Dyrking av bringebær og bjørnebær i hus
|
|
- Ådne Haaland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Dyrking av bringebær og bjørnebær i hus Inntrykk fra en studietur i Nederland og Belgia april 2003 Deltakere: Møyfrid Sørestad (Rennesøy forsøksring), Alf Anders og Helga Bøe (bjørnebærdyrkere), Sofie Roth og Kåre Bjerga (bjørnebærdyrkere), Edit Tønnesen (bringebærdyrker), Arne Stensvand, Nina Trandem, Arnfinn Nes, Nina Heiberg, Roald Lunde og Bjørn Hageberg (alle fra Planteforsk). Formålet med turen var å få økt kunnskap om dyrking av bjørnebær og bringebær i veksthus. Nederland og Belgia har lenge vært ledende i verden når det gjelder denne type produksjon. Opplegg: Møyfrid Sørestad var turleder. Vi var 12 personer som reiste ut fra 3 flyplasser i Norge, men fikk likevel solid grupperabatt på flyreisen. Vi leide 3 biler og kjørte selv. Første dagen leide vi en rådgiver, Adri van Eck, som er eneste rådgiver i Nederland på produksjon av bær i hus (bær utenom jordbær). Han guidet oss til 4 av sine produsenter. Van Eck er også rådgiver for dyrkere i andre land, i Tyskland og Spania. Andre dagen besøkte vi forskningsstasjonen PCF Tongeren, der vi ble vist rundt av driftsleder Fanny Pitsioudis. Han ble også med på det siste dyrkerbesøket. Bringebær og bjørnebær er små kulturer både i Nederland og Belgia. Det legges vekt på å oppnå høye priser, gjennom å få bærmodning i perioder når prisene er høye, og å produsere topp kvalitet. Bedriftsbesøk: 1. Willie Bauwmans. Bjørnebær i veksthus (hadde også søtkirsebær under regntak). 2. Dubeco (Dutch Berry Company). Bringebær (og rips) i hus i veksthus. 3. Dubeco 2 (gård som en av eierne driver). Bringebær og (rips) i veksthus og under tak, pakking og salg av importerte bær. 4. Henk Tijsen. Bjørnebær i veksthus. 5. Proeftuin Aardbeien en Houtig Kleinfruit (PCF) Tongeren (forskningstasjon med dyrking av bær under tak og i hus). Driftsleder Fanny Pitsioudis (fanny.pitsioudis@pcfruit.be) hadde omvisningen. 6. Albert Royakkers, Kinrooi. Bjørnebær, bringebær og jordbær i veksthus. Sammendrag Dyrkingssystem for bringebær og bjørnebær Det viktigste som har skjedd med dyrkingsopplegget de siste årene, var at oppal av skudd og selve bærproduksjonen er blitt skilt. Vi såg ingen som produserte nye skudd samtidig med at avlingen blir høstet. De såg flere fordeler med denne omleggingen av produksjonen: 1. Mindre problem med skadedyr og sykdom. Planteoppalet kan defineres som planteskole, og da er det tillatt å bruke flere plantevernmidler enn under selve bærdyrkingen. Dermed kan det brukes langt flere kjemiske bekjempingsmidler under oppal. 1
2 Dette førte til at de får mindre smitte av skadedyr og sjukdommer med i produksjonsåret, og behovet for planteverntiltak under bærhøsting reduseres. Det ble også mindre problem med restmengder av plantevernmidler i bærene når behovet for bruk av kjemiske plantevernmidler i bærproduksjonen ble redusert. 2. Avlingen økte i produksjonsåret, fordi de bærende skuddene slapp å konkurrere med de nye skuddene, og de nye skuddene opptok ingen plass. 3. Høstingen av bærene gikk raskere, fordi de nye skuddene ikke var i veien. Høsteprestasjonene i bjørnebær hos en dyrker økte med 2-3 kg i timen etter at de begynte å klippe vekk alle nye skudd under produksjonen, og den var nå på 8-9 kg i timen. Alternativ 1. Innkjøp av friske planter hvert år. Meristemplanter er bedre enn vanlige planter, både i bringebær og bjørnebær, i følge de dyrkerne (og forskningsstasjonen i Tongeren) som har sammenlignet de to plantekvalitetene. Fanny Pitsioudis ved PCF- Tongeren sa at det kun var meristemplanter fra Häberli i Sveits som var av god nok kvalitet. Ingen andre firmaer/planteskoler har fått dette til ennå. I Nederland snakket flere av dyrkerne om at det var fremtidens opplegg. Dyrkerne vi besøkte i Nederland hadde gått over til, eller sa de ville gå over til, å kjøpe nye planter hvert år, og da ville de kjøpe meristemplanter. Alternativ 2. Flere avlinger på de samme plantene, men skille mellom oppal- og produksjonsfase Ved PCF- Tongeren mente de at det var for kostbart å starte med nytt plantemateriale hvert år, og det var også unødvendig. En kan klare å kontrollere sjukdoms- og skadedyrsituasjonen også ved å bruke plantene i flere år, bare en skiller mellom oppal- og produksjonsfase. Skuddene som skal gi avling, bør produseres så seint som mulig i vekstsesongen. Under regntak må en starte litt tidligere for at skuddene skal bli fullt utvokst, men i tunnel og hus ble skuddene best om de var produsert fra juni og utover. Skudd som ble produsert om våren, ble for store og kraftige, og knoppene ble for gamle. Gamle knopper fikk sterkere hvile og ville bryte mer ujevnt om våren. Knopper på tykke skudd fikk også sterkere hvile og ville bryte mer ujevnt enn på tynne skudd. I Nederland var det mange som brukte veksthus til oppal. Hovedgrunnen til at de såg seg tjent med det, var at det var mange ledige veksthus, og dermed gode muligheter for billig leie. Det var muligheter for langt bedre styring av vekstforholdene i veksthus. Det var en fordel, men i Belgia ble det kun brukt tunneler, fordi veksthusene var dyrere å leie der. En kan få godt oppal i tunneler, men husene bør være store og luftige for å få godt klima. Noen brukte dobbel duk i taket for å hindre at kondensvann drypper på plantene. Skyggeduk ble brukt av mange, både for skygging om sommeren og for energisparing vår og høst. Radavstanden varierte fra 1,6 m til 2,3 m, både i bjørnebær og bringebær. Radavstander over 2 m skyldes tilpasninger til husenes konstruksjon. Planter dyrket med stor radavstand var lettest å stelle, men liten radavstand ble likevel brukt, enten fordi det passet bedre i husene eller for å utnytte plassen bedre. Ved liten radavstand ble det fort for tett, og da måtte det ofte settes inn ekstra tiltak for å få kortere lateraler eller at lateralene ble flyttet opp i mer vertikal stilling (se under besøk 6 om bringebær). Høy temperatur gav kortere lateraler. Skuddtettheten varierte fra 6-9 skudd pr. m rad i bringebær, stort sett to skudd pr. plante. Under oppal var det vanlig å knipe av toppen på småplantene, slik at de delte seg, og man fikk to skudd. 2
3 Det pågår nå et forsøk der de sammenligner et delt skudd med to separate skudd i en potte. I bjørnebær var det stor variasjon i hvor tett pottene stod, og hvor mange skudd som ble sluppet opp pr. plante. Det vanligste var 4-6 skudd pr. plante, men vi såg også planter med 8-10 skudd. Det ble lagt stor vekt på at man hadde så lik vekst som mulig på alle plantene koblet til samme vann- og gjødselanlegg, dvs i størst mulig grad likt antall skudd i pottene. Dette ble det syndet en del mot. Ujevnt antall skudd i pottene fører til ujevnt vann- og gjødselforbruk, og da blir det umulig å finne riktig nivå. Uansett var vannforbruket ujevnt i de to Rubus-kulturene, derfor måtte en gi mer vann enn plantene brukte, vanligvis % overforbruk. Det var litt ulike metoder for oppstøtting. Alle hadde imidlertid mange tråder, gjerne 6-9 tråder langs plantene på hver side som lateralene hvilte på. En dyrker var spesielt omhyggelig med å tre lateralene gjennom trådene slik at de hvilte horisontalt på trådene. Da tålte de mer før de knakk. En annen, som hadde kortere avstand mellom radene, flyttet trådene opp slik at lateralene ble pekende mer oppover når de vokste ut. Han hadde utviklet noen fine støttestenger med utposinger for hver tråd (se besøk 6). Torvblanding. Det var viktig å bruke grov torv i pottene, slik at vannet drenerte godt gjennom. Verken bringebær eller bjørnebær vokser godt i tett og for fuktig vekstmedium. En del dyrkere brukte finere torv når de bare skulle ta en avling, men det såg ut til å ha blitt litt for tett noen steder. Til bjørnebær ble det anbefalt litt leire i jorden, uten at vi såg at det var brukt hos noen av dem vi besøkte. Grov torv, gjerne innblandet litt flis var uansett det beste. All torv brytes ned og kan bli for tett etter noen år. En mulig måte å unngå dette på ved flerårig bruk av plantene var å dele rotklumpen i fire og plante hver del i ny potte med ny, grov torv. ph i dyrkingsmediet burde ligge mellom 5,6 og 5,8. I Nederland var det et gjennomgående problem med for høy ph i vanningsvannet. Det ble brukt både