Nytteorganismer. Confidor dreper biene. Plantevernprosjektet. Del 3: Nytteorganismer (preparater) mot skadegjørere i veksthuskulturer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nytteorganismer. Confidor dreper biene. Plantevernprosjektet. Del 3: Nytteorganismer (preparater) mot skadegjørere i veksthuskulturer"

Transkript

1 Plantevernprosjektet I regi av Norsk Landbruksrådgiving Veksthus og NGF. Spørsmål om skadegjørere i veksthuskulturer? Ta kontakt med prosjektleder: Confidor dreper biene Marianne Strøm, NLR Viken Nå viser det seg at Confidor (imidakloprid) og andre neonikotinoider er med på å forårsake den dramatiske biedøden som har akselerert i hele verden de siste årene. Neonikotinoidene forstyrrer bienes retningssans, slik at biene ikke finner hjem til kubene sine. Exemptor og Calypso (begge tiakloprid) hører også til neonikotinoidene. Confidor er nå forbudt på friland unntatt i potet, men fortsatt lov i veksthus. Det viser seg at forskere finner igjen rester av neonikotinoider i planter og pollen lenge etter sprøyting. Til og med i frøsådde planter hvor frøene var beiset, fant man igjen stoffet i planten ved blomstring! Så det å sprøyte inne i veksthus og plante ut etterpå, kan også forårsake biedød. Bruk andre midler enn neonikotinoider, hvis du har mulighet. Nytteorganismer Del 3: Nytteorganismer (preparater) mot skadegjørere i veksthuskulturer Bioforsk vil i samarbeid med næringa fremme godkjenning og bruk av preparater med nytteorganismer til biologisk bekjempelse av planteskadegjørere i Norge. Hovedmålet er å stimulere importørene til å søke om godkjenning, og stille vår kompetanse til rådighet i søknads- og godkjenningsprosessen. Prosjektet finansieres av Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler ( ) fra Landbruks- og matdepartementet. I denne artikkelserien i GY presenterer Bioforsk Plantehelse prosjektet «Fremme bruken av nytteorganismer i biologisk bekjempelse av planteskadegjørere» Anette Sundbye og Nina Svae Johansen, Bioforsk Plantehelse Her gir vi en oversikt over nytteorganismer som ønskes godkjent mot skadedyr i veksthuskulturer. Vi legger vekt på næringens behov, agronomisk effektivitet, økologisk risiko og kostnader ved å få produktet godkjent. Godkjenningsprosedyrer for preparater med makro- og mikroorganismer ble omtalt i GY nr. 5 og 6. NYTTEORGANISMER GODKJENT I VEKSTHUSKULTURER PER IDAG Mot skadegjørere i veksthuskulturer i Norge er det godkjent 20 arter av makroorganismer (totalt 108 preparater) mot skadedyr og 2 arter av mikroorganismer (preparatene PreFeRal og Mycostop) mot hhv. mellus og plantesykdommer. Oversikt over godkjente nytteorganismer (inkl. etiketter) finnes på Mattilsynets nettsider. NLR Veksthus ved Annichen Smith Eriksen har skrevet flere artikler til GY og NLR s nettsider om integrert plantevern i veksthuskulturer. Her er det informasjon om bruk av godkjente nytteorganismer i kombinasjon med andre metoder og midler Konsekvenser av biedød? Over 80 % av alle dyrka produksjoner er avhengig av pollinering, og det er bier og humler som gjør den største jobben. Nå er Movento på off-label, og både den og Pirimor er skånsom for bier og nyttedyr. Foto: Marianne Strøm; NLR Viken Figur 1: Preparater med nytteorganismer ønskes godkjent mot bl.a. sommerfugllarver, hærmygg, mellus og trips i ulike veksthuskulturer. Foto: E. Fløistad, Bioforsk. 14 Gartneryrket nr 7/2014

2 mot f.eks. bladlus, mellus, hærmygg, trips og spinnmidd i ulike veksthuskulturer. Denne informasjonen er fra handlingsplanprosjektet «Rådgivning innen integrert plantevern i veksthus» (finansiert av LMD). NYTTEORGANISMER SOM ØNSKES GODKJENT I VEKSTHUS Det finnes ca. 100 makroorganismer og 36 mikroorganismer (arter/ isolater/ virus) til biologisk bekjempelse av planteskadegjørere på det europeiske markedet. Flere av disse er aktuelle i norsk veksthusproduksjon. I 2012 ble det sendt spørreskjema til Norsk Landbruksrådgiving (NLR) og til norske importører av biologiske preparater. De fikk spørsmål om hvilke nytteorganisme-preparater de ønsker mot skadedyr i ulike plantekulturer i Norge. De fikk også vedlagt lister over hvilke nytteorganismer som finnes mot skadedyr på det europeiske markedet. Det kom mange gode innspill, og vi har vurdert foreslåtte nytteorganismer opp mot agronomisk behov i Norge, og hva som foreligger av dokumentasjon for evt. søknad om godkjenning. Nytteorganismer som ønskes godkjent mot skadedyr i veksthuskulturer (i prioritert rekkefølge fra næringa): 1. Bacillus thuringiensis ssp. aizawai/ kurstaki - mot sommerfugllarver 2. Bacillus thuringiensis ssp. israelensis - mot hærmygg 3. Amblydromalus limonicus/amblyseius montdorensis - mot trips og mellus 4. Amblyseius swirskii (Swirskii-Mite LD) - nytt preparat mot trips og mellus 5. Blandingspreparater med snylteveps (f.eks. Aphi-Mix system) - mot bladlus 6. Chrysoperla carnea mot bladlus 7. Lecanicillium muscarium (Mycotal og Vertalec) - mot trips, mellus og bladlus 8. Beauveria bassiana (f.eks. Botanigard) - mot trips, mellus og bladlus 9. Delphastus catalinae - mot mellus AGRONOMISK BEHOV OG TILGJENGELIG DOKUMENTASJON Nedenfor gis en oppsummering av våre vurderinger av de ulike organismene som er foreslått mot skadedyr i veksthuskulturer (figur 1). De er oppført i prioritert rekkefølge fra næringa. 1) Bacillus-preparater mot sommerfugllarver Veksthusnæringa har Bacillus-preparater mot sommerfugllarver som sin høyeste prioritering. Per i dag er det ingen godkjente nytteorganismer mot sommerfugllarver som er effektive. I prydplanter, tomat, agurk, salat og krydderurter er det godkjent kjemiske midler, men de er skadelig for nyttedyr og ødelegger dermed den biologiske bekjempelsen. I paprika og bringebær i veksthus kan sommerfugllarver gjøre stor skade, men her er det ingen godkjente kjemiske eller biologiske midler. Preparatet Turex 50 WP (figur 2) med Bacillus thuringiensis ssp. aizawai (Bta) ble søkt godkjent i 2012 mot bl.a. sommerfugllarver i bærvekster, grønnsaker, krydderurter og prydplanter i veksthus. Den skal bl.a. virke mot vinkelpyralide (Duponchelia foevalis), som er et økende problem i prydplanter. Turex 50 WP avventer behandling i VKM og Mattilsynet. Preparatet Dipel med Bacillus thuringiensis ssp. kurstaki (Btk) ble søkt godkjent i 2001, men søknaden ble trukket. Det er ikke innsendt nye søknader på Btkfortsetter neste side Figur 2: Preparatet Turex 50 WP mot sommerfugllarver. Foto: E. Fløistad, Bioforsk. Aktuelt fra GPS Styret i GPS På årsmøtet i GPS gikk June Eike og Narve Huseby Wiker ut av styret i GPS. Disse to ble erstattet av Bente Stensland og Laurits Stokkeland. Styret i GPS består nå av (fra venstre på bildet): Fritjof Sandstad fra Norgesgrønt SA, Ragnar Swift (nestleder) fra Produsentforeningen av 1909, Bente Stensland og Anders R. Nordlund (leder) fra Gartnerhallen SA og Laurits Stokkeland fra Norgesgrønt SA. Ansvarlig for GPS- spalta er Gartneryrket nr 7/

