Nettside: varsling frå NIBIO.

Transkript

1 Kairomonfeller for rognebærmøll i eple Frukt Plantevern Det vart ikkje varsla angrep av rognebærmøll (Argyresthia conjugella) i eple i 17. Eit felt vart overvaka med kairomonfeller for å sjekke at dette stemte. Ingen angrep vart registrert denne sesongen. Det har sidan 197-talet vore varslingssystem for angrep av rognebærmøll i eple. Varslingssystemet går ut på å overvake blomstring og klasar i ville rognebær, i tillegg til å finne møllandelen i rognebæra på hausten. Det blir utarbeidd ein prognose for faren for angrep. Nettside: varsling frå NIBIO. Forsøksplan I samarbeid med NIBIO vart det hengt ut feller i eit felt i Buskerud. Fellene har ein luktmiks, kairomon, som tidlegare erfaringar har vist tiltrekkjer rognebærmøll. Fellene vart hengd opp i kanten og inne i fruktfelt, 1 feller per felt.

2 Fellene vart sjekka for møll kvar 3.-7.dag. Felt i Øvre Eiker: Amund Berger Skadeomfang Det var ikkje venta skade i denne sesongen, slik at berre 3 eple vart kontrollert for skade. Tabellen viser fellefangst ved 5 døgngrader og skadebilde ved hausting i det eine feltet som vart følgt. Felt Fellefangst 5 DG Antall eple kontrollert Rognebærmøll Eplevikler AB Øvre Eiker 3 Diskusjon Skade av rognebærmøll er fråverande denne sesongen. Det viser at den tradisjonelle prognosemodellen for rognebærmøll er bra som grunnlag for vurdering av bekjemping. Overvaking med kairomonfeller kan være ein god måte å få til lokal varsling av rognebærmøll. Det kan gi dyrkarane mogelegheit til å gjere tiltak til rett tid og berre i dei felta det er forventa angrep. Konklusjon Rognebærmøll var tidlegare ein frykta skadegjerar i eple. Det kan sjå ut til at dei store angrepa blir sjeldnare. Vi treng overvaking,både prognosestasjonane og bruk av kairomonfeller, for å kunne fange opp om denne trenden kjem til å fortsetje framover. Bilde viser larvene fra rognebær høsten 17. Bærprøvene som blir sent inn til NIBIO vil bli satt til utdriving av larvene. Dette gir grunnlag for prognosane.

3 3 SmartCrop Det er tilfeldig utvald 15 eple-feltverter rundt Oslofjorden for å følgje opp variasjonen av sopp og skadedyr, samt å kontrollere dyrkar sine tiltak for å løyse plantevernet. Målet er å utarbeide ny IPV-anbefalingar for eple til neste sesong. SmartCrop er eit oppdrag i eit NIBIO-prosjekt som går over to år i eple, med løyvingar frå Forskingsrådet. Se forsøksmelding frå 16 for metodikk. Tidlig i mai Oppheng av feller Bankeprøve Treets helsetilstand September Høstet 6 tre Talt og veid avling. Sortering Blomstring Sjekk av bladlus/insekt August Oppmerking av høstetre Bankeprøve etter blomstring Slutten av juni Fellefangst avsluttes Observasjon av felt Figuren viser forsøksopplegg for eple i SmartCrop. Resultat Det er følgt opp 13 felt 'Aroma' med observasjonar gjennom sesongen. Ved rett haustetid for feltet har 6 tre i kvart felt blitt hausta. Avlinga er talt, vege og sortert for hand. Frå kvart tre har 5 eple blitt sjekka nøye. Kort oppsummering av årsakene til utsortering er beskrive under.

