Figurer kap 10: Formering hos dyr Figur s. 266

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Figurer kap 10: Formering hos dyr Figur s. 266"

Transkript

1 1 Figurer kap 10: Formering hos dyr Figur s. 266 kjerne kjernen deles i to ved mitose to nye individer Amøber formerer seg ved at de kopierer arvematerialet, og cytoplasmaet blir delt i to.

2 1 Figurer kap 10: Formering hos dyr Figur s. 267 mikro- kjerne kjerne kjernen deles i to ved mitose to nye individer Tøffeldyret formerer seg som oftest ved at de kopierer arvematerialet i kjernen og gjennomfører en todeling av celleinnholdet. Ved kjønnet formering legger to tøffeldyr seg ved siden av hverandre og utveksler arvemateriale (mikrokjerner). Deretter kopierer begge kjerneinnholdet og deler seg i to. utveksling av mikrokjerner

3 1 Figurer kap 10: Formering hos dyr Figur s. 267 a) b) eggstokk testikkel penis kjønnsåpning Flimmermark kan formere seg ved fragmentering eller kjønnet formering. a) En flimmermark deles i to deler, og delene blir til nye flimmermarker. b) To flimmermarker kan utveksle. Befruktete egg blir sluppet ut av dyrene.

4 1 Figurer kap 10: Formering hos dyr Figur s. 268 knopp knoppen har løsnet og den fester seg på bunnen nytt individ befruktet egg eggstokk med eggceller testikler med Nesledyret hydra kan formere seg ved at en knopp vokser ut av det voksne individet, løsner fra det og fester seg på bunnen. Den kjønnete formeringen skjer når to individer lager henholdsvis og eggceller og det befruktete egget vokser opp til et nytt individ.

5 1 Figurer kap 10: Formering hos dyr Figur s. 269 kjønnskjertel med eggceller kjønnskjertel med meduse larve den øverste skiven snøres av polyppen danner skiver polypp Generasjonsveksling hos glassmanet: Den ene medusen er en hunnmanet med eggceller. Den andre medusen produserer. Sædcellene befrukter eggcellene. Larvene flyter ut av hulrommet i medusen og fester seg til bunnen. Larven vokser opp til en polypp som ved knoppskyting danner skiver som blir til nye meduser.

6 1 Figurer kap 10: Formering hos dyr Figur s. 270 partenogenese ukjønnet formering dronning (2n) eggcelle (n) fra dronning sædcelle (n) fra drone droner (n) kjønnet formering arbeidere (2n) Dronningen (2n) formerer seg ved partenogenese, ubefruktete eggceller (n) klekkes til droner (n). Parer hun seg med en drone (n), blir eggcellene (n) befruktet, og det dannes diploide egg (2n) som klekkes til arbeidere (2n).

7 1 Figurer kap 10: Formering hos dyr Figur s. 271 ledd 9 og 10 har åpning for ledd 14 har åpning for eggceller ledd 32-37, slimproduserende belte slim De to meitemarkene ligger begge slik at den enes ende ligger mot den andres hode, og (ledd nr. 9-10) fra den ene kan svømme gjennom slimet fra beltet (ledd nr ) og over til eggcellene (ledd nr. 14) hos den andre og omvendt. De har ytre befruktning og ytre utvikling av det befruktete egget.

8 1 Figurer kap 10: Formering hos dyr Figur s. 272 rogn på bunnen rekelarver hunnreke med befruktete egg, rogn som kan befrukte eggceller hos en hunnreke hannreke eggceller befruktes av hunnreke med ubefruktete eggceller hunnreke Hunnrekene legger befruktete egg (rogn) på bunnen om våren. Eggene utvikler seg til hannreker som etter et år er kjønnsmodne og danner som befrukter en hunns eggceller. Deretter forvandles hannene til hunner. Hunnene bærer eggene under kroppen hele vinteren.

9 1 Figurer kap 10: Formering hos dyr Figur s. 273 eggceller befruktet eggcelle, zygote zygoten deler seg rumpetroll nytt voksent individ Hunnen og hannen parer seg i vann. Hunnen skiller ut eggceller, og hannen sprøyter over eggene. Eggene utvikler seg til rumpetroll, og de utvikler seg til frosker.

10 1 Figurer kap 10: Formering hos dyr Figur s. 281 antenner øye hjerne tarm 5 par føtter klo hjerte eggstokk rugehule Slik er en dafnie bygd.

