Lyskvalitet, vertplantevalg og populasjonsutvikling hos veksthusmellus
|
|
- Maria Lauritzen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Lyskvalitet, vertplantevalg og populasjonsutvikling hos veksthusmellus huubdewaardmacros.com Nina Svae Johansen, Bioforsk Plantehelse UMB-seminar Gartnerdagene 23 oktober 2012
2 Skade av veksthusmellus
3 Livssyklus hos veksthusmellus insects.wikia.com Voksne mellus er mobile og kan velge mellom lysmiljø Egg, nymfer (unntatt 1. nymfestadium) og puparier ikke mobile. Evt. effekter av lyskvalitet antakelig gjennom endringer i planta
4 Forsøksspørsmål Påvirker lyskvaliteten hvor vertplantevalg og fordeling av veksthusmellusene i veksthuset? Påvirker lyskvaliteten utviklingstid og dødelighet hos egg og nymfer? Påvirker lyskvaliteten effekten av mellussnylteveps?
5 Hva vet vi om effekt av lyskvalitet på veksthusmellus? Voksne mellus bruker synet når de skal finne vertplanter Studier har vist at mellusa: er mest sensitiv til 340 og 520 nm blir tiltrukket av gulgrønn farge er likegyldig til rødt lys (?) ikke vil lande på objekter som blir belyst med blått lys Færre mellus ble fanget på gule limfeller belyst med rød+blå LED Effekt av lyskvalitet på biologien til mellusa er ukjent
6 Vertplantevalg, forsøk 1 Forsøk i forsøksveksthus (3 rom á 15 m 2 ) 4 lyskvaliteter 1. SONT (bredspektret) 2. Rød LED ( nm) 3. Blå LED ( nm) 4. Rød (80 %) + blå (20 %) LED Lysintensitet SONT/LED: 100 μmol m -2 s timer per dag 22,5 o C og 67 % RF Julestjerne: Oktober-November Tomat: November-Desember
7 Voksne mellus fikk velge fritt hvor de ville fly Plantene fikk tilpasse seg de ulike lyskvalitetene i 1 uke før utslipp Utslippspunkt for 1000 mellus Novembermorgen i et av forsøksrommene
8 Registreringer 12 blader per forsøksrute høstet 3, 6, 10/13 og 32 dager etter utslipp Antall voksne mellus talt opp i toppen av planta (de aller fleste voksne sitter her) Antall egg, nymfer og puparier talt opp i toppen og midt på planta Dødelighet og utviklingsstadium Bladtemperaturen ble målt
9 Fordeling av voksne mellus på julestjernene 3 dager etter utslipp Blue LED 1 % Red+Blue LED 4 % Julestjerne Red LED 23 % HPSL 72 % Denne fordelingen var ~ konstant gjennom 2 generasjoner
10 Fordeling av voksne mellus på tomat Rød LED 5 % Blå LED 0 % Rød+Blå LED 0,3 % Blå LED 1 % Rød+Blå LED 3 % SONT 95 % Rød LED 96 % Tomat 3 dager etter utslipp Tomat, 2. generasjon, plantene under SONT visnet ned
11 Fordeling av egg, nymfer og puparier på julestjerner og tomat Antall individer per blad ± SE ved ulike tidspunkt etter utslipp av voksne mellus Kultur Lampetype Eggs (6 dager) Eggs and nymphs (10-13 dager) Eggs, nymphs and pupae (32 dager) SONT 220 ± 74 A 701 ± 132 A 731 ± 104 A Julestjerne Rød LED 79 ± 11 B 175 ± 39 B 242 ± 94 B Blå LED 7 ± 3 B 10 ± 3 B 25 ± 4 B Rød+blå LED 10 ± 2 B 31 ± 10 B 72 ± 2 B SONT 134 ± 24 A 193 ± 25 A 1326 ± 299 A Tomat Rød LED 4 ± 1 B 5 ± 4 B 12 ± 7 B Blå LED 0 ± 0 B 0 ± 0 B 0,3 ± 0,3 B Rød+blå LED 0,6 ± 0,6 B 0 ± 0 B < 0,1 ± < 0,1 B
12 Aldersfordeling og dødelighet Ingen forskjell i aldersfordeling Ingen forskjell i dødelighet hos egg, nymfer og puparier i julestjerne For få mellus under LED-lampene til å beregne dødelighet på tomat Temperaturen hos toppbladene var 0,5-3,0 o C høyrer under SONT-lampene enn under LED-lampene. Lik temperatur under de ulike LED-lampene.
