KVALITET OG UTFORDRINGER
|
|
- Hilde Claussen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KVALITET OG UTFORDRINGER - ETABLERING AV SKOG FOR VERDISKAPING OG CO 2 -BINDING Kystskogkonferanse i Harstad 8. juni 2016 Inger Sundheim Fløistad
2 Robuste planter Godt utført plantearbeid Tiltak mot snutebilleskader + + MÅLSETTING: Etablering av skog for verdiskaping og CO 2 -binding 2
3 ETABLERING AV SKOG - FOR VERDISKAPING OG CO 2 -BINDING Robuste planter - rett plantemateriale - kvalitetsarbeid i planteskolen Tiltak mot snutebilleskader - skogbehandling - plantevalg - beskyttelse på plantene Godt utført plantearbeid - håndtering og mellomlagring - planteplasser 3
4 ETABLERING AV SKOG - FOR VERDISKAPING OG CO 2 -BINDING Robuste planter - rett plantemateriale - kvalitetsarbeid i planteskolen Tiltak mot snutebilleskader - skogbehandling - plantevalg - beskyttelse på plantene Godt utført plantearbeid - håndtering og mellomlagring - planteplasser 4
5 SKOGBEHANDLING BESTANDSSKOGBRUK = SNUTEBILLER 5
6 BESTANDSSKOGBRUK = SNUTEBILLER Mange stubber for egglegging, og mye godlukt på hogstflater Utviklingen av egg, larver og pupper går raskere på åpne, soleksponerte flater Lavere dødelighet på åpne flater
7 SNUTEBILLENES LIVSSYKLUS
8 SKADERISIKO OG FORHOLDENE PÅ FELTET Risiko reduseres med alder på flata Økende skaderisiko sør i landet Økende skaderisko i kystområder sammenlignet med innlandet Fuktige hogsfelt gir lavere risiko enn tørrere felt Brannflater gir økt risko Mengden snutebiller som flyr inn på hogstflatene påvirkes av antall nyklekkede snutebiller innen nærmeste kvadratmil Været i svermingen - i hovedsak basert på svenske forsøk Fagmøte om skogbruk i Buskerud
9 MARKBEREDNING HAR MANGE EFFEKTER Mindre vegetasjonskonkurranse Økt næringsomsetning i humusen Øker jordtemperaturen Økt rotvekst Reduserte snutebilleskader Raskere vekst og etablering, færre skader, lavere avgang 9
10 MARKBEREDNING OG SNUTEBILLER Snutebillene går raskt over flekker med blottlagt mineraljord Predasjon Temperatur Flekkene bør gi 40*40 cm med mineraljord Markberedning er ferskvare, ofte redusert effekt andre året når det fremdeles er snutebiller i feltet 10
11 EKSEMPEL FRA «SNYTBAGGEMODELLEN» Alternativ 1: ett-åring (2 mm) ikke MB 18% avgang to-åring (3,4 mm) ikke MB 15% avgang tre-åring (4,5 mm) ikke MB 12% avgang Alternativ 2: ett-åring (2 mm) ikke MB ett-åring (2 mm) MB to-åring (3,4 mm) - MB 18% avgang 6 % avgang 5 % avgang Kilde:
12 MARKBEREDNING SOM TILTAK I KYSTNÆRE OMRÅDER Delmål 2; Markberedning for god etablering og minst mulig avgang på grunn av snutebillegnag Plantetypene: 1-årig M95 /2-årig M95 / 2-årig M60 Markberedt / ikke-markberedt Prosjekt i samarbeid med Viken Skog og AT Skog finansiering fra Skogbrukets Utviklingsfond og Skogtiltaksfondet (1.kv) Kystskogkonferansen
13 PLANTETIDSPUNKT OG MED SKADERISIKO Apr Mai Jun Jul Aug Sep Avvirk.år Foreldre A + 1 A + 2 A + 3 Foreldre (overvintr.) Ny genera- Sjon (1a) Ny generasjon (1a) Ny generasjon (1b) Ny generasjon (1b) Wallertz et al 2015 / Nordlander et al 2016
14 SKJERMSTILLING OG NÆRHET TIL KANTTRÆR Hva spiser snutebillene? Ett individ spiser i gjennomsnitt 23 mm² bartrebark/døgn gjennom sommeren Telling har vist 1400 snutebiller/dekar på ferskt felt (men også mye mer) 1400*23 mm² *90 dager = 2,9 m² bark 250 planter/dekar *1000 mm²/plante = 0,25 m² bark Skjermstilling og nærhet til kanttrær gir økt tilgang på attraktivt føde bark på bartrerøtter bark på grener i trekronen 14
15 PLANTEVALG OG SNUTEBILLE Vitalitet; plantenes mobilisering av forsvar/kvaeproduksjon - Avhengig av et etablert rotsystem - Plantealder Rothalsdiameter - Økt rothalsdiameter gir redusert risiko for avgang - Ved lik rothalsdiameter er det ingen forskjell mellom barrotplanter og pluggplanter Miniplanter - På områder med færre snutebiller og lite vegetasjonskonkuranse (bruker i Sverige) Induksjon av naturlig forsvar (metyl jasmonat) - Eksperimentelle studier pågår i Sverige