fosforsyre og salpetersyre for å få ned ph i vanningsvannet, ofte med en blanding av de to syrene. Ledetall i vanningsvannet var ofte svært høyt i Nederland og Belgia (0,5-0,8). De anbefalte et ledetall på mellom 1,5 og 1,8 i gjødselvannet, og hvor mye de kunne tilføre av gjødsel var altså avhengig av ledetall i vanningsvannet. I pottejorden kunne ledetallet være noe høyere, opptil 2,3 før de gjorde noe for å redusere det. I Tongeren fikk vi viktige opplysninger om kjølelagring av plantene. Ved å gradvis senke temperaturen fra +2 ºC til 2 ºC gjennom hele kjøleperioden, brøt flere av lateralene om høsten, og de kunne kjølelagre lengre med mindre problem. Uansett tapte en avling ved lang kjølelagring. Ved gradvis nedkjøling skyldtes dette først og fremst mindre bærstørrelse og kun i liten grad mindre bryting, som ofte kan være et problem ved lang kjølelagring. Ved seint uttak fra kjølelager kunne plantene settes direkte i hus, selv i varme perioder. På denne tiden av året var det så stor vekstkraft i plantene at brytingen skjedde raskt. I jordbær er det laget skjema for gjødsling der en skiller mellom ulike vekstfaser, f. eks. ekstra mye K under kartdanningen. Dette var det også noen som gjennomførte i bringebær og bjørnebær. Ved PCF i Tongeren hadde de forsøkt det, men ikke funnet noen effekter, og dermed hadde de gått tilbake til en standard løsning med samme mengdeforhold gjennom hele kulturen. De gav bringebær og bjørnebær noe mer Mn, Mg, Cu og Fe enn jordbær. 3
4 Plantevern Biologisk kontroll ble benyttet i alle hus under produksjonsfasen, men samtidig ble det også brukt plantevernmidler. Det var mindre tro på biologisk kontroll i dag enn i 1996/1997 da flere i gruppen var i Nederland på tilsvarende studietur. Det har vist seg vanskelig å få god nok kontroll med kun biologiske tiltak, spesielt når det gjelder spinnmidd i bringebær. Her var kontroll med luftfuktighet (over %) svært viktig. En del skadedyr, som planteveps og bladgallmygg, finnes det få muligheter til å kontrollere biologisk. Alt i alt var det bare noen få produsenter som klarte seg uten kjemiske plantevernmidler gjennom hele produksjonen. Viktigste årsaken til at produksjonen nå var skilt i oppalsfase og produksjonsfase, var nettopp plantevernproblematikken. Det ble for mye problem med både nye og gamle skudd samtidig, sykdom og skadedyr ble overført, og fikk tid til å bygge seg opp. Kvalitetskrav Bjørnebær klasse 1: krav minst 22 mm, det tilsvarer en bærvekt på 6-7 g. Det var aldri noe problem at bærene ble for store, tvert imot, det var ønskelig med store bær. Bær som ikke kunne leveres til friskkonsum, ble kassert. Det var ingen muligheter til annen levering. Det var relativt lite svinn både i bringebær og bjørnebær. Utover høsten ble bærkvaliteten dårligere, men siden konkurransen var liten på den tiden, fikk de likevel høye priser. Bjørnebær i november og desember hadde ikke god spisekvalitet, men siden de stort sett ble brukt til pyntebær var ikke det noe stort problem. Ekstra lys ble ikke brukt, det var for dyrt. Referat fra de enkelte bedriftsbesøk 1. besøk. Willie Bauwmans, Leeuwen, ikke langt fra Tiel. Hans to hovedproduksjoner var bjørnebær i plasthus(3000 m 2 ) og søtkirsebær under regntak. Dyrkingsopplegg i bjørnebær i plasthus: Oppal og produksjon var skilt. Bilde 1: Bjørnebærplanter i potter hos W. Bauwmans Bilde 1: Bjørnebærplanter i potter hos W. Bauwmans Bilde 1. Fine bjørnebærplanter i potter hos W. Bauwmans. 4
5 Oppalet skjedde under regntak, mens plantene stod i veksthus under produksjonen. Han ville nå gå over til kun å ta en avling pr. plante. Nye meristemplanter kjøpes inn i juni, og plantene settes under regntak for å produsere skudd for neste års ars avling. Plantene som skal produsere avling om våren settes direkte inn i veksthus, mens de som skal produsere avling om høsten settes på kjølelager i januar. Bauwmans laget nye planter av Loch Ness ved å bøye ned skudd og sette dem i torv, kun med cm av skuddspissen stikkende opp. Han hadde laget stativ for å henge opp plastpottene ved plantene. Bilde 2 Nedbøyd skudd av Loch Ness stukket i potte, med skuddspissen stikkende opp. Potten henger i ett stativ. Hos W. Bauwmans. Oppvarming i veksthuset for vårproduksjon startet 18. januar i Følgende temperaturskjema var benyttet: Januar: 6 ºC natt, 12 ºC dag Februar: 8 ºC natt, 14 ºC dag Mars og utover: 10 ºC natt, 16 ºC dag Ventilasjon ble gjort manuelt ved 20 ºC. I taket på huset var det dobbel plast for å hindre kondens. Sorten var Loch Ness. Pottene ble satt ut med en avstand på 0,5 m i raden. Avstanden mellom radene var 2 m. Bauwmans hadde 6-7 tråder langs radene som lateralene kunne hvile på. Bærhøstingen startet tidlig i mai og varte til først i juli. Plantene som skulle gi høstavling, ble flyttet fra kjølelager og satt i veksthus sent i juni, og høstesesongen varte fra oktober og ca to måneder. Bauwmans hadde også bjørnebær som var plantet direkte i jord. Her ble skuddene kuttet helt ned så lenge høstingen varte, og først etterpå ble det sluppet opp nye skudd. Det var tidsnok til å få dannet gode nok skudd for neste års avling. Plantene var nå 4 år gamle. Han opnådde høyere avling ved denne dyrkingsmåten, men problemene med sjukdommer og skadedyr var mye større. 5
6 Avlingsnivå i bjørnebær Bauwmans oppnådde 1,5 2,5 kg pr. m 2 i vårproduksjonen, noe mindre om høsten. Adri van Eck sa at det er normalt å få omtrent 3 kg pr m 2 ved våravling og en del mindre om høsten. Jord, gjødsling og vatning Vanningsvannet til Bauwmans hadde svært høy ph, og han fikk ned ph ved å tilsette både fosforsyre og salpetersyre. Naturlig ledetall i vanningsvannet var 0,8. Han vannet med et ledetall på 1,5 i starten av sesongen, og økte til 1,8 seinere. Det ble vannet 5-6 ganger om dagen. Det ble observert symptomer på Mg-mangel i plantene. Han dyrket i 10 l potter, med 1 drypp pr. potte. Forøvrig hadde mange dyrkere to drypp pr. potte. Plantevern. Bauwmans hadde brukt nematoder mot rotsnutebiller. Han gav nematodene gjennom dryppvanningsanlegget i august, etter å ha sett næringsgnag etter billene om sommeren. Jo våtere jord jo bedre resultat. Hos Bauwmans var nematodene brukt bare i en sesong, og etterpå var det ikke obervert rotsnutebiller. Bjørnebærbladgallmygg (Dasineura pricatrix) var et problem. Gallmyggen har små hvite larver som gir bladkrølling og stopper veksten på nye skudd, og det er nødvendig med behandling. Tidligere ble Mevinfos (phosdrin) brukt, men etter at dette forsvant fra markedet, er det ingen midler som virker helt tilfredsstillende. Det blir nå brukt pyretroider (Decis). Sprøytingen må utføres tidlig om våren, man må drepe de voksne før de legger egg. Man har ingen midler som virker mot eggene. Det ble sprøytet en gang med pirimikarb (Pirimor) mot bladlus dersom bladlus var et problem. Pirimor har 1 ukes behandlingsfrist i Nederland. Spinnmidd ble ikke oppfattet som noe stort problem i bjørnebær, det ble brukt rovmidd. Han hadde også problem med bjørnebærmidd og benyttet 2 svovelsprøytinger mot disse. Når det gjaldt denne midden, sa Adri van Eck at den ikke er spesielt tallrik på modne bær men heller tidligere i utviklingen. På modne bær må man lete lenge etter den. Midden sprøyter inn et hormon som forsinker modningen i enkeltdrupletter, helst nær hamsen. Disse druplettene forblir røde og harde etter at de andre druplettene på bæret er modne. Adri mente at de ulike bjørnebærsortene har noe ulike symptomer etter middskade. Av andre skadedyrproblemer i bjørnebær ble det nevnt minérveps og sikader. Sikadene sprer en heksekostsykdom (trolig et fytoplasma eller virus). Minérvepsen er sannsynligvis bjørnebærminérveps Metallus pumilus som lager flateminer fra ytterkanten og innover på bladene. Denne kommer senere i sesongen. Det brukes deltametrin (Decis) mot den. Det var lite problemer med sjukdommer i kulturen. Bjørnebærbladskimmel (Peronospora sparsa) kunne forekomme, men var ikke problematisk ved god kontroll med luftfuktigheten. De kunne også få rosegreinbrann (Leptosphaeria coniothyrium), og symptomene på stenglene var ikke alltid like lette å skille fra angrep av P. sparsa. Rosegreinbrann angriper stenglene, i beskjæringssår og gamle stubber. 6
