Biologiske bekjempelsesmidler. Feller som utnytter skadedyrenes luktesans Tone Birkemoe og Karen Riddervold, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Biologiske bekjempelsesmidler. Feller som utnytter skadedyrenes luktesans Tone Birkemoe og Karen Riddervold, Nasjonalt folkehelseinstitutt"

Transkript

1 Biologiske bekjempelsesmidler Feller som utnytter skadedyrenes luktesans,

2 1 Biologiske bekjempelsesmidler - lukt og feromoner Innhold LUKT OG FEROMONER... 2 HVORFOR BRUKE LUKTFELLER/FEROMONFELLER?... 2 FEROMONFELLER SOM BEKJEMPELSESMETODE... 5 HVORDAN KAN VI ØKE FELLENS EFFEKTIVITET?... 6 HVOR TETT BØR FELLENE STÅ?... 6 REPELLENTER... 7 ANDRE FELLER BASERT PÅ LUKTESANSEN... 7

3 Biologiske bekjempelsesmidler - lukt og feromoner 2 Lukt og feromoner Lukt er en av dyrenes viktigste sanser. Insekter bruker lukt til kurtise, å signalisere fare, å spore opp matkilder og eggleggingsteder samt en rekke andre formål. De produserer også mange kjemikalier selv, som når de blir frigjort, gir en spesifikk beskjed til andre individer av samme art. Disse stoffene som de selv produserer kaller vi feromoner. De vanligste feromonene som brukes kommersielt i forbindelse med skadedyr er kjønnsferomoner og aggregeringsferomoner. Kjønnsferomoner: Bidrar til kommunikasjon mellom kjønnene. Vanligvis er det hunnen som produserer stoffet og hannen som reagerer på lukten. Viktig for at hannen skal finne hunnen før paring. Tiltrekker i hovedsak voksne hanner. "Voksne hanner kom hit!" Aggregeringsferomoner: Får individer av samme art, uavhengig av kjønn, til å samle seg (samlingsferomon). Større grupperinger av dyr kan bety en redusert risiko for predasjon, en økt sannsynlighet for paring eller en økt evne til å utnytte en ressurs. Virker vanligvis på voksne individer av begge kjønn og noen ganger på unge dyr. "Alle voksne kom hit!" Den tiltrekkende effekten av syntetiske fremstilte feromoner er i noen tilfeller forsøkt økt ved å tilsette mataroma som kan tiltrekke seg larver så vel som voksne individ av begge kjønn. Eksempelvis finnes det mange «krydder»-produkter som skal virke tiltrekkende på kakerlakker. Disse aromaene, som blant annet finnes i tablettform, legges ut i feller på samme måte som feromoner. Alle feromonene vi benytter til skadedyrkontroll er syntetisk fremstilt i laboratorium for å etterligne det naturlige stoffet dyrene selv produserer. Husk: Et feromon er et kjemisk signalstoff som dyrene selv produserer og som brukes til kommunikasjon mellom individer av samme art. Et kjønnsferomon tiltrekker vanligvis bare voksne hanner. Et aggregeringsferomon tiltrekker vanligvis voksne individer av begge kjønn. Hvorfor bruke luktfeller/feromonfeller? Motivasjonen til å bruke feromonfeller er definert i paragraf 3-2 i skadedyrforskriften, og omtales som substitusjonsprinsippet. Substitusjonsprinsippet: Den som skal foreta skadedyrbekjempelse plikter å bruke det middel og den metode som gir minst skadevirkninger for miljø og helse og som kan føre til ønsket resultat.

4 3 Biologiske bekjempelsesmidler - lukt og feromoner I denne sammenheng vil det bety å benytte naturlige "parfymer" aktivt i kampen mot skadedyrene. Feromonfeller brukes vanligvis ikke som erstatning for giftige sprøytemidler, men som et hjelpemiddel til å begrense bruken av insektmidler ved målrettet bekjempelse. Når vi vet hvordan luktstoffene påvirker insektenes adferd kan vi manipulere dem i de avgjørende fasene av etablering, reproduksjon og matsanking. Oversikt over noen kommersielt produserte feromoner: Trogoderma sp. Feromonet tiltrekker alle biller innen slekten Trogoderma. I Norge er sebraklanner (Trogoderma angustum) eneste representant fra denne slekten. Kakerlakker Aggregeringsferomoner finnes for amerikansk (Periplaneta americana), brunbeltet (Supella longipalpa) og tysk kakerlakk (Blattella germanica). Spesielt er det at feromonet for tysk kakerlakk fanger både voksne individer og nymfer. Produktet selges kun som «Victor Roach Pheromone Trap». Bruk av feromonfeller for tysk kakerlakk kan redusere bestanden betraktelig. Melbiller Feromonet virker på biller av slekten Tribolium. Dette er et aggregeringsferomon som tiltrekker begge kjønnene. Feromonene har liten rekkevidde på bare 1 3 meter. Det er viktig at ikke dosen er for sterk fordi feromonet da kan virke frastøtende på billene. Arter i Norge: kastanjebrun (T. castaneum)-, ris- (T. confusum) og brunsvart melbille (T. destructor). Tørrfrukt-, kakao-, daddel- og melmøll Feromonet kalles ofte for Plodia-feromonet fordi det ble isolert fra hunner av tørrfruktmøll (Plodia interpunctella) i Det er et kjønnsferomon (aktivt stoff med betegnelse TDA), og tiltrekker bare hanner. Det virker imidlertid attraktivt på en rekke arter av møll i familien Pyralidae, deriblant slekten Ephestia hvor kakao- (E. elutella), daddel- (E. cautella) og melmøll (E. kuehniella) hører hjemme. Feromonet er meget effektivt og kan bli detektert på distanser opptil 15 meter unna kilden. Anvendes dette feromonet i meget store doser vil det føre til total forvirring av hannene, som da ikke blir i stand til å finne hunnene (parringsforstyrrelse). Dette kan være en effektiv bekjempelsesmetode. Klesmøll og pelsmøll Et kjønnsferomon som påvirker hanner av klesmøllen (Tineola biselliella) og pelsmøll (Tinea pellionella) i en radius på 4-6 meter. Fellene bør plasseres 2,5-3 meter over gulvet. Stripet borebille Feromonet inneholder segobinon, et syntetisk produsert kjønnsferomon som tiltrekker seg hanner av stripet borebille (Anobium punctatum). Fellen settes opp i slutten av mai og kan henge til slutten av august da det er i dette tidsrommet at voksne individ kan dukke opp. Fellene bør monteres vertikalt på vegger eller lignende for å fange flygende hanner. Hannene kan lukte feromonet på ca. 5 meters avstand. Dette feromonet er identisk med kjønnsferomonet til brødbillen (Stegobium paniceum). Husflue Et kjønnsferomon (muscalure) som finnes hos vanlig husflue (Musca domestica). Stoffet tiltrekker bare hanner. I tillegg til feromonene nevnt over finnes også feromoner til sagtannet melbille (Oryzaephilus surenamensis), brødbille (Stegobium paniceum), kornborer (Rhyzopertha dominica) og tobakksbille (Lasioderma serricorne).

