Del 4: Nytteorganismer (preparater) mot skadegjørere i frukt og bær

Transkript

1 Nytteorganismer Del 4: Nytteorganismer (preparater) mot skadegjørere i frukt og bær Bioforsk vil i samarbeid med næringa fremme godkjenning og bruk av preparater med nytteorganismer til biologisk bekjempelse av planteskadegjørere i Norge. Hovedmålet er å stimulere importørene til å søke om godkjenning, og stille vår kompetanse til rådighet i søknads- og godkjenningsprosessen. Prosjektet finansieres av Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler ( ) fra Landbruks- og matdepartementet. I denne artikkelserien i GY presenterer Bioforsk prosjektet «Fremme bruken av nytteorganismer i biologisk bekjempelse av planteskadegjørere» Anette Sundbye, Nina Trandem og Bjørn Arild Hatteland, Bioforsk Her gir vi en oversikt over aktuelle «nye» nytteorganismer (for Norge) som ønskes godkjent mot skadedyr i frukt og bær på friland og i plasttunnel (figur 1). Bær dyrkes også i veksthus, men dette bruksområdet ble omtalt i tredje artikkel (GY nr. 7). Vi legger vekt på næringens behov, agronomisk effektivitet, økologisk risiko og kostnader ved å få preparater godkjent. Figur 1: Forsøksfelt i økologisk jordbær. Foto: N. Trandem NYTTEORGANISMER GODKJENT I FRUKT OG BÆR PER IDAG I frukt og bær på friland i Norge er det i dag godkjent kun 3 nytteorganismer. Dette er Steinernema kraussei (nyttenematode) mot rotsnutebiller, Phytoseiulus persimilis (rovmidd figur 2) mot veksthusspinnmidd, og Amblyseius cucumeris (rovmidd) mot trips, spinnmidd og jordbærmidd. I tillegg er Heterorhabditis megidis (nyttenematode) godkjent mot rotsnutebiller og oldenborrer, men den er ikke lenger i produksjon og salg. I frukt og bær i plasttunnel er det per i dag tillatt å bruke de samme makroorganismene som er godkjent i veksthus, unntatt rovmidden Amblyseius swirskii. Plasttunnel er imidlertid ikke oppført som bruksområde på alle etikettene, selv om preparatene inneholder samme nytteorganisme. Oversikt over godkjente nytteorganismer inkl. etiketter finnes på Mattilsynets nettsider og i Plantevernguiden. I artikkel nr. 5 om grønnsaker (dette nr.) er det nevnt noen generelle «utfordringer ved bruk av nytteorganismer på friland» som også gjelder for frukt og bær. NYTTEORGANISMER SOM ØNSKES GODKJENT I FRUKT OG BÆR Det finnes 96 makroorganismer og 36 mikroorganismer til biologisk bekjempelse av planteskadegjørere på det europeiske markedet. Enkelte av disse er aktuelle i norsk frukt- og bærproduksjon. I 2012 ble det sendt spørreskjema til Norsk Strømbergs Plast AS Postboks 3, Stallbakken Rælingen Tlf (+47) Faks (+47) Gartneryrket nr 9/2014

2 Figur 2: Til venstre rovmidden Phytoseiulus persimilis, en av de få artene som er godkjent til bruk på friland, mot spinnmidd (til høyre). Foto: B. Asalf, Bioforsk Landbruksrådgiving (NLR) og til norske importører av biologiske preparater. De fikk spørsmål om hvilke nytteorganismepreparater de ønsker mot skadedyr i ulike plantekulturer i Norge. De fikk også vedlagt lister over nytteorganismene på det europeiske markedet. Det kom mange gode innspill, og vi har vurdert foreslåtte nytteorganismer opp mot agronomisk behov i Norge, og hva som foreligger av dokumentasjon for evt. søknad om godkjenning. AGRONOMISK BEHOV OG TILGJENGELIG DOKUMENTASJON Nedenfor gis en oppsummering av våre vurderinger av de ulike organismene som er foreslått mot skadedyr i frukt og bær. De er oppført i prioritert rekkefølge fra næringa. 