13 Ingen synlig forskjell på plantene etter endt forsøk Fv.: SONT, rød LED, blå Led og rød+blå LED
14 Konklusjon - valgforsøk Lyskvaliteten påvirker vertplantevalget i en valgsituasjon Relativ attraktivitet: SONT >> Rød > Rød+Blå >= Blå Resultatene stemmer med studier av spektralsensitivitet og fototaksis hos veksthusmelluls Effekten på egg, nymfer og puparier ser ut til å være liten, men må studeres nærmere
15 Hva lurer vi på? Hva skyldtes resultatet? Det mellusa så (visuell effekt dominerende)? Endringer i planta som skyltes lyskvalitet (duft og/eller taktile signaler)? Forskjellig bladtemperatur under de ulike lampene?» Ingen direkte strålingsvarme på uslippspunket, da mellusa bestemte flygeretningen.» Plantene under røde LED var mer attraktive enn plantene under blå og rød+blå LED, men alle disse hadde samme bladtemperatur huubdewaardmacros.com
16 Hva lurer vi på? Hvorfor sterkere preferanse for SONT-lampene i tomat enn i julestjerne? Kortere naturlig daglengde? Planteeffekt? Vil vi få samme resultat om sommeren? Hva skjer når mellusa ikke kan velge? animals.howstuffworks.com
17 Når mellusa ikke får velge foreløpig resultat forsøk 2 Planter smittet (voksne lagt egg i 24 timer, SONT) Smittede planter plassert ved de ulike lyskvalitetene Januar Februar Ingen forskjell i utviklingstid eller dødelighet hos egg, nymfer og puparier.
18 Når mellusa ikke får velge forsøk 3-5 i bur
19 Når mellusa ikke fikk velge foreløpig resultat forsøk 3 og 4 Planter satt i bur med ulik lyskvalitet 100 voksne mellus (50 hunner og 50 hanner) sluppet ut i hvert bur Mai-Juni Ingen forskjell i antall mellus som lettet fra utslippsglassene i de ulike lysbehandlingene % voksne hunner som lettet (± SE) a a a a SONT Rød LED Blå LED Rød+blå LED
20 Antall voksne mellus per forsøksrute (± SD) Antall egg, nymfer og puparier (± SD) Antall mellus over 4 uker forsøk Antall voksne gjenfunnet på plantene SONT Red LEDs Blue LEDs Red+blue LEDs Antall avkom Ingen klar forskjell i mortalitet i de ulike lysbehandlingene SONT Rød LED Blå LED R+B LED
21 Antall voksne mellus per forsøksrute (± SD) Antall egg, nymfer og puparier (±) Antall mellus over 4 uker forsøk 3 80 Antall voksne gjenfunnet på plantene 900 Antall avkom SONT Red LEDs Blue LEDs Red+blue LEDs 0 SONT Rød LED Blå LED R+B LED Ingen klar forskjell i mortalitet i de ulike lysbehandlingene
22 Når mellusa ikke fikk velge foreløpig resultat forsøk 5 Planter smittet (voksne lagt egg i 1 uke) Plantene plassert i bur med ulik lyskvalitet. Encaria formosa sluppet ut i hvert bur. Juni-Juli Lyskvaliteten påvirket ikke klekking av Encarsia formosa fra EN-STRIP (70 % klekking) Planter under blå LED hadde ca. 80 % færre mellus (alle stadier) i 2. generasjon enn planter under SONT
23 Plantene etter forsøksslutt F.v.: SONT, rød, blå og rød+blå LED
24 Foreløpig konklusjon ikke valg Mellusa letter i blått lys, men finner ikke vertplanta eller vil ikke lande på den Lyskvaliteten ser ut til å ha lite effekt på utviklingstid og dødelighet innenfor 1-2 generasjoner Observerte at Encarsia formosa vertspiser og parasitterer veksthusmellusa i alle lyskvalitetene når de blir sluppet ut i bur,
25 Mulige konsekvenser for bekjempelse av veksthusmellus Endret fordeling av mellus i veksthuset Toppbelysning med SONT, mellombelysning med rød/blå LED: Mer mellus i toppen av plantene? Rød/blå LED eneste belysning: Mest mellus på plantene nær yttervegger og i toppen av plantene? Redusert innflyging og spredning av mellus ved bruk av lamper med blått lys? Hvor høy lysintensitet ville i så fall være nødvendig? Utslippssteder og utslippsmengde av nyttedyr må tilpasses evt. endret fordeling av mellus Effekten av lyskvalitet på nyttedyr må undersøkes. Vil blått lys på limfellene redusere mellusfangsten?
