Makkfluer Rapport fra forprosjekt 2005

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Makkfluer Rapport fra forprosjekt 2005"

Transkript

1 Makkfluer Rapport fra forprosjekt 25 Folkehelseinstituttet Februar - 26

2 Makkfluer i tørrfisk Rapport fra prosjekt Rapporten er skrevet med henblikk på tørrfiskprodusenter og personer uten faglig bakgrunn innen forskning. Den inneholder derfor ikke statistikk og detaljerte beskrivelser av metodene. Den er ment som en oversikt over hva som har blitt gjort, og den fremmer de viktigste resultatene. I løpet av 26 vil vi forsøke å få resultatene publisert i et entomologisk tidskrift. Bakgrunn Spyfluer gjør stor skade på tørrfisk som henger til tørk i Lofoten. Larvene til fluene utvikler seg inne i fisken og medfører at det ferdige produktet må nedklasses eller kastes. Tidligere har fluefaunaen vært undersøkt av Soot- Ryen i 1925, og Sømme gjorde eksperimenter med kjemisk behandling av fisken i Siden den gang har det i praksis ikke blitt gjort noe for å løse problemet. Dette prosjektet hadde som mål å undersøke fluefaunaen i Lofoten, og å vurdere mulighetene for bekjemping av fluene ved hjelp av feller. Metoder Tre produsenter fra Lofoten deltok i prosjektet. De var lokalisert i Svolvær, Sørvågen og på Værøy. Undersøkelsene av fluefaunaen besto i innsamling av voksne individer på hjell-områdene, samt innsamling av larver. De voksne individene ble fanget med hov, mens larvene ble funnet under hjellene, plukket ut av fisk som hang til tørk, eller plukket opp fra gulvene på tørrfisklagrene. Våren 25 ble det utført et bekjempingsforsøk hos de tre produsentene. Bekjempingen besto i utplassering av store gule limplater og rusefeller. Limplatene var laget av gul plast og innsatt med lim av typen tanglefoot insect trap coating og tanglefoot insect pest barrier. Rusefellene besto av 5 % selvproduserte feller og 5 % av typen advantage flying insect trap. Fellene ble distribuert så jevnt som mulig på hjellområdene. Antallet feller ble forsøkt regulert i henhold til størrelsen på produsenten, men hjellenes plassering i forhold til hverandre og lokale forhold gjorde at helt standardiserte metoder var umulig å oppnå. Det kjemiske stoffet dimetyl trisulfid fungerte som lokkemiddel, og det ble tilsatt både lim- og rusefellene. Produsentene ble besøkt jevnlig fra produksjonsstart i februar til slutten av mai, da fisken tas ned. Ved hvert besøk ble fellene tømt og fluene brakt tilbake til laboratoriet for registrering av art og telling av antall. I tillegg til selve bekjempingen ble fluepopulasjonene overvåket ved hjelp av hvite limplater uten lokkemiddel. Fem slike plater ble plassert hos hver av de tre produsentene. Som kontroll på en eventuell effekt, ble tilsvarende plater plassert hos naboprodusenter. På denne måten kunne vi overvåke fluebestandene med og uten bekjempning. En oversikt over produsentene og antall feller er gitt i tabell 1. Tabell 1. Antall feller hos produsentene og på kontrollområdene Produksjonsstørrelse Limfeller Rusefeller Overvåkningsfeller Sørvågen 65 tonn Sørvågen kontroll 65 tonn Gimsøy 67 tonn Gimsøy kontroll 12 tonn Værøy 134 tonn Værøy kontroll 113 tonn Anders Aak Tlf Side 2 av 8 Avdeling for skadedyrkontroll Faks

3 For å vurdere mulighetene for bekjempning om sommeren og høsten lot vi rusefellene og de hvite platene være aktive resten av året også. Fellene ble tømt to ganger om sommeren og to ganger om høsten. Disse fluene ble brakt til laboratoriet og behandlet på samme måte som fangsten fra produksjonsperioden. Lever er regnet som et godt lokkemiddel, og i forbindelse med det ene sommerbesøket ble leverbiter prøvd i feller. Testen besto i en parvis sammenligning med dimetyl trisulfid. Fem par med feller ble plassert ut og fangsten etter ca 1 time ble registrert. Resultater Artsfordelingen av fluene som i mai 24 ble det fanget med hov på hjellområdet er gitt i tabell 2. Totalt ble 112 fluer fanget. Rødkinnet spyflue dominerte i materialet, etterfulgt av arten Protophormia terraenovae. Kun tre individer av tørrfiskspyfluen ble fanget i denne perioden. Tabell 2. Voksne spyfluer fanget med hov i Lofoten (mai 24) Voksne fluer - fanget med hov Sørvågen Gimsøy Værøy Tot: Rødkinnet spyflue (Calliphora vicina) Tørrfiskspyflue (Calliphora uralensis) Protophormia terraenovae Bellardia pubicornis I mai 24 ble det også samlet inn 517 larver som på laboratoriet ble klekket til voksne individer. 1 % av larvene som klekket denne våren hørte til arten rødkinnet spyflue. I mai 25 ble 593 larver samlet inn og klekket på tilsvarende måte. 98,2 % av disse larvene tilhørte arten rødkinnet spyflue, mens 1,8 % var fra en annen fluefamilie (Heliomycidae). I løpet av selve bekjempningsprosjektet registrerte vi art og antall i løpet av hele perioden. Den totale fangsten av fluer er gitt i tabell 3. Fluefangstens fordeling i forhold til felletype er gitt i tabell 4. I denne tabellen er bare data for rødkinnet spyflue tatt med siden det er denne arten som er aktuell som skadegjører. Tabell 3. Voksne spyfluer fanget med feller i Lofoten (våren og sommeren 25) Rødkinnet spyflue Tørrfiskspyflue Protophormia terraenovae Andre spyfluer Totalt Antall: Gimsøy Sørvågen Værøy % Gimsøy 58,5 11,3 23,6 6,5 1, Sørvågen 76,1 11,6 3,2 9,1 1, Værøy 74,9 3,2 12,3 9,5 1, Anders Aak Tlf Side 3 av 8 Avdeling for skadedyrkontroll Faks

