Varslingsmodeller innen skadedyr. Annette Folkedal Schjøll Bioforsk Plantehelse

Transkript

1 Varslingsmodeller innen skadedyr Annette Folkedal Schjøll Bioforsk Plantehelse

2 Varslingsmodeller for skadedyr i grønnsaker i VIPS Skadedyr Værdata Biologiske data Stor og liten kålflue Liten kålflue døgngrader eggfeller (ant. egg per 10 feller), plantens utviklingsstadium Kålfly døgngrader utviklingsstadier Gulrotflue Gulrotflue døgngrader gule limfeller (ant. fluer per felle) Håret engtege max temperatur per døgn

3

4

5 KÅLFLUEMODELLER

6 Kålflue - utseende 2 arter; stor kålflue (Delia floralis) og liten kålflue (Delia radicum) Liten størrelsesforskjell mellom artene Likner vanlig husflue Voksne fluer er ca 6 mm lange, grå med 3 mørke lengdestriper på ryggen Hanner hos liten kålflue har kraftig, tett behåring ved basis av låret på bakerst beinpar mangler hos stor kålflue

7 Kålflue - utseende Eggene er hvite og avlange, ca 1 mm, med en tydelig innsenkning langs den konkave siden Larvene er gulhvite, fotløse Vokser fra ca 1 mm til 8-10 mm Larver av stor- og liten kålflue skilles på plassering og ant utvekster (palper) bakerst på siste bakkroppsledd Puppene er mørkebrune, 5-8 mm lange

8 Kålflue - livssyklus Overvintrer som puppe i jord Stor kålflue har 1 generasjon i hele landet Liten kålflue har 2 generasjoner Nord-Norge Liten kålflue Stor kålflue Sør-Norge 1. gen. 2. gen. Mai Juni Juli August Klekkeperioder for stor og liten kålflue

9 Kålflue - livssyklus Voksne kålfluer er spesielt aktive i sol og varme Oppholder seg i kantvegetasjon, spiser nektar Trekker inn i felt tidlig på ettermiddag for egglegging Aktive flyvere, kan fly 2-3 km, spres i liten grad passivt med vind Egg legges i jorda ved eller rothalsen, sjeldnere på blad Liten kålflue: 2-3 egg per plante Stor kålflue: større klaser

10 Kålflue om modellen Observasjonsbasert varslingsmodell NLR enheter legger ut eggfeller i felt Eggtall fra 10 feller registreres i VIPS hver uke i sesongen 2 skadeterskler for hodekål, blomkål og brokkoli Unge planter (< 4 uker): 14 egg per plante Eldre planter (> 4 uker): 40 egg per plante Ingen skadeterskel for kinakål og kålrot Men for kinakål og planta kålrot kan 14 egg per plante brukes For sådd kålrot kan 40 egg per plante før tynning og 14 egg per plante etter tynning benyttes

11

12

13

14 Kålflue tolkning av varsel Grønne bokser: Skadeterskel er ikke nådd ikke behov for bekjempelsestiltak. Røde bokser: Skadeterskel er overskredet. Sjekk egen åker og vurder å igangsette bekjempelsestiltak.

15 Kålflue - bakgrunn for varslingsmodellen Skadeterskler for angrep av kålflue Del av Jens Bligaards doktorgradsarbeid på 90-tallet Jens Bligaard (1999) Damage Thresholds for Cabbage Root Fly [Delia radicum (L.)] in Cauliflower. Assessed from Pot Experiments, Acta Agriculturae Scandinavica, Section B - Soil & Plant Science, 49:1, 57-64, DOI: / Bligaard, J., Meadow, R., Nielsen, O. and Percy-Smith, A. (1999), Evaluation of felt traps to estimate egg numbers of cabbage root fly, Delia radicum, and turnip root fly, Delia floralis in commercial crops. Entomologia Experimentalis et Applicata, 90: doi: /j x

16 Liten kålflue om modellen Svermetidspunktmodell Basistemperatur: 4 ºC Jordtemperatur: 160 døgngrader egglegging Standard lufttemperatur: 210 døgngrader begynnende egglegging begynnende Startdato: når middeltemperatur i jord (10 cm) for døgnet overstiger 4 ºC

