KVALITET OG UTFORDRINGER

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KVALITET OG UTFORDRINGER"

Transkript

1 KVALITET OG UTFORDRINGER - ETABLERING AV SKOG FOR VERDISKAPING OG CO 2 -BINDING Kystskogkonferanse i Harstad 8. juni 2016 Inger Sundheim Fløistad

2 Robuste planter Godt utført plantearbeid Tiltak mot snutebilleskader + + MÅLSETTING: Etablering av skog for verdiskaping og CO 2 -binding 2

3 ETABLERING AV SKOG - FOR VERDISKAPING OG CO 2 -BINDING Robuste planter - rett plantemateriale - kvalitetsarbeid i planteskolen Tiltak mot snutebilleskader - skogbehandling - plantevalg - beskyttelse på plantene Godt utført plantearbeid - håndtering og mellomlagring - planteplasser 3

4 ETABLERING AV SKOG - FOR VERDISKAPING OG CO 2 -BINDING Robuste planter - rett plantemateriale - kvalitetsarbeid i planteskolen Tiltak mot snutebilleskader - skogbehandling - plantevalg - beskyttelse på plantene Godt utført plantearbeid - håndtering og mellomlagring - planteplasser 4

5 SKOGBEHANDLING BESTANDSSKOGBRUK = SNUTEBILLER 5

6 BESTANDSSKOGBRUK = SNUTEBILLER Mange stubber for egglegging, og mye godlukt på hogstflater Utviklingen av egg, larver og pupper går raskere på åpne, soleksponerte flater Lavere dødelighet på åpne flater

7 SNUTEBILLENES LIVSSYKLUS

8 SKADERISIKO OG FORHOLDENE PÅ FELTET Risiko reduseres med alder på flata Økende skaderisiko sør i landet Økende skaderisko i kystområder sammenlignet med innlandet Fuktige hogsfelt gir lavere risiko enn tørrere felt Brannflater gir økt risko Mengden snutebiller som flyr inn på hogstflatene påvirkes av antall nyklekkede snutebiller innen nærmeste kvadratmil Været i svermingen - i hovedsak basert på svenske forsøk Fagmøte om skogbruk i Buskerud

9 MARKBEREDNING HAR MANGE EFFEKTER Mindre vegetasjonskonkurranse Økt næringsomsetning i humusen Øker jordtemperaturen Økt rotvekst Reduserte snutebilleskader Raskere vekst og etablering, færre skader, lavere avgang 9

10 MARKBEREDNING OG SNUTEBILLER Snutebillene går raskt over flekker med blottlagt mineraljord Predasjon Temperatur Flekkene bør gi 40*40 cm med mineraljord Markberedning er ferskvare, ofte redusert effekt andre året når det fremdeles er snutebiller i feltet 10

11 EKSEMPEL FRA «SNYTBAGGEMODELLEN» Alternativ 1: ett-åring (2 mm) ikke MB 18% avgang to-åring (3,4 mm) ikke MB 15% avgang tre-åring (4,5 mm) ikke MB 12% avgang Alternativ 2: ett-åring (2 mm) ikke MB ett-åring (2 mm) MB to-åring (3,4 mm) - MB 18% avgang 6 % avgang 5 % avgang Kilde:http://www.kunskapdirekt.se/snytbagge

12 MARKBEREDNING SOM TILTAK I KYSTNÆRE OMRÅDER Delmål 2; Markberedning for god etablering og minst mulig avgang på grunn av snutebillegnag Plantetypene: 1-årig M95 /2-årig M95 / 2-årig M60 Markberedt / ikke-markberedt Prosjekt i samarbeid med Viken Skog og AT Skog finansiering fra Skogbrukets Utviklingsfond og Skogtiltaksfondet (1.kv) Kystskogkonferansen

13 PLANTETIDSPUNKT OG MED SKADERISIKO Apr Mai Jun Jul Aug Sep Avvirk.år Foreldre A + 1 A + 2 A + 3 Foreldre (overvintr.) Ny genera- Sjon (1a) Ny generasjon (1a) Ny generasjon (1b) Ny generasjon (1b) Wallertz et al 2015 / Nordlander et al 2016

14 SKJERMSTILLING OG NÆRHET TIL KANTTRÆR Hva spiser snutebillene? Ett individ spiser i gjennomsnitt 23 mm² bartrebark/døgn gjennom sommeren Telling har vist 1400 snutebiller/dekar på ferskt felt (men også mye mer) 1400*23 mm² *90 dager = 2,9 m² bark 250 planter/dekar *1000 mm²/plante = 0,25 m² bark Skjermstilling og nærhet til kanttrær gir økt tilgang på attraktivt føde bark på bartrerøtter bark på grener i trekronen 14

