Solbær har stort kjølekrav for å bryte vinterkvila

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Solbær har stort kjølekrav for å bryte vinterkvila"

Transkript

1 6 Solbær har stort kjølekrav for å bryte vinterkvila Tekst og foto: Anita Sønsteby, Bioforsk og Ola M. Heide, NMBU Varmere klima med kortere og mildere vintre har ført til at vinterknoppene på solbærbusker i mange områder ikke får tilstrekkelig kjøling for normal bryting av vinterkvila. Britiske forskere har registrert at dette er et økende problem for solbærdyrkere i Storbritannia og kystnære områder i andre sørvest-europeiske land. Også i New Zealand, som er en stor solbærnasjon, meldes det om reduserte avlinger som man mener har sammenheng med dette. Foreløpig er det ikke meldt om tilsvarende problem i vårt klima, men forrige vinter ble det meldt om problem for enkelte sorter også i Danmark. Symptoma er sein og ujevn knoppsprett og blomstring om våren og reduserte avlinger. For å undersøke hvilke temperaturer som er virksomme i å bryte kvila i solbærknopper, og hvor langvarig eksponering som trengs, har vi utført en serie forsøk ved ulike temperaturer og kjøleperioder (Sønsteby & Heide 2014a). Forsøka som omfattet en rekke solbærsorter med forskjellig geografisk opphav, viste betydelig sortsforskjeller, men at solbær generelt har et større kjølebehov enn det som er vanlig kjent for de fleste tre og busker. Forsøksopplegg Ettårige skudd ble samla inn fra en sortssamling på Apelsvoll i slutten av oktober når knoppene er i sin djupeste kvile. Skudda ble bunta og svøpt i plastfolie og deretter satt til kjøling i mørke ved 5 ulike temperaturer i området +10 til -10 C i 4 til 21 uker. Etter endt kjølelagring ble hele skudd og 5 cm lange stiklinger med én knopp satt til driving i et veksthus ved 20 C og kontinuerlig lys (24 t daglengde). Skudda stod i beholdere med springvann tilsatt 1 % Floralife 300, mens stiklingene stod i puter av skumplast i grunne brett med 1 cm vann på bunnen (se Fig. 4). For sammenlikning ble det også utført forsøk med intakte planter i potter. Plantene ble dyrka utendørs og satt til kjøling og driving sammen med de avskårne skudda. Under drivingen ble bryting hos knoppene observert tre ganger i uka og klassifisert i stadier som vist i Fig. 1. Stadium 2 ble vurdert som knoppsprett. For planter og hele skudd ble også antall og fordeling av brutte knopper langsetter hele skuddet registret ved avslutning av forsøkene. Videre ble antall utvikla Fig. 1. Tre suksessive stadier i brytingen av solbærknopper. Stadium 2 ble vurdert som knoppsprett. Fig. 2. Knoppbryting hos stiklinger med én knopp av sju solbærsorter ved økende kjøleperiode ved 2 C. Middelverdier for 15 stiklinger av hver sort i hver behandling.

2 NORSK FRUKT OG BÆR 7 blomster i hver knopp registrert. Det ble gjennomført flere forsøk over to vintersesonger med stiklinger med én knopp, med hele isolerte skudd og med intakte planter. Forsøk med driving av stiklinger Etter kjølelagring som hele skudd ble 5-6 cm lange stiklinger med en knopp fra midtre del av skuddet skåret ut og drevet som omtalt ovenfor. I et innledende forsøk i 2010/2011 sesongen ble skudd av sju sorter lagra ved 2 C i 4 til 20 uker. Resultata i Fig. 2 viser at med fire ukers kjøling, var det bare stiklinger av sortene Ben Tron og Murmanschanka som nådde stadium 2 på mindre enn 16 dager. All andre sorter hadde ulik grad av ujevn bryting og brukte i snitt fra 21 til 25 dager for å nå stadium 2. Når kjøleperioden ble forlenget til 6 uker eller mer, ble brytingen sterkt framskyndet hos alle sorter bortsett fra Narve Viking som var spesielt treg og trengte 8 ukers kjøling for at alle knopper skulle bryte. Resultata av et liknende forsøk i det følgende år med stiklinger av fire sorter kjølelagra ved fem ulike temperaturer i 4 til 16 uker, er vist i Fig. 3. Resultata viste statistisk sikre effekter av så vel sort som kjøletemperatur og kjøleperiodens lengde. Som i det første forsøket, hadde Ben Tron det minste kjølekravet, mens Narve Viking og Imandra hadde det største kravet til kjøling. For disse sortene var det således ingen knopper som brøt etter lagring ved 10 C sjøl ved lagring i 16 uker. Generelt var -5 C den mest effektive temperaturen for bryting av kvila i alle sortene. Innen visse grenser kunne forlenging av kjøleperioden kompensere for mindre optimal temperatur. Et bemerkelsesverdig resultat var imidlertid at ved kjøling ved -10 C, ble knoppbrytingen alltid markant redusert når kjøleperioden ble forlenget ut over 8 uker. F. eks. for Ben Tron avtok brytingen fra 100 % med 4 og 8 ukers kjøling ved -10 C til null når kjøleperioden ble forlenget til 16 uker (Fig. 3 og 4). Dette er et bemerkelsesverdig resultat som vi tolker som bevis for en sekundær kvileinduksjon i knoppene ved langvarig kjøling ved låg temperatur. Slik sekundær kvile er velkjent for Fig. 3. Knoppbryting hos stiklinger med én knopp av fire solbærsorter ved økende kjøleperiode ved 5 ulike temperaturer. Middelverdier for 15 stiklinger av hver sort i hver behandling. frøkvile, men har ikke tidligere vært demonstrert for knoppkvile. Forsøk med driving av hele skudd Tilsvarende resultat ble oppnådd med driving av hele skudd. Fordelen med dette systemet er at man også får svar på om det blir jevn bryting i knoppene nedover hele skuddet. Som i forsøket med stiklinger, var det Ben Tron som hadde det minste og Narve Viking det største kjølebe-

