KVALITET OG UTFORDRINGER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KVALITET OG UTFORDRINGER"

Transkript

1 KVALITET OG UTFORDRINGER - ETABLERING AV SKOG FOR VERDISKAPING OG CO 2 -BINDING Kystskogkonferanse i Harstad 8. juni 2016 Inger Sundheim Fløistad

2 Robuste planter Godt utført plantearbeid Tiltak mot snutebilleskader + + MÅLSETTING: Etablering av skog for verdiskaping og CO 2 -binding 2

3 ETABLERING AV SKOG - FOR VERDISKAPING OG CO 2 -BINDING Robuste planter - rett plantemateriale - kvalitetsarbeid i planteskolen Tiltak mot snutebilleskader - skogbehandling - plantevalg - beskyttelse på plantene Godt utført plantearbeid - håndtering og mellomlagring - planteplasser 3

4 ETABLERING AV SKOG - FOR VERDISKAPING OG CO 2 -BINDING Robuste planter - rett plantemateriale - kvalitetsarbeid i planteskolen Tiltak mot snutebilleskader - skogbehandling - plantevalg - beskyttelse på plantene Godt utført plantearbeid - håndtering og mellomlagring - planteplasser 4

5 SKOGBEHANDLING BESTANDSSKOGBRUK = SNUTEBILLER 5

6 BESTANDSSKOGBRUK = SNUTEBILLER Mange stubber for egglegging, og mye godlukt på hogstflater Utviklingen av egg, larver og pupper går raskere på åpne, soleksponerte flater Lavere dødelighet på åpne flater

7 SNUTEBILLENES LIVSSYKLUS

8 SKADERISIKO OG FORHOLDENE PÅ FELTET Risiko reduseres med alder på flata Økende skaderisiko sør i landet Økende skaderisko i kystområder sammenlignet med innlandet Fuktige hogsfelt gir lavere risiko enn tørrere felt Brannflater gir økt risko Mengden snutebiller som flyr inn på hogstflatene påvirkes av antall nyklekkede snutebiller innen nærmeste kvadratmil Været i svermingen - i hovedsak basert på svenske forsøk Fagmøte om skogbruk i Buskerud

9 MARKBEREDNING HAR MANGE EFFEKTER Mindre vegetasjonskonkurranse Økt næringsomsetning i humusen Øker jordtemperaturen Økt rotvekst Reduserte snutebilleskader Raskere vekst og etablering, færre skader, lavere avgang 9

10 MARKBEREDNING OG SNUTEBILLER Snutebillene går raskt over flekker med blottlagt mineraljord Predasjon Temperatur Flekkene bør gi 40*40 cm med mineraljord Markberedning er ferskvare, ofte redusert effekt andre året når det fremdeles er snutebiller i feltet 10

11 EKSEMPEL FRA «SNYTBAGGEMODELLEN» Alternativ 1: ett-åring (2 mm) ikke MB 18% avgang to-åring (3,4 mm) ikke MB 15% avgang tre-åring (4,5 mm) ikke MB 12% avgang Alternativ 2: ett-åring (2 mm) ikke MB ett-åring (2 mm) MB to-åring (3,4 mm) - MB 18% avgang 6 % avgang 5 % avgang Kilde:

12 MARKBEREDNING SOM TILTAK I KYSTNÆRE OMRÅDER Delmål 2; Markberedning for god etablering og minst mulig avgang på grunn av snutebillegnag Plantetypene: 1-årig M95 /2-årig M95 / 2-årig M60 Markberedt / ikke-markberedt Prosjekt i samarbeid med Viken Skog og AT Skog finansiering fra Skogbrukets Utviklingsfond og Skogtiltaksfondet (1.kv) Kystskogkonferansen

13 PLANTETIDSPUNKT OG MED SKADERISIKO Apr Mai Jun Jul Aug Sep Avvirk.år Foreldre A + 1 A + 2 A + 3 Foreldre (overvintr.) Ny genera- Sjon (1a) Ny generasjon (1a) Ny generasjon (1b) Ny generasjon (1b) Wallertz et al 2015 / Nordlander et al 2016

14 SKJERMSTILLING OG NÆRHET TIL KANTTRÆR Hva spiser snutebillene? Ett individ spiser i gjennomsnitt 23 mm² bartrebark/døgn gjennom sommeren Telling har vist 1400 snutebiller/dekar på ferskt felt (men også mye mer) 1400*23 mm² *90 dager = 2,9 m² bark 250 planter/dekar *1000 mm²/plante = 0,25 m² bark Skjermstilling og nærhet til kanttrær gir økt tilgang på attraktivt føde bark på bartrerøtter bark på grener i trekronen 14

15 PLANTEVALG OG SNUTEBILLE Vitalitet; plantenes mobilisering av forsvar/kvaeproduksjon - Avhengig av et etablert rotsystem - Plantealder Rothalsdiameter - Økt rothalsdiameter gir redusert risiko for avgang - Ved lik rothalsdiameter er det ingen forskjell mellom barrotplanter og pluggplanter Miniplanter - På områder med færre snutebiller og lite vegetasjonskonkuranse (bruker i Sverige) Induksjon av naturlig forsvar (metyl jasmonat) - Eksperimentelle studier pågår i Sverige