15 PLANTEVALG OG SNUTEBILLE Vitalitet; plantenes mobilisering av forsvar/kvaeproduksjon - Avhengig av et etablert rotsystem - Plantealder Rothalsdiameter - Økt rothalsdiameter gir redusert risiko for avgang - Ved lik rothalsdiameter er det ingen forskjell mellom barrotplanter og pluggplanter Miniplanter - På områder med færre snutebiller og lite vegetasjonskonkuranse (bruker i Sverige) Induksjon av naturlig forsvar (metyl jasmonat) - Eksperimentelle studier pågår i Sverige

16 ROTHALSDIAMETER - Best sammenheng med overlevelse Thorsén et al. 2001

17 SNUTEBILLER OG PLANTETYPE Hanssen 2011

18 BESKYTTELSE PÅ PLANTENE Kjemisk Belegg på planten Mekanisk barriere Foto: Södra Foto: Claes Hellqvist

19 ULIKE TYPER AV BELEGG Norsk Wax (Bugstop) Conniflex Cambiguard (Södra)

20 TILTAK MOT SNUTEBILLESKADER, OPPSUMMERING Beskyttelse Kjemisk, beleggningsskydd eller barriæreskydd «gir alle likartad effekt» Markberedning Andel planter med ren mineraljord minst 10 cm rundt planten Plantestørrelse Grovere stammer tåler mer gnag, >10 mm liten risiko for avgang Skjemstilling/kanttrær Minst 10 trær per dekar KOMBINASJON AV TILTAK

21 ETABLERING AV SKOG - FOR VERDISKAPING OG CO 2 -BINDING Robuste planter - rett plantemateriale - kvalitetsarbeid i planteskolen Tiltak mot snutebilleskader - skogbehandling - plantevalg - beskyttelse på planten Godt utført plantearbeid - håndtering og mellomlagring - planteplasser 21

22 Håndtering og mellomlagring av planter Planteplasser 22

23 Robuste planter Godt utført plantearbeid Tiltak mot snutebilleskader + + Etablering av skog for verdiskaping og CO 2 -binding 23

24

HØSTPLANTING FORDELER OG ULEMPER

HØSTPLANTING FORDELER OG ULEMPER HØSTPLANTING FORDELER OG ULEMPER Vårsamlinga Innlandet Elverum Inger Sundheim Fløistad og Kjersti Holt Hanssen HVORFOR HØSTPLANTING? Bedre fordeling av plantearbeidet utover sesongen Sparer vinterlagring

Detaljer

Hvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010

Hvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010 Hvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010 NordGen Skog temadag, Gardermoen 22. mars 2011 Kjersti Holt Hanssen, Skog og landskap Foto: Kjersti H Hanssen

Detaljer

Standard for markberedning. Skog og Tre 2013 Trygve Øvergård, Skogbrukets Kursinstitutt

Standard for markberedning. Skog og Tre 2013 Trygve Øvergård, Skogbrukets Kursinstitutt Standard for markberedning Skog og Tre 2013 Trygve Øvergård, Skogbrukets Kursinstitutt Bakgrunn Utplantingsstandarden 2011 Best mulige foryngelsesbetingelser Fokus på planta / frøet Markberedning skal

Detaljer

Plantekvalitet og etableringsevne: snutebiller og næringsstatus

Plantekvalitet og etableringsevne: snutebiller og næringsstatus Prosjektbeskrivelse Plantekvalitet og etableringsevne: snutebiller og næringsstatus Hovedbudskap: Grunnlaget for en vellykket foryngelse er gitt av plantenes etableringsevne og effektive tiltak mot snutebiller

Detaljer

Markberedning -hjelper de unge plantene

Markberedning -hjelper de unge plantene Markberedning -hjelper de unge plantene Markberedning er i de fleste tilfeller avgjørende for en vellykket foryngelse, uansett om man planter eller satser på naturlig foryngelse. Markberedning i skogen

Detaljer

Standard for Markberedning. Vårsamling Norsk Skogmuseum, 10. april 2014 Trygve Øvergård

Standard for Markberedning. Vårsamling Norsk Skogmuseum, 10. april 2014 Trygve Øvergård Standard for Markberedning Vårsamling Norsk Skogmuseum, 10. april 2014 Trygve Øvergård Disse står bak Mjøsen Skog SA Glommen Skog SA Viken Skog SA SB Skog AS Norskog Statskog SF FMLA Oppland FMLA Hedmark

Detaljer

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT. Ny standard for utplantingstall v/ Trygve Øvergård, SKI

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT. Ny standard for utplantingstall v/ Trygve Øvergård, SKI SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT Ny standard for utplantingstall v/ Trygve Øvergård, SKI PROSJEKT Optimal utplantingstetthet for gran med fokus på økonomi og klima Disse er med Mjøsen Skog BA Glommen Skog BA

Detaljer

Sluttrapport. Alders- og metodebetinget beskyttelse av sma granplanter mot gransutebiller (Hylobius abietis)

Sluttrapport. Alders- og metodebetinget beskyttelse av sma granplanter mot gransutebiller (Hylobius abietis) Sluttrapport. Alders- og metodebetinget beskyttelse av sma granplanter mot gransutebiller (Hylobius abietis) Ane Vollsnes 1, Aud Berglen Eriksen 1, Inger Sundheim Fløistad, Kjersti Holt Hanssen. 1 Institutt