5 Biologiske bekjempelsesmidler - lukt og feromoner 4 Feromonene anvendes sammen med ulike typer feller. Den vanligste typen er limfeller, men det finnes også bøttefeller som fungerer etter fallfelleprinsippet: Dyrene faller ned i en beholder som de ikke kommer ut av igjen. Hvilke felletyper som bør brukes avhenger av arten som skal overvåkes og av stedet som skal overvåkes. På steder med spesielt mye støv i luften er for eksempel limfeller lite egnet. Fellene finnes i mange utforminger og materialer. Eksempler er teltfeller, bøttefeller, vindusfeller og flate papirfeller. Figur 1. Teltfelle i plast 1. Figur 2. Teltfelle i papir 1. Figur 3. Svart plastikkfelle med lim 1. Figur 5. Felle for stripet Figur 4. Vindusfelle 1. borebille 1.

6 5 Biologiske bekjempelsesmidler - lukt og feromoner Figur 6. Bøttefeller 2. Figur 7. Felle for kakerlakker som inneholder «krydder»- produkter 1. Feromonfeller som brukes til overvåkning kan gi informasjon om: Tilstedeværelse av skadedyr og identifisering av art Lokalisering av skadedyrangrepet Utbruddets størrelse (kan definere akseptabelt nivå) Etterkontroll Ved riktig bruk av feromonfeller ved overvåkning er det mulig å oppdage utbrudd på et tidlig tidspunkt, og sette inn bekjempelsestiltak før problemet blir for stort. Feromonfeller er derfor et viktig redskap både for å sikre mindre bruk av kjemikalier og for å forsikre en mer målrettet og vellykket bekjempelse. En grundig inspeksjon kan gi samme resultatet som bruk av feromonfeller, men kan være adskillig mer tidkrevende. Feromonfellene vil også oppdage nattaktive insekter siden fellene er aktive hele døgnet. Hvordan overvåke effektivt med feromonfeller? For å kunne overvåke insekter i lager, butikk, næringsmiddelbedrift eller lignende er det viktig å sette ut feller på en mest mulig systematisk måte. Deretter må en lage gode skjemaer og rutiner for kontroll av disse. Best er det om fellene står med lik avstand til hverandre. Er det store lokaler som overvåkes er det lurt å satse på et strekkodesystem og en liten skanner. Ved å skanne strekkode og taste inn antall dyr vil overvåkningen gå rakst og effektivt. Tallene kan overføres til en datamaskin og plottes. Det er da mulig å få en god oversikt over hvor de største tetthetene av insekter befinner seg i lokalet. Feromonfeller som bekjempelsesmetode Feromonfeller kan, for enkelte arter, benyttes som bekjempelsesmetode. Fellene vil ikke utrydde insektene, men føre til en drastisk reduksjon i antall. I en bekjempelse virker fellene på to måter: massefangst og paringsforstyrrelse. Paringsforstyrelse skjer ved bruk av store doser kjønnsferomon. Hannene blir ute av stand til å finne hunnene. Ved bruk av stor konsentrasjon av plodia-feromonet (Z9,E12)-tetradecenyl acetat (2mg/100m 3 /dag) har melmøll, daddelmøll og tørrfruktmøll blitt effektivt kontrollert i blant annet møller, sjokoladefabrikk, dyrebutikk og dyrematlager. Dispensere med feromon måtte skiftes hver 2-3 måned. Ofte vil bekjempelse med feromonfeller være en kombinasjon av massefangst og paringsforstyrrelse.

7 Biologiske bekjempelsesmidler - lukt og feromoner 6 Bruk av aggregeringsferomon på tysk kakerlakk har også ved utprøving i et leilighetskompleks gitt opptil 91 % reduksjon av bestanden. Bekjempelse av tobakksbille er også utført med feromonfeller. Fangst av skadedyr rett utenfor eller ved innganger til lagre, butikker og lignende kan også være effektivt om det er insekter som også beveger seg utendørs. Hvordan kan vi øke fellens effektivitet? Det går an å gjøre noen enkle grep for å øke effektiviteten av fellen. Mange insekter blir tiltrukket av feromonet (med eller uten andre tilsetningsstoffer), men blir allikevel ikke fanget. Ved hjelp av en papp-plate smurt inn med pyretroider og/eller klister plassert rett under eller på siden av feromonfellen kan disse insektene lettere bli fanget opp. Ved hjelp av en slik teknikk ble det i en undersøkelse registrert en dramatisk reduksjon av melmøll i italienske møller. Retningslinjer ved bruk av feromonfeller: Bruk alltid hansker ved behandling av feromoner. Stoffene er ikke giftige, men kan trolig tas opp gjennom huden og derfor gi en tiltrekningskraft på ulike insekter som kan vare i flere måneder. Det er også gjort undersøkelser som viser at nikotin kan virke frastøtende på insekter. Oppbevar aldri fellene sammen med kjemiske bekjempelsesmidler, eller over lang tid. De fleste feromontabletter leveres med en lagringstid på to år fra produksjonsdato. Feromontabletter og aromatiske tiltrekningsstoffer skal lagres kjølig (ca 15 C), men tåler ikke frysing. Da vil innholdsstoffene kunne forandre seg og endre grad av tiltrekning. Monter fellene i en høyde som passer til det skadedyret som ønskes bekjempet. Feller rettet mot krabbende dyr som kakerlakker og enkelte biller plasseres normalt på eller nær gulvet. Feller mot flygende insekter som ulike møll bør plasseres høyere. Sørg for å feste og merke fellene godt. Feller bør ikke monteres på steder hvor det blåser på fellen og ut av området som skal overvåkes. Pass også på å unngå sterke varmekilder og vifter. Da vil ikke feromonene nå skadedyrene. Lag et kart over området som skal overvåkes hvor fellene er tegnet inn. Gi hver felle et nummer. Få så jevn avstand mellom fellene som mulig. Fellene bør sjekkes med jevne mellomrom, helst en gang i uken. Ved hver sjekk av fellene må antall og typer av de ulike dyrene som blir fanget noteres. Det er også viktig å notere om det ikke er noen dyr i fellen. Lag et skjema slik at det er opplagt hva som skal skrives ned. Når overvåkningen går over et lengre tidsrom må feromondelen av fellene byttes med jevne mellomrom. På spesielt støvete steder bør fallfeller anvendes i stedet for limfeller. I små lokaler som restauranter, butikker, private hjem og lignende kan eierne selv foreta de ukentlige kontrollene. Hvor tett bør fellene stå? For å fastslå antall feller som skal brukes bør vi vite noe om hvilke skadedyr det er snakk om. Feromonet til tørrfruktmøllen kan tiltrekke hannene på opptil 15 meters avstand. Bruker vi en avstand mellom fellene på 15 meter vil eventuelle møll, om vi antar at de svermer i samme høyde som fellene er montert opp, aldri være mer enn 7,5 meter unna en felle. Ved overvåkning av tørrfruktmøll kan derfor 15 meter mellom fellene være tilstrekkelig. Derimot har de fleste feromoner en kortere rekkevidde og ofte er det aktuelt å overvåke flere arter samtidig. Små vindstrømmer inne i bygningen kan også vesentlig endre rekkevidden av feromonet. Skal vi være sikker på at feromonet når alle skadedyrene, kan vi som en tommelfingerregel si at fellene ikke bør stå mer enn 3 meter fra hverandre.