16 ROTHALSDIAMETER - Best sammenheng med overlevelse Thorsén et al. 2001

17 SNUTEBILLER OG PLANTETYPE Hanssen 2011

18 BESKYTTELSE PÅ PLANTENE Kjemisk Belegg på planten Mekanisk barriere Foto: Södra Foto: Claes Hellqvist

19 ULIKE TYPER AV BELEGG Norsk Wax (Bugstop) Conniflex Cambiguard (Södra)

20 TILTAK MOT SNUTEBILLESKADER, OPPSUMMERING Beskyttelse Kjemisk, beleggningsskydd eller barriæreskydd «gir alle likartad effekt» Markberedning Andel planter med ren mineraljord minst 10 cm rundt planten Plantestørrelse Grovere stammer tåler mer gnag, >10 mm liten risiko for avgang Skjemstilling/kanttrær Minst 10 trær per dekar KOMBINASJON AV TILTAK

21 ETABLERING AV SKOG - FOR VERDISKAPING OG CO 2 -BINDING Robuste planter - rett plantemateriale - kvalitetsarbeid i planteskolen Tiltak mot snutebilleskader - skogbehandling - plantevalg - beskyttelse på planten Godt utført plantearbeid - håndtering og mellomlagring - planteplasser 21

22 Håndtering og mellomlagring av planter Planteplasser 22

23 Robuste planter Godt utført plantearbeid Tiltak mot snutebilleskader + + Etablering av skog for verdiskaping og CO 2 -binding 23

24

Snutebillebøllene hvordan stopper vi dem? Markberedning og andre tiltak. Kjersti Holt Hanssen Skogforum på Honne, 2. november 2018

Snutebillebøllene hvordan stopper vi dem? Markberedning og andre tiltak. Kjersti Holt Hanssen Skogforum på Honne, 2. november 2018 Snutebillebøllene hvordan stopper vi dem? Markberedning og andre tiltak. Kjersti Holt Hanssen Skogforum på Honne, 2. november 2018 Gransnutebillen (Hylobius abietis) I gran- og furuskog over hele Norge

Detaljer

Gransnutebiller i Rogaland?

Gransnutebiller i Rogaland? Gransnutebiller i Rogaland? Resultater fra registreringer av snutebilleskader i 217 Kjersti Holt Hanssen Skogsamling Stavanger 27. feb 218 Resultater fra registrering av snutebilleskader høsten 217 Effekt

Detaljer

HØSTPLANTING FORDELER OG ULEMPER

HØSTPLANTING FORDELER OG ULEMPER HØSTPLANTING FORDELER OG ULEMPER Vårsamlinga Innlandet Elverum Inger Sundheim Fløistad og Kjersti Holt Hanssen HVORFOR HØSTPLANTING? Bedre fordeling av plantearbeidet utover sesongen Sparer vinterlagring

Detaljer

Hvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010

Hvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010 Hvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010 NordGen Skog temadag, Gardermoen 22. mars 2011 Kjersti Holt Hanssen, Skog og landskap Foto: Kjersti H Hanssen

Detaljer

Standard for markberedning. Skog og Tre 2013 Trygve Øvergård, Skogbrukets Kursinstitutt

Standard for markberedning. Skog og Tre 2013 Trygve Øvergård, Skogbrukets Kursinstitutt Standard for markberedning Skog og Tre 2013 Trygve Øvergård, Skogbrukets Kursinstitutt Bakgrunn Utplantingsstandarden 2011 Best mulige foryngelsesbetingelser Fokus på planta / frøet Markberedning skal

Detaljer

Markberedning -hjelper de unge plantene

Markberedning -hjelper de unge plantene Markberedning -hjelper de unge plantene Markberedning er i de fleste tilfeller avgjørende for en vellykket foryngelse, uansett om man planter eller satser på naturlig foryngelse. Markberedning i skogen

Detaljer

Plantekvalitet og etableringsevne: snutebiller og næringsstatus

Plantekvalitet og etableringsevne: snutebiller og næringsstatus Prosjektbeskrivelse Plantekvalitet og etableringsevne: snutebiller og næringsstatus Hovedbudskap: Grunnlaget for en vellykket foryngelse er gitt av plantenes etableringsevne og effektive tiltak mot snutebiller

Detaljer

Standard for Markberedning. Vårsamling Honne, 4. april 2013 Trygve Øvergård

Standard for Markberedning. Vårsamling Honne, 4. april 2013 Trygve Øvergård Standard for Markberedning Vårsamling Honne, 4. april 2013 Trygve Øvergård Bakgrunn Utplantingsstandarden 2011 Best mulige foryngelsesbetingelser Markberedning skal være regelen Skånsom markberedning Hva

Detaljer

Standard for Markberedning. Vårsamling Norsk Skogmuseum, 10. april 2014 Trygve Øvergård

Standard for Markberedning. Vårsamling Norsk Skogmuseum, 10. april 2014 Trygve Øvergård Standard for Markberedning Vårsamling Norsk Skogmuseum, 10. april 2014 Trygve Øvergård Disse står bak Mjøsen Skog SA Glommen Skog SA Viken Skog SA SB Skog AS Norskog Statskog SF FMLA Oppland FMLA Hedmark