1) Bacillus-preparater mot sommerfugllarver Det er stort behov for et preparat med Bacillus thuringiensis (Bt) mot sommerfugllarver, særlig i bringebær, jordbær og søtkirsebær i tunnel, og i økologisk dyrking. I disse kulturene kan frittlevende sommerfugllarver gjøre stor skade, men det er ingen godkjente midler. I konvensjonell dyrking av bærvekster på friland (unntatt blåbær) er det tillatt å bruke pyretroider, men ikke i blomstringsperioden, hvor det også kan være angrep og behov for tiltak. De mest aktuelle målartene for bruk av Bt i norsk frukt- og bærproduksjon er viklere i tunnel-jordbær, ulike nattflyarter, høstmåler (Operophtera brumata) og til dels eplevikler (Cydia pomonella) og rognebærmøll (Argyresthia conjugella). Preparatet Turex 50 WP med Bacillus thuringiensis ssp. aizawai (figur 3) ble søkt godkjent i 2012 mot bl.a. sommerfugllarver i frukt- og bærvekster på friland og i plasttunnel. Turex har vært brukt i Europa i flere år, inkludert i Sverige. Turex vil kunne kontrollere arter og utviklings stadier som lever fritt på bladene, ved temperaturer over 13 C. Turex er effektivt (når det brukes riktig), men det er et kostbart preparat og flere behandlinger er ofte nødvendig. Turex skal ferdigbehandles av VKM og Mattilsynet, forhåpentligvis høsten Importørene avventer hva som skjer med dette vedtaket. Dersom Turex blir godkjent, vil det sannsynligvis åpne for godkjenning av flere Bt-preparater i Norge. Figur 3: Preparatet Turex 50 WP mot sommerfugllarver. Foto: E. Fløistad, Bioforsk. 2) Anthocoris nemoralis og A. nemorum mot pæresuger Nebbtegene (figur 4) er blant de viktigste nytteorganismene i frukt- og bærhager i Norge, og både A. nemoralis og A. nemorum er oppført på EPPOs liste (PM 6/3 Appendix I). Begge finnes naturlig i Norge, men ofte ikke i tilstrekkelige mengder til å hindre utbrudd av skadedyr. Viktige byttedyr er bladlus, sugere, trips, spinnmidd og sommerfugllarver. Særlig er bladlus, spinnmidd og sugere tilbakevendende problemer som gjerne øker jo mer det sprøytes. En alternativ løsning er utsetting av nytteorganismer. I norske frukthager er A. nemorum vanligst, men per i dag er det kun A. nemoralis som produseres og selges som preparat fra enkelte leverandører i Europa. I 2013 ble nebbteger utprøvd mot pæresuger i frukthager. A. nemorum ble samlet Nytteorganismer som ønskes vurdert mot skadedyr i frukt og bær (i prioritert rekkefølge fra næringa i 2012): 1. Bacillus thuringiensis ssp. aizawai/ B.t. ssp. kurstaki - mot sommerfugllarver 2. Anthocoris nemoralis og A. nemorum - nebbteger mot pæresugere o.a. sugere 3. Typhlodromus pyri - rovmidd mot frukttremidd o.a. spinnmidd 4. Amblyseius andersonii - rovmidd mot bladmidd og spinnmidd 5. Blandingspreparat med ulike predatorer og snyltevepsarter - mot bladlus inn og satt ut i nettingposer rundt greiner på pæretrær (figur 5). Vanlig pæresuger (Cacopsylla pyri) ble valgt som byttedyr i forsøket siden dette er et av de viktigste skadedyrene i pærehager. I tillegg er det vanskelig å kontrollere sugere med sprøytemidler og man opplever ofte oppblomstring av vanlig pæresuger etter sprøyting. Forsøket viste at nebbtegene effektivt kan redusere mengden pæresuger, både voksne og nymfer. I 2014 videreføres forsøket, men det brukes et kommersielt preparat med A. nemoralis fra Danmark i stedet for lokalt innsamlede A. nemorum. 