Friske bringebær i høstmørke hvordan produsere dem

Transkript

1 545 Friske bringebær i høstmørke hvordan produsere dem Nina Heiberg 1), Arnfinn Nes 2), Roald Lunde 1), Bjørn Hageberg 2) / nina.heiberg@planteforsk.no 1) Planteforsk Ullensvang forskingssenter avd. Njøs, 2) Planteforsk Apelsvoll avd. Kise Sammendrag Forsøk med vanlige bringebærsorter dyrket i potter ble gjennomført ved Planteforsk Njøs og Kise i perioden Oppalet startet i veksthus om våren, men plantene ble flyttet utpå sommeren for å sammenligne vekst og utvikling i plantene i plasttunnel, under plasttak og på friland. Plantene ble satt på kjøl i desember, og i bæreåret stod de i plasttunnel. Forsøkene viser at det kan være vanskelig å få lange nok skudd på friland. Det ble oppnådd høyest avling med oppal i plasttunnel. Plantene ble kjølelagret frem til 15. mai og 15. juni. Kjølelagring frem til 15. mai var ikke lenge nok til å hindre overlapping med høstesesongen på friland når plantene stod i plasttunnel. Kjølelagring frem til 15. juni gav hovedhøsting i plasttunnel i september, men førte til en avlingsreduksjon på ca 15 %. Høstbærende sorter gir avling på nye skudd, og krever lenger vekstsesong enn vanlige bringebærsorter. I plasttunneler vil høstbærende sorter normalt gi avling fra august og utover høsten. Ved Planteforsk Njøs ble det startet et forsøk med 4 høstbærende sorter i De nye sortene Himbostar, Joan Squire og Polka hadde alle bedre bærkvalitet enn Autumn Bliss, men avlingen var lavere. Forsøket fortsetter i Innledning Salget av friske bringebær har økt kraftig i Norge de siste to år. Hvor stort markedet er for friske bringebær i Norge vet ingen, det er selvsagt avhengig av både pris, kvalitet og tilgjengelighet i markedet. Foreløpig produseres det

2 546 N. Heiberg et al. / Grønn kunnskap 9 (2) aller meste av norske bær på friland, og det betyr at salget foregår i juli og august. En utvidelse av salgssesongen i begge ender vil utvilsomt gi økt markedspotensial for norske bær, og sannsynligvis også øke etterspørselen i hovedsesongen. Folk får øynene opp for at friske bringebær er på markedet og venner seg til å bruke dem. For at vanlige bringebærsorter skal gi modne bær seint om høsten, må plantene kjølelagres utover våren. For å få god bærkvalitet i september og oktober må bærene dyrkes under tak, enten under plasttak eller i plasttunneler, men ekstra varmetilførsel er unødvendig i gode strøk av landet. I november faller lysmengden så mye at en må dyrke plantene under kunstig lys for å få god bærkvalitet. Det er særlig sukkerinnholdet som blir for lavt når lysmengden blir liten. Ved Planteforsk Njøs og Kise har vi utført flere forsøk med høstproduksjon av vanlige bringebærsorter gjennom et prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd, og noen av resultatene blir presentert i denne artikkelen. Formålet med forsøkene var å finne hvordan man best skal produsere langskudd av vanlige bringebærsorter, og hvordan kjølelagring påvirket produktiviteten i plantene. Å dyrke høstbærende sorter er dyrkingsteknisk den enkleste og minst arbeidskrevende metoden å få modne bær om høsten. Høstbærende sorter utvikler bær på ettårige skudd, og de krever en lenger vekstsesong enn vanlige bringebærsorter. Høstbærende sorter er ikke aktuelle å dyrke på friland, fordi bærene modner for seint, men i plasttunneler vil de fleste sortene starte bærmodning i august. Det kan ikke forventes like høy avling av de høstbærende sortene som for vanlige sorter, men de høstbærende er enklere å dyrke. De kan dyrkes direkte i jorden i tunneler, eller i potter. Hovedproblemet frem til nå har vært for dårlig kvalitet på bærene. Men det satses kraftig på å utvikle bedre høstbærende sorter i mange utenlandske foredlingsprogram, og kvaliteten bedres for hver generasjon med nye sorter. Ved Planteforsk Njøs følger vi med på utviklingen, og har tatt inn lovende nye sorter til utprøving. I denne artikkelen presenteres foreløpige resultat fra et forsøk med 3 nye sorter som startet i Forsøket med høstbærende bringebærsorter er finansiert av midler til sortsprøving fra LMD. Materiale og metoder Vanlige bringebærsorter I 2000 og 2001 ble det utført identiske bringebærforsøk ved Planteforsk Kise i Hedmark, og ved Planteforsk Njøs i Sogn og Fjordane, og forsøkene ble gjentatt i 2002 og I 2000 ble røtter av Glen Moy ble lagt til driving i veksthus i mars. Dette året var det ikke mulig å få tak i røtter av sorten Glen Ample, så det ble kjøpt småplanter fra Eliteplantestasjonen i Sverige i januar. Disse plantene ble tatt ut av kjølelager og satt til driving samtidig med røt-