8 7 Biologiske bekjempelsesmidler - lukt og feromoner Ved bekjempelser må antall feller mangedobles i forhold til ved overvåkning. Det kan også være nødvendig med sjekk av fellene flere ganger i uka. Spesielt gjelder dette ved bruk av limfeller som lett kan bli fulle av skadedyr og derfor bli mindre effektive. Husk: Hvor tett fellene bør stå avhenger av arten som skal overvåkes. Med en avstand på 3 meter vil individer av de fleste arter komme i kontakt med feromonet. Repellenter Stoffer som virker frastøtende kaller vi for repellenter. Det brukes bare noen få slike til bekjempelse av skadedyr. Vanligst er dietyltoluamid (DEET) som brukes på hud og klær for beskyttelse mot mygg og andre tovinger, lopper og flått. Det finnes også midler som skal skremme vekk katter og hunder. Disse kan være effektive, men bare på små og begrensede områder. De kan også ha en lukt som mennesker heller ikke setter pris på. I noen tilfeller kan selv aggregeringsferomoner virke frastøtende på skadedyrene. Det er eksempelvis observert at for høye doser av aggregeringsferomon kan virke repellerende på melbiller. Andre feller basert på luktesansen Det finnes flere feller som forsøker å tiltrekke seg insekter uten bruk av feromoner. Eksempler på dette er feller for veps og fluer, samt blodsugende insekter som mygg og knott. Mot veps brukes gjerne en væske med karbohydrater som oppfattes som en attraktiv matkilde. Det er viktig å være klar over at vepsen stort sett spiser proteiner på våren, og at en slik felle derfor ikke vil tiltrekke seg veps før utpå sommeren. Spyfluer tiltrekkes av nedbrytningslukter fra åtsler. Dimetyltrisulfid er et slikt stoff. Det lukter meget ubehagelig for oss, men er uimotståelig for rødkinnet spyflue (Calliophora vicina). Dette stoffet brukes til bekjempelse av spyfluer som går på tørrfisk i Lofoten. Det drives forskning på Nasjonalt folkehelseinstitutt for å finne flere luktestoffer som tiltrekker rødkinnet spyflue og øker effektiviteten av disse fellene. Vanlig husflue tiltrekkes av mange ting som for oss lukter vondt. Det finnes feller som benytter seg av en slik «råtten» lukt. Hvorvidt disse fellene har en effekt er derimot usikkert. Mygg og knott bruker blant annet CO 2 og octenol for å lokalisere en vert. Det finnes feller som bruker en eller flere av disse faktorene for å tiltrekke seg disse insektene.

9 Biologiske bekjempelsesmidler - lukt og feromoner 8 Figur 8. Vepsefelle 2. Figur 9. Vondtluktende fluefelle 3 Merknad: Bildene er gjengitt med tillatelse fra 1 Killgerm, 2 Russell og 3 Pharmacia Animal Health.

Biologiske bekjempelsesmidler. Feller som utnytter skadedyrenes luktesans Karen Riddervold, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Biologiske bekjempelsesmidler. Feller som utnytter skadedyrenes luktesans Karen Riddervold, Nasjonalt folkehelseinstitutt Biologiske bekjempelsesmidler Feller som utnytter skadedyrenes luktesans, 1 Biologiske bekjempelsesmidler - lukt og feromoner Innhold LUKT OG FEROMONER... 2 HVORFOR BRUKE LUKTFELLER/FEROMONFELLER?... 2

Detaljer

Insekter i matvareindustri hvordan bør de egentlig bekjempes?

Insekter i matvareindustri hvordan bør de egentlig bekjempes? Insekter i matvareindustri hvordan bør de egentlig bekjempes? Bekjempelse av lagervareinsekter i tørr næringsmiddelindustri Skadedyrdagene 12 mars 2015 - Biolog Stein Norstein Sikring mot insekter Kontroll

Detaljer

Noen næringsmiddelskadedyr, blodsugere og innbilte dyr. Preben Ottesen Avdeling for skadedyrkontroll

Noen næringsmiddelskadedyr, blodsugere og innbilte dyr. Preben Ottesen Avdeling for skadedyrkontroll Noen næringsmiddelskadedyr, blodsugere og innbilte dyr Preben Ottesen Avdeling for skadedyrkontroll Oversikt over viktige virvelløse dyregrupper Rundormer Leddormer Bløtdyr Meitemark, andre fåbørstemark

Detaljer

Lagervareinsekter - biologi og arter

Lagervareinsekter - biologi og arter Lagervareinsekter - biologi og arter Bjørn Arne Rukke Avdeling for skadedyrkontroll Folkehelseinstituttet 300 arter, 20 stor økonomisk betydning Skadeomfang Ødelegger for store verdier 10% av lagret korn

Detaljer

Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler. Avdeling for skadedyrkontroll 22 04 22 00 skadedyr@fhi.no

Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler. Avdeling for skadedyrkontroll 22 04 22 00 skadedyr@fhi.no Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler Maur Larver som små arbeidere, dronninger og hanner som voksne Maur i Norge svermer (flygemaur) Reir kan være for seg selv eller henge sammen med andre,

Detaljer

Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Resistens; forekomst og forvaltning Preben S. Ottesen, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Resistens; forekomst og forvaltning Preben S. Ottesen, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider Resistens; forekomst og forvaltning, 1 Kjemiske bekjempelsesmidler - resistens Innhold FOREKOMST, ANTALL ARTER... 2 HVA KOMMER RESISTENS AV?... 2 PROBLEMETS OMFANG...