BIOS 1 Biologi... 1...

BIOS 1 Biologi... 1... Figurer kapittel 12: Formering hos dyr Figur s. 352 Eksempel på dyr Ukjønnet formering Kjønnet formering Beskrivelse Protist, eks. amøbe, tøffeldyr og alger Todeling (encellede protister, eks. amøbe) eller

Detaljer

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan "Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse

Detaljer

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?» «Hvem går på fire ben om morgenen, på to om dagen og på tre om kvelden?» Livsløpet til et menneske, er tiden fra ei eggcelle og ei sædcelle smelter sammen og til mennesket dør. Inne i kroppen har kvinnene

Detaljer

BIOS 1 Biologi

BIOS 1 Biologi Figurer kapittel 6: Formering hos planter Figur s. 142 Et tenkt landskap i havet i prekambrium. Figurer kapittel 6: Formering hos planter Figur s. 143 Millioner år siden 100 sjøsalat protister bjørnemose

Detaljer

Innledning. Bever og Oter.

Innledning. Bever og Oter. Innledning Dette prosjektet er om vann. Formålet er å bestemme vann kvaliteten i Vesleelva for og finne ut om vannet er rent eller forurenset. Gruppa vår består av: Daniel, Petter og Kristoffer. Vi har

Detaljer

Hamar Naturskole. prosjekt OPPDAG MJØSA RAPPORT

Hamar Naturskole. prosjekt OPPDAG MJØSA RAPPORT Hamar Naturskole prosjekt OPPDAG MJØSA 2010 RAPPORT OPPDAG MJØSA MED MS MILJØSA Ms Miljøsa, Naturskolen forskningsbåt, har vært i bruk på Mjøsa i 13 år. Vel 3400 skoleelever og andre besøkende fra fjern

Detaljer

Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet

Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet Alle har vi vel hørt at tidlige påvirkninger er viktige for vår utvikling. Men gjelder det samme for fisker?

Detaljer

Fibonaccitallene og det Gylne Snitt

Fibonaccitallene og det Gylne Snitt Fibonaccitallene og det Gylne Snitt 4. mai 2009 1 Fibonacci Er navnet kjent? Leonardo Fibonacci var en italiensk matematiker som levde i Pisa rundt år 1200. Han er anerkjent som en av middelalderens største

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 7 Kroppens oppbygning og overflate

Figurer og tabeller kapittel 7 Kroppens oppbygning og overflate Side 140 Rød blodcelle Nervecelle Muskelcelle Cellene kan variere mye i form etter den funksjonen de har i kroppen. Side 141 jernemembran ellemembran ellekjerne rvestoff (DNA) itokondrie ndoplasmatisk

Detaljer

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ 9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ

Detaljer

DRONENE BIFOLKETS HANNBIER

DRONENE BIFOLKETS HANNBIER DRONENE - BIFOLKETS HANNBIER 1 DRONENE BIFOLKETS HANNBIER Bifolkets hannbier dronene blir av de fleste birøktere sett på som en belastning i bisamfunnet, idet de spiser mye honning uten å bidra med noe

Detaljer

Oppgavesett, Runde 1 Norsk Biologiolympiade, Skoleåret 2016/2017

Oppgavesett, Runde 1 Norsk Biologiolympiade, Skoleåret 2016/2017 Oppgavesett, Runde 1 Norsk Biologiolympiade, Skoleåret 2016/2017 Dag: Valgfri dag i uke 40-42 Varighet: 45 minutter Maksimal poengsum: 30 Oppgavesettet er på 10 sider og består av 30 flervalgsoppgaver

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 3 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

DREKTIGHETSKALENDER - isi x ayk 2015

DREKTIGHETSKALENDER - isi x ayk 2015 DREKTIGHETSKALENDER - isi x ayk 2015 Dag 1 (parring) 21. 02.2015 I dagene før parring vil hunden ovulere, dvs eggene slippes fra eggstokkene. Eggene er ennå umodne, og vil modnes på vei ned egglederne.

Detaljer

DNA - kroppens byggestener

DNA - kroppens byggestener DNA - kroppens byggestener Nina Baltzersen 22. september 2011 Enten man har slått seg, er forkjølet, støl etter trening eller rett og slett bare har en vanlig dag, så arbeider kroppen for fullt med å reparere

Detaljer

VEDLIKEHOLD AV EGENSKAPER OG FORBEDRINGER

VEDLIKEHOLD AV EGENSKAPER OG FORBEDRINGER Vedlikehold av egenskaper og forbedringer 1 VEDLIKEHOLD AV EGENSKAPER OG FORBEDRINGER Av: A. KRISTIAN STIGEN Alle bipopulasjoner, enten de stelles av mennesker eller ikke, vil etter hvert forandre seg.

