Solbær har stort kjølekrav for å bryte vinterkvila
|
|
- Niclas Berntsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 6 Solbær har stort kjølekrav for å bryte vinterkvila Tekst og foto: Anita Sønsteby, Bioforsk og Ola M. Heide, NMBU Varmere klima med kortere og mildere vintre har ført til at vinterknoppene på solbærbusker i mange områder ikke får tilstrekkelig kjøling for normal bryting av vinterkvila. Britiske forskere har registrert at dette er et økende problem for solbærdyrkere i Storbritannia og kystnære områder i andre sørvest-europeiske land. Også i New Zealand, som er en stor solbærnasjon, meldes det om reduserte avlinger som man mener har sammenheng med dette. Foreløpig er det ikke meldt om tilsvarende problem i vårt klima, men forrige vinter ble det meldt om problem for enkelte sorter også i Danmark. Symptoma er sein og ujevn knoppsprett og blomstring om våren og reduserte avlinger. For å undersøke hvilke temperaturer som er virksomme i å bryte kvila i solbærknopper, og hvor langvarig eksponering som trengs, har vi utført en serie forsøk ved ulike temperaturer og kjøleperioder (Sønsteby & Heide 2014a). Forsøka som omfattet en rekke solbærsorter med forskjellig geografisk opphav, viste betydelig sortsforskjeller, men at solbær generelt har et større kjølebehov enn det som er vanlig kjent for de fleste tre og busker. Forsøksopplegg Ettårige skudd ble samla inn fra en sortssamling på Apelsvoll i slutten av oktober når knoppene er i sin djupeste kvile. Skudda ble bunta og svøpt i plastfolie og deretter satt til kjøling i mørke ved 5 ulike temperaturer i området +10 til -10 C i 4 til 21 uker. Etter endt kjølelagring ble hele skudd og 5 cm lange stiklinger med én knopp satt til driving i et veksthus ved 20 C og kontinuerlig lys (24 t daglengde). Skudda stod i beholdere med springvann tilsatt 1 % Floralife 300, mens stiklingene stod i puter av skumplast i grunne brett med 1 cm vann på bunnen (se Fig. 4). For sammenlikning ble det også utført forsøk med intakte planter i potter. Plantene ble dyrka utendørs og satt til kjøling og driving sammen med de avskårne skudda. Under drivingen ble bryting hos knoppene observert tre ganger i uka og klassifisert i stadier som vist i Fig. 1. Stadium 2 ble vurdert som knoppsprett. For planter og hele skudd ble også antall og fordeling av brutte knopper langsetter hele skuddet registret ved avslutning av forsøkene. Videre ble antall utvikla Fig. 1. Tre suksessive stadier i brytingen av solbærknopper. Stadium 2 ble vurdert som knoppsprett. Fig. 2. Knoppbryting hos stiklinger med én knopp av sju solbærsorter ved økende kjøleperiode ved 2 C. Middelverdier for 15 stiklinger av hver sort i hver behandling.
2 NORSK FRUKT OG BÆR 7 blomster i hver knopp registrert. Det ble gjennomført flere forsøk over to vintersesonger med stiklinger med én knopp, med hele isolerte skudd og med intakte planter. Forsøk med driving av stiklinger Etter kjølelagring som hele skudd ble 5-6 cm lange stiklinger med en knopp fra midtre del av skuddet skåret ut og drevet som omtalt ovenfor. I et innledende forsøk i 2010/2011 sesongen ble skudd av sju sorter lagra ved 2 C i 4 til 20 uker. Resultata i Fig. 2 viser at med fire ukers kjøling, var det bare stiklinger av sortene Ben Tron og Murmanschanka som nådde stadium 2 på mindre enn 16 dager. All andre sorter hadde ulik grad av ujevn bryting og brukte i snitt fra 21 til 25 dager for å nå stadium 2. Når kjøleperioden ble forlenget til 6 uker eller mer, ble brytingen sterkt framskyndet hos alle sorter bortsett fra Narve Viking som var spesielt treg og trengte 8 ukers kjøling for at alle knopper skulle bryte. Resultata av et liknende forsøk i det følgende år med stiklinger av fire sorter kjølelagra ved fem ulike temperaturer i 4 til 16 uker, er vist i Fig. 3. Resultata viste statistisk sikre effekter av så vel sort som kjøletemperatur og kjøleperiodens lengde. Som i det første forsøket, hadde Ben Tron det minste kjølekravet, mens Narve Viking og Imandra hadde det største kravet til kjøling. For disse sortene var det således ingen knopper som brøt etter lagring ved 10 C sjøl ved lagring i 16 uker. Generelt var -5 C den mest effektive temperaturen for bryting av kvila i alle sortene. Innen visse grenser kunne forlenging av kjøleperioden kompensere for mindre optimal temperatur. Et bemerkelsesverdig resultat var imidlertid at ved kjøling ved -10 C, ble knoppbrytingen alltid markant redusert når kjøleperioden ble forlenget ut over 8 uker. F. eks. for Ben Tron avtok brytingen fra 100 % med 4 og 8 ukers kjøling ved -10 C til null når kjøleperioden ble forlenget til 16 uker (Fig. 3 og 4). Dette er et bemerkelsesverdig resultat som vi tolker som bevis for en sekundær kvileinduksjon i knoppene ved langvarig kjøling ved låg temperatur. Slik sekundær kvile er velkjent for Fig. 3. Knoppbryting hos stiklinger med én knopp av fire solbærsorter ved økende kjøleperiode ved 5 ulike temperaturer. Middelverdier for 15 stiklinger av hver sort i hver behandling. frøkvile, men har ikke tidligere vært demonstrert for knoppkvile. Forsøk med driving av hele skudd Tilsvarende resultat ble oppnådd med driving av hele skudd. Fordelen med dette systemet er at man også får svar på om det blir jevn bryting i knoppene nedover hele skuddet. Som i forsøket med stiklinger, var det Ben Tron som hadde det minste og Narve Viking det største kjølebe-
