Makkfluer Rapport fra forprosjekt 2005

Transkript

1 Makkfluer Rapport fra forprosjekt 25 Folkehelseinstituttet Februar - 26

2 Makkfluer i tørrfisk Rapport fra prosjekt Rapporten er skrevet med henblikk på tørrfiskprodusenter og personer uten faglig bakgrunn innen forskning. Den inneholder derfor ikke statistikk og detaljerte beskrivelser av metodene. Den er ment som en oversikt over hva som har blitt gjort, og den fremmer de viktigste resultatene. I løpet av 26 vil vi forsøke å få resultatene publisert i et entomologisk tidskrift. Bakgrunn Spyfluer gjør stor skade på tørrfisk som henger til tørk i Lofoten. Larvene til fluene utvikler seg inne i fisken og medfører at det ferdige produktet må nedklasses eller kastes. Tidligere har fluefaunaen vært undersøkt av Soot- Ryen i 1925, og Sømme gjorde eksperimenter med kjemisk behandling av fisken i Siden den gang har det i praksis ikke blitt gjort noe for å løse problemet. Dette prosjektet hadde som mål å undersøke fluefaunaen i Lofoten, og å vurdere mulighetene for bekjemping av fluene ved hjelp av feller. Metoder Tre produsenter fra Lofoten deltok i prosjektet. De var lokalisert i Svolvær, Sørvågen og på Værøy. Undersøkelsene av fluefaunaen besto i innsamling av voksne individer på hjell-områdene, samt innsamling av larver. De voksne individene ble fanget med hov, mens larvene ble funnet under hjellene, plukket ut av fisk som hang til tørk, eller plukket opp fra gulvene på tørrfisklagrene. Våren 25 ble det utført et bekjempingsforsøk hos de tre produsentene. Bekjempingen besto i utplassering av store gule limplater og rusefeller. Limplatene var laget av gul plast og innsatt med lim av typen tanglefoot insect trap coating og tanglefoot insect pest barrier. Rusefellene besto av 5 % selvproduserte feller og 5 % av typen advantage flying insect trap. Fellene ble distribuert så jevnt som mulig på hjellområdene. Antallet feller ble forsøkt regulert i henhold til størrelsen på produsenten, men hjellenes plassering i forhold til hverandre og lokale forhold gjorde at helt standardiserte metoder var umulig å oppnå. Det kjemiske stoffet dimetyl trisulfid fungerte som lokkemiddel, og det ble tilsatt både lim- og rusefellene. Produsentene ble besøkt jevnlig fra produksjonsstart i februar til slutten av mai, da fisken tas ned. Ved hvert besøk ble fellene tømt og fluene brakt tilbake til laboratoriet for registrering av art og telling av antall. I tillegg til selve bekjempingen ble fluepopulasjonene overvåket ved hjelp av hvite limplater uten lokkemiddel. Fem slike plater ble plassert hos hver av de tre produsentene. Som kontroll på en eventuell effekt, ble tilsvarende plater plassert hos naboprodusenter. På denne måten kunne vi overvåke fluebestandene med og uten bekjempning. En oversikt over produsentene og antall feller er gitt i tabell 1. Tabell 1. Antall feller hos produsentene og på kontrollområdene Produksjonsstørrelse Limfeller Rusefeller Overvåkningsfeller Sørvågen 65 tonn Sørvågen kontroll 65 tonn Gimsøy 67 tonn Gimsøy kontroll 12 tonn Værøy 134 tonn Værøy kontroll 113 tonn Anders Aak Tlf Side 2 av 8 Avdeling for skadedyrkontroll Faks