Detaljer

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT. Ny standard for utplantingstall v/ Trygve Øvergård, SKI

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT. Ny standard for utplantingstall v/ Trygve Øvergård, SKI SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT Ny standard for utplantingstall v/ Trygve Øvergård, SKI PROSJEKT Optimal utplantingstetthet for gran med fokus på økonomi og klima Disse er med Mjøsen Skog BA Glommen Skog BA

Detaljer

Sluttrapport. Alders- og metodebetinget beskyttelse av sma granplanter mot gransutebiller (Hylobius abietis)

Sluttrapport. Alders- og metodebetinget beskyttelse av sma granplanter mot gransutebiller (Hylobius abietis) Sluttrapport. Alders- og metodebetinget beskyttelse av sma granplanter mot gransutebiller (Hylobius abietis) Ane Vollsnes 1, Aud Berglen Eriksen 1, Inger Sundheim Fløistad, Kjersti Holt Hanssen. 1 Institutt

Detaljer

Beskyttelse mot gransnutebiller i ti felter

Beskyttelse mot gransnutebiller i ti felter Beskyttelse mot gransnutebiller i ti felter 215-218 Resultater etter to eller en sesong, februar 218 Ane V. Vollsnes, Institutt for biovitenskap, UiO Foto: Erik Karlsson, SLU Gransnutebiller Foto: AVV

Detaljer

Vestskog og snutebiller. Skogsamling Rogaland

Vestskog og snutebiller. Skogsamling Rogaland Vestskog og snutebiller Skogsamling Rogaland 27.02.2018 Agenda Vestskog sitt arbeid med skogkultur status Mål for vårt arbeid med skogkultur Snutebiller kva planlegg me av undersøkingar? Planting etter

Detaljer

Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon. Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap

Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon. Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Foto: Kjersti Holt Hanssen Foto: K. H. Hanssen Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Oversikt

Detaljer

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT Nettverkssamling i Lensa 9.12.2010. Naturlig foryngelse utfordringer og anbefalte forslag v/ Trygve Øvergård, SKI - trysling - skogbruker - lektor - naturguide Foryngelse i vinden

Detaljer

Standard for utplantingstall

Standard for utplantingstall Ny Standard for utplantingstall i gran for Innlandet Skogbrukets kursinstitutt 2011 Sammendrag Det er i de senere årene vakt bekymring at antall utsatte planter pr. dekar er gått ned i fylkene Oppland

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Utfordreren. Trygg framtid for folk og natur

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Utfordreren. Trygg framtid for folk og natur Utfordreren Förväntad andel snytbaggedödade plantor utan åtgärd (fra snytbagge.se) Hyggesålder vid plantering: A = färskt hygge, A+1 andra säsongen efter avverkning, osv. Forventad andel snytbaggedødade

Detaljer

Årsrapport 2004 fra forskningsprosjektet Etablering av lauvskog

Årsrapport 2004 fra forskningsprosjektet Etablering av lauvskog Vol.8 Nr.128 24 Årsrapport 24 fra forskningsprosjektet Etablering av lauvskog Inger S. Fløistad, Planteforsk Plantevernet inger.floistad@planteforsk.no Sammendrag Prosjektet Etablering av lauvskog skal

Detaljer

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping En informasjonsbrosjyre om skogplanting fra Skogplanter Midt-Norge AS, Megarden og Alstahaug Planteskole og ALLSKOG SA PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping HVORFOR PLANTE SKOG? Den raskeste

Detaljer

Planting TIL BRUK BLANT IKKE-SKANDINAVISK ARBEIDSKRAFT

Planting TIL BRUK BLANT IKKE-SKANDINAVISK ARBEIDSKRAFT Planting TIL BRUK BLANT IKKE-SKANDINAVISK ARBEIDSKRAFT 1 Dette heftet er utviklet til bruk på kurs for utenlandsk arbeidskraft. Heftet er ment som kursdokumentasjon og kunnskapsgrunnlag for kurs i regi

Detaljer

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Kontroll av skadedyr i grønnsaker Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Viktige prinsipper! Kunnskap om skadedyra sin livs-strategi Forebyggende tiltak Legg på insektnett/fiberduk til rett tid Insektnett/fiberduk

Detaljer

Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring

Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring Foto: Viken Skog Skogeierorganisasjonenes råd om skogbehandling 1 Foto: Inger Sundheim Fløistad Skogeierorganisasjonenes råd om skogbehandling Skogbehandlingen

Detaljer

KÅLMØLL biologi, bekjemping og erfaringer fra 2013-sesongen

KÅLMØLL biologi, bekjemping og erfaringer fra 2013-sesongen KÅLMØLL biologi, bekjemping og erfaringer fra 2013-sesongen kålmøllsituasjonen 2013 Livssyklus og utviklingstid under nordiske forhold Egg - ca 1 uke. Larve - ca 3 uker. Fordelt på fire larvestadier: 1.