3 preparater. Importørene avventer hva som skjer med godkjenningen av Bta-preparatet Turex 50 WP. Bta skal ha noe bedre effekt enn Btk mot enkelte sommerfuglarter. Dersom Turex 50 WP blir godkjent vil det sannsynligvis åpne for søknader og godkjenning av flere Bacillus-preparater i Norge. 2) Bacillus-preparater mot hærmygg I varme perioder virker ikke nematoder godt nok mot hærmygg i julestjerne. De siste årene har enkelte gartnere brukt kjemisk istedenfor biologiske bekjempelse av hærmygg. De kjemiske midlene er skadelige for nyttedyr mot bl.a. mellus i julestjerne. Det er derfor behov for et preparat som kan brukes i tillegg til nematoder og rovmidd, for at gartnerne skal lykkes med biologisk bekjempelse av hærmygg. Vectobac 12 AS (figur 3) ble testet mot hærmygg i julestjerne i Den ble søkt Figur 3: Preparatet Vectobac 12 AS mot hærmygglarver. Foto: Borregaard BioPlant. godkjent, men fikk avslag i 2001 pga. manglende helse- og miljødokumentasjon. Ved eventuell ny søknad om godkjenning ble det krevd at EUs dokumentasjonskrav må oppfylles, spesielt opplysninger om «eventuelle effekter på produksjonsarbeidere». Det bør finnes tilstrekkelig dokumentasjon nå, ettersom organismen er på EU s «positivliste» og preparatet er godkjent i flere EU-land. Vi oppfordrer importører til å søke ny godkjenning av Vectobac 12 AS eller lignende preparater, særlig hvis Turex 50 WP blir godkjent i Norge. 3) Nye rovmidder mot trips og mellus Både Amblydromalus limonicus (figur 4) og Amblyseius (Typhlodromips) montdorensis er interessante mot skadedyr i veksthuskulturer. Begge rovmiddene virker mot mellus og mot 1. og 2. nymfestadium av trips. De rovmiddene som er godkjent per Ønsker du å kutte energiskostnadene dine? Ecoconsult tilbyr gratis prosjektering av varmepumpe for gartneri, ved bestilling innen juni Referanseprosjekt Guren Gartneri AS Areal: 6300 kvm Kulturer: Agurk og blomster Driftsform: Agurkproduksjon med lys, potteplanter og småplanteoppal av kål og salat. Status: I drift. Startet opp i 2009, nedbetalt i løpet av 4 år Type: Varmepumpe luft/vann Effekt varmepumpe: 300 kw Anleggsfabrikat: Tonon Besparelse= kwh/år *Dette eksemplet er uten støtteordninger fra ENOVA Gjør som Guren Gartneri, installer en Tonon varmepumpe og kutt energikostnadene dine! Hvorfor TONONFORTY luft/vann varmepumpe? Lavt strømforbruk Garanterer høy energieffektivitet Stort utvalg av modeller Kan bygges ut og kobles sammen Støtte ved installasjon av luft/vann varmepumper på gartneri var i januar 2014 på 1100 kr ifra Enova, per installert kw om man klarte grunnkravet på minst kWh/år i besparelse på olje/el fyringen sin. Eksempel på en varmepumpe med 200kW varmekapasitet gav Enova kr i støtte om alle kriterier var oppfylte. Sjekk hjemmesider til Enova for siste info. Besøk vår hjemmeside for å laste ned vår nye katalog for gartneri Tlf: Mail: 16 Gartneryrket nr 7/2014

4 Energihjørnet Aktuelt stoff fra NGFs arbeid med energispørsmål i veksthus. Figur 4: Rovmidden Amblydromalus limonicus. Foto: Koppert Biological Systems. Figur 6: Snylteveps mot bladlus. Foto: E. Fløistad, Bioforsk. i dag mot trips og mellus på bladene (Amblyseius swirskii og A. cucumeris) virker kun mot 1. nymfe-stadium. De nye rovmiddene virker også ved lavere temperatur enn A. swirskii (fra 13 C), og skal spise mer og ha større spredning- og oppformeringsevne enn A. cucumeris. I enkelte kulturer, bl.a. prydplanter og utplantingsplanter, er det fokus på å dyrke ved lavere temperatur for å spare energi, og da blir det for kaldt for A. swirskii. Artene er foreløpig ikke på EPPO s liste (PM 6/3 Appendix I), men vi antar at det er et tidsspørsmål før de blir oppført her (må være naturlig etablert og utbredt i EPPO eller brukt i minst 5 EPPO-land i minst 5 år). Rovmiddene A. limonicus og T. montdorensis er subtropiske arter (bl.a. fra Australia). De er ikke påvist naturlig i Norge, men det er innsendt dokumentasjon på T. montdorensis, som viser at den med stor sannsynlighet ikke vil overleve (overvintre) på friland. Forsøk viser at 90 % av voksne midd dør etter 28 dager ved 5 C. Den kan derfor være aktuell for godkjenning mot skadegjørere i veksthuskulturer. Et minus er at preparater med disse 2 artene foreløpig er minst dobbel så dyre i innkjøp som A. swirskii. Dersom prisen blir redusert vil de nye rovmiddene ha et klart fortrinn. 4) Nytt preparat med Amblyseius swirskii Koppert fikk en ny type poser (formulering) med A. swirskii i 2011 (figur 5). Swirskii-Mite LD (Long Duration) inneholder en annen type «fôrings-midd» som A. swirskii bruker som mat. A. swirskii skal dermed kunne etablere seg over en lengre tidsperiode ved ulike forhold, og i kulturer hvor det ikke er pollen tilstede. Vanlige poser varer i 4-6 uker, mens de nye posene skal være effektive i mer enn 6 uker. LOG AS vurderer å søke om godkjenning. Dette forslaget vil derfor videreføres. 5) Snylteveps-preparater mot bladlus Veksthusnæringa mangler effektive snyltevepser mot andre arter enn ferskenbladlus, agurkbladlus, grønnflekket veksthusbladlus og potetbladlus, bl.a. i krydder. Det er derfor behov for å ha flere snyltevepsarter enn bare Aphidius colemani og A. ervi på det norske markedet (figur 6). Næringa har bl.a. foreslått preparatet Aphi-Mix System fra Koppert. Det inneholder en blanding av snyltevepsene A. colemani, A. fortsetter neste side Figur 5: Preparatet Swirskii-Mite LD (t.v.) og rovmidden Amblyseius swirskii mot trips (over). Foto: Koppert Biological Systems. Gartneryrket nr 7/