Detaljer

Lover og forskrifter. Forskrift om skadedyrbekjempelse Helse- og omsorgsdepartementet

Lover og forskrifter. Forskrift om skadedyrbekjempelse Helse- og omsorgsdepartementet Lover og forskrifter Forskrift om skadedyrbekjempelse 1 Innhold FORSKRIFTENS FORMÅL... 2 HVORDAN FORMÅLET OPPNÅS I PRAKSIS... 2 INNHOLD I NABOVARSEL ( 3-4)... 3 INNHOLD I PROTOKOLL OG INFORMASJONSSKRIV

Detaljer

Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Formuleringer Tone Birkemoe, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Formuleringer Tone Birkemoe, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider Formuleringer, Nasjonalt Folkehelseinstitutt 1 Kjemiske bekjempelsesmidler - formuleringer Innhold FORMULERINGER AV KJEMISKE BEKJEMPELSESMIDLER... 2 LØSELIG KONSENTRAT/EKTE

Detaljer

Makkfluer Rapport fra forprosjekt 2005

Makkfluer Rapport fra forprosjekt 2005 Makkfluer Rapport fra forprosjekt 25 Folkehelseinstituttet Februar - 26 Makkfluer i tørrfisk Rapport fra prosjekt 24-25 Rapporten er skrevet med henblikk på tørrfiskprodusenter og personer uten faglig

Detaljer

Kakerlakker (Dictyoptera)

Kakerlakker (Dictyoptera) Kakerlakker (Dictyoptera) Kakerlakker regnes som svært primitive insekter. Allerede for 250 millioner år siden fantes det er som ligner mye på dagens arter. Av de ca 4000 artene av er som finnes på verdensbasis

Detaljer

Nabovarsel, protokoll, substitusjonsprinsippet. Preben Ottesen 11. mars 2015

Nabovarsel, protokoll, substitusjonsprinsippet. Preben Ottesen 11. mars 2015 Nabovarsel, protokoll, substitusjonsprinsippet Preben Ottesen 11. mars 2015 Nabovarsel Gjennomføringstidspunkt Hvor bekjempelsen finner sted Adresse/leilighetsnummer eventuelt åteplass Hvem som utfører

Detaljer

Biologiske bekjempelsesmidler. Biologisk kontroll Tone Birkemoe, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Biologiske bekjempelsesmidler. Biologisk kontroll Tone Birkemoe, Nasjonalt folkehelseinstitutt Biologiske bekjempelsesmidler Biologisk kontroll, 1 Biologiske bekjempelsesmidler - biologisk kontroll Innhold BIOLOGISK KONTROLL... 2 HVORDAN FOREGÅR BIOLOGISK KONTROLL?... 2 INSEKTER OG MIDD... 3 RUNDORM...

Detaljer

Kakerlakker uønskede blindpassasjerer

Kakerlakker uønskede blindpassasjerer Kakerlakker uønskede blindpassasjerer Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Skadedyrdagene 2012 Kakerlakker bare blindpassasjerer? En frittlevende art i Norge: Markkakerlakken

Detaljer

Kakerlakker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Skadedyrdagene 2015

Kakerlakker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Skadedyrdagene 2015 Kakerlakker Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Skadedyrdagene 2015 Feromoner og luktkjemikalier Kjønnsferomon Tiltrekker hanner Aggregeringsferomoner Tiltrekkende

Detaljer

Kakerlakker. Kjennetegn - Markkakerlakk. Kakerlakker. Utbredelse og spredning. Hvilke arter er i Norge? Livssyklus generelt

Kakerlakker. Kjennetegn - Markkakerlakk. Kakerlakker. Utbredelse og spredning. Hvilke arter er i Norge? Livssyklus generelt Kakerlakker Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Lette å kjenne igjen Lange antenner Lange bein løper fort Med og uten vinger Over 4000 arter Kun noen få av disse er

Detaljer

Bruk av plantelukt til bekjemping av rognebærmøll Er det mulig?

Bruk av plantelukt til bekjemping av rognebærmøll Er det mulig? 108 Bruk av plantelukt til bekjemping av rognebærmøll Er det mulig? Geir Kjølberg Knudsen 1 / geir.knudsen@planteforsk.no Marie Bengtsson 2 / marie.bengtsson@vv.slu.se Trond Hofsvang 1 / trond.hofsvang@planteforsk.no

Detaljer

ABS Skadedyrkontroll AS

ABS Skadedyrkontroll AS ABS Skadedyrkontroll AS Dette foredraget : 1. Holdes av en skadedyrbekjemper 2. Vinkles fra skadedyrbekjempers ståsted 3. Baserer seg på dagens metoder, og lovverk 4. Omfatter kun bekjempelse av Tysk kakerlakk

Detaljer

VEGGEDYR - EN UBUDEN GJEST

VEGGEDYR - EN UBUDEN GJEST VEGGEDYR - EN UBUDEN GJEST Innledning Folkehelseinstituttet i samarbeid med NHO Reiseliv og utvalgte hoteller har gjennomført et prosjekt med mål om å utvikle gode rutiner som skal forebygge og begrense

Detaljer

(IPM) (Integrated. Forebyggende arbeid og alternative metoder: Integrert skadedyrkontroll. Integrert skadedyrkontroll. Integrert skadedyrbekjempelse

(IPM) (Integrated. Forebyggende arbeid og alternative metoder: Integrert skadedyrkontroll. Integrert skadedyrkontroll. Integrert skadedyrbekjempelse Forebyggende arbeid og alternative metoder: Integrert skadedyrkontroll Preben Ottesen Folkehelseinstituttet Integrert skadedyrkontroll (IPM) (Integrated Pest Management) IPM : Kombinerer mange strategier

Detaljer

Skabra. Norm for forebygging og bekjempelse av skadedyr

Skabra. Norm for forebygging og bekjempelse av skadedyr Skabra Norm for forebygging og bekjempelse av skadedyr Innhold 1. Forskrifter 1.1. Forskrift om skadedyrkontroll 1.2. Substitusjonsprinsippet 2. Definisjon på forebyggende skadedyrkontroll og skadedyrbekjempelse

Detaljer

Bekjempelse av veggedyr

Bekjempelse av veggedyr Bekjempelse av veggedyr Espen Roligheten Stein Norstein Anticimex AS Veggedyr tar lengre tid nå Før var det nok med en sprøyting mot veggedyr Nå bør man alltid gjøre minst to behandlinger som deretter

Detaljer

Biologi og bekjempelse av stripet borebille (Anobium punctatum)

Biologi og bekjempelse av stripet borebille (Anobium punctatum) Biologi og bekjempelse av stripet borebille (Anobium punctatum) Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 2003 1 Stripet borebille Innhold BESKRIVELSE... 2 SKADEBILDE... 2 UTBREDELSE...