3 8 Fig. 4. Forsøkssystemet som ble benyttet for driving av stiklinger. Bildet viser stiklinger av Ben Tron etter kjøling i 16 uker ved fem ulike temperaturer som vist. Legg merke til at knoppene er i fullstendig kvile etter kjøling i 16 uker ved -10 C mens de brøt 100 % etter 4 og 8 uker ved samme temperatur (sekundær kvileinduksjon) hovet (Fig. 5). Videre var det igjen -5 C som var den beste temperaturen for bryting av kvila. Derimot var +10 C lite effektivt, og for Narve Viking var også +5 C mindre effektivt enn lågere temperaturer. Økningen i andelen av brutte knopper var størst når kjøleperioden ble forlenget fra 7 til 14 uker, mens en videre forlengelse til 21 uker hadde mindre effekt. Også i dette forsøket var det en klar tendens til redusert bryting ved langvarig kjøling ved -10 C. Den markante forskjellen i kjølebehovet for sortene Ben Tron og Narve Viking er godt illustrert i Fig. 6. Ved marginal kjøling var det bare knoppene i eller nær toppen som brøt hos Narve Viking, mens det ved økende grad av effektiv kjøling også ble oppnådd bryting i knopper nedover hele skuddet mot basis. For begge sorter var det -5 C som var optimalt for slik fullstendig bryting som er en forutsetning for god bæravling. Også blomsterutviklingen ble sterkt påvirket av graden av kjøling idet en stor del av blomster-anlegga aborterte ved marginal kjøling (Tabell 1). For alle sorter var kjølebehovet større for utvikling av blomsterknoppene enn for vegetativ vekst, med -10 C som optimal temperatur. Mens det var en markant økning i blomstringen når kjøleperioden økte fra 7 til 14 uker, var det mindre økning ved videre forlengelse til 21 uker, særlig for sorten Ben Tron. Ellers viser resultata i Tabell 1 en markant svakere blomstring hos sorten Ben Alder enn hos de to andre sortene. Dette henger trolig sammen med at sorten har et stort induksjonsbehov for å blomstre og derfor er sein med å danne blomsteranlegg om høsten i vårt klima (Sønsteby & Heide 2013). Fig. 5. Knoppbryting ved driving av hele skudd av tre solbærsorter ved fem ulike temperaturer i 7, 14 og 21 uker. Middelverdier for forsøk i to år, hvert forsøk med 15 skudd av hver sort i hver behandling. Forsøk med intakte planter Enstammete planter i potter ble alt opp utendørs fram til 10. september og deretter dyrka i seks uker på Botanisk klimalaboratorium ved konstant 15 C og naturlig daglengde. Deretter ble plantene satt til kjøling i mørke ved 0 C i 5, 10 eller 15 uker og seinere drevet i et veksthus ved 20 C og 24 timer daglengde (som for intakte skudd). Resultata i Tabell 2 viser igjen at graden av kjøling