26 Takk for oppmerksomheten!
27
28
29 Yttervegg Gang Tre gjentak
30 Antakelse: Lyskvaliteten påvirker vertplantelokalisering
Veksthusklima og biologisk bekjempelse
Veksthusklima og biologisk bekjempelse? www.novarbo.fi Nina Svae Johansen, Bioforsk Plantehelse Annichen Smith-Eriksen, Veksthusringen Figur: Tian Qian MSc.BGreenhouse Horticulture WUR Gartnerdagene 25
DetaljerLimfeller med blått lys til fangst av amerikansk blomstertrips og vinkelpyralide
Limfeller med blått lys til fangst av amerikansk blomstertrips og vinkelpyralide Nina Svae Johansen, Bioforsk plantehelse nnichen Smith Eriksen og Liv Knudtzon, NLR Veksthus Gjennestaddagene 23 Otober
DetaljerLivssyklys spinnmidd. Bruk av rovmidd i bringebær
Bruk av rovmidd i bringebær Spinnmidd, livssyklus Bruk av rovmidd mot spinnmidd Bruk av rovmidd mot bringebærbladmidd (Phyllocoptes gracilis) Nyttedyr som ikke er prøvd i bringebær Nyttedyr som ikke er
DetaljerRødt lys og UV-B til bekjempelse av meldugg i veksthuskulturer
Rødt lys og UV-B til bekjempelse av meldugg i veksthuskulturer Agurkmeldugg Rosemeldugg Aruppillai Suthaparan 1, Arne Stensvand 2, Sissel Torre 1, Leiv Mortensen 1, Knut A. Solhaug 1, David Gadoury 3,
DetaljerEplevikler feller og overvåking
Foto: Tone Ness Eplevikler feller og overvåking Nina Trandem Bioforsk Plantehelse Epleseminar, Drammen 9.mars 2015 Innhold Kort repetisjon av biologi og utseende Overvåking ved hjelp av feromonfeller Beregne
DetaljerIntegrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015.
Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015. Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus Trips og bladlus er de vanligste skadedyrene på utplantingsplanter. Her er en plan for hvordan
DetaljerBiologisk bekjempelse av bomullsmellus i julestjerne
63 Biologisk bekjempelse av bomullsmellus i julestjerne Nina Svae Johansen, Anette Sundbye, Benedicte Milton / nina.johansen@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Bomullsmellus, Bemisia tabaci,
DetaljerHvordan kan spalteåpningsfunksjonen hos planter påvirkes og hvordan påvirker dette holdbarheten? Louise Arve og Sissel Torre
Hvordan kan spalteåpningsfunksjonen hos planter påvirkes og hvordan påvirker dette holdbarheten? Louise Arve og Sissel Torre Hvordan kan spalteåpningsfunksjonen hos planter påvirkes og hvordan påvirker
DetaljerNyttedyr i Bær Hva funker og hva kan kanskje funke Veksthus møter friland
Nyttedyr i Bær Hva funker og hva kan kanskje funke Veksthus møter friland Annichen Smith Eriksen, NLR Viken Frukt og Bærseminar i Drammen, 15. mars 2017 Nyttedyr i Bær veksthus møter friland Oppsummering
DetaljerIntegrert plantevern mot skadedyr i krydderurter Annichen Smith Eriksen, NLR Viken
Integrert plantevern mot skadedyr i krydderurter Annichen Smith Eriksen, NLR Viken De fleste krydderurter er utsatt for angrep av trips og bladlus. Med gode rutiner for utsett av nyttedyr har vi erfart
DetaljerIntegrert plantevern mot skadedyr i julestjerne Annichen Smith Eriksen, NLR Viken
Integrert plantevern mot skadedyr i julestjerne Annichen Smith Eriksen, NLR Viken Julestjerne er utsatt for angrep av hærmygg, mellus (kvitfly) og amerikansk blomstertrips trips. Med gode rutiner for forebyggende
DetaljerIntegrert plantevern mot skadedyr i tomat, per 18/3, 2014 Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus
Informasjon fra Plantevernprosjektet: «Rådgivning innen *integrert plantevern i veksthus» per 18/3, 2014 *Integrert plantevern = bekjempelse av skadegjører med alle tilgjengelige metoder (biologiske -
DetaljerSmartere bringebær. Et innovasjons- og forskningsprosjekt. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl.