3) Typhlodromus pyri mot spinnmidd Rovmidden T. pyri er oppført på EPPO s liste og finnes naturlig i Norge. Den skal være effektiv mot frukttremidd og andre spinnmidd på frukttrær. Tidligere var en fosformiddel-resistent rase av denne arten helt sentral i norsk integrert fruktdyrking. Den ble importert fra England, og opprettholdt og spredd i norske frukthager. Med utgangen av fosformidlene, falt dette tiltaket bort, og T. pyri har måttet tilpasse seg nye preparater. T. pyri har 3-4 generasjoner per år, og nymfer og voksne rovmidd vil spise alle stadier av spinnmidd (fortrinnsvis nymfer) inntil de går i diapause ved ca. 13 timers daglengde (slutten av september). Voksne hunner overvintrer i barksprekker og starter egglegging i mai. Det kan være vanskelig å få tak i preparater Gartneryrket nr 9/

3 Figur 4: Voksen nebbtege. Foto: K. Westrum, Bioforsk. Figur 5. Forsøk med nebbteger mot pæresuger i nettingposer rundt greiner på pæretrær. Foto: B.A. Hatteland. med T. pyri fra europeiske leverandører. I Danmark har T. pyri vært oppformert og solgt i tøyremser som er samlet inn fra trær. Det er dermed usikkert om sykdommer kan følge med på kjøpet. Vi ønsker derfor ikke å promotere import av denne rovmidden før det finnes gode preparater med tilstrekkelig dokumentasjon (iflg. norske datakrav) på det europeiske markedet. Fruktdyrkere bør i mellomtiden hjelpe den naturlige bestanden av T. pyri. Dette gjøres ved å sørge for kunstige overvintringssteder NYHET! GARTEX (erstatter tidligere Filmtex) plastarmert konfeksjonert folie. Tykkelse 200 my. 5 års garanti mot UV. Leveres med løpeganger og tau etter ønske. Ta kontakt med oss på telefon, faks eller e-post (bl.a. tøy-remser rundt trærne), alternative matkilder (f.eks. pollen) og begrense bruken av kjemiske plantevernmidler som er skadelige for rovmidd. Det er også mulig å beskjære skudd med mange rovmidd og legge dem blant greiner med mye spinnmidd (Solomon et al. 2000). 4) Amblyseius andersoni mot bladmidd og spinnmidd Rovmidden A. andersoni ble i 2012 foreslått som tiltak mot bringebærbladmidd Besøksadresse: Mildeveien 99, 5259 Hjellestad Tlf Fax: Mobil: / E-post: post@gartnerteknikk.no Internett: KREATIVSERVICE. Tlf og veksthusspinnmidd i bringebær (figur 6). Den kan også leve på trips, pollen og honningdugg. Arten er aktiv allerede ved temperaturer over 6-8 ºC og kan derfor brukes på friland. Den produseres og selges av flere europeiske leverandører. Arten ble oppført på EPPOs liste i år, men er foreløpig ikke påvist naturlig i Norge (iflg. publiserte og upubliserte data fra rovmidd-kartlegginger). Det er ønskelig med en rettet leting etter A. andersoni i uidentifisert rovmidd-materiale (etter tidligere prosjekter) og på de mest aktuelle vertsplantene i 2015 hvis nytteorganismeprosjektet videreføres. A. andersoni finnes naturlig i Sverige. Vi vil avvente videre arbeid med å legge til rette for en søknad på denne arten til vi vet om den finnes naturlig i Norge (iflg. norske datakrav). 5) Snylteveps-blandinger mot bladlus I bærvekster i veksthus og plasttunnel mangler effektive snyltevepser (figur 7) mot andre arter enn ferskenbladlus, agurkbladlus, grønnflekket veksthusbladlus og potetbladlus. For bærvekster er det bl.a. foreslått et preparat som inneholder en blanding av snyltevepsene Aphidius ervi, Aphidius matricariae, Ephedrus cerasicola, Praon volucre, Aphidius colemani, Aphelinus abdominalis. Vi ønsker ikke å følge opp dette forslaget, ettersom artene i slike blandings-preparater må vurderes og god 30 Gartneryrket nr 9/2014