4 NORSK FRUKT OG BÆR 9 Ben Tron Narve Viking Denne effekten var særlig markert for Narve Viking som i likhet med Ben Alder kommer seint i gang med å danne blomsteranlegg om høsten og derfor går inn i vinteren med mindre avanserte blomsteranlegg enn tidlige sorter (Sønsteby & Heide 2013). Det virker som slike seine blomsteranlegg trenger ekstra lang kjøling for å unngå å abortere. Ben Tron utmerket seg igjen med mindre kjølebehov enn de andre sortene, mens Narve Viking som vanlig, trengte langvarig kjøling. Sortene varierte også i tidlighet med Narve Viking som den seineste både for knoppsprett og blomstring. Fig. 6. Skudd av solbærsortene Ben Tron og Narve Viking etter kjøling i 14 uker ved temperaturer på 10, 5, 0, -5 og -10 (fra venstre mot høgre) og etterfølgende driving i 21 dager ved 20 C og 24 timer daglengde. Legg merke til økende bryting på nedre del av skudda ved optimal kjøletemperatur på -5 C. har stor betydning for både bryting og blomsterutvikling. For alle sorter var der en betydelig økning både i prosent blomstrende knopper og i antall blomster per plante når kjøleperioden økte fra 5 til 15 uker. Diskusjon og konklusjon Disse resultata viser at solbærplanter generelt har et stort kjølebehov og har lågere optimumstemperatur for bryting av vinterkvila enn det som ellers er kjent for andre arter. Mens temperaturer i området 0 til 5 C oppgis i litteraturen som optimalt for de fleste andre busker og tre, ble det funnet at temperaturer i området -5 til -10 C var optimalt for bryting av vinterkvila i knopper av solbær. Dette er trolig en viktig årsak til at solbær har vist seg spesielt sårbar for redusert vinterkjøling og ufullstendig kvile- Tabell 1. Virkning av temperatur og kjøleperiode på blomstringen hos vinterknopper av tre solbærsorter. Driving av hele skudd ved 20 C og 24 timer daglengde. Middelverdier for 9 planter av hver sort i hver behandling. Kjøle- Tempe- Ben Tron Ben Alder Narve Viking periode ratur % blr. Blr. per Blr. per % blr. Blr. per Blr. per % blr. Blr. per Blr. per (uker) (ºC) knopper skudd klase knopper skudd klase knopper skudd klase ,5 16,7 4, ,7 26,0 4,5 1,5 2,0 4,5 4,5 5,0 1,7 0 26,0 36,0 4,3 1,7 9,0 3,5 6,0 6,3 4,2-5 23,2 17,3 4,5 1,9 2,0 4,0 14,7 15,0 4, ,7 46,7 5,0 1,2 5,0 5,0 7,9 9,5 3,2 Middel 29,0 28,5 4,5 1,1 5,4 3,6 6,6 7,2 2, ,4 16,4 5,9 0,9 3,0 3,0 6,3 13,0 5,0 5 20,6 23,0 3,6 9,8 5,0 3,9 5,3 10,5 5,3 0 35,7 55,0 6,3 5,3 7,5 4,8 31,5 31,3 5,3-5 33,9 47,2 6,5 10,5 11,2 5,2 34,0 54,4 5, ,5 77,7 6,6 18,2 19,2 4,8 38,2 47,8 6,8 Middel 34,8 46,0 5,9 7,5 7,7 4,7 23,1 34,5 5, ,0 16,8 5, ,0 26,5 6,1 5 10,8 22,7 6,3 6,8 9,0 4,3 13,2 38,0 6,8 0 23,5 31,8 6,2 11,1 21,0 3,8 38,2 50,7 7,5-5 35,3 37,8 5,4 22,4 24,8 5,4 40,0 50,1 7, ,6 52,3 7,8 15,9 36,0 5,7 43,0 48,7 6,8 Middel 26,2 34,8 6,3 11,2 18,2 4,9 23,4 35,7 6,9

5 10 Tabell 2. Bryting og blomstring hos vinterknopper av intakte planter av tre solbærsorter etter kjølelagring ved 0 C i 5, 10 eller 15 uker. Driving ved 20 C i 24 timer daglengde. Middelverdier for 9 planter av hver sort i hver behandling. Kjølelagring Brytende Dager til Blomstrende Dager til Blomster Blomster Sort (uker) knopper (%) bryting knopper (%) blomstring per plante per klase Ben Tron ,8 57,8 19,6 163,8 8, ,3 63,2 17,6 201,0 9, ,3 65,4 16,5 188,8 9,1 Middel 100 6,2 61,9 18,0 184,2 9,0 Narve Viking 5 95,6 8,2 25,0 21,0 50,4 5, ,4 7,9 24,5 20,6 35,8 3, ,9 7,3 40,0 19,2 97,4 6,6 Middel 97,3 7,8 29,8 20,3 61,2 5,2 Imandra 5 88,8 9,5 61,9 14,8 150,0 4, ,3 7,7 54,1 14,6 164,8 6, ,5 5,7 66,1 11,4 194,0 6,7 Middel 88,5 7,6 60,7 13,6 169,0 5,9 bryting som et resultat av den globale oppvarmingen (Jones m. fl. 2012; Atkinson m. fl. 2013). Fordi varm høst fører til ekstra fast og djup kvile (se Heide & Sønsteby 2014b), vil problemet med manglende vinterkvile også forsterkes av forhøyet høsttemperatur. Spesielt viktig i denne sammenhengen er at fullstendig bryting av vinterkvila også er særdeles viktig for normal utvikling av overvintrende blomsterknopper og dermed også for bæravlingen. Det var en sterk reduksjon i antall blomster hos planter med ufullstendig kvilebryting, høyst sannsynlig på grunn av mange aborterte blomsteranlegg. Den optimale temperaturen var faktisk lågere for blomsterutviklingen enn for selve knoppbrytingen. Det er grunn til å påpeke at disse effektene på blomsterutviklingen bare kan studeres tilfredsstillende ved driving av hele skudd og intakte planter. Det er også bare i slike forsøk at man kan studere profilen av bryting og blomstring langsetter hele skuddet. Våre forsøk med driving av skudd, har ellers gitt resultat som er sammenfallende med og representative for intakte planter. Forsøkene demonstrerte også store forskjeller i sortenes kjølebehov og dermed deres ulike tilpasning til ulike klimasoner. Ben Tron med sin korte vinterkvile er godt tilpasset områder med korte og milde vintre, men vil på den annen side kunne være utsatt for vårfrost i områder der dette er vanlig. Narve Viking med sin lange vinterkvile og seine knoppsprett og blomstring har derimot blitt populær i Canada der vårfrost er et vanlig problem (Johannes Øydvin, personlig opplysning), mens sorten er helt uegna for områder med kort og mild vinter. Ufullstendig kvilebryting i solbærknopper er foreløpig ikke påvist som et reelt problem i vårt kjølige klima, men er et betydelig og økende problem i sørligere områder med Plass til en annonse her kortere og mildere vintre. Dersom klimaendringene fortsetter i samme tempo, må vi regne med at problemet med stor sannsynlighet også vil melde seg her hos oss. Denne forskningen ble finansiert av prosjektet KLIMASOL (prosjektnr ), som er eid av NLR Viken og støttet av Norges forskningsråd og norsk solbærindustri. Litteratur Atkinson, C. J., Brennan, R. M. & Jones, H. G Declining chilling and its impact on temperate perennial crops. Environ. Exper. Bot. 91: Jones, H. G., Hillis, R. M., Gordon, S. L. & Brennan, R. M An approach to the determination of winter chill requirements for different Ribes cultivars. Plant Biol. (Suppl. 1): Sønsteby, A. & Heide, O. M Variation in seasonal timing of flower bud initiation in black currant (Ribes nigrum L.) cultivars of contrasting geographic origin. J. Hort. Sci. & Biotech. 88: Sønsteby, A. & Heide, O. M. 2014a. Chilling requirements of contrasting black currant (Ribes nigrum L.) cultivars and the induction of secondary bud dormancy. Sci. Hort. 179: Sønsteby, A. & Heide, O. M. 2014b. Varm høst gir forlenget vinterkvile i solbær og rips. Norsk Frukt og Bær 17 (6):