16 ROTHALSDIAMETER - Best sammenheng med overlevelse Thorsén et al. 2001
17 SNUTEBILLER OG PLANTETYPE Hanssen 2011
18 BESKYTTELSE PÅ PLANTENE Kjemisk Belegg på planten Mekanisk barriere Foto: Södra Foto: Claes Hellqvist
19 ULIKE TYPER AV BELEGG Norsk Wax (Bugstop) Conniflex Cambiguard (Södra)
20 TILTAK MOT SNUTEBILLESKADER, OPPSUMMERING Beskyttelse Kjemisk, beleggningsskydd eller barriæreskydd «gir alle likartad effekt» Markberedning Andel planter med ren mineraljord minst 10 cm rundt planten Plantestørrelse Grovere stammer tåler mer gnag, >10 mm liten risiko for avgang Skjemstilling/kanttrær Minst 10 trær per dekar KOMBINASJON AV TILTAK
21 ETABLERING AV SKOG - FOR VERDISKAPING OG CO 2 -BINDING Robuste planter - rett plantemateriale - kvalitetsarbeid i planteskolen Tiltak mot snutebilleskader - skogbehandling - plantevalg - beskyttelse på planten Godt utført plantearbeid - håndtering og mellomlagring - planteplasser 21
22 Håndtering og mellomlagring av planter Planteplasser 22
23 Robuste planter Godt utført plantearbeid Tiltak mot snutebilleskader + + Etablering av skog for verdiskaping og CO 2 -binding 23
24
Snutebillebøllene hvordan stopper vi dem? Markberedning og andre tiltak. Kjersti Holt Hanssen Skogforum på Honne, 2. november 2018
Snutebillebøllene hvordan stopper vi dem? Markberedning og andre tiltak. Kjersti Holt Hanssen Skogforum på Honne, 2. november 2018 Gransnutebillen (Hylobius abietis) I gran- og furuskog over hele Norge
DetaljerGransnutebiller i Rogaland?
Gransnutebiller i Rogaland? Resultater fra registreringer av snutebilleskader i 217 Kjersti Holt Hanssen Skogsamling Stavanger 27. feb 218 Resultater fra registrering av snutebilleskader høsten 217 Effekt
DetaljerHØSTPLANTING FORDELER OG ULEMPER
HØSTPLANTING FORDELER OG ULEMPER Vårsamlinga Innlandet Elverum Inger Sundheim Fløistad og Kjersti Holt Hanssen HVORFOR HØSTPLANTING? Bedre fordeling av plantearbeidet utover sesongen Sparer vinterlagring
DetaljerHvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010
Hvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010 NordGen Skog temadag, Gardermoen 22. mars 2011 Kjersti Holt Hanssen, Skog og landskap Foto: Kjersti H Hanssen
DetaljerStandard for markberedning. Skog og Tre 2013 Trygve Øvergård, Skogbrukets Kursinstitutt
Standard for markberedning Skog og Tre 2013 Trygve Øvergård, Skogbrukets Kursinstitutt Bakgrunn Utplantingsstandarden 2011 Best mulige foryngelsesbetingelser Fokus på planta / frøet Markberedning skal
DetaljerMarkberedning -hjelper de unge plantene
Markberedning -hjelper de unge plantene Markberedning er i de fleste tilfeller avgjørende for en vellykket foryngelse, uansett om man planter eller satser på naturlig foryngelse. Markberedning i skogen
DetaljerPlantekvalitet og etableringsevne: snutebiller og næringsstatus
Prosjektbeskrivelse Plantekvalitet og etableringsevne: snutebiller og næringsstatus Hovedbudskap: Grunnlaget for en vellykket foryngelse er gitt av plantenes etableringsevne og effektive tiltak mot snutebiller
DetaljerStandard for Markberedning. Vårsamling Honne, 4. april 2013 Trygve Øvergård
Standard for Markberedning Vårsamling Honne, 4. april 2013 Trygve Øvergård Bakgrunn Utplantingsstandarden 2011 Best mulige foryngelsesbetingelser Markberedning skal være regelen Skånsom markberedning Hva
DetaljerStandard for Markberedning. Vårsamling Norsk Skogmuseum, 10. april 2014 Trygve Øvergård
Standard for Markberedning Vårsamling Norsk Skogmuseum, 10. april 2014 Trygve Øvergård Disse står bak Mjøsen Skog SA Glommen Skog SA Viken Skog SA SB Skog AS Norskog Statskog SF FMLA Oppland FMLA Hedmark
DetaljerSKOGBRUKETS KURSINSTITUTT. Ny standard for utplantingstall v/ Trygve Øvergård, SKI
SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT Ny standard for utplantingstall v/ Trygve Øvergård, SKI PROSJEKT Optimal utplantingstetthet for gran med fokus på økonomi og klima Disse er med Mjøsen Skog BA Glommen Skog BA
DetaljerSluttrapport. Alders- og metodebetinget beskyttelse av sma granplanter mot gransutebiller (Hylobius abietis)
Sluttrapport. Alders- og metodebetinget beskyttelse av sma granplanter mot gransutebiller (Hylobius abietis) Ane Vollsnes 1, Aud Berglen Eriksen 1, Inger Sundheim Fløistad, Kjersti Holt Hanssen. 1 Institutt
DetaljerBeskyttelse mot gransnutebiller i ti felter
Beskyttelse mot gransnutebiller i ti felter 215-218 Resultater etter to eller en sesong, februar 218 Ane V. Vollsnes, Institutt for biovitenskap, UiO Foto: Erik Karlsson, SLU Gransnutebiller Foto: AVV
DetaljerVestskog og snutebiller. Skogsamling Rogaland
Vestskog og snutebiller Skogsamling Rogaland 27.02.2018 Agenda Vestskog sitt arbeid med skogkultur status Mål for vårt arbeid med skogkultur Snutebiller kva planlegg me av undersøkingar? Planting etter
DetaljerGrothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon. Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap
Foto: Kjersti Holt Hanssen Foto: K. H. Hanssen Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Oversikt
DetaljerSKOGBRUKETS KURSINSTITUTT
SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT Nettverkssamling i Lensa 9.12.2010. Naturlig foryngelse utfordringer og anbefalte forslag v/ Trygve Øvergård, SKI - trysling - skogbruker - lektor - naturguide Foryngelse i vinden
DetaljerStandard for utplantingstall
Ny Standard for utplantingstall i gran for Innlandet Skogbrukets kursinstitutt 2011 Sammendrag Det er i de senere årene vakt bekymring at antall utsatte planter pr. dekar er gått ned i fylkene Oppland
DetaljerFylkesmannen i Møre og Romsdal. Utfordreren. Trygg framtid for folk og natur
Utfordreren Förväntad andel snytbaggedödade plantor utan åtgärd (fra snytbagge.se) Hyggesålder vid plantering: A = färskt hygge, A+1 andra säsongen efter avverkning, osv. Forventad andel snytbaggedødade
DetaljerÅrsrapport 2004 fra forskningsprosjektet Etablering av lauvskog
Vol.8 Nr.128 24 Årsrapport 24 fra forskningsprosjektet Etablering av lauvskog Inger S. Fløistad, Planteforsk Plantevernet inger.floistad@planteforsk.no Sammendrag Prosjektet Etablering av lauvskog skal
DetaljerPLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping
En informasjonsbrosjyre om skogplanting fra Skogplanter Midt-Norge AS, Megarden og Alstahaug Planteskole og ALLSKOG SA PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping HVORFOR PLANTE SKOG? Den raskeste
DetaljerPlanting TIL BRUK BLANT IKKE-SKANDINAVISK ARBEIDSKRAFT
Planting TIL BRUK BLANT IKKE-SKANDINAVISK ARBEIDSKRAFT 1 Dette heftet er utviklet til bruk på kurs for utenlandsk arbeidskraft. Heftet er ment som kursdokumentasjon og kunnskapsgrunnlag for kurs i regi
DetaljerKontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio
Kontroll av skadedyr i grønnsaker Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Viktige prinsipper! Kunnskap om skadedyra sin livs-strategi Forebyggende tiltak Legg på insektnett/fiberduk til rett tid Insektnett/fiberduk
DetaljerSkogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring
Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring Foto: Viken Skog Skogeierorganisasjonenes råd om skogbehandling 1 Foto: Inger Sundheim Fløistad Skogeierorganisasjonenes råd om skogbehandling Skogbehandlingen
DetaljerKÅLMØLL biologi, bekjemping og erfaringer fra 2013-sesongen
KÅLMØLL biologi, bekjemping og erfaringer fra 2013-sesongen kålmøllsituasjonen 2013 Livssyklus og utviklingstid under nordiske forhold Egg - ca 1 uke. Larve - ca 3 uker. Fordelt på fire larvestadier: 1.
