Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen"

Transkript

1 Jord- og Plantekultur 1 / Bioforsk FOKUS 1 (1) 8 Lagring Foto: Pia H. Thomsen

2 8 Thomsen, P.H & Molteberg, E.L. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Lagring av potet på dyrkerlagre med forskjellig ventilasjon Pia Heltoft Thomsen & Eldrid Lein Molteberg Bioforsk Landbruk Innledning Lagringstap i potet skyldes sykdommer, vanntap eller tap av bruksegenskaper som for eksempel friteringsfarge. Umodne poteter kan bidra til å øke lagringstapet, og den korte vekstsesong i Norge kan nettopp gi umodne poteter ved høsting. Valg av forhold på lageret, slik som temperatur, fuktighet og ventilasjonsstrategi er også viktig for å opprettholde kvaliteten på de poteter som legges inn på lager. I dette forsøk setter vi fokus på potetens modning ved høstetidspunktet og hvordan denne påvirker lagringsevnen. I tillegg ser vi på effekten av ventilasjon med ulike luftmengder. Forsøket er gjennomført på ordinære lagre hos dyrkerne. Materiale og metode Vi har i 3 lagringssesonger (1, 1 og 13) lagret potetprøver hos 1 dyrkere. Dyrkerne bruker de to lagringsprinsippene «Findus» og «Agrovent». De to prinsippene baserer seg på henholdsvis liten, kontinuerlig luftmengde og stor luftmengde i intervaller. «Findus»-prinsippet baserer seg på naturlig ventilasjon med små luftmengder. Disse anlegg har luftytelser på 1 m 3 per tonn per time. Rommets ventilasjonsanlegg kjøres hele tiden. «Agrovent» lagrene ventileres med stor luftmengde. Disse anleggene finnes med ulike viftekapasiteter, fra ca. 8 til ca. 13 m 3 per tonn per time. Anlegget innstilles til intervalldrift, dvs. til å kjøre 1 minutter for hver time. Potetprøvene som ble lagret hos dyrkerne var av sortene Saturna og Asterix som anvendes til forskjellige formål. Sortene ble dyrket til tre forskjellige modningsgrader oppnådd ved forskjellige mengder N-gjødsling, lysgroing og settetidspunkt. De ble høstet til samme tidspunkt. Tabell 1 viser dyrkingsopplysninger for de potetprøvene som er brukt i forsøket. Etter høsting fulgte en periode med sårheling ved ca. 1 C og en gradvis senking av temperaturen. Potetene ble lagt inn på dyrkerlagrene medio oktober og tatt ut igjen i slutten av februar. Prøvene ble plassert lengst mulig inn på lageret. Det ble foretatt forskjellige kvalitetsmålinger på potetene ved uttak. Det ble målt vekttap, respirasjon, tørrstoff, sukkerinnhold (glukose, sukrose og fruktose), pommes frites farge (Asterix) og chipsfarge (Saturna). Resultater Effekt av ventilasjon Ventilasjon med ulike luftmengder påvirket til en viss grad lagringskvaliteten av Asterix og Saturna, men det var generelt stor variasjon på de ulike lagrene Tabell 1 Asterix og Saturna med forskjellige modningsgrader Moden M7 Middels moden M1 Umoden M1 Lysgroing Ja Nei Nei Settedato Normal Normal uker senere Gjødsling (kg /daa) 7 1, 1

3 Thomsen, P.H & Molteberg, E.L. / Bioforsk FOKUS 1 (1) 87. Vekttap Respirasjon Vekttap (%)/Respirasjon (CO /h/kg) Agrovent M7 Agrovent M1 Agrovent M1 Findus M7 Findus M1 Findus M1 Figur 1. Vekttap og respirasjon i poteter med tre forskjellige modningsgrader på lager med to forskjellige ventilasjonsprinsipper (middel for sort og år). sucrose fructose glucose chipsfarge agtron 3 Sukkerinnhold (mg/g) Agtron 1 1 Potet Agrovent Agrovent Agrovent Findus Findus Findus M7 M1 M1 M7 M1 M1 Figur. Sukkerinnhold (sukrose, fruktose og glukose) og friteringsfarge i Saturna poteter med tre forskjellige modningsgrader på lager med to forskjellige ventilasjonsprinsipper.

4 88 Thomsen, P.H & Molteberg, E.L. / Bioforsk FOKUS 1 (1) 3 a. 1 Agrovent 1 Temperatur ( C) lager 1 lager3 lager 7 lager 8 lager 13 lager 1 3 b. 1 Findus 1 Temperatur ( C) lager lager lager lager 1 lager 1 Figur 3. Temperatur på ordinære dyrkerlagre med ventilasjonsprinsipp «Agrovent» A og «Findus» B i lagringssesongen 13/1.