3 547 tene av Glen Moy. Plantene av begge sortene ble pottet i 7,5 l potter med ekstra grov torv og flyttet til plasttunnel i juni. Plantene ble flyttet ut på respektive oppalsplasser (plasttunnel, plasttak og friland) i august, og satt på kjølelager 13. desember. Året etter ble plantene tatt ut av kjølelager 15. mai og 15. juni og plassert i plasttunnel for bærproduksjon. Alle skudd ble toppet ved 180 cm høyde ved uttak av kjølelager. I høsteåret stod plantene med 2 m radavstand og 4 planter pr m rad. I 2002 startet driving av røtter av begge sorter i februar, og plantene ble satt ut på sine respektive oppalsplasser i juni. Plantene ble satt på kjølelager ( 2 C) i desember, og tatt ut igjen 15. mai eller 15. juni, slik som i første forsøksserien. Høstbærende sorter I 2004 ble det innkjøpt småplanter av 3 ulike høstbærende bringebærsorter fra England. Plantene stod i små potter og var uttørket og i svært dårlig forfatning innen de ankom Planteforsk Njøs 4. juni. Ettårige planter av sorten Autumn Bliss ble samtidig innkjøpt fra Åberge Planteskole i Sogndal som kontrollsort. Plantene ble satt i plasttunnel, med 2 m radavstand og 4 planter pr m rad. Kvaliteten på bærene ble vurdert etter poengskala fra 0-9 poeng, der 9 er best og 5 er vurdert som akseptabel kvalitet. Resultater og diskusjon Vanlige bringebærsorter I våre forsøk fikk vi større avling året etter ved å la plantene stå i plasttunnel sammenlignet med friland (Tabell 1). Med en pris på 40 kr pr kg bær, innebærer avlingsøkning for oppal i plasttunnel økte salgsinntekter på ca kr pr dekar. Oppal under plasttak gav også en avlingsøkning, men forskjellen var ikke signifikant. Årsaken til større avling med oppal i plasttunnel skyldes flere faktorer. En viktig årsak var at skuddveksten var bedre i plasttunnel enn på friland, og det ble utviklet flere knopper på skuddene under toppehøyde. På friland var det mange skudd som ikke nådde toppehøyde (180 cm). I gjennomsnitt av alle forsøkene var skuddhøyden kun 156 cm på friland, mot 189 cm under plasttak og 231 cm i plasttunnel. Forskjellen i høydevekst mellom plasttak og friland var overraskende, for det ble målt svært små temperaturforskjeller mellom plasttak og friland. I plasttunnelen var temperaturen betydelig høyere. Planter som stod i plasttunnel under oppalet utviklet flere blomster pr sideskudd enn planter som stod på friland. Det har trolig sammenheng med at temperaturen var høyere i plasttunnelen utover høsten, når blomsterknoppdanningen var kommet i gang. Bærstørrelsen ble ikke påvirket av oppalsbetingelsene.

