Biodiversitet. Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik

Transkript

1 Biodiversitet Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik

2 Biodiversitet - Biologisk mangfold «begrep som omfatter alle variasjoner av livsformer som finnes på jorden, millioner av planter, dyr og mikroorganismer, arvestoffene deres og samspillet de er en del av..» (Wikipedia) NIBIO

3 I naturlige økosystem er mangfold viktig for produksjon, stabilitet og motstandsevne mot ytre påvirkninger Biologiske mangfold Monokulturer NIBIO

4 Biologisk mangfold 1. Artsmangfold Summen av alle arter Oftes størst i områder som har fått utviklet seg fritt over lengre tid (f.eks. urskogsområder) men også i kulturpåvirka områder, f.eks. gamle slåtteenger 1,8 millioner arter er beskrevet men er trolig 13 mill prosent av disse finnes i regnskogene 2. Genetisk mangfold = den genetiske variasjonen i arvematerialet innen en art («ikke to maur er like») 3. Økosystem-mangfold betegner variasjonen mellom ulike livsmiljøer (biotoper og økosystem) og deres økologiske prosesser NIBIO

5 Planter i verdens matproduksjon plantearter finnes arter er spiselige 2000 arter dyrkes som matplanter 90% av maten kommer fra 15 plantearter 60 % av maten kommer fra 3 arter (hvete mais og ris) 75% av genetisk mangfold hos matplantene er tapt 75 % av verdens potetproduksjon gjøres på 4 sorter Svalheim

6 Grunner til å bevare biologiske mangfold Moralske Mennesket står ikke over naturen, men er en del av den, og har dermed ikke rett til å utrydde arter. Alt liv har en egenverdi Økonomisk Ny teknologi og ny kunnskap avdekker nytteverdier ved gener og arter som ikke tidligere ble sett på som ressurser. Biologiske Arter har tilpasset seg hverandre over tid, og utryddelse av en art kan få ringvirkninger i økosystemet som vi i dag ikke har forutsetninger for å forutse. Estetiske og helsemessig Mennesker gleder seg ved å oppholde seg i naturen. Redusert mangfold vil redusere naturopplevelser og kan gi oss redusert helse. NIBIO

7 Bli kjent med dine fiender og samarbeidspartnere Hvilke skadegjørere, og når gjør de skade? Skal vi bruke biodiversitet for å forsterke plantevernet må vi vite hvilke fiender skadegjørerne har og hvordan vi kan stimulere dem Bruk av nyttedyr Skal de settes ut (i drivhus) må dette gjøres på rett tidspunkt Oppbygging av lokale populasjoner nyttedyr ved å bygge bolig, skjulesteder og gi tilgang på mat. (Eks. blåmeis: En blåmeisfamilie spiser ca 3 kg insekter per år) Økt biodiversitet gir flere nyttedyr! Forebygger de største skadedyr-angrepene Eksempelvis vil tilgang på blomsterplanter fremme bestanden av nyttedyr gjennom hele sesongen. Kantvegetasjon er viktig Kan også gi oppformering/være vertsplanter for skadedyr NIBIO

8 Luktstoff stimulerer egglegging hos gulløye Blomster øker overlevelse av voksne gulløyer Larver av gulløye kan redusere skade av lus Redusert behov for planteverntiltak Gulløye 2016 Egg Larve Gulløye 2016 Reduserer luseangrep i bygg 2016 Egg Larve Kontroll Lukt Blomster Lukt + Blomster Kontroll Lukt Blomster Lukt + Blomster Presentasjon lånt av Geir Knudsen, Nibio Landvik

9 Overvåkning av skadedyr er viktig i integrert plantevern for å: - Redusere behov for sprøyting - Bedre timing av tiltak Felle for overvåkning av rognebærmøll Luktstoff lokker rognebærmøll i fella Fangst tidlig i sesongen kan kobles til skadepotensiale ved høsting Lånt av Geir Knudsen, Nibio Landvik

10 Driftsmåten har betydning Bestanden av nyttedyr trenger tid for å etablere seg Bruk av kjemiske midler vil som regel redusere det biologiske mangfoldet Bruk av allsidige blomsterfrøblandinger i og rundt f.eks. bærfelt Disse kan gi mat og ly for nyttedyr, men også være nyttige for pollinering av kulturplantene, samle nitrogen og som fangvekst. NIBIO

11 Veien videre Nye skadedyr vil dukke opp etter hvert som klima endrer seg Kan bli med som «nissen på lasset» ved planteimport Resistens mot kjemiske plantevernmidler gjør at det blir mer aktuelt med ikke-kjemiske kontroll Vi trenger mer kunnskap om samspillseffekter mellom flere arter og klimafaktorer Langsiktig oppbygging av mer kunnskap BRUK AV BIODIVERSITET MÅ KOMBINERES MED ANDRE TILTAK SOM: VEKSTSKIFTE - DRENERING - TILSTREKKELIG NÆRINGSFORSYNING - RESISTENTE SORTER NIBIO

12 TING TAR TID! Svalheim

13 FRAGMENTERING TRUER DELER AV MANGFOLDET 600 artsrike enger som ligger spredt over hele Norge er ikke nok for å ivareta mangfoldet i dem: - Genetisk utarming ved isolasjon - Behov for nettverk/ «stepping stones» - Vanlige eng-arter er og på retur Svalheim

14 VIKTIGE MELLOMLIGGENDE AREAL: Andre aktuelle enger i hverdagslandskapet: Mindre verdifulle enger i jordbrukslandskapet restaurerbare områder kantsoner/restområder englignende areal som; opparbeidede annleggsarealer, gamle plener, parker, veikanter, flyplasser, forsvarsanlegg, campingplasser, museer osv nyetablering av funksjonelle enger Svalheim

15 EGNA AREALER FOR UTVIKLING AV BLOMSTERENG (TØRRENG) «Barndommens blomstereng» Lysåpne Opplendt, skrinn og tørkesvak jord, Gjerne grunnlendt / fjell i dagen Ikke mye tråkk / slitasje Ikke svartelista arter eller brysomme rotugras Svalheim

16 NIBIO