Biologiske bekjempelsesmidler. Feller som utnytter skadedyrenes luktesans Tone Birkemoe og Karen Riddervold, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Transkript

1 Biologiske bekjempelsesmidler Feller som utnytter skadedyrenes luktesans,

2 1 Biologiske bekjempelsesmidler - lukt og feromoner Innhold LUKT OG FEROMONER... 2 HVORFOR BRUKE LUKTFELLER/FEROMONFELLER?... 2 FEROMONFELLER SOM BEKJEMPELSESMETODE... 5 HVORDAN KAN VI ØKE FELLENS EFFEKTIVITET?... 6 HVOR TETT BØR FELLENE STÅ?... 6 REPELLENTER... 7 ANDRE FELLER BASERT PÅ LUKTESANSEN... 7

3 Biologiske bekjempelsesmidler - lukt og feromoner 2 Lukt og feromoner Lukt er en av dyrenes viktigste sanser. Insekter bruker lukt til kurtise, å signalisere fare, å spore opp matkilder og eggleggingsteder samt en rekke andre formål. De produserer også mange kjemikalier selv, som når de blir frigjort, gir en spesifikk beskjed til andre individer av samme art. Disse stoffene som de selv produserer kaller vi feromoner. De vanligste feromonene som brukes kommersielt i forbindelse med skadedyr er kjønnsferomoner og aggregeringsferomoner. Kjønnsferomoner: Bidrar til kommunikasjon mellom kjønnene. Vanligvis er det hunnen som produserer stoffet og hannen som reagerer på lukten. Viktig for at hannen skal finne hunnen før paring. Tiltrekker i hovedsak voksne hanner. "Voksne hanner kom hit!" Aggregeringsferomoner: Får individer av samme art, uavhengig av kjønn, til å samle seg (samlingsferomon). Større grupperinger av dyr kan bety en redusert risiko for predasjon, en økt sannsynlighet for paring eller en økt evne til å utnytte en ressurs. Virker vanligvis på voksne individer av begge kjønn og noen ganger på unge dyr. "Alle voksne kom hit!" Den tiltrekkende effekten av syntetiske fremstilte feromoner er i noen tilfeller forsøkt økt ved å tilsette mataroma som kan tiltrekke seg larver så vel som voksne individ av begge kjønn. Eksempelvis finnes det mange «krydder»-produkter som skal virke tiltrekkende på kakerlakker. Disse aromaene, som blant annet finnes i tablettform, legges ut i feller på samme måte som feromoner. Alle feromonene vi benytter til skadedyrkontroll er syntetisk fremstilt i laboratorium for å etterligne det naturlige stoffet dyrene selv produserer. Husk: Et feromon er et kjemisk signalstoff som dyrene selv produserer og som brukes til kommunikasjon mellom individer av samme art. Et kjønnsferomon tiltrekker vanligvis bare voksne hanner. Et aggregeringsferomon tiltrekker vanligvis voksne individer av begge kjønn. Hvorfor bruke luktfeller/feromonfeller? Motivasjonen til å bruke feromonfeller er definert i paragraf 3-2 i skadedyrforskriften, og omtales som substitusjonsprinsippet. Substitusjonsprinsippet: Den som skal foreta skadedyrbekjempelse plikter å bruke det middel og den metode som gir minst skadevirkninger for miljø og helse og som kan føre til ønsket resultat.