5 Thomsen, P.H & Molteberg, E.L. / Bioforsk FOKUS 1 (1) 89 innenfor samme ventilasjonsprinsipp. Poteter som var lagret med «Agrovent» prinsippet hadde noe høyere respirasjon enn poteter lagret med «Findus» prinsippet (figur 1), det vil si at høye luftmengder i korte intervaller ga mer respirasjon hos potetene. Saturna respirerte mer enn Asterix. Det var ikke sikre forskjeller når det gjelder vekttap, men det var tendens til et litt høyere vekttap i poteter fra «Findus» lagrene. Dette kan skyldes at luftmengden i lagringssesongen samlet sett var større i «Findus»- enn i «Agrovent»- lagrene, slik at vanntapet og dermed vekttapet ble større i poteter lagret med «Findus»-prinsippet. Friteringsfargen i chips og pommes frites ble i enkelte tilfeller negativt påvirket av høye luftmengder. I middel over år og sort var det lysere friteringsfarge i poteter lagret ved «Findus»-prinsippet. Det var imidlertid bare sikre forskjeller med lysere chipsfarge (Saturna) i 1 og med lysere pommes frites farge (Asterix) i 1 og 1. Figur viser at sukkerinnholdet fulgte friteringsfargen og økte i takt med mørkere friteringsfarge, noe som skyldes at de reduserende sukkerartene glukose og fruktose ved fritering inngår i en reaksjon med frie aminosyrer og gir en mørk farge. Forskjellene i sukkerinnhold mellom ventilasjonsprinsipper var ikke statistisk sikre. Effekt av modning Modningsgraden hadde i noen tilfeller effekt på lagringskvaliteten. De minst modne potetene (M1) hadde høyere respirasjon og større vekttap enn de mere modne potetene (M7 og M1). Det var dessuten sikre forskjeller mellom alle modningsgrader når det gjaldt tørrstoff innhold. Modningsgrad hadde ingen effekt på sukkerinnhold og friteringsfarge. Konklusjon Der var generelt lite forskjeller mellom lagringsprinsippene. Vi fant tendens til litt større vekttap i poteter lagret med «Findus» prinsippet. Respirasjon var påvirket negativt av høye luftmengder og resultatene tydet på at friteringsfarge i enkelte tilfeller også kan påvirkes negativt av høye luftmengder. Forhøyede CO -verdier på lager mistenkes å påvirke friteringsfargen, men våre resultater kan ikke bekrefte at dette er årsaken. Det var stor variasjon i temperatur innenfor samme ventilasjonsprinsipp, men dette påvirket trolig ikke resultatene. Modning hadde effekt på vekttap, respirasjon og tørrstoffinnhold. Det var stor variasjon i temperaturforhold for ulike lagre, både mellom og innenfor samme lagringsprinsipp (figur 3) Det antas likevel ikke å ha stor betydning for resultatene, ettersom det tas høyde for dette i beregningene av forskjeller mellom ventilasjonsprinsipper. I 1 sesongen ble det funnet mørkere friteringsfarge og samtidig høyere respirasjon i poteter fra «Agrovent» lagre. En årsak til dette kan være at «Agrovent» lagrene generelt er nyere og mer lufttette og at det i 1 sesongen var en lang periode med sterk kulde som gjorde at der ikke ble hentet inn uteluft. Det kan derfor mistenkes at den høyere respirasjonen og mørkfargingen i chipsen skyldtes CO -opphopning. Ved måling i 1 og 13 ble det imidlertid ikke målt forhøyede CO -verdier i «Agrovent»-lagre. Dette kan skyldes at det i 1 og 13 ikke var lange perioder med sterk kulde eller at det rent faktisk ikke skjer en CO -opphopning i lagrene. Potet

Prediksjon av kvalitet under lagring

Prediksjon av kvalitet under lagring Prediksjon av kvalitet under lagring Pia Heltoft Potetnytt 19. januar 2016 Nogle år har vi utfordringer med dårlig friteringskvalitet ut fra lager Forholdet mellem modningsgrad /tørrstoff /reduserende

Detaljer

Vekstavslutning i potet effekter på flassing og andre modningsparametere

Vekstavslutning i potet effekter på flassing og andre modningsparametere 444 E. Lein Molteberg et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Vekstavslutning i potet effekter på flassing og andre modningsparametere Eldrid Lein Molteberg 1), Kristian Haug 1), Robert Nybråten 1), Tor Anton Guren

Detaljer

Fra forskning til praktisk nytte

Fra forskning til praktisk nytte Fra forskning til praktisk nytte - noen resultatdrypp fra potetforskningen Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Apelsvoll Potet 2015, 21.01.14 Hvem jobber med potet i Bioforsk Landbruk? (utenom Plantehelse)

Detaljer

Duger norske råvarer til pommes frites?