Detaljer

Rapport fra Skog og landskap 01/2010 SNUTEBILLESKADER PÅ VESTLANDET OG I TRØNDELAG Kjersti Holt Hanssen

Rapport fra Skog og landskap 01/2010 SNUTEBILLESKADER PÅ VESTLANDET OG I TRØNDELAG Kjersti Holt Hanssen Rapport fra Skog og landskap 01/2010 SNUTEBILLESKADER PÅ VESTLANDET OG I TRØNDELAG 2009 Kjersti Holt Hanssen Rapport fra Skog og landskap 01/2010 SNUTEBILLESKADER PÅ VESTLANDET OG I TRØNDELAG 2009 Kjersti

Detaljer

A. B. Eriksen og A. Vollsnes, Institutt for biovitenskap, UiO

A. B. Eriksen og A. Vollsnes, Institutt for biovitenskap, UiO A. B. Eriksen og A. Vollsnes, Institutt for biovitenskap, UiO Voksne gransnutebiller gnager av barken på småplanter av bartrær. Næringsgnaging på plantene i de to første årene etter utplanting. Småplantene

Detaljer

SNUTEBILLEUNDERSØKELSEN HEDMARK OG OPPLAND

SNUTEBILLEUNDERSØKELSEN HEDMARK OG OPPLAND Oppdragsrapport fra Skog og landskap 02/2012 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- SNUTEBILLEUNDERSØKELSEN 20 - HEDMARK OG OPPLAND

Detaljer

Til slutt en takk til mine medstudenter på Sørhellinga for et trivelig studiemiljø. Lillehammer, 15. desember Gyrd Harstad

Til slutt en takk til mine medstudenter på Sørhellinga for et trivelig studiemiljø. Lillehammer, 15. desember Gyrd Harstad faktorer som påvirker skadeomfanget av gransnutebillen (Hylobius abietis) på foryngelse av gran (Picea abies). factors that affect pine weevil (hylobius abietis) damage on Norway spruce (Picea Abies) regeneration.

Detaljer

Effekter av endret klima på granbarkbillen (og grana)

Effekter av endret klima på granbarkbillen (og grana) Effekter av endret klima på granbarkbillen (og grana) Paal Krokene Norsk institutt for skog og landskap Skoghelse-seminar Ås, 9. februar 2010 Insekter og klimaendringer Insekter reagerer raskt på et varmere

Detaljer

Årsrapport 2005 fra forskningsprosjektet Etablering av lauvskog

Årsrapport 2005 fra forskningsprosjektet Etablering av lauvskog Vol.9 Nr.126 25 Årsrapport 25 fra forskningsprosjektet Etablering av lauvskog Inger S. Fløistad, Planteforsk Plantevernet inger.floistad@planteforsk.no Sammendrag Prosjektet Etablering av lauvskog har

Detaljer

= lønnsomt for skogeier

= lønnsomt for skogeier -skogbehandlingsprogram www.skogfond.no -skogbruksplan = lønnsomt for skogeier Totalomsetning 2018: 776 mill. kr Tømmeromsetning: ca 1, 2 mill. m³ Ansatte: 63 22 skogeierlag og 21 allmenninger/pihl Skaper

Detaljer

Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk

Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk Glommen lanserer nå sin 0 0-visjon. Denne er et uttrykk for en ambisjon om at den nye skogen som etableres etter at den gamle skogen avvirkes, så raskt som

Detaljer

A. B. Eriksen og A. Vollsnes, IBV, UiO

A. B. Eriksen og A. Vollsnes, IBV, UiO EU-prosjekt: «Development of a cost-effective and sustainable insecticide free plant protection method, eliminating widespread catastrophic damage in the forestry caused by the pine weevil Hylobius abietis»

Detaljer

Flytting av plantemateriale - gran

Flytting av plantemateriale - gran Flytting av plantemateriale - gran Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi Genetisk variasjon Lokal tilpasning Hvorfor flytte plantematerialer? Lover og regler Tidligere erfaringer

Detaljer

Rapport fra feltforsøk med voks og kjemisk behandling som beskyttelse mot gransnutebiller i 3 fylker, 1. høst

Rapport fra feltforsøk med voks og kjemisk behandling som beskyttelse mot gransnutebiller i 3 fylker, 1. høst Rapport fra feltforsøk med voks og kjemisk behandling som beskyttelse mot gransnutebiller i 3 fylker, 1 høst Ane Vollsnes, Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo desember 16 Våren 16 ble det

Detaljer

Granbarkbillen Fra vondt til verre?

Granbarkbillen Fra vondt til verre? Granbarkbillen Fra vondt til verre? Karsten Sund, NHM Anders Hohle, Skog og landskap Seniorforsker Paal Krokene Norsk institutt for skog og landskap Skog og Tre Gardermoen, 20. juni, 2012 Granbarkbillen

Detaljer

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Skog og Tre 6. juni 2013 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Kort om innhold: Hvorfor jobber Skogbrand med dette? Klimaendringer og stormskader

Detaljer

Eplevikler feller og overvåking

Eplevikler feller og overvåking Foto: Tone Ness Eplevikler feller og overvåking Nina Trandem Bioforsk Plantehelse Epleseminar, Drammen 9.mars 2015 Innhold Kort repetisjon av biologi og utseende Overvåking ved hjelp av feromonfeller Beregne

Detaljer

Kurs i jordbærdyrking Dyrkingsomløpet. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Kurs i jordbærdyrking Dyrkingsomløpet. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Kurs i jordbærdyrking Dyrkingsomløpet Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Kursinnhold 1. Sikring av felt om vinteren 2. Blomstring og pollinering 3. Modning og utvikling av bærene 4. Plantevern gjennom året