4 3 Biologiske bekjempelsesmidler - lukt og feromoner I denne sammenheng vil det bety å benytte naturlige "parfymer" aktivt i kampen mot skadedyrene. Feromonfeller brukes vanligvis ikke som erstatning for giftige sprøytemidler, men som et hjelpemiddel til å begrense bruken av insektmidler ved målrettet bekjempelse. Når vi vet hvordan luktstoffene påvirker insektenes adferd kan vi manipulere dem i de avgjørende fasene av etablering, reproduksjon og matsanking. Oversikt over noen kommersielt produserte feromoner: Trogoderma sp. Feromonet tiltrekker alle biller innen slekten Trogoderma. I Norge er sebraklanner (Trogoderma angustum) eneste representant fra denne slekten. Kakerlakker Aggregeringsferomoner finnes for amerikansk (Periplaneta americana), brunbeltet (Supella longipalpa) og tysk kakerlakk (Blattella germanica). Spesielt er det at feromonet for tysk kakerlakk fanger både voksne individer og nymfer. Produktet selges kun som «Victor Roach Pheromone Trap». Bruk av feromonfeller for tysk kakerlakk kan redusere bestanden betraktelig. Melbiller Feromonet virker på biller av slekten Tribolium. Dette er et aggregeringsferomon som tiltrekker begge kjønnene. Feromonene har liten rekkevidde på bare 1 3 meter. Det er viktig at ikke dosen er for sterk fordi feromonet da kan virke frastøtende på billene. Arter i Norge: kastanjebrun (T. castaneum)-, ris- (T. confusum) og brunsvart melbille (T. destructor). Tørrfrukt-, kakao-, daddel- og melmøll Feromonet kalles ofte for Plodia-feromonet fordi det ble isolert fra hunner av tørrfruktmøll (Plodia interpunctella) i Det er et kjønnsferomon (aktivt stoff med betegnelse TDA), og tiltrekker bare hanner. Det virker imidlertid attraktivt på en rekke arter av møll i familien Pyralidae, deriblant slekten Ephestia hvor kakao- (E. elutella), daddel- (E. cautella) og melmøll (E. kuehniella) hører hjemme. Feromonet er meget effektivt og kan bli detektert på distanser opptil 15 meter unna kilden. Anvendes dette feromonet i meget store doser vil det føre til total forvirring av hannene, som da ikke blir i stand til å finne hunnene (parringsforstyrrelse). Dette kan være en effektiv bekjempelsesmetode. Klesmøll og pelsmøll Et kjønnsferomon som påvirker hanner av klesmøllen (Tineola biselliella) og pelsmøll (Tinea pellionella) i en radius på 4-6 meter. Fellene bør plasseres 2,5-3 meter over gulvet. Stripet borebille Feromonet inneholder segobinon, et syntetisk produsert kjønnsferomon som tiltrekker seg hanner av stripet borebille (Anobium punctatum). Fellen settes opp i slutten av mai og kan henge til slutten av august da det er i dette tidsrommet at voksne individ kan dukke opp. Fellene bør monteres vertikalt på vegger eller lignende for å fange flygende hanner. Hannene kan lukte feromonet på ca. 5 meters avstand. Dette feromonet er identisk med kjønnsferomonet til brødbillen (Stegobium paniceum). Husflue Et kjønnsferomon (muscalure) som finnes hos vanlig husflue (Musca domestica). Stoffet tiltrekker bare hanner. I tillegg til feromonene nevnt over finnes også feromoner til sagtannet melbille (Oryzaephilus surenamensis), brødbille (Stegobium paniceum), kornborer (Rhyzopertha dominica) og tobakksbille (Lasioderma serricorne).

5 Biologiske bekjempelsesmidler - lukt og feromoner 4 Feromonene anvendes sammen med ulike typer feller. Den vanligste typen er limfeller, men det finnes også bøttefeller som fungerer etter fallfelleprinsippet: Dyrene faller ned i en beholder som de ikke kommer ut av igjen. Hvilke felletyper som bør brukes avhenger av arten som skal overvåkes og av stedet som skal overvåkes. På steder med spesielt mye støv i luften er for eksempel limfeller lite egnet. Fellene finnes i mange utforminger og materialer. Eksempler er teltfeller, bøttefeller, vindusfeller og flate papirfeller. Figur 1. Teltfelle i plast 1. Figur 2. Teltfelle i papir 1. Figur 3. Svart plastikkfelle med lim 1. Figur 5. Felle for stripet Figur 4. Vindusfelle 1. borebille 1.