Detaljer

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT Nettverkssamling i Lensa 9.12.2010. Naturlig foryngelse utfordringer og anbefalte forslag v/ Trygve Øvergård, SKI - trysling - skogbruker - lektor - naturguide Foryngelse i vinden

Detaljer

Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon. Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap

Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon. Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Foto: Kjersti Holt Hanssen Foto: K. H. Hanssen Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Oversikt

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Utfordreren. Trygg framtid for folk og natur

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Utfordreren. Trygg framtid for folk og natur Utfordreren Förväntad andel snytbaggedödade plantor utan åtgärd (fra snytbagge.se) Hyggesålder vid plantering: A = färskt hygge, A+1 andra säsongen efter avverkning, osv. Forventad andel snytbaggedødade

Detaljer

Standard for utplantingstall

Standard for utplantingstall Ny Standard for utplantingstall i gran for Innlandet Skogbrukets kursinstitutt 2011 Sammendrag Det er i de senere årene vakt bekymring at antall utsatte planter pr. dekar er gått ned i fylkene Oppland

Detaljer

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping En informasjonsbrosjyre om skogplanting fra Skogplanter Midt-Norge AS, Megarden og Alstahaug Planteskole og ALLSKOG SA PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping HVORFOR PLANTE SKOG? Den raskeste

Detaljer

Planting TIL BRUK BLANT IKKE-SKANDINAVISK ARBEIDSKRAFT

Planting TIL BRUK BLANT IKKE-SKANDINAVISK ARBEIDSKRAFT Planting TIL BRUK BLANT IKKE-SKANDINAVISK ARBEIDSKRAFT 1 Dette heftet er utviklet til bruk på kurs for utenlandsk arbeidskraft. Heftet er ment som kursdokumentasjon og kunnskapsgrunnlag for kurs i regi

Detaljer

Årsrapport 2004 fra forskningsprosjektet Etablering av lauvskog

Årsrapport 2004 fra forskningsprosjektet Etablering av lauvskog Vol.8 Nr.128 24 Årsrapport 24 fra forskningsprosjektet Etablering av lauvskog Inger S. Fløistad, Planteforsk Plantevernet inger.floistad@planteforsk.no Sammendrag Prosjektet Etablering av lauvskog skal

Detaljer

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Kontroll av skadedyr i grønnsaker Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Viktige prinsipper! Kunnskap om skadedyra sin livs-strategi Forebyggende tiltak Legg på insektnett/fiberduk til rett tid Insektnett/fiberduk

Detaljer

Rapport fra Skog og landskap 01/2010 SNUTEBILLESKADER PÅ VESTLANDET OG I TRØNDELAG Kjersti Holt Hanssen

Rapport fra Skog og landskap 01/2010 SNUTEBILLESKADER PÅ VESTLANDET OG I TRØNDELAG Kjersti Holt Hanssen Rapport fra Skog og landskap 01/2010 SNUTEBILLESKADER PÅ VESTLANDET OG I TRØNDELAG 2009 Kjersti Holt Hanssen Rapport fra Skog og landskap 01/2010 SNUTEBILLESKADER PÅ VESTLANDET OG I TRØNDELAG 2009 Kjersti

Detaljer

KÅLMØLL biologi, bekjemping og erfaringer fra 2013-sesongen

KÅLMØLL biologi, bekjemping og erfaringer fra 2013-sesongen KÅLMØLL biologi, bekjemping og erfaringer fra 2013-sesongen kålmøllsituasjonen 2013 Livssyklus og utviklingstid under nordiske forhold Egg - ca 1 uke. Larve - ca 3 uker. Fordelt på fire larvestadier: 1.

Detaljer

A. B. Eriksen og A. Vollsnes, Institutt for biovitenskap, UiO

A. B. Eriksen og A. Vollsnes, Institutt for biovitenskap, UiO A. B. Eriksen og A. Vollsnes, Institutt for biovitenskap, UiO Voksne gransnutebiller gnager av barken på småplanter av bartrær. Næringsgnaging på plantene i de to første årene etter utplanting. Småplantene

Detaljer

SNUTEBILLEUNDERSØKELSEN HEDMARK OG OPPLAND

SNUTEBILLEUNDERSØKELSEN HEDMARK OG OPPLAND Oppdragsrapport fra Skog og landskap 02/2012 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- SNUTEBILLEUNDERSØKELSEN 20 - HEDMARK OG OPPLAND

Detaljer

Til slutt en takk til mine medstudenter på Sørhellinga for et trivelig studiemiljø. Lillehammer, 15. desember Gyrd Harstad

Til slutt en takk til mine medstudenter på Sørhellinga for et trivelig studiemiljø. Lillehammer, 15. desember Gyrd Harstad faktorer som påvirker skadeomfanget av gransnutebillen (Hylobius abietis) på foryngelse av gran (Picea abies). factors that affect pine weevil (hylobius abietis) damage on Norway spruce (Picea Abies) regeneration.