17

18

19

20 Liten kålflue tolkning av varsel Grønne bokser: Ikke forventet egglegging. Temperatursum ikke oppnådd Gule bokser: Vær obs! Ut i åkeren og sjekk. Vises ca to normale vårdager før forventet begynnende egglegging Røde bokser: Forventet påbegynt egglegging. Første gang ved oppnådd 160 døgngrader (jordtemp) eller 210 døgngrader (lufttemp) NB! Stor variasjon ( d ) - bør kombineres med direkte eggobservasjoner i åkeren

21 Liten kålflue - bakgrunn for varslingsmodellen Flere års observasjoner av begynnende egglegging i forhold til beregnet temperatursum Studier utført av Tor Jacob Johansen, Bioforsk Nord Finansiert gjennom VIPS Eggfelleregistreringer hos lokale NLR-enheter Data fra feltstudier i Nord-Norge Klekketidspunktstudier i klimalaboratorium med innsendte pupper fra NLR-enheter fra flere steder i landet

22 MODELL FOR HÅRET ENGTEGE

23 Håret engtege - utseende Voksne teger er ca 5 mm lange Gråbrune til grønngrå forvinger På scutellum finnes ofte svarte tegninger som kan minne om en w Oversiden er dekket av korte hår som gir et matt utseende Hunner er brungrønne under Hanner er brunsvarte og noe mindre enn hunnene Flere forveklsingsarter, spesielt wagenertege og Lygus pratensis

24 Håret engtege - utseende Lygus pratensis Lygus rugulipennis Lygus wagneri Foto:

25 Håret engtege - utseende Eggene er gulaktige, avlange og ca 1 mm lange Nymfene er grønne med svarte flekker Nymfene er vanskelige å skille fra nærstående arter Foto:

26 Håret engtege - livssyklus Overvintrer som voksen i skogstrø, kantvegetasjon eller blant planterester i flerårige kulturer 1 generasjon Innflyvning i åker krever makstemp på 15 C, begynnelsen av mai til midten av juni Næringsgnag utgjør den viktigste skaden i korsblomstra vekster Tegene flytter seg gjerne til andre kulturer, spesielt potet, for egglegging

27 Håret engtege - livssyklus Egg stikkes inn i plantevevet, kun fremre ende stikker ut av planteoverflaten 1 hunn kan legge opptil 300 egg, avh. av vertplanten Eggleggingsperiode på 3-4 uker (finsk studie) Flest egg legges på dager med høy temperatur 5 nymfestadier Total utviklingstid fra egg til voksen: 57 dager (finsk studie)

28 Håret engtege om modellen Bruker maksimumstemperatur ved beregning av risiko for angrep Historiske data og prognosedata benyttes Startdato: 1/4 Sluttdato: 15/6 sør for Saltfjellet 1/7 nord for Saltfjellet

29

30 Håret engtege tolkning av varsel Grønne bokser: Makstemperatur er under 15 C Ingen fare for angrep Gule bokser: Første gang ved 3. dagen med 15 C eller mer, deretter ved temperaturer mellom 10 og 15 C Vær på vakt! Røde bokser: Første gang ved mer enn 3 dager med makstemperatur over eller lik 15 C. Deretter på dager med temperatur 15 C Tegene har hatt betingelser for innflyvning og forventes å ha stor aktivitet i feltet. Fare for angrep ved etablert plantebestand!

31 Håret engtege - bakgrunn for varslingsmodellen Flere års observasjoner av innflyvning og aktivitet i forhold til maksimumsteperaturer Arbeid finansiert gjennom VIPS Tor Jacob Johansen, Bioforsk Nord, ansvarlig for undersøkingene Deltakelse av NLR enheter Registrering av tegeaktivitet ved hjelp av kollisjonsfeller/feromonfeller Validering Utvalgte steder i

32 KÅLFLYMODELLEN

33 Kålfly - utseende Voksne har et vingespenn på 3,5-4,5 cm Forvinger er brunmarmorerte med hvitkantet nyreflekk Hvit linje ved ytterkant av vingene Bakvinger er ensfarget gråbrune Eggene er halvkuleformet og sitter i pent anordnede klaser på undersiden av bladene