Detaljer

Prevensjon Av Maren og Sven Weum

Prevensjon Av Maren og Sven Weum Prevensjon Av Maren og Sven Weum Sammendrag Ulike prevensjonsmidler hindrer graviditet ved hjelp av forskjellige mekanismer. Kondom og pessar hindrer sædcellene i å befrukte egget. P-piller, p-plaster,

Detaljer

Norsk Biologiolympiade

Norsk Biologiolympiade Oppgavesett runde 1 Norsk Biologiolympiade skoleåret 2017/2018 Dag: Valgfri dag i uke 40-42 Maksimal poengsum: 30 poeng Varighet: 45 min Hver oppgave gir maksimalt ett poeng Oppgavesettet er på 10 sider

Detaljer

Avdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet

Avdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet Anders Aak Avdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet Stokkmaurens biologi Skogstokkmaur Camponotus herculeanus (Linnaeus, 1758) Jordstokkmaur Camponotus ligniperda (Latreille, 1802) Sotstokkmaur

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside BIO mai 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside BIO mai 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert BIO102 1 Botanikk Kandidat 3017 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside BIO102 27.mai 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Oppgave 2 Skriveoppgave

Detaljer

Et liv på startstreken...

Et liv på startstreken... VOL sommerutgave VOL sommerutgave VOL sommerutgave vern om livet m e n n e s keve r d somm e r 2012 Etter 21 dager slår hjertet side 2 HVORFOR VELGER SÅ MANGE Å TA ABORT? side 4 Et liv på startstreken...

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s

Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s 2 Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s. 236 237 5' 3' 5' 3' DNA-primer 5' 3' DNA bit som skal kopieres Oppvarming 3' 5' 5' DNAprimer tilsettes 3' 3' 5' DNApolymerase Nytt DNA dannes Kopieringen gjentas

Detaljer

Oslo kommune Friluftsetaten. Amfibier i Alnaparken

Oslo kommune Friluftsetaten. Amfibier i Alnaparken Oslo kommune Friluftsetaten Amfibier i Alnaparken Amfibier i Alnaparken Her finner du dammen Dam Turvei Alna Grøntområde Dam i Alnaparken Brubakkveien Nedre Kalbakkvei Leirdal Prof. Birkelands vei Sam

Detaljer

schoolnet Den store vårspretten!

schoolnet Den store vårspretten! schoolnet Den store vårspretten! Når kommer våren? Vår og sommer er vekstsesongen til planter og dyr som skal: vokse seg stor formere seg (føde unger, legge egg, lage frø). For at de skal få en best mulig

Detaljer

MAT I MAGEN VIA EN SLANGE ER 4 8 ÅR

MAT I MAGEN VIA EN SLANGE ER 4 8 ÅR Å S PISE MAT I MAGEN VIA EN SLANGE ER PÅ EN MÅT A NNEN E 4 8 ÅR ʼʼ Akkurat som Nora og Oskar skal også du få maten din gjennom en slange. Når man snakker om slange i denne sammenhengen så er det ikke en

Detaljer

Fosterdiagnostikk for Huntington. Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus

Fosterdiagnostikk for Huntington. Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus Fosterdiagnostikk for Huntington Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus Undersøkelse i svangerskapet Tre muligheter: Morkakeprøve Sette inn egg som er undersøkt på forhånd

Detaljer

Ord å lære: Skjelett knokkel ryggrad. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet.

Ord å lære: Skjelett knokkel ryggrad. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet. Knoklene er festet til hverandre ved hjelp av sener og muskler. Dette gjør at vi kan gå og løpe.

Detaljer

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Hormoner Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om hva hormoner er hvor i kroppen hormoner blir produsert hvordan hormoner virker på prosesser i kroppen 2 Cellene

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

BIOS 1 Biologi... 1...