Detaljer

Innhold. Forord... 3. Oppgaver del 1 Arbeidsoppgaver... 5 Fasit arbeidsoppgaver... 51

Innhold. Forord... 3. Oppgaver del 1 Arbeidsoppgaver... 5 Fasit arbeidsoppgaver... 51 Innhold Forord...... 3 Oppgaver del 1 Arbeidsoppgaver...... 5 Fasit arbeidsoppgaver...... 51 Øvelser del 1 Praktiske øvelser ikke-kjemisk bekjempelse... 81 Praktiske øvelser kjemisk bekjempelse... 87 Oppgaver

Detaljer

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae)

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Splintvedbiller Innhold BESKRIVELSE... 2 SKADEBILDE... 2 UTBREDELSE... 3 BIOLOGI... 3

Detaljer

Fluer og reingjøring. Stein Norstein Biolog Anticimex AS. stein.norstein@anticimex.no

Fluer og reingjøring. Stein Norstein Biolog Anticimex AS. stein.norstein@anticimex.no Fluer og reingjøring Stein Norstein Biolog Anticimex AS Fluer er tovinger To vinger = 1 par Det andre vingeparet er omdannet til klubber Tre grupper: fluer klegg mygg De vanligste fluene i næringsmiddelsammenheng

Detaljer

Veggdyr - på fremmars i Norge

Veggdyr - på fremmars i Norge Veggdyr - på fremmars i Norge Anders Aak & Bjørn Arne Rukke Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Foredragets innhold... Anders Aak: Kort om veggdyrets biologi Er det en økning? Finnes

Detaljer

TILSYN MED SKADEDYR- BEKJEMPELSE I PRAKSIS

TILSYN MED SKADEDYR- BEKJEMPELSE I PRAKSIS TILSYN MED SKADEDYR BEKJEMPELSE I PRAKSIS Kommunens oppgaver Laget av: Kjell Arne Skagemo, Miljørettet helsevern i Fredrikstad kommune Birgitte Henriksen, Miljørettet helsevern i indre Østfold IKS Presentert

Detaljer

Mekaniske bekjempelsesmidler. Åtestasjoner, feller, lydrepellenter, sikringsutstyr Arnulf Soleng, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Mekaniske bekjempelsesmidler. Åtestasjoner, feller, lydrepellenter, sikringsutstyr Arnulf Soleng, Nasjonalt folkehelseinstitutt Mekaniske bekjempelsesmidler Åtestasjoner, feller, lydrepellenter, sikringsutstyr, 1 Mekaniske bekjempelsesmidler åtestasjoner, feller, lydrepellenter og sikringsutstyr Innhold INNLEDNING... 2 ÅTESTASJONER...

Detaljer

Integrert skadedyrkontroll. Forebyggende arbeid og alternative metoder Preben S. Ottesen, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Integrert skadedyrkontroll. Forebyggende arbeid og alternative metoder Preben S. Ottesen, Nasjonalt folkehelseinstitutt Integrert skadedyrkontroll Forebyggende arbeid og alternative metoder, 1 Integrert skadedyrkontroll forebyggende arbeid og alternative metoder Innhold INNLEDNING... 2 INSPEKSJON... 3 INSPEKSJONSUTSTYR...

Detaljer

Prosjekt1_Layout 1 04.03.15 10.42 Side 1 PROFF PROFF 2015. www.vilomix.no

Prosjekt1_Layout 1 04.03.15 10.42 Side 1 PROFF PROFF 2015. www.vilomix.no Prosjekt1_Layout 1 04.03.15 10.42 Side 1 PROFF PROFF 2015 www.vilomix.no VILOMIX AS PRISLISTE PROFF FOR 2015 KUNDENAVN: PCO - hovedprisliste PRISER GYLDIG FRA: 01.03.2015 PRISER GYLDIG T.O.M: SIST ENDRET/VERSJON:01.03.2015

Detaljer

Pensumdyr. Kurs for skadedyrbekjempere. Del II. Preben Ottesen, Arnulf Soleng, Tone Birkemoe

Pensumdyr. Kurs for skadedyrbekjempere. Del II. Preben Ottesen, Arnulf Soleng, Tone Birkemoe Pensumdyr Kurs for skadedyrbekjempere Del II Preben Ottesen, Arnulf Soleng, Tone Birkemoe 2009 2 Innholdsliste Edderkoppdyr (Arachnidae)...4 Mosskorpioner (Pseudoscorpionida)...4 Vevkjerringer (Opiliones)...4

Detaljer

Eplevikler feller og overvåking

Eplevikler feller og overvåking Foto: Tone Ness Eplevikler feller og overvåking Nina Trandem Bioforsk Plantehelse Epleseminar, Drammen 9.mars 2015 Innhold Kort repetisjon av biologi og utseende Overvåking ved hjelp av feromonfeller Beregne

Detaljer

Lover og forskrifter. Tilsyn med skadedyrbekjempelse Kommunen

Lover og forskrifter. Tilsyn med skadedyrbekjempelse Kommunen Lover og forskrifter 1 Innhold HVORFOR FØRES DET TILSYN MED SKADEDYRBEKJEMPELSE?... 2 HVEM FØRER TILSYN MED SKADEDYRBEKJEMPELSE?... 2 HVORDAN GJENNOMFØRES ET TILSYN?...2 EKSEMPEL PÅ REVISJONSRAPPORT...

Detaljer

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 I forbindelse med rotenonbehandlingen for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris i Skibotnregionen,

Detaljer

A Overvåking av kongeørn i intensivområder

A Overvåking av kongeørn i intensivområder A Overvåking av kongeørn i intensivområder Versjon 25.03.2013 Prioriterte registreringsperioder i intensivområdene Februar-April Status i territorier/reir 20. juni 31. juli Reirkontroll 1. august 15. september

Detaljer

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall

Detaljer

Plaget av veps - Hva kan gjøres?