3 For å vurdere mulighetene for bekjempning om sommeren og høsten lot vi rusefellene og de hvite platene være aktive resten av året også. Fellene ble tømt to ganger om sommeren og to ganger om høsten. Disse fluene ble brakt til laboratoriet og behandlet på samme måte som fangsten fra produksjonsperioden. Lever er regnet som et godt lokkemiddel, og i forbindelse med det ene sommerbesøket ble leverbiter prøvd i feller. Testen besto i en parvis sammenligning med dimetyl trisulfid. Fem par med feller ble plassert ut og fangsten etter ca 1 time ble registrert. Resultater Artsfordelingen av fluene som i mai 24 ble det fanget med hov på hjellområdet er gitt i tabell 2. Totalt ble 112 fluer fanget. Rødkinnet spyflue dominerte i materialet, etterfulgt av arten Protophormia terraenovae. Kun tre individer av tørrfiskspyfluen ble fanget i denne perioden. Tabell 2. Voksne spyfluer fanget med hov i Lofoten (mai 24) Voksne fluer - fanget med hov Sørvågen Gimsøy Værøy Tot: Rødkinnet spyflue (Calliphora vicina) Tørrfiskspyflue (Calliphora uralensis) Protophormia terraenovae Bellardia pubicornis I mai 24 ble det også samlet inn 517 larver som på laboratoriet ble klekket til voksne individer. 1 % av larvene som klekket denne våren hørte til arten rødkinnet spyflue. I mai 25 ble 593 larver samlet inn og klekket på tilsvarende måte. 98,2 % av disse larvene tilhørte arten rødkinnet spyflue, mens 1,8 % var fra en annen fluefamilie (Heliomycidae). I løpet av selve bekjempningsprosjektet registrerte vi art og antall i løpet av hele perioden. Den totale fangsten av fluer er gitt i tabell 3. Fluefangstens fordeling i forhold til felletype er gitt i tabell 4. I denne tabellen er bare data for rødkinnet spyflue tatt med siden det er denne arten som er aktuell som skadegjører. Tabell 3. Voksne spyfluer fanget med feller i Lofoten (våren og sommeren 25) Rødkinnet spyflue Tørrfiskspyflue Protophormia terraenovae Andre spyfluer Totalt Antall: Gimsøy Sørvågen Værøy % Gimsøy 58,5 11,3 23,6 6,5 1, Sørvågen 76,1 11,6 3,2 9,1 1, Værøy 74,9 3,2 12,3 9,5 1, Anders Aak Tlf Side 3 av 8 Avdeling for skadedyrkontroll Faks

4 Tabell 4. Rødkinnet spyflue fangstfordeling i henhold til felletype. Lim Ruse Overvåkningsfeller Totalt Antall: Gimsøy Sørvågen Værøy % Gimsøy 17,5 79,2 3,2 1 Sørvågen 26,2 66,2 7,6 1 Værøy 38,4 57,7 3,8 1 Tabell 3 og 4 viser at rødkinnet spyflue er dominerende i materialet, samt at rusefellene fanget flest fluer i løpet av prosjektperioden. Hvis fluefangsten kobles til tid på året, ser man også at det i løpet av selve produksjonsperioden, som strekker seg fra februar til og med mai, nesten bare er rødkinnet spyflue tilstede. Fangsten av de to artene som kan gjøre skade på fisken (rødkinnet spyflue og tørrfiskspyflue) er plottet i henhold til tid på året i figur 1. Tørrfiskspyfluen opptrer i hovedsak senere på året enn det den rødkinnede spyfluen gjør. Tørrfiskspyfluene har også et maksimum på ca. 16 fluer fanget per uke, mens det hos den rødkinnede spyfluen på det meste ble fanget ca. 15 fluer per uke. Den tredje arten (Protophormia terraenovae), som finnes i store mengder på hjellområdene, men som ikke gjør skade på fisken, opptrer svært likt som rødkinnet spyflue Y1 Y Fluer fanget pr uke Fluer fanget pr uke Rødkinnet spyflue Tørrfiskspyflue Figur 1: Fangst av rødkinnet spyflue og tørrfiskspyflue. X-aksen viser uker i løpet av året. Y1-aksen viser antall rødkinnet spyflue fanget pr uke, og Y2-aksen viser antallet tørrfiskspyfluer fanget pr uke Ved å skille fra hverandre fangsten fra de to felletypene, ser man at limfellene fanget fluer før rusefellene (Figur 2). Dette var spesielt fremtredene i Sørvågen og på Værøy. Effekten til limfellene avtok brått, men dette skyldes at vi skiftet lim på fellene. Den andre limtypen fungerte dårlig. Rusefellene fanget mye fluer og fangsteffektiviteten økte utover våren og sommeren og avtok igjen mot høsten. Anders Aak Tlf Side 4 av 8 Avdeling for skadedyrkontroll Faks