4 Tabell 4. Rødkinnet spyflue fangstfordeling i henhold til felletype. Lim Ruse Overvåkningsfeller Totalt Antall: Gimsøy Sørvågen Værøy % Gimsøy 17,5 79,2 3,2 1 Sørvågen 26,2 66,2 7,6 1 Værøy 38,4 57,7 3,8 1 Tabell 3 og 4 viser at rødkinnet spyflue er dominerende i materialet, samt at rusefellene fanget flest fluer i løpet av prosjektperioden. Hvis fluefangsten kobles til tid på året, ser man også at det i løpet av selve produksjonsperioden, som strekker seg fra februar til og med mai, nesten bare er rødkinnet spyflue tilstede. Fangsten av de to artene som kan gjøre skade på fisken (rødkinnet spyflue og tørrfiskspyflue) er plottet i henhold til tid på året i figur 1. Tørrfiskspyfluen opptrer i hovedsak senere på året enn det den rødkinnede spyfluen gjør. Tørrfiskspyfluene har også et maksimum på ca. 16 fluer fanget per uke, mens det hos den rødkinnede spyfluen på det meste ble fanget ca. 15 fluer per uke. Den tredje arten (Protophormia terraenovae), som finnes i store mengder på hjellområdene, men som ikke gjør skade på fisken, opptrer svært likt som rødkinnet spyflue Y1 Y Fluer fanget pr uke Fluer fanget pr uke Rødkinnet spyflue Tørrfiskspyflue Figur 1: Fangst av rødkinnet spyflue og tørrfiskspyflue. X-aksen viser uker i løpet av året. Y1-aksen viser antall rødkinnet spyflue fanget pr uke, og Y2-aksen viser antallet tørrfiskspyfluer fanget pr uke Ved å skille fra hverandre fangsten fra de to felletypene, ser man at limfellene fanget fluer før rusefellene (Figur 2). Dette var spesielt fremtredene i Sørvågen og på Værøy. Effekten til limfellene avtok brått, men dette skyldes at vi skiftet lim på fellene. Den andre limtypen fungerte dårlig. Rusefellene fanget mye fluer og fangsteffektiviteten økte utover våren og sommeren og avtok igjen mot høsten. Anders Aak Tlf Side 4 av 8 Avdeling for skadedyrkontroll Faks

5 25 Gimsøy Antall fluer fanget Lim Ruse Sørvågen Antall fluer fanget Antall fluer fanget Lim Ruse Værøy Lim Ruse Figur 2: Fangst av rødkinnet spyflue hos de tre produsentene. Heltrukken linje viser fangst med limfeller og stiplet linje viser fangst med rusefeller. X-aksen representerer uker i året og Y-aksen antallet fluer. Anders Aak Tlf Side 5 av 8 Avdeling for skadedyrkontroll Faks

6 Vi overvåket også fluebestandene ved hjelp av hvite plastplater. Fluenes populasjonsutvikling gjennom våren, sommeren og høsten ble på denne måten registrert både på bekjempningsområdene og på kontrollområdene. Populasjonsutviklingen for de tre parene (bekjempning og kontroll) med produsenter er gitt i Figur 3. Hos alle de seks produsentene ser man to topper i fluebestanden i løpet av året. Hos de tre produsentene der det var utført bekjemping var høst-toppene lavere enn vår-toppene. To av de tre kontrollprodusentene fikk høst-topper som sett i forhold til vår-toppene var like eller større, mens den tredje kontrollen kun hadde en svært liten økning på høsten. 6 5 Gimsøy Fluer fanget per uke Sørvågen Fluer fanget per uke Fluer fanget per uke Værøy Bekjempning Kontroll Figur 3: Overvåkning av populasjonsutvikling hos rødkinnet spyflue. Heltrukket linje viser utvikling i bekjempningsområdet og stiplet linje viser utvikling i kontrollområdene. X-aksen representerer uker i året og Y-aksen antallet fluer fanget pr uke. Anders Aak Tlf Side 6 av 8 Avdeling for skadedyrkontroll Faks