4 Soppsjukdomen epleskurv er det lite å finne på avlinga ved hausting. Nokre få unntak er det med skurv på epla. Noko Gleosporium ved hausting i nokre få felt. Monillia kjem fort om fugl, larvegnag, epleviklar eller sopp har laga inngangsport. For insekt er epleviklar problem i nokre få felt, medan rognebærmøll ikkje vart funnen. Bladlusangrep kan komme fort. Det kan lett gjere stor skade i form av skade på avling og vekststagnasjon. Det er stor variasjon mellom felta når det gjelder tidlege gnagskader grunna larver og snutebiller. Variasjonen er også stor mellom felt for omfanget av sene gnagskader rett før hausting, grunna larver og saksedyr. Av dei fysiologiske problema kan glassepler bli eit stort problem. I glassepla er lufta i cellene borte og fruktkjøttet er væskefylte. Det er meir glasseple om feltet er utan vatning, men kan være vanskeleg å oppdage utan å skjære over eplet. Kalsiummangel vil gi prikksjuke. En del felt har prikksjuke på epla sjølv med fleire rundar kartgjødsling. Bildet viser oversikt over viktige årsaker til utsortering av eple. Skall og froststriper var viktigaste årsak i 17. Konklusjon Den viktigaste årsaka til utsortering var slips/skalfeil i 17. Rundt -8 % av epla som er kontrollert har slike feil. Det er variasjon over korte avstandar og mellom dyrkingsområda. Skalfeil skuldast klimatiske forhold før blomstring og kan ikkje kontrollerast gjennom IPV.

5 5 Larveangrep i eple (Åmeåtak) Det er tilfeldig utvald tre eplefelt i Oslofjorden for å kartleggje skader av larver. Tidlegare års erfaring viser at enkelte larver har gjort større skade enn forventa, som liten fruktviklar. Andre larver betyr mindre i eplefelta, men det kan være store lokale forskjellar. Tilsvarande overvaking blir gjort i Telemark, Hardanger og Sogn. Åmeåtak er eit oppdrag frå NIBIO som går over tre år. Løyvingane til prosjektet er frå Landbruks- og matdepartementet. Tidlig i mai Oppheng av feromonfelle alt etter art. Tilsamman 6 artar To felt hos samme dyrkar Rett haustetid for sorten Hausta 1 tre 3 frukter blir nøye sjekka Sjekk kvar 14.dag Identifisering av art og antall voksne insekt Avsluttning av fangsten alt etter art august til oktober Registrere skade av liten kartviklar i feltet før kartfall. Figuren viser forsøksopplegg for Åmeåtak Resultat Det vart hengt opp feromonfeller i felta før me forventa at arten skulle være aktiv. Etter oppheng vart fellene sjekka kvar 14.dag og det er talt opp vaksne individ. Stor fangst av vaksne individ kan seie noko om skadepotensialet til larvene for arten. Rett før rett haustetid til sorten er det tatt ut 3 eple som er kontrollerte for larveskade.

6 Antall voksne pr6 felle Grå knoppviklar (H. nubiferana) 17 4 Raudbrun bladviklar (Pandemis heparana) Epleviklar (Cydia pomonella) Figurene på denne og neste side viser feromonfellefangst i fangstperioden for kvar art. Registreringane er gjort av NLR i ulike fruktdistrikt. Grafane er oppstilt av NIBIO ved Gunnhild Jåstad.

7 7 8 Liten fruktviklar (Pammene rhediella) Stor fruktbladviklar (Archips podana) Fruktskalviklar (A. orana) Sogn Hardanger Telemark Viken Skaderegistrering

8 Det er generelt mest larveskade tidleg, og er synleg som korkskade ved hausting. Det er fleire skader av seine larvegnag i Viken-området enn tidlege larveskader. Ein kan finne skade på karten der liten fruktviklar var registeret i feromonfellene. For Austlands distrikta er det litt skade av epleviklar i Viken og Telemark. Det kan være andre skader som forårsakar skalfeil, slik som frost før blomstring. Bilde 1 viser skade av saksedyr eller seine viklarar. Skaden kjem seint, rett før hausting og var viktig utsorteringsårsak i Viken-området. Konklusjon Larvegnag kan utgjere store tap for dyrkaren. Det er viktig å vite kva art som gjer skade, slik at tiltak blir gjort på rett måte. Vidare arbeid vil gje betre svar på om sesongvariasjonane er store for dei undersøkte artane. Bilde 2 viser feromonfelle med limplate. Det er ulike feromon, alt etter art ein skal kartlegge.