BIOS 1 Biologi... 1... Figurer kapittel 11: Organsystemer hos dyr Figur s. 313 vaskesvamp svamper brennmanet flimmermark spolmark blåskjell nesledyr pigghuder rundmark bløtdyr meitemark mygg sjøstjerne leddyr frosk ryggstrengdyr

Detaljer

Biteanden Alfred. Forbruk: Farge A: Ca. 35 g. Farge B: Ca. 3 g. Forkortelser: mr: magisk ring lm: luftmaske m: maske fm: fastmaske sm: sammen

Biteanden Alfred. Forbruk: Farge A: Ca. 35 g. Farge B: Ca. 3 g. Forkortelser: mr: magisk ring lm: luftmaske m: maske fm: fastmaske sm: sammen Biteanden Alfred Materialer: Heklenål nr. 2,5 Rainbow Cotton 8/4 eller Rainbow organic 8/4 2 stk. sikkerhetsøyne 10 mm 1 sett bitering Andeføtter Fiber fyll / fyll vatt evt. raslekuler eller annen lyd.

Detaljer

Dikotom nøkkel til protister som er vanlige å finne i infusoriekulturer

Dikotom nøkkel til protister som er vanlige å finne i infusoriekulturer Dikotom nøkkel til protister som er vanlige å finne i infusoriekulturer Alle illustrasjonene er tegnet av Silje Marie Kristiansen Skolelaboratoriet for biologi Gunvor Berge og Tone F Gregers Mai 2017 Dikotom

Detaljer

Ubudne gjester i arkivet

Ubudne gjester i arkivet Ubudne gjester i arkivet Arkivlederseminar 24.-25. oktober 2017 Anette Espelid Muggsanering IKA Kongsberg tilbyr venteromkapasitet for mugginfisert arkiv som skal saneres Muggsanering til kostpris for

Detaljer

Holder cytoplasmaet på plass. Regulerer transporten inn i og ut av cellen og har kontakt med naboceller.

Holder cytoplasmaet på plass. Regulerer transporten inn i og ut av cellen og har kontakt med naboceller. Figurer kapittel 7 Fra gen til egenskap Figur s. 189 elledel ellemembran ytoplasma Lysosom Ribosom Mitokondrie Kanalnettverk (endoplasmatisk nettverk) Kjernemembran ellekjerne rvestoff (= DN) Molekyl Protein

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene Side 262 Øre med ørevoks Øye med tårer Munn med spytt og slimhinner Slimhinner med normalflora Flimmerhår og slim i luftveier Hud med normalflora Magesyre Slimhinner med normalflora i urinveier og skjede

Detaljer

Maurenes biologi. Systematikk. Familie maur (Formicidae) 27.02.2014. Preben Ottesen 13. mars 2014

Maurenes biologi. Systematikk. Familie maur (Formicidae) 27.02.2014. Preben Ottesen 13. mars 2014 Maurenes biologi Preben Ottesen 13. mars 2014 Systematikk 12 500 kjente arter i verden 81 kjente arter fra Norden 53 kjente arter i Norge Kjent fra kritt-tiden, 80 mill. år siden Alle maur sosiale, men

Detaljer

Labøvelse BIO 1000 høst Botanikk 28 oktober

Labøvelse BIO 1000 høst Botanikk 28 oktober Navn: Parti: Journalen kan leveres når du går, og senest torsdag 30 oktober i kasse utenfor laben! NB! Labrapporten skal ikke leveres inn i Classfronter! Labøvelse BIO 1000 høst 2003 Botanikk 28 oktober

Detaljer

Tlf.: 2 i et kurs OPPGAVEARK BRUKTE

Tlf.: 2 i et kurs OPPGAVEARK BRUKTE Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1002 - Faunistikk og floristikk - Faglig kontakt under eksamen: Tlf.: Anita Kaltenborn (95103807) Kristian Hassel

Detaljer

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk

Detaljer

TEMA. Livet i ferskvann. Nr. 15 2013. Skolehage

TEMA. Livet i ferskvann. Nr. 15 2013. Skolehage Nr. 15 2013 Skolehage Livet i ferskvann Reidun Pommeresche og Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk. E-post reidun.pommeresche@bioforsk.no. Vann og småkryp fasinerer barn i alle aldre. Det å se på småkryp

Detaljer

Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA

Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer Erling J. Solberg NINA Viktige faktorer i elgens bestandsdynamikk: Predasjon: Tidligere svært viktig Nå, hovedsakelig lokal effekt Ulykker, sykdomer,

Detaljer

Hva er Williams syndrom?