5 ervi, A.matricariae og Aphelinus abdominalis. Vi ønsker ikke å prioritere dette forslaget, ettersom artene i mix-preparater må vurderes og godkjennes individuelt, og da vil sannsynligvis en art ikke bli godkjent (se nedenfor). Slike preparater er dessuten dyre i innkjøp, og det kan være billigere å kjøpe godkjente preparater og blande artene selv. Per i dag er det kun snyltevepsene A. colemani og A. ervi som er godkjent i Norge. A. matricariae er påvist naturlig i Norge, og ble også brukt på dispensasjon før 2000, men den er ikke søkt godkjent etter Den er spesielt god mot små bladlusarter i Myzusslekten, fortrinnsvis ferskenbladlus. Forsøk i Nederland viser at den er raskere og mer effektiv enn A. colemani. Tidlig ere var det kun tilgjengelig store enheter, men nå selges også små enheter med A. matricariae, som kan brukes til mindre arealer (punktbehandlinger). A. matricariae er derfor et godt alternativ mot ferskenbladlus, og bør søkes godkjent i Norge. Det er stor sannsynlighet for at A. abdominalis ikke blir godkjent. A. abdominalis ble avslått våren Figur 7: Gulløye-preparat (t.v.) og larve og voksen gulløye (t.h.). Foto: A. Sundbye (t.v.) og E. Fløistad (t.h.), Bioforsk p.g.a. «Risiko for utilsiktede miljøeffekter, f.eks. genetiske innblandinger mellom innførte og norske arter». Det er ikke kommet ny informasjon, så det er foreløpig ikke aktuelt å søke ny godkjenning for denne arten. 6) Gulløye mot bladlus Spesielt i krydderurter kan det være problem med mange ulike bladlusarter (se pkt. 5 ovenfor). Det er derfor behov for polyfage nytteorganismer Totalleverandør av film, nett, klips og pakkemaskiner for potet & løk Direkte leveranser fra vår fabrikk til deg gir kort leveringstid og lave priser! Innovative og spennende poseløsninger for deg og dine kunder Eget service og salgsapparat sentralt på Østlandet tlf. (+47) som f.eks. gulløye Crysoperla carnea (figur 7). Et gulløye-preparat ble søkt godkjent og avslått i 2001 p.g.a. de samme årsakene som for A. abdominalis («Risiko for utilsiktede miljøeffekter, f.eks. genetiske innblandinger mellom innførte og norske arter»). Vanlig gulløye tilhører et artskompleks (C. carnea kompleks) med flere svært like arter (minst 21). De ulike artene er umulige å skille fra hverandre på utseende. Dersom det er samme gulløyeart i Norge som i de kommersielle preparatene bør det være mulig å få de godkjent. Vi har undersøkt naturlige- og kommersielle arter vha. DNA-barcoding, hvor vi har sammenlignet DNAsekvens i et spesifikt gen, som er standardisert for artssammenligninger. Resultatene viste at gulløyene i preparatene har samme analyserte gensekvens som gulløyer i Norge, men det er fortsatt vanskelig å skille artene helt fra hverandre, både genetisk og morfologisk. Vekstmiljø søkte ny godkjenning av et gulløye-preparat i Dette preparatet har nylig vært til behandling i VKM (møte 10. juni) og avventer Mattilsynets vedtak om eventuell godkjenning. 7) Nyttesopp mot mellus, trips og bladlus Næringa ønsker nyttesoppen Lecanicillium muscarium (syn. Verticillium lecanii) tilbake på markedet. Preparatene Mycotal og Vertalec var godkjent i Norge før Mycotal var godkjent mot mellus og trips (med sideeffekt mot spinnmidd), mens Vertalec var godkjent mot bladlus. Mycotal og Vertalec ble trukket av importør, fordi Mattilsynet krevde dokumentasjon på toxiner (giftstoffer) som produseres av soppen under infeksjon av skadedyret. I ettertid er Vertalec trukket fra det europeiske markedet, fordi bruks- og virkeområdet var for smalt, og produktet hadde dermed for lite salgspotensial. Vi har derfor 18 Gartneryrket nr 7/2014

6 valgt å nedprioritere Vertalec, men Mycotal er fortsatt aktuell hvis den etterspurte dokumentasjonen finnes. Dette må i så tilfelle undersøkes nærmere. 8) Nyttesopp mot trips, mellus og bladlus Rester av plantevernmidler på innkjøpte småplanter kan vanskeliggjøre bruken av nyttedyr. Ved smittepress av for eksempel amerikansk blomstertrips, er det derfor ønskelig å ha en nyttesopp som kan brukes i formeringen. Botanigard (Beauveria bassiana) skal virke mot trips, mellus og bladlus, og er godkjent i bl.a. Sverige. Fra Sverige har vi fått tilbakemelding om at det har vært ulike erfaringer med Botanigard. Det er likevel en mulighet for at preparater med B. bassiana kan være effektive under optimale forhold og bruksbetingelser. 9) Rovbille mot mellus Delphastus catalinae (syn. D. pusillae) er en marihøne som angriper mellus (bl.a. bomullsmellus og veksthusmellus) i alle stadier, men den spiser fortrinnsvis egg (figur 8). Den fungerer bedre enn de fleste andre nyttedyr ved store mellusangrep («hot-spots»). Den tåler f.eks. bedre seigt belegg (honningdugg og svertesopper) på bladene, men fungerer dårlig i tomat p.g.a. bladbehåringen. Den kan overvintre hvis det er frostfritt (f.eks. i vinterstengte, frostfrie veksthus). Rovbillen går ikke i diapause, men utviklingen tar lengere tid under dårlige lysog temperaturforhold. Optimale forhold er C og middels til høy luftfuktighet. D. catalinae er oppført på EPPO s liste. Den er opprinnelig fra Florida. Arten finnes ikke naturlig i Norge, men den er brukt i flere land, bl.a. i Danmark. Denne arten vil sannsynlighet ikke kunne overleve (overvintre) på friland i Norge, men det må undersøkes nærmere. I så tilfelle kan den søkes godkjent i veksthuskulturer. ANDRE AKTUELLE NYTTEOR GANISMER I VEKSTHUS På EPPO s og EU s lister blir det hvert år oppført «nye» nytteorganismer som kan være aktuelle. Det er også kommet forslag på andre aktuelle nytteorganismer og preparater i etterkant av spørreundersøkelsen i 2012, både fra næringa og fra prosjekt-medarbeidere. Vi nevner noen forslag her: Rovmidden Macrocheles robustulus Arten er foreløpig ikke på EPPO s liste, men vi antar at det er et tidsspørsmål før den blir oppført her, ettersom Koppert selger preparat. Macrocheles robustulus (figur 9) er en jordlevende rovmidd som eter bl.a. tripspupper og hærmygg (egg, larver og pupper). Den har sideeffekt mot nematoder, spretthaler, Figur 9: Rovmidden Macrocheles robustulus. Foto: Koppert Biological Systems. o.a. jordlevende smådyr, samt egg av Duponchelia. Den krever fuktig strølag for å kunne oppformere seg. LOG vil avvente søknad til man vet mer om produktet i praktisk bruk. Arten er foreløpig ikke påvist i Norge, men andre arter i slekten Macrocheles finnes naturlig i Norge. Rovbillen Dalotia coriaria Arten (Syn. Atheta coriaria) ble oppført på EPPO s liste i Den virker mot bl.a. trips og hærmygg, og er under spredning i Norge. Foreløpig er det 3 norske funn, og en spontan opptreden i Rogaland i veksthusagurk. Minst to leverandører i Europa selger denne arten. Det er aktuelt å søke godkjenning i Norge, dersom det finnes tilstrekkelig doku- BEHOV FOR KONTOR I URBANT, GRØNT FAGMILJØ? Norsk Gartnerforbund har 3 ledige, nyoppussede kontorer til utleie i hyggelig og aktivt fagfellesskap. Kontorene har tilgang til møterom, kjøkken, spiserom m.v. og leies ut enkeltvis eller samlet. Schweigaards gate 34F på Grønland i Oslo ligger i gangavstand til buss, T-bane, flytog og jernbane. Det er mulig å leie parkeringsplass. Ta kontakt med Eldbjørg Merkesdal for mer informasjon og avtale om visning: telefon / eller på e-post til Figur 8: Rovbillen Delphastus catalinae (syn. D. pusillae). Foto: Koppert Biological Systems. Gartneryrket nr 7/