DetaljerRapport fra Skog og landskap 01/2010 SNUTEBILLESKADER PÅ VESTLANDET OG I TRØNDELAG Kjersti Holt Hanssen
Rapport fra Skog og landskap 01/2010 SNUTEBILLESKADER PÅ VESTLANDET OG I TRØNDELAG 2009 Kjersti Holt Hanssen Rapport fra Skog og landskap 01/2010 SNUTEBILLESKADER PÅ VESTLANDET OG I TRØNDELAG 2009 Kjersti
DetaljerA. B. Eriksen og A. Vollsnes, Institutt for biovitenskap, UiO
A. B. Eriksen og A. Vollsnes, Institutt for biovitenskap, UiO Voksne gransnutebiller gnager av barken på småplanter av bartrær. Næringsgnaging på plantene i de to første årene etter utplanting. Småplantene
DetaljerSNUTEBILLEUNDERSØKELSEN HEDMARK OG OPPLAND
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 02/2012 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- SNUTEBILLEUNDERSØKELSEN 20 - HEDMARK OG OPPLAND
DetaljerTil slutt en takk til mine medstudenter på Sørhellinga for et trivelig studiemiljø. Lillehammer, 15. desember Gyrd Harstad
faktorer som påvirker skadeomfanget av gransnutebillen (Hylobius abietis) på foryngelse av gran (Picea abies). factors that affect pine weevil (hylobius abietis) damage on Norway spruce (Picea Abies) regeneration.
DetaljerEffekter av endret klima på granbarkbillen (og grana)
Effekter av endret klima på granbarkbillen (og grana) Paal Krokene Norsk institutt for skog og landskap Skoghelse-seminar Ås, 9. februar 2010 Insekter og klimaendringer Insekter reagerer raskt på et varmere
DetaljerÅrsrapport 2005 fra forskningsprosjektet Etablering av lauvskog
Vol.9 Nr.126 25 Årsrapport 25 fra forskningsprosjektet Etablering av lauvskog Inger S. Fløistad, Planteforsk Plantevernet inger.floistad@planteforsk.no Sammendrag Prosjektet Etablering av lauvskog har
Detaljer= lønnsomt for skogeier
-skogbehandlingsprogram www.skogfond.no -skogbruksplan = lønnsomt for skogeier Totalomsetning 2018: 776 mill. kr Tømmeromsetning: ca 1, 2 mill. m³ Ansatte: 63 22 skogeierlag og 21 allmenninger/pihl Skaper
DetaljerHøye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk
Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk Glommen lanserer nå sin 0 0-visjon. Denne er et uttrykk for en ambisjon om at den nye skogen som etableres etter at den gamle skogen avvirkes, så raskt som
DetaljerA. B. Eriksen og A. Vollsnes, IBV, UiO
EU-prosjekt: «Development of a cost-effective and sustainable insecticide free plant protection method, eliminating widespread catastrophic damage in the forestry caused by the pine weevil Hylobius abietis»
DetaljerFlytting av plantemateriale - gran
Flytting av plantemateriale - gran Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi Genetisk variasjon Lokal tilpasning Hvorfor flytte plantematerialer? Lover og regler Tidligere erfaringer
DetaljerRapport fra feltforsøk med voks og kjemisk behandling som beskyttelse mot gransnutebiller i 3 fylker, 1. høst
Rapport fra feltforsøk med voks og kjemisk behandling som beskyttelse mot gransnutebiller i 3 fylker, 1 høst Ane Vollsnes, Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo desember 16 Våren 16 ble det
DetaljerGranbarkbillen Fra vondt til verre?
