Integrert plantevern mot skadedyr i tomat, per 18/3, 2014 Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus

Transkript

1 Informasjon fra Plantevernprosjektet: «Rådgivning innen *integrert plantevern i veksthus» per 18/3, 2014 *Integrert plantevern = bekjempelse av skadegjører med alle tilgjengelige metoder (biologiske - og kjemiske plantevernmidler, valg av sterke plantesorter, optimal dyrking, bruk av limfeller m.m.). Integrert plantevern mot skadedyr i tomat, per 18/3, 2014 Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus Tomat er utsatt for angrep av spinnmidd og noen ganger mellus (kvitfly) og bladlus. Med gode rutiner med utsett av nyttedyr både forebyggende og ved angrep, har vi erfart at den biologiske bekjempelsen fungerer godt mot skadedyr i tomat. I helårsproduksjon av tomat med vekstlys er det ekstra viktig og bruke store nok doser med nyttedyr for å lykkes med den biologiske bekjempelsen. Strategien for integrert plantevern i tomat må tilpasses dyrkingsmetoden (f.eks. tomatsorter og lysproduksjon) i ditt gartneri. Alle foto: A. Smith Eriksen Spinnmidd Skade og spredning Veksthusspinnmidd (Tetranuchus urtica) er det vanligste skadedyret i tomat. Spinnmidd sitter på undersiden av bladene og suger plantesaft. Det blir gule flekker på bladene og etter hvert blir bladene gule/hvite og det dannes spinntråder. Spinnmidden spres med plantemateriale og med personer som håndterer plantene (høster, beskjærer m.m.). Ved store angrep av spinnmidd, kan det løsne spinntråder som spres med vinden inn gjennom luftelukene eller følger luftstrømmen internt i veksthuset. Spinnmidd Skade Skade Voksen spinnmidd Middels/stort angrep Svært stort angrep

2 Bekjempelse Spinnmidd bekjempes med forebyggende utsett av rovtege (Macrolophus pygmaeus) og rovmidd (Phytoseiulus persimilis) som settes ut ved angrep av spinnmidd. Tabell 2 inneholder informasjon om bruk av nyttedyr mot spinnmidd i tomat og tabell 1 viser hvilke kjemiske plantevernmidler som er godkjent mot spinnmidd i tomat. Alle plantevernmidlene mot spinnmidd er kontaktvirkende. Det er derfor viktig å få god dekking av sprøytevæsken på undersiden av bladene der spinnmidden sitter. Mellus (kvitfly) Skade og spredning Voksne og nymfer av vekstmellus (Trialeurodes vaporarium) suger plantesaft. Små angrep gir ikke synlig skade på plantene. Ved store angrep blir det et klissent belegg (honningdugg) på bladene. Mellus kan også gjøre skade ved å overføre virus. Mellus spres hovedsakelig med plantemateriale. I tillegg kan voksne mellus fly inn fra vegetasjonen utenfor veksthuset. Skadedyr Skadedyr Skade Voksen mellus Mellus nymfer Klissent belegg Bekjempelse Mellus bekjempes med forebyggende utsett av rovtege (Macrolophus pygmaeus) og snylteveps (Encarsia formosa og/eller Eretmocerus eremicus). Ved angrep av mellus økes dosen med snylteveps og det sprøytes eventuelt med nyttesoppen PreFeRal (Paecilomyces fumosoroseus) på planter med store angrep av mellus. Tabell 3 inneholder informasjon om bruk av nyttedyr mot mellus i tomat og tabell 1 viser hvilke kjemiske plantevernmidler som er godkjent mot mellus i tomat. Limfeller Det er viktig å bruke gule limfeller både til å oppdage angrep av kvitfly og til fangst av voksne kvitfly for å redusere smittepresset.

3 Bladlus Skade og spredning Angrep av bladlus gir veksthemning og ved store angrep dannes det et klissent belegg (honningdugg) på bladene. Bladlus kan også gjøre skade ved å overføre virus. Bladlus spres med plantemateriale og eventuelt via luftelukene på sommeren. Det dannes vingede bladlus ved store angrep, slik at bladlusene raskt spres til hele veksthuset. Skadedyr Skadedyr Skade Grønnflekket Ferskenbladlus Klissent belegg veksthusbladlus Bekjempelse Bladlus er vanligvis ikke noe problem i tomat. Men grønnflekket veksthusbladlus (Aulacortum solani) og ferskenbladlus (Myzus persicae) kan gjøre skade og spesielt i lystomat. Snyltevepsen Aphidius ervi virker mot grønnflekket veksthusbladlus og snyltevepsen Aphidius colemani virker mot ferskenbladlus. Ved store angrep kombineres snylteveps med gallmygg (Aphidoletes aphidimyza). Tabell 4 inneholder informasjon om bruk av nyttedyr mot bladlus i tomat og tabell 1 viser hvilke kjemiske plantevernmidler som er godkjent mot bladlus i tomat. Sommerfugllarver Larver av f.eks. nattfly kan gjøre skade i tomat ved å gnage på frukter og blader. Siden rovtege (Macrolophus pygmaeus) som brukes mot spinnmidd og mellus, også spiser egg og unge larver, er angrep av sommerfugllarver vanligvis ikke noe problem i tomat. Skadedyr Skade Skade Sommerfugl larver Gnag på blad Gnag på tomat