Hva er Williams syndrom? Hva er Williams syndrom? Fagkurs Frambu 6. juni 2017 Anne Grethe Myhre Lege, Frambu agm@frambu.no Williams syndrom En sjelden, medfødt og varig tilstand Skyldes en forandring i arvematerialet Oppkalt etter

Detaljer

Terje Simonsen, Finnmarksklinikken

Terje Simonsen, Finnmarksklinikken Terje Simonsen, Finnmarksklinikken Biologisk perspektiv Hvordan sykdomsutvikling fører til biologiske og funksjonelle endringer i organer. Psykologisk perspektiv Hvorfor vi velger slik vi gjør. Sosiokulturelt

Detaljer

Anden Alfred med spilledåse

Anden Alfred med spilledåse Anden Alfred med spilledåse Materialer: Heklenål nr. 3,5 Rainbow Cotton 8/4 dobbelt tråd eller Rainbow Cotton 8/8 2 stk. sikkerhetsøye 14 mm 1 sett bitering Andeføtter Fiber-fyll 1 x Treperle 20mm Spilledåse

Detaljer

Skabb. Reidar Mehl Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for skadedyrkontroll 27. november 2005

Skabb. Reidar Mehl Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for skadedyrkontroll 27. november 2005 Skabb Reidar Mehl Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for skadedyrkontroll 27. november 2005 Hva er skabb? Skabb skyldes en middart Sarcoptes scabiei som lever på og i huden Middens biologi - vertsspesifisitet

Detaljer

FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt

FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt BIOTEKNOLOGISKOLEN - TEKSTUTSKRIFTER FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:17 Biteknologiskolen 00:20 Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:26 Dette er

Detaljer

newton-kviss 600 spørsmål for den nysgjerrige ingrid wold

newton-kviss 600 spørsmål for den nysgjerrige ingrid wold newton-kviss 600 spørsmål for den nysgjerrige ingrid wold innhold Kviss om amfibier 9 Kviss om isbreer 13 Kviss om steiner 17 Kviss om piggsvinet 21 Enten-eller i havet 25 Kviss om det grønne 27 Ti kjappe

Detaljer

BINGO - Kapittel 5. Celle som sender signaler mellom hjernen og andre kroppsceller (nerveceller, fig. side 77)

BINGO - Kapittel 5. Celle som sender signaler mellom hjernen og andre kroppsceller (nerveceller, fig. side 77) BINGO - Kapittel Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

I dette notatet oppsummeres store rovdyr mottatt og undersøkt av Rovdata i perioden 6. juni juni 2018.

I dette notatet oppsummeres store rovdyr mottatt og undersøkt av Rovdata i perioden 6. juni juni 2018. Fallvilt 2018 Mari Tovmo og Frode Holmstrøm Trondheim 28.06.2018 Fallvilt er døde dyr som er felt under jakt, påkjørt eller har dødd av naturlige årsaker. Alle fallvilt av store rovdyr (bjørn, gaupe, jerv

Detaljer

HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2011

HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2011 HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2011 1 Elgfellinger i Steinkjer kommune 2011 Vald Vald- Sum Kalv 1,5 år 2,5 år nr. navn ant. elg Okse Ku Okse Ku Okse Ku 1 Sparbu 130 41 32 % 36 28 % 12 9 % 16 12 %

Detaljer

http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg

http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg Skolelaboratoriet i biologi - Cato Tandberg Sansene våre Hva sier læreplanen.. Etter 2. årstrinn bruke sansene

Detaljer

Brunskogsnegl. Arion vulgaris. Opprinnelse, bekjempelse og tiltak

Brunskogsnegl. Arion vulgaris. Opprinnelse, bekjempelse og tiltak Brunskogsnegl Arion vulgaris Opprinnelse, bekjempelse og tiltak Brunskogsnegl (Arion vulgaris) Brunskogsnegl er en innført og uønsket art som er vurdert med svært høy økologisk risiko i Artsdatabankens

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU

Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU Empirisk materiale Intervjuer med mennesker som på ulike måte

Detaljer

SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN

SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN HEI, LESER Har du noen gang lurt på hvordan det ville vært å kunne lyse i mørket helt av seg selv? Da mener jeg virkelig å kunne lyse. Uten hjelp

Detaljer

Hvilken art meitemark har jeg funnet nøkkel til vanlige arter Reidun Pommeresche, NORSØK, 2019.