PLANTEFYSIOLOGISKE REAKSJONER I SOLBÆR

PLANTEFYSIOLOGISKE REAKSJONER I SOLBÆR PLANTEFYSIOLOGISKE REAKSJONER I SOLBÆR FOU-METODER: 3 ARBEIDSPAKKER AP1: Plantefysiologiske undersøkelser Ny grunnleggende kunnskap om vekst, kvile og blomstring i sorter - Forsøk i kontrollert klima,

Detaljer

BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby

BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING Anita Sønsteby BRINGEBÆRPLANTA Er en halvbusk Skuddene lever i ett- eller to år Rotsystemet er flerårig To grupper med ulik livssyklus: 1. Planter der skuddene har en

Detaljer

KLIMASOL nytt solbærprosjekt Hva håper vi å oppnå i prosjektet, og hva skal gjøres i 2013

KLIMASOL nytt solbærprosjekt Hva håper vi å oppnå i prosjektet, og hva skal gjøres i 2013 KLIMASOL nytt solbærprosjekt 2013-2016 Hva håper vi å oppnå i prosjektet, og hva skal gjøres i 2013 Sigrid Mogan, NLR Viken Nina Opstad og Anita Sønsteby, Bioforsk Bakgrunn Store avlingsvariasjoner mellom

Detaljer

Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær. Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl.

Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær. Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl. Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl. Forsøk de siste åra: 1. Klimaforhold under blomsterdanninga 2. Høstgjødsling 3. Kombinere 1 og 2 for å lage produksjonsklare

Detaljer

Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader

Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader Temadag industrifrugt 31. januar 2013 Sigrid Mogan, Norsk Landbruksrådgiving Viken NLR Viken er en selvstendig rådgivingsenhet tilknyttet

Detaljer

Effekter av gjødselvatning under høsting i bringebær

Effekter av gjødselvatning under høsting i bringebær Effekter av gjødselvatning under høsting i bringebær Nina Opstad, Anita Sønsteby, Hans Gunnar Espelien, Unni M. Roos Bioforsk Øst Apelsvoll Bærseminar Spidsbergseter 17.mars 2012 Bioforsk Øst Apelsvoll

Detaljer

Blomsterknoppdanning og eplesorter i Norge

Blomsterknoppdanning og eplesorter i Norge Blomsterknoppdanning og eplesorter i Norge Resultater fra Masteroppgave i Plantevitenskap Rodmar Rivero Blomsterknoppdanning og eplesorter i Norge Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Bakgrunn

Detaljer

Ribes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk

Ribes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk Ribes Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Kva er Ribes? Ribes nigrum Solbær Ribes rubrum Rips Ribes uva-crispa Stikkelsbær Ribes produksjon i Norge Totalt 43

Detaljer

Blackcurrant and og Redcurrent

Blackcurrant and og Redcurrent Growing delikatess-berries in greenhouse in Rogaland 2013-16 Developing growing-system Blackcurrant & Redcurrant Blackcurrant and og Redcurrent 1 Solbær Blåbær Hageblåbær Bringebær Jordbær Solbær Blåbær