6 5 Biologiske bekjempelsesmidler - lukt og feromoner Figur 6. Bøttefeller 2. Figur 7. Felle for kakerlakker som inneholder «krydder»- produkter 1. Feromonfeller som brukes til overvåkning kan gi informasjon om: Tilstedeværelse av skadedyr og identifisering av art Lokalisering av skadedyrangrepet Utbruddets størrelse (kan definere akseptabelt nivå) Etterkontroll Ved riktig bruk av feromonfeller ved overvåkning er det mulig å oppdage utbrudd på et tidlig tidspunkt, og sette inn bekjempelsestiltak før problemet blir for stort. Feromonfeller er derfor et viktig redskap både for å sikre mindre bruk av kjemikalier og for å forsikre en mer målrettet og vellykket bekjempelse. En grundig inspeksjon kan gi samme resultatet som bruk av feromonfeller, men kan være adskillig mer tidkrevende. Feromonfellene vil også oppdage nattaktive insekter siden fellene er aktive hele døgnet. Hvordan overvåke effektivt med feromonfeller? For å kunne overvåke insekter i lager, butikk, næringsmiddelbedrift eller lignende er det viktig å sette ut feller på en mest mulig systematisk måte. Deretter må en lage gode skjemaer og rutiner for kontroll av disse. Best er det om fellene står med lik avstand til hverandre. Er det store lokaler som overvåkes er det lurt å satse på et strekkodesystem og en liten skanner. Ved å skanne strekkode og taste inn antall dyr vil overvåkningen gå rakst og effektivt. Tallene kan overføres til en datamaskin og plottes. Det er da mulig å få en god oversikt over hvor de største tetthetene av insekter befinner seg i lokalet. Feromonfeller som bekjempelsesmetode Feromonfeller kan, for enkelte arter, benyttes som bekjempelsesmetode. Fellene vil ikke utrydde insektene, men føre til en drastisk reduksjon i antall. I en bekjempelse virker fellene på to måter: massefangst og paringsforstyrrelse. Paringsforstyrelse skjer ved bruk av store doser kjønnsferomon. Hannene blir ute av stand til å finne hunnene. Ved bruk av stor konsentrasjon av plodia-feromonet (Z9,E12)-tetradecenyl acetat (2mg/100m 3 /dag) har melmøll, daddelmøll og tørrfruktmøll blitt effektivt kontrollert i blant annet møller, sjokoladefabrikk, dyrebutikk og dyrematlager. Dispensere med feromon måtte skiftes hver 2-3 måned. Ofte vil bekjempelse med feromonfeller være en kombinasjon av massefangst og paringsforstyrrelse.

7 Biologiske bekjempelsesmidler - lukt og feromoner 6 Bruk av aggregeringsferomon på tysk kakerlakk har også ved utprøving i et leilighetskompleks gitt opptil 91 % reduksjon av bestanden. Bekjempelse av tobakksbille er også utført med feromonfeller. Fangst av skadedyr rett utenfor eller ved innganger til lagre, butikker og lignende kan også være effektivt om det er insekter som også beveger seg utendørs. Hvordan kan vi øke fellens effektivitet? Det går an å gjøre noen enkle grep for å øke effektiviteten av fellen. Mange insekter blir tiltrukket av feromonet (med eller uten andre tilsetningsstoffer), men blir allikevel ikke fanget. Ved hjelp av en papp-plate smurt inn med pyretroider og/eller klister plassert rett under eller på siden av feromonfellen kan disse insektene lettere bli fanget opp. Ved hjelp av en slik teknikk ble det i en undersøkelse registrert en dramatisk reduksjon av melmøll i italienske møller. Retningslinjer ved bruk av feromonfeller: Bruk alltid hansker ved behandling av feromoner. Stoffene er ikke giftige, men kan trolig tas opp gjennom huden og derfor gi en tiltrekningskraft på ulike insekter som kan vare i flere måneder. Det er også gjort undersøkelser som viser at nikotin kan virke frastøtende på insekter. Oppbevar aldri fellene sammen med kjemiske bekjempelsesmidler, eller over lang tid. De fleste feromontabletter leveres med en lagringstid på to år fra produksjonsdato. Feromontabletter og aromatiske tiltrekningsstoffer skal lagres kjølig (ca 15 C), men tåler ikke frysing. Da vil innholdsstoffene kunne forandre seg og endre grad av tiltrekning. Monter fellene i en høyde som passer til det skadedyret som ønskes bekjempet. Feller rettet mot krabbende dyr som kakerlakker og enkelte biller plasseres normalt på eller nær gulvet. Feller mot flygende insekter som ulike møll bør plasseres høyere. Sørg for å feste og merke fellene godt. Feller bør ikke monteres på steder hvor det blåser på fellen og ut av området som skal overvåkes. Pass også på å unngå sterke varmekilder og vifter. Da vil ikke feromonene nå skadedyrene. Lag et kart over området som skal overvåkes hvor fellene er tegnet inn. Gi hver felle et nummer. Få så jevn avstand mellom fellene som mulig. Fellene bør sjekkes med jevne mellomrom, helst en gang i uken. Ved hver sjekk av fellene må antall og typer av de ulike dyrene som blir fanget noteres. Det er også viktig å notere om det ikke er noen dyr i fellen. Lag et skjema slik at det er opplagt hva som skal skrives ned. Når overvåkningen går over et lengre tidsrom må feromondelen av fellene byttes med jevne mellomrom. På spesielt støvete steder bør fallfeller anvendes i stedet for limfeller. I små lokaler som restauranter, butikker, private hjem og lignende kan eierne selv foreta de ukentlige kontrollene. Hvor tett bør fellene stå? For å fastslå antall feller som skal brukes bør vi vite noe om hvilke skadedyr det er snakk om. Feromonet til tørrfruktmøllen kan tiltrekke hannene på opptil 15 meters avstand. Bruker vi en avstand mellom fellene på 15 meter vil eventuelle møll, om vi antar at de svermer i samme høyde som fellene er montert opp, aldri være mer enn 7,5 meter unna en felle. Ved overvåkning av tørrfruktmøll kan derfor 15 meter mellom fellene være tilstrekkelig. Derimot har de fleste feromoner en kortere rekkevidde og ofte er det aktuelt å overvåke flere arter samtidig. Små vindstrømmer inne i bygningen kan også vesentlig endre rekkevidden av feromonet. Skal vi være sikker på at feromonet når alle skadedyrene, kan vi som en tommelfingerregel si at fellene ikke bør stå mer enn 3 meter fra hverandre.