7 mentasjon. Dette kan vi undersøke nærmere, hvis en eller flere importører melder sin interesse. Det finnes også andre aktuelle nytteorganismer som bør godkjennes i veksthuskulturer i Norge. Nytteorganismer som er aktuelle for friland og i plasttunneler, vil som regel også være aktuelle i veksthus. Disse nytteorganismene vil beskrives nærmere i de neste artiklene om nytteorganismer i frukt og bær, og grønnsaker på friland (GY nr. 9). Dersom prosjektet videreføres (til neste år) ønsker vi å gjennomføre en tilsvarende spørreundersøkelse og vurdering av nytteorganismer mot plantesjukdommer. Foreløpig har vi laget oversikter over hvilke nytteorganismer (inkl. preparater) som finnes mot plantesykdommer i EU. KILDER Eppo List of biological control agents widely used in the EPPO region. biocontrol_web/bio_list.htm#biolist DG SANCO EU Pesticides Database. public/?event=homepage Mattilsynet Plantevernmidler. dyrking/plantevernmidler/ NLR Plantevern i veksthus. Artikkelserie fra prosjektet «Fremme bruken av nytteorganismer i biologisk bekjempelse av planteskadegjørere»: Del 1: Godkjenning av preparater med makroorganismer (GY nr ) Del 2: Godkjenning av preparater med mikroorganismer (GY nr ) Del 3: Nytteorganismer mot skadegjørere i veksthuskulturer (GY nr ) Del 4: Nytteorganismer mot skadegjørere i frukt og bær (GY nr ) Del 5: Nytteorganismer mot skadegjørere i grønnsaker på friland (GY nr ) Høsting av tidligpoteter i Slottsparken Tekst og foto: Ingunn Haraldsen Potetåkeren rundt Isdammen i Slottsparken har vakt mye oppmerksomhet i det siste. Har Kongen kastet seg på den urbane dyrkingsbølgen? - Nei, dette er ikke primært et forsøk på å dyrke kortreist mat. Disse potetene skal bedre jordkvaliteten og utkonkurrere ugresset. Men det er en hyggelig bieffekt kan du si, at vi i dag kan høste poteter som Slottskjøkkenet skal bruke til middagen, forteller gartner og landskapsarkitekt Thor Johansen ved Slottsgartneriet. Til vanlig er bedene fulle av stauder, om lag 300 kvadratmeter. Høsten 2013 spadde Slottsgartneriet opp de fem år gamle plantene, delte dem og satte mange av stiklingene i drivhus. Potetene ble satt i veksthullet mens de nye stauder vokser seg store i drivhuset (over ). Til høsten blir det staudeplantninger her igjen. - Det finnes ikke en bedre måte å bedre jordsmonnet. Poteter har alltid vært en viktig kultur for vekstskifte. Dette er nok et eksempel på hvordan anleggsgartnere henter ekspertise fra jordbruket. Det er en trend vi ser over alt, det skjer en interaksjon mellom de to yrkesgruppene, sier Johansen. Potetene ble satt tidlig i april og er av sortene Berber og Troll. Johnsson anslår at bedet vil gi omtrent 1600 knoller. Det er ikke første gang Kongen setter poteter. Ifølge Slottsparkens Facebook-side ble parken pløyet opp under første verdenskrig for å avhjelpe matsituasjonen i Oslo. I 1917 var høsten på rundt 450 tonn. 20 Gartneryrket nr 7/2014

Del 5: Nytteorganismer (preparater) mot skadegjørere i grønnsaker på friland

Del 5: Nytteorganismer (preparater) mot skadegjørere i grønnsaker på friland Nytteorganismer Del 5: Nytteorganismer (preparater) mot skadegjørere i grønnsaker friland Bioforsk vil i samarbeid næringa fremme godkjenning og bruk av preparater nytteorganismer til biologisk bekjempelse

Detaljer

Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015.

Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015. Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015. Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus Trips og bladlus er de vanligste skadedyrene på utplantingsplanter. Her er en plan for hvordan

Detaljer

Del 4: Nytteorganismer (preparater) mot skadegjørere i frukt og bær

Del 4: Nytteorganismer (preparater) mot skadegjørere i frukt og bær Nytteorganismer Del 4: Nytteorganismer (preparater) mot skadegjørere i frukt og bær Bioforsk vil i samarbeid med næringa fremme godkjenning og bruk av preparater med nytteorganismer til biologisk bekjempelse

Detaljer

Integrert plantevern mot skadedyr i tomat, per 18/3, 2014 Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus

Integrert plantevern mot skadedyr i tomat, per 18/3, 2014 Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus Informasjon fra Plantevernprosjektet: «Rådgivning innen *integrert plantevern i veksthus» per 18/3, 2014 *Integrert plantevern = bekjempelse av skadegjører med alle tilgjengelige metoder (biologiske -

Detaljer

Integrert plantevern mot skadedyr i tomat Annichen Smith Eriksen, Veksthusringen, avd. Jæren

Integrert plantevern mot skadedyr i tomat Annichen Smith Eriksen, Veksthusringen, avd. Jæren Info fra plantevernprosjektet Rådgivning innen integrert plantevern i veksthus. annichen.smith.eriksen@lr.no Informasjon fra Plantevernprosjektet Rådgivning innen integrert plantevern i veksthus pr. 26/4,

Detaljer

UT Perfektion, Apollo 50 SC og Nissorun er gått ut og er lov å bruke ut 2014.

UT Perfektion, Apollo 50 SC og Nissorun er gått ut og er lov å bruke ut 2014. Godkjente plantevernmidler i veksthuskulturer, 6. januar 2015 Annichen Smith Eriksen Endringer siden siste oppdatering 22/4, 2015 er skrevet inn med rød skrift. Mattilsynet har kontroller ute i gartneriene

Detaljer

- ledende rådgivningstjeneste for gartnere

- ledende rådgivningstjeneste for gartnere - ledende rådgivningstjeneste for gartnere NLR Veksthus driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter. Vi har kompetanse

Detaljer

Midler som har gått ut Judge, Mesurol og Pride Ultra er lov å bruke ut 2011.

Midler som har gått ut Judge, Mesurol og Pride Ultra er lov å bruke ut 2011. Godkjente og utgåtte plantevernmidler i veksthuskulturer (pr 1/12, 2011) Annichen Smith Eriksen, rådgiver i Veksthusringen, avd. Jæren Endringer siden siste oppdatering 7/6, 2011 er skrevet inn med rød

Detaljer

Foto: A. Smith Eriksen

Foto: A. Smith Eriksen Godkjente og utgåtte plantevernmidler i veksthuskulturer (pr 18/1, 2012) Annichen Smith Eriksen, rådgiver i Veksthusringen, avd. Jæren Endringer siden siste oppdatering 17/11, 2011 er skrevet inn med rød

Detaljer

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter Hvordan vi jobber for medlemmene våre: Rådgiving Vi

Detaljer

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller krydderurter. Hvordan vi jobber for medlemmene våre:

Detaljer

Plantevern i julestjerne 2012 Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus

Plantevern i julestjerne 2012 Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus 1 Informasjon fra Plantevernprosjektet Rådgivning innen integrert plantevern i veksthus, 24/9, 2012 Plantevern i julestjerne 2012 Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus Julestjerne er utsatt for angrep av

Detaljer

Det er tilsvarende utfordringer med godkjenning

Det er tilsvarende utfordringer med godkjenning Nytteorganismer I denne artikkelserien i GY presenterer Bioforsk Plantehelse prosjektet «Fremme bruken av nytteorganismer i biologisk bekjempelse av planteskadegjørere» Anette Sundbye, Nina Svae Johansen,

Detaljer

Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær

Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Foto N.Trandem Foto: B. Asalf Foto E. Fløistad Nina Trandem, Bioforsk Plantehelse Bærseminar, Drammen 5. mars 2013 Skal fortelle om Jordbærsnutebille: Middelprøving,

Detaljer

04-09-2012. 200 g. Mot bladlus, mellus, skjoldlus, ullus m. fl. i agurk, tomat, paprika og prydplanter i veksthus.