Detaljer

Tuneflua og rendalsflua: Betydning av vassdragsreguleringer for. blodsugende knott. Åge Brabrand Naturhistorisk museum (LFI), Universitetet i Oslo

Tuneflua og rendalsflua: Betydning av vassdragsreguleringer for. blodsugende knott. Åge Brabrand Naturhistorisk museum (LFI), Universitetet i Oslo BBC: Tuneflua og rendalsflua: Betydning av vassdragsreguleringer for Herefordshire bite allergies blamed on Blandford fly blodsugende knott Åge Brabrand Naturhistorisk museum (LFI), Universitetet i Oslo

Detaljer

Herjinger av tege og andre insekter 2018

Herjinger av tege og andre insekter 2018 Herjinger av tege og andre insekter 2018 Håra engtege; årets skadedyr 2018 Foto. NIBIO Foto. H.M.Saastad Foto. NIBIO Håra engtege situasjonen 2018 Størst skade i hodekål, rosenkål, brokkoli. Juni 2018:

Detaljer

Avdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet

Avdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet Anders Aak Avdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet Stokkmaurens biologi Skogstokkmaur Camponotus herculeanus (Linnaeus, 1758) Jordstokkmaur Camponotus ligniperda (Latreille, 1802) Sotstokkmaur

Detaljer

SNUTEBILLESKADER PÅ ØST- OG SØRLANDET 2010

SNUTEBILLESKADER PÅ ØST- OG SØRLANDET 2010 Rapport fra Skog og landskap 09/2011 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- SNUTEBILLESKADER PÅ ØST- OG SØRLANDET 20 -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Effekten av ulik markberedningsintensitet på tettheten av blåbær Masteroppgave presentasjon Marius F. Knudsen

Effekten av ulik markberedningsintensitet på tettheten av blåbær Masteroppgave presentasjon Marius F. Knudsen Effekten av ulik markberedningsintensitet på tettheten av blåbær Masteroppgave presentasjon Marius F. Knudsen Innledning Blåbær (Vaccinium myrtillus) er en viktig art i den boreale barskogen Er en vanlig

Detaljer

«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?»

«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?» «Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?» Kunnskapsgrunnlaget for anbefalinger av plantematerialer til norsk granskog Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi

Detaljer

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Skogfrøverket er ansvarlig for, og utfører den praktiske foredlingen Skog og landskap

Detaljer

Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap

Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap Hvilken risiko tar den enkelte skogeier ved å la pris styre valget av plantemateriale, og hvilke konsekvenser kan konkurransen få for norske skoger på sikt? Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og

Detaljer

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale

Detaljer

Beskyttelse mot gransnutebiller i ni fylker

Beskyttelse mot gransnutebiller i ni fylker Beskyttelse mot gransnutebiller i ni fylker 216-218 Rapport etter to eller en sesong, desember 217 Ane V. Vollsnes, Institutt for biovitenskap, UiO Ni felter spredt i Sør-Norge Rykkjem Steinkjer Meldal

Detaljer

Økologiske betingelser for masseforekomst av tuneflue i nedre Glomma Åge Brabrand, LFI Universitetet i Oslo

Økologiske betingelser for masseforekomst av tuneflue i nedre Glomma Åge Brabrand, LFI Universitetet i Oslo Økologiske betingelser for masseforekomst av tuneflue i nedre Glomma Åge Brabrand, LFI Universitetet i Oslo Mål Avskaffe/redusere årviss masseforekomst av tuneflue i Ågårselva Aktører Kommuner, Hafslund/Borregård,

Detaljer

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid? Klimavinnere blant patogene sopper Hva kan vi forvente fram i tid? Halvor Solheim Norsk institutt for skog og landskap Eksempler > Rotkjuke granas verste fiende > Honningsopp den smarte opportunist > Furuas

Detaljer

Livssyklys spinnmidd. Bruk av rovmidd i bringebær

Livssyklys spinnmidd. Bruk av rovmidd i bringebær Bruk av rovmidd i bringebær Spinnmidd, livssyklus Bruk av rovmidd mot spinnmidd Bruk av rovmidd mot bringebærbladmidd (Phyllocoptes gracilis) Nyttedyr som ikke er prøvd i bringebær Nyttedyr som ikke er

Detaljer

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund CO 2 og torv Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars 2007 Arne Grønlund Bioforsk Klimaendring vår tids mest aktuelle miljøtema Karbonets kretsløp (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt brensel

Detaljer

Når biter n? Antall flått gjennom sesongen og ved ulike høyder over havet. Lars Qviller

Når biter n? Antall flått gjennom sesongen og ved ulike høyder over havet. Lars Qviller Når biter n? Antall flått gjennom sesongen og ved ulike høyder over havet Lars Qviller Senter for Økologisk og Evolusjonær syntese (CEES) Universitetet i Oslo Institutt for Biovitenskap 20. Mars 2015 L.