Granbarkbillen Fra vondt til verre? Karsten Sund, NHM Anders Hohle, Skog og landskap Seniorforsker Paal Krokene Norsk institutt for skog og landskap Skog og Tre Gardermoen, 20. juni, 2012 Granbarkbillen
DetaljerFare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen
Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Skog og Tre 6. juni 2013 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Kort om innhold: Hvorfor jobber Skogbrand med dette? Klimaendringer og stormskader
DetaljerEplevikler feller og overvåking
Foto: Tone Ness Eplevikler feller og overvåking Nina Trandem Bioforsk Plantehelse Epleseminar, Drammen 9.mars 2015 Innhold Kort repetisjon av biologi og utseende Overvåking ved hjelp av feromonfeller Beregne
DetaljerKurs i jordbærdyrking Dyrkingsomløpet. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen
Kurs i jordbærdyrking Dyrkingsomløpet Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Kursinnhold 1. Sikring av felt om vinteren 2. Blomstring og pollinering 3. Modning og utvikling av bærene 4. Plantevern gjennom året
DetaljerTuneflua og rendalsflua: Betydning av vassdragsreguleringer for. blodsugende knott. Åge Brabrand Naturhistorisk museum (LFI), Universitetet i Oslo
BBC: Tuneflua og rendalsflua: Betydning av vassdragsreguleringer for Herefordshire bite allergies blamed on Blandford fly blodsugende knott Åge Brabrand Naturhistorisk museum (LFI), Universitetet i Oslo
DetaljerHerjinger av tege og andre insekter 2018
Herjinger av tege og andre insekter 2018 Håra engtege; årets skadedyr 2018 Foto. NIBIO Foto. H.M.Saastad Foto. NIBIO Håra engtege situasjonen 2018 Størst skade i hodekål, rosenkål, brokkoli. Juni 2018:
DetaljerAvdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet
Anders Aak Avdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet Stokkmaurens biologi Skogstokkmaur Camponotus herculeanus (Linnaeus, 1758) Jordstokkmaur Camponotus ligniperda (Latreille, 1802) Sotstokkmaur
DetaljerSNUTEBILLESKADER PÅ ØST- OG SØRLANDET 2010
Rapport fra Skog og landskap 09/2011 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- SNUTEBILLESKADER PÅ ØST- OG SØRLANDET 20 -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
DetaljerEffekten av ulik markberedningsintensitet på tettheten av blåbær Masteroppgave presentasjon Marius F. Knudsen
Effekten av ulik markberedningsintensitet på tettheten av blåbær Masteroppgave presentasjon Marius F. Knudsen Innledning Blåbær (Vaccinium myrtillus) er en viktig art i den boreale barskogen Er en vanlig
Detaljer«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?»
«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?» Kunnskapsgrunnlaget for anbefalinger av plantematerialer til norsk granskog Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi
DetaljerBruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog
Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Skogfrøverket er ansvarlig for, og utfører den praktiske foredlingen Skog og landskap
DetaljerØystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap
Hvilken risiko tar den enkelte skogeier ved å la pris styre valget av plantemateriale, og hvilke konsekvenser kan konkurransen få for norske skoger på sikt? Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og
DetaljerDagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform
Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale
DetaljerBeskyttelse mot gransnutebiller i ni fylker
Beskyttelse mot gransnutebiller i ni fylker 216-218 Rapport etter to eller en sesong, desember 217 Ane V. Vollsnes, Institutt for biovitenskap, UiO Ni felter spredt i Sør-Norge Rykkjem Steinkjer Meldal
DetaljerØkologiske betingelser for masseforekomst av tuneflue i nedre Glomma Åge Brabrand, LFI Universitetet i Oslo
Økologiske betingelser for masseforekomst av tuneflue i nedre Glomma Åge Brabrand, LFI Universitetet i Oslo Mål Avskaffe/redusere årviss masseforekomst av tuneflue i Ågårselva Aktører Kommuner, Hafslund/Borregård,
DetaljerKlimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?
Klimavinnere blant patogene sopper Hva kan vi forvente fram i tid? Halvor Solheim Norsk institutt for skog og landskap Eksempler > Rotkjuke granas verste fiende > Honningsopp den smarte opportunist > Furuas
DetaljerLivssyklys spinnmidd. Bruk av rovmidd i bringebær
Bruk av rovmidd i bringebær Spinnmidd, livssyklus Bruk av rovmidd mot spinnmidd Bruk av rovmidd mot bringebærbladmidd (Phyllocoptes gracilis) Nyttedyr som ikke er prøvd i bringebær Nyttedyr som ikke er
DetaljerCO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund
CO 2 og torv Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars 2007 Arne Grønlund Bioforsk Klimaendring vår tids mest aktuelle miljøtema Karbonets kretsløp (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt brensel
DetaljerNår biter n? Antall flått gjennom sesongen og ved ulike høyder over havet. Lars Qviller
Når biter n? Antall flått gjennom sesongen og ved ulike høyder over havet Lars Qviller Senter for Økologisk og Evolusjonær syntese (CEES) Universitetet i Oslo Institutt for Biovitenskap 20. Mars 2015 L.