Hvilken art meitemark har jeg funnet nøkkel til vanlige arter Reidun Pommeresche, NORSØK, 2019. Hvilken art meitemark har jeg funnet nøkkel til vanlige arter Reidun Pommeresche, NORSØK, 2019. I norsk landbruksjord finnes 5-7 ulike arter meitemark. Ved hjelp av denne nøkkelen kan du artsbestemme voksne

Detaljer

REPRODUKSJON HOS HUND

REPRODUKSJON HOS HUND NVKs avlsseminar nov 2015 REPRODUKSJON HOS HUND Anette Krogenæs Førsteamanuensis NMBU Disposisjon Fruktbarhet Anatomi Fysiologi og hormonell regulering Hva er normalt? Hva kan gå galt? Hva kan jeg gjøre?

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR JUNI 2015 HJØRNETANNA

MÅNEDSPLAN FOR JUNI 2015 HJØRNETANNA MÅNEDSPLAN FOR JUNI 2015 HJØRNETANNA UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 23 1. 2. 3. 4. 5. Malings aktivitet med en gruppe/ en gruppe uteleik i barnehagen med en gruppe/ malingsakti vitet med en gruppe

Detaljer

Infertilitet - fra diagnose til behandling

Infertilitet - fra diagnose til behandling Infertilitet - fra diagnose til behandling ASSISTERT BEFRUKTNING ASSISTERT BEFRUKTNING LOV 2003-12-05 nr 100: Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknololgi m.m. (Bioteknologiloven) Astri Wold Avdelingsbioingeniør

Detaljer

NYTTIG INFORMASJON OM SKOGFLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER ETT FLÅTTBITT KAN VÆRE NOK.

NYTTIG INFORMASJON OM SKOGFLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER ETT FLÅTTBITT KAN VÆRE NOK. NYTTIG INFORMASJON OM SKOGFLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER ETT FLÅTTBITT KAN VÆRE NOK www.flattvett.pfizer.no HVORFOR KAN FLÅTT VÆRE FARLIG FOR MENNESKER? Når en flått biter seg fast for å suge blod, kan

Detaljer

Fagkurs om 47XYY. Medisinsk informasjon

Fagkurs om 47XYY. Medisinsk informasjon Fagkurs om 47XYY Medisinsk informasjon Målgruppe Fagpersoner og tjenesteytere som jobber med barn, ungdom eller voksne med 47 XYY. Voksne med 47XYY og pårørende som deltar på ukeskurset for brukere. Anne

Detaljer

Forplantning Etter gjennomført emne er det forventet at studenten skal

Forplantning Etter gjennomført emne er det forventet at studenten skal Forplantning Soneterapi og massasjeterapi Læringsmål forplantning Etter gjennomført emne er det forventet at studenten skal Ha kunnskap om anatomien til de mannlige og kvinnelige kjønnsorganer Forstå hva

Detaljer

Oppgaver i naturfag, 9-åringer

Oppgaver i naturfag, 9-åringer Oppgaver i naturfag, 9-åringer Her er gjengitt de frigitte oppgavene fra TIMSS 95. Oppgavene fra TIMSS 2003 ventes frigitt i løpet av sommeren 2004 og vil bli lagt ut kort tid etter dette. Oppgavene under

Detaljer

I dette notatet oppsummeres store rovdyr mottatt og undersøkt av Rovdata i perioden 5. juni juni 2019.

I dette notatet oppsummeres store rovdyr mottatt og undersøkt av Rovdata i perioden 5. juni juni 2019. Fallvilt 2019 Mari Tovmo og Frode Holmstrøm Trondheim 27.06.2019 Fallvilt er døde dyr som er felt under jakt, påkjørt eller har dødd av naturlige årsaker. Alle fallvilt av store rovdyr (bjørn, gaupe, jerv

Detaljer

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid 30 Proteiner og enzymer Proteiner er bygd opp av rekker av aminosyrer som er kveilet sammen ved hjelp av bindinger på kryss og tvers, såkalte peptidbindinger. Slike oppkveilete rekker av aminosyrer kaller

Detaljer

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I., - Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som

Detaljer

Besl. O. nr. 10. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 10. Jf. Innst. O. nr. 16 ( ) og Ot.prp. nr. 64 ( )

Besl. O. nr. 10. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 10. Jf. Innst. O. nr. 16 ( ) og Ot.prp. nr. 64 ( ) Besl. O. nr. 10 (2003-2004) Odelstingsbeslutning nr. 10 Jf. Innst. O. nr. 16 (2003-2004) og Ot.prp. nr. 64 (2002-2003) År 2003 den 18. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov

Detaljer

ROVPATTEDYR. Bilde: Isbjørnen er verdens største landlevende rovdyr.