4 Tabell 1. Kjemiske plantevernmidler mot skadedyr i tomat, 18/3, 2014 BF*= behandlingsfrist: antall dager fra sprøyting og til høsting. K=kontaktvirkende og S=systemisk. Skadedyr Plantevern -middel BF* Antall dager Spinnmidd Floramite 24 timer Mellus og Bladlus Nissorun Lov ut 2014 Apollo Lov ut 2014 Virke -måte K Virker på Nyttedyr Humlebol Fjernes i Nymfer og voksne spinnmidd K Egg og unge nymfer K Egg og 1. nymfe-stadium 3 dager Bare lov i oppal Movento 3 dager S Ikke data for mellus. Skånsom, 75 % dødelighet for middrovmidd og en uke ettervirkning. Skånsom Skånsom - Skånsom for snylteveps Aphidius, skadelig for rovmidd 48 timer 12 timer 24 timer Bladlus Pirimor 4 dager S Alle stadier Skånsom 24 timer Sommerfugllarver, minerflue Conserve 3 dager K larver skadelig, ca. 2 uker ettervirkning 48 timer Sommerfugllarver Steward 24 timer K larver Skånsom for rovmidd, skadelig for snylteveps og rovtege 2-3 uker ettervirkning. Confidor er godkjent mot bladlus og mellus i tomat med 3 dagers behandlingsfrist, men er ikke aktuell å bruke fordi dette middelet er skadelig for humler og kan IKKE brukes i veksthus der det er humler. Sjekk bestandig toleranseliste ( og med detaljerte opplysninger om hvordan de ulike plantevernmidlene påvirker nyttedyrene. Lykke til med plantevern i tomat Ta kontakt med prosjektleder (annichen.smith.eriksen@lr.no) eller din lokale rådgiver for en skreddersydd plan for integrert plantevern mot skadedyr i tomat i ditt gartneri. 72 timer Artikkelen er laget på grunnlag av egne og kollegaer sine erfaringer og data fra følgende kilder: Etiketter for nyttedyrene og plantevernmidlene ( og ) Informasjon om nytteorganismene fra Koppert Biological Systems, Biobest Biological Systems og Syngenta-bioline ( og ) Boken Knowing and recognizing. The Biology of glasshouse pests and their natural enemies. Av M. H. Malais og W.J. Ravensberg, Koppert Biolgical Systems. 2003