DetaljerSkog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012
Skog og Klimastrategi Buskerud Viken Skog SA Stig O. Sorthe 24. august 2012 Viken Skog SA i korte trekk Skogeierandelslag eid av 11.500 skogeiere i Viken området (5 fylker) vel 4.000 i Buskerud Rundt 85%
DetaljerSkogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no
Skogskjøtsel Planteforedling er en del av skogskjøtselen side. 1 Foredlingsgevinst i vekst betyr økning av boniteten side. 2 Virkeskvalitet side. 3 Virkeskvalitet i foredlingen side. 4 Foredlingsmålene
DetaljerPlaget av veps - Hva kan gjøres?
Plaget av veps - Hva kan gjøres? Fagsjef Johan Mattsson Mycoteam AS Veps er vanlig å finne utendørs, både i luften og på forskjellige planter (foto 1). Der er de til lite bry og vi trenger heller ikke
DetaljerSkogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne
Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold NordGen 21.03.17 Ellen A. Finne Skogbruksåret 2016 Areal: 45% grandominert / 50% løv/furu dominert Avvirket 420.000 m3 / (40% eksportert) 1,2 mill planter
DetaljerKlar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge
Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge Arne Steffenrem Forsker, Skogfrøverket / NIBIO Generell presentasjon Skogplanteforedlingen i Midt- og Nord-Norge I samarbeid med Gisle
DetaljerRETNINGSLINJER OM KVALITETSKRAV FOR SKOGPLANTER "
( RETNINGSLINJER OM KVALITETSKRAV FOR SKOGPLANTER " Fastsatt av Landbruksdepartementet den Il. januar 1995 i medhold av *3 i "Forskrift om skogfrø og skogplanter". J. FORMÅL Retningslinjene skal bidra
DetaljerSkogsamling Åndalsnes 15/2-17
Skogsamling Åndalsnes 15/2-17 Skogkulturaktivitet i daa 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Planting Markberedning Ungskogpleie Tal utsette planter pr. kommune I 2016 160 000
DetaljerBør vi plante mer furu?
Bør vi plante mer furu? NordGen Skogs temadag: Foryngelse skogens fundament Comfort Hotel Runway, Gardermoen, 22. mars 2011 Torfinn Kringlebotn, Fylkesmannen i Hedmark Skog- og trestrategien Mål for Hedmark
DetaljerForutsetninger for god plantevekst
Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum
DetaljerKvalitet og kvalitetskrav for skogplanter i Norge (Prosjektperiode ) Sluttrapport
Kvalitet og kvalitetskrav for skogplanter i Norge (Prosjektperiode 2012-2013) Sluttrapport Sammendrag Retningslinjer om kvalitetskrav til skogplanter ble vedtatt i 1995, og er hjemlet i Forskrift om skogfrø
DetaljerJordbærkurs. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen
Jordbærkurs Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Hvorfor jordbærdyrking?? Enorm etterspørsel Jordbær er sommerens favoritt Gir sterk assosiasjon med sommer og ferie Jordbær = stor smaksopplevelse Lang tradisjon
DetaljerNye skadeinsekter i skogbruket, og økte problemer med eksisterende arter. Paal Krokene & Bjørn Økland Norsk institutt for skog og landskap
Nye skadeinsekter i skogbruket, og økte problemer med eksisterende arter Paal Krokene & Bjørn Økland Norsk institutt for skog og landskap Insekter og klimaendringer Insektene er blant de organismene som
DetaljerBladminerfluer i vårkorn
Bladminerfluer i vårkorn Tekst: Siv Nilsen Gilde, NLR Sør-Trøndelag Kilder: www.bioforsk.no (plantevernleksikonet). Håndbøker i plantevern (Felleskjøpet og Norgesfor). Etikettene til de ulike midlene.
DetaljerStrategi for økt satsing på skogkultur i Vestfold; - praktisk veiledning
Strategi for økt satsing på skogkultur i Vestfold; - praktisk veiledning I de neste kapitlene blir planlegging, forberedelse og gjennomføring av skogkulturtiltak gjennomgått. Rådgivningen er tilpasset
DetaljerKan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.
Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Øket CO2 vil gi: - Raskere vekst større volum - Dobling av CO2-konsentrasjon fra ca. 3 til 7 promille, vil øke nettoprod.