7 Diverse opplysninger Dette året har det vært problem med å få humler til pollinering, fordi humlene har fått en sykdom. Materialkostnadene for regntaket var omtrent 6000 Euro ( NOK) pr. dekar for 10 år siden da han kjøpte det. 2. besøk. Dubeco (Dutch Berry Company) Bilde 3. Fine bringebærplanter i veksthus hos Dubeco (Dutch Berry Company Vi besøkte en gård som Dubeco leier for produksjon av bringebær og rips i veksthus. Det var i alt 8600 m² med bringebær. Driftsansvarlig (Leon Lintzen) var ansatt hos Dubeco. Dyrkingsopplegg for bringebær i veksthus.: Oppal og produksjon var skilt. Med skilt oppal kan de sprøyte mer, fordi oppalet blir definert som planteskoledrift, og da er det mange flere plantevernmidler tilgjengelig. Med et godt plantevernprogram under oppal er behovet for bekjemping mindre under selve bærproduksjonen. Oppalsplantene ble laget i et annet veksthus. At oppalet skjedde i veksthus, skyldtes at det var mange ledige veksthus i området, og de var derfor billige å leie. Veksthus er best utstyrt for klimastyring, og det blir minst sykdomsproblem der. Planter for oppal ble kjøpt i juni, og de stod i veksthus til november, deretter 2 måneder i et kaldt hus. Etter det ble de plantene som skulle til høstproduksjon, satt på kjølelager, og de andre ble satt i veksthus for vårproduksjon. De tok to avlinger pr. plante, men ønsket å gå over til en. Oppalet startet med meristemplanter. Det er den eneste plantetypen som de er noenlunde sikre på er uten rød rotråte (Phytophthora fragariae var. rubi). Plantene ble toppet når de var omtrent cm, for å få ett dobbelt skudd pr. plante (se bilde 4). Oppvarming i veksthuset startet i midten av februar, men det ble kun tilført varme om natten (8 ºC), og på veldig kalde dager. Det ble fyrt med gass, og CO 2 ble tilført gjennom plastpølser som hang i 0,75 cm høyde i hver rad. Sortene som ble dyrket, var Tulameen (hovedsort), Elida, Glen Ample og Coho. Elida hadde bløte bær, men smaken var god. Coho er en ny sein spesialsort for friskkonsum fra USA 7
8 Bilde 4. Nye planter ble toppet når de var cm for å gi to skudd pr plante. (Corvallis, Oregon), Nye skudd i pottene blir fjernet for hånd hver uke på sorter som produserer mye skudd, f. eks Elida. Det ble også sprøytet med parakvat (Gramoxone) og dikvat (Reglone) i pottene. Elida var tidligst, og de ventet avling i slutten av mai. Prisene på bringebær var best i mai, og de var litt seint ute for å oppnå de beste prisene. Skuddene var høye, men sideskuddene (lateralene) ble bøyd ned når avlingen modnet, så alt kunne plukkes fra bakken. Avstanden mellom radene var 2,3 m. De hadde tidligere prøvd med 1,6 m, men syntes det ble for tett. Avlingsnivå Vanlig avlingsnivå var 1,8 kg pr m 2 om våren. I fjor var avlingen dårlig pga. høy ph i vanningsvannet. Dessuten var det en varm oktober året før, og da mente van Eck at det ble lite karbohydratreserver i plantene, noe som svekket dem. Om sommeren var høsteperioden normalt 6 uker, om høsten noe lenger. Jord, gjødsling og vanning De vanner med ledetall som låg mellom 1,0 og 1,5 over ledetallet i vannet. Ledetallet i vanningsvannet ble justert etter vannforbruket. Det ble brukt 2 drypp pr. potte. Det ble tatt jordprøver hver 14. dag for å justere næringstilførselen. Det ble gitt litt mer K under bæring enn under oppal, ellers var sammensetningen av næringsstoff nokså lik. Det ble brukt smale, dype 5 l potter, for de tar mindre plass under lagring enn brede potter. For å få rette planter under oppalet ble det bundet en tråd til hver plante når den var omtrent 10 cm høy, på samme måte som for tomat. Plantevern. Ved dyrking direkte i jord var rosegreinbrann det største problemet i bringebær. Det ble ikke gjennomført sprøytinger med soppmiddel under bærdyrkingen. Spinnmidd var et stort problem, særlig i toppen av plantene, der det var for tørt og varmt til at rovmidden trivdes. Rovmidd ble 8
9 brukt forebyggende (Amblyseius californicus - ikke godkjent i Norge lenger) og kurativt (Phytoseiulus. persimilis). A. californicus var strødd løst ut over plantene poser hadde trolig Bilde 5. Bringebærplanter hos Dubeco med dårlig bryting av lateraler på nedre del. Dette er et vanlig problem i veksthus og kan ha flere årsaker, bl a stengelsykdommer, dårlig lys under oppal og lang kjølelagring. vært bedre. Ellers var denne produksjonen (og driftslederen) såpass fersk at erfaringene med ulike plantevernproblemer var begrenset. Diverse opplysninger Det var høyest priser for bringebær i mai til 15. juni, mot slutten av juli og i august, samt i oktober og november. De regner 1 Euro pr. 150 g kurv (dvs 6,6 Euro eller 53 NOK pr. kg) som absolutt minstepris for bringebær produsert i veksthus. De kan få opptil 3-5 Euro, men de høyeste prisene får de kun noen få dager. For rips ble det nå (første dager i april) gitt 4 Euro pr. 150 g kurv. Det ble brukt humler for pollinering. De skulle komme dagen etter vi var der. 3. besøk. Dubeco 2 (Dutch Berry Company) Vi besøkte en gård som en av eierne (Jan van Zalen) av Dubeco eier og driver. Her ble det dyrket rips. I tillegg pakket de importerte bær. Akkurat nå pakket de rips fra Chile. De hadde kjølelager med kontrollert atmosfære, der de lagrer rips fra august til midten av april, til deres egen rips blir moden. 9
10 Kort om dyrking av rips i veksthus. I veksthus var sorten Junifer enerådende, mens under plasttak dyrkes også Rovada. Klasene på Junifer er normalt lange, men her var de korte, med lite bær i enden av klasene. Det var vanlig ved tidligproduksjon, men betydde lite for prisen på bærene, fordi det var lite konkurranse på markedet, og selv korte klaser oppnådde god pris. Oppvarming startet 20. februar, og høstingen skulle starte 1. uke i mai. De høstet normalt i 3 uker totalt 4-5 høstinger. Blomstene ble pollinert i mai. Normal pris i begynnelsen av mai var 40 Euro pr. kg. I gjennomsnitt håpet de å oppnå 17 Euro pr. kg. Det betyr mye å komme tidlig, fordi prisene synker raskt. Avlingen de oppnår med en slik tidligproduksjon er normalt 1,5 til 1,8 kg pr. m 2. I hovedsesongen er en ripsavling normalt 2 kg pr. m 2. Plantene holdt i maksimalt 10 år. Plantevern De hadde store problemer med bladveps i rips-produksjonen: Stikkelsbærveps (Nematus ribesii) var i gang da vi var der. Den legger egg i rader under bladnervene, og de små larvene lager masse små hull i bladene. Til slutt er hele bladet oppspist. Arten liten Ribes-bladveps (Pristiphora rufipes) forekommer også. Vi fikk også se blader med skade fra tege (Lygus). 4. besøk. Henk Tijsen Tijsen dyrket bjørnebær i veksthus, og var svært opptatt av biologisk kontoll. Han hadde m² med Rubus. Dyrkingsopplegg for bjørnebær i veksthus.: Oppal og produksjon var skilt. Oppalsplantene ble laget et annet sted, i et annet veksthus. Han gikk over 3-4 ganger i sesongen og fjernet nye skudd. 1. år : Oppal. 2. år: Bærproduksjon. Alle nye skudd kuttes ned etter hvert som de blir produsert. Alle skudd ble kuttet ned før kjølelagring. Årsaken til at det ikke blir laget nye skudd for bærproduksjon året etter, er at det er for seint å starte produksjon av gode skudd når avlingen ikke er ferdig før 10. juli. 3. år: Oppal, produksjon av nye skudd. 4. år: Bærproduksjon. Plantene kastes etterpå. Oppvarming i veksthuset startet 1. uke i januar for 1. hold, det andre 1. uke i februar. I begynnelsen av april var temperaturen 16 ºC dag og 11 ºC natt. Høstingen foregikk fra slutten av april til 10. juli. Da settes pottene ut. Planter for høstproduksjon må tas inn innen 18. juli for å få avling i oktober. Det ble brukt både 7,5 l og 10 l potter, men det var ingen synlig forskjell i vekst og avling. Planteavstanden i raden var stor, men det var kun 1,5 m mellom radene. Diverse opplysninger Det stod også bjørnebærplanter langs veggene, og da ble det brukt svart plast mot veggen i den perioden lateralene vokser ut, slik at de skulle vokse inn mot huset og ikke strekke seg mot veggene. Da blir de vanskeligere å plukke. 10