Duger norske råvarer til pommes frites? Potetseminar Sandefjord 14. og 15. januar 2013 Duger norske råvarer til pommes frites? Solveig Haugan Jonsen, fagsjef potet Findus Norge avd. Tønsberg Ulike spesifikke krav avhengig av produkt,(eks Mac

Detaljer

v. Mette Goul Thomsen (NIBIO); Johs. Dyste (Toten kålrotpakkeri), Pia Heltoft (NIBIO), Eldrid Lein Molteberg (NIBIO)

v. Mette Goul Thomsen (NIBIO); Johs. Dyste (Toten kålrotpakkeri), Pia Heltoft (NIBIO), Eldrid Lein Molteberg (NIBIO) Redusert svinn, bedre kvalitet og utvidet lagringssesong for norsk kålrot og gulrot (Totenrot) v. Mette Goul Thomsen (NIBIO); Johs. Dyste (Toten kålrotpakkeri), Pia Heltoft (NIBIO), Eldrid Lein Molteberg

Detaljer

FOKUS. Forbedret lagringsevne for norsk frukt og grønt

FOKUS. Forbedret lagringsevne for norsk frukt og grønt FOKUS FOKUS www.bioforsk.no Bioforsk Bioforsk I Vol. 9 I Nr. 9 I 214 Mat, miljø og muligheter Bioforsk er et forskningsinstitutt med spisskompetanse innen landbruk, matproduksjon, miljø og ressursforvaltning.

Detaljer

Lagring av potet. Kari Bysveen, januar 2017 for Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker,

Lagring av potet. Kari Bysveen, januar 2017 for Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker, Lagring av potet Kari Bysveen, januar 2017 for Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker, Det er mye tekst i dette foredraget, så det egner seg best til sjølstudium. Dette er del 4 av totalt 4 foredrag må

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vekstavslutning. Foto: Eldrid Lein Molteberg

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vekstavslutning. Foto: Eldrid Lein Molteberg Jord- og Plantekultur 29 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 271 Vekstavslutning Foto: Eldrid Lein Molteberg 272 Eldrid Lein Molteberg et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vekstavslutning i potet et viktig tiltak for å få

Detaljer

Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet

Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet 437 Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet Erling Stubhaug 1), Åsmund Bjarte Erøy 1), Arne Vagle 2), Sigbjørn Leidal 3), Solveig Haugan Jonsen 4), Tor Anton Guren 5) / erling.stubhaug@planteforsk.no

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 263 Gjødsling Foto: Per J. Møllerhagen 264 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødslingsnormer og sortsrespons for nitrogen til potet Per J. Møllerhagen

Detaljer

Prosjekt «Økt konkurransekraft for norske poteter» - kort oppsummering

Prosjekt «Økt konkurransekraft for norske poteter» - kort oppsummering Prosjekt «Økt konkurransekraft for norske poteter» - kort oppsummering Bransjemøte, 19.1.201 Eldrid Lein Molteberg, NIBIO Apelsvoll Økt konkurransekraft for norske poteter 2013-2017 Mål: Økt konkurransekraft

Detaljer

Nitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling?

Nitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling? Nitratmåling i blad - metode for å treffe Foto: Rune Karlsen riktig N-gjødsling? Siri Abrahamsen Rådgiver potet Hvor vil vi? Utarbeide hjelpemiddel til å treffe riktig mengde nitrogen Mål: Stor avling

Detaljer

Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler

Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler Graminor Graminor AS AS - - 2002 2002 www.graminor.no Graminor Breeding Ltd. is Norway s premier company for conventional breeding of cereals,

Detaljer

Krav til opptørking, sårheling, nedkjøling og lagring av potet. Jon Olav Forbord rådgivar

Krav til opptørking, sårheling, nedkjøling og lagring av potet. Jon Olav Forbord rådgivar Krav til opptørking, sårheling, nedkjøling og lagring av potet Jon Olav Forbord rådgivar Potetlagring Målsetting Å gjennomføre tida mellom hausting og forbruk/setting med: Minst muleg tap av kvalitet og

Detaljer

Forutsetninger for å kunne ta ut ei flott vare fra lageret et år fram Matpoteter (Resultater fra prosjekt Økt konkurransekraft for norske poteter)

Forutsetninger for å kunne ta ut ei flott vare fra lageret et år fram Matpoteter (Resultater fra prosjekt Økt konkurransekraft for norske poteter) Forutsetninger for å kunne ta ut ei flott vare fra lageret et år fram Matpoteter (Resultater fra prosjekt Økt konkurransekraft for norske poteter) Eldrid Lein Molteberg, NIBIO Potet 2017, 18.1 Forhold

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 155. Potet. Foto: Eldrid Lein Molteberg

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 155. Potet. Foto: Eldrid Lein Molteberg Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 155 Potet Foto: Eldrid Lein Molteberg Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 3 (2) 157 Norsk potetproduksjon 2007 PER J. MØLLERHAGEN Bioforsk Øst Apelsvoll

Detaljer

Sortsforsøk 2015 Per. Per J. Møllerhagen, NIBIO Apelsvoll Potetmøte Scandic Gardermoen 19 jan Sorter fra Graminor A/S, Apelsvoll sept 2015

