Bruk av plantelukt til bekjemping av rognebærmøll Er det mulig?

Transkript

1 108 Bruk av plantelukt til bekjemping av rognebærmøll Er det mulig? Geir Kjølberg Knudsen 1 / geir.knudsen@planteforsk.no Marie Bengtsson 2 / marie.bengtsson@vv.slu.se Trond Hofsvang 1 / trond.hofsvang@planteforsk.no Gunnhild Jaastad 3 / gunnhild.jaastad@planteforsk.no Sverre Kobro1 / sverre.kobro@planteforsk.no Peter Witzgall2 / peter.witzgall@vv.slu.se 1 Planteforsk Plantevernet, Ås, 2 Sveriges Lantbruksuniversitet, Alnarp, 3 Planteforsk Ullensvang forskingssenter, Lofthus Introduksjon Rognebærmøll (Argyresthia conjugella) er antagelig det viktigste skadedyret i norsk epleproduksjon. En lang rekke med tiltak mot møllen har blitt prøvd opp gjennom de siste hundre år. Det var statsentomolog W. M. Schøyen som i 1898 oppdaget at møllen, som var kjent fra rogn (Sorbus aucuparia), også kunne gjøre skade i eple (Schøyen ). Han skjønte også raskt at det var manglende bærsetting i rogn som førte til skade i eple. Men med den raske utvikling av stadig nye kjemiske plantevernmidler i siste halvdel forrige århundre ble rognebærmøll et overkommelig problem, så lenge sprøytingene ble utført til riktig tid. Men sprøtemiddelbruken har også store negative konsekvenser, og økt fokus på disse effekten tvang frem et behov for å redusere både antall sprøytinger og doseringen. En viktig forutsetning for å kunne redusere middelbruken var god kunnskap om skadeorganismene. Forståelsen av dynamikken mellom rogn og rognebærmøll ble det viktigste bidraget til å redusere bruken av insektmidler i norsk epleproduksjon og førte til utviklingen av varslingstjenesten i regi av Plantevernet (Edland 1978). Varslingen gjorde det unødvendig å sprøyte i ikke-skade år og reduserte middelbruken gjennom bedre timing i år med skaderisiko. Ved nyttår ble salg av Gusation forbudt og siste bruksår er Igjen blir kunnskap om organismene og deres økologi en nødvendighet for å komme videre. Kjemisk økologi og rognebærmøll Alle dyr lever i en kjemisk verden. Kjemien kan gi essensiell informasjon

2 109 og påvirker dyr gjennom hele livssyklusen. For insekter gir kjemiske signaler viktig informasjon om både potensielle maker, mat og plasser for egglegging. Feromoner er luktstoffer som signaliserer informasjon fra et individ til et annet, innen samme art. Feromoner brukes utstrakt av insekter og guider som regel hannene frem til hunnen. Feromoner blir brukt i integrert plantevern og vanligste metode er da å slippe ut så mye feromon at hannen ikke lenger kan finne hunnen. Denne metoden kalles forvirrings teknikk. Men problemet er som oftest at feromonet kun påvirker atferden til hannene mens det er hunnene som legger egg. Hunner som likevel er parret kan fly inn fra ubehandlede områder. For rognebærmøll som lever på rogn i skogen vil ikke denne teknikken fungere. Til det er områdene som må behandles for store og vanskelig tilgjengelige. En annen klasse luktstoffer er kairomoner. Kairomoner er flyktige kjemiske forbindelser som signaliserer informasjon fra et individ til et annet, mellom arter, i motsetning til feromoner som virker innen samme art. Her kommer planteluktene inn. Insekter gjenkjenner lukten av vertsplanter som kan gi informasjon om både mat, maker eller gode forhold hvor larvene kan vokse opp. Rognelukt og rognebærmøll Vi vet at rognebærmøll fortrekker rogn fremfor eple og at rogn styrer populasjonsstørrelsen til møllen (Ahlberg 1927; Kobro et al. 2003; Satake et al. 2004). Nettopp denne spesialiseringen kan vi dra nytte av. I og med at rognebærmøll er så spesialisert og kun angriper eple i mangel av rognebær kan kunstige luktstoffer fra rogn utgjøre et bedre alternativ enn eple i et skadeår. Arbeidet med å finne tiltrekkende luktstoffer i rogn foregår gjennom flere steg. Først må luktstoffer i rogn identifiseres. Deretter må vi teste hvorvidt rognebærmøllen reagerer på luktstoffene og hvilken atferd de fremkaller. Til sist må stoffene testes ut i feltforsøk. Vi vil her presentere noen foreløpige resultater fra arbeidet. Resultater og diskusjon Tester med plantemateriale i vindtunnel (se bilde) viser at lukt fra rogn er tiltrekkende på rognebærmøll hunner, mens lukt fra eple ikke er det (figur 1). Resultatet viser at lukt er en viktig faktor i lokalisering av