11 Avlingsnivå og høsting. Høstingen foregikk fra kl 7 til 10, og alt måtte være på kjølelager innen kl 11. Tijsen mente at bjørnebær er holdbare på kjølelager i 5 dager. Bærene ble kjølt ned til 4,5-5º C. Det ble høstet hver 3. dag om våren og sommeren, seinhøstes sjeldnere, fra 5. til kun hver 7. dag i november. Svinnet var bare 3 5 %. Han hadde 15 personer for å høste 10 dekar. Våravlingen av bjørnebær var normalt omtrent 4,5 kg. Høstavlingen var mindre, omtrent 3 kg. Han fikk 1-2 Euro pr. 150 g kurv for våravlingen. Jord, gjødsling og vatning Ledningstallet i gjødselvannet varierte mellom 0,8 og 1,5 - lavest tall når det var mye sol. Avrenning fra pottene varierte mellom %. Ledningstallet i drensvannet ble målt hver 3. dag. Ledningstallet i drensvannet burde ligge på 1,5-1,8. Dersom det var over 2, ble det gitt ekstra med reint vann. Plantevern. Både gule og blå limfeller var hengt opp langs den ene veggen i huset. Dette var den dyrkeren vi besøkte som var mest opptatt av biologisk kontroll, og han sprøytet stort sett ikke i bærproduksjonen (kun i oppal). Bringebærbladveps var et problem. Disse ble bekjempet ved å plukke vekk alle blad med larvegnag. De hadde bestilt en nyttetege (Podisus maculiventris, ikke tillatt i Norge) mot larvene, og de hadde også en god bestand av nyttetegen Macrolophus. Denne hadde de gode erfaringer med fra tomatproduksjon og hadde fortsatt å bruke denne i Rubus (mot flere skadedyr). Siden Macrolophus også kan suge plantesaft, er man redd for planteskade (misformete bær) dersom man bruker denne tegen i bærproduksjon. Tijsen hadde imidlertid hatt store bestander av Macrolophus i huset uten noensinne å se bærskade. Naturlig pyretrin ( Spruzit ) ble også brukt. De hadde problemer med bjørnebærmidd for 3 år siden, men mente at bruk av rovtegen Amblyseius cucumeris hadde hjulpet mot dette. Vi så spinnmidd angrepet av gallmygg dette var naturlig forekommende rovgallmygg som hadde kommet inn i huset. Ellers ble rovmidd brukt. Ellers brukte de bankerplantesystem mot bladlus. Sikader og trips var ikke problematisk. Om høsten kom det sommerfugllarver, men da var produksjonen så å si over, og derfor var ikke dette noe problem. Noe forekomst av miner ble nevnt, de mente det var minérmøll. Soppsjukdommer var ikke problematiske under bærdyrkingen. Det ble sprøytet to ganger pr. sesong med fenheksamid (Teldor). Det var ingen problemer med utvikling av sopp på bærene etter høsting. Diverse opplysninger Tijsen brukte også meristemplanter som han hevdet var mye mer vitale enn andre plantetyper. Han drev med utprøving av mobilt lys i perioder med gråvær. I tomat skal mobilt lys ha gitt større avling. Teorien bak er at lyset gjør plantene mer robuste mot klimaskifte. Etter en lang periode med gråvær er det en stor påkjenning for plantene når det plutselig kommer en solskinnsdag, og derfor ser man ofte at bladene henger litt i noen timer. Dette ser man også i 11
12 bjørnebær. Lyset henger på skinner og beveger seg i en fart av 120 m i timen. I dette huset var skinnene 60 m lange, og lyset gikk frem og tilbake på en time. Det er for tidlig å si om dette gir resultater. Mer opplysninger om mobilt lys finnes på For å kunne vurdere økonomi i bjørnebær er energiforbruket viktig. På spørsmål om dette fikk vi til svar at i bjørnebær var gassforbruket 25 m 3 pr. m 2 for 2 avlinger. I tomat var gassforbuket 50 m 3 pr. m besøk. PCF Tongeren. Forskningsstasjon med bærdyrking. Her utføres en rekke forsøk med alle bærtyper. Vi så i hovedsak på bringebær og bjørnebær. De forsker på utvidet sesong for alle bærslagene med unntak av solbær. Vi ble vist rundt av Fanny Pitsioudis. I alle forsøk med Rubus ble det skilt mellom oppal og produksjon, selv om plantene ble tatt vare på gjennom flere sesonger. I produksjonsfasen ble nye skudd fjernet. Dyrkingsopplegg for bringebær i veksthus Bilde 6. Selv med 2 m mellom radene blir det trangt mellom radene i bringebær, særlig ved dyrking av sortene Tulameen og Glen Ample, som begge har spesielt lange lateraler. PCF Tongeren. Det ble alltid tatt to avlinger i veksthuset, en tidlig vår og en høstavling. Plantene ble brukt i flere sesonger, og de hadde både 4 og 6 år gamle planter i produksjon da vi var der. Når plantene er i produksjon, blir nye skudd fjernet. Våravlingen blir avsluttet i juni, da er det ennå tidsnok å få dannet nye skudd utover sommeren og høsten, men plantene må stå i veksthus eller plasthus for å få dette til. På friland/regntak kan det bli for kort tid. Etter våravling settes ofte plantene på friland, men da tar man ikke vare på skuddene, de klippes ned igjen neste år for produksjon av 12
13 nye skudd. Nye skudd kan da enten produseres under regntak, da starter man tidligere enn når de blir plassert i tunnel, eller i veksthus. I tunnel er det tidsnok (og best) å starte skuddveksten i juni. Skudd som skal brukes, produseres alltid under tak. Det blir mindre sykdomsproblem da. Oppvarming starter normalt 15. januar. Da har bringebær normalt fått nok kjøling. Plantene overvintrer vanligvis under regntak. De tåler godt lave temperaturer. Det som er viktig, er at de står under tak og at plantene er beskyttet mot vind. Det gjøres ved å ha duker ned langs sidene på regntakene. Oppvarmingen må skje gradvis. De startet med 12 ºC dag/ 10 ºC natt og økte med 1 ºC pr. uke om dagen og 0,5 ºC om natten, til de nådde makstemperatur som var 16 ºC dag og 10 ºC natt. I taket var det skyggeduker som ble brukt for å holde på varmen om vinteren og for å skygge ut på sommeren. Det ble bruset med vann for å holde en luftfuktighet på omtrent 60 % RF, av hensyn til spinnmiddbekjemping. Rovmidd trenger høy luftfuktighet for å fungere godt. Det var 2,13 m mellom radene, og 7 skudd pr. m rad. Nye skudd ble fjernet 3 ganger i sesongen. Fanny Pitsioudis mente at å skulle bruke nye meristemplanter hvert år blir for kostbart, fordi hver plante koster 1,05 Euro. Totalkostnader for å få fram en produksjonsklar bringebærplante er 4 Euro, for en bjørnebærplante er kostnadene 5 Euro. Gjødsling og vanning til bringebær Ledetallet om våren var 1,8 i gjødselvannet og gikk ned til 1,5 når høstingen starta. I pottene gikk ledetallet opp til 2,3. Gjødslingsskjema som brukes i jordbær, hadde ikke gitt noen gevinst i bringebær, så det er de sluttet med. De gav samme blanding hele året. Bringebær fikk mer Mn, Cu, Mg og Fe enn jordbær. I gråvær ble det vannet en gang pr. dag med omtrent 0,25 l pr. potte. I solskinn ble det vannet tre ganger pr. dag. Kjølelagring av planter Under kjølelagring startet de med +2 ºC i desember. Så gikk de gradvis ned til 2 ºC som de ikke nådde før i mai. Plantene var pakket i plast (0,03 mm) og ble lagret liggende i containere. På denne måten kunne de kjølelagre plantene med godt resultat helt frem til august. Men de tapte omtrent 40 % avling ved så lang kjølelagerperiode. Nedgangen i avling skyldtes først og fremst at bærene ble mindre utover høsten. Den sakte temperatursenkingen gjør at de ikke får færre lateraler, slik som en ofte får når plantene blir eksponerte for lave temperaturer med en gang. Ved høstproduksjon var det ingen problem med å ta plantene direkte fra kjølelager til varme veksthus. Det var så mye vekstkraft i plantene at lateralene bryter raskt. Men det var viktig å holde høy luftfuktighet (omtrent 70 % RF) den første tiden. De prøvde å unngå for tykke skudd, fordi en da fikk dårlig bryting nederst på skuddene. De hadde et forsøk for å se på forskjellen mellom to skudd i en potte og ett toppet skudd med to stengler. Avlingsnivå og høsting for bringebær Med 2 haa. i produksjon og 1 haa. for oppal, totalt 3 haa., regnet de med en avling på 58 tonn, det tilsvarer 1,9 kg pr. m 2 for totalarealet. For produksjonsarealet var avlingen 2,5 til 3 kg/m 2. De plukket 8-9 kg i timen, 1-3 kg mer enn når de tok vare på nye skudd under produksjonsfasen. Høsteperioden var normalt 6 uker. Det ble normalt høstet annenhver dag, men kun 3 dager i uken 13