Detaljer

Gjødslingsforsøk i bringebær

Gjødslingsforsøk i bringebær Gjødslingsforsøk i bringebær Nina Opstad, Anita Sønsteby, Hans Gunnar Espelien, Unni M. Roos Bioforsk Øst Apelsvoll Bærseminar i Drammen mars 2013 Bioforsk Øst Apelsvoll 1. Klimapåvirkning av vekst og

Detaljer

Rips og stikkelsbær for frisk konsum

Rips og stikkelsbær for frisk konsum Rips og stikkelsbær for frisk konsum Dyrking av rips og stikkelsbær i espalier (hekk ) Relativt nytt dyrkningsteknikk For rips utviklet i Holland i begynnelse av 90- tallet Først og fremst tenkt for rips

Detaljer

BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby

BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING Anita Sønsteby BRINGEBÆRSORTER: FINNES TO GRUPPER MED ULIK LIVSSYKLUS 1. Planter der skuddene har en toårig livssyklus = toårige, sommerbærende, floricane 2. Planter

Detaljer

Jordbærplanta. Bygning og bæremåte, vekst og utvikling. Anita Sønsteby Bioforsk

Jordbærplanta. Bygning og bæremåte, vekst og utvikling. Anita Sønsteby Bioforsk Jordbærplanta Bygning og bæremåte, vekst og utvikling Anita Sønsteby Bioforsk Jordbærplanta Er ei flerårig, urteaktig plante (ei staude) Formerer seg ved utløpere og frø Har ikke vedvev og feller ikke

Detaljer

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 2015 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 25.11.2015 v/ Ingrid Myrstad Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport basert på

Detaljer

Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg.

Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg. Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg. Ved loddrett ranke dyrket langs vegg (eventuelt mur eller bergskrent), går sidegreinene til til høyre og venstre langs veggen slik at de lett kan

Detaljer

grasproduksjon i nord

grasproduksjon i nord Endra vinterklima konsekvenser k for grasproduksjon i nord Marit Jørgensen WINSUR Finansiert av Norges Forskningsråd og Bioforsk Vinterskader i Norge all søkna ader Ant 2 500 2 000 1 500 1 000 500 Totalt

Detaljer

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene. Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende

Detaljer

Epletreet. Vekst og utvikling, bygning og bæring. Anita Sønsteby Bioforsk

Epletreet. Vekst og utvikling, bygning og bæring. Anita Sønsteby Bioforsk Epletreet Vekst og utvikling, bygning og bæring Anita Sønsteby Bioforsk Grunnorgan hos frukttrær Rot Utgjør 30% av den totale vekta av et frukttre Stamme Krone Utgjør ca. 30% av vekta hos et frittvoksende

Detaljer

Viktige sortseigenskapar for bær til industri. Arnfinn Nes

Viktige sortseigenskapar for bær til industri. Arnfinn Nes Viktige sortseigenskapar for bær til industri Arnfinn Nes Temperatur- og lysklima fenologi jord - næringstilgang - sortar Kvila over Kort dag planter Blomsterdanning. Blomsterdifferensisering Blomster-

Detaljer

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete 100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Virkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras

Virkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras Virkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras Marit Jørgensen 1, Mats Höglind 2, Liv Østrem 3 Anne Kjersti Bakken 4, Stig Morten Thorsen 2 Bioforsk 1 Holt, 2 Særheim, 3 Fureneset, 4 Kvithamar

Detaljer

Klimastyring og plantekvalitet Tidlegproduksjon av jordbær i Rogaland

Klimastyring og plantekvalitet Tidlegproduksjon av jordbær i Rogaland Terje Idsø - plasth-2.år Geir Joa - VH 4-1.år Geir Joa - T15-2. år Geir Joa - T7-1.år Kjetil Sola - MERLE 1.år Jakob Mæle - varmh -1.år Jakob Mæle - kaldh 1. år Asbjørn Mæland - glassh 1.år Helge Gjerde

Detaljer

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid? Klimavinnere blant patogene sopper Hva kan vi forvente fram i tid? Halvor Solheim Norsk institutt for skog og landskap Eksempler > Rotkjuke granas verste fiende > Honningsopp den smarte opportunist > Furuas

Detaljer

Dobbel og enkel Guyot.

Dobbel og enkel Guyot. Dobbel og enkel Guyot. Guyotsystemet, særlig enkel Guyot, er mye brukt i Mellom- Europa, og det er også godt egnet for dyrking på åpen mark i Norge. For å få fullmodne druer er det viktig at en velger

Detaljer

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Skogfrøverket er ansvarlig for, og utfører den praktiske foredlingen Skog og landskap

Detaljer

Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima

Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima Sigríður Dalmannsdóttir Bioforsk Nord Holt, Tromsø Marit Jørgensen Bioforsk, Holt Liv Østrem Bioforsk, Fureneset Arild Larsen Graminor, Vågønes Marcin

Detaljer

Vekststadier i potet Bruk av BBCH skala

Vekststadier i potet Bruk av BBCH skala Vekststadier i potet Bruk av BBCH skala Eldrid Lein Molteberg ELM/14.06.17 Noen viktige BBCH stadier i potetfelt 09: Stenglene bryter jordoverflaten 11 19: 1-9 blad ferdig utviklet (> 4 cm), (evt 101-119=1-19

Detaljer

Manipulering av plantemateriale for vinterproduksjon av jordbær Environmental manipulation of flowering and fruiting of the strawberry cv.