Plaget av veps - Hva kan gjøres? Plaget av veps - Hva kan gjøres? Fagsjef Johan Mattsson Mycoteam AS Veps er vanlig å finne utendørs, både i luften og på forskjellige planter (foto 1). Der er de til lite bry og vi trenger heller ikke

Detaljer

Flaggermus. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Flaggermus. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Flaggermus Avdeling for skadedyrkontroll 2008 1 Flaggermus Innhold UTBREDELSE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 LIVSSYKLUS... 2 ATFERD... 3 FØDEOPPTAK... 3 FLAGGERMUS SOM SKADEDYR... 3 SKADEVERK...

Detaljer

Trygg mat. Grunnleggende hygiene for serveringssteder

Trygg mat. Grunnleggende hygiene for serveringssteder Trygg mat Grunnleggende hygiene for serveringssteder Hver dag blir folk syke av maten de spiser. Matforgiftninger kan unngås hvis maten håndteres riktig. Her får du noen råd om god hygiene for serveringssteder.

Detaljer

VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN. my.aga.no

VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN. my.aga.no VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN my.aga.no Propan Gled deg over sikker og miljøvennlig energi I denne brosjyren får du vite mer om propan og hvordan du med noen enkle grunnregler kan dra

Detaljer

Smittevernseminar 3. mars 2010

Smittevernseminar 3. mars 2010 Smittevernseminar 3. mars 2010 Arbeid på desinfeksjonsrom Børre Johnsen Kontaktsmitte Vanligste smittemåte i daglig arbeid på sengepost Direkte og indirekte kontaktsmitte Viktig å hindre slik smitte Kan

Detaljer

Veileder om skadedyrbekjempelse i barnehage og skole

Veileder om skadedyrbekjempelse i barnehage og skole Veileder om skadedyrbekjempelse i barnehage og skole I barnehager og skoler settes det ekstra krav til forsiktighet ved skadedyrbekjempelse fordi personer tilbringer lange perioder der, samt at barn generelt

Detaljer

Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015.

Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015. Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015. Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus Trips og bladlus er de vanligste skadedyrene på utplantingsplanter. Her er en plan for hvordan

Detaljer

HVORDAN HÅNDTERE ROTTEPROBLEMER i BÆRUM KOMMUNE?

HVORDAN HÅNDTERE ROTTEPROBLEMER i BÆRUM KOMMUNE? HVORDAN HÅNDTERE ROTTEPROBLEMER i BÆRUM KOMMUNE? Råd, tips og veiledning til befolkningen. Info om ansvar for forebygging og bekjempelse av rotter. FAKTA OM ROTTER Rotten er et altetende nattdyr, men sultne

Detaljer

SKADEDYRBEKJEMPELSE I BARNEHAGER OG SKOLER RAPPORT

SKADEDYRBEKJEMPELSE I BARNEHAGER OG SKOLER RAPPORT SKADEDYRBEKJEMPELSE I BARNEHAGER OG SKOLER RAPPORT 2008 2 Rapport fra undersøkelse om skadedyrbekjempelse i barnehager og skoler - 2008 FORORD Miljørettet helsevern i Indre Østfold IKS (MHVIØ) vil med

Detaljer

Felthåndbok SKADEDYR. Nasjonalt folkehelseinstitutt. Felthåndbok

Felthåndbok SKADEDYR. Nasjonalt folkehelseinstitutt. Felthåndbok Felthåndbok SKADEDYR Nasjonalt folkehelseinstitutt Felthåndbok Innhold Forord 2 Kakerlakker Amerikansk kakerlakk.3 Tysk kakerlakk.4 Markkakerlakk.5 Brunbeltet kakerlakk...6 Biller Fleskeklanner..7 Pelsbille

Detaljer

Organisering Skadedyrforskriften

Organisering Skadedyrforskriften Kommunens tilsyn med skadedyrbekjempere Kjell Arne Skagemo avdeling for miljørettet helsevern Fredrikstad kommune Kjenne litt til Fredrikstad Vite hva miljørettet helsevern er Kjenne til kommunal tilsynsvirksomhet

Detaljer

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder

Detaljer

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

VEDLEGG I PREPARATOMTALE VEDLEGG I PREPARATOMTALE 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Dysect vet 12,5 g/l påhellingsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Virkestoff: Alfacypermetrin 12,5 g/l Hjelpestoffer: Klorofyll-kobberkompleks

Detaljer

Følgeskadedyr etter gnagere. Stein Norstein Anticimex Skabradagene 2016

Følgeskadedyr etter gnagere. Stein Norstein Anticimex Skabradagene 2016 Følgeskadedyr etter gnagere Stein Norstein Anticimex Skabradagene 2016 Følgeskader fra gnagere kjenner vi Gnag på ledninger, brannskader Gnag på avløp og vannledninger, vannskader Ødelagt fuktsperre, kondensskader

Detaljer

Gnagere, flaggermus, forvillete katter, fugler, slanger og kakerlakker

Gnagere, flaggermus, forvillete katter, fugler, slanger og kakerlakker Gnagere, flaggermus, forvillete katter, fugler, slanger og kakerlakker Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Skadedyrforskriften og annet lovverk Skadedyrforskriften

Detaljer

Vånd. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Vånd. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Vånd Avdeling for skadedyrkontroll 2007 1 Vånd Innhold UTBREDELSE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 LIVSSYKLUS... 3 ATFERD... 3 FØDEOPPTAK... 3 VÅND SOM SKADEDYR... 3 SKADEVERK... 3 SYKDOMSSMITTE...

Detaljer

Forhuden hos hunder er nærmest som en pelskledd lomme som beskytter hundens penis mot kulde og skader.

Forhuden hos hunder er nærmest som en pelskledd lomme som beskytter hundens penis mot kulde og skader. 1 Forhuden hos hunder er nærmest som en pelskledd lomme som beskytter hundens penis mot kulde og skader. Når hunden går i gjørme og tett høy vegetasjon blir forhuden utsatt for både skitt og bakterier.

Detaljer

Hvordan bruke vaskenøtter

Hvordan bruke vaskenøtter Hvordan bruke vaskenøtter Ta 4 6 skall i bomullsposen og putt posen inn i vaskemaskinen sammen med klærne dine. Vask klærne på programmene du bruker til vanlig. (Nøttene fungerer fra alt mellom 30 90 grader.)

Detaljer

Kjemiske bekjempelsesmidler biocider. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen

Kjemiske bekjempelsesmidler biocider. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen Kjemiske bekjempelsesmidler biocider Førstehjelp, 1 Kjemiske bekjempelsesmidler - førstehjelp Innhold GIFTINFORMASJONEN... 2 VIKTIGE OPPLYSNINGER... 2 FØRSTEHJELP VED INNÅNDING... 2 FØRSTEHJELP VED HUDKONTAKT...