Sortsforsøk 2015 Per. Per J. Møllerhagen, NIBIO Apelsvoll Potetmøte Scandic Gardermoen 19 jan Sorter fra Graminor A/S, Apelsvoll sept 2015 Sortsforsøk 2015 Per Per J. Møllerhagen, NIBIO Apelsvoll Potetmøte Scandic Gardermoen 19 jan 2016 Sorter fra Graminor A/S, Apelsvoll sept 2015 1 Sortsforsøk 2015 Verdiprøving 4+8 sorter/5+19felt : Mattilsynet

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Dyrkingsteknikk. Foto: Mikkel Bakkegard

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Dyrkingsteknikk. Foto: Mikkel Bakkegard Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 249 Dyrkingsteknikk Foto: Mikkel Bakkegard 250 Stubhaug, E. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Settepotetstørrelse og setteavstand til Solist og Arielle Erling

Detaljer

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter 302 Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter Kristian Haug Bioforsk Øst Apelsvoll kristian.haug@bioforsk.no Bakgrunn Justering av fosfornormene er en prosess som har pågått over mange år. Normene

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 241 Frøkvalitet Foto: John Ingar Øverland 242 Øverland, J.I. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Spireevne hos timotei John Ingar Øverland 1, Trygve

Detaljer

Potet. Foto: Per Møllerhagen

Potet. Foto: Per Møllerhagen Potet Foto: Per Møllerhagen Per Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 1 (2) 173 Norsk potetproduksjon 2005 PER MØLLERHAGEN Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige og noe usikre tall

Detaljer

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene. Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende

Detaljer

Status for arbeidet i Fagforum Potet Eldrid Lein Molteberg. 25. oktober 2012

Status for arbeidet i Fagforum Potet Eldrid Lein Molteberg. 25. oktober 2012 Status for arbeidet i Fagforum Potet Eldrid Lein Molteberg 25. oktober 2012 Organisering Prosjektkoordinatorer (25% stilling hver): - Per Y Steinsholt, Bioforsk - Borghild Glorvigen, Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres

Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres Sortsforsøk på Bioforsk Øst Apelsvoll Oppformering av sorter til verdiprøvingsfeltene på Bioforsk Øst Apelsvoll Gangen i

Detaljer

Hvordan unngå svinn på lager?

Hvordan unngå svinn på lager? Hvordan unngå svinn på lager? Borghild Glorvigen Fagkoordinator i potet 07/04/2 Norsk Landbruksrådgiving Dyrk god kvalitet! Ingen skurv Ingen virus Ingen stengelråte Ingen lagringsråter Ingen mekaniske

Detaljer

Rips og stikkelsbær for frisk konsum

Rips og stikkelsbær for frisk konsum Rips og stikkelsbær for frisk konsum Dyrking av rips og stikkelsbær i espalier (hekk ) Relativt nytt dyrkningsteknikk For rips utviklet i Holland i begynnelse av 90- tallet Først og fremst tenkt for rips

Detaljer

Potetlagring ventilering med små luftmengder

Potetlagring ventilering med små luftmengder Potetlagring ventilering med små luftmengder Av Jon Olav Forbord etter Alf Johansson Potetlagring Målsetting Å gjennomføre tida mellom hausting og forbruk/setting med: Minst muleg tap av kvalitet og mengde

Detaljer

Nordnorske grønnsaker. Ved Anne Linn Hykkerud Steindal PhD stipendiat Bioforsk Nord Holt & Tor J. Johansen Bioforsk Nord Holt

Nordnorske grønnsaker. Ved Anne Linn Hykkerud Steindal PhD stipendiat Bioforsk Nord Holt & Tor J. Johansen Bioforsk Nord Holt Nordnorske grønnsaker naturgitte kvaliteter? Ved Anne Linn Hykkerud Steindal PhD stipendiat Bioforsk Nord Holt & Tor J. Johansen Bioforsk Nord Holt Grønnsaker i nord Nordlige breddegrader: Kjølig vekstsesong

Detaljer

Potet. Foto: Per Y. Steinsholt

Potet. Foto: Per Y. Steinsholt Potet Foto: Per Y. Steinsholt 260 Møllerhagen, P.J. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Norsk potetproduksjon 2009 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige tall viser

Detaljer

Resultater fra Nitratprosjektet Siri Abrahamsen

Resultater fra Nitratprosjektet Siri Abrahamsen Resultater fra Nitratprosjektet 214-215 Siri Abrahamsen Hvor vil vi? Utarbeide hjelpemiddel til å treffe riktig mengde nitrogen til ulike sorter på ulike skifter Mål: Stor avling med god kvalitet god økonomi

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Potet

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Potet Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 255 Foto: Per J. Møllerhagen 256 Møllerhagen, P.J. & P. Heltoft / NIBIO BOK 2 (1) Norsk potetproduksjon 2015 Per J. Møllerhagen og Pia Heltoft NIBIO Frukt og

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt 46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene

Detaljer

Hvordan kan produsenten påvirke skallkvaliteten? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll

Hvordan kan produsenten påvirke skallkvaliteten? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll Hvordan kan produsenten påvirke skallkvaliteten? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll God skallkvalitet hva er det? 1. Fri for mekaniske sår og skader 2. Fravær av skurv (og andre sykdommer) Foto:

Detaljer

Skurv i potet noen foreløpige resultater fra skurvprosjektet

Skurv i potet noen foreløpige resultater fra skurvprosjektet 258 Skurv i potet noen foreløpige resultater fra skurvprosjektet Arne Hermansen 1, Merete Wiken Dees 1, Arild Sletten 1, Ricardo Holgado 1, Eldrid Lein Molteberg 2, Tor J Johansen 3, May Bente Brurberg

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Potet. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Potet. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 195 Foto: Per J. Møllerhagen 196 Møllerhagen, P.J. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Norsk potetproduksjon 2011 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Potet. Foto: Odd Helge Nysveen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Potet. Foto: Odd Helge Nysveen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 215 Foto: Odd Helge Nysveen 216 Møllerhagen, P. J. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Norsk potetproduksjon 2010 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no

Detaljer

Overhalla Klonavlssenter AS

Overhalla Klonavlssenter AS Overhalla Klonavlssenter AS Overhalla KlonavlssenterAS Godkjent prebasissenter innen settepotetavlen Eiere, Gartnerhallen ca 42 %, resten lokalt Ansatte, 3,5 stilling Produksjon - 150-200 tusen miniknoller

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Sorter til økologisk dyrking. Borghild Glorvigen Solør-Odal forsøksring. Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF

Sorter til økologisk dyrking. Borghild Glorvigen Solør-Odal forsøksring. Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF Sorter til økologisk dyrking Borghild Glorvigen Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF Hvordan velge riktig sort? Markedet Sortsmateriale til salgs Tørråte og resistensegenskaper Dyrkingsegenskaper (veksttid, avling,

Detaljer

Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk

Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk MONCEREN Effektiv beskyttelse mot svartskurv. PRESTIGE Beskytter mot svartskurv og sugende insekter. ANBEFALING Bruk bare friske settepoteter som er

Detaljer

Prosjektorganisering: Mål: Utvikle regime for langtidslagring av dei viktigaste eplesortane våre for å

Prosjektorganisering: Mål: Utvikle regime for langtidslagring av dei viktigaste eplesortane våre for å Prosjektorganisering: Skattefunn- prosjekt eigd av Telefrukt AS Samarbeidspartnarar: HiT (overordna FOU- ansvar), OVA Esteburg (Jork, D), NLR Østafjells, Frukt i fokus, fruktprodusentar i Midt-Telemark

Detaljer

Sortsprøving i jordbær 2004

Sortsprøving i jordbær 2004 Sortsprøving i jordbær 24 V/Jørn Haslestad Innledning Forsommeren 24 ble det lagt ut et forsøk med registrering av tre ulike sorter jordbær hos Hedemarksbær i Gaupen. Feltet var i 24 et tredjeårsfelt og

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund CO 2 og torv Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars 2007 Arne Grønlund Bioforsk Klimaendring vår tids mest aktuelle miljøtema Karbonets kretsløp (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt brensel

Detaljer

Potet. Foto: Per J. Møllerhagen

Potet. Foto: Per J. Møllerhagen Potet Foto: Per J. Møllerhagen 232 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Norsk potetproduksjon 2008 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige tall viser

Detaljer

Gropflekk - hvorfor i 2006?

Gropflekk - hvorfor i 2006? Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene

Detaljer

Beising av settepoteter

Beising av settepoteter Produktinformasjon sesongen 2013 Beising av settepoteter Effektiv beskyttelse mot svartskurv Det er god økonomi å beise mot insekter Beskyttelse av potetene hele vekstsesongen Beiseteknikk EFFEKTIV BESKYTTELSE

Detaljer

Viktige sortseigenskapar for bær til industri. Arnfinn Nes

Viktige sortseigenskapar for bær til industri. Arnfinn Nes Viktige sortseigenskapar for bær til industri Arnfinn Nes Temperatur- og lysklima fenologi jord - næringstilgang - sortar Kvila over Kort dag planter Blomsterdanning. Blomsterdifferensisering Blomster-

Detaljer

Vanning til grønnsaker

Vanning til grønnsaker Vanning til grønnsaker Hvordan vurdere vanningsbehovet gjennom sesongen ut fra jordart, nedbør og kultur? Hugh Riley Bioforsk Øst Noen spørsmål om tørke/vanning : I hvilke vekstfaser er plantene følsomme

Detaljer

Nye sorters muligheter i konsummarkedet Fagsamling for potetbransjen Kirkenær 16 jan 2012 PER J. MØLLERHAGEN BIOFORSK ØST APELSVOLL