7 Testene av feller aktivert med lever og dimetyl trisulfid tyder på at lever er mer effektivt til å fange spyfluer en dimethyl trisulfid. Fellene aktivert med lever fanget 5 forskjellige spyfluearter, mens dimetyl trisulfid bare fanget 3 arter. Lever fanget flere fluer og flere arter, men det var stor variasjon mellom felleparene. De to skadegjørende artene tørrfiskspyflue og rødkinnet spyflue ble fanget med begge lokkemidlene. Lever fanget både hanner og hunner, mens dimetyl trisulfid kun fanget hunner. Detaljene i fangsten er gitt i tabell 4 A-C. Tabell 4 A-C. Fellefangst med lever og dimetyl trisulfid A: Total fangst (5 arter): Hann Hunn Totalt % hann %hunn Lever ,4 74,6 Dimetyl trisulfid B: Rødkinnet spyflue: Hann Hunn totalt % hann %hunn Lever ,8 69,2 Dimetyl trisulfid C: Tørrfiskspyflue: Hann Hunn totalt % hann %hunn Lever ,3 81,7 Dimetyl trisulfid Diskusjon og konklusjoner Tidligere undersøkelser har konkludert med at de to artene rødkinnet spyflue og tørrfiskspyfluen kan gjøre skade på fisken. De har også ansett tørrfiskspyfluen som den viktigste skadegjørende arten. Disse undersøkelsene har vært gjort midt på sommeren på flere steder fra Finmark til Lofoten. Våre undersøkelser ble utført i Lofoten, og fluefaunaen ble sjekket tidligere på våren. Det meste av dagens tørrfiskproduksjon foregår i perioden februar til mai, og vi fant det derfor mest hensiktsmessig å undersøke faunaen i denne perioden. Våre resultater viser at det er rødkinnet spyflue som gjør skade på fisken i Lofoten. Forskjellig litteratur påpeker at det kan være viktige forskjeller i de to artenes levevis og overvintringsstrategi. Det hevdes at tørrfiskspyfluen overvintrer som larve, mens rødkinnet spyflue overvintrer som voksne individer. Våre undersøkelser tyder på at rødkinnet spyflue overvintrer som voksen og derfor kan opptre meget tidlige på våren. Voksne individer av denne arten ble fanget allerede i månedsskiftet februar-mars, og de forskjellige tørrfiskprodusentene har observert at det er nok med en solvarm dag for at fluene skal begynne å fly. I tillegg til dette hørte så å si alle larvene som ble samlet inn til arten rødkinnet spyflue. Populasjonsovervåkningen viser også at man har mange rødkinnede spyfluer tidlig på våren. Disse individene vil legge egg på fisken, og larvene utvikles i løpet av mars, april og mai. Larvene som slipper seg ut av fisken kryper ned i bakken og skal her gjennom prepuppestadiet og puppestadiet. I teorien kan dette gå meget raskt, men temperaturen i Lofoten tilsier at disse stadiene vil strekke seg over noe lenger tid. Den andre toppen man observerer mot slutten av sommeren er trolig den nye generasjonen av spyfluer som overvintrer til neste vår. Tørrfiskspyfluen, derimot, overvintrer i larvestadiet om vinteren. Når varmen kommer, forpupper de seg og klekker til voksne individer. Dette vil trolig ikke skje før man oppnår en viss temperatur i bakken, og de første fluene dukker derfor opp i månedsskiftet mai/juni. Man kan også observere en topp i bestanden mot slutten av sommeren. Den sene oppvåkningen gjør denne arten mindre aktuell som skadegjører på tørrfisk. Spyfluene regnes for å være opportunistiske og en varm og god sommer vil derfor kunne gi en ekstra generasjon hos begge artene, men sannsynligheten for mer enn to generasjoner er liten. At spyfluene i Lofoten kun rekker få generasjoner per år er positivt i bekjempningssammenheng, og dette øker sannsynligheten for å lykkes med et bekjempningsprogram som baserer seg på fangst ved hjelp av feller. Anders Aak Tlf Side 7 av 8 Avdeling for skadedyrkontroll Faks

8 Fellene fanget store mengder fluer, og man kan forvente at fangst i stor skala vil kunne påvirke fluebestanden i området. Den største gevinsten vil man forhåpentlig oppnå over tid, gjennom en generell reduksjon i fluebestanden. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til en eventuell direkte effekt av bekjempingen, men hvis fluene fanges før eggleggingen finner sted vil dette trolig være med på å redusere skadeomfanget. Man kunne også observere at halvråtten lever fanget flere fluer en dimetyl trisulfid så det er helt klart et stort potensial for en forbedring av fangstmetodene. Lever kan benyttes som lokkemiddel, men er vanskeligere å håndtere enn et ferdig dosert kjemisk stoff. Man kan også risikere en endring i lokke-egenskapene etter som lever råtner mer og mer, eller rett og slett tørker ut. En annen viktig observasjon er det faktum at dimetyl trisulfid bare fanget hunner. Det er hunnene som legger egg, og de er derfor hovedmålet for selve bekjempningen. På sikt vil man forhåpentlig kunne forbedre fangsteffektiviteten gjennom utvikling av et syntetisk lokkemiddel som simulerer åtsel og råtnende dyremateriale. De klimatiske forholdene i Lofoten er spesielle, og det veksler mellom rolige vårdager og vinterstormer. Dette prosjektet viste at det var mulig lage feller som tåler de harde værforholdene og som samtidig fanger fluer på de rolige dagene. Både arbeidsinnsatsen og kostnadene for gjennomføring av bekjempingen er lav og kan enkelt tilpasses de forskjellige stedene. Etter kun ett år med forsøk er effekten av tiltakene selvsagt usikker, men vi har forhåpninger om en god reduksjon i skadeomfanget. Det har nå blitt bevilget penger til et fireårig prosjekt som skal jobbe videre med bekjempning av fluene. I samarbeid med produsenter i Lofoten og på Værøy vil det bli gjennomført storskala bekjempingsforsøk, og det skal jobbes med forbedring av fangstmetodene, samt studier av fluenes biologi. Anders Aak Folkehelseinstituttet 26 Anders Aak Tlf Side 8 av 8 Avdeling for skadedyrkontroll Faks

SPISS mai 2013

SPISS mai 2013 19. mai 2013 Forskningsprosjekt Bananfluerr FORMERING AV BANANFLUER Einar AAlvik og Annelin Løvli Svendsen I dette prosjektet ville vi teste om forskjellige miljøer har noen effekt på formeringen til bananfluer?

