Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Resistens; forekomst og forvaltning Preben S. Ottesen, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Resistens; forekomst og forvaltning Preben S. Ottesen, Nasjonalt folkehelseinstitutt"

Transkript

1 Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider Resistens; forekomst og forvaltning,

2 1 Kjemiske bekjempelsesmidler - resistens Innhold FOREKOMST, ANTALL ARTER... 2 HVA KOMMER RESISTENS AV?... 2 PROBLEMETS OMFANG... 2 RESISTENS I NORGE... 3 RESISTENSTESTING: PRØVESTØRRELSE OG STRATEGI... 4 RISIKOVURDERINGER... 4 ARVELIGE RISIKOFAKTORER... 4 HØYE RISIKOFAKTORER... 5 FORVALTNING... 5 BLANDINGER... 5 VEKSLINGER AV MIDDEL, MOSAIKK... 5 BRUKSHYPPIGHET, EFFEKTIVITET OG VARIGHET AV RESTMENGDER... 5 BIOLOGISK- OG INTEGRERT SKADEDYRKONTROLL... 5 OVERVÅKNING... 6 LAG VEILEDNINGER FOR FORVALTNING... 6 SNAKK MED FOLK!... 6

3 Kjemiske bekjempelsesmidler - resistens 2 Forekomst, antall arter Det begynte så lovende. Alexander Flemming oppdaget den bakteriedrepende virkningen av penicillin i 1922, og fikk Nobelprisen i medisin/fysikk i Paul Herman Müller oppdaget den insektsdrepende virkningen av DDT i 1939, et stoff først syntetisert i 1874, og mottok Nobelprisen i medisin/fysikk i Verdens bakteriesykdoms- og insektproblemer var løst. Trodde man. Resistens mot de eldste pesticider var dog alt kjent fra 1914, og snart oppdaget Flemming at enkelte bakteriestammer ikke lengre lot seg knekke med penicillin. I 1962 kom Rachel Carson med sin berømte bok "Silent Spring", på norsk "Den tause våren" der problemer med resistens mot DDT og opphopning av stoffet i naturen spredte sjokkbølger gjennom verden. Så langt har resistensproblemer stort sett latt seg løse ved at nye biocider blir funnet opp. De siste 10 år er imidlertid svært få nye produkter kommet på markedet. Dette gjelder både antibiotika og insektmidler. Noen organismer har blitt resistente mot to eller flere biocider. De er såkalt multiresistente. Produsentene av midlene er kanskje de som frykter resistens mest. Ingen vil godkjenne eller kjøpe midler som ikke virker. Noen hevder, kanskje med rette, at vi på sikt ikke kan motvirke resistens. De fleste er imidlertid enige om at resistens kan forsinkes, ja kanskje hindres i overskuelig framtid, ved riktig bruk og forvaltning. Hva kommer resistens av? Bruk av insektmidler omdanner ikke det enkelte insektet til å tåle stadig større doser. Ingen individer er like. Noen individer i naturen er tilfeldigvis naturlig resistente. Hos noen arter gjelder dette ytterst få individer, hos andre er det flere. Ved tilføring av biocider er det disse naturlig resistente som overlever, og som vil gi opphav til nye generasjoner. Vi sier at mennesket med sine kjemikalier selekterer, velger ut, de resistente individer. Noen insekter er resistente fordi biocidet ikke trenger gjennom huden deres (kutikula). Andre har utviklet enzymer som bryter ned biocidet, eller det utvikles andre mekanismer som tar over for de som er ødelagt. Noen dyr lærer seg å unngå pesticidet. Dette kalles atferdsmessig resistens. Viktig! Bruk av insektmidler omdanner ikke det enkelte insektet til å tåle stadig større doser. Noen individer i naturen er tilfeldigvis naturlig resistente. Noen dyr lærer seg å unngå biocidet. Dette kalles atferdsmessig resistens. Problemets omfang Hvor omfattende er problemet i dag? Antall resistente arter i verden, Europa og Norge, med tall fra de siste år har vært flg.:

4 3 Kjemiske bekjempelsesmidler - resistens Antall resistente arter: Verden insekter (insekticider) (1997) sopp (fungicider) (1995) ugress (herbicider) (1995/6). Europa - Flest i Spania, færrest i Norden (gjelder alle grupper). Norge, insekter (1997) - 7 sikre. - Ytterligere 10 sannsynlige. Resistens i Norge Norge er blant de land i verden som har minst resistensproblemer. I jordbruket og skogbruket er det ikke registrert resistens mot insektmidler. Det er imidlertid kjent fra fruktdyrking, drivhus og fiskeoppdrett. For innendørs skadedyr er det gjort få studier i Norge, og ingen store og sikre studier. Det er dog velbegrunnet mistanke om resistens blant innendørs skadedyr. Sikre resistente: Frukttrær: to midd, (organofosfater). Drivhus: to bladlus (organofosfat, pyretroid, karbamat), to mellus (en multiresistent). Lakselus (deltamethrin). Husflue (ikke systematisk studium). Sannsynlige norske resistente: Flere i drivhus. Tysk kakerlakk. Hodelus. Blodmidd i hønsehus. Oryzaephilus sp. Tribolium sp. Diverse lagermidd.