3 8 Fig. 4. Forsøkssystemet som ble benyttet for driving av stiklinger. Bildet viser stiklinger av Ben Tron etter kjøling i 16 uker ved fem ulike temperaturer som vist. Legg merke til at knoppene er i fullstendig kvile etter kjøling i 16 uker ved -10 C mens de brøt 100 % etter 4 og 8 uker ved samme temperatur (sekundær kvileinduksjon) hovet (Fig. 5). Videre var det igjen -5 C som var den beste temperaturen for bryting av kvila. Derimot var +10 C lite effektivt, og for Narve Viking var også +5 C mindre effektivt enn lågere temperaturer. Økningen i andelen av brutte knopper var størst når kjøleperioden ble forlenget fra 7 til 14 uker, mens en videre forlengelse til 21 uker hadde mindre effekt. Også i dette forsøket var det en klar tendens til redusert bryting ved langvarig kjøling ved -10 C. Den markante forskjellen i kjølebehovet for sortene Ben Tron og Narve Viking er godt illustrert i Fig. 6. Ved marginal kjøling var det bare knoppene i eller nær toppen som brøt hos Narve Viking, mens det ved økende grad av effektiv kjøling også ble oppnådd bryting i knopper nedover hele skuddet mot basis. For begge sorter var det -5 C som var optimalt for slik fullstendig bryting som er en forutsetning for god bæravling. Også blomsterutviklingen ble sterkt påvirket av graden av kjøling idet en stor del av blomster-anlegga aborterte ved marginal kjøling (Tabell 1). For alle sorter var kjølebehovet større for utvikling av blomsterknoppene enn for vegetativ vekst, med -10 C som optimal temperatur. Mens det var en markant økning i blomstringen når kjøleperioden økte fra 7 til 14 uker, var det mindre økning ved videre forlengelse til 21 uker, særlig for sorten Ben Tron. Ellers viser resultata i Tabell 1 en markant svakere blomstring hos sorten Ben Alder enn hos de to andre sortene. Dette henger trolig sammen med at sorten har et stort induksjonsbehov for å blomstre og derfor er sein med å danne blomsteranlegg om høsten i vårt klima (Sønsteby & Heide 2013). Fig. 5. Knoppbryting ved driving av hele skudd av tre solbærsorter ved fem ulike temperaturer i 7, 14 og 21 uker. Middelverdier for forsøk i to år, hvert forsøk med 15 skudd av hver sort i hver behandling. Forsøk med intakte planter Enstammete planter i potter ble alt opp utendørs fram til 10. september og deretter dyrka i seks uker på Botanisk klimalaboratorium ved konstant 15 C og naturlig daglengde. Deretter ble plantene satt til kjøling i mørke ved 0 C i 5, 10 eller 15 uker og seinere drevet i et veksthus ved 20 C og 24 timer daglengde (som for intakte skudd). Resultata i Tabell 2 viser igjen at graden av kjøling
4 NORSK FRUKT OG BÆR 9 Ben Tron Narve Viking Denne effekten var særlig markert for Narve Viking som i likhet med Ben Alder kommer seint i gang med å danne blomsteranlegg om høsten og derfor går inn i vinteren med mindre avanserte blomsteranlegg enn tidlige sorter (Sønsteby & Heide 2013). Det virker som slike seine blomsteranlegg trenger ekstra lang kjøling for å unngå å abortere. Ben Tron utmerket seg igjen med mindre kjølebehov enn de andre sortene, mens Narve Viking som vanlig, trengte langvarig kjøling. Sortene varierte også i tidlighet med Narve Viking som den seineste både for knoppsprett og blomstring. Fig. 6. Skudd av solbærsortene Ben Tron og Narve Viking etter kjøling i 14 uker ved temperaturer på 10, 5, 0, -5 og -10 (fra venstre mot høgre) og etterfølgende driving i 21 dager ved 20 C og 24 timer daglengde. Legg merke til økende bryting på nedre del av skudda ved optimal kjøletemperatur på -5 C. har stor betydning for både bryting og blomsterutvikling. For alle sorter var der en betydelig økning både i prosent blomstrende knopper og i antall blomster per plante når kjøleperioden økte fra 5 til 15 uker. Diskusjon og konklusjon Disse resultata viser at solbærplanter generelt har et stort kjølebehov og har lågere optimumstemperatur for bryting av vinterkvila enn det som ellers er kjent for andre arter. Mens temperaturer i området 0 til 5 C oppgis i litteraturen som optimalt for de fleste andre busker og tre, ble det funnet at temperaturer i området -5 til -10 C var optimalt for bryting av vinterkvila i knopper av solbær. Dette er trolig en viktig årsak til at solbær har