Detaljer

Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk

Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk Glommen lanserer nå sin 0 0-visjon. Denne er et uttrykk for en ambisjon om at den nye skogen som etableres etter at den gamle skogen avvirkes, så raskt som

Detaljer

A. B. Eriksen og A. Vollsnes, IBV, UiO

A. B. Eriksen og A. Vollsnes, IBV, UiO EU-prosjekt: «Development of a cost-effective and sustainable insecticide free plant protection method, eliminating widespread catastrophic damage in the forestry caused by the pine weevil Hylobius abietis»

Detaljer

Årsrapport 2005 fra forskningsprosjektet Etablering av lauvskog

Årsrapport 2005 fra forskningsprosjektet Etablering av lauvskog Vol.9 Nr.126 25 Årsrapport 25 fra forskningsprosjektet Etablering av lauvskog Inger S. Fløistad, Planteforsk Plantevernet inger.floistad@planteforsk.no Sammendrag Prosjektet Etablering av lauvskog har

Detaljer

Granbarkbillen Fra vondt til verre?

Granbarkbillen Fra vondt til verre? Granbarkbillen Fra vondt til verre? Karsten Sund, NHM Anders Hohle, Skog og landskap Seniorforsker Paal Krokene Norsk institutt for skog og landskap Skog og Tre Gardermoen, 20. juni, 2012 Granbarkbillen

Detaljer

Eplevikler feller og overvåking

Eplevikler feller og overvåking Foto: Tone Ness Eplevikler feller og overvåking Nina Trandem Bioforsk Plantehelse Epleseminar, Drammen 9.mars 2015 Innhold Kort repetisjon av biologi og utseende Overvåking ved hjelp av feromonfeller Beregne

Detaljer

Kurs i jordbærdyrking Dyrkingsomløpet. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Kurs i jordbærdyrking Dyrkingsomløpet. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Kurs i jordbærdyrking Dyrkingsomløpet Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Kursinnhold 1. Sikring av felt om vinteren 2. Blomstring og pollinering 3. Modning og utvikling av bærene 4. Plantevern gjennom året

Detaljer

Avdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet

Avdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet Anders Aak Avdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet Stokkmaurens biologi Skogstokkmaur Camponotus herculeanus (Linnaeus, 1758) Jordstokkmaur Camponotus ligniperda (Latreille, 1802) Sotstokkmaur

Detaljer

Flytting av plantemateriale - gran

Flytting av plantemateriale - gran Flytting av plantemateriale - gran Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi Genetisk variasjon Lokal tilpasning Hvorfor flytte plantematerialer? Lover og regler Tidligere erfaringer

Detaljer

Effekten av ulik markberedningsintensitet på tettheten av blåbær Masteroppgave presentasjon Marius F. Knudsen

Effekten av ulik markberedningsintensitet på tettheten av blåbær Masteroppgave presentasjon Marius F. Knudsen Effekten av ulik markberedningsintensitet på tettheten av blåbær Masteroppgave presentasjon Marius F. Knudsen Innledning Blåbær (Vaccinium myrtillus) er en viktig art i den boreale barskogen Er en vanlig

Detaljer

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Skogfrøverket er ansvarlig for, og utfører den praktiske foredlingen Skog og landskap

Detaljer

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Skog og Tre 6. juni 2013 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Kort om innhold: Hvorfor jobber Skogbrand med dette? Klimaendringer og stormskader

Detaljer

Økologiske betingelser for masseforekomst av tuneflue i nedre Glomma Åge Brabrand, LFI Universitetet i Oslo

Økologiske betingelser for masseforekomst av tuneflue i nedre Glomma Åge Brabrand, LFI Universitetet i Oslo Økologiske betingelser for masseforekomst av tuneflue i nedre Glomma Åge Brabrand, LFI Universitetet i Oslo Mål Avskaffe/redusere årviss masseforekomst av tuneflue i Ågårselva Aktører Kommuner, Hafslund/Borregård,

Detaljer

Tuneflua og rendalsflua: Betydning av vassdragsreguleringer for. blodsugende knott. Åge Brabrand Naturhistorisk museum (LFI), Universitetet i Oslo

Tuneflua og rendalsflua: Betydning av vassdragsreguleringer for. blodsugende knott. Åge Brabrand Naturhistorisk museum (LFI), Universitetet i Oslo BBC: Tuneflua og rendalsflua: Betydning av vassdragsreguleringer for Herefordshire bite allergies blamed on Blandford fly blodsugende knott Åge Brabrand Naturhistorisk museum (LFI), Universitetet i Oslo

Detaljer

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid? Klimavinnere blant patogene sopper Hva kan vi forvente fram i tid? Halvor Solheim Norsk institutt for skog og landskap Eksempler > Rotkjuke granas verste fiende > Honningsopp den smarte opportunist > Furuas

Detaljer

«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?»