04-09-2012. 200 g. Mot bladlus, mellus, skjoldlus, ullus m. fl. i agurk, tomat, paprika og prydplanter i veksthus. 200 g WG 70 Imidakloprid Vannløselig granulat Mot bladlus, mellus, skjoldlus, ullus m. fl. i agurk, tomat, paprika og prydplanter i veksthus. 04-09-2012 HELSESKADELIG MILJØSKADELIG ADVARSEL Farlig ved

Detaljer

24-09-2014. Bayer CropScience DK

24-09-2014. Bayer CropScience DK Front cover 200 g WG 70 Imidakloprid Vannløselig granulat Mot bladlus, mellus, skjoldlus, ullus m. fl. i agurk, tomat, paprika og prydplanter i 24-09-2014 veksthus. REG. NR. 2012.20.14 AVGIFTSKLASSE: 1

Detaljer

Skadedyrforsøk 2015 Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr og ugras Høgskoleveien 7 1430 Ås

Skadedyrforsøk 2015 Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr og ugras Høgskoleveien 7 1430 Ås Skadedyrforsøk 205 Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr og ugras Høgskoleveien 7 30 Ås Firmaforsøk og handlingsplanforsøk NLR i frukt og bær er ikke med i dette tilbudet. Dette avtales direkte med aktuelle

Detaljer

Limfeller med blått lys til fangst av amerikansk blomstertrips og vinkelpyralide

Limfeller med blått lys til fangst av amerikansk blomstertrips og vinkelpyralide Limfeller med blått lys til fangst av amerikansk blomstertrips og vinkelpyralide Nina Svae Johansen, Bioforsk plantehelse nnichen Smith Eriksen og Liv Knudtzon, NLR Veksthus Gjennestaddagene 23 Otober

Detaljer

Ny plantevernforskrift Truer den småkulturene? Bærseminar Drammen 10. mars 2015 Kåre Oskar Larsen

Ny plantevernforskrift Truer den småkulturene? Bærseminar Drammen 10. mars 2015 Kåre Oskar Larsen Ny plantevernforskrift Truer den småkulturene? Bærseminar Drammen 10. mars 2015 Kåre Oskar Larsen Plantevernmidler i Norge - godkjenning og bruk EØS avtalen unntak fra direktivet om markedsføring av plantevernmidler

Detaljer

Veiledning innen biologisk plantevern i veksthuskulturer

Veiledning innen biologisk plantevern i veksthuskulturer Veiledning innen biologisk plantevern i veksthuskulturer et prosjekt i regi av Norsk Landbruksrådgiving i samarbeid med Bioforsk Plantehelse og Norsk Gartnerforbund Årsrapport 2009 Foto: A. Smith Eriksen

Detaljer

Norsk og internasjonalt regelverk om bruk av plantevernmidler i grøntanlegg

Norsk og internasjonalt regelverk om bruk av plantevernmidler i grøntanlegg Norsk og internasjonalt regelverk om bruk av plantevernmidler i grøntanlegg UBC, 21. mars 2012 Kåre Oskar Larsen Plantevernmidler arbeide med å implementere nytt regelverk. Hvordan blir reglene i Norge

Detaljer

L NORW/10L. Mot bladlus, også bladlus som er resistent overfor fosformidler. Virker ikke mot agurkbladlus. 1 KG

L NORW/10L. Mot bladlus, også bladlus som er resistent overfor fosformidler. Virker ikke mot agurkbladlus. 1 KG L138580 NORW/10L Mot bladlus, også bladlus som er resistent overfor fosformidler. Virker ikke mot agurkbladlus. 1 KG Product names marked or, the SYNGENTA Logo and the CP FRAME are Trademarks of a Syngenta

Detaljer

Vårmøte 24.mars 2011

Vårmøte 24.mars 2011 Vårmøte 24.mars 2011 Kl 15-17 Agenda: Medlemstilbudet i NLR Viken SM Endringer i plantevernmiddel SM Eplesortprosjektet Rognebærmøll 2011 Plantevern i eple/plomme Dag-Ragnar Blystad, Bioforsk Plantehelse.

Detaljer

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse

Detaljer

Luft/vann varmepumper. for industri & næring

Luft/vann varmepumper. for industri & næring Luft/vann varmepumper for industri & næring Hvorfor TONONFORTY? Lavt strømforbruk Garanterer høy energieffektivitet Stort utvalg av modeller Kan bygges ut og kobles sammen ESPACE - varmepumper per ZENIT

Detaljer

calypso SC 480 1 liter Tiakloprid Suspensjonskonsentrat GIFTIG

calypso SC 480 1 liter Tiakloprid Suspensjonskonsentrat GIFTIG 1 liter Tiakloprid Suspensjonskonsentrat Mot skadedyr i kjernefrukt, steinfrukt, jordbær på friland og i plasttunnel, bringebær, rips, solbær, stikkelsbær, hodekål, rosenkål, blomkål, brokkoli, grønnkål,

Detaljer

Biologiske bekjempelsesmidler. Biologisk kontroll Tone Birkemoe, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Biologiske bekjempelsesmidler. Biologisk kontroll Tone Birkemoe, Nasjonalt folkehelseinstitutt Biologiske bekjempelsesmidler Biologisk kontroll, 1 Biologiske bekjempelsesmidler - biologisk kontroll Innhold BIOLOGISK KONTROLL... 2 HVORDAN FOREGÅR BIOLOGISK KONTROLL?... 2 INSEKTER OG MIDD... 3 RUNDORM...

Detaljer

Ekologisk bärodling under tak: Skadedyr i hallon og jordgubbar -

Ekologisk bärodling under tak: Skadedyr i hallon og jordgubbar - Ekologisk bärodling under tak: Skadedyr i hallon og jordgubbar - Erfaringer fra prosjekter og forsøk i Norge Presentert av Nina Trandem, forsker ved Bioforsk Plantehelse, Ås i Norge Alle bilder: NT om

Detaljer

calypso SC 480 1 liter Tiakloprid Suspensjonskonsentrat Front Page GIFTIG

calypso SC 480 1 liter Tiakloprid Suspensjonskonsentrat Front Page GIFTIG Front Page 1 liter Tiakloprid Suspensjonskonsentrat Mot skadedyr i kjernefrukt, steinfrukt, jordbær på friland og i plasttunnel, bringebær, rips, solbær, stikkelsbær, hodekål, rosenkål, blomkål, brokkoli,

Detaljer

Årsmøte 12. mars 2014

Årsmøte 12. mars 2014 Årsmøte 12. mars 2014 Innkalling Det innkalles med dette til Årsmøte i NLR Veksthus Dato: Onsdag 12. mars Sted: Fruene Haugestad, (Haugestadbakken, Lier) Tid: 12.00 (lunch serveres før årsmøtet, fra 11-12)

Detaljer

calypso SC 480 1 liter Tiakloprid Suspensjonskonsentrat Front Page

calypso SC 480 1 liter Tiakloprid Suspensjonskonsentrat Front Page Front Page 1 liter Tiakloprid Suspensjonskonsentrat Mot skadedyr i kjernefrukt, steinfrukt, jordbær på friland og i plasttunnel, bringebær, rips, solbær, stikkelsbær, hodekål, rosenkål, blomkål, brokkoli,

Detaljer

SC 100. 1 liter. Base Page

SC 100. 1 liter. Base Page Base Page 1 liter Spirotetramat Suspensjonskonsentrat Mot skadedyr i kjernefrukt, steinfrukt, hodekål, rosenkål, blomkål, brokkoli, grønnkål, kinakål, salat på friland og i veksthus, tomat, agurk og paprika

Detaljer

Oljesprøyting mot skadedyr i frukt

Oljesprøyting mot skadedyr i frukt Oljesprøyting mot skadedyr i frukt Nina Trandem Bioforsk Plantehelse Norske Fruktdagar 2012, 28.jan 2012 Skal gå gjennom: Bruk av vegetabilsk olje som plantevernmiddel Hvorfor er oljesprøyting interessant?