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Lyskvalitet, vertplantevalg og populasjonsutvikling hos veksthusmellus

Lyskvalitet, vertplantevalg og populasjonsutvikling hos veksthusmellus Lyskvalitet, vertplantevalg og populasjonsutvikling hos veksthusmellus huubdewaardmacros.com Nina Svae Johansen, Bioforsk Plantehelse UMB-seminar Gartnerdagene 23 oktober 2012 Skade av veksthusmellus Livssyklus

Detaljer

KÅLMØLL biologi, bekjemping og erfaringer fra 2013-sesongen

KÅLMØLL biologi, bekjemping og erfaringer fra 2013-sesongen KÅLMØLL biologi, bekjemping og erfaringer fra 2013-sesongen kålmøllsituasjonen 2013 Livssyklus og utviklingstid under nordiske forhold Egg - ca 1 uke. Larve - ca 3 uker. Fordelt på fire larvestadier: 1.

Detaljer

Eplevikler feller og overvåking

Eplevikler feller og overvåking Foto: Tone Ness Eplevikler feller og overvåking Nina Trandem Bioforsk Plantehelse Epleseminar, Drammen 9.mars 2015 Innhold Kort repetisjon av biologi og utseende Overvåking ved hjelp av feromonfeller Beregne

Detaljer

schoolnet Den store vårspretten!

schoolnet Den store vårspretten! schoolnet Den store vårspretten! Når kommer våren? Vår og sommer er vekstsesongen til planter og dyr som skal: vokse seg stor formere seg (føde unger, legge egg, lage frø). For at de skal få en best mulig

Detaljer

Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015.

Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015. Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015. Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus Trips og bladlus er de vanligste skadedyrene på utplantingsplanter. Her er en plan for hvordan

Detaljer

Overlevelse hos leppefisk (Labridae) effekt av redskap og ståtid

Overlevelse hos leppefisk (Labridae) effekt av redskap og ståtid rapport fra HAVFORSKNINGen Nr. 7 2013 Overlevelse hos leppefisk (Labridae) effekt av redskap og ståtid Anne Christine Utne Palm, Terje Jørgensen, Svein Løkkeborg og Asbjørn Aasen www.imr.no Foto: Howard

Detaljer

Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014. Forskningsleder Tor F. Næsje

Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014. Forskningsleder Tor F. Næsje Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014 Forskningsleder Tor F. Næsje Meny Sportsfisket i Repparfjordelva Sportsfisket i Altaelva Høstfisket i Repparfjorelva Høstfisket i Altaelva Sportsfiske

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2009

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2009 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 9 Anders Lamberg og Rita Strand Vilt og fiskeinfo AS Innledning Det har blitt gjennomført videoregistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Futelva de

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

Avdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet

Avdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet Anders Aak Avdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet Stokkmaurens biologi Skogstokkmaur Camponotus herculeanus (Linnaeus, 1758) Jordstokkmaur Camponotus ligniperda (Latreille, 1802) Sotstokkmaur

Detaljer

Hva vet vi om trips i jordbær under norske forhold? Nina Trandem, NIBIO

Hva vet vi om trips i jordbær under norske forhold? Nina Trandem, NIBIO Hva vet vi om trips i jordbær under norske forhold? Nina Trandem, NIBIO TRIPS I JORDBÆR NOEN SPØRSMÅL Lite gjort i Norge på dette kan vi hente info fra utlandet? Tripsskade dukket opp på 90-tallet => Endring

Detaljer

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007 Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -27 Laks med deformasjoner i ryggen på vei opp Åelva i 27 Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim

Detaljer

Fruktfluer - problem og løsning

Fruktfluer - problem og løsning Fruktfluer - problem og løsning Stein Norstein Anticimex AS Første bud ved fluebekjempelse Finn ut hvilken flue det er Finn ut hvor larven lever og hva den lever av Fruktfluer er en stor flueslekt 3800

Detaljer

SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN

SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN HEI, LESER Har du noen gang lurt på hvordan det ville vært å kunne lyse i mørket helt av seg selv? Da mener jeg virkelig å kunne lyse. Uten hjelp

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008 Smålaks passerer fisketelleren i Futelva 30. juni 2008 Trondheim 18.05.2009 Anders Lamberg og Rita Strand Vilt og fiskeinfo AS 1 Innledning Det har

Detaljer

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae)

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Splintvedbiller Innhold BESKRIVELSE... 2 SKADEBILDE... 2 UTBREDELSE... 3 BIOLOGI... 3

Detaljer

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Reisaelva ved Storslett. Fotograf: Jan A. Johansen 1 Sammendrag Under årets snorkling og telling av gytelaks i Reisaelva har vi snorklet

Detaljer

Plaget av veps - Hva kan gjøres?

Plaget av veps - Hva kan gjøres? Plaget av veps - Hva kan gjøres? Fagsjef Johan Mattsson Mycoteam AS Veps er vanlig å finne utendørs, både i luften og på forskjellige planter (foto 1). Der er de til lite bry og vi trenger heller ikke

Detaljer

Gruppemedlemmer: før dere begynner: Vannrett: Hva spiser laksen i oppdrett? Hva er en fellesbetegnelse for dyrene laksen spiser i ferskvann?