«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?» «Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?» Kunnskapsgrunnlaget for anbefalinger av plantematerialer til norsk granskog Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi

Detaljer

Når biter n? Antall flått gjennom sesongen og ved ulike høyder over havet. Lars Qviller

Når biter n? Antall flått gjennom sesongen og ved ulike høyder over havet. Lars Qviller Når biter n? Antall flått gjennom sesongen og ved ulike høyder over havet Lars Qviller Senter for Økologisk og Evolusjonær syntese (CEES) Universitetet i Oslo Institutt for Biovitenskap 20. Mars 2015 L.

Detaljer

Plaget av veps - Hva kan gjøres?

Plaget av veps - Hva kan gjøres? Plaget av veps - Hva kan gjøres? Fagsjef Johan Mattsson Mycoteam AS Veps er vanlig å finne utendørs, både i luften og på forskjellige planter (foto 1). Der er de til lite bry og vi trenger heller ikke

Detaljer

Skogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no

Skogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no Skogskjøtsel Planteforedling er en del av skogskjøtselen side. 1 Foredlingsgevinst i vekst betyr økning av boniteten side. 2 Virkeskvalitet side. 3 Virkeskvalitet i foredlingen side. 4 Foredlingsmålene

Detaljer

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale

Detaljer

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012 Skog og Klimastrategi Buskerud Viken Skog SA Stig O. Sorthe 24. august 2012 Viken Skog SA i korte trekk Skogeierandelslag eid av 11.500 skogeiere i Viken området (5 fylker) vel 4.000 i Buskerud Rundt 85%

Detaljer

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold NordGen 21.03.17 Ellen A. Finne Skogbruksåret 2016 Areal: 45% grandominert / 50% løv/furu dominert Avvirket 420.000 m3 / (40% eksportert) 1,2 mill planter

Detaljer

Bør vi plante mer furu?

Bør vi plante mer furu? Bør vi plante mer furu? NordGen Skogs temadag: Foryngelse skogens fundament Comfort Hotel Runway, Gardermoen, 22. mars 2011 Torfinn Kringlebotn, Fylkesmannen i Hedmark Skog- og trestrategien Mål for Hedmark

Detaljer

RETNINGSLINJER OM KVALITETSKRAV FOR SKOGPLANTER "

RETNINGSLINJER OM KVALITETSKRAV FOR SKOGPLANTER ( RETNINGSLINJER OM KVALITETSKRAV FOR SKOGPLANTER " Fastsatt av Landbruksdepartementet den Il. januar 1995 i medhold av *3 i "Forskrift om skogfrø og skogplanter". J. FORMÅL Retningslinjene skal bidra

Detaljer

Skogsamling Åndalsnes 15/2-17

Skogsamling Åndalsnes 15/2-17 Skogsamling Åndalsnes 15/2-17 Skogkulturaktivitet i daa 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Planting Markberedning Ungskogpleie Tal utsette planter pr. kommune I 2016 160 000

Detaljer

BRUK AV SNUTEBILLEMIDLER I NORSKE SKOGPLANTESKOLER

BRUK AV SNUTEBILLEMIDLER I NORSKE SKOGPLANTESKOLER Dokument fra Skog og landskap 02/2009 BRUK AV SNUTEBILLEMIDLER I NORSKE SKOGPLANTESKOLER - en spørreundersøkelse Kjersti Holt Hanssen Dokument fra Skog og landskap 02/2009 BRUK AV SNUTEBILLEMIDLER I NORSKE

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

Kvalitet og kvalitetskrav for skogplanter i Norge (Prosjektperiode ) Sluttrapport

Kvalitet og kvalitetskrav for skogplanter i Norge (Prosjektperiode ) Sluttrapport Kvalitet og kvalitetskrav for skogplanter i Norge (Prosjektperiode 2012-2013) Sluttrapport Sammendrag Retningslinjer om kvalitetskrav til skogplanter ble vedtatt i 1995, og er hjemlet i Forskrift om skogfrø

Detaljer

Jordbærkurs. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Jordbærkurs. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Jordbærkurs Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Hvorfor jordbærdyrking?? Enorm etterspørsel Jordbær er sommerens favoritt Gir sterk assosiasjon med sommer og ferie Jordbær = stor smaksopplevelse Lang tradisjon

Detaljer

Strategi for økt satsing på skogkultur i Vestfold; - praktisk veiledning

Strategi for økt satsing på skogkultur i Vestfold; - praktisk veiledning Strategi for økt satsing på skogkultur i Vestfold; - praktisk veiledning I de neste kapitlene blir planlegging, forberedelse og gjennomføring av skogkulturtiltak gjennomgått. Rådgivningen er tilpasset

Detaljer

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Øket CO2 vil gi: - Raskere vekst større volum - Dobling av CO2-konsentrasjon fra ca. 3 til 7 promille, vil øke nettoprod.

Detaljer

Bladminerfluer i vårkorn

Bladminerfluer i vårkorn Bladminerfluer i vårkorn Tekst: Siv Nilsen Gilde, NLR Sør-Trøndelag Kilder: www.bioforsk.no (plantevernleksikonet). Håndbøker i plantevern (Felleskjøpet og Norgesfor). Etikettene til de ulike midlene.