Detaljer

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012 Skog og Klimastrategi Buskerud Viken Skog SA Stig O. Sorthe 24. august 2012 Viken Skog SA i korte trekk Skogeierandelslag eid av 11.500 skogeiere i Viken området (5 fylker) vel 4.000 i Buskerud Rundt 85%

Detaljer

Skogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no

Skogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no Skogskjøtsel Planteforedling er en del av skogskjøtselen side. 1 Foredlingsgevinst i vekst betyr økning av boniteten side. 2 Virkeskvalitet side. 3 Virkeskvalitet i foredlingen side. 4 Foredlingsmålene

Detaljer

Plaget av veps - Hva kan gjøres?

Plaget av veps - Hva kan gjøres? Plaget av veps - Hva kan gjøres? Fagsjef Johan Mattsson Mycoteam AS Veps er vanlig å finne utendørs, både i luften og på forskjellige planter (foto 1). Der er de til lite bry og vi trenger heller ikke

Detaljer

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold NordGen 21.03.17 Ellen A. Finne Skogbruksåret 2016 Areal: 45% grandominert / 50% løv/furu dominert Avvirket 420.000 m3 / (40% eksportert) 1,2 mill planter

Detaljer

Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge

Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge Arne Steffenrem Forsker, Skogfrøverket / NIBIO Generell presentasjon Skogplanteforedlingen i Midt- og Nord-Norge I samarbeid med Gisle

Detaljer

RETNINGSLINJER OM KVALITETSKRAV FOR SKOGPLANTER "

RETNINGSLINJER OM KVALITETSKRAV FOR SKOGPLANTER ( RETNINGSLINJER OM KVALITETSKRAV FOR SKOGPLANTER " Fastsatt av Landbruksdepartementet den Il. januar 1995 i medhold av *3 i "Forskrift om skogfrø og skogplanter". J. FORMÅL Retningslinjene skal bidra

Detaljer

Skogsamling Åndalsnes 15/2-17

Skogsamling Åndalsnes 15/2-17 Skogsamling Åndalsnes 15/2-17 Skogkulturaktivitet i daa 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Planting Markberedning Ungskogpleie Tal utsette planter pr. kommune I 2016 160 000

Detaljer

Bør vi plante mer furu?

Bør vi plante mer furu? Bør vi plante mer furu? NordGen Skogs temadag: Foryngelse skogens fundament Comfort Hotel Runway, Gardermoen, 22. mars 2011 Torfinn Kringlebotn, Fylkesmannen i Hedmark Skog- og trestrategien Mål for Hedmark

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

Kvalitet og kvalitetskrav for skogplanter i Norge (Prosjektperiode ) Sluttrapport

Kvalitet og kvalitetskrav for skogplanter i Norge (Prosjektperiode ) Sluttrapport Kvalitet og kvalitetskrav for skogplanter i Norge (Prosjektperiode 2012-2013) Sluttrapport Sammendrag Retningslinjer om kvalitetskrav til skogplanter ble vedtatt i 1995, og er hjemlet i Forskrift om skogfrø

Detaljer

Jordbærkurs. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Jordbærkurs. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Jordbærkurs Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Hvorfor jordbærdyrking?? Enorm etterspørsel Jordbær er sommerens favoritt Gir sterk assosiasjon med sommer og ferie Jordbær = stor smaksopplevelse Lang tradisjon

Detaljer

Nye skadeinsekter i skogbruket, og økte problemer med eksisterende arter. Paal Krokene & Bjørn Økland Norsk institutt for skog og landskap

Nye skadeinsekter i skogbruket, og økte problemer med eksisterende arter. Paal Krokene & Bjørn Økland Norsk institutt for skog og landskap Nye skadeinsekter i skogbruket, og økte problemer med eksisterende arter Paal Krokene & Bjørn Økland Norsk institutt for skog og landskap Insekter og klimaendringer Insektene er blant de organismene som

Detaljer

Bladminerfluer i vårkorn

Bladminerfluer i vårkorn Bladminerfluer i vårkorn Tekst: Siv Nilsen Gilde, NLR Sør-Trøndelag Kilder: www.bioforsk.no (plantevernleksikonet). Håndbøker i plantevern (Felleskjøpet og Norgesfor). Etikettene til de ulike midlene.

Detaljer

Strategi for økt satsing på skogkultur i Vestfold; - praktisk veiledning

Strategi for økt satsing på skogkultur i Vestfold; - praktisk veiledning Strategi for økt satsing på skogkultur i Vestfold; - praktisk veiledning I de neste kapitlene blir planlegging, forberedelse og gjennomføring av skogkulturtiltak gjennomgått. Rådgivningen er tilpasset

Detaljer

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Øket CO2 vil gi: - Raskere vekst større volum - Dobling av CO2-konsentrasjon fra ca. 3 til 7 promille, vil øke nettoprod.

Detaljer

Innlegg på Kursuka til NLR - Trøndelag

Innlegg på Kursuka til NLR - Trøndelag IKKE GULROTSUGER BEGRENSET MED GULROTSUGER MEDIUM ANGREP STERKT ANGREP Kartkilde: NORGRO (Østfold: orange / rødt i 2010) I dag: ca 80 % av norsk rot er innenfor gulrotsugerområdet. Empoasca vitis / Trioza

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Nyttedyr i Bær Hva funker og hva kan kanskje funke Veksthus møter friland

Nyttedyr i Bær Hva funker og hva kan kanskje funke Veksthus møter friland Nyttedyr i Bær Hva funker og hva kan kanskje funke Veksthus møter friland Annichen Smith Eriksen, NLR Viken Frukt og Bærseminar i Drammen, 15. mars 2017 Nyttedyr i Bær veksthus møter friland Oppsummering

Detaljer

Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye og laks i Nord-Norge. Jenny Jensen og Guttorm Christensen, Akvaplan-niva

Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye og laks i Nord-Norge. Jenny Jensen og Guttorm Christensen, Akvaplan-niva Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye og laks i Nord-Norge. Jenny Jensen og Guttorm Christensen, Akvaplan-niva Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye (og laks) i (Nord-)Norge.