Manipulering av plantemateriale for vinterproduksjon av jordbær Environmental manipulation of flowering and fruiting of the strawberry cv. 396 A. Sønsteby et al / Grønn kunnskap 7 (2) 396-401 Manipulering av plantemateriale for vinterproduksjon av jordbær Environmental manipulation of flowering and fruiting of the strawberry cv. Korona Anita

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Norsk planteforedling i et endret klima

Norsk planteforedling i et endret klima Norsk planteforedling i et endret klima Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU 25.03.2015 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Biologisk

Detaljer

Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade

Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade Av Trygve S. Aamlid 1, Pia Heltoft 1, Gudni Thorvaldsson 2 og Anne Mette Dahl Jensen 3 1 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO),

Detaljer

Mange av sortene til David Huff kan gi en fantastisk greenkvalitet. (problemet med de beste er at de ikke setter frø!)

Mange av sortene til David Huff kan gi en fantastisk greenkvalitet. (problemet med de beste er at de ikke setter frø!) Nord-amerikanske og norske forsøk med overvintring av tunrapp Tunrapp finnes på alle kontinenter og i alle klimasoner. Gresskurs 2010 Trygve S. Aamlid Foto: Bjørn Molteberg Stor variasjon! Ved Penn State

Detaljer

Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum

Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum «Hagepelargonium kalles også Pelargonium Zonale» Jord Bruk vanlig god gjødsla torv. ph 5,5-6. Potting Hus/bord må være klargjort, slik at plantene kan bli

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 241 Frøkvalitet Foto: John Ingar Øverland 242 Øverland, J.I. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Spireevne hos timotei John Ingar Øverland 1, Trygve

Detaljer

Nordnorske grønnsaker. Ved Anne Linn Hykkerud Steindal PhD stipendiat Bioforsk Nord Holt & Tor J. Johansen Bioforsk Nord Holt

Nordnorske grønnsaker. Ved Anne Linn Hykkerud Steindal PhD stipendiat Bioforsk Nord Holt & Tor J. Johansen Bioforsk Nord Holt Nordnorske grønnsaker naturgitte kvaliteter? Ved Anne Linn Hykkerud Steindal PhD stipendiat Bioforsk Nord Holt & Tor J. Johansen Bioforsk Nord Holt Grønnsaker i nord Nordlige breddegrader: Kjølig vekstsesong

Detaljer

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport

Detaljer

Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00

Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00 Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00 SF nr: 463-05 Klima- og forsøksopplysninger Område: Anlegg, sprøyting, gassing, beising Utarbeidet første gang /av 1/1 1999/RS

Detaljer

Faktor 1. Behandling av stubb like etter tresking 1. Ingen avpussing av stubb 2. Avpussing til 3-5 cm og fjerning av stubb

Faktor 1. Behandling av stubb like etter tresking 1. Ingen avpussing av stubb 2. Avpussing til 3-5 cm og fjerning av stubb %HKDQGOLQJDYVWXEERJJMHQYHNVWLIU HQJDY HQJVYLQJHO)HVWXFDSUDWHQVLV+XGV Ã (IIHFWVRIGLIIHUHQWVWXEEOHDQGUHJURZWKWUHDWPHQWVRQVHHG\LHOGLQ FURSVRIPHDGRZIHVFXH)HVWXFDSUDWHQVLVHuds /DUV7+DYVWDG 1RUVNLQVWLWXWWIRUSODQWHIRUVNLQJ$SHOVYROOIRUVNLQJVVHQWHUDYG/DQGYLN

Detaljer

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel

Detaljer

Første stopp var hos Atle Sivert Tærum i Skotselv i Nedre Eiker.

Første stopp var hos Atle Sivert Tærum i Skotselv i Nedre Eiker. Norsk Landbruksrådgiving Salten og Landbrukstjenesten Midtre-Hålogaland hadde invitert vidt og bredt fra invitasjon i Våronnavisa, hjemmesider, egne medlemsblad, e-post og sms om at interesserte kunne

Detaljer

Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær

Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Foto N.Trandem Foto: B. Asalf Foto E. Fløistad Nina Trandem, Bioforsk Plantehelse Bærseminar, Drammen 5. mars 2013 Skal fortelle om Jordbærsnutebille: Middelprøving,

Detaljer

Utregning av treets alder og høyde

Utregning av treets alder og høyde Veiledning til TRE-FENOLOGI Introduksjon Fenologi er studiet av årstidsvariasjoner hos planter og dyr, periodiske forandringer som varierer med sesong og temperatur. Skogsatte landskap er blant de mest

Detaljer

Slik lykkes du Nr. 39-2012

Slik lykkes du Nr. 39-2012 Det praktiske hjørnet Her får du en mengde tips og råd om hvordan du snekrer, støper, vedlikeholder redskap, men også gjenbruk i hagen, konkrete dyrkingsråd, formering, såing, planting, driving av planter

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Hvor står vi hvor går vi?