Gruppemedlemmer: før dere begynner: Vannrett: Hva spiser laksen i oppdrett? Hva er en fellesbetegnelse for dyrene laksen spiser i ferskvann? Gruppemedlemmer: før dere begynner: Nå skal dere ved hjelp av en robot løse noen av utfordringene dere har lært om før lunsj. Dere jobber sammen i par. Hver gruppe får en roboteske og en datamaskin Dette

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012 KLV-notat nr. 1 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Innhold Sammendrag... 3 Metode... 4 Diskusjon... 9 Referanser... 10 2 Sammendrag Et

Detaljer

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 Robin Sommerset 28.11.2014 Forsåvassdragets Elveeierlag Ballangen kommune- Nordland Sesongen 2014 ble en middels sesong med oppgang av laks. Høyeste antall laks siden

Detaljer

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?» «Hvem går på fire ben om morgenen, på to om dagen og på tre om kvelden?» Livsløpet til et menneske, er tiden fra ei eggcelle og ei sædcelle smelter sammen og til mennesket dør. Inne i kroppen har kvinnene

Detaljer

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ 9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ

Detaljer

Rapport fra kartlegging og overvåking av elvesandjeger, Cicindela maritima 2010

Rapport fra kartlegging og overvåking av elvesandjeger, Cicindela maritima 2010 Rapport fra kartlegging og overvåking av elvesandjeger, Cicindela maritima 2010 Vassdragene Gaula, Folla og Gudbrandsdalslågen Firma Ulf Hansen Gylland 7236 Hovin Telefon: 72879425 Mobiltlf: 45607989 E-post:

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Årsrapport fra NINA s Elgmerkingsprosjekt i grenseområdet Akershus, Hedmark og Østfold i 2003

Årsrapport fra NINA s Elgmerkingsprosjekt i grenseområdet Akershus, Hedmark og Østfold i 2003 Årsrapport fra NINA s Elgmerkingsprosjekt i grenseområdet Akershus, Hedmark og Østfold i 2003 Erling Johan Solberg Morten Heim & Bernt-Erik Sæther NINA Minirapport 33 NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding

Detaljer

Limfeller med blått lys til fangst av amerikansk blomstertrips og vinkelpyralide

Limfeller med blått lys til fangst av amerikansk blomstertrips og vinkelpyralide Limfeller med blått lys til fangst av amerikansk blomstertrips og vinkelpyralide Nina Svae Johansen, Bioforsk plantehelse nnichen Smith Eriksen og Liv Knudtzon, NLR Veksthus Gjennestaddagene 23 Otober

Detaljer

Biologiske bekjempelsesmidler. Feller som utnytter skadedyrenes luktesans Tone Birkemoe og Karen Riddervold, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Biologiske bekjempelsesmidler. Feller som utnytter skadedyrenes luktesans Tone Birkemoe og Karen Riddervold, Nasjonalt folkehelseinstitutt Biologiske bekjempelsesmidler Feller som utnytter skadedyrenes luktesans, 1 Biologiske bekjempelsesmidler - lukt og feromoner Innhold LUKT OG FEROMONER... 2 HVORFOR BRUKE LUKTFELLER/FEROMONFELLER?... 2

Detaljer

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Kontroll av skadedyr i grønnsaker Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Viktige prinsipper! Kunnskap om skadedyra sin livs-strategi Forebyggende tiltak Legg på insektnett/fiberduk til rett tid Insektnett/fiberduk

Detaljer

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER I PASVIK 2002 STEINAR WIKAN og GENNADY KATAEV Vanlig spissmus Foto: J. van der Kooij 2 RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER

Detaljer

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet NOTAT Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet 1 Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Innledning For

Detaljer

Forsuring Når fisken døde, ble den en engel

Forsuring Når fisken døde, ble den en engel Forsuring Når fisken døde, ble den en engel 09.05 Forsuringsproblematikk i fremtiden 09.15 Bunndyr og kalkingsbehov 09.30 Siste nytt fra kalkingsfronten v/birgit Solberg Sjøørretseminarer Sjøørret-seminar,

Detaljer

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge auror WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge BAKGRUNN Brunbjørnen i Norge - historikk I Norge fantes det tidligere brunbjørn (Ursus arctos) så og si over hele landet. På midten

Detaljer

Tre stadier tre mestringsstrategier

Tre stadier tre mestringsstrategier Aktivitetsavpassingsskolen del 4 Tre stadier tre mestringsstrategier Av Ingebjørg Midsem Dahl Det har vært gjort en rekke forsøk på å dele ME inn i stadier. De fleste slike stadiummodeller handler enten

Detaljer

KRYPENDE POST UKE 37

KRYPENDE POST UKE 37 KRYPENDE POST UKE 37 LEKEGRUPPE SOMMERFUGLER: I dag startet vi lekegruppen med en samling hvor vi snakket om hvilken dag det var, hvem som var tilstede, hva vi gjorde forrige gang og hva vi skulle gjøre

Detaljer

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg

Detaljer

Jarstein naturreservat

Jarstein naturreservat Jarstein naturreservat Hekkesesongen 2015 Årsrapport nr 3-2015 Mink- og sjøfuglprosjektet Oskar K. Bjørnstad Karmøy Ringmerkingsgruppe Innhold Oppsummering 3 Artsgjennomgang 3 Grågås, Ærfugl, Havhest 3