Detaljer

bekjempelse av sommerfugllarver

bekjempelse av sommerfugllarver Steward bekjempelse av sommerfugllarver i kjernefrukt (epler og pærer), kål og grønnsaker på friland og tomat i veksthus samt bekjempelse av rapsglansbiller i oljevekster Steward sikrer en målrettet virkning

Detaljer

Trond Gjessing Norges Birøkterlag

Trond Gjessing Norges Birøkterlag Trond Gjessing Norges Birøkterlag Birøkt i Norge Ca 3.000 birøktere (ca. 2.500 medlemmer) Ca 50.000 bikuber 3.000.000.000 bier 1.500 tonn honning 0-60 kg honning pr. bifolk 1 Verdien av birøkt i Norge

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

"Utredning om miljørisiko ved bruk av preparatet Swirski-Mite med rovmidden Amblyseius swirskii ".

Utredning om miljørisiko ved bruk av preparatet Swirski-Mite med rovmidden Amblyseius swirskii . ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Av Professor Eline B. Hågvar ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), på oppdrag

Detaljer

Retningslinje Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit potetcystenematode (PCN)

Retningslinje Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit potetcystenematode (PCN) Retningslinje Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit 1. Formål Retningslinjen skal sikre enhetlig forvaltning når det påvises. 2. Virkeområde Forvaltningspraksisen omfatter foreløpig produksjon

Detaljer

Hva er økologisk matproduksjon?

Hva er økologisk matproduksjon? Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Se Tekniske produkter for maskiner og sprøyter.

Se Tekniske produkter for maskiner og sprøyter. PLANTEVERN Biologisk s.1 Kjemisk s.8 Se Tekniske produkter for maskiner og sprøyter. Utdrag fra hovedkatalog For bestilling av papirutgave ring 815 20 100 eller send epost til post@log.no Biologisk plantevern

Detaljer

Sluttrapport SLF Veiledningsprosjekt: Økologisk produksjon av veksthusgrønnsaker og krydder 2010-2011,2013

Sluttrapport SLF Veiledningsprosjekt: Økologisk produksjon av veksthusgrønnsaker og krydder 2010-2011,2013 Sluttrapport SLF Veiledningsprosjekt: Økologisk produksjon av veksthusgrønnsaker og krydder 2010-2011,2013 Silje Stenstad Nilsen NLR Veksthus 2014 Prosjektperiode: 2010-2011, 2013 Prosjekteier: Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Plantevernmidler. godkjenning og bruk. Foto E. Fløistad, Planteforsk

Plantevernmidler. godkjenning og bruk. Foto E. Fløistad, Planteforsk Plantevernmidler godkjenning og bruk Foto E. Fløistad, Planteforsk Regelverk Plantevernmidler omfattes av følgende lov og forskrifter Lov om matproduksjon og mattrygghet Forskrift om plantevernmidler Forskrifter

Detaljer

Skadedyr i grøntanlegg - konsekvenser for plantevalg. Anette Sundbye - Bioforsk Plantehelse Grønn Galla (FAGUS) 26.11.2009

Skadedyr i grøntanlegg - konsekvenser for plantevalg. Anette Sundbye - Bioforsk Plantehelse Grønn Galla (FAGUS) 26.11.2009 Skadedyr i grøntanlegg - konsekvenser for plantevalg Anette Sundbye - Bioforsk Plantehelse Grønn Galla (FAGUS) 26.11.2009 Grøntanleggsplanter Mest utsatt for skadedyrangrep: Edelgran, gran, furu Alm, bøk,

Detaljer

Nytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap

Nytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap Nytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap Forsker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr ricardo.holgado@bioforsk.no 2.Desember. 2010 Spredning av PCN Globodera rostochiensis

Detaljer

Nytt prosjekt: Bedre pollinering av rødkløver ved hjelp av humler og honningbier (PolliClover) Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik

Nytt prosjekt: Bedre pollinering av rødkløver ved hjelp av humler og honningbier (PolliClover) Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik Nytt prosjekt: Bedre pollinering av rødkløver ved hjelp av humler og honningbier (PolliClover) Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik Kompetanseprosjekt for næringslivet (KPN) Finansiering / samarbeidspartnere:

Detaljer

Propamokarb Løselig konsentrat

Propamokarb Løselig konsentrat 1 liter Systemisk middel mot algesopper ved oppal av kålvekster, oppal og dyrking av prydplanter, agurk, melon, tomat og paprika i veksthus, mot salatbladskimmel (Bremia) i veksthus og på friland, samt

Detaljer

Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader

Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader Temadag industrifrugt 31. januar 2013 Sigrid Mogan, Norsk Landbruksrådgiving Viken NLR Viken er en selvstendig rådgivingsenhet tilknyttet

Detaljer

Ny forvaltningspraksis for PCN

Ny forvaltningspraksis for PCN Ny forvaltningspraksis for PCN Nasjonalt seminar for potetprodusenter, Hamar, 25.01.11 Randi Knudsen Mattilsynet Hovedkontoret, Seksjon planter og vegetabilsk mat Innhold Ny forvaltningspraksis fastsatt

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Forskrift om fremmede organismer Astrid Berge Tomas Holmern Anniken Skonhoft Esten Ødegaard Naturmangfoldloven kap IV om fremmede organismer Formål: unngå uheldige følger for biologisk mangfold ved innførsel

Detaljer

L145921 NORW/8M. Helseskadelig. Miljøskadelig REG. NR. 2009.77. Avgiftsklasse 3

L145921 NORW/8M. Helseskadelig. Miljøskadelig REG. NR. 2009.77. Avgiftsklasse 3 L145921 NORW/8M Lambda-cyhalothrin - vannløselig granulat Mot skadedyr i korn, eng og beite, grasfrøeng, kløverfrøeng, oljevekster, mais, potet, ert, bønne, kål og andre grønnsaksvekster på friland, oppal

Detaljer

Biologisk bekjempelse av bomullsmellus i julestjerne

Biologisk bekjempelse av bomullsmellus i julestjerne 63 Biologisk bekjempelse av bomullsmellus i julestjerne Nina Svae Johansen, Anette Sundbye, Benedicte Milton / nina.johansen@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Bomullsmellus, Bemisia tabaci,

Detaljer

1 liter. EW 50 Deltametrin Olje i vann emulsjon UN 3352. Front Page NO80481934B. Bayer CropScience DK Use only for corrections Print Ready PDF for

1 liter. EW 50 Deltametrin Olje i vann emulsjon UN 3352. Front Page NO80481934B. Bayer CropScience DK Use only for corrections Print Ready PDF for Front Page ADVARSEL Farlig ved innånding og svelging. Irriterer øynene og huden. Farlig: kan forårsake lungeskade ved svelging. Meget giftig for vannlevende organismer; kan forårsake uønskede langtidsvirkninger

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Plantevern. Biologisk Kjemisk. Plantevern. - det spirer og gror

Plantevern. Biologisk Kjemisk. Plantevern. - det spirer og gror Biologisk Kjemisk - det spirer og gror 67 Biologisk Bestillingsfrist innen kl. 14.00 Mandag * Må bestilles innen kl. 15.00 Fredag Mot mellus/kvitfly EN-STRIP Snylteveps mot mellus 65 33 02 3000 Encarsia

Detaljer

L138769 Cyprodinil + fludioxonil granulat 1 KG

L138769 Cyprodinil + fludioxonil granulat 1 KG L138769 NORW/10L Cyprodinil + fludioxonil granulat Mot soppsjukdommer i jordbær på friland og i plasttunnel, bringebær og bjørnebær på friland, solbær, rips, stikkelsbær, hageblåbær, sur- og søtkirsebær,