5 Kjemiske bekjempelsesmidler - resistens 4 Resistenstesting: Prøvestørrelse og strategi Behandlingssvikt og resistens kan være to helt forskjellige ting. Det er viktig å foreta undersøkelser. Dette gjøres på spesialiserte laboratorier. Å teste for resistens er en omfattende oppgave. Hvis det er få resistente individer i en bestand, må man undersøke mange individer. Hvis det er klar resistens, trenger man færre, men alltid over 120 individer, helst det dobbelte. Ofte vil man finne at bestander med høy resistens finnes et fåtall steder. Det kan derfor lønne seg å undersøke mange steder framfor mange individer. Strategi ved resistensundersøkelser: Størrelse (antall individer som bør undersøkes) - Tidlig resistens, lavt antall resistente: test >1000 individer. - Klar resistens, høyt antall resistente: test ~300 individer. Strategi for innsamling - Steder med høy resistens opptrer lokalt. - Bedre å undersøke mange steder enn mange individer. - Testdyr bør fortrinnsvis tas direkte fra åstedet. Risikovurderinger I risikovurderinger for resistens snakker man om faktorer man ikke kan gjøre noe med, kalt arvelige risikofaktorer, og de man kan gjøre noe med, kalt endringsfaktorer eller rett og slett mottiltak. Arvelige risikofaktorer gjelder både dyret og biocidet. For dyret gjelder måten det er i stand til å takle nye gifter på. Man ser at enkelte arter, slik som husfluen, knekker det ene biocid etter det andre. Andre insekter synes aldri å bli resistente. Arter med mange generasjoner i året har en naturlig fordel framfor arter med lang generasjonstid. For biocidet ser man ut fra historisk informasjon at mange arter raskt utvikler resistent mot det, kanskje fordi virkningsmekanismen er lik en som det alt er utviklet resistens mot, såkalt kryssresistens. Arvelige risikofaktorer Skadedyret: Antall generasjoner. Kryssresistens. Historisk informasjon på resistens. Atferd. Insekticidet eller acaricidet: Historisk informasjon. Kryssresistens.

6 5 Kjemiske bekjempelsesmidler - resistens Høye risikofaktorer Høye risikofaktorer for utvikling av resistens omfatter: Enkelt formulert produkt. Kontinuerlig dyrking uten rotasjon (i landbruket, jfr. skadedyr i bygninger!). Alvorlig skadedyr: sprøytes ofte og mye. Samme pesticid brukes i mange år. Pesticidene som brukes hører til samme familie. Hyppig behandling av en stor del av bestanden. Forvaltning For å redusere risikoen for resistens, dvs. forhindre eller i det minste forsinke utvikling av resistens, har man flg. mottiltak: Blandinger To stoffer må ha to forskjellige virkningsmekanismer, og de to stoffene bør begge være effektive mot det aktuelle insektet/dyret. Tanken er at sjansen for utvikling av to resistensmekanismer er adskillig mindre en utvikling av en av dem hver for seg. Teorien er sterkt debattert. Få blandingsmidler selges i dag. Vekslinger av middel, mosaikk Dette har vist seg mer effektivt enn blanding av midler, forutsatt av det ikke foreligger kryssresistens mellom midlene. Det bør byttes til nye midler med jevnlige mellomrom, f.eks. hvert annet år, før resistens oppstår. En variant er å bruke to pesticider innen et område, men ikke overlappende. Man får dermed et "lappeteppe" av to eller flere ulike pesticider. Brukshyppighet, effektivitet og varighet av restmengder Jo flere behandlinger, jo større sjanse for utvikling av resistens. Det samme gjelder hvis biocidet holder seg lenge i miljøet uten å brytes ned. Jo større del av en bestand som utryddes, jo sterkere favoriseres de naturlig resistente. I motsetning til hva mange tror, vil en svært effektiv bekjempelse på kort sikt gi større sjanse for resistens på lang sikt. Mao: 99.9% utryddelse er en større fare en f.eks. 70% utryddelse. Dette kan sees i sammenheng med "økonomiske terskelverdier" som tas opp senere i kurset. Biologisk- og integrert skadedyrkontroll Om ikke naturlige fiender fullstendig fjerner behovet for kjemisk kontroll, vil de likevel ha en misjon for å hindre resistens. De angriper både resistente og ikke-resistente byttedyr, og vil derfor redusere frekvensen av resistente dyr. Faren med kjemisk kontroll er at naturlige fiender reduseres i samme eller større grad enn skadedyrene. Ved integrert skadedyrkontroll kombineres mange strategier og metoder for å oppnå langvarig effekt på en økonomisk og miljømessig akseptabel måte. Dette vil tas opp i detalj senere i kurset.

7 Kjemiske bekjempelsesmidler - resistens 6 Overvåkning Der hvor det er høy risiko for resistens, dvs. at man utfordrer mange av de høyrisikofaktorer som er nevnt over, bør en være føre var og ta resistenstester med jevne mellomrom. Ulempen er at dette er dyr og tidkrevende. Lag veiledninger for forvaltning Veiledninger for å forhindre resistens bør lages for bestemte miljøer og bestemte skadedyr. Snakk med folk! Kommunikasjon er viktig. Hvor er det behandlingssvikt, hvor er det mye skadedyr, hvor sprøytes det ofte og på hvilken måte? La informasjon flyte fritt, bare på den måten kan en unngå at resistente bestander får utvikle seg uhemmet. Mottiltak mot resistens: Blandinger. Vekslinger av middel, mosaikk. Brukshyppighet, effektivitet og varighet av restmengder. Biologisk- og integrert skadedyrkontroll. Overvåkning. Lag veiledninger for forvaltning. Snakk med folk!