Smartere bringebær Et innovasjons- og forskningsprosjekt Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl. Smartere bringebær Finansiert ved Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidler over
DetaljerEnergieffektive belysningssystemer i veksthus
Energieffektive belysningssystemer i veksthus Karl-Johan Bergstrand NMBU, Ås SLU, Alnarp, Sverige Agurkdag, Mære, 2015-09-09 Å måle lysstyrke Lux-basert på mennskens uppfattelse µmol/m 2 /s -absolut tall
DetaljerFoto: A. Smith Eriksen og L. Knudtzon. 1
Suksesser med IPV i veksthuskulturer Annichen Smith Eriksen, Veksthusringen Nina Svae Johansen, Bioforsk Plantehelse Workshop om IPM, 1. november, 2011 Foto: A. Smith Eriksen og L. Knudtzon www.veksthusringen.no
DetaljerIntegrert plantevern mot skadedyr i julestjerne, 20/9, 2018 Annichen Smith Eriksen, NLR Viken
Integrert plantevern mot skadedyr i julestjerne, 20/9, 2018 Annichen Smith Eriksen, NLR Viken Julestjerne er utsatt for angrep av hærmygg, mellus (kvitfly) og amerikansk blomstertrips trips. Med gode rutiner
DetaljerPlantevern i julestjerne 2012 Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus
1 Informasjon fra Plantevernprosjektet Rådgivning innen integrert plantevern i veksthus, 24/9, 2012 Plantevern i julestjerne 2012 Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus Julestjerne er utsatt for angrep av
DetaljerIntegrert plantevern mot skadedyr i krydderurter, 7/8, 2018 Annichen Smith Eriksen, NLR Viken
Integrert plantevern mot skadedyr i krydderurter, 7/8, 2018 Annichen Smith Eriksen, NLR Viken De fleste krydderurter er utsatt for angrep av trips og bladlus. Med gode rutiner for utsett av nyttedyr har
DetaljerMakkfluer Rapport fra forprosjekt 2005
Makkfluer Rapport fra forprosjekt 25 Folkehelseinstituttet Februar - 26 Makkfluer i tørrfisk Rapport fra prosjekt 24-25 Rapporten er skrevet med henblikk på tørrfiskprodusenter og personer uten faglig
DetaljerIntegrert plantevern mot skadedyr i tomat Annichen Smith Eriksen, Veksthusringen, avd. Jæren
Info fra plantevernprosjektet Rådgivning innen integrert plantevern i veksthus. annichen.smith.eriksen@lr.no Informasjon fra Plantevernprosjektet Rådgivning innen integrert plantevern i veksthus pr. 26/4,
DetaljerBekjempelse av skadedyr
Bekjempelse av skadedyr - dagens situasjon og behov for nye bekjempelsesmetoder Nina Svae Johansen Forsker på skadedyr i veksthus ved Bioforsk Plantehelse Kurs i Veksthusdynamikk og Plantevern, 10. november
DetaljerLIMFELLER. Diverse biologisk plantevern PLANTEVERN
PLANTEVERN 85 LIMFELLER... V.nr. Artikkel Ant/pk 250-655400 GUL 32x7cm dobbeltsidig plast 36 205-655410 GUL 25x10cm dobbeltsidig plast 10 205-655436 GUL 25x10cm dobbeltsidig papir 20 205-655064 GUL 25x40cm
DetaljerIntegrert plantevern mot skadedyr i tomat, 29/8, 2018 Annichen Smith Eriksen, NLR Viken
Integrert plantevern mot skadedyr i tomat, 29/8, 2018 Annichen Smith Eriksen, NLR Viken Tomat er utsatt for angrep av spinnmidd og mellus (kvitfly). Med gode rutiner for utsett av nyttedyr, har vi erfart
DetaljerSpesialmiddel mot midd
Spesialmiddel mot midd Nytt middel - ny virkemekanisme Med Envidor har vi fått et middel med helt ny virkemekanisme til bekjempelse av midd i frukt, bær og prydvekster. Bred og langvarig virkning mot midd
DetaljerGode hjelpere i økologisk veksthusproduksjon
Fagseminar 2/9, 2015 om Økologisk Veksthusproduksjon Gode hjelpere i økologisk veksthusproduksjon Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus 2015 1 Biologisk bekjempelse mot skadedyr i Økologisk produksjon 100
DetaljerStorskala fotosyntesemålinger i veksthus Innledningen til en ny æra i reguleringen av veksthusklimaet?
Storskala fotosyntesemålinger i veksthus Innledningen til en ny æra i reguleringen av veksthusklimaet? Leiv M. Mortensen (Bicotec/NMBU) Frode Ringsevjen (Wiig gartneri) I Gartneryrket s 100 års-jubileum
DetaljerSARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN
SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN HEI, LESER Har du noen gang lurt på hvordan det ville vært å kunne lyse i mørket helt av seg selv? Da mener jeg virkelig å kunne lyse. Uten hjelp
DetaljerHva vet vi om trips i jordbær under norske forhold? Nina Trandem, NIBIO
Hva vet vi om trips i jordbær under norske forhold? Nina Trandem, NIBIO TRIPS I JORDBÆR NOEN SPØRSMÅL Lite gjort i Norge på dette kan vi hente info fra utlandet? Tripsskade dukket opp på 90-tallet => Endring
DetaljerUltrafiolett lys mot mjøldogg og andre soppsjukdomar
Ultrafiolett lys mot mjøldogg og andre soppsjukdomar Arne Stensvand (/NMBU), Aruppillai Suthaparan (NMBU) og David Gadoury (Cornell University) Foto: E. Fløistad 1 Jordbær i høge plasttunnelar: mindre
DetaljerVekstregulering uten kjemiske midler. Sissel Torre
Vekstregulering uten kjemiske midler Sissel Torre Bonzi og Alar Genotype, planteart, sort, dyrkingsprogram, årstid Kjemisk kontroll Plantehøyde Mekainsk kontroll Klimafaktorer Temperatur, lys, lyskvalitet
DetaljerIntegrert plantevern i julestjerne 2014 Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus
1 Informasjon fra Plantevernprosjektet: «Rådgivning innen integrert plantevern i veksthus» per 6/8, 2014 *Integrert plantevern = bekjempelse av skadegjører med alle tilgjengelige metoder (biologiske -
DetaljerLED-lyskilder, en intressant teknologi (?) Karl-Johan Bergstrand Sveriges Lantbruksuniversitet, Alnarp
LED-lyskilder, en intressant teknologi (?) Karl-Johan Bergstrand Sveriges Lantbruksuniversitet, Alnarp 2016-10-18 Opplegg Viktige egenskaper hos lyskilde Forskjellige teknologier LED-teknologi LED som
DetaljerGjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær. Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl.
Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl. Forsøk de siste åra: 1. Klimaforhold under blomsterdanninga 2. Høstgjødsling 3. Kombinere 1 og 2 for å lage produksjonsklare
DetaljerIntegrert plantevern i julestjerne 2015 Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus
1 Integrert plantevern i julestjerne 2015 Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus Julestjerne er utsatt for angrep av hærmygg, mellus (kvitfly), trips, jordboene sopp og gråskimmel. Det er derfor viktig med
DetaljerSmittepress fra lakselus
Smittepress fra lakselus Peder Jansen Seksjon for epidemiologi Veterinærinstituttet Photo: Randi Grøntvedt Skal si noe om: n Kort om: Populasjonsbiologi lakselus og lakselusas potensiale som skadedyr n
DetaljerKÅLMØLL biologi, bekjemping og erfaringer fra 2013-sesongen
KÅLMØLL biologi, bekjemping og erfaringer fra 2013-sesongen kålmøllsituasjonen 2013 Livssyklus og utviklingstid under nordiske forhold Egg - ca 1 uke. Larve - ca 3 uker. Fordelt på fire larvestadier: 1.
DetaljerEffekter av endret klima på granbarkbillen (og grana)
Effekter av endret klima på granbarkbillen (og grana) Paal Krokene Norsk institutt for skog og landskap Skoghelse-seminar Ås, 9. februar 2010 Insekter og klimaendringer Insekter reagerer raskt på et varmere
DetaljerPlantevern i julestjerne 2012 Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus
1 Informasjon fra Plantevernprosjektet Rådgivning innen integrert plantevern i veksthus, 24/9, 2012 Plantevern i julestjerne 2012 Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus Julestjerne er utsatt for angrep av
Detaljer[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen.
Bi2 «Energiomsetning» [2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Oppgave 1a, 1b, 1c V1984 Kurven viser hvordan C0 2 -innholdet
DetaljerJulestjerner. behov, for å få nok lys til plantene.
Dyrkingsveiledning 2010 Julestjerner Klargjøring av hus Det er viktig at huset er godt rengjort før inntak av nye planter for å forebygge angrep av sopp og skadedyr. Fjern alle planterester av bordene,
DetaljerUtfordringer i oppdrett av Berggylt. - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge
Utfordringer i oppdrett av Berggylt - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge Bakgrunn for prosjektet 7 lokale lakseoppdrettere i Sogn og fjordane går i 2014 sammen om å finansiere oppstart av Berggylt
DetaljerHvorfor skifter kameleoner farge
Hvorfor skifter kameleoner farge Innlevert av 5, 6 & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2013 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske og prøve
DetaljerPlantevern i julestjerne 2010 av Annichen Smith Eriksen, Veksthusringen, avd. Jæren
Informasjon fra Plantevernprosjektet Veiledning innen biologisk plantevern i veksthuskulturer, 9/8, 2010. Plantevern i julestjerne 2010 av Annichen Smith Eriksen, Veksthusringen, avd. Jæren Limfeller Bruk
DetaljerVeksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller
Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller krydderurter. Hvordan vi jobber for medlemmene våre:
Detaljer- ledende rådgivningstjeneste for gartnere
- ledende rådgivningstjeneste for gartnere NLR Veksthus driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter. Vi har kompetanse
DetaljerObservasjoner av fiskeørn
Observasjoner av fiskeørn Rapport fra et fiskeørnreir i Kongsberg kommune for sesongen 2008 Rapporten er en del av Fiskeørnprosjekt Buskerud 2007-2011 Kjell A. Dokka 8/10-08 Rapport hekking fiskeørn 2008
DetaljerVeggdyr - på fremmars i Norge
Veggdyr - på fremmars i Norge Anders Aak & Bjørn Arne Rukke Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Foredragets innhold... Anders Aak: Kort om veggdyrets biologi Er det en økning? Finnes
DetaljerEffekter av gjødselvatning under høsting i bringebær
Effekter av gjødselvatning under høsting i bringebær Nina Opstad, Anita Sønsteby, Hans Gunnar Espelien, Unni M. Roos Bioforsk Øst Apelsvoll Bærseminar Spidsbergseter 17.mars 2012 Bioforsk Øst Apelsvoll
DetaljerSkadedyr i grøntanlegg - konsekvenser for plantevalg. Anette Sundbye - Bioforsk Plantehelse Grønn Galla (FAGUS) 26.11.2009
Skadedyr i grøntanlegg - konsekvenser for plantevalg Anette Sundbye - Bioforsk Plantehelse Grønn Galla (FAGUS) 26.11.2009 Grøntanleggsplanter Mest utsatt for skadedyrangrep: Edelgran, gran, furu Alm, bøk,
DetaljerVeksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter
Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter Hvordan vi jobber for medlemmene våre: Rådgiving Vi
DetaljerPlantevernmidler mot bladlus i prydplanter i veksthus Annichen Smith Eriksen, NLR Viken, 12/4, 2019
Plantevernmidler mot bladlus i prydplanter i veksthus Annichen Smith Eriksen, NLR Viken, 12/4, 2019 19. desember, 2018 var siste bruksdato for Confidor 70 WG i prydplanter i veksthus og i 2019 må vi bruke
DetaljerBringebærsesongen 2018
Bringebærsesongen 2018 Bringebærsesongen oppsummert Relativt fin overvintring i våre områder Lang stabil vinter med stabilt snødekke Bryting jevnt i våres ikke G. Fyne Fra mai økende varme og oppholdsvær
DetaljerAPRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle.