vist seg spesielt sårbar for redusert vinterkjøling og ufullstendig kvile- Tabell 1. Virkning av temperatur og kjøleperiode på blomstringen hos vinterknopper av tre solbærsorter. Driving av hele skudd ved 20 C og 24 timer daglengde. Middelverdier for 9 planter av hver sort i hver behandling. Kjøle- Tempe- Ben Tron Ben Alder Narve Viking periode ratur % blr. Blr. per Blr. per % blr. Blr. per Blr. per % blr. Blr. per Blr. per (uker) (ºC) knopper skudd klase knopper skudd klase knopper skudd klase ,5 16,7 4, ,7 26,0 4,5 1,5 2,0 4,5 4,5 5,0 1,7 0 26,0 36,0 4,3 1,7 9,0 3,5 6,0 6,3 4,2-5 23,2 17,3 4,5 1,9 2,0 4,0 14,7 15,0 4, ,7 46,7 5,0 1,2 5,0 5,0 7,9 9,5 3,2 Middel 29,0 28,5 4,5 1,1 5,4 3,6 6,6 7,2 2, ,4 16,4 5,9 0,9 3,0 3,0 6,3 13,0 5,0 5 20,6 23,0 3,6 9,8 5,0 3,9 5,3 10,5 5,3 0 35,7 55,0 6,3 5,3 7,5 4,8 31,5 31,3 5,3-5 33,9 47,2 6,5 10,5 11,2 5,2 34,0 54,4 5, ,5 77,7 6,6 18,2 19,2 4,8 38,2 47,8 6,8 Middel 34,8 46,0 5,9 7,5 7,7 4,7 23,1 34,5 5, ,0 16,8 5, ,0 26,5 6,1 5 10,8 22,7 6,3 6,8 9,0 4,3 13,2 38,0 6,8 0 23,5 31,8 6,2 11,1 21,0 3,8 38,2 50,7 7,5-5 35,3 37,8 5,4 22,4 24,8 5,4 40,0 50,1 7, ,6 52,3 7,8 15,9 36,0 5,7 43,0 48,7 6,8 Middel 26,2 34,8 6,3 11,2 18,2 4,9 23,4 35,7 6,9
5 10 Tabell 2. Bryting og blomstring hos vinterknopper av intakte planter av tre solbærsorter etter kjølelagring ved 0 C i 5, 10 eller 15 uker. Driving ved 20 C i 24 timer daglengde. Middelverdier for 9 planter av hver sort i hver behandling. Kjølelagring Brytende Dager til Blomstrende Dager til Blomster Blomster Sort (uker) knopper (%) bryting knopper (%) blomstring per plante per klase Ben Tron ,8 57,8 19,6 163,8 8, ,3 63,2 17,6 201,0 9, ,3 65,4 16,5 188,8 9,1 Middel 100 6,2 61,9 18,0 184,2 9,0 Narve Viking 5 95,6 8,2 25,0 21,0 50,4 5, ,4 7,9 24,5 20,6 35,8 3, ,9 7,3 40,0 19,2 97,4 6,6 Middel 97,3 7,8 29,8 20,3 61,2 5,2 Imandra 5 88,8 9,5 61,9 14,8 150,0 4, ,3 7,7 54,1 14,6 164,8 6, ,5 5,7 66,1 11,4 194,0 6,7 Middel 88,5 7,6 60,7 13,6 169,0 5,9 bryting som et resultat av den globale oppvarmingen (Jones m. fl. 2012; Atkinson m. fl. 2013). Fordi varm høst fører til ekstra fast og djup kvile (se Heide & Sønsteby 2014b), vil problemet med manglende vinterkvile også forsterkes av forhøyet høsttemperatur. Spesielt viktig i denne sammenhengen er at fullstendig bryting av vinterkvila også er særdeles viktig for normal utvikling av overvintrende blomsterknopper og dermed også for bæravlingen. Det var en sterk reduksjon i antall blomster hos planter med ufullstendig kvilebryting, høyst sannsynlig på grunn av mange aborterte blomsteranlegg. Den optimale temperaturen var faktisk lågere for blomsterutviklingen enn for selve knoppbrytingen. Det er grunn til å påpeke at disse effektene på blomsterutviklingen bare kan studeres tilfredsstillende ved driving av hele skudd og intakte planter. Det er også bare i slike forsøk at man kan studere profilen av bryting og blomstring langsetter hele skuddet. Våre forsøk med driving av skudd, har ellers gitt resultat som er sammenfallende med og representative for intakte planter. Forsøkene demonstrerte også store forskjeller i sortenes kjølebehov og dermed deres ulike tilpasning til ulike klimasoner. Ben Tron med sin korte vinterkvile er godt tilpasset områder med korte og milde vintre, men vil på den annen side kunne være utsatt for vårfrost i områder der dette er vanlig. Narve Viking med sin lange vinterkvile og seine knoppsprett og blomstring har derimot blitt populær i Canada der vårfrost er et vanlig problem (Johannes Øydvin, personlig opplysning), mens sorten er helt uegna for områder med kort og mild vinter. Ufullstendig kvilebryting i solbærknopper er foreløpig ikke påvist som et reelt problem i vårt kjølige klima, men er et betydelig og økende problem i sørligere områder med Plass til en annonse her kortere og mildere vintre. Dersom klimaendringene fortsetter i samme tempo, må vi regne med at problemet med stor sannsynlighet også vil melde seg her hos oss. Denne forskningen ble finansiert av prosjektet KLIMASOL (prosjektnr ), som er eid av NLR Viken og støttet av Norges forskningsråd og norsk solbærindustri. Litteratur Atkinson, C. J., Brennan, R. M. & Jones, H. G Declining chilling and its impact on temperate perennial crops. Environ. Exper. Bot. 91: Jones, H. G., Hillis, R. M., Gordon, S. L. & Brennan, R. M An approach to the determination of winter chill requirements for different Ribes cultivars. Plant Biol. (Suppl. 1): Sønsteby, A. & Heide, O. M Variation in seasonal timing of flower bud initiation in black currant (Ribes nigrum L.) cultivars of contrasting geographic origin. J. Hort. Sci. & Biotech. 88: Sønsteby, A. & Heide, O. M. 2014a. Chilling requirements of contrasting black currant (Ribes nigrum L.) cultivars and the induction of secondary bud dormancy. Sci. Hort. 179: Sønsteby, A. & Heide, O. M. 2014b. Varm høst gir forlenget vinterkvile i solbær og rips. Norsk Frukt og Bær 17 (6):