5 25 Gimsøy Antall fluer fanget Lim Ruse Sørvågen Antall fluer fanget Antall fluer fanget Lim Ruse Værøy Lim Ruse Figur 2: Fangst av rødkinnet spyflue hos de tre produsentene. Heltrukken linje viser fangst med limfeller og stiplet linje viser fangst med rusefeller. X-aksen representerer uker i året og Y-aksen antallet fluer. Anders Aak Tlf Side 5 av 8 Avdeling for skadedyrkontroll Faks

6 Vi overvåket også fluebestandene ved hjelp av hvite plastplater. Fluenes populasjonsutvikling gjennom våren, sommeren og høsten ble på denne måten registrert både på bekjempningsområdene og på kontrollområdene. Populasjonsutviklingen for de tre parene (bekjempning og kontroll) med produsenter er gitt i Figur 3. Hos alle de seks produsentene ser man to topper i fluebestanden i løpet av året. Hos de tre produsentene der det var utført bekjemping var høst-toppene lavere enn vår-toppene. To av de tre kontrollprodusentene fikk høst-topper som sett i forhold til vår-toppene var like eller større, mens den tredje kontrollen kun hadde en svært liten økning på høsten. 6 5 Gimsøy Fluer fanget per uke Sørvågen Fluer fanget per uke Fluer fanget per uke Værøy Bekjempning Kontroll Figur 3: Overvåkning av populasjonsutvikling hos rødkinnet spyflue. Heltrukket linje viser utvikling i bekjempningsområdet og stiplet linje viser utvikling i kontrollområdene. X-aksen representerer uker i året og Y-aksen antallet fluer fanget pr uke. Anders Aak Tlf Side 6 av 8 Avdeling for skadedyrkontroll Faks

7 Testene av feller aktivert med lever og dimetyl trisulfid tyder på at lever er mer effektivt til å fange spyfluer en dimethyl trisulfid. Fellene aktivert med lever fanget 5 forskjellige spyfluearter, mens dimetyl trisulfid bare fanget 3 arter. Lever fanget flere fluer og flere arter, men det var stor variasjon mellom felleparene. De to skadegjørende artene tørrfiskspyflue og rødkinnet spyflue ble fanget med begge lokkemidlene. Lever fanget både hanner og hunner, mens dimetyl trisulfid kun fanget hunner. Detaljene i fangsten er gitt i tabell 4 A-C. Tabell 4 A-C. Fellefangst med lever og dimetyl trisulfid A: Total fangst (5 arter): Hann Hunn Totalt % hann %hunn Lever ,4 74,6 Dimetyl trisulfid B: Rødkinnet spyflue: Hann Hunn totalt % hann %hunn Lever ,8 69,2 Dimetyl trisulfid C: Tørrfiskspyflue: Hann Hunn totalt % hann %hunn Lever ,3 81,7 Dimetyl trisulfid Diskusjon og konklusjoner Tidligere undersøkelser har konkludert med at de to artene rødkinnet spyflue og tørrfiskspyfluen kan gjøre skade på fisken. De har også ansett tørrfiskspyfluen som den viktigste skadegjørende arten. Disse undersøkelsene har vært gjort midt på sommeren på flere steder fra Finmark til Lofoten. Våre undersøkelser ble utført i Lofoten, og fluefaunaen ble sjekket tidligere på våren. Det meste av dagens tørrfiskproduksjon foregår i perioden februar til mai, og vi fant det derfor mest hensiktsmessig å undersøke faunaen i denne perioden. Våre resultater viser at det er rødkinnet spyflue som gjør skade på fisken i Lofoten. Forskjellig litteratur påpeker at det kan være viktige forskjeller i de to artenes levevis og overvintringsstrategi. Det hevdes at tørrfiskspyfluen overvintrer som larve, mens rødkinnet spyflue overvintrer som voksne individer. Våre undersøkelser tyder på at rødkinnet spyflue overvintrer som voksen og derfor kan opptre meget tidlige på våren. Voksne individer av denne arten ble fanget allerede i månedsskiftet februar-mars, og de forskjellige tørrfiskprodusentene har observert at det er nok med en solvarm dag for at fluene skal begynne å fly. I tillegg til dette hørte så å si alle larvene som ble samlet inn til arten rødkinnet spyflue. Populasjonsovervåkningen viser også at man har mange rødkinnede spyfluer tidlig på våren. Disse individene vil legge egg på fisken, og larvene utvikles i løpet av mars, april og mai. Larvene som slipper seg ut av fisken kryper ned i bakken og skal her gjennom prepuppestadiet og puppestadiet. I teorien kan dette gå meget raskt, men temperaturen i Lofoten tilsier at disse stadiene vil strekke seg over noe lenger tid. Den andre toppen man observerer mot slutten av sommeren er trolig den nye generasjonen av spyfluer som overvintrer til neste vår. Tørrfiskspyfluen, derimot, overvintrer i larvestadiet om vinteren. Når varmen kommer, forpupper de seg og klekker til voksne individer. Dette vil trolig ikke skje før man oppnår en viss temperatur i bakken, og de første fluene dukker derfor opp i månedsskiftet mai/juni. Man kan også observere en topp i bestanden mot slutten av sommeren. Den sene oppvåkningen gjør denne arten mindre aktuell som skadegjører på tørrfisk. Spyfluene regnes for å være opportunistiske og en varm og god sommer vil derfor kunne gi en ekstra generasjon hos begge artene, men sannsynligheten for mer enn to generasjoner er liten. At spyfluene i Lofoten kun rekker få generasjoner per år er positivt i bekjempningssammenheng, og dette øker sannsynligheten for å lykkes med et bekjempningsprogram som baserer seg på fangst ved hjelp av feller. Anders Aak Tlf Side 7 av 8 Avdeling for skadedyrkontroll Faks