APRIL MÅNEDSBREV I MARS HAR VI: Torsdag 8. mars var det endelig karneval i Øyjorden barnehage. Det kom både prinsesser, ballerina, fotballspillere, ulike dyr og mange andre i barnehagen denne dagen. Vi
Detaljer- ledende rådgivningstjeneste for gartnere
- ledende rådgivningstjeneste for gartnere NLR Veksthus driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller krydderurter.
DetaljerVarslingsmodeller innen skadedyr. Annette Folkedal Schjøll Bioforsk Plantehelse
Varslingsmodeller innen skadedyr Annette Folkedal Schjøll Bioforsk Plantehelse Varslingsmodeller for skadedyr i grønnsaker i VIPS Skadedyr Værdata Biologiske data Stor og liten kålflue Liten kålflue døgngrader
DetaljerLitt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær
Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Foto N.Trandem Foto: B. Asalf Foto E. Fløistad Nina Trandem, Bioforsk Plantehelse Bærseminar, Drammen 5. mars 2013 Skal fortelle om Jordbærsnutebille: Middelprøving,
DetaljerLYS OG VINTEROVERLEVELSE
LYS OG VINTEROVERLEVELSE Wendy M. Waalen, Tatsiana Espevig, Agnar Kvalbein and Trygve S. Aamlid Winter stress management of turf grass Gardermoen, 10.nov, 2017 Gener for sykdomsresistens ) Lav temperatur
DetaljerHva er den beste plantevæska?
Hva er den beste plantevæska? Innlevert av 5 a og b ved Lunde 10 årige skole (Nome, Telemark) Årets nysgjerrigper 2014 Klassen kom med forslag til ulike "ting" de ville forske på. Etter endel diskusjon,
DetaljerBanefordeling (Sett opp treningstider for klubben) Versjon 1.0
Banefordeling (Sett opp treningstider for klubben) Versjon 1.0 I denne veiledningen viser vi deg hvordan du setter opp treningstider på klubbens baner. For at systemet skal fungere optimalt anbefaler vi
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON
FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave,
DetaljerFangvekster i. helling. raskt slik. ikke tillot det.
Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt Fangvekster i potet/grønnsakskulturerr Formål: Vurdere muligheten til å redusere fosfortapet ved bruk av fangvekster. f En del grønnsakskulturer
DetaljerGjødslingsforsøk i bringebær
Gjødslingsforsøk i bringebær Nina Opstad, Anita Sønsteby, Hans Gunnar Espelien, Unni M. Roos Bioforsk Øst Apelsvoll Bærseminar i Drammen mars 2013 Bioforsk Øst Apelsvoll 1. Klimapåvirkning av vekst og
DetaljerSkabb. Reidar Mehl Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for skadedyrkontroll 27. november 2005
Skabb Reidar Mehl Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for skadedyrkontroll 27. november 2005 Hva er skabb? Skabb skyldes en middart Sarcoptes scabiei som lever på og i huden Middens biologi - vertsspesifisitet
DetaljerDelrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad
Delrapport 214 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 7.12.214 v/ Ingrid Myrstad Rapport 214 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport basert
DetaljerLøkflue (Delia antiqua) overvå king og vårsling
Løkflue (Delia antiqua) overvå king og vårsling En litteraturstudie for å finne overvåkingsstrategi og potensiell varslingsmodell Annette Folkedal Schjøll og Maria Björkman, Bioforsk Plantehelse 2012-2013
DetaljerGropflekk - hvorfor i 2006?
Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene
DetaljerLite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene. Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte
Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte Årets sildelarvetokt sammen med et gytetokt i Rogaland viser at det var lite gyting på de sørlige gytefelta
DetaljerI N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014
I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord
DetaljerBekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge.
Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse seksjon Virus, Bakterier og Nematoder Potet ål = Potetcystenematode (PCN) Påvisning
DetaljerBioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00
Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00 SF nr: 463-05 Klima- og forsøksopplysninger Område: Anlegg, sprøyting, gassing, beising Utarbeidet første gang /av 1/1 1999/RS
DetaljerVårmøte Jordbær Bringebær Dan Haunstrup Christensen 1
Vårmøte 2011 Jordbær Bringebær 22.03.2010 Dan Haunstrup Christensen 1 Jordbær ugras Vesentligste endring Finale er nu borte! I praksis må Reglone erstatte Finale. Vi forsøker å få lovliggjort praksis ved
DetaljerEdderkoppen. Gresshopper
Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer
DetaljerKlima i plasttunnelar ved økologisk dyrking av bringebær
Klima i plasttunnelar ved økologisk dyrking av bringebær Prosjekt: New methods for organic raspberry production in polyethylene tunnels Aksel Døving Bioforsk Økologisk 6630 Tingvoll Fagdag bringebær Vik
DetaljerUtfordringer og muligheter innenfor Trafikklyssystemet
Utfordringer og muligheter innenfor Trafikklyssystemet Geir Lasse Taranger og Ørjan Karlsen Havforskningsinstituttet Bergen Næringsråd, Bergen 14.03.19 Trafikklyssystemet Handlingsregel for forutsigbar
Detaljer«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»
«Hvem går på fire ben om morgenen, på to om dagen og på tre om kvelden?» Livsløpet til et menneske, er tiden fra ei eggcelle og ei sædcelle smelter sammen og til mennesket dør. Inne i kroppen har kvinnene
DetaljerKakerlakker (Dictyoptera)
Kakerlakker (Dictyoptera) Kakerlakker regnes som svært primitive insekter. Allerede for 250 millioner år siden fantes det er som ligner mye på dagens arter. Av de ca 4000 artene av er som finnes på verdensbasis
DetaljerHei Vi er elever i klasse ved Tverlandet skole i Leirfjord. Vi jobber med en forskningsoppgave i Nysgjerrigper som handler om plantefarging av g
Hei Vi er elever i 3. 7. klasse ved Tverlandet skole i Leirfjord. Vi jobber med en forskningsoppgave i Nysgjerrigper som handler om plantefarging av garn. Problemstillingen vår er: Hvordan vil plantefarging
DetaljerIntegrert plantevern. Trond Hofsvang Bioforsk Plantehelse, Ås
Integrert plantevern Trond Hofsvang Bioforsk Plantehelse, Ås Hva er integrert plantevern? Når vi målet for integrert plantevern? Hva er integrert plantevern? Integrert plantevern er en overordnet strategi
DetaljerLQQYLUNQLQJ"Ã .DULQÃ%R[DVSHQÃ. HJHQEHYHJHOVHQÃWLOÃOXVDÃYLUNHÃLQQÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃVNDOÃQnÃNREOHÃ VSUHGQLQJHQÃ
6SUHGQLQJÃDYÃODNVHOXVÃLÃVM HQÃKYLONHÃELRORJLVNHÃIDNWRUHUÃKDUÃ LQQYLUNQLQJ"Ã.DULQÃ%R[DVSHQÃ /DNVHOXVDVÃWUHÃI UVWHÃVWDGLHUÃOHYHUÃVRPÃSODQNWRQÃIULWWÃLÃVM HQÃ,ÃGHQQHÃ IDVHQÃVSUHUÃGHQÃVHJÃPHGÃYDQQPDVVHQHÃ6SUHGQLQJHQÃNDQÃVNMHÃSDVVLYWÃ
DetaljerNYTTIG INFORMASJON OM SKOGFLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER ETT FLÅTTBITT KAN VÆRE NOK.