PLANTEFYSIOLOGISKE REAKSJONER I SOLBÆR
PLANTEFYSIOLOGISKE REAKSJONER I SOLBÆR FOU-METODER: 3 ARBEIDSPAKKER AP1: Plantefysiologiske undersøkelser Ny grunnleggende kunnskap om vekst, kvile og blomstring i sorter - Forsøk i kontrollert klima,
DetaljerBRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby
BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING Anita Sønsteby BRINGEBÆRPLANTA Er en halvbusk Skuddene lever i ett- eller to år Rotsystemet er flerårig To grupper med ulik livssyklus: 1. Planter der skuddene har en
DetaljerPRESISJONSGJØDSLING TIL SOLBÆR KLIMASOL:
PRESISJONSGJØDSLING TIL SOLBÆR KLIMASOL: 2013-2016 FOU-METODER: 3 ARBEIDSPAKKER AP1: Plantefysiologiske undersøkelser Ny grunnleggende kunnskap om vekst, kvile og blomstring i sorter - Forsøk i kontrollert
DetaljerKLIMASOL nytt solbærprosjekt Hva håper vi å oppnå i prosjektet, og hva skal gjøres i 2013
KLIMASOL nytt solbærprosjekt 2013-2016 Hva håper vi å oppnå i prosjektet, og hva skal gjøres i 2013 Sigrid Mogan, NLR Viken Nina Opstad og Anita Sønsteby, Bioforsk Bakgrunn Store avlingsvariasjoner mellom
DetaljerGjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær. Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl.
Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl. Forsøk de siste åra: 1. Klimaforhold under blomsterdanninga 2. Høstgjødsling 3. Kombinere 1 og 2 for å lage produksjonsklare
DetaljerEffekter av gjødselvatning under høsting i bringebær
Effekter av gjødselvatning under høsting i bringebær Nina Opstad, Anita Sønsteby, Hans Gunnar Espelien, Unni M. Roos Bioforsk Øst Apelsvoll Bærseminar Spidsbergseter 17.mars 2012 Bioforsk Øst Apelsvoll
DetaljerBuskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader
Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader Temadag industrifrugt 31. januar 2013 Sigrid Mogan, Norsk Landbruksrådgiving Viken NLR Viken er en selvstendig rådgivingsenhet tilknyttet
DetaljerBlomsterknoppdanning og eplesorter i Norge
Blomsterknoppdanning og eplesorter i Norge Resultater fra Masteroppgave i Plantevitenskap Rodmar Rivero Blomsterknoppdanning og eplesorter i Norge Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Bakgrunn
DetaljerGjødslingsforsøk i bringebær
Gjødslingsforsøk i bringebær Nina Opstad, Anita Sønsteby, Hans Gunnar Espelien, Unni M. Roos Bioforsk Øst Apelsvoll Bærseminar i Drammen mars 2013 Bioforsk Øst Apelsvoll 1. Klimapåvirkning av vekst og
DetaljerBlackcurrant and og Redcurrent
Growing delikatess-berries in greenhouse in Rogaland 2013-16 Developing growing-system Blackcurrant & Redcurrant Blackcurrant and og Redcurrent 1 Solbær Blåbær Hageblåbær Bringebær Jordbær Solbær Blåbær
DetaljerRibes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk
Ribes Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Kva er Ribes? Ribes nigrum Solbær Ribes rubrum Rips Ribes uva-crispa Stikkelsbær Ribes produksjon i Norge Totalt 43
DetaljerIndustriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips. Sigrid Mogan
Industriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips Sigrid Mogan Industriproduksjon Bærfelt som høstes for videreforedling Solbær utgjør nesten 100 % Høsting med høstemaskin (Bankehøsting) (Håndplukking)
DetaljerSorter av: Solbær ( forsøks resultater industri sorter ) Rips (sorter for frisk konsum ) Stikkelsbær (sorter for frisk konsum
av Stanislav Strbac Sorter av: Solbær ( forsøks resultater industri sorter ) Rips (sorter for frisk konsum ) Stikkelsbær (sorter for frisk konsum Ben Tron Tidlig blomstring, veldig bra avlinger enkelte
DetaljerRips og stikkelsbær for frisk konsum
Rips og stikkelsbær for frisk konsum Dyrking av rips og stikkelsbær i espalier (hekk ) Relativt nytt dyrkningsteknikk For rips utviklet i Holland i begynnelse av 90- tallet Først og fremst tenkt for rips
DetaljerBRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby
BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING Anita Sønsteby BRINGEBÆRSORTER: FINNES TO GRUPPER MED ULIK LIVSSYKLUS 1. Planter der skuddene har en toårig livssyklus = toårige, sommerbærende, floricane 2. Planter
DetaljerDelrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad
Delrapport 2015 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 25.11.2015 v/ Ingrid Myrstad Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport basert på
DetaljerJordbærplanta. Bygning og bæremåte, vekst og utvikling. Anita Sønsteby Bioforsk
Jordbærplanta Bygning og bæremåte, vekst og utvikling Anita Sønsteby Bioforsk Jordbærplanta Er ei flerårig, urteaktig plante (ei staude) Formerer seg ved utløpere og frø Har ikke vedvev og feller ikke
DetaljerLoddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg.
Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg. Ved loddrett ranke dyrket langs vegg (eventuelt mur eller bergskrent), går sidegreinene til til høyre og venstre langs veggen slik at de lett kan
DetaljerBilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.
Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende
Detaljergrasproduksjon i nord
Endra vinterklima konsekvenser k for grasproduksjon i nord Marit Jørgensen WINSUR Finansiert av Norges Forskningsråd og Bioforsk Vinterskader i Norge all søkna ader Ant 2 500 2 000 1 500 1 000 500 Totalt
DetaljerEpletreet. Vekst og utvikling, bygning og bæring. Anita Sønsteby Bioforsk
Epletreet Vekst og utvikling, bygning og bæring Anita Sønsteby Bioforsk Grunnorgan hos frukttrær Rot Utgjør 30% av den totale vekta av et frukttre Stamme Krone Utgjør ca. 30% av vekta hos et frittvoksende
DetaljerViktige sortseigenskapar for bær til industri. Arnfinn Nes
Viktige sortseigenskapar for bær til industri Arnfinn Nes Temperatur- og lysklima fenologi jord - næringstilgang - sortar Kvila over Kort dag planter Blomsterdanning. Blomsterdifferensisering Blomster-
DetaljerBetydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete
100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil
DetaljerBringebærsesongen 2018
Bringebærsesongen 2018 Bringebærsesongen oppsummert Relativt fin overvintring i våre områder Lang stabil vinter med stabilt snødekke Bryting jevnt i våres ikke G. Fyne Fra mai økende varme og oppholdsvær
DetaljerKlimastyring og plantekvalitet Tidlegproduksjon av jordbær i Rogaland
Terje Idsø - plasth-2.år Geir Joa - VH 4-1.år Geir Joa - T15-2. år Geir Joa - T7-1.år Kjetil Sola - MERLE 1.år Jakob Mæle - varmh -1.år Jakob Mæle - kaldh 1. år Asbjørn Mæland - glassh 1.år Helge Gjerde
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige
DetaljerViktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima
Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima Sigríður Dalmannsdóttir Bioforsk Nord Holt, Tromsø Marit Jørgensen Bioforsk, Holt Liv Østrem Bioforsk, Fureneset Arild Larsen Graminor, Vågønes Marcin
DetaljerSåtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten. Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn
Såtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn 2018 05.02.18 Innledning Økende interesse for høstkorndyrking Lengre vekstsesong
DetaljerVirkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras
Virkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras Marit Jørgensen 1, Mats Höglind 2, Liv Østrem 3 Anne Kjersti Bakken 4, Stig Morten Thorsen 2 Bioforsk 1 Holt, 2 Særheim, 3 Fureneset, 4 Kvithamar
DetaljerKlimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?
Klimavinnere blant patogene sopper Hva kan vi forvente fram i tid? Halvor Solheim Norsk institutt for skog og landskap Eksempler > Rotkjuke granas verste fiende > Honningsopp den smarte opportunist > Furuas
DetaljerSåtid og såmengder til høsthvete. Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg,
Såtid og såmengder til høsthvete Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg, 22.05.19 Innledning Økende interesse for høstkorndyrking Lengre vekstsesong pga. klimaendringer vil
DetaljerDobbel og enkel Guyot.
Dobbel og enkel Guyot. Guyotsystemet, særlig enkel Guyot, er mye brukt i Mellom- Europa, og det er også godt egnet for dyrking på åpen mark i Norge. For å få fullmodne druer er det viktig at en velger
DetaljerBruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog
Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Skogfrøverket er ansvarlig for, og utfører den praktiske foredlingen Skog og landskap
DetaljerVekststadier i potet Bruk av BBCH skala
Vekststadier i potet Bruk av BBCH skala Eldrid Lein Molteberg ELM/14.06.17 Noen viktige BBCH stadier i potetfelt 09: Stenglene bryter jordoverflaten 11 19: 1-9 blad ferdig utviklet (> 4 cm), (evt 101-119=1-19
DetaljerManipulering av plantemateriale for vinterproduksjon av jordbær Environmental manipulation of flowering and fruiting of the strawberry cv.