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap

Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap Hvilken risiko tar den enkelte skogeier ved å la pris styre valget av plantemateriale, og hvilke konsekvenser kan konkurransen få for norske skoger på sikt? Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og

Detaljer

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?» «Hvem går på fire ben om morgenen, på to om dagen og på tre om kvelden?» Livsløpet til et menneske, er tiden fra ei eggcelle og ei sædcelle smelter sammen og til mennesket dør. Inne i kroppen har kvinnene

Detaljer

Innlegg på Kursuka til NLR - Trøndelag

Innlegg på Kursuka til NLR - Trøndelag IKKE GULROTSUGER BEGRENSET MED GULROTSUGER MEDIUM ANGREP STERKT ANGREP Kartkilde: NORGRO (Østfold: orange / rødt i 2010) I dag: ca 80 % av norsk rot er innenfor gulrotsugerområdet. Empoasca vitis / Trioza

Detaljer

ERFARINGER MED TETTERE PLANTING SOM KLIMATILTAK

ERFARINGER MED TETTERE PLANTING SOM KLIMATILTAK ERFARINGER MED TETTERE PLANTING SOM KLIMATILTAK Hva skjer med ordningen i 2017? Vårsamling Honne, 04.04.2017 Per Olav Rustad Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektortatet 20150319 TILSKUDD TIL

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg) Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...

Detaljer

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling

Detaljer

Individuell plan. En individuell plan er en forskriftsfestet avtale mellom deg og tjenesteapparatet FREDRIKSTAD KOMMUNE

Individuell plan. En individuell plan er en forskriftsfestet avtale mellom deg og tjenesteapparatet FREDRIKSTAD KOMMUNE En individuell plan er en forskriftsfestet avtale mellom deg og tjenesteapparatet FREDRIKSTAD KOMMUNE Forebyggende og kurative helsetjenester 2005 Versjon 2, desember 2005 for Navn: Født: / Tlf.: Mobil

Detaljer

Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes

Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand Anders Roger Øynes AT Skog 52 ansatte NOK 640 mill i driftsinntekter 1 000 000 m3 tømmer 30 % eksportandel 2,2 mill solgte planter AT Skog selskapsstruktur

Detaljer

Nye skadeinsekter i skogbruket, og økte problemer med eksisterende arter. Paal Krokene & Bjørn Økland Norsk institutt for skog og landskap

Nye skadeinsekter i skogbruket, og økte problemer med eksisterende arter. Paal Krokene & Bjørn Økland Norsk institutt for skog og landskap Nye skadeinsekter i skogbruket, og økte problemer med eksisterende arter Paal Krokene & Bjørn Økland Norsk institutt for skog og landskap Insekter og klimaendringer Insektene er blant de organismene som

Detaljer

Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge

Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge Arne Steffenrem Forsker, Skogfrøverket / NIBIO Generell presentasjon Skogplanteforedlingen i Midt- og Nord-Norge I samarbeid med Gisle

Detaljer

Lørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK

Lørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK Lørenskog kommune PUBLISERT: 18.OKTOBER 2016 TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE OMRÅDE: PARK TEKNISK Brunskogsneglen Fakta Biologi Livssyklus Levesett Bekjemping Fremmede arter Hageavfall

Detaljer

UTVIKLINGSFONDET FOR SKOGBRUKET -Sluttførte prosjekter i 2015

UTVIKLINGSFONDET FOR SKOGBRUKET -Sluttførte prosjekter i 2015 UTVIKLINGSFONDET FOR SKOGBRUKET -Sluttførte prosjekter i 2015 Tilsagn 1 Frøkilder av fjelledelgran til eksport av juletrær Norsk Juletre 250 000 2 Digitale planleggingsverktøy for infrastrukturtiltak i

Detaljer

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Arve Nilsen Asbjørn Bergheim Kristoffer Vale Nielsen Sunndalsøra 23.10.14 Vannkvalitet i semi-lukket merd Resultater til nå Temperatur Oksygen ph og CO 2

Detaljer

Brunskogsnegl. www.bioforsk.no/snegler. www.bioforsk.no

Brunskogsnegl. www.bioforsk.no/snegler. www.bioforsk.no Brunskogsnegl Brunskogsneglen er registrert i nesten halvparten av Norges kommuner. Den er vanlig langs kysten fra svenskegrensa til Troms. I innlandet finnes det spredte forekomster. I Norge har den fått

Detaljer

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005 Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 01.07.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold 17 421 17 331 17

Detaljer

Nyttedyr i Bær Hva funker og hva kan kanskje funke Veksthus møter friland

Nyttedyr i Bær Hva funker og hva kan kanskje funke Veksthus møter friland Nyttedyr i Bær Hva funker og hva kan kanskje funke Veksthus møter friland Annichen Smith Eriksen, NLR Viken Frukt og Bærseminar i Drammen, 15. mars 2017 Nyttedyr i Bær veksthus møter friland Oppsummering