14 på forskningsstasjonen pga. store arbeidskostnader i helgene. Det var tydelig dårligere bærkvalitet etter helgene, hvor det gikk to dager uten høsting. Bærstørrelsen for Tulameen var normalt 5,5 g pr. bær i gjennomsnitt for sesongen. Deres erfaring var at bærstørrelsen ikke gikk ned, selv om plantene ble eldre, så sant røttene hadde gode forhold i pottene. Nedgang i bærstørrelsen ville oftest skyldes at jorden ble for tett etter hvert som den blir nedbrutt. En mulig metode for å unngå at pottejorden ble for tett når plantene stod i flere år, var å splitte hver potte i 4, og plante de 4 delene i hver sin potte med ny (grov) torv. Glen Ample hadde større avlingspotensial enn Tulameen, og var enklere å få høy avling på. Men en god kultur med Tulameen gav også høy avling, men det var bare vanskeligere å få til. I Belgia er Tulameen betydelig bedre betalt enn andre sorter. De oppnår 12 Euro pr. kg for tidlige bær av Tulameen, i hovedsesongen oppnår de rundt 9 Euro pr. kg. Andre sorter får de kun 5-6 Euro for i hovedsesongen. Plantevern i bringebær Under oppal stod skuddene tett, med skudd pr. m rad, og det gav mer sjukdomsproblem, slik at sprøyting mot stengelsjukdommer var nødvendig, selv om plantene stod under regntak. Den viktigste stengelsjukdommen var gråskimmel, men bringebærskuddsjuke (Didymella applanata) kunne også gi skade. Det ble sprøytet hver 14. dag under oppal. Det var ingen sprøyting under bæringen. Tulameen var svak mot gråskimmel, mens Glen Ample hadde mer problem med skuddsjuke. Vi så tydelige symptomer på gråskimmel på planter som stod til driving. Angrep av stengelsjukdommer ga dårligere bryting av knopper nede på stenglene. De hadde standard behandling mot rød rotråte i bringebær, selv om de kjøpte inn meristemplanter som skulle være sjukdomsfrie. Spinnmidd var et stort problem. Når de første bærene modner, kalkes huset for å gjøre forholdene mindre ideelle for spinnmidd. Det var viktig å holde luftfuktigheten over 60% for å få rovmidden til å trives (og spinnmidden til å mistrives). Som utsettingssystem for rovmidd ble brukt Bio- Box fra BioBest. Dette var små pappesker som brukeren selv kan fylle opp med løs rovmidd og henge opp blant plantene. Ved Tongeren hadde de prøvd ut ulike tiltak mot skadedyr. Nyttedyrene var stort sett de samme som vi bruker i Norge. I tillegg hadde de tilgang på plantevernmidler til bruk i veksthus-rubus, og noen nyttedyr som ikke er å få kjøpt i Norge (rovmidden A. californicus, blomsterfluen Episyrphus og marihønene Adalia og Harmonia). Av tiltak vi ikke har prøvd i Norge, kan nevnes: -Lys/ lysfeller mot planteveps (ikke vellykket) -Flekksprøyting med rent isvann mot spinnmidd (fungerer) -Bacillus thuringiensis (Bt) mot larver (larver må være svært små for at det skal fungere her kan tilføyes at vi i etterkant av besøket ikke har klart å finne noen kommersiell tilgjengelig Bt-type som kan forventes å virke mot bladvepsartene i bær) Vi fikk en rapport (på flamsk) der utprøvde tiltak er nærmere beskrevet (to eksemplar finnes hos Planteforsk). Vi skal også få ettersendt mer om forsøkene fra Fanny P. 14
15 Høstbærende bringebær De hadde sortsforsøk med høstbærende sorter. Høstbærende sorter har gjennomgående dårligere bærkvalitet enn vanlige sorter. Himbotop var produktiv og ga 2-3 ganger større avling enn Autumn Bliss. Men bærene var lyse, hadde lite aroma, og var litt for lite faste. Det er likevel en sort en har tro på. Polka ligner Polana, men har større bær. Den har god smak, er lett å plukke, er tidlig, men fargen er for mørk. De prøver ut Joan Irene. De har forkastet både Joan Squire og Joan J, pga. kvalitetsproblemer. Dyrkingsopplegg for bjørnebær i veksthus.: Også her ble det skilt mellom oppal og produksjon. Veksthuset ble varmet opp første uken i januar. Temperatur i starten var 16 ºC dag og 10 ºC natt. Første uken av april var temperaturen 22 ºC dag og 14 ºC natt. Så høye temperaturer ble valgt, fordi de ønsket en tidlig avling med konsentrert høsteperiode, slik at det ble tid til å sette inn ett nytt hold. De regnet med avling i mai og frem til 15. juni. Dyrkingsmetode Det var 1,6 m mellom radene. De slapp opp 4 skudd pr. potte og hadde 0,7 m mellom pottene i raden. Avlingsnivå og høsting. Med opplegget i år regnet de med totalt 6-7 kg pr. m 2. Oppal av bjørnebær. Nye planter av Loch Ness kunne lett lages av stengelbiter. Det ble gjort ved å stikke i oktober, og det var ikke nødvendig å dekke. Plantevern. Ang skadedyr: Se under bringebær Bjørnebærbladskimmel kunne bli problematisk i perioder med høy luftfuktighet, som for eksempel rett etter start av drivingen. Mot bjørnebærbladskimmel og rød rotråte brukte de dimetomorf (Acrobat). Dette middelet er tillatt brukt mot tørråte i potet i Norge. Dyrking av rips i veksthus Rips stod i samme hus som bjørnebær, og temperaturen hadde vært litt for høy for denne kulturen. Det medførte en del kartfall og korte klaser, men det betyr lite, for det er god pris for de første bærene uansett kvalitet. Avlingen ville bli 1 kg/m 2 i år, normalt regner de med 1,5-2 kg/m 2 for rips. Prisen for de første bærene er 15 Euro pr. kg. Rips har større kjølekrav enn Rubus-artene, og en bør ikke starte driving før i begynnelsen av februar for å få tilfredsstillende bryting av knopper. 6. besøk. Albert Royakkers, Kinrooi Royakkers dyrket jordbær, bjørnebær og bringebær i veksthus. Han startet med et veksthus på 4 daa., og hadde nylig bygget et nytt hus på 10 daa. Han hadde bygget husene ekstra høye for å få bedre klima. Det var montert duker i taket, både for å spare energi i kalde perioder og for å skygge om sommeren. Husene hadde kostet 100 Euro (800 kr) pr. m 2 å bygge. 15
16 Dyrkingsopplegg for bjørnebær i veksthus.: Det ble skilt mellom oppal og produksjon. Han kjøpte nye meristemplanter i fjor. Det spesielle med hans opplegg var at alle plantene stod støttet til en tonkinstokk under oppal. Denne stokken fulgte plantene resten av tiden og gjorde at de var enklere å flytte på kjølelager og inn i hus igjen. Det ble mindre jobb med oppstøtting, fordi det meste ble gjort en gang for alle når skuddene ble festet til tonkinstokken under oppalet. Så kunne han bare feste tonkinstokken seinere. Han hadde to stokker pr. potte, og 2-3 skudd festet til hver stokk. Normalt 6 skudd pr. potte. Han hadde vanligvis 9 skudd pr. m rad, dvs.1,5 potter pr. m rad. Mellom radene var det 2 m. Bilde 7. Hos A. Royakkers, ble det satt tonkinsstokker i pottene under oppal. Disse stokkene fulgte med plantene resten av tiden, og forenklet oppbinding seinere. Et annet opplegg som er verd å merke seg fra denne dyrkeren, var at han vekslet mellom bjørnebær og bringebær. Etter en våravling med bjørnebær satte han inn bringebær på samme plassen og omvendt. Det førte til at tiden ikke ble så knapp. Med to bjørnebæravlinger i samme hus, måtte oppfyringen om våren begynne tidlig, for å rekke og høste den første avlingen før den neste måtte settes inn. Bringebær trengte kortere tid, så da passet kombinasjonen av de to kulturene bedre. Royakkers la stor vekt på klimastyring. Han holdt høy luftfuktighet i en periode om natten for å få bedre fruktutvikling. I 2-3 t låg luftfuktigheten på 98 %. I bjørnebær startet han med 12 ºC dag/ 8 ºC natt (12/8) fra 20 januar, og gikk opp til 18/12 etter 14 dager. 16
17 Dyrkingsopplegg for bringebær i hus. I bringebær startet han opp med samme temperatur som i bjørnebær (12/8) og beholdt den i 3 uker før han gikk opp til maks 16/8. Bringebærplantene var svært lyse i bladverket. Det såg vi flere steder, og det mener de er normalt for vårproduksjonen i bringebær. Han hadde et stort problem med at de innerste bladene på lateralene visnet, noen år visnet de langt utpå lateralene, andre år stoppet det med de innerste. De visste ikke årsaken til dette, og var svært interessert i om vi kunne hjelpe dem. Det er neppe et plantevernproblem, heller næringsmangel eller fysiologisk. De har ikke undersøkt næringsinnholdet i plantene. Han hadde et fint system for å holde trådene som holder lateralene, på plass. Han hadde laget noen metallstenger med en liten utposing for hver tråd. Metallstenglene stod med 4 m mellomrom på hver siden av plantene, og hvis lateralene ble for lange, slik at det ble tett mellom radene, kunne han flytte trådene opp ett hakk (30 cm) og dermed ble lateralene presset opp og plantene smalnet inn. Han nevnte ikke noe om problem med at lateralene knakk, slik vi har hørt andre si. De passet istedenfor på å ha lateralene ut mest mulig horisontalt, fordi de ble sterkere da. Det krevde større avstand mellom radene for at det ikke skulle bli for tett. Bilde 8 Spesiallagete stenger for å holde støttetrådene til lateralene. Hos A. Royakkers Plantevern Biologisk kontroll var vanskelig, og de måtte oftest ty til sprøyting et par ganger i løpet av sesongen i bærproduksjonen. Vi fant næringsgnag fra rotsnutebille. Ellers var det ingen ting spesielt her i forhold til de andre dyrkerne. 17
Dobbel og enkel Guyot.