4 Figur 6: Voksen Amblyseius-rovmidd. Foto: H. Heggen, Bioforsk. Granulosevirus mot eplevikler Eplevikler er det viktigste skadedyret i eple på verdensbasis. I Norge forekommer eplevikler foreløpig på Sør- og Østlandet, samt i Sogndal sentrum. Den vil særlig kunne gjøre skade hos dyrkere med eldre beplantninger i år med varmt vær i juni. Preparatet Madex (Cydia pomonella granulosevirus - CpGV) inneholder et selektivt virus som kun angriper larver av eplevikler. Dermed skånes de naturlig forekommende nytteorganismene i frukthagen og andre sommerfugler. Madex ble søkt godkjent mot eplevikler (larver) i epler og pærer i Samme året vurderte Bioforsk agronomisk effektivitet på bestilling fra Mattilsynet. Behandlingen av søknaden er deretter stoppet opp, ettersom Mattilsynet avventer endelig konklusjon fra EFSA (European Food Safety Authority). Dersom Madex blir godkjent, vil det bli det eneste preparatet mot eplevikler i økologisk dyrking. Madex vil også være et alternativ eller supplement til godkjente kjemiske midler i konvensjonell dyrking. Figur 7: Snylteveps mot bladlus. Foto: E. Fløistad, Bioforsk. kjennes individuelt, og da vil sannsynligvis minst en art ikke bli godkjent (se artikkel om nytteorganismer i veksthus i GY nr. 7). Slike preparater er dessuten svært dyre i innkjøp, og det kan være billigere å kjøpe godkjente preparater og blande artene selv. ANDRE AKTUELLE NYTTE-ORGANISMER I FRUKT OG BÆR På EPPOs og EUs lister blir det hvert år oppført «nye» nytteorganismer som kan være aktuelle for Norge. Det er også kommet forslag på andre aktuelle nytteorganismer og preparater i etterkant av spørreundersøkelsen i 2012, både fra næringa og fra prosjekt-medarbeidere. Vi nevner noen forslag her som er relevante mot skadedyr i frukt- og bærproduksjonen: Smarte løsninger fra Ventelo Med Ventelo Mobilt Bedriftsnett får du en driftssikker og fleksibel løsning for fremtiden. Se mer på Gartnerforbundet har valgt Ventelo som telefonileverandør, og som medlem av Gartnerforbundet nyter du godt av de betingelser forbundet har fremforhandlet. Finn din forhandler på eller kontakt oss på telefon for tilbud! Gulløye mot bladlus I tillegg til snyltevepser er det også behov for predatorer som f.eks. gulløye Chrysoperla carnea mot ulike bladlusarter i fruktog bærvekster (figur 8). Gulløye ble omtalt i artikkelen om nytteorganismer i veksthus (GY nr. 7). Et preparat med gulløye er søkt godkjent i ulike plantekulturer i veksthus og plasttunnel. Vi avventer endelig konklusjon fra VKM og vedtak fra Mattilsynets, forhåpentligvis i løpet av høsten Gartneryrket nr 9/

5 Tel: Metarhizium brunneum mot snutebiller Metarhizium brunneum BIPESCO 5/F52 (syn.: M. anisopliae var. anisopliae) er en insektpatogen sopp som er oppført på EUs «positivliste» (dvs. forordning 540/2011 som omfatter virksomme stoffer som er godkjent i plantevernmidler i EU). M. brunneum er naturlig forekommende i Norge. Den virker først og fremst mot larver av biller (bl.a. oldenborrer og rotsnutebiller), men kan også brukes mot hærmygg, trips, mellus og spinnmidd. I Norge har vi i 2014 gjort noen småskalaforsøk med denne nyttesoppen mot larver av jordbærsnutebille (Anthonomus rubi). Den er for tiden det mest problematiske skadedyret i norsk jordbærdyrking. De foreløpige resultatene ser imidlertid ikke så lovende ut. Steinernema carpocapsae mot snutebiller Preparat med nyttenematoden S. carpocapsae ble tidligere brukt mot rotsnutebiller i plantekulturer utendørs og i veksthus i Norge. Preparatet ble trukket fra det norske markedet i 2001 fordi arten ikke var påvist naturlig. Like etter at dette ble vedtatt, ble det utført kartlegginger hvor arten ble påvist på Vestlandet. Ut fra agronomiske egenskaper, utenlandske forsøk og at arten nå finnes naturlig i Norge, bør preparater med