Detaljer

Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr Spind lauvskogpark. Årsrapport Inger Sundheim Fløistad Bioforsk Plantehelse

Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr Spind lauvskogpark. Årsrapport Inger Sundheim Fløistad Bioforsk Plantehelse Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 59 27 Spind lauvskogpark Årsrapport 26 Inger Sundheim Fløistad Bioforsk Plantehelse Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 2, 1432 Ås Tlf: 3 246 Fax: 63 92 1 post@bioforsk.no Bioforsk

Detaljer

Bacheloroppgave. Skader på granforyngelse, Nord-Trøndelag

Bacheloroppgave. Skader på granforyngelse, Nord-Trøndelag Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag Sigbjørn Rolandsen Bacheloroppgave Skader på granforyngelse, Nord-Trøndelag Damages on spruce regeneration, Nord-Trøndelag Bachelor i skogbruk 2015 Samtykker

Detaljer

Status Klimaskogprosjektet

Status Klimaskogprosjektet Status Klimaskogprosjektet Planting for klima på nye arealer i Nordland Møte referansegruppa 27/9-2016 Prosjektleder Asgeir Jordbru Hovedmål Høste erfaringer med planting av skog på nye arealer i Nordland

Detaljer

Kantsonens betydning for fisk

Kantsonens betydning for fisk Kantsonens betydning for fisk Ullensaker 22.11.2011 Børre K Dervo Innhold Fiskesamfunn Innvandringshistorie, habitatkvalitet og menneskelig påvirkning Fiskens livssyklus og primærbehov Mat, skjul og forplantning

Detaljer

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals TEMA SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer Foto: Anders Hals 1 PROSJEKTET Skogskader og klima Skogbrand gjennomførte i 2013/2014 et større prosjekt om skadeforebygging og beredskap sammen med flere sentrale

Detaljer

Elvesandjegeren. Vassdragenes viking

Elvesandjegeren. Vassdragenes viking Elvesandjegeren Vassdragenes viking Fakta om elvesandjegeren Lever nesten utelukkende på sandflater langs større elver Finnes i dag langs fem norske vassdrag Er sterkt truet (EN) i Norge Har status som

Detaljer

Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler. Avdeling for skadedyrkontroll 22 04 22 00 skadedyr@fhi.no

Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler. Avdeling for skadedyrkontroll 22 04 22 00 skadedyr@fhi.no Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler Maur Larver som små arbeidere, dronninger og hanner som voksne Maur i Norge svermer (flygemaur) Reir kan være for seg selv eller henge sammen med andre,

Detaljer

Planting for klima - veileder for grunneier

Planting for klima - veileder for grunneier FAKTAARK Hadsel kommune, Nordland. Foto: Bjørn Einar Rakstang, Skogkurs Planting for klima - veileder for grunneier Denne veilederen gir informasjon om planting av skog for klima, og er tiltenkt grunneiere

Detaljer

Gi våre neste generasjoner brukbar skog!

Gi våre neste generasjoner brukbar skog! Kommunal landbruksforvaltning for Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård Diverse skogeiere Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 14/00006-8 Morten Lysø 22.01.2015 Gi våre neste generasjoner brukbar

Detaljer

Foredling av gran på Vestlandet. Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana

Foredling av gran på Vestlandet. Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana Foredling av gran på Vestlandet Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana Bakgrunn > I skogbrukssammenheng er Vestlandet spesielt på mange måter. > Viktigst er nok det store produksjonspotensialet,

Detaljer

Sort Jordmaur, Skogsmaur, Eitermaur, Kompostmaur, Faraomaur og Spøkelsesmaur. Preben Ottesen

Sort Jordmaur, Skogsmaur, Eitermaur, Kompostmaur, Faraomaur og Spøkelsesmaur. Preben Ottesen Sort Jordmaur, Skogsmaur, Eitermaur, Kompostmaur, Faraomaur og Spøkelsesmaur Preben Ottesen Systematikk 12 500 kjente arter i verden 81 kjente arter fra Norden 53 kjente arter i Norge Kjent fra kritt-tiden,

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG Norges Skogeierforbund Over 36.000 andelseiere Over 80 prosent av all tømmerforsyning

Detaljer

Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005

Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005 Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 27.06.05 01.07.05 08.08.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold

Detaljer

Hva skjer med ask og alm?

Hva skjer med ask og alm? Hva skjer med ask og alm? Eksempler på trusler fra fremmede arter Halvor Solheim Askeskuddsjuke Først sett i planteskole i mai 2008 Men skogstrær også sterkt berørt Askeskuddsjuke Chalara fraxinea i Norge

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Effekter av gjødsling i skog

Effekter av gjødsling i skog Effekter av gjødsling i skog Kjersti Holt Hanssen, ENERWOODS-seminar Ås, 26.08.2014 Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap Dagens gjødslingspraksis Mest vanlig med engangs gjødsling noen år før slutthogst

Detaljer

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift

Detaljer

Mot en bærekraftig forvaltning av elg, hjort og deres beiteressurser Nytt forskningsprosjekt. Erling Johan Solberg, NINA, m fl.

