begynte høstingen 11. juli. Det ble høstet litt hver uke helt frem til 22. november, men avlingen ble sterkt redusert. Disse plantene gav 2,9 kg bær pr stk, dvs en reduksjon på nesten 30 %. Bærstørrelsen ble mindre påvirket av beskjæringen, tidspunktet for modnign hadde større betydning. Bærstørrelsen minket utover høsten for alle behandlingene. Tilleggslys i oktober og november gav ikke større avling eller bærstørrelse, men bærkvaliteten ble vesentlig forbedret. Uten lys gikk sukkerinnholdet (målt som oppløst tørrstoff med refraktometer) sterkt ned, mens sukkerinnholdet økte i bær som modnet i lys. I middel for begge år gikk innhold av oppløst tørrstoff ned fra ca 10 % til 8 % fra begynnelsen av oktober til 20. november uten tilleggslys. Med tillegglys gikk innhold av

7 N. Heiberg et al / Grønn kunnskap 7 (2) oppløst tørrstoff opp til overkant av 13 % i samme periode. Hageblåbær Torven som inneholdt mest furubark hadde noe bedre rotutvikling etter ett år, og blandingene med høyest innhold av naturtorv og furubark hadde lavest ph. Ellers er det ikke funnet signifikante forskjeller mellom vekstmediene så langt. Det var heller ikke klare forskjeller mellom ferdigkjøpt spesialblanding og egen blanding. Bluecrop ga i gjennomsnitt 0,2 kg bær pr busk i 2001 (plantet som toårige busker i 2000), og 1,2 kg bær pr busk i Bærstørrelsen var 1,6 g i 2001, og 1,9 g i Nui, som ble plantet som 3 års busker i 2001, gav betydelig større avling første år i forsøk med 1,3 kg i middel. Bærstørrelsen var 2,4 gram. Forsøket vil bli avsluttet etter bæring i Smaksmessig var begge sortene fullt ut akseptable, men Nui var sur på smak i flere dager etter at bærene fikk farge. Vi ventet med første høsting til bærene hadde fått god søtsmak, og det inntraff samtidig med at de aller første bærene begynte å drysse. Ved seinere høstinger var smaken fin. Vi har høstet bærene 6-7 ganger pr år. Både Bluecrop og Nui ser ut til å være velegnet for produksjon i potter, mens sortene Duke og Reka gav betydelig dårligere resultat. Flere planter av Duke visnet og døde, og avlingen var liten også på de friske buskene. Reka var frisk, men avlingen var dårlig. Diskusjon Ved dyrking i plasttunneler og veksthus er det viktig å utnytte plassen godt, og å få avling når en ønsker det, ut fra markedssituasjonen. For å kunne gjøre dette, må en kjenne til hvor lang tid plantene bruker fra de blir tatt ut av kjølelager til høstingen starter og til høstingen avsluttes. Døgngrader, slik det er brukt i dette arbeidet er en relativt grov metode å vurdere utviklingstid på: middeltemperaturen for hvert døgn er summert opp, uten å ta hensyn til høye eller lave temperaturer. Men metoden er enkel, og det ser ut til å være god overensstemmelse med plantenes reelle utviklingstid. Bringebær Sortene Glen Moy og Glen Ample har vært med i forsøk i plasttunnel og i veksthus ved Planteforsk Njøs i flere år, og resultatene har vist at begge sortene er velegnet for denne type produksjon. Begge gir normalt god avling, og har god bærkvalitet. Bærkvaliteten er best for Glen Ample. Fordelen med Glen Moy er at bærene modner ca en uke før Glen Ample. Tulameen har svært god bærkvalitet, og er også en svært aktuell sort for utvidet salgssesong. Modningstiden er omtrent som for Glen Ample, men avlingen har vært noe lavere, både i norske og utenlandske forsøk.

8 352 N. Heiberg et al / Grønn kunnskap 7 (2) Kjølelagring er en effektiv metode for å utsette høsting i bringebær, men ved seint uttak skjer en betydelig avlingsreduksjon. Dette er et velkjent fenomen. I Holland, hvor de lagrer plantene frem til 1. juli for å få sein modning, fikk undertegnete opplyst at man må regne med en avlingsreduksjon på ca 30 %. Lønnsomheten i produksjonen er derfor avhengig av at prisen for bærene er høyere ved seint uttak. Det ser ut til at det er knoppene der blomstene dannes seinest (øvre og nedre del av stengel) som tåler kjølelagringen dårligst. Glen Moy, som hadde mindre utviklete skudd enn Glen Ample, tålte også kjølelagringen dårligere. Det ser derfor ut til at det er viktig å ha godt utviklete skudd ved lang kjølelagring. Kjølelagertemperaturen bør være rundt 1 ºC, Bjørnebær Tilbakeskjæring av sideskudd reduserer avlingen totalt sett, men bjørnebærplantene har stor evne til å danne nye sideskudd og høsteperioden blir utsatt. Hvor mye bedre priser en kan oppnå om høsten avgjør om metoden er lønnsom. Ved høsting etter midten av oktober ser det ut til at tilleggslys er avgjørende for å få god nok bærkvalitet. Tilleggslys er kostbart, både i innkjøp og drift, og igjen er det markedsprisene som avgjør om det er et aktuelt tiltak i produksjon. Hageblåbær Hageblåbær er en aktuell vekst for utvidet sesong. Plantene vokser raskt, og gir bra avling som 4 års busker i veksthus. Ved å kjøpe plantene som 3- åringer vil en få god avling året etter. På friland tar det betydelig lengre tid. Planting i potter i hus gir muligheter for å høste bær før frilandsesongen setter inn. Om det vil være en lønnsom produksjon er avhengig av om markedet er villig til å betale ekstra for de tidlige bærene. Valg av vekstmedium synes ikke avgjørende for produksjonen, en kan blande selv. En blanding av naturtorv, furubark supplert med litt sand synes å være det beste. Ut fra forsøkene så langt tyder det ikke på at det skal være nødvendig å kjøpe dyr spesialgjødsel. Det er viktig å holde ph nede, anbefalt ph er rundt 4,5, slik at en bør velge gjødsel for surjordsplanter og eventuelt supplere med ekstra forsurningsmiddel for å få ned ph om nødvendig. Hageblåbærplanter er dyre i innkjøp, og siden det tar lang tid før de bærer full avling, synes en aktuell produksjonsmetode å være først å dyrke dem 3-5 år i hus, for seinere å plante dem ut på friland. Lenger enn 5 år er det neppe aktuelt å dyrke planten i hus, da vil torven være såpass omdannet at vekstmediet blir tett, og det vil sannsynligvis gå ut over både plantevekst og bærkvalitet.