3 110 Vindtunnel brukt til atferdsstudier. Luktstoff tilføres i en jevn kullrenset vindstrøm (30 cm sek-1) til høyre i bildet. Insektene settes ut nedstrøms, til venstre i bildet. Insektenes respons på luktstoffer måles etter hvor langt de søker mot vinden opp mot luktkilden. Flygearenaen er 2 meter lang. vertsplanten. Også forsøk i felt med årlig fjerning av parasitterte bær fra isolerte rognetrær i en eplehage, viser at møllen kan fly gjennom eple, uten å gjøre skade, for å finne ledig rogn (Kobro pers. komm.). Det er altså en kvalitetsmessig forskjell på luktprofilen mellom rogn og eple som gir informasjon nok for møllen til å velge den ene fremfor den andre. Figur 1. Tiltrekking av rognebærmøll hunner til plantemateriale i en vindtunnel. Figurene viser prosent av totalt antall som flyr uten å søke luktkilden (TO), som flyr etter luktkilden <40cm (F1), <80cm (F2), mindre enn 120cm (F3) og som lander på luktkilden (LK). Innen hver adferdskategori viser forskjellige bokstaver signifikante forskjeller mellom behandlingene (Fishers exact, df=1, p<0.05). Samplestørrelse står i parentes.

4 111 Figur 2. Tiltrekking av rognebærmøll hunner til kunstige planteluktstoff identifisert fra rogn i en vindtunnel. Figurene viser prosent av totalt antall som flyr uten å søke luktkilden (TO), som flyr etter luktkilden <40cm (F1), <80cm (F2), mindre enn 120cm (F3) og som lander på luktkilden (LK). Innen hver adferdskategori viser forskjellige bokstaver signifikante forskjeller mellom behandlingene (Fishers exact, df=1, p<0.05). Samplestørrelse står i parentes. Figur3. Feltattraksjon av rognebærmøll hanner og hunner til (mg) syntetiske luktkomponenter identifisert fra rogn. For hvert kjønn, viser forskjellige bokstaver signifikante forskjeller mellom behandlinger (GLM, Tukey test, p<0.05). N=10. Testene med syntetiske luktstoffer viser at vi har identifisert enkelte luktkomponenter fra rogn som rognebærmøllen bruker aktivt (figur 2). Tiltrekkingen til komponent A er prosentvis nesten like god som til rogn. Forsøkene viser at hunner søker opp mot vinden til syntetiske luktstoffer identifisert fra rogn. I et feltforsøk i 2003 fant vi at kunstige luktstoffer identifisert fra rogn er tiltrekkende på rognebærmøll hunner når fellene henger i rogn (figur 3), men ikke når de henger i eple. Denne forskjellen kan ha mange forklaringer. Det viktigste aspektet er likevel at 2003 var et år uten skade i eple. Manglende fangst i eple må derfor ikke direkte tolkes som en manglende effekt av planteluktfeller i eple. I og med at det var tilstrekkelig med rognebær var det få møll som vandret inn i eplefeltene. Fellene har en begrenset tiltrekkingsradius med de konsentrasjonene (10 mg pr. felle)

5 112 vi brukte og klarer ikke å trekke møll ut fra skogen. I et skadeår med lite rognebær vil forholdene være dramatisk endret. Da vil rognebærmøll gjøre det beste ut av en dårlig situasjon og velge det nest beste, som er eple. I et skadeår vil fellene konkurrere med eple. Målet er altså å fremskaffe en syntetisk blanding av rognelukter som er mer attraktiv enn eple. Videre arbeid Det er identifisert flere stoffer fra rogn som er potensielle attraktanter på rognebærmøll. Effekten av disse vil bli testet ut i både lab- og feltforsøk for å finne frem til den best mulige kombinasjonen av tiltrekkende lukter for rognebærmøllen. De fellene som er brukt til nå er kun forsøksfeller med begrenset kapasitet. Utprøving av forskjellige felledesign med større kapasitet og eventuelt i kombinasjon med gift, blir et viktig arbeid fremover. I tillegg må forskjellige luktkonsentrasjoner, felleantall og plassering av feller i eplefelt undersøkes. Litteratur Ahlberg, O. (1927). Rönnbärsmalen Argyresthia conjugella Zell. En redogörelse för undersökningarna åren Stockholm, Centralanstalten för försöksväsendet på jordbruksområdet, Lantbruksentomologiska avdelningen. Edland, T. (1978). Prognosar om angrep av rognebærmøll (Argyresthia conjugella) på eple. Granskingane er nå avslutta. Gartneryrket 68: Kobro, S., Søreide, L., Djønne, E., Rafoss, T., Jaastad, G. and Witzgall, P. (2003). Masting of rowan Sorbus aucuparia L. and consequences for the apple fruit moth Argyresthia conjugella Zeller. Popul. Ecol. 45: Satake, A., Bjørnstad, O. N. and Kobro, S. (2004). Masting and trophic cascades: interplay between rowan trees, apple fruit moth, and their parasitoid in southern norway. Oikos 104: Schøyen, W. M. ( ). Beretning om Skadeinsekter og Plantesygdomme. Kristiania, Grøndahl & Søns bogtrykkeri.