S. carpocapsae søkes godkjent. Nyttenematoden egner seg godt til bruk i integrert plantevern og er særlig effektiv mot larver av rotsnutebiller og sommerfugler. Et preparat med S. carpocapsae var også med i forsøket mot jordbærsnutebille nevnt under M. brunneum, og her var resultatene mer lovende. Forsøkene bør gjentas i felt. Årets feltforsøk ble forstyrret av ekstreme temperaturer som drepte snutebillelarver også i ubehandlede ruter. Heterorhabditis bacteriophora mot oldenborrer og snutebiller Preparater med nyttenematoden H. bacteriophora ble i 2001 avslått på samme grunnlag som S. carpocapsae. I 2012 ble det innlevert ny søknad på godkjenning av preparater mot oldenborrer og veksthussnutebille i plantekulturer på friland, plasttunneler og i veksthus. For å fremme godkjenning av disse preparatene ble det i 2013 utført kartlegginger på Sørlandet og Vestlandet, men arten ble ikke påvist her. Det er utført miljørisikovurdering som antyder at arten har liten spredningsevne og persistens og dermed lav miljørisiko. I tillegg utføres helserisikovurdering av bakterien som nematodene skiller ut under infisering av skadegjørere. Mattilsynet avventer endelig konklusjon fra VKM og vil forhåpentligvis gjøre et vedtak høsten Det er svært ønskelig at preparater med H. bacteriophora blir godkjent, ettersom den internasjonalt har erstattet H. megidis (som ikke lenger er å få tak i). Det er derfor ingen plantevernmidler mot oldenborrer i Norge per i dag. Ängelholm: Visby: Mariehamn: Helsingborgsvägen ÄNGELHOLM Tel: Fax: Marktäckning, Dränering, Rörsystem, Damm & vattentankar, Uppvärmning-plan, Tillväxtdukar, Pumpstationer, Sprinkler/Dropp, Fontäner, Planteringskärl, Ogräsförbränning, Maskiner. Robot klippare TEKNIK CENTRUM Figur 8: Voksen gulløye. Foto: E. Fløistad, Bioforsk. Pump-system Diskar / Vattenpåse info@bevattningsteknik.se Nytteorganismer mot plantesykdommer Dersom prosjektet videreføres (til neste år) ønsker vi å gjennomføre en tilsvarende spørreundersøkelse og vurdering av nytteorganismer mot plantesykdommer. Foreløpig har vi laget oversikter over hvilke nytteorganismer (inkl. preparater) som finnes mot plantesykdommer i EU. Flere av disse kan være aktuelle mot plantesykdommer i frukt og bær på friland, i plasttunneler og veksthus i Norge. Dette må undersøkes nærmere. Dersom prosjektet videreføres, vil denne informasjonen forhåpentligvis kunne formidles i GY høsten KILDER EPPO List of biological control agents widely used in the EPPO region. biocontrol_web/bio_list.htm#biolist Cross et al Biocontrol of Pests of Apples and Pears in Northern and Central Europe: 1. Microbial Agents and Nematodes. Biocontrol Science and Technology 9 (2): Cross et al Biocontrol of Pests of Apples and Pears in Northern and Central Europe: 2. Parasitoids. Biocontrol Science and Technology 9 (3): DG SANCO EU Pesticides Database. public/?event=homepage Mattilsynet Plantevernmidler. dyrking/plantevernmidler/ Solomon et al Biocontrol of Pests of Apples and Pears in Northern and Central Europe: 3. Predators. Biocontrol Science and Technology 10 (2): Artikkelserie fra prosjektet «Fremme bruken av nytteorganismer i biologisk bekjempelse av planteskadegjørere»: Del 1: Godkjenning av preparater med makroorganismer (GY nr ) Del 2: Godkjenning av preparater med mikroorganismer (GY nr ) Del 3: Nytteorganismer mot skadegjørere i veksthuskulturer (GY nr ) Del 4: Nytteorganismer mot skadegjørere i frukt og bær (GY nr ) Del 5: Nytteorganismer mot skadegjørere i grønnsaker på friland (GY nr ) 32 Gartneryrket nr 9/2014