Detaljer

Høringsuttalelse fra Norsk Landbruksrådgiving om forslag til ny plantevernmiddelforskrift

Høringsuttalelse fra Norsk Landbruksrådgiving om forslag til ny plantevernmiddelforskrift Høringsuttalelse fra Norsk Landbruksrådgiving om forslag til ny plantevernmiddelforskrift Vi viser til høringsbrev fra Mattilsynet datert 19.04.12, deres referanse 2012/67546, vedrørende forslag til ny

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer status, forbudsliste og bruk av planter fra norsk natur. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet

Forskrift om fremmede organismer status, forbudsliste og bruk av planter fra norsk natur. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Forskrift om fremmede organismer status, forbudsliste og bruk av planter fra norsk natur Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Status forskrift om fremmede organismer Kriterier for forbudsliste Innspill i

Detaljer

MOVENTO SC 100 Virkeområde: Sugende insekter

MOVENTO SC 100 Virkeområde: Sugende insekter MOVENTO SC 100 Virkeområde: Sugende insekter Godkjent til sesongen 2014 Godkjent til bruk i følgende kulturer: Kjernefrukt og steinfrukt Grønnsaker og prydplanter Godkjent Off-Label til bruk i følgende

Detaljer

Årsmøte 7. mars 2013. Se program for hele dagen med klokkeslett på side 2!

Årsmøte 7. mars 2013. Se program for hele dagen med klokkeslett på side 2! Årsmøte 7. mars 2013 Innkalling Det innkalles herved til Årsmøte i NLR Veksthus Dato: 7. mars 2013 Sted: Balke gård, Balkeveien 165, Rygge i Østfold Tid: 12.00 Se program for hele dagen med klokkeslett

Detaljer

Visjon: BAMA gjør Norge ferskere og sunnere

Visjon: BAMA gjør Norge ferskere og sunnere BAMA i korte trekk BAMA stiftet i 1886 Norsk produksjon siden 1970 BAMA Grønt etablert i 1986 1997 store markedsendringer Ny modell for verdikjedesamarbeid har skapt utvikling 1 Visjon: BAMA gjør Norge

Detaljer

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov?

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Jens Strøm Direktør Bama Gruppen AS Kvalitet-Miljø-FIV-Næringspolitikk Jens Strøm 2009 1 Bama D+D 0-feil Miljø Forskning Økonomi Økologisk produksjon Temaer

Detaljer

VeksthusDynamikk og Plantevern

VeksthusDynamikk og Plantevern VeksthusDynamikk og Plantevern Hans Ragnar Gislerød Status: VeksthusDynamikk og Plantevern 1 VeksthusDynamikk/MelduggFri VeksthusDynamikk: 2013-2016. Budsjett: 13.620.000, hvorav kr 2.226.800 fra veksthusnæringen.

Detaljer

Candit kresoksimmetyl

Candit kresoksimmetyl Vurdering av plantevernmidlet Candit kresoksimmetyl vedrørende søknad om regodkjenning Mattilsynet, seksjon nasjonale godkjenninger Saksbehandlere: Cathrine Waage Tveit, Merete Dæhli For Vitenskapskomiteen

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Forskrift om fremmede organismer ECONADA-sluttseminar 26.10.14 v/seksjonssjef Gunn M Paulsen Bakgrunn og hovedtrekk nml. kap. IV. Fremmede organismer Naturmangfoldloven vedtatt i 2009 Kap IV : Oppfølging

Detaljer

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk dyrkning, tankevekkende utfordringer Thomas Holz, Foregangsfylke prosjektet økologisk grønnsaksproduksjon i Vestfold g p j rådgiver i NLR Østafjells Vestfold - Foregangsfylke

Detaljer

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk Livet i jorda 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk J O R D Jord Inne i en meitemarkgang Hva består jord av? 2 10% Jordliv/m 2 70 milliarder bakterier/m 2 7 milliarder

Detaljer

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en

Detaljer

Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Resistens; forekomst og forvaltning Preben S. Ottesen, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Resistens; forekomst og forvaltning Preben S. Ottesen, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider Resistens; forekomst og forvaltning, 1 Kjemiske bekjempelsesmidler - resistens Innhold FOREKOMST, ANTALL ARTER... 2 HVA KOMMER RESISTENS AV?... 2 PROBLEMETS OMFANG...

Detaljer

Hvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal

Hvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal Hvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal Hva er et virus? Arvestoff (DNA, RNA) Proteinkappe Enkle, små partikler Har ikke egen stoffomsetning

Detaljer

Svartskurv i potet; symptomer og skade

Svartskurv i potet; symptomer og skade A. Hermansen / Grønn kunnskap 9 (2) 407 Svartskurv i potet; symptomer og skade Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Svartskurv er en vanlig sjukdom i potet.

Detaljer

1994 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO. Spørreliste nr. 168 HAGE OG HAGESTELL

1994 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO. Spørreliste nr. 168 HAGE OG HAGESTELL Stiftelsen 1994 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Oslo, juni Spørreliste nr. 168 HAGE OG HAGESTELL Denne listen behandler et emne som er kjært for mange: hage og hagestell. I

Detaljer

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT VEILEDNING FOR SØKER Søknadsfrist: 31. oktober. Ordningen har som FORMÅL å yte erstatning for å redusere økonomisk tap som oppstår ved produksjonssvikt forårsaket av klimatiske

Detaljer

La oss lære av andres kultur: Spis eksotisk grønt! Tekst og foto(unntatt mizuna under snølag ): Alena Gibalova

La oss lære av andres kultur: Spis eksotisk grønt! Tekst og foto(unntatt mizuna under snølag ): Alena Gibalova La oss lære av andres kultur: Spis eksotisk grønt! Tekst og foto(unntatt mizuna under snølag ): Alena Gibalova Eksotisk frukt og bær vet de fleste hva er, men hva med eksotisk grønt? Det er grønnsaker

Detaljer

Nettoinnhold: 1 L L1006647 NORW/01T PPE 4048002

Nettoinnhold: 1 L L1006647 NORW/01T PPE 4048002 LIQUID, N.O.S., (LAMBDA-CYHALOTHRIN AND SUBSTITUTED BENZENOID HYDROCARBONS) L1006647 NORW/01T PPE 4048002 Lambda-cyhalotrin - kapselsuspensjon Mot skadedyr i korn, eng og beite, gras- og kløverfrøeng,

Detaljer

Plantevernmidler. Edgar Rivedal Institutt for Kreftforskning Radiumhospitalet

Plantevernmidler. Edgar Rivedal Institutt for Kreftforskning Radiumhospitalet Plantevernmidler Edgar Rivedal Institutt for Kreftforskning Radiumhospitalet Plantevernmiddel: Kjemisk stoff eller organisme til bekjempelse av skadegjørere som sopp, insekter, virus, ugras som skader

Detaljer

Kjemisk og biologisk bekjempelse av jordbærmidd på friland Controlling the strawberry mite (Phytonemus pallidus) in field-grown strawberries

Kjemisk og biologisk bekjempelse av jordbærmidd på friland Controlling the strawberry mite (Phytonemus pallidus) in field-grown strawberries N. Trandem / Grønn kunnskap 7 (2) 409-418 Kjemisk og biologisk bekjempelse av jordbærmidd på friland Controlling the strawberry mite (Phytonemus pallidus) in field-grown strawberries 409 Nina Trandem /