Biologiske bekjempelsesmidler. Feller som utnytter skadedyrenes luktesans Karen Riddervold, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Biologiske bekjempelsesmidler. Feller som utnytter skadedyrenes luktesans Karen Riddervold, Nasjonalt folkehelseinstitutt Biologiske bekjempelsesmidler Feller som utnytter skadedyrenes luktesans, 1 Biologiske bekjempelsesmidler - lukt og feromoner Innhold LUKT OG FEROMONER... 2 HVORFOR BRUKE LUKTFELLER/FEROMONFELLER?... 2

Detaljer

Biologiske bekjempelsesmidler. Biologisk kontroll Tone Birkemoe, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Biologiske bekjempelsesmidler. Biologisk kontroll Tone Birkemoe, Nasjonalt folkehelseinstitutt Biologiske bekjempelsesmidler Biologisk kontroll, 1 Biologiske bekjempelsesmidler - biologisk kontroll Innhold BIOLOGISK KONTROLL... 2 HVORDAN FOREGÅR BIOLOGISK KONTROLL?... 2 INSEKTER OG MIDD... 3 RUNDORM...

Detaljer

Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Formuleringer Tone Birkemoe, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Formuleringer Tone Birkemoe, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider Formuleringer, Nasjonalt Folkehelseinstitutt 1 Kjemiske bekjempelsesmidler - formuleringer Innhold FORMULERINGER AV KJEMISKE BEKJEMPELSESMIDLER... 2 LØSELIG KONSENTRAT/EKTE

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Biologiske bekjempelsesmidler. Feller som utnytter skadedyrenes luktesans Tone Birkemoe og Karen Riddervold, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Biologiske bekjempelsesmidler. Feller som utnytter skadedyrenes luktesans Tone Birkemoe og Karen Riddervold, Nasjonalt folkehelseinstitutt Biologiske bekjempelsesmidler Feller som utnytter skadedyrenes luktesans, 1 Biologiske bekjempelsesmidler - lukt og feromoner Innhold LUKT OG FEROMONER... 2 HVORFOR BRUKE LUKTFELLER/FEROMONFELLER?... 2

Detaljer

Kakerlakker uønskede blindpassasjerer

Kakerlakker uønskede blindpassasjerer Kakerlakker uønskede blindpassasjerer Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Skadedyrdagene 2012 Kakerlakker bare blindpassasjerer? En frittlevende art i Norge: Markkakerlakken

Detaljer

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen

Detaljer

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse

Detaljer

Kakerlakker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Skadedyrdagene 2015

Kakerlakker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Skadedyrdagene 2015 Kakerlakker Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Skadedyrdagene 2015 Feromoner og luktkjemikalier Kjønnsferomon Tiltrekker hanner Aggregeringsferomoner Tiltrekkende

Detaljer

Resistent lakselus. Helene Børretzen Fjørtoft PhD-stipendiat Institutt for biologiske fag Ålesund. Trondheim Gjøvik Ålesund RS RS

Resistent lakselus. Helene Børretzen Fjørtoft PhD-stipendiat Institutt for biologiske fag Ålesund. Trondheim Gjøvik Ålesund RS RS Trondheim Gjøvik Ålesund Resistent lakselus Helene Børretzen Fjørtoft PhD-stipendiat Institutt for biologiske fag Ålesund RR RR RS SS RR RR RS RS SS RS RS RS Lepeophtheirus salmonis Naturleg forekommande

Detaljer

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015 RESISTENSPROBLEMATIKK Pål A. Jenum september 2015 1 Hva er resistens? Motstandskraft mot ytre påvirkning Mikrober antibiotika desinfeksjonsmidler 2 Hva er naturlig resistens? Iboende egenskaper: Villtype

Detaljer

Bakepulvermengde i kake

Bakepulvermengde i kake Bakepulvermengde i kake Teori: Bakepulver består av natriumbikarbonat (NaHCO3), som er et kjemisk stoff brukt i bakverk. Gjær er, i motsetning til bakepulver, levende organismer. De næres av sukkeret i

Detaljer

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Europeisk antibiotikadag 18.11.2014 100 mio. europeere er bærere av resistente bakterier

Detaljer

MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012

MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012 02 MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012 10 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997). Han har vært

Detaljer

Risikohåndtering strategier og utfordringer

Risikohåndtering strategier og utfordringer Risikohåndtering strategier og utfordringer Karen Johanne Baalsrud seksjonssjef Mattilsynets hovedkontor Mai 2015 1 1944 1994 - påpeker kunnskapshull - foreslår tiltak 2 Hvilken risiko? For dyrehelse For

Detaljer

Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015.

Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015. Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015. Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus Trips og bladlus er de vanligste skadedyrene på utplantingsplanter. Her er en plan for hvordan

Detaljer

Plantevernmidler. Edgar Rivedal Institutt for Kreftforskning Radiumhospitalet

Plantevernmidler. Edgar Rivedal Institutt for Kreftforskning Radiumhospitalet Plantevernmidler Edgar Rivedal Institutt for Kreftforskning Radiumhospitalet Plantevernmiddel: Kjemisk stoff eller organisme til bekjempelse av skadegjørere som sopp, insekter, virus, ugras som skader

Detaljer

Bekjempelse av veggedyr

Bekjempelse av veggedyr Bekjempelse av veggedyr Espen Roligheten Stein Norstein Anticimex AS Veggedyr tar lengre tid nå Før var det nok med en sprøyting mot veggedyr Nå bør man alltid gjøre minst to behandlinger som deretter

Detaljer

VEGGEDYR - EN UBUDEN GJEST

VEGGEDYR - EN UBUDEN GJEST VEGGEDYR - EN UBUDEN GJEST Innledning Folkehelseinstituttet i samarbeid med NHO Reiseliv og utvalgte hoteller har gjennomført et prosjekt med mål om å utvikle gode rutiner som skal forebygge og begrense

Detaljer

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet Ole Fjetland Hva jeg skal snakke om Mattilsynets rolle og oppgaver Bærekraft

Detaljer

Genredigering i naturen -biomangfoldige effekter

Genredigering i naturen -biomangfoldige effekter Genredigering i naturen -biomangfoldige effekter Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO 12.45-13.05 Genredigering i naturen og biomangfold Dag Hessen, UiO 13.05-13.10 Spørsmål og diskusjon Verden: Antropocen

Detaljer

Hva kan vi lære av andre land?

Hva kan vi lære av andre land? Hva kan vi lære av andre land? Anne Forus Avdeling bioteknologi og generelle helselover 09.01.2009 Gentesting for brystkreft i andre land 1 Hvorfor er andre lands praksis relevant? de har ikke samme befolkningssammensetning

Detaljer

Innspill til søknad EFSA/GMO/NL/2010/89: Genmodifisert ugressmiddeltolerant mais DAS-40278-9 for import, mat og fôr under EU-forordning 1829/2003

Innspill til søknad EFSA/GMO/NL/2010/89: Genmodifisert ugressmiddeltolerant mais DAS-40278-9 for import, mat og fôr under EU-forordning 1829/2003 Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Vår ref: Deres ref: 2011/3958 ART-BI-BRH Dato: 01.06.2011 Innspill til søknad EFSA/GMO/NL/2010/89: Genmodifisert ugressmiddeltolerant mais

Detaljer

Bedre tilgang på planteverntiltak i økologisk planteproduksjon. Dialogmøte Lier,

Bedre tilgang på planteverntiltak i økologisk planteproduksjon. Dialogmøte Lier, Bedre tilgang på planteverntiltak i økologisk planteproduksjon Dialogmøte Lier, 26.09.2016 Bakgrunn for møtet Vanskelig å nå målet om 15 % økologisk innen 2020 Markedet etterspør økologiske varer produksjonen

Detaljer

Oljesprøyting mot skadedyr i frukt

Oljesprøyting mot skadedyr i frukt Oljesprøyting mot skadedyr i frukt Nina Trandem Bioforsk Plantehelse Norske Fruktdagar 2012, 28.jan 2012 Skal gå gjennom: Bruk av vegetabilsk olje som plantevernmiddel Hvorfor er oljesprøyting interessant?

Detaljer

Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon

Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Kjell Wærnhus Bioforsk Plantehelse Litt om årsakene til dårlig ugrasvirkning Hvor stort er problemet med resistens? Hvorfor har det oppstått? Hva

Detaljer

Veggdyr - på fremmars i Norge

Veggdyr - på fremmars i Norge Veggdyr - på fremmars i Norge Anders Aak & Bjørn Arne Rukke Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Foredragets innhold... Anders Aak: Kort om veggdyrets biologi Er det en økning? Finnes

Detaljer

Resistens mot insektmidler

Resistens mot insektmidler 358 N. S. Johansen & E. Nordhus / Grønn kunnskap 8 (2) Resistens mot insektmidler Nina Svae Johansen / nina.johansen@planteforsk.no Einar Nordhus / einar.nordhus@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet

Detaljer

Forvaltning av moskus på Dovrefjell

Forvaltning av moskus på Dovrefjell 1 Forvaltning av moskus på Dovrefjell Bjørn Rangbru Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hjerkinn 2. juni 2015 2 Rein Utbredelse Moskus (blå utsatt) Moskus lever lenger nord 3 Forvaltning av moskus på Dovrefjell

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

Bekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010

Bekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010 Bekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010 Hovedstrategier Forebyggende tiltak, her er det glidende overganger til: Kurrative tiltak v/ Rådgiver v/ ådg ve Lars-Arne Høgetveit,

Detaljer

Acrylicon med Microban

Acrylicon med Microban -because the world is a tough place Acrylicon med Microban et gjennombrudd i bakteriebekjempelse og hindring av krysspredning av bakterier Industrigulv -because the world is a tough place Dine største