34 Kålfly - utseende Eggene er halvkuleformet og sitter i pent anordnede klaser på undersiden av bladene Eggene legges i kolonier på opptil ca 80 egg

35 Kålfly - utseende Larvene blir opptil 4 cm lange Larvene er grønne i de to første stadiene Eldre larver varierer i farge fra lys grønne til grå eller mørkebrune Lys lengdestripe, ryggstriper og oppdelte skråstriper øverst på sidene på mørke individer

36 Kålfly - livssyklus Ettårig livssyklus Overvintrer som pre-puppe i jorda Voksene individer klekker i mai-juni, avh. av temp. Voksne individer kan leve i 2-3 uker kålfly hele juni og juli i Sør-Norge svermende Egglegging starter ca 1 uke etter klekking og varer i snitt 8 dager Egg legges i kolonier på opptil 80 egg, underside av blad

37 Kålfly - livssyklus De første larvene opptrer i juni-juli Lever sammen i kolonier den første tiden 6 larvestadier Nattaktive Spredning og kannibalisme medfører at det er vanlig å finne kun 2-3 fullvoksne larver per plante Forpupping skjer 3-5 cm ned i jorda 7-9 uker etter at larvene har klekket

38 Kålfly om modellen Basert på nedre temperaturterskel for utvikling og krav til varmesum hos ulike stadier hos kålfly Timesverdier for jord- og lufttemperatur brukes i varmesumberegninger Prognoser for videre utvikling basert på prognosedata fra Meteorologisk institutt Passer ikke så godt inn i grønt, gult og rødt konseptet i VIPS pga 6 utviklingsfaser som gir forskjellig informasjon

39 Kålfly om modellen Modellen skal gi følgende varsler og prognoser: Riktig tidspunkt for å registrere egg for å vurdere behovet for bekjempelse Gunstig sprøytetidspunkt Denne informasjonen er noe skjult i varslingsmodellen slik den presenteres per i dag

40

41

42

43 Kålfly tolkning av varsel Fase 1: Utvikling av overvintrede pupper fram til sverming Fase 2: Begynnende sverming til begynnende egglegging Fase 3: Begynnende egglegging til første larver i stadium 2. Registrer egg og vurder behov for tiltak Fase 4: Første larver i stadium 2 til første larver i stadium 4. Mest små larver, beste sprøytetidspunkt! Fase 5: Første larver i stadium 4 til første larver i stadium 6. Mest store larver, beste sprøytetidspunkt passert Fase 6: Store larver og pupper - for seint å sprøyte

44 Kålfly - bakgrunn for varslingsmodellen Doktorgradsarbeidet til Nina Svae Johansen, Bioforsk Plantehelse Influence of temperature on development, fecundity and survival of the cabbage moth Mamestra brassicae (L.) (Lep., Noctuidae) in relation to the improvement of forecasting and control methods Journal of Applied Entomology 08/2009; 121(1 5): DOI: /j tb01375.x

45 GULROTFLUEMODELLENE

46 Gulrotflue - utseende Den voksne gulrotflua er 4-5 mm lang Har en smal, glinsende blåsvart kropp og gule bein Hodet er brungult med svarte øyne Antennene er gule med en svart kant på 3. ledd (antennebasis) Vingene er klare og iriserende

47 Gulrotflue - utseende Eggene er ca 0,5 mm lange, hvite, langstrakt ovale med riflet overflate Larvene er hvitgule og blir 6-7 mm lange fullt utviklet Puppen er gulbrun og ca 5 mm lang

48 Gulrotflue - livssyklus 2 generasjoner langs kysten av Sør-Norge fra Østfold til Sørlandet På Jæren er det 2 generasjoner ved varme somre 1 generasjon i innlandet i Sør-Norge og i Nord-Norge Overvintrer i jorda som puppe fra 1. generasjon Overvintrer i jorda som larve eller puppe fra 2. generasjon Det er registrert opptil 70 % dødelighet blant overvintrende larver