Detaljer

ELG REGISTRERING AV TREKKELG PÅ PASVIKELVA STEINAR WIKAN

ELG REGISTRERING AV TREKKELG PÅ PASVIKELVA STEINAR WIKAN ELG REGISTRERING AV TREKKELG PÅ PASVIKELVA 2001-2002 STEINAR WIKAN 1 Registrering av trekkelg over Pasvikelva vinteren 2001/2002 er utført på oppdrag fra Sør-Varanger kommune. Dette rapporten viser resultatene

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Romlig fordeling av hval i Barentshavet Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår

Detaljer

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider

Detaljer

Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet

Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Publisert 08.02.2013 av Miljødirektoratet ja Planteplankton

Detaljer

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA Ny luseforskrift Stian Johnsen HK, RA Generelle kommentarer fra høringen Forslaget har fått generelt god mottakelse blant høringsinstansene, men det har vært diskusjon om noen sentrale punkter: Kortere

Detaljer

Spesialmiddel mot midd

Spesialmiddel mot midd Spesialmiddel mot midd Nytt middel - ny virkemekanisme Med Envidor har vi fått et middel med helt ny virkemekanisme til bekjempelse av midd i frukt, bær og prydvekster. Bred og langvarig virkning mot midd

Detaljer

Makrell i Norskehavet

Makrell i Norskehavet Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av

Detaljer

b) i) Finn sannsynligheten for at nøyaktig 2 av 120 slike firmaer går konkurs.

b) i) Finn sannsynligheten for at nøyaktig 2 av 120 slike firmaer går konkurs. Eksamen i: MET 040 Statistikk for økonomer Eksamensdag: 31 Mai 2007 Tid for eksamen: 09.00-13.00 Oppgavesettet er på 4 sider. Tillatte hjelpemidler: Alle trykte eller egenskrevne hjelpemidler og kalkulator.

Detaljer

RAPPORT SKOGSFUGLTAKSERINGER FJELLA 2011 Per Kristiansen, Mysen

RAPPORT SKOGSFUGLTAKSERINGER FJELLA 2011 Per Kristiansen, Mysen RAPPORT SKOGSFUGLTAKSERINGER FJELLA 2011 Per Kristiansen, Mysen Utført takseringsarbeid I august og første del av september er det blitt gått til sammen 68,25 timer effektiv taksering i Fjella (pauser

Detaljer

Skjeggkre - biologi. Johan Mattsson, fagsjef, dr. philos.

Skjeggkre - biologi. Johan Mattsson, fagsjef, dr. philos. Skjeggkre - biologi Johan Mattsson, fagsjef, dr. philos. www.mycoteam.no 2 Tre arter i Norge(?) Sølvkre (Lepisma saccharina) Fyrkre (Thermobia domestica) Skjeggkre (Ctenolepisma longicaudata) Kilde: pestid.msu.edu

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2011

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2011 KLV-notat nr 1 2012 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2011 Namsos, januar 2012 Karina Moe Innhold Sammendrag. 2 Metode..3 Resultat.4 Diskusjon..8 Referanser 9 1 Sammendrag

Detaljer

ØRVIKDAMMEN. Engang en isdam med stort biologisk mangfold, nå en yngledam for karpe. Restaurering av en lokalitet for storsalamander,

ØRVIKDAMMEN. Engang en isdam med stort biologisk mangfold, nå en yngledam for karpe. Restaurering av en lokalitet for storsalamander, ØRVIKDAMMEN Engang en isdam med stort biologisk mangfold, nå en yngledam for karpe Restaurering av en lokalitet for storsalamander, ved å fjerne ulovlig utsatt karpe 01.09.2013 KJELL-HENRIK SEMB Restaurering

Detaljer

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERING SVANVIK 005 STEINAR WIKAN Den gang det var stor fangst Foto: S. Wikan RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERING SVANVIK 005 Av Steinar

Detaljer

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 Innledning Dette er en kortfattet framstilling av den vitenskapelige rapporten Ecofact rapport 153, Hubro

Detaljer

HI/SMM/SMEB TOKT NR TOKTRAPPORT - SILDELARVETOKT

HI/SMM/SMEB TOKT NR TOKTRAPPORT - SILDELARVETOKT HI/SMM/SMEB TOKT NR. 2003608 TOKTRAPPORT - SILDELARVETOKT Fartøy : F/F Håkon Mosby Avgang: Ålesund 11. april 2003 Ankomst: Bergen 21. april 2003 Område: Sokkelen fra Malangsgrunnen til Fedje Formål : Finne

Detaljer

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Publisert 5.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Resistens; forekomst og forvaltning Preben S. Ottesen, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Resistens; forekomst og forvaltning Preben S. Ottesen, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider Resistens; forekomst og forvaltning, 1 Kjemiske bekjempelsesmidler - resistens Innhold FOREKOMST, ANTALL ARTER... 2 HVA KOMMER RESISTENS AV?... 2 PROBLEMETS OMFANG...

Detaljer

Soppsykdommer og skadeinsekter på kongler og frø

Soppsykdommer og skadeinsekter på kongler og frø Soppsykdommer og skadeinsekter på kongler og frø SKOGFRØVERKET Stiftelsen Det norske Skogfrøverk Innledning Stiftelsen Det norske Skogfrøverk har til formål å sørge for en landsdekkende tilgang på skogfrø

Detaljer

Vannskikjøring på Mjær. Konsekvenser for fuglelivet

Vannskikjøring på Mjær. Konsekvenser for fuglelivet Vannskikjøring på Mjær Konsekvenser for fuglelivet En oppfølging til undersøkelsen fra 1995 Trond Aspelund Norsk Ornitologisk Forening avdeling Oslo og Akershus Sluttrapport 15.10.2000 - 1 - FORORD Etter

Detaljer

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005 Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 26 LBMS-Rapport 2-27 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 26 Trondheim 1.3.27 Anders Lamberg Lamberg Bio Marin Service 1 Videoovervåking av laks

Detaljer

Månedsrapport fra Maler`n februar 2017.