Nye sorters muligheter i konsummarkedet Fagsamling for potetbransjen Kirkenær 16 jan 2012 PER J. MØLLERHAGEN BIOFORSK ØST APELSVOLL Nye sorters muligheter i konsummarkedet Fagsamling for potetbransjen Kirkenær 16 jan 2012 PER J. MØLLERHAGEN BIOFORSK ØST APELSVOLL Krav til en ny konsumsort Knollfarge : Rød eller gul Innvendig farge

Detaljer

Norsk Settepotetavl. Flaskehalser og tiltak for bedre kvalitet og økonomi i norsk potetproduksjon

Norsk Settepotetavl. Flaskehalser og tiltak for bedre kvalitet og økonomi i norsk potetproduksjon Norsk Settepotetavl Flaskehalser og tiltak for bedre kvalitet og økonomi i norsk potetproduksjon Bakgrunn Settepotetkvalitet et stadig tilbakevendende tema, i ulike fora (fagmøter, diskusjonsmøter, spørreundersøkelser).

Detaljer

Lagring av potet og grønsaker

Lagring av potet og grønsaker Lagring av potet og grønsaker ventilering og kjøling med små luftmengder Av Jon Olav Forbord etter Alf Johansson Gartnerdagene på Gjennestad 2011 Innlagring Jordavskilling kassefyller Lager ventilasjonsopplegg

Detaljer

RESULTATER FRA NYTT STENGELRÅTEPROSJEKT - POTTIFRISK. Merete Wiken Dees, NIBIO Potet 2017,

RESULTATER FRA NYTT STENGELRÅTEPROSJEKT - POTTIFRISK. Merete Wiken Dees, NIBIO Potet 2017, RESULTATER FRA NYTT STENGELRÅTEPROSJEKT - POTTIFRISK Merete Wiken Dees, NIBIO Potet 2017, 19.01.2017 23.01.2017 2 3 Kilder til infeksjon Luft/insekter Regnvann/overflatevann Maskiner Mekanisk risdreping

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Rapport til forprosjekt Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn

Rapport til forprosjekt Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn Rapport til forprosjekt Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn 1 Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn a) Type rapport Sluttrapport b) Identifikasjon Prosjektnummer:

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Gulrot og kålrot med riktig kvalitet

Gulrot og kålrot med riktig kvalitet - et samarbeidsprosjekt for å styrke konkurranseevnen i norsk produksjon. Prosjektperiode 2004-2008 - finansiering Forskningsrådet (NFR) Bama Gartnerhallen Yara Matmerk (2004) L.O.G Norgro Gro Industrier

Detaljer

SPENNENDE POTETSORTER FOR FRAMTIDA

SPENNENDE POTETSORTER FOR FRAMTIDA SPENNENDE POTETSORTER FOR FRAMTIDA PER J. MØLLERHAGEN, NIBIO APELSVOLL Potet 2017 Scandic Ringsaker,19 jan 2017 Hoff Prestegård 29 juli 2016 TILFANG AV NYE SORTER Lars Roer, Inst for Pl kultur, 2004 Bjarne

Detaljer

Haustetidsvurdering eple NLR Viken. Fellespakkeriet Lier 30.Mai 2011

Haustetidsvurdering eple NLR Viken. Fellespakkeriet Lier 30.Mai 2011 Haustetidsvurdering eple NLR Viken Fellespakkeriet Lier 30.Mai 2011 Sammenslutningsprosess mellom: Vestfold Forsøksring GA-FA Vestfold GA-FA Vestfold Lier og omegn Forsøksring LOFO Frukt- og Bærrådgivningen

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Fagforum Potet. Diskusjonsmøte om settepotetavlen i Norge

Fagforum Potet. Diskusjonsmøte om settepotetavlen i Norge Fagforum Potet Diskusjonsmøte om settepotetavlen i Norge Tid: 30.november 2008 kl. 10.00 14.30 Sted: Senter for Klimaregulert Planteforsking på Ås Deltakere: Ingvar Hage, Kari Ørstad, Dag-Ragnar Blystad,

Detaljer

Potet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen

Potet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen Potet 2017 19. januar Planteanalyser hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen Siri Abrahamsen Behov for mer gjødsel? Undersøk åker for Ansett/ avlingspotensiale Risfarge (N) og mangelsymptom mikronæring

Detaljer

Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader

Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader Temadag industrifrugt 31. januar 2013 Sigrid Mogan, Norsk Landbruksrådgiving Viken NLR Viken er en selvstendig rådgivingsenhet tilknyttet

Detaljer

4 POTET. Sjekkliste med veiledning KSL-STANDARDEN Versjon 13, oktober Bokmål Matmerk

4 POTET. Sjekkliste med veiledning KSL-STANDARDEN Versjon 13, oktober Bokmål Matmerk KSL-STANDARDEN 2017 Versjon 13, oktober 2017 - Bokmål 4 POTET Sjekkliste med veiledning Foto: Kristin Sørensen/ Tromspotet/ Produsentorganisasjonen Ottar 2017 Matmerk Sjekklistespørsmål med veiledning

Detaljer

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 159 2013 Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Dukdekking mot sikader Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll Hovedkontor/Head office Frederik

Detaljer

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2015

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2015 Gjøvik. september Avlings og kvalitetsprognoser for Det er i år tatt ut prøver. Prøvene er tatt hos matpotetdyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet. Som tidligere år er det

Detaljer

Hvor kommer maten vår fra?