Detaljer

Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert

Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert RAADS-R Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert Det kommer til å ta en halv til en time å besvare spørsmålene i spørreskjemaet. Ta en pause om du blir sliten og fortsett når du har hvilt deg litt.

Detaljer

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til

Detaljer

Kjemiske og biologiske bekjempelsesmidler mot skadedyr i Norge

Kjemiske og biologiske bekjempelsesmidler mot skadedyr i Norge skadedyr 1 Kjemiske og biologiske bekjempelsesmidler mot skadedyr i Norge Tone Birkemoe Reidar Mehl Preben Ottesen Karen W. Riddervold Arnulf Soleng Anders Aak Skadedyr 1 Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Skabb. Reidar Mehl Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for skadedyrkontroll 27. november 2005

Skabb. Reidar Mehl Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for skadedyrkontroll 27. november 2005 Skabb Reidar Mehl Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for skadedyrkontroll 27. november 2005 Hva er skabb? Skabb skyldes en middart Sarcoptes scabiei som lever på og i huden Middens biologi - vertsspesifisitet

Detaljer

BRUKERMANUAL for Exerfit 640

BRUKERMANUAL for Exerfit 640 BRUKERMANUAL for Exerfit 640 1 BUILT FOR HEALTH INNHOLD SIKKERHETSINSTRUKSJONER... 3 PRESENTASJON... 4 PLEIE OG VEDLIKEHOLD:... 4 MONTERING... 5 DELELISTE... 6 KABELMONTERING... 13 VIKTIG VEDRØRENDE SERVICE...

Detaljer

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER I PASVIK 2002 STEINAR WIKAN og GENNADY KATAEV Vanlig spissmus Foto: J. van der Kooij 2 RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER

Detaljer

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan "Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse

Detaljer

Sikring mot fugl. Ekspert på skadedyrkontroll

Sikring mot fugl. Ekspert på skadedyrkontroll Sikring mot fugl Rentokil Skadedyrkontroll Beskytter din eiendom og ditt renomè Rentokil Skadedyrkontroll Selskapet ble etablert i Norge i 1971 og er Norges eldste og ledende virksomhet på området skadedyrkontroll.

Detaljer

Jursvulst hos tamrotte

Jursvulst hos tamrotte Jursvulst hos tamrotte Forfatter: Aurora Singstad Grefsrud, 2010 Hva er en jursvulst? En jursvulst er en ukontrollert vekst av jursvev. Hunnrotter er veldig ofte rammet av denne type svulst, men hanner

Detaljer

BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer

BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer Ren bakteriekultur Sporeformulering Bosetting (hefte) Reproduksjon Produksjon

Detaljer

SIKKERHETSDATABLAD CERAL MURSPARKEL

SIKKERHETSDATABLAD CERAL MURSPARKEL SIKKERHETSDATABLAD WWW.STEINSTRUKTUR.NO Side 1/6 1. Identifikasjon av stoffet og selskapet 1.1. Identifikasjon av stoffet Handelsnavn: Ceral Mursparkel Klassifisering: PKWiU 26.64.10-00.11 Bestemmelse:

Detaljer

Hvorfor skal jeg melde meg på som frivillig? Feltmetodikk tilfeldig utvalgte flater 6 flater i Vestfold, 12 flater i Østfold (LUCAS nettverk) Opplegg

Hvorfor skal jeg melde meg på som frivillig? Feltmetodikk tilfeldig utvalgte flater 6 flater i Vestfold, 12 flater i Østfold (LUCAS nettverk) Opplegg Kurs i arealrepresentativ overvåking av humler og dagsommerfugler 5.-6. mai 2012, Ås Kursledere: Arnstein Staverløkk og Jan Ove Gjershaug Hvorfor skal jeg melde meg på som frivillig? Overvåking er første

Detaljer

Limfeller med blått lys til fangst av amerikansk blomstertrips og vinkelpyralide

Limfeller med blått lys til fangst av amerikansk blomstertrips og vinkelpyralide Limfeller med blått lys til fangst av amerikansk blomstertrips og vinkelpyralide Nina Svae Johansen, Bioforsk plantehelse nnichen Smith Eriksen og Liv Knudtzon, NLR Veksthus Gjennestaddagene 23 Otober

Detaljer

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det Lær deg dyrespråket Lær hvordan dyr liker å ha det Til de voksne: Hvordan bruke denne boka Denne boka kan brukes i en samlingsstund for å lære barna hva dyrene sier med lyder og kroppsspråket sitt. Bokas

Detaljer

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap Medarbeidersamtaler Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 UMBs visjon Universitetet for miljø- og biovitenskap skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens

Detaljer

Stemningsregistrering ved bipolare tilstander

Stemningsregistrering ved bipolare tilstander Stemningsregistrering ved bipolare tilstander Utarbeidet av Krista M. Straarup og Rasmus W. Licht Klinik for Mani og Depression, Psykiatrisk Hospital, Århus, Danmark, 2006. Oversatt til norsk av overlege

Detaljer

Dagligvareportalen. Hvem er forbrukerne av dagligvareportalen? Hva kan dagligvareportalen på mobil?

Dagligvareportalen. Hvem er forbrukerne av dagligvareportalen? Hva kan dagligvareportalen på mobil? Dagligvareportalen Hvem er forbrukerne av dagligvareportalen? Hva kan dagligvareportalen på mobil? Hvordan kan dagligvareportalen benyttes av forbrukerne? Et av hovedformålene med dagligvareportalen er

Detaljer

Hodelus i Norge - prevalens, risikofaktorer og tiltak

Hodelus i Norge - prevalens, risikofaktorer og tiltak Hodelus i Norge - prevalens, risikofaktorer og tiltak Bjørn Arne Rukke Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Litt biologi hos hodelus Blodsugende ektoparasitt på hodet hos menneske

Detaljer

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I., - Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som

Detaljer

Pensumdyr. Kurs for skadedyrbekjempere. Del II. Preben Ottesen & Arnulf Soleng

Pensumdyr. Kurs for skadedyrbekjempere. Del II. Preben Ottesen & Arnulf Soleng Pensumdyr Kurs for skadedyrbekjempere Del II Preben Ottesen & Arnulf Soleng 2006 Innholdsliste Edderkoppdyr (Arachnidae)...3 Mosskorpioner (Pseudoscorpionida)...3 Vevkjerringer (Opiliones)...3 Edderkopper