Detaljer

insektkonsentrat Mot bladlus, skjoldlus, ullus, mellus, granlus, trips og sikader på kjernefrukt, steinfrukt og prydplanter

insektkonsentrat Mot bladlus, skjoldlus, ullus, mellus, granlus, trips og sikader på kjernefrukt, steinfrukt og prydplanter Mot bladlus, skjoldlus, ullus, mellus, granlus, trips og sikader på kjernefrukt, steinfrukt og prydplanter Tillatt brukt i hobbyhager Natria Mot bladlus, skjoldlus, ullus, mellus, granlus, trips og sikader

Detaljer

FOKUS. Bruk av plantevern midler. Sprøyteteknikk i veksthus. Nils Bjugstad, Anette Sundbye og Brita Toppe. www.bioforsk.no

FOKUS. Bruk av plantevern midler. Sprøyteteknikk i veksthus. Nils Bjugstad, Anette Sundbye og Brita Toppe. www.bioforsk.no www.bioforsk.no FOKUS Bioforsk I Vol. 4 I Nr. 5 I 2009 Bruk av plantevern midler Sprøyteteknikk i veksthus Nils Bjugstad, Anette Sundbye og Brita Toppe Bruk av plantevern midler Sprøyteteknikk i veksthus

Detaljer

Plantevern Kjemisk MIDLER MOT SOPPSYKDOMMER. Kunder må ha gyldig autorisasjonsbevis for å få kjøpt plantevernmidler.

Plantevern Kjemisk MIDLER MOT SOPPSYKDOMMER. Kunder må ha gyldig autorisasjonsbevis for å få kjøpt plantevernmidler. Plantevern Kjemisk MIDLER MOT SOPPSYKDOMMER Aliette 80 WG (Fosetyl-aluminium 800 g/kg) 72 30 12 1 kg (10 stk) Kunder må ha gyldig autorisasjonsbevis for å få kjøpt plantevernmidler. Mot algesopper i prydplanter

Detaljer

Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge.

Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse seksjon Virus, Bakterier og Nematoder Potet ål = Potetcystenematode (PCN) Påvisning

Detaljer

Bærekraftig produksjon av akvarieplanter

Bærekraftig produksjon av akvarieplanter Bærekraftig produksjon av akvarieplanter Tekst og foto: Leif Gjerde Firmaet har en miljøprofil på sin virksomhet når det gjelder produksjon, og arbeider aktivt med å ta nødvendige hensyn ute i naturen

Detaljer

Julestjerner. behov, for å få nok lys til plantene.

Julestjerner. behov, for å få nok lys til plantene. Dyrkingsveiledning 2010 Julestjerner Klargjøring av hus Det er viktig at huset er godt rengjort før inntak av nye planter for å forebygge angrep av sopp og skadedyr. Fjern alle planterester av bordene,

Detaljer

Årsmøte i Veksthusringen 10. mars 2011

Årsmøte i Veksthusringen 10. mars 2011 Årsmøte i Veksthusringen 10. mars 2011 Innkalling Det innkalles herved til Årsmøte i Veksthusringen Dato: 10. mars 2011 Sted: Kantina på Lyssand gartneri Se program for hele dagen med klokkeslett på side

Detaljer

20. Substral - Osmocote

20. Substral - Osmocote 20. - Osmocote Avansert gjødningsteknologi utviklet og registrert av Scotts, som hittil har vært forbeholdt det profesjonelle marked: gartnerier, planteskoler og anleggsgartnere. Osmocote er langtidsvirkende

Detaljer

KJØP AV VARMEPUMPE Luft/luftvarmepumpe

KJØP AV VARMEPUMPE Luft/luftvarmepumpe EN GUIDE TIL KJØP AV VARMEPUMPE Luft/luftvarmepumpe Oppvarmingskostnader er kjedelig, men nødvendig i et land som Norge. For å redusere dem behøver du riktig oppvarming som fungerer for huset ditt. En

Detaljer

Jordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge

Jordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge 132 A. Sletten et al.. / Grønn kunnskap 9 (4) Jordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge Arild Sletten, Venche Talgø, Bodil Andreassen, Arne Stensvand / arild.sletten@planteforsk.no

Detaljer

Status for fusarium og mykotoksiner

Status for fusarium og mykotoksiner Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn

Detaljer

Sertifisert settepotetavl i Norge

Sertifisert settepotetavl i Norge Sertifisert settepotetavl i Norge Potetmøte på Gardermoen, 28. januar 2009 Ola Nøren Johansen, Mattilsynet Settepotetavl i Norge Mange skadegjørere i potet: Virus, bakterier, sopp og skadedyr: Behov for

Detaljer

1 KG. Les alltid etiketten nøye før bruk. L162700 NORW/12P PPE 356734

1 KG. Les alltid etiketten nøye før bruk. L162700 NORW/12P PPE 356734 L162700 NORW/12P PPE 356734 Cyprodinil + fludioxonil - Granulat Mot soppsjukdommer i jordbær på friland og i plasttunnel, bringebær og bjørnebær på friland, solbær, rips, stikkelsbær, hageblåbær, sur-

Detaljer

Skadegjørere i økologisk korndyrking. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@nlr.no

Skadegjørere i økologisk korndyrking. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@nlr.no Skadegjørere i økologisk korndyrking Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@nlr.no Skadedyr Fritflue Bladminerflue Havrebladlus Kornbladlus Nematoder Trips, snegler, kornbladbille Sykdommer

Detaljer

Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp

Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp Jan Netland m. fl. Bioforsk Plantehelse Klimasmart landbruk Grønt fagsenter Hvam 15 oktober 2013 Bakgrunn: Klimaendringer kan gi

Detaljer

Heksekost og sugervektor

Heksekost og sugervektor Norske Fruktdager, Ulvik 1. februar 2014 Heksekost og sugervektor (Baric et al. 2010 Ostbau weinbau) Bjørn Arild Hatteland Bioforsk Ullensvang Institutt for biologi, Universitetet i Bergen Phytoplasma

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

OD 240. 3 liter NO79707355A. Tiakloprid Oljebasert dispersjon. Mot bitende og sugende skadedyr i korn, oljevekster, potet, erter, bønner,

OD 240. 3 liter NO79707355A. Tiakloprid Oljebasert dispersjon. Mot bitende og sugende skadedyr i korn, oljevekster, potet, erter, bønner, 3 liter Tiakloprid Oljebasert dispersjon Mot bitende og sugende skadedyr i korn, oljevekster, potet, erter, bønner, hodekål, brokkoli, blomkål, kinakål og rosenkål. = Reg. varemerke for Ristes kraftig

Detaljer

Årsmøte mars 2015 Innkalling Saksliste for Årsmøte

Årsmøte mars 2015 Innkalling Saksliste for Årsmøte Årsmøte mars 2015 Innkalling Det innkalles med dette til Årsmøte i NLR Veksthus Dato: Tirsdag 17. mars Sted: Gjennestad, i møterommet til Bondelaget Tid: 10.30 (se eget program for resten av dagen s 2)

Detaljer

Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum

Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum «Hagepelargonium kalles også Pelargonium Zonale» Jord Bruk vanlig god gjødsla torv. ph 5,5-6. Potting Hus/bord må være klargjort, slik at plantene kan bli

Detaljer

Eplevikler feller og overvåking

Eplevikler feller og overvåking Foto: Tone Ness Eplevikler feller og overvåking Nina Trandem Bioforsk Plantehelse Epleseminar, Drammen 9.mars 2015 Innhold Kort repetisjon av biologi og utseende Overvåking ved hjelp av feromonfeller Beregne

Detaljer

Iprodion - Vanndispergerbart granulat

Iprodion - Vanndispergerbart granulat Iprodion - Vanndispergerbart granulat Mot soppsykdommer i Jordbær på friland og i veksthus. Bringebær, solbær, stikkelsbær, rips, hodekål, rosenkål, blomkål, brokkoli, kinakål, kepaløk, sjalottløk, gulrot,

Detaljer