Detaljer

Innhold. Forord... 3. Oppgaver del 1 Arbeidsoppgaver... 5 Fasit arbeidsoppgaver... 51

Innhold. Forord... 3. Oppgaver del 1 Arbeidsoppgaver... 5 Fasit arbeidsoppgaver... 51 Innhold Forord...... 3 Oppgaver del 1 Arbeidsoppgaver...... 5 Fasit arbeidsoppgaver...... 51 Øvelser del 1 Praktiske øvelser ikke-kjemisk bekjempelse... 81 Praktiske øvelser kjemisk bekjempelse... 87 Oppgaver

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Kjemiske bekjempelsesmidler biocider. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen

Kjemiske bekjempelsesmidler biocider. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen Kjemiske bekjempelsesmidler biocider Førstehjelp, 1 Kjemiske bekjempelsesmidler - førstehjelp Innhold GIFTINFORMASJONEN... 2 VIKTIGE OPPLYSNINGER... 2 FØRSTEHJELP VED INNÅNDING... 2 FØRSTEHJELP VED HUDKONTAKT...

Detaljer

Pesticider ved skadedyrbekjempelse hvordan påvirker det vår helse?

Pesticider ved skadedyrbekjempelse hvordan påvirker det vår helse? Pesticider ved skadedyrbekjempelse hvordan påvirker det vår helse? Tilsynskurs 24.10.13 Bjørn Arne Rukke Forsker, Avd. for skadedyrkontroll Disposisjon Sentralt regelverk Biocidforordningen (og skadedyrforskriften)

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Øko-plantevern for frukt Statusrapport. Telemark,

Øko-plantevern for frukt Statusrapport. Telemark, Øko-plantevern for frukt Statusrapport Telemark, 09.11.2016 Naturlige økosystemer Jord og klima Levende organismer Planter Dyr Nedbrytere Stort artsmangfold, balanse, likevekt mellom organismer 2 Jordbruksøkosystemer

Detaljer

2.10.2003 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF. av 23.

2.10.2003 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF. av 23. Nr. 49/1 EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF 2003/EØS/49/01 av 23. juli 2001 om endring av rådsdirektiv 95/53/EF om fastsettelse av prinsippene for organisering av offentlige

Detaljer

Resistenssituasjonen i Norge

Resistenssituasjonen i Norge Resistenssituasjonen i Norge SLRC frokostseminar AquaNor Tor E. Horsberg NMBU Veterinærhøgskolen Statistikk http://www.fhi.no/ 1000 tonnes Avlusning versus lakseproduksjon NMBU Veterinærhøgskolen 8000

Detaljer

FREMGANGSMÅTE FOR Å BEKJEMPE HODELUS PÅ MENNESKER

FREMGANGSMÅTE FOR Å BEKJEMPE HODELUS PÅ MENNESKER 1 FREMGANGSMÅTE FOR Å BEKJEMPE HODELUS PÅ MENNESKER Denne oppfinnelsen vedrører et pyretroid eller pyretrin, eller alternativt organofosfat eller karbamat til bruk i en fremgangsmåte for topisk behandling

Detaljer

Oppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg

Oppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg Oppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg I TIMSS 95 var elever i siste klasse på videregående skole den eldste populasjonen som ble testet. I naturfag ble det laget to oppgavetyper: en for

Detaljer

Lover og forskrifter. Forskrift om skadedyrbekjempelse Helse- og omsorgsdepartementet

Lover og forskrifter. Forskrift om skadedyrbekjempelse Helse- og omsorgsdepartementet Lover og forskrifter Forskrift om skadedyrbekjempelse 1 Innhold FORSKRIFTENS FORMÅL... 2 HVORDAN FORMÅLET OPPNÅS I PRAKSIS... 2 INNHOLD I NABOVARSEL ( 3-4)... 3 INNHOLD I PROTOKOLL OG INFORMASJONSSKRIV

Detaljer

VEDLEGG IVB DATASETT FOR BIOCIDPRODUKTER MIKROORGANISMER, HERUNDER VIRUS OG SOPP

VEDLEGG IVB DATASETT FOR BIOCIDPRODUKTER MIKROORGANISMER, HERUNDER VIRUS OG SOPP VEDLEGG IVB DATASETT FOR BIOCIDPRODUKTER MIKROORGANISMER, HERUNDER VIRUS OG SOPP 1. I dette vedlegget menes med «mikroorganismer» også virus og sopp. Dette vedlegg fastsetter hvilke data som må framlegges

Detaljer

ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015

ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015 ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015 ESBL (extended spectrum betalactamase) ESBL=enzymer som produseres av visse gramnegative tarmbakterier. Bryter ned betalaktamantibiotika

Detaljer

Farlige kjemikalier og miljøeffekter

Farlige kjemikalier og miljøeffekter Farlige kjemikalier og miljøeffekter Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/kjemikalier/effekter-helse-miljo/farlige-kjemikalier-miljoeffekter/ Side 1 / 5 Farlige kjemikalier og miljøeffekter

Detaljer

Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent?

Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (2) 339 Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? Kirsten Semb Tørresen/ kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud

Detaljer

Nettoinnhold: 5 L L178016 NORW/01S PPE 4034534

Nettoinnhold: 5 L L178016 NORW/01S PPE 4034534 L178016 NORW/01S PPE 4034534 Mandipropamid - suspensjonskonsentrat Mot tørråte i potet og tomat i veksthus, bladskimmelsopper i salat og ruccola på friland. Sammensetning: Mandipropamid 250 g/l Fyllstoffer

Detaljer

Nabovarsel, protokoll, substitusjonsprinsippet. Preben Ottesen 11. mars 2015

Nabovarsel, protokoll, substitusjonsprinsippet. Preben Ottesen 11. mars 2015 Nabovarsel, protokoll, substitusjonsprinsippet Preben Ottesen 11. mars 2015 Nabovarsel Gjennomføringstidspunkt Hvor bekjempelsen finner sted Adresse/leilighetsnummer eventuelt åteplass Hvem som utfører

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd. Tidlig ultralyd i svangerskapet 1

Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd. Tidlig ultralyd i svangerskapet 1 Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd Tidlig ultralyd i svangerskapet 1 Ulike diskusjoner om tidlig ultralyd en diskusjon om medisinskfaglige aspekter - helsemessig betydning

Detaljer

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr ARVE LUND OG MARIANNE SUNDE Veterinærinstituttet Innledning Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr,

Detaljer

Forskrift om skadedyrbekjempelse

Forskrift om skadedyrbekjempelse Forskrift om skadedyrbekjempelse v/førstekonsulent Mona Keiko Løken Presentasjon v/ Preben Ottesen, Folkehelseinstituttet Forskrift om skadedyrbekjempelse (Fastsatt 21. desember 2000, i kraft 1. januar

Detaljer

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen? Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979

Detaljer

Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016

Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016 Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016 Hvordan kan vaksiner motvirke antibiotikaresistens? Redusere mengden infeksjoner som krever antibiotikabehandling

Detaljer

Avdeling for komparativ medisin (AKM) Det helsevitenskapelige fakultet HMS-ERKLÆRING OG RISIKOKARTLEGGING VED DYREFORSØK

Avdeling for komparativ medisin (AKM) Det helsevitenskapelige fakultet HMS-ERKLÆRING OG RISIKOKARTLEGGING VED DYREFORSØK Avdeling for komparativ medisin (AKM) Det helsevitenskapelige fakultet HMS-ERKLÆRING OG RISIKOKARTLEGGING VED DYREFORSØK FOTS id: Pro nr: Må returneres utfylt til AKM før forsøket starter! INFORMASJON

Detaljer

Smittevernseminar 3. mars 2010

Smittevernseminar 3. mars 2010 Smittevernseminar 3. mars 2010 Arbeid på desinfeksjonsrom Børre Johnsen Kontaktsmitte Vanligste smittemåte i daglig arbeid på sengepost Direkte og indirekte kontaktsmitte Viktig å hindre slik smitte Kan

Detaljer

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) Versjon av 2016 1. HVA ER JUVENIL SPONDYLARTRITT/ENTESITT RELATERT ARTRITT (SpA-ERA) 1.1 Hva er

Detaljer

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en

Detaljer

Lover og forskrifter. Biociddirektivet Christian Dons, Statens forurensningstilsyn

Lover og forskrifter. Biociddirektivet Christian Dons, Statens forurensningstilsyn Lover og forskrifter Biociddirektivet, Statens forurensningstilsyn 1 Lover og forskrifter - biociddirektivet Innhold BIOCIDDIREKTIVET (98/8/EF) OG NORSK BIOCIDFORSKRIFT... 2 BIOCIDDIREKTIVETS VIRKEOMRÅDE...

Detaljer

Nettoinnhold: 1 KG L NORW/03T PPE

Nettoinnhold: 1 KG L NORW/03T PPE (contains pirimicarb 50%) L1008314 NORW/03T PPE 4049987 Pirimikarb - vannløselig granulat Mot bladlus i tomat, agurk, paprika, salat, krydderurter, prydplanter og jordbær i veksthus. Les alltid etiketten

Detaljer

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014

Detaljer

Gjødselvanning. Spørsmål og svar

Gjødselvanning. Spørsmål og svar Gjødselvanning Spørsmål og svar Mål Innsikt i hva du gjør Ha oversikt / auke oversikt i gjødsling Du kan beregne gjødselblanding selv Gjødselvanning: Fordeler Etter planting Produksjon Jevn produksjon

Detaljer

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin.

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin. 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 238 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk Husdyravl

Detaljer

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen?

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen? Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen? Resistens mot antibiotika medieskapt frykt eller dødsens alvor? 9. sept 2015 Trine L Abée-Lund Resistens mot antibiotika Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

1.6.3 Mange arter har sykliske populasjonssvingninger i forbindelse med årstidene. Det er f. eks. mye mer fluer om sommeren enn om vinteren.