Detaljer

Jaktprøveregler for bedømming av laikarasene på elg

Jaktprøveregler for bedømming av laikarasene på elg Jaktprøveregler for bedømming av laikarasene på elg 1. Disse prøvene kan gjennomføres når som helst utenfor gjeldende båndtvangstider. De kan gjennomføres som individuelle prøver, sammen med prøver på

Detaljer

Kakerlakker allergi og smittespredning

Kakerlakker allergi og smittespredning Kakerlakker allergi og smittespredning Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Skadedyrdagene 2009 Kakerlakker Lette å kjenne igjen Lange antenner Lange bein løper fort

Detaljer

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Burot Artemisia vulgaris er en plante i spredning, den utgjør et allergiproblem for mange pollenallergikere,

Detaljer

Innhold. Fellesbestemmelser som gjelder for alle prøvekategorier. Regler for bedømming av laikarasene på villsvin

Innhold. Fellesbestemmelser som gjelder for alle prøvekategorier. Regler for bedømming av laikarasene på villsvin Innhold Fellesbestemmelser som gjelder for alle prøvekategorier Side 3. Side 8. Side 13. Side 18. Side 23. Side 28. Side 33. Side 38. Side 44. Regler for bedømming av laikarasene på mår Regler for bedømming

Detaljer

Ikoner for ulike skadedyrgrupper. Treskadedyr. Næringsmiddelskadedyr. Teks l- og museumskadedyr. Skadedyr i råtnende ng. Blodsuger.

Ikoner for ulike skadedyrgrupper. Treskadedyr. Næringsmiddelskadedyr. Teks l- og museumskadedyr. Skadedyr i råtnende ng. Blodsuger. INNHOLD Kort om... 4 Mangefo nger, edderkopp- og krepsdyr... 5 Kakerlakker... 15 Biller... 23 Tovinger (fluer og mygg)... 51 Sommerfugler - møll og na ly... 69 Årevinger (maur, veps, bier og humler)...

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERING SVANVIK 005 STEINAR WIKAN Den gang det var stor fangst Foto: S. Wikan RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERING SVANVIK 005 Av Steinar

Detaljer

Grip stavkirke. Alterskap, alterduk, antependium og andre interiørdetaljer. Tilstand 2009

Grip stavkirke. Alterskap, alterduk, antependium og andre interiørdetaljer. Tilstand 2009 NIKU Oppdragsrapport 128/2009 Grip stavkirke. Alterskap, alterduk, antependium og andre interiørdetaljer. Tilstand 2009 Tone Olstad 2 Grip stavkirke. Alterskap, alterduk, antependium og andre interiørdetaljer.

Detaljer

Skuremaskin Primaster Top Light

Skuremaskin Primaster Top Light Brukerveiledning Skuremaskin Primaster Top Light www.skovly.no 1 Generell informasjon: Top Light skuremaskin er designet for effektiv rengjøring av små, trange områder, trapper og avsatser. De er tilpasset

Detaljer

Revidert 25.05.07 Side 1 av 10

Revidert 25.05.07 Side 1 av 10 Produkt manual Midg-it Revidert 25.05.07 Side 1 av 10 Innhaldsliste: 1 Sikkerheit 2 Operasjonsinstruks 3 Plassering 4 Feilsøking 5 Reingjering 6 Vinterlagring Revidert 25.05.07 Side 2 av 10 1. Sikkerheit

Detaljer

Revisjon: 23 Juli 2015 SIKKERHETSDATABLAD

Revisjon: 23 Juli 2015 SIKKERHETSDATABLAD SIKKERHETSDATABLAD DEL 1 Identifikasjon av stoffet/stoffblandingen og selskapet/foretaket 1.1 Produktbetegnelse - Produktnavn: WorkCentre 7525, 7530, 7535, 7545, 7556 TONER (Sort, Cyan, Magenta, Gul) -

Detaljer

Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon

Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon Statens vegvesen Region midt D2-I - 1 Skjøtselskontrakt Verdal 2012-2015 D2 Beskrivende del D2-I Drifts-/ vedlikeholdsinstrukser 2011-11-01 D2-I 00 Innholdsliste Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen

Detaljer

Sikkerhet. Personlig verneutstyr Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Sikkerhet. Personlig verneutstyr Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Sikkerhet Personlig verneutstyr, 3 Innhold INNHOLD... 3 VERN MOT OPPTAK GJENNOM ÅNDEDRETTET... 4 FILTRERENDE ÅNDEDRETTSVERN... 4 LUFTFORSYNT ÅNDEDRETTSVERN... 4 VALG AV FILTER TIL ÅNDEDRETTSVERNET... 4

Detaljer

Jakt på ulv. Eivind Lurås. NJFF og Jakt- og Fiskesenteret

Jakt på ulv. Eivind Lurås. NJFF og Jakt- og Fiskesenteret Jakt på ulv Eivind Lurås NJFF og Jakt- og Fiskesenteret November 2014 Skal snakke litt om Forberedelser/administrasjon Lovverk, instrukser, kontroll Organisering Sporing Jakt Trofeet Håndtering av presse/ikke

Detaljer

- få fjernet uønskede skadedyr

- få fjernet uønskede skadedyr - få fjernet uønskede skadedyr Olahaugen Borettslag Anticimex AS Nedre Stiaberget 75-129, 5179 Godvik Conrad Mohrsvei 4b, 5072 Bergen v/ Therese Tvedt Salgskonsulent: Frode Pisani Telefon: 456 67 596 Telefon:

Detaljer

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn.

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn. KIRKEÅRSSIRKELEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Kirkens form for tidsregning Liturgisk handling Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Fokusreol Elementer: Veggteppe/plakat med kirkeårssirkelen,

Detaljer

Miljørettet helsevern tilsyn med skadedyrbekjempelse.

Miljørettet helsevern tilsyn med skadedyrbekjempelse. Miljørettet helsevern tilsyn med skadedyrbekjempelse. Om miljørettet helsevern og tilsyn med skadedyrsbransjen. Spesialkonsulent i miljørettet helsevern, Kristian Juel Røysland Bydel Søndre Nordstrand,

Detaljer

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris I forbindelse med de planlagte rotenonbehandlinger for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris

Detaljer

Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær

Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Foto N.Trandem Foto: B. Asalf Foto E. Fløistad Nina Trandem, Bioforsk Plantehelse Bærseminar, Drammen 5. mars 2013 Skal fortelle om Jordbærsnutebille: Middelprøving,

Detaljer

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen FUGLER PÅ FLØYEN En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen 2 1 3 Opplev fuglelivet på Fløyen Rundt omkring på Fløyen, i nærheten av grindverksbygg og gapahuker (se kart), henger det fuglefôrere hvor fugler

Detaljer