Hvor kommer maten vår fra? Hvor kommer maten vår fra? Jobben til den norske bonden er å skaffe god mat TIL ALLE. I denne boka kan du lære mer om hvordan dyr og planter på gården blir om til mat til deg og meg. På gården jobber bonden.

Detaljer

La oss lære av andres kultur: Spis eksotisk grønt! Tekst og foto(unntatt mizuna under snølag ): Alena Gibalova

La oss lære av andres kultur: Spis eksotisk grønt! Tekst og foto(unntatt mizuna under snølag ): Alena Gibalova La oss lære av andres kultur: Spis eksotisk grønt! Tekst og foto(unntatt mizuna under snølag ): Alena Gibalova Eksotisk frukt og bær vet de fleste hva er, men hva med eksotisk grønt? Det er grønnsaker

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 170 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Biogass av restavlinger Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø, Ås Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm Hovedkontor

Detaljer

Storskalaforsøk nye eplesorterresultater

Storskalaforsøk nye eplesorterresultater Storskalaforsøk nye eplesorterresultater 2011 Av Kristin Kvamm-Lichtenfeld og Mekjell Meland 1 Eplearealet i landet gikk ned med 24 % de 10 siste år Er no knapt 15.000 daa Nasjonalt samarbeidsprosjekt

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Hvordan utnytter Findus potetene? Nasjonalt potetseminar, Rica Hotell Hamar, 24.-25. januar 2011

Hvordan utnytter Findus potetene? Nasjonalt potetseminar, Rica Hotell Hamar, 24.-25. januar 2011 Hvordan utnytter Findus potetene? Nasjonalt potetseminar, Rica Hotell Hamar, 24.-25. januar 2011 Corinna Fredheim auf MANAGEMENT COORDINATOR Findus Norway MANAGING DIRECTOR - Oivind Moen der Heide Oivind

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad

Detaljer

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete 100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil

Detaljer

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport

Detaljer

Hvebergsmoen Potetpakkeri AS. - Fra jord til bord med høy miljøprofil - Et potetpakkeri i særklasse.

Hvebergsmoen Potetpakkeri AS. - Fra jord til bord med høy miljøprofil - Et potetpakkeri i særklasse. Hvebergsmoen Potetpakkeri AS - Fra jord til bord med høy miljøprofil - Et potetpakkeri i særklasse. Vi må ha mål med det vi gjør. VÅR VISJON Hvebergsmoen Potetpakkeri AS skal gjennom høy kvalitet og fornyelse

Detaljer

4. 18 kg N (13,3 kg vår + 4,7 kg v/hypping) kg N (17,2 kg vår + 5,8 kg v/hypping) kg N (21 kg vår + 7 kg v/hypping

4. 18 kg N (13,3 kg vår + 4,7 kg v/hypping) kg N (17,2 kg vår + 5,8 kg v/hypping) kg N (21 kg vår + 7 kg v/hypping KALIBRERING AV NITRATKURVE I MANDELPOTET Forsøksvert: Stein Aasmund Ørstad, Ørstadmoen Anleggsår: 2014 Forsøksopplegg: Norsk Landbruksrådgiving Forsøksmål Finne fram til riktig nitratnivå i plantesaft

Detaljer

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge 114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking

Detaljer

FAGFORUM POTET. Bransjemøte 27. oktober LetoHallen Konferansesenter ...

FAGFORUM POTET. Bransjemøte 27. oktober LetoHallen Konferansesenter ... FAGFORUM POTET Bransjemøte 27 oktober 2009 LetoHallen Konferansesenter Program 1000 Velkommen, arbeidsområder i Fagforum Potet Eldrid Lein Molteberg 1020 Utfordringer i norsk potetproduksjon: - Kvalitetsstatistikk

Detaljer

Halmbehandling, avpussing og tynning

Halmbehandling, avpussing og tynning Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 275 Halmbehandling, avpussing og tynning Foto: Åge Susort 276 Aamlid, T.S. & Susort, Å. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Forsommerslått i frøeng av kvitkløver Trygve

Detaljer

Nitrogen i grønnsaksjord gjennom vekstsesongen

Nitrogen i grønnsaksjord gjennom vekstsesongen Nitrogen i grønnsaksjord gjennom vekstsesongen Forsker Erling Stubhaug, Bioforsk Landvik erling.stubhaug@bioforsk.no Innledning Frigjøring av nitrogen fra jorda kan være betydelig i sommermånedene. Denne