Mot en bærekraftig forvaltning av elg, hjort og deres beiteressurser Nytt forskningsprosjekt. Erling Johan Solberg, NINA, m fl. Mot en bærekraftig forvaltning av elg, hjort og deres beiteressurser Nytt forskningsprosjekt Erling Johan Solberg, NINA, m fl. Mot en bærekraftig forvaltning av elg, hjort og deres beiteressurser Erling

Detaljer

PLANTING ETTER LUKKET HOGST TIDSFORBRUK OG BIOLOGISK RESULTAT

PLANTING ETTER LUKKET HOGST TIDSFORBRUK OG BIOLOGISK RESULTAT PLANTING ETTER LUKKET HOGST TIDSFORBRUK OG BIOLOGISK RESULTAT Aksel Granhus 1) og Dag Fjeld 2) 1) Institutt for Naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Postboks 5003, 1432 Ås 2) Institutionen

Detaljer

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling

Detaljer

Analyse av lynnedslag. Nils F. Haavardsson 06. juni 2011

Analyse av lynnedslag. Nils F. Haavardsson 06. juni 2011 Analyse av lynnedslag Nils F. Haavardsson 6. juni 211 Bakgrunn Data fra FNO er brukt i analysen Data er fra perioden 1985-211 Tallene omhandler brannskader som følge av lynnedslag Erstatningene som presenteres

Detaljer

Skadedyr i grøntanlegg - konsekvenser for plantevalg. Anette Sundbye - Bioforsk Plantehelse Grønn Galla (FAGUS) 26.11.2009

Skadedyr i grøntanlegg - konsekvenser for plantevalg. Anette Sundbye - Bioforsk Plantehelse Grønn Galla (FAGUS) 26.11.2009 Skadedyr i grøntanlegg - konsekvenser for plantevalg Anette Sundbye - Bioforsk Plantehelse Grønn Galla (FAGUS) 26.11.2009 Grøntanleggsplanter Mest utsatt for skadedyrangrep: Edelgran, gran, furu Alm, bøk,

Detaljer

HVILKE INSEKTART SKAPER PROBLEM I OLJEVEKSTER I ÅR? Planteverndag, Blæstad Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO

HVILKE INSEKTART SKAPER PROBLEM I OLJEVEKSTER I ÅR? Planteverndag, Blæstad Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO HVILKE INSEKTART SKAPER PROBLEM I OLJEVEKSTER I ÅR? Planteverndag, Blæstad 24.05.17 Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO Prosjektperiode: 1.april 2015 31.mars 2019 BRAKORN - Lønnsom

Detaljer

Skog og klima. Petter Nilsen

Skog og klima. Petter Nilsen Skog og klima Petter Nilsen To viktige aspekter - Skogens potensial til å redusere CO 2 økningen - direkte opptak - produktsubstitusjon - Klimaendringens effekt på skogen -på økosystemnivå -som næringsvei

Detaljer

Ventetid fra NPR. Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des

Ventetid fra NPR. Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Ventetid i dager Målområde 1: PASIENTBEHANDLING 85 80 75 70 65 60 55 50 Ventetid fra NPR 2012 Mål 2012 HiÅ avviklet 2012 HiÅ fortsatt ventende 2012 Avviklet pr mnd 2011 HiÅ avviklet HSØ har igjennom høsten

Detaljer

Skogstrategi i Buskerud

Skogstrategi i Buskerud Skogstrategi i Buskerud - Skogoppsynet sin rolle Bø 23. april 2015 Seniorrådgiver Helge Nordby Situasjonen i skogbruket i dag - med fokus på skogindustri Nedlagt produksjon av papir/cellulose Tofte, Follum,

Detaljer

Isfjerning på golfgreener Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group

Isfjerning på golfgreener Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Isfjerning på golfgreener Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Prosjekt: CMA til isfjerning på golfgreener Finansiert av MK Trading AS og NGF (og Bærum GK) Gjennomført våren 2008 Sted: Bærum Golfklubb,

Detaljer

Vedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Datamateriale. Tall for stående kubikkmasse i Norge.

Vedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Datamateriale. Tall for stående kubikkmasse i Norge. Vedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Tabell 1 Basis tabeller Datamateriale Tall for stående kubikkmasse i Norge SSB, 2015 Karbon i skog Karbon og CO2 i skognæringen

Detaljer

UTVIKLINGSFONDET FOR SKOGBRUKET

UTVIKLINGSFONDET FOR SKOGBRUKET UTVIKLINGSFONDET FOR SKOGBRUKET P R O T O K O L L til styremøte (1/2015) Dato: Torsdag 5. mars 2014, kl 1000-1500 Sted: Landbruksdirektoratet, Stortingsgt. 28, Oslo Saksliste: Sak 1/2015 Godkjenning av

Detaljer