5 Tabell 2. Nyttedyr mot spinnmidd i tomat, 18/3, 2014 Det er oppgitt veiledende doser. Antall nyttedyr må justeres etter smittepress av skadedyr og klima. I lystomat kreves det større doser enn i tomat uten vekstlys. Nyttedyr Forebyggende Angrep Utsett Virkning Klima Merknad Rovmidd (Phytoseiulus persimilis) Rovtege (Macrolophus Pygmaeus) Fòr til tegen Steriliserte sommerfuglegg (Ephestia kuehniella) - Ca. 20 (10-50) stk/m² i ca. 3 uker. Høyeste dose på planter med spinnmidd og laveste dose på resten av planterekken. Ca.0-1 stk/m² 2 uker etter planting. Gjentas eventuelt etter 2 uker. 10 gram rekker til 2000 m² eller til 100 løpemeter. Blåses ut minst 5 ganger med 2 ukers mellomrom, hvis det ikke er angrep av skadedyr stk/m² i angrepne områder. Ett utsett er nok. Flaskene ristes og vendes forsiktig, slik at rovmidden fordeles i hele flasken. Rovmidd drysses/blåses ut i toppen av plantene på hele planterekken der det er angrep av spinnmidd. Legges i hauger på bladene med minst teger per sted og ca steder per flaske. Merk planterekkene der rovtegen er satt ut, slik at fôret kan blåses ut på samme sted som rovtegene. - Strø/blås ut eggene i toppen av plantene, slik at de fordels på flere blader. Suger ut egg, nymfer og voksne spinnmidd. Tar ikke dvalehunner. Kan ikke overleve uten spinnmidd. Spiser hverandre ved matmangel (kannibalisme). Utsugde skadedyr. Tar alle stadier av spinnmidd. Spiser også mellus, bladlus, sommerfuglegg, trips og minerfluelarver. Kan overleve på plantesaft. Når tegen spiser sommerfuglegg eller mellus, vil den legge ca. 90 % mer egg ( stk) enn når den overlever på plantesaft (ca. 30 stk). Optimalt: C, Luftfuktighet:75-85 % Egg av rovmidd tørker inn ved 60 % luftfuktighet. Temperaturer: C. Utvikles sent ved lav temperatur dager (25-15 C) fra egg til voksen. Viktig å bruke stor nok dose av rovmidd. Ved store angrep, sprøytes plantene med et skånsomt middel før utsett av rovmidd. Rovmidd ligner på dvalehunner av spinnmidd. Suger plantesaft og kan gi skade på bl.a. cherrytomat, hvis det er mange teger på plantene. Vanskelig å finne rovtege på plantene de første 3-4 ukene. - Brukes til å fore rovtege Macrolophus når det ikke er skadedyr på plantene. Bruk gjerne en maskin til å blåse ut eggene (f.eks. Mini-air bug) for å få en god fordeling. Lagring: Nyttedyrene er ferskvare og bør settes ut på plantene samme dag som de leveres til gartneriet. Rovmidd og rovtege kan lagres maksimalt i 1-2 dager i mørke ved 8-10 C. Fòr kan lagres i opptil 5 dager ved 7-10 C. Flaskene med rovmidd og rovtege må lagres liggende (horisontalt).

6 Nyttedyr mot spinnmidd i tomat. Spinnmidd, rovmidd (Phytoseiulus persimilis) og voksen og nymfe av rovtege (Macrolophus pygmaeus). Rovmidd må drysses ut i toppen av planter med angrep av spinnmidd. Bruk rød merkelapp på planterekken med angrep av spinnmidd og noter nummer på planterekken med spinnmidd for eksempel på en tavle på veggen i veksthuset slik at dere kan sette ut rovmidden på rett sted. Alle foto: A. Smith Eriksen

7 Tabell 3. Nyttedyr mot mellus i tomat, 18/3, 2014 Det er oppgitt veiledende doser. Antall nyttedyr må justeres etter smittepress av skadedyr og klima. I lystomat kreves det større doser enn i tomat uten vekstlys. Nyttedyr Forebyggende Angrep Utsett Virkning Klima Merknad /Små angrep Rovtege (Macrolophus pygmaeus) - Se data for spinnmidd. Snylteveps (Encarsia formosa) Uten lys: Ca stk/m² hver uke Snylteveps (Eretmocerus eremicus) Nyttesopp PeFeRal Paecilomyces fumosoroseus Uten lys: Ca. 1,5-3 stk/m² hver 2. uke. Lyskultur: ca. 10 stk/m2 hver uke - se data for Encarsia Sprøyting: 100 g/100 L L/daa på planter > 1 m. Lyskultur: ca stk/m2 eller mer hver uke inntil angrepet er under kontroll. - se data for Encarsia Samme som forebyggende dose. Kort med parasitterte nymfer henges ca. 0,75 m under toppen av planten. Unngå at nymfene berøres og at de utsettes for direkte sollys. Vertsspising: voksne snylteveps dreper og suger ut 1. og 2. stadium av mellus nymfene. Parasittering: Legger egg i 3. og 4. nymfestadium. Det utvikles en ny snylteveps etter ca. 2 uker. Nymfer av veksthusmellus blir svarte. Se etter parasitterte nymfer på de eldste bladene. - se data for Encarsia Vertsspising: - se Encarsia Parasittering: legger egg under nymfestadium. Når eggene klekkes, går larven inn i mellusnymfen og utvikles her til voksen snylteveps. Gule nymfer etter 2 uker vanskelig å finne. Oppblanding se etiketten. Sprøyting: trykk 8-10 bar. Fjern alle filtre i sprøyten. Viktig med omrøring. Oppløsningen brukes med en gang. Unngå direkte sollys. Sprøyt på kvelden. Brus gjerne over med rent vann. Soppsporene spirer og går inn i insektet som dør etter 7-10 dager. Virker på alle stadier av mellusa. Ved > 80 % RF dekkes mellusa av hvite sopptråder. Ved lavere luftfuktighet blir insektet brunt og dør uten at det dannes sopptråder. Lagring: Nyttedyrene er ferskvare og bør settes ut på plantene samme dag som de leveres til gartneriet. Snyltevepsene Encarsia og Eretmocerus: maks. 1-2 dager i mørke ved 8-10 C og > 85 % relativ luftfuktighet (RF). Optimum: C. Minimum: 17 C. Lite lys og kort dag reduserer effektiviteten. Minimum: C, aktiv også >30 C. Temperatur: C. Ikke over 35 C. Best effekt med over 80 % RF i minst 12 timer per døgn. Følsom for plantevernmiddel. Best virkning ved små angrep. Mer vertsspising enn Encarsia. Kontaktvirkende. Må dekke undersiden av bladene. Unngå soppmidler ca. en uke før og etter sprøyting med PreFeRal. Rovral har 2 uker skadelig ettervirkning.