396 A. Sønsteby et al / Grønn kunnskap 7 (2) 396-401 Manipulering av plantemateriale for vinterproduksjon av jordbær Environmental manipulation of flowering and fruiting of the strawberry cv. Korona Anita
DetaljerMange av sortene til David Huff kan gi en fantastisk greenkvalitet. (problemet med de beste er at de ikke setter frø!)
Nord-amerikanske og norske forsøk med overvintring av tunrapp Tunrapp finnes på alle kontinenter og i alle klimasoner. Gresskurs 2010 Trygve S. Aamlid Foto: Bjørn Molteberg Stor variasjon! Ved Penn State
DetaljerNorsk planteforedling i et endret klima
Norsk planteforedling i et endret klima Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU 25.03.2015 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Biologisk
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er
DetaljerMarkrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade
Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade Av Trygve S. Aamlid 1, Pia Heltoft 1, Gudni Thorvaldsson 2 og Anne Mette Dahl Jensen 3 1 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO),
DetaljerSortsprøving i jordbær 2004
Sortsprøving i jordbær 24 V/Jørn Haslestad Innledning Forsommeren 24 ble det lagt ut et forsøk med registrering av tre ulike sorter jordbær hos Hedemarksbær i Gaupen. Feltet var i 24 et tredjeårsfelt og
DetaljerDyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum
Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum «Hagepelargonium kalles også Pelargonium Zonale» Jord Bruk vanlig god gjødsla torv. ph 5,5-6. Potting Hus/bord må være klargjort, slik at plantene kan bli
DetaljerJord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen
Jord- og Plantekultur 1 / Bioforsk FOKUS 1 (1) 8 Lagring Foto: Pia H. Thomsen 8 Thomsen, P.H & Molteberg, E.L. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Lagring av potet på dyrkerlagre med forskjellig ventilasjon Pia Heltoft
DetaljerNorske jordbærplanter. hva er status
Norske jordbærplanter hva er status Litt historikk Korona ble godkjent i 1988 Fortsatt hovedsort Elsanta hovedsort i Europa godkjent hos oss i 1992 Sonata fra 2009 Fare for spredning av rød marg Med import
DetaljerNordnorske grønnsaker. Ved Anne Linn Hykkerud Steindal PhD stipendiat Bioforsk Nord Holt & Tor J. Johansen Bioforsk Nord Holt
Nordnorske grønnsaker naturgitte kvaliteter? Ved Anne Linn Hykkerud Steindal PhD stipendiat Bioforsk Nord Holt & Tor J. Johansen Bioforsk Nord Holt Grønnsaker i nord Nordlige breddegrader: Kjølig vekstsesong
DetaljerDelrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad
Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport
DetaljerEtablering og gjødsling
Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret
DetaljerFaktor 1. Behandling av stubb like etter tresking 1. Ingen avpussing av stubb 2. Avpussing til 3-5 cm og fjerning av stubb
%HKDQGOLQJDYVWXEERJJMHQYHNVWLIU HQJDY HQJVYLQJHO)HVWXFDSUDWHQVLV+XGV Ã (IIHFWVRIGLIIHUHQWVWXEEOHDQGUHJURZWKWUHDWPHQWVRQVHHG\LHOGLQ FURSVRIPHDGRZIHVFXH)HVWXFDSUDWHQVLVHuds /DUV7+DYVWDG 1RUVNLQVWLWXWWIRUSODQWHIRUVNLQJ$SHOVYROOIRUVNLQJVVHQWHUDYG/DQGYLN
DetaljerBioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00
Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00 SF nr: 463-05 Klima- og forsøksopplysninger Område: Anlegg, sprøyting, gassing, beising Utarbeidet første gang /av 1/1 1999/RS
DetaljerLitt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær
Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Foto N.Trandem Foto: B. Asalf Foto E. Fløistad Nina Trandem, Bioforsk Plantehelse Bærseminar, Drammen 5. mars 2013 Skal fortelle om Jordbærsnutebille: Middelprøving,
DetaljerOppsummeringsmøte Gaute Myren
Oppsummeringsmøte 2015 Gaute Myren Dagens tekst kl 19.00 Jordanalyser Hvorfor er nå ph så viktig i jordprøvene? Torgeir Tajet i NLR Viken vil holde foredrag om jord og jordanalyser. kl 20.15 Eplesmaking
DetaljerGjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.
Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel
DetaljerKlimaendringer og landbruk i nord. Sigridur Dalmannsdottir
Klimaendringer og landbruk i nord Sigridur Dalmannsdottir Hva vil klimaendringene bety for landbruket, og hvordan håndtere dette? Klimatilpasning må innlemmes som viktig tema i styrende plandokumenter
DetaljerFørste stopp var hos Atle Sivert Tærum i Skotselv i Nedre Eiker.
Norsk Landbruksrådgiving Salten og Landbrukstjenesten Midtre-Hålogaland hadde invitert vidt og bredt fra invitasjon i Våronnavisa, hjemmesider, egne medlemsblad, e-post og sms om at interesserte kunne
DetaljerSmartere bringebær. Et innovasjons- og forskningsprosjekt. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl.