1.6.3 Mange arter har sykliske populasjonssvingninger i forbindelse med årstidene. Det er f. eks. mye mer fluer om sommeren enn om vinteren. 1 Økologi 1.6 Populasjonsvekst 1.6.1 b) Sterk populasjonsvekst kan føre til problemer som matmangel, plassmangel, mer spredning av sykdom, mer avfall, mer stress (slossing, kanibalisme) og at nødvendige

Detaljer

Hva innebærer integrert produksjon av grønnsaker

Hva innebærer integrert produksjon av grønnsaker Hva innebærer integrert produksjon av grønnsaker P Eksempler fra kålmøllbekjempelse Gartner 2016 Gerd Guren, fagkoordinator i grønnsaker Norsk Landbruksrådgiving www.nlr.no. Integrert plantevern, IPV Ny

Detaljer

HMS - DATABLAD. HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Sist endret: 31/01/2008 Internt nr.: Erstatter dato: 25/04/2006

HMS - DATABLAD. HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Sist endret: 31/01/2008 Internt nr.: Erstatter dato: 25/04/2006 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FORETAK Godkjent for bruk Godkjent for lab. bruk Modifisert av HANDELSNAVN BRUKSOMRÅDE Nasjonal Produsent / Importør Foretak Camac Kjemikalier AS Adresse Postboks

Detaljer

Veggedyr styrker og svakheter. Bjørn Arne Rukke Avdeling for skadedyrkontroll

Veggedyr styrker og svakheter. Bjørn Arne Rukke Avdeling for skadedyrkontroll Veggedyr styrker og svakheter Biologi er nøkkelkunnskap! Ulike arter har ulike miljøkrav Kunnskap er viktig for effektiv skadedyrbekjempelse Utnytte svakheter og ta hensyn til styrker Snu styrke til svakhet?

Detaljer

Flått og flåttbårne sykdommer (finnes også) i Nord-Norge

Flått og flåttbårne sykdommer (finnes også) i Nord-Norge Flått og flåttbårne sykdommer (finnes også) i Nord-Norge Emner Flått og borrelioseepidemiologi Borrelioseepidemiologi fra Ötzi the Iceman til Nord- Norge i 2016 Crashkurs i «flått» og «Borrelia» https:

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 Vedtatt på årsmøte i Alvdal Grunneierlag SA 18.04.2013 Vedtatt av Alvdal kommune Alvdal Grunneierlag SA INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2 Side 3 Side 4 Side

Detaljer

Introduksjon til toksikologi

Introduksjon til toksikologi 1 Introduksjon til toksikologi Medisinstudiets semester 1B Asbjørn Nilsen IKM NTNU 2 Historikk 1500 f. Kr: Ebers papyrus. Selsnepe. Grekernes statsgift. 399 f. Kr: Sokrates (470 399 f. Kr.) 30 f. Kr: Cleopatra.

Detaljer

Litt grå i gjellene. www.steen-hansen.no

Litt grå i gjellene. www.steen-hansen.no Desember:2013- AGD Litt grå i gjellene I det siste har en ny sykdom fått fotfeste i Sør Norge Sykdommen er tidligere godt kjent i Australia helt til bake til 1980 tallet. I Europa ble den ble først oppdaget

Detaljer

Er det farlig med antibiotikaresistens i maten?

Er det farlig med antibiotikaresistens i maten? Er det farlig med antibiotikaresistens i maten? Frokostseminar: Bakterier og antibiotikaresistens 6. Mars 2015 Trine L Abée-Lund Antibiotikaresistens og mat Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Kjemiske bekjempelsesmidler - rodenticider

Kjemiske bekjempelsesmidler - rodenticider Kjemiske bekjempelsesmidler - rodenticider Aktive stoffer, formuleringer, resistens, toksikologi og retningslinjer, 1 Kjemiske bekjempelsesmidler - rodenticider Innhold INNLEDNING... 2 FORMULERINGER...

Detaljer

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 2821/98. av 17. desember 1998

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 2821/98. av 17. desember 1998 Nr. 46/23 RÅDSFORORDNING (EF) nr. 2821/98 2001/EØS/46/05 av 17. desember 1998 om endring av direktiv 70/524/EØF om tilsetningsstoffer i fôrvarer med hensyn til tilbakekalling av godkjenningen for visse

Detaljer

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på

Detaljer

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Leder, Fertilitetsseksjonen, St. Olavs Hospital HF, Trondheim Professor II, Cellebiologi, NTNU Genetiske tester før fødsel

Detaljer

Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet?

Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet? Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet? Forskning og overvåkning Karin Kroon Boxaspen Programleder akvakultur Laks og verdiskapning, Værnes, 3 & 4 februar 2010 Vaksine forsvant? Snakke om..

Detaljer

1 KG L NORW/12P PPE

1 KG L NORW/12P PPE L162791 NORW/12P PPE 356994 Pirimikarb - vannløselig granulat Mot bladlus i tomat, agurk, paprika, salat, krydderurter, prydplanter og jordbær i veksthus. Les alltid etiketten nøye før bruk. Product names

Detaljer

Lover og forskrifter. Biociddirektivet Christian Dons, Statens forurensningstilsyn

Lover og forskrifter. Biociddirektivet Christian Dons, Statens forurensningstilsyn Lover og forskrifter Biociddirektivet, Statens forurensningstilsyn 2003 1 Lover og forskrifter - biociddirektivet Innhold BIOCIDDIREKTIVET (98/8/EF) OG NORSK BIOCIDFORSKRIFT... 2 BIOCIDDIREKTIVETS VIRKEOMRÅDE...