Månedsrapport fra Maler`n februar 2017. Månedsrapport fra Maler`n februar 2017. «Alle barn i Egge barnehage skal få oppleve seg selv som verdifull, Og lykkes i sin omgang med andre.» Sosial kompetanse Fysisk aktivitet og helse Skape trygghet

Detaljer

Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving?

Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving? Gjør dette hjemme 6 #8 Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving? Skrevet av: Kristian Sørnes Dette eksperimentet ser på hvordan man finner en matematisk formel fra et eksperiment,

Detaljer

Foto: Havforskningsinstituttet.

Foto: Havforskningsinstituttet. Foto: Havforskningsinstituttet. Hvorfor hummeren? Vi bor ved kysten I Risør ligger ett av 4 hummerreservat i Norge Risør har eget akvarium Hummerbestanden er kraftig redusert Det miljøbevisste menneske

Detaljer

OVERVÅKNING AV LAKSELUS PÅ VILL LAKSEFISK HAVFORSKNINGSTEMA. Av Rune Nilsen, Ørjan Karlsen, Rosa Maria Serra Llinares og Kristine Marit Schrøder Elvik

OVERVÅKNING AV LAKSELUS PÅ VILL LAKSEFISK HAVFORSKNINGSTEMA. Av Rune Nilsen, Ørjan Karlsen, Rosa Maria Serra Llinares og Kristine Marit Schrøder Elvik 1 2017 HAVFORSKNINGSTEMA OVERVÅKNING AV LAKSELUS PÅ VILL LAKSEFISK Av Rune Nilsen, Ørjan Karlsen, Rosa Maria Serra Llinares og Kristine Marit Schrøder Elvik 1 Lakselus kan skade villaksen. Vi på Havforskningsinstituttet

Detaljer

NOTAT FRA SALAMANDERUNDERSØKELSER I KVITHEI APRIL , Hellestoveten. uac. 0 s 96. k'wefleland 0 - ' - Ci 0 (/.

NOTAT FRA SALAMANDERUNDERSØKELSER I KVITHEI APRIL , Hellestoveten. uac. 0 s 96. k'wefleland 0 - ' - Ci 0 (/. r\jvvll V C_ 20V NOTAT FRA SALAMANDERUNDERSØKELSER I KVITHEI APRIL 2014-- : It/t.>" Innledning Ecofact ble i begynnelsen av april 2011 engasjert av Kvithei Utbyggingsselskap KS for å gjøre undersøkelser

Detaljer

Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet

Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet Fangst og fiske i Norge Lang kyst Havområdet er 7x fastlandet Store og rene havområder

Detaljer

Elin Stava Eide. Individuelt utarbeidet treningsprogram Løpno.no ANDREAS GOSSNER. 3. januar 2018 Skrevet av: A.G.

Elin Stava Eide. Individuelt utarbeidet treningsprogram Løpno.no ANDREAS GOSSNER. 3. januar 2018 Skrevet av: A.G. Elin Stava Eide Individuelt utarbeidet treningsprogram Løpno.no ANDREAS GOSSNER 3. januar 2018 Skrevet av: A.G. Elin Stava Eide Individuelt utarbeidet treningsprogram Løpno.no Mål for treningen Målet er

Detaljer

Løkflue (Delia antiqua) overvå king og vårsling

Løkflue (Delia antiqua) overvå king og vårsling Løkflue (Delia antiqua) overvå king og vårsling En litteraturstudie for å finne overvåkingsstrategi og potensiell varslingsmodell Annette Folkedal Schjøll og Maria Björkman, Bioforsk Plantehelse 2012-2013

Detaljer

Flatsetsund lusespyler

Flatsetsund lusespyler Flatsetsund lusespyler Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Biologi og ernæringssjef SalMar Innhold Bakgrunn Flatsetund lusespyler Prinsipp og beskrivelse Utvikling og uttesting Effekt Strategi for kontroll av

Detaljer

VEILEDER FOR PEDAGOGER I BARNEHAGER.

VEILEDER FOR PEDAGOGER I BARNEHAGER. VEILEDER FOR PEDAGOGER I BARNEHAGER. Denne veilederen er ment som en forslagskasse let og finn det som du kjenner deg bekvem med å gjøre. Oppleggene kan fint brukes i barnehagen for barn mellom 3 og 6

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Av Ingar Aasestad Desember 2013 Innledning Dette er tredje gangen vi foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva som grunnlag for en vurdering

Detaljer

A Overvåking av kongeørn i intensivområder

A Overvåking av kongeørn i intensivområder A Overvåking av kongeørn i intensivområder Versjon 25.03.2013 Prioriterte registreringsperioder i intensivområdene Februar-April Status i territorier/reir 20. juni 31. juli Reirkontroll 1. august 15. september

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

Insekter og inneklima

Insekter og inneklima Insekter og inneklima Fagsjef Johan Mattsson, dr. philos. www.mycoteam.no Hvordan oppfattes skadedyr av privatpersoner og fagfolk? Hvilke skader? Bygningsmessige konsekvenser. Skader på gjenstander og