4 548 N. Heiberg et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Tabell 1. Avling og salgsinntekter ( 40 kr pr. kg bær) etter oppal i plasttunnel, under plasttak og på friland. Middeltall fra forsøk ved Planteforsk Njøs og Kise med sortene Glen Ample og Glen Moy Oppalssted Avling Salgsinntekter pr dekar Kg/plante Kg/ dekar Plasttunnel 1, Plasttak 1, Friland 1, Middel 1, LSD 5 % 0,11 Ut fra våre resultater tror vi det kan være vanskelig å produsere gode langskudd på friland i løpet av ett år når en starter med driving av rotbiter om våren. Starter en med småplanter slik vi gjorde med Glen Ample i forsøkene i 2000, er det større muligheter for å lykkes. Plantene kom raskere i gang med veksten om våren. Problemet er at det pr. i dag er vanskelig å få tak i småplanter før utpå våren, og da er det for seint. Veksten må starte tidlig for at langskuddene skal bli godt nok utviklet under våre klimaforhold. Uansett må en benytte veksthus eller oppvarmet plasttunnel i første del av oppalet for å komme tidlig nok i gang. En kan få kjøpt ferdig utviklete langskudd fra flere utenlandske planteskoler, men kvaliteten er svært variabel, og garantert minstehøyde er kun 120 cm. I Holland og Belgia er de begynt å starte oppal av langskudd fra vevsformerte småplanter, og resultatene er lovende. Problemet er at det er svært få planteskoler som klarer å lage vevsformerte planter av tilfredsstillende kvalitet (Heiberg et al. 2003). Kjølelagring til 15. mai førte til at høstingen startet i juli, og det ble stor overlapping med frilandsesongen. Det er derfor nødvendig med lenger kjølelagring når plantene står i plasttunnel i bæreåret. Kjølelagring til 15. juni gav senere høsteperiode, med start i midten av august. Men forlengelsen av kjølelagringen svekket blomsterknoppene, og det ble utviklet færre blomster pr sideskudd ved lang kjølelagring. Bærstørrelsen gikk også litt ned. Resultatet var en avlingsreduksjon på ca 15 %. Skal en høste bær seinhøstes i Norge bør en nok benytte plasttunneler for å få god bærkvalitet. En kan benytte kortere kjølelagring ved å ha plantene under plasttak i bæreåret, fordi temperaturen da blir lavere, men da bør en sette opp gode levegger så ikke bærene blir skadet av vind utover høsten. Et annet alternativ er å senke temperaturen i plasttunnelene ved å åpne opp på sidene om sommeren. Ved forskningsstasjonen i Tongeren i Belgia fortalte de at de hadde fått mindre avlingsreduksjon ved lang kjølelagring, ved å senke temperaturen gradvis fra +2 C til 2 C gjennom hele lagringsperioden (Heiberg et al. 2003). Det kan være et godt tips til dem som vil prøve.

5 549 Høstbærende sorter De nye høstbærende sortene vokste raskt utover sommeren, og bærhøstingen startet i september. Dette er trolig seinere enn normalt fordi småplantene først kom i juni fra England, og de var uttørket da de ankom. Plantene kom dermed seint i gang med veksten, og alle bærene var ikke modne da høstingen ble avsluttet 11. november. Det er derfor vanskelig å vurdere avlingspotensialet ut fra resultatene dette første året. Plantene av Autumn Bliss hadde ikke vært utsatt for tørkeskade og plantene var ett år eldre, og denne sorten hadde litt tidligere bærmodning og betydelig større avling enn de andre sortene (Tabell 2). Himbostar pekte seg ut i negativ retning med høy andel av frasorterte bær. Dette skyldes at det ble dannet mange doble bær på den sorten. Hva som er årsaken til at det dannes doble bær vet vi ikke, men det er et problem også i tunneldyrking i Storbritannia med enkelte sorter i enkelte år (D. Jennings pers. kommunikasjon). Frasorteringen for de andre sortene skyldes i hovedsak smuldring, det var lite råtne bær. Problemet med smuldring økte utover i sesongen. Tabell 2. Salgbar avling, frasortert avling, bærvekt, innhold av oppløst tørrstoff (Brix) og subjektive kvalitetsvurderinger (poengskala 1 9) av 4 høstbærende bringebærsorter i 2004 Salgbar Frasortert Bærvekt Brix Smak Skinn- Utseende avling styrke Sort Kg/plante Kg/plante G/bær Prosent Autumn Bliss 0,543 0,046 4,6 6,8 4,1 4,5 4,7 Himbostar 0,316 0,107 5,5 8,0 4,2 4,8 5,2 Joan Squire 0,248 0,030 6,7 7,8 4,6 4,8 5,1 Polka 0,231 0,036 5,6 8,1 4,6 4,9 5,6 Middel 0,334 0,055 5,6 7,7 4,4 4,8 5,1 LSD 5% 0,188 0,034 1,1 0,7 0,3 0,2 0,7 Autumn Bliss har vært med i flere forsøk ved Planteforsk Njøs tidligere, sorten er forkastet som aktuell sort til friskmarked på grunn av for dårlig bærkvalitet (Heiberg et al. 2004). De andre sortene er med i forsøk i Norge for første gang, og ut fra kvalitetsvurderingene er flere av dem lovende med tanke på fremtidig dyrking. Alle hadde større bær, høyere innhold av oppløst tørrstoff, bedre skinnstyrke og utseende enn Autumn Bliss. Joan Squire og Polka hadde også bedre smak. Forsøket vil fortsette til neste år. Referanser Heiberg, N., Nes, A., Lunde, R. & Hageberg, B Bringebær for en utvidet høstesesong. Gartneryrket 102(9): Heiberg N, Nes, A., Stensvand, A., Trandem, N. & Sørestad, M Nye metoder for bringebær og bjørnebærdyrking i hus. Norsk frukt og bær 6(5): 4-6.