8 Nyttedyr mot mellus i tomat. Voksen mellus, kort med snylteveps (Encarsia formosa) mot mellus, voksen snylteveps og svarte mellusnymfer som er parasittert av snyltevepsen. Nyttesopp PeFeRal (Paecilomyces fumosoroseus, rovtege (Macrolophus pygmaeus) mot mellus og foring av rovtege med sterlilisterte sommerfuglegg. Alle foto: A. Smith Eriksen.

9 Tabell 2. Nyttedyr mot bladlus i tomat, 18/3, 2014 Det er oppgitt veiledende doser. Antall nyttedyr må justeres etter smittepress av skadedyr og klima. I lystomat kreves det større doser enn i tomat uten vekstlys. Nyttedyr Snylteveps (Aphidius colemani og Aphidius ervi) Gallmygg (Aphidoletes aphidimyza) Forebyggende Uten lys: Ca. 0,25-0,5 stk/m² hver 2. uke Lyskultur: Ca. 0,5-1 stk/m² hver uke Angrep Utsett Virkning Klima Merknad Uten Lys: Ca.1-2 stk/m² hver uke Lyskultur: Ca. 2-5 stk/m² hver uke inntil angrepet er under kontroll - 0,5-2 stk/m² og 5-10 stk/m2 i hot spots hver uke i minst 3 uker - inntil angrepet er under kontroll. Unngå utsett i direkte solskinn. Mumiene fordeles i mange små hauger på tørre skyggefulle steder på blader eller på vekstmediet. Gallmyggpuppene settes ut i områder med bladlus. Fordel en flaske på 6 hauger som legges dyrkingsmediet (på motsatt side av dryppet på steinullsklossen). Legger egg og utvikler en ny snylteveps inne i bladlusa (parasittering). Bladlusa svulmer opp til en læraktig grå/brun mumie. De første mumiene kan sees etter ca. 2 uker ved 20 C. Tar de fleste bladlus arter. Leveres som pupper. Voksne klekkes, parres i skumringen og legger egg i bladlus kolonier. Eggene klekkes etter 2-3 dager. Gul/oransje larver suger ut bladlus = brune døde bladlus. Larvene lever i 1-2 uker før de forpuppes i jorda. Nye voksne klekkes etter ca. 1-2 uker dersom det er jord/ tov i veksthuset. Best virkning ved temp. > 18 C. Utviklingen stopper ved >30 C. Luftfuktighet: % RF. Optimalt: C, Nattetemperatur må være over 16 C for egg- legging. Luftfuktighet: > 60 % RF Lagring: Nyttedyrene er ferskvare og bør settes ut på plantene samme dag som de leveres til gartneriet. Snylteveps kan lagres maks. 1-2 dager i mørke ved 8-10 C. Gallmygg og rovtege kan lagres maksimalt 1-2 dager i mørke ved C. A. colemani virker bare mot ferskenbladlus og agurkbladlus. A. ervi virker bare mot grønnflekket veksthusbladlus og potetbladlus. Effektiv ved angrep. Går i dvale ved < 10 C (natt) og < 16 timer lys. Må ikke lagres i kjøleskap. Følsom for plantevernmidler. Klarer ikke å etablere en bestand i veksthus med steinull og betonggulv.

10 Nyttedyr mot bladlus i tomat. Angrep av grønnflekket veksthus bladlus og ferskenbladlus i tomat. Mumier med snylteveps strøs ut på plastikken på steinullklossene. Ca. 2 uker senere utvikles en mumie og en ny snylteveps kommer ut av mumien. Gallmyggpupper strøs på steinullkloss på motsatt side av dryppet. Gallmygglarve som spiser bladlus. Rester av bladlus som er spist av gallmygglarve. Alle foto: A. Smith Eriksen