Dobbel og enkel Guyot. Guyotsystemet, særlig enkel Guyot, er mye brukt i Mellom- Europa, og det er også godt egnet for dyrking på åpen mark i Norge. For å få fullmodne druer er det viktig at en velger
DetaljerIndustriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips. Sigrid Mogan
Industriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips Sigrid Mogan Industriproduksjon Bærfelt som høstes for videreforedling Solbær utgjør nesten 100 % Høsting med høstemaskin (Bankehøsting) (Håndplukking)
DetaljerRips og stikkelsbær for frisk konsum
Rips og stikkelsbær for frisk konsum Dyrking av rips og stikkelsbær i espalier (hekk ) Relativt nytt dyrkningsteknikk For rips utviklet i Holland i begynnelse av 90- tallet Først og fremst tenkt for rips
DetaljerBringebærsesongen 2018
Bringebærsesongen 2018 Bringebærsesongen oppsummert Relativt fin overvintring i våre områder Lang stabil vinter med stabilt snødekke Bryting jevnt i våres ikke G. Fyne Fra mai økende varme og oppholdsvær
DetaljerDyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum
Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum «Hagepelargonium kalles også Pelargonium Zonale» Jord Bruk vanlig god gjødsla torv. ph 5,5-6. Potting Hus/bord må være klargjort, slik at plantene kan bli
DetaljerLivssyklys spinnmidd. Bruk av rovmidd i bringebær
Bruk av rovmidd i bringebær Spinnmidd, livssyklus Bruk av rovmidd mot spinnmidd Bruk av rovmidd mot bringebærbladmidd (Phyllocoptes gracilis) Nyttedyr som ikke er prøvd i bringebær Nyttedyr som ikke er
DetaljerBRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby
BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING Anita Sønsteby BRINGEBÆRSORTER: FINNES TO GRUPPER MED ULIK LIVSSYKLUS 1. Planter der skuddene har en toårig livssyklus = toårige, sommerbærende, floricane 2. Planter
DetaljerBringebærsesongen 2014
Bringebærsesongen 2014 Svært god overvintring i år Dette på tross av vekslende vinter Heldigvis lite tele Flere rapporterer om gode avlinger Noe utfordringer med kvaliteten i varmen Svært tidlig høstestart
DetaljerFagdag/kurs bringebær Kvæfjord, Bodø og Mosjøen 17-19/2 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder
Fagdag/kurs bringebær Kvæfjord, Bodø og Mosjøen 17-19/2 2015 Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Bringebærplantens liv Sorter Jord og beliggenhet Tunnel/friland, konvensjonelt/økologisk
DetaljerNyttedyr i Bær Hva funker og hva kan kanskje funke Veksthus møter friland
Nyttedyr i Bær Hva funker og hva kan kanskje funke Veksthus møter friland Annichen Smith Eriksen, NLR Viken Frukt og Bærseminar i Drammen, 15. mars 2017 Nyttedyr i Bær veksthus møter friland Oppsummering
DetaljerLoddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg.
Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg. Ved loddrett ranke dyrket langs vegg (eventuelt mur eller bergskrent), går sidegreinene til til høyre og venstre langs veggen slik at de lett kan
Detaljer«Stikkelsbær til friskkonsum som delikatessebær»
Rapport sorter, dyrkningsteknikk og økonomi «Stikkelsbær til friskkonsum som delikatessebær» Side 1 av 7 Sorter: Invicta Kraftig opprett vekst. Kraftige torner. Gule hårete bær. Medium til store bær (6-10
DetaljerIntegrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015.
Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015. Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus Trips og bladlus er de vanligste skadedyrene på utplantingsplanter. Her er en plan for hvordan
DetaljerDyrking av søtkirsebær - moreller. Sigrid Mogan
Dyrking av søtkirsebær - moreller Sigrid Mogan Moreller - søtkirsebær Søtkirsebær Prunus avium Lyse sorter Mørke sorter Surkirsebær Prunus cerasus Lyse sorter amareller Mørke sorter - moreller Morellproduksjonen
Detaljer«Økologiske bringebær»
Rapport «Økologiske bringebær» Side 1 av 11 Dette er slutt rapport som oppsummerer aktiviteter i prosjekt økologiske bringebær i Telemark. Prosjekt ble gjennomført i perioden fra 2016 til 2017. Målet med
DetaljerGjødslingsforsøk i bringebær
Gjødslingsforsøk i bringebær Nina Opstad, Anita Sønsteby, Hans Gunnar Espelien, Unni M. Roos Bioforsk Øst Apelsvoll Bærseminar i Drammen mars 2013 Bioforsk Øst Apelsvoll 1. Klimapåvirkning av vekst og
DetaljerUtvida salgssesong for bær med klimaregulert dyrking Out of season berryproduction
N. Heiberg et al / Grønn kunnskap 7 (2) 345-352 345 Utvida salgssesong for bær med klimaregulert dyrking Out of season berryproduction Nina Heiberg 1) / nina.heiberg@planteforsk.no Roald Lunde 1), Arnfinn
DetaljerJan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder
Bruk av rovmidd mot skademidd i jordbær og bringebær Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Hvorfor bruke rovmidd i bær? 1 o Skademidd er stort problem i praktisk dyrking: Redusert salgsavling,
DetaljerKurs i jordbærdyrking Dyrkingsomløpet. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen
Kurs i jordbærdyrking Dyrkingsomløpet Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Kursinnhold 1. Sikring av felt om vinteren 2. Blomstring og pollinering 3. Modning og utvikling av bærene 4. Plantevern gjennom året
DetaljerDelrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad
Delrapport 2015 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 25.11.2015 v/ Ingrid Myrstad Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport basert på
DetaljerJordbærsorter. Flair Rumba Saga Sonsation Salsa - Faith Sussette Magnus - Malwina - Favori Murano
Jordbærsorter Flair Rumba Saga Sonsation Salsa - Faith Sussette Magnus - Malwina - Favori Murano De siste årene har vi fått tilgang til svært mange nye jordbærsorter. Dette dokumentet er et samarbeid mellom
DetaljerTørrflekksjuke forårsaket av sopper?
326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk
DetaljerEffekter av gjødselvatning under høsting i bringebær
Effekter av gjødselvatning under høsting i bringebær Nina Opstad, Anita Sønsteby, Hans Gunnar Espelien, Unni M. Roos Bioforsk Øst Apelsvoll Bærseminar Spidsbergseter 17.mars 2012 Bioforsk Øst Apelsvoll
DetaljerBRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby
BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING Anita Sønsteby BRINGEBÆRPLANTA Er en halvbusk Skuddene lever i ett- eller to år Rotsystemet er flerårig To grupper med ulik livssyklus: 1. Planter der skuddene har en
DetaljerSmartere bringebær. Et innovasjons- og forskningsprosjekt. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl.