NYTTIG INFORMASJON OM SKOGFLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER ETT FLÅTTBITT KAN VÆRE NOK www.flattvett.pfizer.no HVORFOR KAN FLÅTT VÆRE FARLIG FOR MENNESKER? Når en flått biter seg fast for å suge blod, kan
DetaljerHyperspektralt kamera Forsker Torbjørn Skauli. Kaffemaskin. Datamaskin
Hyperspektralt kamera Forsker Torbjørn Skauli Kaffemaskin Datamaskin Forsker Torbjørn Skauli Oppvokst på Romsås, i femte etasje interessert i teknikk som gutt flink på skolen Naturfaglinjen på videregående
DetaljerFORELØPIGE RESULTATER FRA FORSØKENE
Bladlus Ny kunnskap om redusert smittenivå av bladlusoverført virus (PVA OG PY) i settepotet (216-218) FORELØPIGE RESULTATER FRA FORSØKENE Nina Svae Johansen, Carl Spetz, Annette Folkedal Schjøll, Tor
DetaljerDato: Antall sider (inkl. denne): 7. Resultater fra innsamling av ekskrementer og hår fra bjørn til DNAanalyse,
Notat Til: Fra: Den som måtte ha interesse av det Statens naturoppsyn i Troms Dato: 05.09.2016 Antall sider (inkl. denne): 7 Resultater fra innsamling av ekskrementer og hår fra bjørn til DNAanalyse, Troms
DetaljerHeksekost og sugervektor
Norske Fruktdager, Ulvik 1. februar 2014 Heksekost og sugervektor (Baric et al. 2010 Ostbau weinbau) Bjørn Arild Hatteland Bioforsk Ullensvang Institutt for biologi, Universitetet i Bergen Phytoplasma
DetaljerNotat. Resultater fra innsamling av ekskrementer og hår fra bjørn til DNAanalyse, Den som måtte ha interesse av det. Statens Naturoppsyn i Troms
Notat Til: Fra: Den som måtte ha interesse av det Statens Naturoppsyn i Troms Dato: 2. April 2014 Antall sider (inkl. denne): 6 Resultater fra innsamling av ekskrementer og hår fra bjørn til DNAanalyse,
DetaljerUndersøkelse av resistens hos noen bladluspopulasjoner fra veksthus og friland
GARTNERYRKET nr. 9-2015 Undersøkelse av resistens hos noen bladluspopulasjoner fra veksthus og friland Marte Eckhoff, master i plantevitenskap ved Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet Nina Svae
Detaljerschoolnet Den store vårspretten!
schoolnet Den store vårspretten! Når kommer våren? Vår og sommer er vekstsesongen til planter og dyr som skal: vokse seg stor formere seg (føde unger, legge egg, lage frø). For at de skal få en best mulig
DetaljerPå leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad
DetaljerVedlegg til veiledning til læreplan i engelsk. Se skolenettet.no/veiledninger
side 1 av 5 COPY CORRECT CHOOSE Denne aktiviteten er beskrevet med utgangspunkt i setninger. Den kan også gjennomføres med korte beskjeder. Den er en videreføring av tilsvarende aktivitet på 1. 2. trinn,
DetaljerForvaltningsplan for grågås på Linesøya i Åfjord kommune
Forvaltningsplan for grågås på Linesøya i Åfjord kommune 2017 2022. Linesøya Utmarkslag er en sammenslutning av grunneiere på Linesøya i Åfjord kommune. Utmarkslaget forvalter ca. 17 km 2, der anslagsvis
DetaljerRovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av
Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor
DetaljerGråspurv. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt
Gråspurv Avdeling for skadedyrkontroll 2007 1 Spurv Innhold UTBREDELSE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 LIVSSYKLUS... 2 ATFERD... 2 FØDEOPPTAK... 2 GRÅSPURV SOM SKADEDYR... 2 SKADEVERK... 2 SYKDOMSSMITTE...
DetaljerObligatorisk innlevering 3kb vår 2004
Obligatorisk innlevering 3kb vår 2004 1 I marsvin er mørk pels farge (F) dominant over albino (f), og hår (K) dominant over langt hår (k). Genene for disse to egenskapene følger prinsippet om uavhengig
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er
DetaljerDelrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad
Delrapport 2015 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 25.11.2015 v/ Ingrid Myrstad Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport basert på
DetaljerForeløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans
Prosjekt 901036 Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans Sigurd Hytterød Tor Atle Mo Haakon Hansen Saima N Mohammad Trygve Poppe Linda Andersen Hensikt og målsetning Prosjektet
Detaljer- Kunnskap viktig for effektiv kontroll. - Vitenskapelig kunnskap rapport fra FHI. Bekjempningserfaring, også viktig bidragsyter
Kunnskapsstatus - Kunnskap viktig for effektiv kontroll - Vitenskapelig kunnskap rapport fra FHI Kunnskapsstatus per 2018 - Hva vet vi og hva mangler? Bygger på studier etter vitenskapelig metode - Mer
DetaljerFargens innvirkning på fotosyntesen
Fargens innvirkning på fotosyntesen Emily Jean Stadin, Kanutte Bye Røstad og Katinka Austad Kummeneje Ved å måle O 2 og CO 2 nivå i lys- og luftisolerte kasser med tre ulike lysforhold, ble det undersøkt
Detaljer- ET INFOSKRIV FOR LOHOVE BARNEHAGE SMÅBARN Kleiva April 2015
- ET INFOSKRIV FOR LOHOVE BARNEHAGE SMÅBARN Kleiva April 2015 SIST MÅNED: Mars har vært en underlig måned. Den oppleves som at vi har hatt alle årstidene på ei uke. Men den siste tiden merker vi at sola
Detaljer