8 7 Biologiske bekjempelsesmidler - lukt og feromoner Ved bekjempelser må antall feller mangedobles i forhold til ved overvåkning. Det kan også være nødvendig med sjekk av fellene flere ganger i uka. Spesielt gjelder dette ved bruk av limfeller som lett kan bli fulle av skadedyr og derfor bli mindre effektive. Husk: Hvor tett fellene bør stå avhenger av arten som skal overvåkes. Med en avstand på 3 meter vil individer av de fleste arter komme i kontakt med feromonet. Repellenter Stoffer som virker frastøtende kaller vi for repellenter. Det brukes bare noen få slike til bekjempelse av skadedyr. Vanligst er dietyltoluamid (DEET) som brukes på hud og klær for beskyttelse mot mygg og andre tovinger, lopper og flått. Det finnes også midler som skal skremme vekk katter og hunder. Disse kan være effektive, men bare på små og begrensede områder. De kan også ha en lukt som mennesker heller ikke setter pris på. I noen tilfeller kan selv aggregeringsferomoner virke frastøtende på skadedyrene. Det er eksempelvis observert at for høye doser av aggregeringsferomon kan virke repellerende på melbiller. Andre feller basert på luktesansen Det finnes flere feller som forsøker å tiltrekke seg insekter uten bruk av feromoner. Eksempler på dette er feller for veps og fluer, samt blodsugende insekter som mygg og knott. Mot veps brukes gjerne en væske med karbohydrater som oppfattes som en attraktiv matkilde. Det er viktig å være klar over at vepsen stort sett spiser proteiner på våren, og at en slik felle derfor ikke vil tiltrekke seg veps før utpå sommeren. Spyfluer tiltrekkes av nedbrytningslukter fra åtsler. Dimetyltrisulfid er et slikt stoff. Det lukter meget ubehagelig for oss, men er uimotståelig for rødkinnet spyflue (Calliophora vicina). Dette stoffet brukes til bekjempelse av spyfluer som går på tørrfisk i Lofoten. Det drives forskning på Nasjonalt folkehelseinstitutt for å finne flere luktestoffer som tiltrekker rødkinnet spyflue og øker effektiviteten av disse fellene. Vanlig husflue tiltrekkes av mange ting som for oss lukter vondt. Det finnes feller som benytter seg av en slik «råtten» lukt. Hvorvidt disse fellene har en effekt er derimot usikkert. Mygg og knott bruker blant annet CO 2 og octenol for å lokalisere en vert. Det finnes feller som bruker en eller flere av disse faktorene for å tiltrekke seg disse insektene.

9 Biologiske bekjempelsesmidler - lukt og feromoner 8 Figur 8. Vepsefelle 2. Figur 9. Vondtluktende fluefelle 3 Merknad: Bildene er gjengitt med tillatelse fra 1 Killgerm, 2 Russell og 3 Pharmacia Animal Health.