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Infeksjoner på sykehjem Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Hva skal jeg snakke om? Hva kjennetegner sykehjemsbeboeren? Risikofaktorer for infeksjoner Konsekvenser av infeksjoner

Detaljer

MILJØVERN - FORURENSNING - NATURVERN. Norsk - Arabisk / KAMIL ØZERK RAGNAR AAMODT ALF BERGLI. Støttemateriell. Oversatt av: Nassira Abdellaoui

MILJØVERN - FORURENSNING - NATURVERN. Norsk - Arabisk / KAMIL ØZERK RAGNAR AAMODT ALF BERGLI. Støttemateriell. Oversatt av: Nassira Abdellaoui Ressurshefte KAMIL ØZERK RAGNAR AAMODT ALF BERGLI MILJØVERN - FORURENSNING - NATURVERN Oversatt av: Nassira Abdellaoui Norsk - Arabisk / / Mitt navn Støttemateriell www.kolofon.com FORORD MILJØVERN-FORURENSNING-NATURVERN

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

Undersøkelse av resistens hos noen bladluspopulasjoner fra veksthus og friland

Undersøkelse av resistens hos noen bladluspopulasjoner fra veksthus og friland GARTNERYRKET nr. 9-2015 Undersøkelse av resistens hos noen bladluspopulasjoner fra veksthus og friland Marte Eckhoff, master i plantevitenskap ved Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet Nina Svae

Detaljer

Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll

Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll Fokuset er her rettet mot reagenser og metoder som anvendes for vekstkontroll av mikrober utenfor kroppen Et utvalg av stoffert benyttes i det daglige liv: såper/vaskemidler

Detaljer

An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015

An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015 An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015 Mulig vaksineeffekt mot an#bio#karesistens Redusere mengden infeksjoner som krever an#bio#kabehandling Redusere

Detaljer

Frafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene?

Frafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene? Frafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene? Opting out-prosjektet (2007-08) Forskningsprosjekt finansiert av avtalepartene og Norges forskningsråd, Arealprogrammet Frafall = Opphør av sertifisert

Detaljer

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 I forbindelse med rotenonbehandlingen for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris i Skibotnregionen,

Detaljer

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens?

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? University of Bergen Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? Frank Nilsen Sea Lice Research Centre Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen Norwegian School

Detaljer

Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012

Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012 Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012 v/ Sigbjørn Leidal, Jan Karstein Henriksen, Tommy Christiansen, Erling Stubhaug, Asbjørn Moen og Alf Einar Bjørnstad (Norgro) Program fagmøte, 10-12.30 Tidligpotet

Detaljer

SKADEDYRBEKJEMPELSE I BARNEHAGER OG SKOLER RAPPORT

SKADEDYRBEKJEMPELSE I BARNEHAGER OG SKOLER RAPPORT SKADEDYRBEKJEMPELSE I BARNEHAGER OG SKOLER RAPPORT 2008 2 Rapport fra undersøkelse om skadedyrbekjempelse i barnehager og skoler - 2008 FORORD Miljørettet helsevern i Indre Østfold IKS (MHVIØ) vil med

Detaljer

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/

Detaljer

Vurdering av risiko for viltulykker langs veg og bane. Christer Moe Rolandsen m.fl.

Vurdering av risiko for viltulykker langs veg og bane. Christer Moe Rolandsen m.fl. Vurdering av risiko for viltulykker langs veg og bane Christer Moe Rolandsen m.fl. Vilt, trafikk og tiltak DN-rapport 8 2009: Strategi for forvaltning av hjortevilt Nasjonal transportplan 2014 2023 Prioritere

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Viltnemnda Møtested: Møterom i 2 etasje, Administrasjonsbygget, Bygg- og anleggsavd. Dato: 01.03.2011 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest

Detaljer

Mattilsynets rolle i lakselusbekjempelsen. Kristin Ness Distriktssjef, Mattilsynet distriktskontoret for Ålesund

Mattilsynets rolle i lakselusbekjempelsen. Kristin Ness Distriktssjef, Mattilsynet distriktskontoret for Ålesund Status for lakselus i Møre og Romsdal og Mattilsynets rolle i lakselusbekjempelsen Kristin Ness Distriktssjef, Mattilsynet distriktskontoret for Ålesund Lakselus - status nå Fortsatt høyt, men lavere lusepåslag

Detaljer

Dødsulykker etter næring tall pr. 01.12.2008

Dødsulykker etter næring tall pr. 01.12.2008 Dødsulykker etter næring tall pr. 01.12.2008 Totalt 52 av disse Jordbruk og skogbruk 12 2008 Klemt/fanget. Under reparasjonsarbeid på henger, oppsto brudd i hydraulikkslangen og lasteplanet har så falt

Detaljer

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae)

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Splintvedbiller Innhold BESKRIVELSE... 2 SKADEBILDE... 2 UTBREDELSE... 3 BIOLOGI... 3

Detaljer

Aurora, Carmen eller andre aktuelle jordbærsorter?

Aurora, Carmen eller andre aktuelle jordbærsorter? Aurora, Carmen eller andre aktuelle jordbærsorter? JAHN DAVIK Planteforsk Kvithamar forskingssenter J. Davik / Grønn kunnskap7(3):73 78 73 Det er et stadig tilsig av nye jordbærsorter og med den store

Detaljer