Hvor står vi hvor går vi? - Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,

Detaljer

Sluttrapport 2016 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta

Sluttrapport 2016 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Sluttrapport 216 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta 214-216 Borkenes den 24.2.217 v/ Ingrid Myrstad Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Sluttrapport 216 Forord I

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Foto: Kristin Ø. Bryhn Fakta om Hedmark Landets største jordbruksfylke

Detaljer

Optimal høgde og plantettleik ved produksjon av bringebær i veksthus Åge Jørgensen, Bioforsk Særheim Toppe-høgde friland

Optimal høgde og plantettleik ved produksjon av bringebær i veksthus Åge Jørgensen, Bioforsk Særheim Toppe-høgde friland Optimal høgde og plantettleik ved produksjon av bringebær i veksthus Åge Jørgensen, Bioforsk Særheim Toppe-høgde friland Arnfinn Nes, Bjørn Hageberg og Jørn Haslestad, 2006 1 Tal skot pr m rad Arnfinn

Detaljer

Sortsprøving i jordbær 2004

Sortsprøving i jordbær 2004 Sortsprøving i jordbær 24 V/Jørn Haslestad Innledning Forsommeren 24 ble det lagt ut et forsøk med registrering av tre ulike sorter jordbær hos Hedemarksbær i Gaupen. Feltet var i 24 et tredjeårsfelt og

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen Jord- og Plantekultur 1 / Bioforsk FOKUS 1 (1) 8 Lagring Foto: Pia H. Thomsen 8 Thomsen, P.H & Molteberg, E.L. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Lagring av potet på dyrkerlagre med forskjellig ventilasjon Pia Heltoft

Detaljer

Etablering og gjødsling

Etablering og gjødsling Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret

Detaljer

Smartere bringebær. Et innovasjons- og forskningsprosjekt. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl.

Smartere bringebær. Et innovasjons- og forskningsprosjekt. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl. Smartere bringebær Et innovasjons- og forskningsprosjekt Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl. Smartere bringebær Finansiert ved Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidler over

Detaljer

Isfjerning på golfgreener Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group

Isfjerning på golfgreener Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Isfjerning på golfgreener Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Prosjekt: CMA til isfjerning på golfgreener Finansiert av MK Trading AS og NGF (og Bærum GK) Gjennomført våren 2008 Sted: Bærum Golfklubb,

Detaljer

Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade

Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade Av Trygve S. Aamlid 1, Pia Heltoft 1, Gudni Thorvaldsson 2 og Anne Mette Dahl Jensen 3 1)Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO),

Detaljer

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet

Detaljer

Behandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.)

Behandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.) Behandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.) Effects of different stubble and regrowth treatments on seed yield in crops of meadow fescue (Festuca pratensis Huds).

Detaljer

Utfordringer i eplemarkedet

Utfordringer i eplemarkedet Utfordringer i eplemarkedet Nina Heiberg, Gartnerhallen Utfordringer i eplemarkedet Strategisk plan Gartnerhallen 2008 Importen tar stadig større andel av markedet (13% norsk) Importen øker også i norsk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.

Detaljer

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente...

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente... ÅRET 2013 Væråret 2013 ble faktisk en aning kaldere enn gjennomsnittet siden 1993 her i Møllebakken, mens gjennomsnittstemperaturen for hele landet er 1,0 over normalen. Igjen ser vi altså at normalen

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Odd Arne Rognli 1 og Tore Skrøppa 2 1 Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Universitetet for miljøog biovitenskap; 2 Norsk

Detaljer

Bringebær i tunnel. Foreløbige resultater fra det 4 årige prosjektet. Se rapporter på Dan Haunstrup Christensen 1

Bringebær i tunnel. Foreløbige resultater fra det 4 årige prosjektet. Se rapporter på Dan Haunstrup Christensen 1 Bringebær i tunnel Foreløbige resultater fra det 4 årige prosjektet Se rapporter på http://fruktbaer.lr.no 09.03.2010 Dan Haunstrup Christensen 1 4 årigt prosjekt delt i et toårigt forprosjekt (2006, 2008)

Detaljer

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland Hønsehirse verre enn floghavre John Ingar Øverland Hønsehirse som ugras Rangert som verdens 3.dje verste ugras, floghavre er på 13.plass (Holm et al 1977) Rask utbredelse i Vestfold, og i andre fylker

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Halmbehandling, avpussing og tynning

Halmbehandling, avpussing og tynning Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 275 Halmbehandling, avpussing og tynning Foto: Åge Susort 276 Aamlid, T.S. & Susort, Å. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Forsommerslått i frøeng av kvitkløver Trygve

Detaljer

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær

Detaljer

Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel

Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 299 Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1), John Ingar Øverland 2) & Per Ove Lindemark 3) / lars.havstad@planteforsk.no

Detaljer

Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler

Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler Graminor Graminor AS AS - - 2002 2002 www.graminor.no Graminor Breeding Ltd. is Norway s premier company for conventional breeding of cereals,