Smartere bringebær Et innovasjons- og forskningsprosjekt Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl. Smartere bringebær Finansiert ved Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidler over
DetaljerGlobale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerSlik lykkes du Nr. 39-2012
Det praktiske hjørnet Her får du en mengde tips og råd om hvordan du snekrer, støper, vedlikeholder redskap, men også gjenbruk i hagen, konkrete dyrkingsråd, formering, såing, planting, driving av planter
DetaljerHvor står vi hvor går vi?
- Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,
DetaljerIsfjerning på golfgreener Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group
Isfjerning på golfgreener Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Prosjekt: CMA til isfjerning på golfgreener Finansiert av MK Trading AS og NGF (og Bærum GK) Gjennomført våren 2008 Sted: Bærum Golfklubb,
DetaljerLagring av Kålrot. Torgeir Tajet Norsk Landbruksrådgiving Viken
P Lagring av Kålrot Torgeir Tajet Norsk Landbruksrådgiving Viken www.nlr.no. Kvalitet og verdi avhengig av Dyrking Handtering Lagring Friske planteprodukter ånder Friske planteprodukter ånder Eks dårlig
DetaljerUtregning av treets alder og høyde
Veiledning til TRE-FENOLOGI Introduksjon Fenologi er studiet av årstidsvariasjoner hos planter og dyr, periodiske forandringer som varierer med sesong og temperatur. Skogsatte landskap er blant de mest
DetaljerØkt produksjon av frukt og bær i Oslofjordregionen
Økt produksjon av frukt og bær i Oslofjordregionen Frukt og bær team NLR Viken Prosjekt finansiert av FMLAene rundt Oslofjorden. Målsetting Regjeringen har et mål om at vi skal øke matproduksjonen med
DetaljerSluttrapport 2016 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta
Sluttrapport 216 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta 214-216 Borkenes den 24.2.217 v/ Ingrid Myrstad Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Sluttrapport 216 Forord I
DetaljerGjødselvatning. pr daa:
1 Gjødselvatning i økologisk eple Frukt Gjødsling Supplering i form av gjødselvatning er mogeleg å bruke i økologisk dyrking, om opphavet til gjødsla er organisk. Gjødselmidlet må være godkjent etter gjødselvareforskrifta.
DetaljerMarkrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade
Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade Av Trygve S. Aamlid 1, Pia Heltoft 1, Gudni Thorvaldsson 2 og Anne Mette Dahl Jensen 3 1)Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO),
DetaljerAvpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel
L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 299 Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1), John Ingar Øverland 2) & Per Ove Lindemark 3) / lars.havstad@planteforsk.no
DetaljerOptimal høgde og plantettleik ved produksjon av bringebær i veksthus Åge Jørgensen, Bioforsk Særheim Toppe-høgde friland
Optimal høgde og plantettleik ved produksjon av bringebær i veksthus Åge Jørgensen, Bioforsk Særheim Toppe-høgde friland Arnfinn Nes, Bjørn Hageberg og Jørn Haslestad, 2006 1 Tal skot pr m rad Arnfinn
DetaljerHvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?
Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet
DetaljerTilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark
Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Foto: Kristin Ø. Bryhn Fakta om Hedmark Landets største jordbruksfylke
DetaljerJord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 241 Frøkvalitet Foto: John Ingar Øverland 242 Øverland, J.I. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Spireevne hos timotei John Ingar Øverland 1, Trygve
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk
DetaljerBringebær i tunnel. Foreløbige resultater fra det 4 årige prosjektet. Se rapporter på Dan Haunstrup Christensen 1
Bringebær i tunnel Foreløbige resultater fra det 4 årige prosjektet Se rapporter på http://fruktbaer.lr.no 09.03.2010 Dan Haunstrup Christensen 1 4 årigt prosjekt delt i et toårigt forprosjekt (2006, 2008)
DetaljerResultater fra forprosjekt med CO 2 og akrylamid
Resultater fra forprosjekt med CO 2 og akrylamid Pia Heltoft, NIBIO og Jan Arne Broen Maarud AS Potet 2019, 22. januar 18.01.20191 2014 Akrylamid er et viktig tema! Sterkt fokus på akrylamid i mat de senere
DetaljerLANDBRUKET OG KLIMAUTFORDRINGENE
LANDBRUKET OG KLIMAUTFORDRINGENE HVORDAN KAN VI MØTE DEM Odd Arild Finnes, NIBIO 12.09.18 De viktigste forskningsområdene i NIBIO er Mat- og planteproduksjon Miljø og klima Kart og geodata Arealressurser
DetaljerArktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?
Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Odd Arne Rognli 1 og Tore Skrøppa 2 1 Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Universitetet for miljøog biovitenskap; 2 Norsk
DetaljerStyr unna disse varmepumpetabbene
Styr unna disse varmepumpetabbene Publisert 14.11.2017 12:07 Styr unna disse varmepumpetabbene Får du ikke fart på varmepumpa? Her er tipsene som gir deg ekstra varme i heimen. Er varmepumpa montert og
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.