Detaljer

N, K og Ca i plantesaft

N, K og Ca i plantesaft 8, 9/1-2014 BESLUTNINGSVERKTØY Bladanalyser N, K og Ca i plantesaft Siri Abrahamsen Bladanalyser i potet Mitt mål: Innhold av ulike næringsstoffer i plantene på et «tidlig» tidspunkt for å avdekke eventuelle

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Effekter av gjødselvatning under høsting i bringebær

Effekter av gjødselvatning under høsting i bringebær Effekter av gjødselvatning under høsting i bringebær Nina Opstad, Anita Sønsteby, Hans Gunnar Espelien, Unni M. Roos Bioforsk Øst Apelsvoll Bærseminar Spidsbergseter 17.mars 2012 Bioforsk Øst Apelsvoll

Detaljer

Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget 2010 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innledning Norsk Landbruksrådgiving Rogaland har gjennomført forsøk med ulike fosforgjødslinger på jord med

Detaljer

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Jord- og Plantekultur 216 / NIBIO BOK 2 (1) 189 Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Foto: Lars T. Havstad 19 J. I. Øverland & L. T. Havstad / NIBIO BOK 2 (1) Gjødsling av frøeng av Lidar timotei

Detaljer

Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 2013

Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 2013 Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 13 Bakgrunn I de fleste grønnsakskulturer er det behov for en god del næring for å få optimale avlinger. Dette er verdifulle kulturer der kostnaden

Detaljer

Holdbarhet av strimlet kyllingkjøtt

Holdbarhet av strimlet kyllingkjøtt Holdbarhet av strimlet kyllingkjøtt Marit Kvalvåg Pettersen, Dr.Scient MATFORSK, Emballasje-gruppen - en del av Matalliansen NLH - Matforsk - Akvaforsk Betingelser Strimlet kyllingkjøtt ble pakket på Hærland

Detaljer

VANNING TIL POTET. Vanning til potet.doc

VANNING TIL POTET. Vanning til potet.doc 1 VANNING TIL POTET 1. Potetplantas vannbehov For å oppnå en stor avling av god kvalitet, må potetplanta ha jevn tilgang på vann helt fra begynnende knollansetting (1-2 uker etter oppspiring) og fram til

Detaljer

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 214 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 7.12.214 v/ Ingrid Myrstad Rapport 214 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport basert

Detaljer

Norsk humle -og maltproduksjon, er det mulig?

Norsk humle -og maltproduksjon, er det mulig? Norsk humle -og maltproduksjon, er det mulig? Konklusjon Ja, både maltbygg og humle av god kvalitet kan dyrkes i Norge Pris? Maltbygg, kvalitetskrav Spiretreghet: ikke for høy men heller ikke for lav gro

Detaljer

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet 396 G. J. Aasgård / Grønn kunnskap 9 (2) Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet Grim Jardar Aasgård / grim.jardar.aasgaard@lfr.no Øko-Gudbrand Forsøksring Innledning Økologisk avlet frø

Detaljer

Rødråte et problem i 2009

Rødråte et problem i 2009 Rødråte et problem i 2009 Arne Hermansen, Maria-Luz Herrero, Elisa Gauslå og Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Bioforsk-konferansen 2010 Innhold Symptomer Er rødråte noe nytt? Hvilke organsimer kan

Detaljer

Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen

Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen Hugh Riley, Bioforsk Øst Apelsvoll Ofte stilte spørsmål om vanning til potet: I hvilke

Detaljer

Olje- og proteinvekster

Olje- og proteinvekster Olje- og proteinvekster Foto: Unni Abrahamsen C M Y CM MY CY CMY K Alt du trenger til planteproduksjon: såvarer Platevern gjødsel Desinfeksjon kalk ensilering Mikronæring vi har også: fôr til alle husdyrslag

Detaljer

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2009.

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2009. Avlings- og kvalitetsprognoser for. Gjøvik. september Prøveuttaket er i år utført på totalt prøver. Prøvene er tatt hos matpotet-dyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet.

Detaljer

Protein i hvete hvordan treffe riktig nivå?

Protein i hvete hvordan treffe riktig nivå? Protein i hvete hvordan treffe riktig nivå? Anne Kjersti Uhlen 1 og Bernt Hoel 2 1 NMBU/Nofima 2 NIBIO Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Proteininnhold i hveteklasser 2001 2014 Målt på hvetepartier

Detaljer

VERDIPRØVING I POTET GJENNOMFØRING, SORTSOVERSIKTER OG PARAMETERE SOM REGISTRES OG BEREGNES

VERDIPRØVING I POTET GJENNOMFØRING, SORTSOVERSIKTER OG PARAMETERE SOM REGISTRES OG BEREGNES VERDIPRØVING I POTET GJENNOMFØRING, SORTSOVERSIKTER OG PARAMETERE SOM REGISTRES OG BEREGNES Sortsforsøk på Bioforsk Øst Apelsvoll Oppformering av sorter til verdiprøvingsfeltene på Bioforsk Øst Apelsvoll

Detaljer