8 Fellene fanget store mengder fluer, og man kan forvente at fangst i stor skala vil kunne påvirke fluebestanden i området. Den største gevinsten vil man forhåpentlig oppnå over tid, gjennom en generell reduksjon i fluebestanden. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til en eventuell direkte effekt av bekjempingen, men hvis fluene fanges før eggleggingen finner sted vil dette trolig være med på å redusere skadeomfanget. Man kunne også observere at halvråtten lever fanget flere fluer en dimetyl trisulfid så det er helt klart et stort potensial for en forbedring av fangstmetodene. Lever kan benyttes som lokkemiddel, men er vanskeligere å håndtere enn et ferdig dosert kjemisk stoff. Man kan også risikere en endring i lokke-egenskapene etter som lever råtner mer og mer, eller rett og slett tørker ut. En annen viktig observasjon er det faktum at dimetyl trisulfid bare fanget hunner. Det er hunnene som legger egg, og de er derfor hovedmålet for selve bekjempningen. På sikt vil man forhåpentlig kunne forbedre fangsteffektiviteten gjennom utvikling av et syntetisk lokkemiddel som simulerer åtsel og råtnende dyremateriale. De klimatiske forholdene i Lofoten er spesielle, og det veksler mellom rolige vårdager og vinterstormer. Dette prosjektet viste at det var mulig lage feller som tåler de harde værforholdene og som samtidig fanger fluer på de rolige dagene. Både arbeidsinnsatsen og kostnadene for gjennomføring av bekjempingen er lav og kan enkelt tilpasses de forskjellige stedene. Etter kun ett år med forsøk er effekten av tiltakene selvsagt usikker, men vi har forhåpninger om en god reduksjon i skadeomfanget. Det har nå blitt bevilget penger til et fireårig prosjekt som skal jobbe videre med bekjempning av fluene. I samarbeid med produsenter i Lofoten og på Værøy vil det bli gjennomført storskala bekjempingsforsøk, og det skal jobbes med forbedring av fangstmetodene, samt studier av fluenes biologi. Anders Aak Folkehelseinstituttet 26 Anders Aak Tlf Side 8 av 8 Avdeling for skadedyrkontroll Faks