Smartere bringebær Et innovasjons- og forskningsprosjekt Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl. Smartere bringebær Finansiert ved Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidler over
DetaljerVårmøte Jordbær Bringebær Dan Haunstrup Christensen 1
Vårmøte 2011 Jordbær Bringebær 22.03.2010 Dan Haunstrup Christensen 1 Jordbær ugras Vesentligste endring Finale er nu borte! I praksis må Reglone erstatte Finale. Vi forsøker å få lovliggjort praksis ved
DetaljerTUNNELDYRKING I SØTKIRSEBÆR V/ Wenche Rundsag Høgetveit
TUNNELDYRKING I SØTKIRSEBÆR V/ Wenche Rundsag Høgetveit Moreller dyrket under værvern høye plasttunneler Frost i blomstring Tak/værvern vil heve temperaturen og redusere varmeutstråling, og dermed beskytte
DetaljerDelrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad
Delrapport 214 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 7.12.214 v/ Ingrid Myrstad Rapport 214 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport basert
DetaljerBuskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader
Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader Temadag industrifrugt 31. januar 2013 Sigrid Mogan, Norsk Landbruksrådgiving Viken NLR Viken er en selvstendig rådgivingsenhet tilknyttet
DetaljerDyrkningveiledning krydder i veksthus
Dyrkningveiledning krydder i veksthus Helårsproduksjon i veksthus av økologisk krydder i potter er en ung produksjon i Norge. Per i dag er det 17 mål med økologisk krydderproduksjon i Norge. Produksjon
DetaljerSortsprøving i jordbær 2004
Sortsprøving i jordbær 24 V/Jørn Haslestad Innledning Forsommeren 24 ble det lagt ut et forsøk med registrering av tre ulike sorter jordbær hos Hedemarksbær i Gaupen. Feltet var i 24 et tredjeårsfelt og
DetaljerBlackcurrant and og Redcurrent
Growing delikatess-berries in greenhouse in Rogaland 2013-16 Developing growing-system Blackcurrant & Redcurrant Blackcurrant and og Redcurrent 1 Solbær Blåbær Hageblåbær Bringebær Jordbær Solbær Blåbær
DetaljerJord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen
Jord- og Plantekultur 1 / Bioforsk FOKUS 1 (1) 8 Lagring Foto: Pia H. Thomsen 8 Thomsen, P.H & Molteberg, E.L. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Lagring av potet på dyrkerlagre med forskjellig ventilasjon Pia Heltoft
DetaljerNysgjerrigper-konkurransen Hva får solsikken til å vokse høyest? Vann, Coca-Cola Zero eller Solrik (jordbær og appelsin)?
Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2018 Hva får solsikken til å vokse høyest? Vann, Coca-Cola Zero eller Solrik (jordbær og appelsin)? Forskere: 4. trinn ved Nesøya skole (Asker, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen
DetaljerGode hjelpere i økologisk veksthusproduksjon
Fagseminar 2/9, 2015 om Økologisk Veksthusproduksjon Gode hjelpere i økologisk veksthusproduksjon Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus 2015 1 Biologisk bekjempelse mot skadedyr i Økologisk produksjon 100
DetaljerØkologisk dyrking av grønnsaker
Økologisk dyrking av grønnsaker Feltet den 4. juni Bakgrunn Det har vært et ønske fra myndighetenes sin side å øke produksjonen av økologiske grønnsaker, men omleggingen har gått seint. I Aust-Agder har
DetaljerHva vet vi om trips i jordbær under norske forhold? Nina Trandem, NIBIO
Hva vet vi om trips i jordbær under norske forhold? Nina Trandem, NIBIO TRIPS I JORDBÆR NOEN SPØRSMÅL Lite gjort i Norge på dette kan vi hente info fra utlandet? Tripsskade dukket opp på 90-tallet => Endring
DetaljerFjorårets jordbærsesong
Fjorårets jordbærsesong Årets jordbærsesong Bærsesongen 2013 Bærsesongen 2013 Bærsesongen 2013 Bærsesongen 2013 Sesongen starter i september 2012 (+0,4 C) Oktober kaldere, og november varmere enn normalt.
DetaljerAvlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt
46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene
DetaljerAnnichen Smith Eriksen,Veksthusringen avd. Jæren Arne Stensvand, Planteforsk Plantevernet Møyfrid Sørestad, Rennesøy forsøksring Nina Trandem,
Annichen Smith Eriksen,Veksthusringen avd. Jæren Arne Stensvand, Planteforsk Plantevernet Møyfrid Sørestad, Rennesøy forsøksring Nina Trandem, Planteforsk Plantevernet Plantevernplan for bjørnebær i veksthus
DetaljerLitt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær
Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Foto N.Trandem Foto: B. Asalf Foto E. Fløistad Nina Trandem, Bioforsk Plantehelse Bærseminar, Drammen 5. mars 2013 Skal fortelle om Jordbærsnutebille: Middelprøving,
DetaljerIntegrert plantevern mot skadedyr i tomat, per 18/3, 2014 Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus
Informasjon fra Plantevernprosjektet: «Rådgivning innen *integrert plantevern i veksthus» per 18/3, 2014 *Integrert plantevern = bekjempelse av skadegjører med alle tilgjengelige metoder (biologiske -
Detaljer«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.
«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no
DetaljerMarkdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal
Markdag i potet, Reddal- 02. juli Sigbjørn Leidal Disposisjon Velkommen, arrangører og deltakere! Program : Tørråtebekjemping Tiltak mot PVY i potet Forsøksresultater (N-gjødsling Arielle og sølvskurvbeising)
DetaljerPlantevernmidler mot bladlus i prydplanter i veksthus Annichen Smith Eriksen, NLR Viken, 12/4, 2019
Plantevernmidler mot bladlus i prydplanter i veksthus Annichen Smith Eriksen, NLR Viken, 12/4, 2019 19. desember, 2018 var siste bruksdato for Confidor 70 WG i prydplanter i veksthus og i 2019 må vi bruke
DetaljerØkotomater i god jord
Page 1 of 6 Dette innholdet er hentet fra www.agropub.no Foto: Anita Land Økotomater i god jord Publisert: 2. juli 2018 Forfatter: Anita Land (mailto:anita.land@norsok.no) Ny EU-forordning vil stramme
DetaljerDelrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad
Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport
DetaljerBringebær i tunnel. Resultater fra det 4 årige prosjektet. Rapporten vil være å finne på innen utgangen av mars
Bringebær i tunnel Resultater fra det 4 årige prosjektet Rapporten vil være å finne på http://fruktbaer.lr.no innen utgangen av mars 17.03.2011 Dan Haunstrup Christensen 1 4 årigt prosjekt delt i et toårigt
DetaljerBringebær i tunnel. Foreløbige resultater fra det 4 årige prosjektet. Se rapporter på Dan Haunstrup Christensen 1
Bringebær i tunnel Foreløbige resultater fra det 4 årige prosjektet Se rapporter på http://fruktbaer.lr.no 09.03.2010 Dan Haunstrup Christensen 1 4 årigt prosjekt delt i et toårigt forprosjekt (2006, 2008)
DetaljerHvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent?
K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (2) 339 Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? Kirsten Semb Tørresen/ kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud
DetaljerJordbærbedømmelse av tidligsorter juni 2015.
Jordbærbedømmelse av tidligsorter juni 2015. Den nye norske sorten Nobel slo alle konkurrenter i begge disiplinene attraktivitet og smak ved en nylig test utført av NLR Viken. Importerte Elsanta sluttet
DetaljerGjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær. Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl.
Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl. Forsøk de siste åra: 1. Klimaforhold under blomsterdanninga 2. Høstgjødsling 3. Kombinere 1 og 2 for å lage produksjonsklare
DetaljerSpesialmiddel mot midd
Spesialmiddel mot midd Nytt middel - ny virkemekanisme Med Envidor har vi fått et middel med helt ny virkemekanisme til bekjempelse av midd i frukt, bær og prydvekster. Bred og langvarig virkning mot midd
DetaljerØkt produksjon av frukt og bær i Oslofjordregionen
Økt produksjon av frukt og bær i Oslofjordregionen Frukt og bær team NLR Viken Prosjekt finansiert av FMLAene rundt Oslofjorden. Målsetting Regjeringen har et mål om at vi skal øke matproduksjonen med
DetaljerPropamokarb Løselig konsentrat
1 liter Systemisk middel mot algesopper ved oppal av kålvekster, oppal og dyrking av prydplanter, agurk, melon, tomat og paprika i veksthus, mot salatbladskimmel (Bremia) i veksthus og på friland, samt
DetaljerGropflekk - hvorfor i 2006?
Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene
DetaljerUndersøkelse av sammenhenger mellom planteverntiltak, skadegjørere og avling i eple felt på Østlandet
Undersøkelse av sammenhenger mellom planteverntiltak, skadegjørere og avling i eple 2016-2017 - 15 felt på Østlandet Nina Trandem, Gaute Myren, Arne Stensvand, Karin Westrum Delprosjekt om effekter av
DetaljerFriske bringebær i høstmørke hvordan produsere dem
545 Friske bringebær i høstmørke hvordan produsere dem Nina Heiberg 1), Arnfinn Nes 2), Roald Lunde 1), Bjørn Hageberg 2) / nina.heiberg@planteforsk.no 1) Planteforsk Ullensvang forskingssenter avd. Njøs,
DetaljerBeskyttet bærproduksjon
62 R. Nestby et al. / Grønn kunnskap7(3):62 72 Beskyttet bærproduksjon ROLF NESTBY Planteforsk Kvithamar forskingssenter RIGMOR STANDAL Stjørdal og omegn forsøksring, avd. Frosta MORTEN MUNKEBY Planteforsk
DetaljerØkologisk dyrking av tomat
Økologisk dyrking av tomat Økologisk dyrking av tomat (Solanum lycopercium)foregår i Norge per i dag enten i bakken eller i sekker uten noen form for tilleggslys. I dag er arealet på økologisk tomat; både
DetaljerIntegrert plantevern mot skadedyr i tomat Annichen Smith Eriksen, Veksthusringen, avd. Jæren
Info fra plantevernprosjektet Rådgivning innen integrert plantevern i veksthus. annichen.smith.eriksen@lr.no Informasjon fra Plantevernprosjektet Rådgivning innen integrert plantevern i veksthus pr. 26/4,
DetaljerDet nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst
Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle
DetaljerSprøyteteknikk i jordbær. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen
Sprøyteteknikk i jordbær Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Sprøyteteknikk i jordbær Mye arbeid er gjennomført de siste ti årene Også i utlandet jobbes det mye for bedre sprøyteteknikk - Tyskland Rådgivinga
DetaljerRibes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk
Ribes Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Kva er Ribes? Ribes nigrum Solbær Ribes rubrum Rips Ribes uva-crispa Stikkelsbær Ribes produksjon i Norge Totalt 43
DetaljerSorter av: Solbær ( forsøks resultater industri sorter ) Rips (sorter for frisk konsum ) Stikkelsbær (sorter for frisk konsum
av Stanislav Strbac Sorter av: Solbær ( forsøks resultater industri sorter ) Rips (sorter for frisk konsum ) Stikkelsbær (sorter for frisk konsum Ben Tron Tidlig blomstring, veldig bra avlinger enkelte
DetaljerForsøk med gjerde for å unngå skade av jordbærsnutebille
618 J. Haslestad og N. Trandem / Grønn kunnskap 9 (2) Forsøk med gjerde for å unngå skade av jordbærsnutebille Jørn Haslestad 1), Nina Trandem 2) / baer@lfr.no 1) Forsøksringen Bær Oppland og Hedmark,
Detaljer4. 18 kg N (13,3 kg vår + 4,7 kg v/hypping) kg N (17,2 kg vår + 5,8 kg v/hypping) kg N (21 kg vår + 7 kg v/hypping
KALIBRERING AV NITRATKURVE I MANDELPOTET Forsøksvert: Stein Aasmund Ørstad, Ørstadmoen Anleggsår: 2014 Forsøksopplegg: Norsk Landbruksrådgiving Forsøksmål Finne fram til riktig nitratnivå i plantesaft
DetaljerGrunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok
Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2
ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje
DetaljerPDF created with pdffactory trial version Forsøksringen Agder
Plantevern i potet - 2009 Nyheter og endringer Ugras Skadedyr Sopp Potetvirus Y Tørråtemidler nyheter / endringer Ranman er godkjent! Virksomt stoff i Ranman (cyazofamid) OK 2008 Orginalt klebemiddel/
DetaljerØkologisk veksthusproduksjon Grønnsaker og krydder. Silje Stenstad Nilsen NLR Viken, 2016 Rådgiver veksthusgrønnsaker
Økologisk veksthusproduksjon Grønnsaker og krydder Silje Stenstad Nilsen NLR Viken, 2016 Rådgiver veksthusgrønnsaker Oversikt ü Historie ü Tekniske forutsetninger ü Dyrkingsmedium/jord ü Gjødsel ü Oppal
DetaljerVekstavslutning uten Reglone
Vekstavslutning uten Reglone - Alternative metoder for vekstavslutning Camilla Bye, NLR Innlandet www.nlrinnlandet.no Hva skjer i EU? EU-kommisjonen har besluttet å ikke fornye godkjenning av Diquat, virkestoffet
DetaljerSlik lykkes du Nr. 13-2013
Parsellhagen Parsellhager er en samling jordstykker med størrelse på om lag 50 til 250 m 2 som eies av kommunen eller private, og leies ut til mennesker som er interessert i å dyrke planter. Leieavtalene
DetaljerUlike høstemetoder ved frøavl av timotei
248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium
DetaljerL138769 Cyprodinil + fludioxonil granulat 1 KG
L138769 NORW/10L Cyprodinil + fludioxonil granulat Mot soppsjukdommer i jordbær på friland og i plasttunnel, bringebær og bjørnebær på friland, solbær, rips, stikkelsbær, hageblåbær, sur- og søtkirsebær,
DetaljerTUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007
TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 Vi hadde bestilt på Hotel Alexandra via Ving. Vi skulle reise fra Gardermoen og parkere bilen på Dalen Parkering. Kvelden før vi reiste fikk jeg en urinveisinfeksjon.
DetaljerBioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00
Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00 SF nr: 463-05 Klima- og forsøksopplysninger Område: Anlegg, sprøyting, gassing, beising Utarbeidet første gang /av 1/1 1999/RS
DetaljerGips gir planetene litt tekstur
Hei alle sammen Godt nyttår, og velkommen tilbake til vanlig hverdag i barnehagen. Det nye året startet med mye kulde, snø og vind, noe som gjorde at dagene våre ble ganske forskjellige. Det var en del
DetaljerVårmøte 24.mars 2011
Vårmøte 24.mars 2011 Kl 15-17 Agenda: Medlemstilbudet i NLR Viken SM Endringer i plantevernmiddel SM Eplesortprosjektet Rognebærmøll 2011 Plantevern i eple/plomme Dag-Ragnar Blystad, Bioforsk Plantehelse.
DetaljerPlantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio
Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Ugras Viktigste årsak til reduserte avlinger og kvalitet i økologisk landbruk Største kostnad direkte
Detaljer- ledende rådgivningstjeneste for gartnere
- ledende rådgivningstjeneste for gartnere NLR Veksthus driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter. Vi har kompetanse
DetaljerLagring av Kålrot. Torgeir Tajet Norsk Landbruksrådgiving Viken
P Lagring av Kålrot Torgeir Tajet Norsk Landbruksrådgiving Viken www.nlr.no. Kvalitet og verdi avhengig av Dyrking Handtering Lagring Friske planteprodukter ånder Friske planteprodukter ånder Eks dårlig
DetaljerFoto: A. Smith Eriksen og L. Knudtzon. 1
Suksesser med IPV i veksthuskulturer Annichen Smith Eriksen, Veksthusringen Nina Svae Johansen, Bioforsk Plantehelse Workshop om IPM, 1. november, 2011 Foto: A. Smith Eriksen og L. Knudtzon www.veksthusringen.no
DetaljerIntegrert plantevern mot skadedyr i krydderurter Annichen Smith Eriksen, NLR Viken
Integrert plantevern mot skadedyr i krydderurter Annichen Smith Eriksen, NLR Viken De fleste krydderurter er utsatt for angrep av trips og bladlus. Med gode rutiner for utsett av nyttedyr har vi erfart
DetaljerPRESISJONSGJØDSLING TIL SOLBÆR KLIMASOL:
PRESISJONSGJØDSLING TIL SOLBÆR KLIMASOL: 2013-2016 FOU-METODER: 3 ARBEIDSPAKKER AP1: Plantefysiologiske undersøkelser Ny grunnleggende kunnskap om vekst, kvile og blomstring i sorter - Forsøk i kontrollert
DetaljerVeksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller
Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller krydderurter. Hvordan vi jobber for medlemmene våre:
DetaljerBladgjødsel og biostimulanter til knollselleri til lagring
Bladgjødsel og biostimulanter til knollselleri til lagring 2016-2017 Tett oppfølging av åker og forsøksfeltet, både fra dyrker og i form av analyser med etterfølgende bladgjødsling har gitt et godt resultat,
DetaljerStrategier for soppbekjempelse i bygg
O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 167 Strategier for soppbekjempelse i bygg Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll
DetaljerBeising av settepoteter
Produktinformasjon sesongen 2013 Beising av settepoteter Effektiv beskyttelse mot svartskurv Det er god økonomi å beise mot insekter Beskyttelse av potetene hele vekstsesongen Beiseteknikk EFFEKTIV BESKYTTELSE
DetaljerFagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.
Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt
DetaljerBringebærkurs. Del 2. Norsk Landbruks rådgiving Innlandet
Bringebærkurs Del 2 Norsk Landbruks rådgiving Innlandet ÅRSHJULET I BRINGEBÆRDYRKINGEN 1. Stell og beskjæring om våren 2. Plantevern før blomstring 3. Plantevern i blomstringen 4. Høsteperioden avsluttende
DetaljerBelgvekster. Foto: Unni Abrahamsen
Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no
DetaljerSkogens røtter og menneskets føtter
Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er
DetaljerJord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel
DetaljerVibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014
Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot
DetaljerIntegrert plantevern mot skadedyr i tomat, 29/8, 2018 Annichen Smith Eriksen, NLR Viken
Integrert plantevern mot skadedyr i tomat, 29/8, 2018 Annichen Smith Eriksen, NLR Viken Tomat er utsatt for angrep av spinnmidd og mellus (kvitfly). Med gode rutiner for utsett av nyttedyr, har vi erfart
DetaljerETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...
ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at
DetaljerHallingdal trepellets
5. juli 2010 Hallingdal trepellets Fakta silo: Totalt volum: 7.750 m 3 Volum pellets: 3.500 m 3 Diameter silo: Høyde til toppunkt: Vekt tak: 24 m 21 m 27.000 kg Lagringstemperatur: 30 C Fuktighet pellets:
DetaljerOljesprøyting mot skadedyr i frukt
Oljesprøyting mot skadedyr i frukt Nina Trandem Bioforsk Plantehelse Norske Fruktdagar 2012, 28.jan 2012 Skal gå gjennom: Bruk av vegetabilsk olje som plantevernmiddel Hvorfor er oljesprøyting interessant?
Detaljer