Detaljer

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?» «Hvem går på fire ben om morgenen, på to om dagen og på tre om kvelden?» Livsløpet til et menneske, er tiden fra ei eggcelle og ei sædcelle smelter sammen og til mennesket dør. Inne i kroppen har kvinnene

Detaljer

ERFARINGER MED TETTERE PLANTING SOM KLIMATILTAK

ERFARINGER MED TETTERE PLANTING SOM KLIMATILTAK ERFARINGER MED TETTERE PLANTING SOM KLIMATILTAK Hva skjer med ordningen i 2017? Vårsamling Honne, 04.04.2017 Per Olav Rustad Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektortatet 20150319 TILSKUDD TIL

Detaljer

BRUK AV SNUTEBILLEMIDLER I NORSKE SKOGPLANTESKOLER

BRUK AV SNUTEBILLEMIDLER I NORSKE SKOGPLANTESKOLER Dokument fra Skog og landskap 02/2009 BRUK AV SNUTEBILLEMIDLER I NORSKE SKOGPLANTESKOLER - en spørreundersøkelse Kjersti Holt Hanssen Dokument fra Skog og landskap 02/2009 BRUK AV SNUTEBILLEMIDLER I NORSKE

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

GRØNNE TAK I VEST ERFARINGER FRA TESTANLEGG I ROGALAND. Hans Martin Hanslin, Arne Sæbø

GRØNNE TAK I VEST ERFARINGER FRA TESTANLEGG I ROGALAND. Hans Martin Hanslin, Arne Sæbø GRØNNE TAK I VEST ERFARINGER FRA TESTANLEGG I ROGALAND Hans Martin Hanslin, Arne Sæbø Presentere prosjekter Infrastruktur for forskning Foreløpige resultater 23.09.2015 2 BAKTEPPET Våtmarksanlegg, renseparker

Detaljer

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg) Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...

Detaljer

Konsekvenser av noen utvalgte utfordringer i dagens primærskogbruk. Geir Myklestad, Skogkurs

Konsekvenser av noen utvalgte utfordringer i dagens primærskogbruk. Geir Myklestad, Skogkurs Konsekvenser av noen utvalgte utfordringer i dagens primærskogbruk Geir Myklestad, Skogkurs Utfordringer Foryngelsen Ungskogen og skjøtselen Tidlig hogst Skogens virkning på klimaet Skogbrukets omdømme

Detaljer

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling

Detaljer

SKOGFONDSREGNSKAPET OG STATISTIKKOPPGAVER

SKOGFONDSREGNSKAPET OG STATISTIKKOPPGAVER SKOGFONDSREGNSKAPET OG STATISTIKKOPPGAVER 2014 Innhold REGNSKAPSOVERSIKTER 2014 1 Regnskapsoversikt skogfond 2 Spesifikasjon av tilskudd 3 Regnskapsoversikt for tilbakebetalt skogfond spesifisert på formål

Detaljer

Planting for klima - veileder for grunneier

Planting for klima - veileder for grunneier FAKTAARK Hadsel kommune, Nordland. Foto: Bjørn Einar Rakstang, Skogkurs Planting for klima - veileder for grunneier Denne veilederen gir informasjon om planting av skog for klima, og er tiltenkt grunneiere

Detaljer

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks? Programkonferansen HAVBRUK 2012, 16-18. mars 2012, Stavanger Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks? Hilde Toften, Helene Mikkelsen, Linda A. Hansen, Hege Lysne, Børge Damsgård, Torstein

Detaljer

Fjernmålingsdata: Hva kan vi «se» i skogen?

Fjernmålingsdata: Hva kan vi «se» i skogen? Fjernmålingsdata: Hva kan vi «se» i skogen? Terje Gobakken Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning Skog og Tre, 31. mai 2018 Presisjonsskogbruk og fjernmåling Presisjonsskogbruk er definert som:

Detaljer

Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr Spind lauvskogpark. Årsrapport Inger Sundheim Fløistad Bioforsk Plantehelse

Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr Spind lauvskogpark. Årsrapport Inger Sundheim Fløistad Bioforsk Plantehelse Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 59 27 Spind lauvskogpark Årsrapport 26 Inger Sundheim Fløistad Bioforsk Plantehelse Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 2, 1432 Ås Tlf: 3 246 Fax: 63 92 1 post@bioforsk.no Bioforsk

Detaljer

Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005

Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005 Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 27.06.05 01.07.05 08.08.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold

Detaljer

Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler. Avdeling for skadedyrkontroll 22 04 22 00 skadedyr@fhi.no

Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler. Avdeling for skadedyrkontroll 22 04 22 00 skadedyr@fhi.no Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler Maur Larver som små arbeidere, dronninger og hanner som voksne Maur i Norge svermer (flygemaur) Reir kan være for seg selv eller henge sammen med andre,

Detaljer

Analyse av lynnedslag. Nils F. Haavardsson 06. juni 2011

Analyse av lynnedslag. Nils F. Haavardsson 06. juni 2011 Analyse av lynnedslag Nils F. Haavardsson 6. juni 211 Bakgrunn Data fra FNO er brukt i analysen Data er fra perioden 1985-211 Tallene omhandler brannskader som følge av lynnedslag Erstatningene som presenteres

Detaljer

Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes

Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand Anders Roger Øynes AT Skog 52 ansatte NOK 640 mill i driftsinntekter 1 000 000 m3 tømmer 30 % eksportandel 2,2 mill solgte planter AT Skog selskapsstruktur

Detaljer

Foredlinga i Midt-Norge i Nordisk perspektiv tilgang til foredlet frø. Arne Steffenrem Forsker, Skogfrøverket / NIBIO

Foredlinga i Midt-Norge i Nordisk perspektiv tilgang til foredlet frø. Arne Steffenrem Forsker, Skogfrøverket / NIBIO Foredlinga i Midt-Norge i Nordisk perspektiv tilgang til foredlet frø Arne Steffenrem Forsker, Skogfrøverket / NIBIO Kvatninga 26.3.2019 Tema Hva er formålet med «foredlinga i Midt- Norge»? Samarbeid:

Detaljer

Individuell plan. En individuell plan er en forskriftsfestet avtale mellom deg og tjenesteapparatet FREDRIKSTAD KOMMUNE

Individuell plan. En individuell plan er en forskriftsfestet avtale mellom deg og tjenesteapparatet FREDRIKSTAD KOMMUNE En individuell plan er en forskriftsfestet avtale mellom deg og tjenesteapparatet FREDRIKSTAD KOMMUNE Forebyggende og kurative helsetjenester 2005 Versjon 2, desember 2005 for Navn: Født: / Tlf.: Mobil

Detaljer

Markedsundersøkelsen Transaksjonsanalyse

Markedsundersøkelsen Transaksjonsanalyse Markedsundersøkelsen Transaksjonsanalyse 20.09.2018 1 E-boksalget antall solgte eksemplar 10% vekst i 2017, 11% pr. aug. i år 60000 50000 40000 53 670 År Antall solgte 2011 20 089 2012 91 375 2013 164

Detaljer

Gi våre neste generasjoner brukbar skog!

Gi våre neste generasjoner brukbar skog! Kommunal landbruksforvaltning for Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård Diverse skogeiere Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 14/00006-8 Morten Lysø 22.01.2015 Gi våre neste generasjoner brukbar

Detaljer

Lørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK

Lørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK Lørenskog kommune PUBLISERT: 18.OKTOBER 2016 TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE OMRÅDE: PARK TEKNISK Brunskogsneglen Fakta Biologi Livssyklus Levesett Bekjemping Fremmede arter Hageavfall

Detaljer

FORSKNINGSSTASJON FOR FERSKVANNSFISK ARSMELDING FOR

FORSKNINGSSTASJON FOR FERSKVANNSFISK ARSMELDING FOR FORSKNINGSSTASJON FOR FERSKVANNSFISK ARSMELDING FOR FORSKNINGSSTASJON FOR FERSKVANNSFISK,IMS - 1 - JGB 08,1.87 1. TEKNISK ANLEGG M.M. Med stor innsats fra de ansatte har vi igjen hatt et godt år. Driften

Detaljer

Foredling av gran på Vestlandet. Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana

Foredling av gran på Vestlandet. Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana Foredling av gran på Vestlandet Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana Bakgrunn > I skogbrukssammenheng er Vestlandet spesielt på mange måter. > Viktigst er nok det store produksjonspotensialet,

Detaljer

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Arve Nilsen Asbjørn Bergheim Kristoffer Vale Nielsen Sunndalsøra 23.10.14 Vannkvalitet i semi-lukket merd Resultater til nå Temperatur Oksygen ph og CO 2

Detaljer

GJØDSLING. Foto: Mjøsen Skog. Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta

GJØDSLING. Foto: Mjøsen Skog. Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta GJØDSLING Foto: Mjøsen Skog 1 STATUS OG ERFARINGER GJØDSLING Gjødsling endte på litt over 80.000 dekar i 2016. 40% tilskudd Rett under 11 mill i tilskudd er utbetalt Kontroll er utfordrende Kartfesting

Detaljer

Brunskogsnegl. Arion vulgaris. Opprinnelse, bekjempelse og tiltak

Brunskogsnegl. Arion vulgaris. Opprinnelse, bekjempelse og tiltak Brunskogsnegl Arion vulgaris Opprinnelse, bekjempelse og tiltak Brunskogsnegl (Arion vulgaris) Brunskogsnegl er en innført og uønsket art som er vurdert med svært høy økologisk risiko i Artsdatabankens

Detaljer

Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge

Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge Toril D. Eldhuset og Kjersti Holt Hanssen, Skog og landskap Fagdag i fornybar energi, UMB 20.10.11 Foto: K. Holt Hanssen, Skog og landskap Bioenergipotensialet

Detaljer