49 Gulrotflue - livssyklus Tidligste sverming (rundt Oslofjorden) av 1. generasjons fluer i slutten av mai med en topp i begynnelsen av juni De voksne fluene dør ut fra slutten av juni og i juli er det få fluer 2. generasjon svermer fra månedsskiftet juli/august til begynnelsen av september med en aktivitetstopp i midten av august Nord-Norge: sverming starter i siste halvdel av juni, topp i begynnelsen av juli, over i begynnelsen av august

50 Gulrotflue - livssyklus Voksne fluer oppholder seg det meste av levetiden på lune vegetasjonsrike steder utenfor åkeren Flyr korteste vei inn til gulrotplantene for egglegging og så ut igjen stor kanteffekt skademessig 1 hunn kan legge opptil 100 egg Lave temperaturer og mye nedbør reduserer aktivitet og egglegging betraktelig Kan føres langt av sted med vind

51 Gulrotflue - livssyklus Eggene legges så vidt under jordoverflata i et belte langs planteradene, opptil 15 cm fra nærmeste gulrot dager fra egglegging til klekking høy dødelighet for egg og nyklekte larver ved tørre forhold Nyklekte larver lever på smårøttene 2. larvestadium gnager seg inn i hovedrota vanligvis den nederste delen Opptil 20 larver på 1 rot Etter ca 4 uker (Sør-Norge) forpupper larvene seg i jorda, i 6-10 cm dybde (fra slutten av juni)

52 Gulrotflue om modellene 2 modeller Observasjonsbasert varslingsmodell Svermetidspunktmodell

53 Gulrotflue om modellene 2 modeller Observasjonsbasert varslingsmodell Svermetidspunktmodell

54 Gulrotflue observasjonsbasert modell

55

56 Gulrotflue om modellen Observasjonsbasert varslingsmodell NLR enheter setter ut gule limfeller i felt Feller i kant av feltet Feller inni feltet Antall gulrotfluer fanget på limfellene registreres i VIPS hver uke i sesongen Skadeterskel: 1 gulrotflue/felle/uke

57 Gulrotflue tolkning av varsel Grønne bokser: Ingen gulrotfluer er observert på de gule limfellene Røde bokser: Det er registrert 1 eller flere gulrotfluer per felle. Situasjon i egen åker og evt. behov for kjemisk bekjempelse bør vurderes

58 Gulrotflue - bakgrunn for modellen Tidligere opererte man med en skadeterskel på 4-5 fluer/felle/uke. Etter bortfall av midler som virket best mot larver er det behov for å bekjempe gulrotflue før den rekker å legge egg Skadeterskel er dermed redusert til 1 flue/felle/uke denne terskelen er ikke nøye validert

59 Gulrotflue om modellene 2 modeller Observasjonsbasert varslingsmodell Svermetidspunktmodell

60

61

62 Gulrotflue om modellen Finsk, klimabasert modell Beregner tidspunkt for sverming basert på akkumulering av døgngrader over basistemperatur på 5 C Standard lufttemperatur (temp målt 2 m over bakken) benyttes Start: 1. mars

63 Gulrotflue tolkning av varsel Grønne bokser: Sverming ikke påbegynt 1. generasjon < 260 døgngrader 2. generasjon >560 døgngrader < 800 døgngrader Gule bokser: Sverming i startfasen, vær OBS! 1. generasjon > 260 døgngrader < 360 døgngrader 2. generasjon > 800 døgngrader < 860 døgngrader Røde bokser: Svermingen er på sitt mest aktive 1. generasjon > 360 døgngrader < 560 døgngrader 2. generasjon > 860 døgngrader < 960 døgngrader

64 Gulrotflue - bakgrunn for modellen Den finske modellen ble valgt da denne beregner svermetidspunkt for begge generasjonene Validering har vist at modellen stemmer dårlig for 2. generasjon valideringsforsøk utført på Jæren 2013 varslingsmodellen ble kun benyttet til beregning av sverming for 1. generasjon

65 Forbedringer og nye varslingsmodeller Endre på presentasjon av kålflyvarslet? Svensk varmesummodell for gulrotflue Informere om riktig høstetidspunkt før larver av 2. generasjon gjør for stor skade Temperaturbasert varslingsmodell for løkflue? Litteratursøk pågår Annet?

66 Takk