DetaljerInnlegg på Kursuka til NLR - Trøndelag
IKKE GULROTSUGER BEGRENSET MED GULROTSUGER MEDIUM ANGREP STERKT ANGREP Kartkilde: NORGRO (Østfold: orange / rødt i 2010) I dag: ca 80 % av norsk rot er innenfor gulrotsugerområdet. Empoasca vitis / Trioza
Detaljer4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer
Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon
DetaljerNyttedyr i Bær Hva funker og hva kan kanskje funke Veksthus møter friland
Nyttedyr i Bær Hva funker og hva kan kanskje funke Veksthus møter friland Annichen Smith Eriksen, NLR Viken Frukt og Bærseminar i Drammen, 15. mars 2017 Nyttedyr i Bær veksthus møter friland Oppsummering
DetaljerVandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye og laks i Nord-Norge. Jenny Jensen og Guttorm Christensen, Akvaplan-niva
Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye og laks i Nord-Norge. Jenny Jensen og Guttorm Christensen, Akvaplan-niva Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye (og laks) i (Nord-)Norge.
Detaljer«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»
«Hvem går på fire ben om morgenen, på to om dagen og på tre om kvelden?» Livsløpet til et menneske, er tiden fra ei eggcelle og ei sædcelle smelter sammen og til mennesket dør. Inne i kroppen har kvinnene
DetaljerERFARINGER MED TETTERE PLANTING SOM KLIMATILTAK
ERFARINGER MED TETTERE PLANTING SOM KLIMATILTAK Hva skjer med ordningen i 2017? Vårsamling Honne, 04.04.2017 Per Olav Rustad Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektortatet 20150319 TILSKUDD TIL
DetaljerBRUK AV SNUTEBILLEMIDLER I NORSKE SKOGPLANTESKOLER
Dokument fra Skog og landskap 02/2009 BRUK AV SNUTEBILLEMIDLER I NORSKE SKOGPLANTESKOLER - en spørreundersøkelse Kjersti Holt Hanssen Dokument fra Skog og landskap 02/2009 BRUK AV SNUTEBILLEMIDLER I NORSKE
DetaljerENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen
DetaljerGRØNNE TAK I VEST ERFARINGER FRA TESTANLEGG I ROGALAND. Hans Martin Hanslin, Arne Sæbø
GRØNNE TAK I VEST ERFARINGER FRA TESTANLEGG I ROGALAND Hans Martin Hanslin, Arne Sæbø Presentere prosjekter Infrastruktur for forskning Foreløpige resultater 23.09.2015 2 BAKTEPPET Våtmarksanlegg, renseparker
DetaljerGjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)
Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...
DetaljerKonsekvenser av noen utvalgte utfordringer i dagens primærskogbruk. Geir Myklestad, Skogkurs
Konsekvenser av noen utvalgte utfordringer i dagens primærskogbruk Geir Myklestad, Skogkurs Utfordringer Foryngelsen Ungskogen og skjøtselen Tidlig hogst Skogens virkning på klimaet Skogbrukets omdømme
DetaljerSkogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!
Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling
DetaljerSKOGFONDSREGNSKAPET OG STATISTIKKOPPGAVER
SKOGFONDSREGNSKAPET OG STATISTIKKOPPGAVER 2014 Innhold REGNSKAPSOVERSIKTER 2014 1 Regnskapsoversikt skogfond 2 Spesifikasjon av tilskudd 3 Regnskapsoversikt for tilbakebetalt skogfond spesifisert på formål
DetaljerPlanting for klima - veileder for grunneier
FAKTAARK Hadsel kommune, Nordland. Foto: Bjørn Einar Rakstang, Skogkurs Planting for klima - veileder for grunneier Denne veilederen gir informasjon om planting av skog for klima, og er tiltenkt grunneiere
DetaljerHvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?
Programkonferansen HAVBRUK 2012, 16-18. mars 2012, Stavanger Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks? Hilde Toften, Helene Mikkelsen, Linda A. Hansen, Hege Lysne, Børge Damsgård, Torstein
DetaljerFjernmålingsdata: Hva kan vi «se» i skogen?