DetaljerSprøyteteknikk i jordbær. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen
Sprøyteteknikk i jordbær Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Sprøyteteknikk i jordbær Mye arbeid er gjennomført de siste ti årene Også i utlandet jobbes det mye for bedre sprøyteteknikk - Tyskland Rådgivinga
DetaljerFjorårets jordbærsesong
Fjorårets jordbærsesong Årets jordbærsesong Bærsesongen 2013 Bærsesongen 2013 Bærsesongen 2013 Bærsesongen 2013 Sesongen starter i september 2012 (+0,4 C) Oktober kaldere, og november varmere enn normalt.
Detaljer«Stikkelsbær til friskkonsum som delikatessebær»
Rapport sorter, dyrkningsteknikk og økonomi «Stikkelsbær til friskkonsum som delikatessebær» Side 1 av 7 Sorter: Invicta Kraftig opprett vekst. Kraftige torner. Gule hårete bær. Medium til store bær (6-10
DetaljerTEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage
Nr. 21 2014 Skolehage Frø og spirer Reidun Pommeresche og Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk. E-post reidun.pommeresche@bioforsk.no. Frø er oftest små, men er opphav til noe stort. Når vi studerer frø,
DetaljerUlike høstemetoder ved frøavl av timotei
248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium
DetaljerSammendrag fangster i Tanavassdraget i 2017
Sammendrag fangster i Tanavassdraget i 2017 Det er beregnet at det ble fanget 60 962 kg laks i Tanavassdraget i 2017, hvorav 349 kg (0,6 %) av fangsten ble gjenutsatt. Fangstfordelingen mellom norsk og
DetaljerSpesialmiddel mot midd
Spesialmiddel mot midd Nytt middel - ny virkemekanisme Med Envidor har vi fått et middel med helt ny virkemekanisme til bekjempelse av midd i frukt, bær og prydvekster. Bred og langvarig virkning mot midd
DetaljerHalmbehandling, avpussing og tynning
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 275 Halmbehandling, avpussing og tynning Foto: Åge Susort 276 Aamlid, T.S. & Susort, Å. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Forsommerslått i frøeng av kvitkløver Trygve
DetaljerBehandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 305 Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise 2), Åge Susort 1) & Anne A. Steensohn 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no
DetaljerBehandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.)
Behandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.) Effects of different stubble and regrowth treatments on seed yield in crops of meadow fescue (Festuca pratensis Huds).
DetaljerDelrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad
Delrapport 214 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 7.12.214 v/ Ingrid Myrstad Rapport 214 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport basert
DetaljerUtfordringer i eplemarkedet
Utfordringer i eplemarkedet Nina Heiberg, Gartnerhallen Utfordringer i eplemarkedet Strategisk plan Gartnerhallen 2008 Importen tar stadig større andel av markedet (13% norsk) Importen øker også i norsk
DetaljerForsøk med bixafen i hvete
91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme
DetaljerVær, klima og snøforhold
Vær, klima og snøforhold 14.01.2016 Eldbjørg D. Moxnes eldbjorgdm@met.no Statsmeteorolog v/ Meteorologisk Institutt Langrenn, løping, sykling, svømming...treningsnarkoman :) Været som var Vinteren 2018...
DetaljerHønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland
Hønsehirse verre enn floghavre John Ingar Øverland Hønsehirse som ugras Rangert som verdens 3.dje verste ugras, floghavre er på 13.plass (Holm et al 1977) Rask utbredelse i Vestfold, og i andre fylker
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad
DetaljerELG REGISTRERING AV TREKKELG PÅ PASVIKELVA STEINAR WIKAN
ELG REGISTRERING AV TREKKELG PÅ PASVIKELVA 2001-2002 STEINAR WIKAN 1 Registrering av trekkelg over Pasvikelva vinteren 2001/2002 er utført på oppdrag fra Sør-Varanger kommune. Dette rapporten viser resultatene
DetaljerVåren ble kald og nedbørsrik, en værtype som i grunnen fortsatte gjennom hele sommeren med rekordnedbørsrik og rekordkjølig værtype!
ÅRET 2017 Årets startet med en januar som er både den mildeste og fuktigste jeg har målt! Vinteren (nov-mars) ble snøfattig, med maks 37 cm. Det er rekord. Våren ble kald og nedbørsrik, en værtype som
Detaljer3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente...
ÅRET 2013 Væråret 2013 ble faktisk en aning kaldere enn gjennomsnittet siden 1993 her i Møllebakken, mens gjennomsnittstemperaturen for hele landet er 1,0 over normalen. Igjen ser vi altså at normalen
DetaljerResultat frå eit lite forsøk med oppfølging av vekst og utvikling av trea. Samt måling av tilvekst av pærekarten og rett haustetid for pæresorten.
1 - norskforedla pæresort Frukt Sorter Resultat frå eit lite forsøk med oppfølging av vekst og utvikling av trea. Samt måling av tilvekst av pærekarten og rett haustetid for pæresorten. Forsøksvert: Sort:
DetaljerKlimatilpasning Norge
Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så
DetaljerUndersøkelse av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med Aires Shield.
Undersøkelse av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med Aires Shield. Det er gjennomført en rekke undersøkelser med deltakere i alderen 18 til 70 år, som beviste effektiviteten av dette produktet.
DetaljerKan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler
Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler Graminor Graminor AS AS - - 2002 2002 www.graminor.no Graminor Breeding Ltd. is Norway s premier company for conventional breeding of cereals,
DetaljerVær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?
Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær
Detaljer