Detaljer

Sommerdøden. Oversatt av Nina M. Due

Sommerdøden. Oversatt av Nina M. Due MONS KALLENTOFT Sommerdøden Oversatt av Nina M. Due Originalens tittel: Sommardöden Mons Kallentoft 2008 Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2009 Elektronisk utgave 2011 Første versjon, 2011 Elektronisk

Detaljer

Handlingsplan for storsalamander

Handlingsplan for storsalamander Handlingsplan for storsalamander Status og utfordringer Foto: Jeroen van der Kooij Liv Dervo, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Arts- og naturtypeseminar, 16. 17. februar 2010 Handlingsplan for stor salamander

Detaljer

Vi er nå godt i gang med 2. termin, og mye spennende har allerede skjedd her på skolen. Framover kan vi glede oss til følgende aktiviteter:

Vi er nå godt i gang med 2. termin, og mye spennende har allerede skjedd her på skolen. Framover kan vi glede oss til følgende aktiviteter: Nr. 1 2012 Ting som skjer Vi er nå godt i gang med 2. termin, og mye spennende har allerede skjedd her på skolen. Framover kan vi glede oss til følgende aktiviteter: Onsdag 29. februar: Karneval! Torsdag

Detaljer

Smartere bringebær. Et innovasjons- og forskningsprosjekt. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl.

Smartere bringebær. Et innovasjons- og forskningsprosjekt. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl. Smartere bringebær Et innovasjons- og forskningsprosjekt Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl. Smartere bringebær Finansiert ved Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidler over

Detaljer

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver

Detaljer

Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR

Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR Arter og utbredelse Sjøpattedyr er viktige toppredatorer i Barentshavet. Rundt 7 selarter og 17 hvalarter observeres jevnlig i havområdet, og de beiter på både

Detaljer

Fluer og reingjøring. Stein Norstein Biolog Anticimex AS. stein.norstein@anticimex.no

Fluer og reingjøring. Stein Norstein Biolog Anticimex AS. stein.norstein@anticimex.no Fluer og reingjøring Stein Norstein Biolog Anticimex AS Fluer er tovinger To vinger = 1 par Det andre vingeparet er omdannet til klubber Tre grupper: fluer klegg mygg De vanligste fluene i næringsmiddelsammenheng

Detaljer

Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring?

Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring? Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring? Ove Skilbrei TEKSET, Trondheim 3-4 Februar 2014 Adferd og spredning av rømt laks 1) Merkeforsøk 2) Kjemiske undersøkelser. Fettsyreprofil for å se om

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skjoma i Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 2. til 4. oktober 2006.

Gytefiskregistrering i Skjoma i Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 2. til 4. oktober 2006. Gytefiskregistrering i Skjoma i 2006 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 2. til 4. oktober 2006. Storlaks hann i Jagerlofsvingen i Skjoma i 2006 1 . dato: 10.11.06 Lamberg Bio-Marin Service

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

Flekkvingefruktflue Drosophila suzukii i Norge funn og fluefakta

Flekkvingefruktflue Drosophila suzukii i Norge funn og fluefakta Flekkvingefruktflue Drosophila suzukii i Norge funn og fluefakta Nina Trandem, Toril S. Eklo, Karin Westrum, Åge Jørgensen, NIBIO Jan K. Henriksen, Anne Vintland, Sigrid Mogan, Dan H Christensen, Stanislav

Detaljer

Rognkjeks produksjon og felterfaringer.

Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Hell, 21.10.13 Nils Vestvik, Aqua Kompetanse. Aqua Kompetanse 7770 Flatanger www.aqua-kompetanse.no Historikk Første gang testet som lusespiser ved Gildeskål forsøksstasjon

Detaljer

Observert undertrykk i urinpose/slange etter start bruk av ecinput.

Observert undertrykk i urinpose/slange etter start bruk av ecinput. Observert undertrykk i urinpose/slange etter start bruk av ecinput. (e.g fravær av gass fra gassdannende bakterier). GRETHE KARIN MADSEN* *Konsulentfirma, medisinsk forskning og utvikling. Tillegg til

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI2033 POPULASJONSØKOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE I BI2033 POPULASJONSØKOLOGI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for Biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI2033 POPULASJONSØKOLOGI - Faglig kontakt under eksamen: Bård Pedersen tlf. 90603468 Vidar Grøtan tlf. 92653244 Eksamensdato:

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Side 1 Sammendrag Dette er fjerde året vi på oppdrag fra Fylkesmannen

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

Steg 1: Streken. Steg 2: En hoppende helt. Sjekkliste. Sjekkliste. Introduksjon. Hei der! Hoppehelt

Steg 1: Streken. Steg 2: En hoppende helt. Sjekkliste. Sjekkliste. Introduksjon. Hei der! Hoppehelt Hei der! Hoppehelt Ser ut som dette er ditt første besøk, vil du ha en omvisning? Ekspert Scratch PDF Introduksjon Hoppehelt er litt inspirert av musikkspillet Guitar Hero. I Hoppehelt skal man kontrollere

Detaljer

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager Foto: fotolia Radonkonsentrasjonen i en bygning varierer over tid, og en radonmåling må fange opp denne naturlige variasjonen. Grenseverdiene for radon viser til årsmiddelverdien, altså gjennomsnittlig

Detaljer

Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet

Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet Alle har vi vel hørt at tidlige påvirkninger er viktige for vår utvikling. Men gjelder det samme for fisker?

Detaljer

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen.

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Bi2 «Energiomsetning» [2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Oppgave 1a, 1b, 1c V1984 Kurven viser hvordan C0 2 -innholdet

Detaljer