Fjernmålingsdata: Hva kan vi «se» i skogen? Terje Gobakken Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning Skog og Tre, 31. mai 2018 Presisjonsskogbruk og fjernmåling Presisjonsskogbruk er definert som:
DetaljerBioforsk Rapport Vol. 2 Nr Spind lauvskogpark. Årsrapport Inger Sundheim Fløistad Bioforsk Plantehelse
Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 59 27 Spind lauvskogpark Årsrapport 26 Inger Sundheim Fløistad Bioforsk Plantehelse Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 2, 1432 Ås Tlf: 3 246 Fax: 63 92 1 post@bioforsk.no Bioforsk
DetaljerMedlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005
Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 27.06.05 01.07.05 08.08.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold
DetaljerMaur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler. Avdeling for skadedyrkontroll 22 04 22 00 skadedyr@fhi.no
Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler Maur Larver som små arbeidere, dronninger og hanner som voksne Maur i Norge svermer (flygemaur) Reir kan være for seg selv eller henge sammen med andre,
DetaljerAnalyse av lynnedslag. Nils F. Haavardsson 06. juni 2011
Analyse av lynnedslag Nils F. Haavardsson 6. juni 211 Bakgrunn Data fra FNO er brukt i analysen Data er fra perioden 1985-211 Tallene omhandler brannskader som følge av lynnedslag Erstatningene som presenteres
DetaljerKystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes
Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand Anders Roger Øynes AT Skog 52 ansatte NOK 640 mill i driftsinntekter 1 000 000 m3 tømmer 30 % eksportandel 2,2 mill solgte planter AT Skog selskapsstruktur
DetaljerForedlinga i Midt-Norge i Nordisk perspektiv tilgang til foredlet frø. Arne Steffenrem Forsker, Skogfrøverket / NIBIO
Foredlinga i Midt-Norge i Nordisk perspektiv tilgang til foredlet frø Arne Steffenrem Forsker, Skogfrøverket / NIBIO Kvatninga 26.3.2019 Tema Hva er formålet med «foredlinga i Midt- Norge»? Samarbeid:
DetaljerIndividuell plan. En individuell plan er en forskriftsfestet avtale mellom deg og tjenesteapparatet FREDRIKSTAD KOMMUNE
En individuell plan er en forskriftsfestet avtale mellom deg og tjenesteapparatet FREDRIKSTAD KOMMUNE Forebyggende og kurative helsetjenester 2005 Versjon 2, desember 2005 for Navn: Født: / Tlf.: Mobil
DetaljerMarkedsundersøkelsen Transaksjonsanalyse
Markedsundersøkelsen Transaksjonsanalyse 20.09.2018 1 E-boksalget antall solgte eksemplar 10% vekst i 2017, 11% pr. aug. i år 60000 50000 40000 53 670 År Antall solgte 2011 20 089 2012 91 375 2013 164
DetaljerGi våre neste generasjoner brukbar skog!
Kommunal landbruksforvaltning for Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård Diverse skogeiere Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 14/00006-8 Morten Lysø 22.01.2015 Gi våre neste generasjoner brukbar
DetaljerLørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK
Lørenskog kommune PUBLISERT: 18.OKTOBER 2016 TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE OMRÅDE: PARK TEKNISK Brunskogsneglen Fakta Biologi Livssyklus Levesett Bekjemping Fremmede arter Hageavfall
DetaljerFORSKNINGSSTASJON FOR FERSKVANNSFISK ARSMELDING FOR
FORSKNINGSSTASJON FOR FERSKVANNSFISK ARSMELDING FOR FORSKNINGSSTASJON FOR FERSKVANNSFISK,IMS - 1 - JGB 08,1.87 1. TEKNISK ANLEGG M.M. Med stor innsats fra de ansatte har vi igjen hatt et godt år. Driften
DetaljerForedling av gran på Vestlandet. Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana
Foredling av gran på Vestlandet Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana Bakgrunn > I skogbrukssammenheng er Vestlandet spesielt på mange måter. > Viktigst er nok det store produksjonspotensialet,
DetaljerProduksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014
Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Arve Nilsen Asbjørn Bergheim Kristoffer Vale Nielsen Sunndalsøra 23.10.14 Vannkvalitet i semi-lukket merd Resultater til nå Temperatur Oksygen ph og CO 2
DetaljerGJØDSLING. Foto: Mjøsen Skog. Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
GJØDSLING Foto: Mjøsen Skog 1 STATUS OG ERFARINGER GJØDSLING Gjødsling endte på litt over 80.000 dekar i 2016. 40% tilskudd Rett under 11 mill i tilskudd er utbetalt Kontroll er utfordrende Kartfesting
DetaljerBrunskogsnegl. Arion vulgaris. Opprinnelse, bekjempelse og tiltak
Brunskogsnegl Arion vulgaris Opprinnelse, bekjempelse og tiltak Brunskogsnegl (Arion vulgaris) Brunskogsnegl er en innført og uønsket art som er vurdert med svært høy økologisk risiko i Artsdatabankens
DetaljerØkologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge
Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge Toril D. Eldhuset og Kjersti Holt Hanssen, Skog og landskap Fagdag i fornybar energi, UMB 20.10.11 Foto: K. Holt Hanssen, Skog og landskap Bioenergipotensialet
Detaljer