Detaljer

Spesialmiddel mot midd

Spesialmiddel mot midd Spesialmiddel mot midd Nytt middel - ny virkemekanisme Med Envidor har vi fått et middel med helt ny virkemekanisme til bekjempelse av midd i frukt, bær og prydvekster. Bred og langvarig virkning mot midd

Detaljer

Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater

Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater Johannes Deelstra Wageningen Universitet, Agrohydrologi Kenya, Egypt Bioforsk Jord og miljø/vannkvalitet og hydrologi

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 99 Plantevern Korn Foto: Unni Abrahamsen 100 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Forsøk med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

Energieffektive belysningssystemer i veksthus

Energieffektive belysningssystemer i veksthus Energieffektive belysningssystemer i veksthus Karl-Johan Bergstrand NMBU, Ås SLU, Alnarp, Sverige Agurkdag, Mære, 2015-09-09 Å måle lysstyrke Lux-basert på mennskens uppfattelse µmol/m 2 /s -absolut tall

Detaljer

Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving Potet /1/2017

Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving Potet /1/2017 Stengelråte er ikke hva det var Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving 19/1/2017 Problemet stengelråte Dårlig vekst Svarte, bløte, illeluktende stengler Redusert avling - små knoller Redusert kvalitet

Detaljer

Rødråte et problem i 2009

Rødråte et problem i 2009 Rødråte et problem i 2009 Arne Hermansen, Maria-Luz Herrero, Elisa Gauslå og Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Bioforsk-konferansen 2010 Innhold Symptomer Er rødråte noe nytt? Hvilke organsimer kan

Detaljer

Hovedresultater fra PISA 2015

Hovedresultater fra PISA 2015 Hovedresultater fra PISA 21 Pressekonferanse 6. desember 216 Hva er PISA? PISA (Programme for International Student Assessment) måler 1-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen

Detaljer

Klima i Norge Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret

Klima i Norge Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret Klima i Norge 2100 Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret Nasjonal vannmiljøkonferanse, Miljødirektoratet, 02.11.2016 2 Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS

Detaljer

Forsøk med bixafen i hvete

Forsøk med bixafen i hvete 91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

TEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage

TEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage Nr. 21 2014 Skolehage Frø og spirer Reidun Pommeresche og Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk. E-post reidun.pommeresche@bioforsk.no. Frø er oftest små, men er opphav til noe stort. Når vi studerer frø,

Detaljer

Oljesprøyting mot skadedyr i frukt

Oljesprøyting mot skadedyr i frukt Oljesprøyting mot skadedyr i frukt Nina Trandem Bioforsk Plantehelse Norske Fruktdagar 2012, 28.jan 2012 Skal gå gjennom: Bruk av vegetabilsk olje som plantevernmiddel Hvorfor er oljesprøyting interessant?

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 214 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 7.12.214 v/ Ingrid Myrstad Rapport 214 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport basert

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad

Detaljer

Næringsforsyning i frukt

Næringsforsyning i frukt Næringsforsyning i frukt Eivind Vangdal Bioforsk Ullensvang Kva veit me om gjødsling av frukt? Kunnskap frå 50-70 talet: Bjarne Ljones gjødsling til eple Jonas Ystaas gjødsling til eple, pære, plomme og

Detaljer

Sprøyteteknikk i jordbær. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Sprøyteteknikk i jordbær. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Sprøyteteknikk i jordbær Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Sprøyteteknikk i jordbær Mye arbeid er gjennomført de siste ti årene Også i utlandet jobbes det mye for bedre sprøyteteknikk - Tyskland Rådgivinga

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel

Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 305 Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise 2), Åge Susort 1) & Anne A. Steensohn 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no

Detaljer

Undersøkelse av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med Aires Shield.

Undersøkelse av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med Aires Shield. Undersøkelse av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med Aires Shield. Det er gjennomført en rekke undersøkelser med deltakere i alderen 18 til 70 år, som beviste effektiviteten av dette produktet.

Detaljer

Prosjekt «Hagebær i Arktis»

Prosjekt «Hagebær i Arktis» Prosjektbeskrivelse «Hagebær i Arktis» Bakgrunn Utgangspunktet for prosjektet er Strategiplan for hagebær i nord, utarbeidet av en FOUgruppe nedsatt av Nord-Norsk Landbruksråd og finansiert av Fylkesmannen

Detaljer

Challenges in organic black currant production. v/sigrid Mogan

Challenges in organic black currant production. v/sigrid Mogan Challenges in organic black currant production v/sigrid Mogan 1 Organic Ribes production Worked with different projects since 1998 Main subjects plant protection 1 Area organic fruit and berries Norway

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Mye nytt og spennende på Flower Trials - Europas største visning av sommerblomster

Mye nytt og spennende på Flower Trials - Europas største visning av sommerblomster Mye nytt og spennende på Flower Trials - Europas største visning av sommerblomster Medio juni arrangerer foredlere verden over visning av sommerblomster på tre lokasjoner i Nederland. Her presenteres neste

Detaljer