ROVPATTEDYR. Bilde: Isbjørnen er verdens største landlevende rovdyr. ROVPATTEDYR Noen dyr må spise andre dyr for å overleve. Disse dyrene kaller vi rovdyr. Vi har rovfisker som hai og breiflabb, og vi har rovfugler som kongeørn og spurvehauk - for å nevne noen. Bilde: Isbjørnen

Detaljer

KÅLMØLL biologi, bekjemping og erfaringer fra 2013-sesongen

KÅLMØLL biologi, bekjemping og erfaringer fra 2013-sesongen KÅLMØLL biologi, bekjemping og erfaringer fra 2013-sesongen kålmøllsituasjonen 2013 Livssyklus og utviklingstid under nordiske forhold Egg - ca 1 uke. Larve - ca 3 uker. Fordelt på fire larvestadier: 1.

Detaljer

Utfordringer i oppdrett av Berggylt. - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge

Utfordringer i oppdrett av Berggylt. - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge Utfordringer i oppdrett av Berggylt - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge Bakgrunn for prosjektet 7 lokale lakseoppdrettere i Sogn og fjordane går i 2014 sammen om å finansiere oppstart av Berggylt

Detaljer

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED KOMPETANSEMÅL Forklarebegrepene krysning og genmodifisering, og hvordan bioteknologi brukes

Detaljer

Fertilitetsseksjonen

Fertilitetsseksjonen Fertilitetsseksjonen EQS dokument Informasjonsskriv til pasienter nr 14543, versjon 1,3 PERSONALE Seksjonsleder: Leger: Bioingeniører: Sykepleiere: Sekretariat: Professor dr. ing. Arne Sunde Seksjonsoverlege

Detaljer

Marine Harvests lusestrategi

Marine Harvests lusestrategi Marine Harvests lusestrategi Marit Stormoen (DVM, PhD) Project Manager Fish health and welfare Gordon Ritchie (PhD) Group Manager Fish health and welfare Henrik Trengereid (MSc) Project Manager Fish health

Detaljer

Barn som transer (Setter kjønn i bevegelse)

Barn som transer (Setter kjønn i bevegelse) Barn som transer (Setter kjønn i bevegelse) Ved Lege, familieterapeut IAP, spesialist i klinisk sexologi NACS, Professor i sexologi UiA Esben Esther Pirelli Benestad Noen grunnleggende innsikter I Av 100

Detaljer

Skogsmeitemark (Lumbricus rubellus) Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) 2,5 cm. Stor meitemark (Lumbricus terrestris)

Skogsmeitemark (Lumbricus rubellus) Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) 2,5 cm. Stor meitemark (Lumbricus terrestris) B I O F O R S K EMA Vol.2 Nr.4 2007 Rosa meitemark Hode Belte Skogsmeitemark (Lumbricus rubellus) Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) (Aporrectodea rosea) 2,5 cm Stor meitemark (Lumbricus terrestris)

Detaljer

Slanger. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Slanger. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for skadedyrkontroll 2008 1 Slanger Innhold UTBREDELSE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 Hoggorm... 2 Buorm... 2 Slettsnok... 3 LIVSSYKLUS... 3 ATFERD... 4 FØDEOPPTAK... 4 SLANGER SOM

Detaljer

Høringssvar: Forbud mot terapeutisk kloning m.m.

Høringssvar: Forbud mot terapeutisk kloning m.m. Helsedepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref. Vår ref. Dato 02/01003 HRA/MARS 632.22/02/08 10.04.02 Høringssvar: Forbud mot terapeutisk kloning m.m. Bioteknologinemnda takker for brev av 31.01.02,

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk

Detaljer

Triploid steril laks

Triploid steril laks Triploid steril laks Hvorfor steril fisk? Unngå kjønnsmodning Unngå genetisk påvirkning Ploidi hva er det? Diploid dyr på firecellestadiet. Dyret har et sett kromosomer fra far og et fra mor. Polyploide

Detaljer

Lørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK

Lørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK Lørenskog kommune PUBLISERT: 18.OKTOBER 2016 TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE OMRÅDE: PARK TEKNISK Brunskogsneglen Fakta Biologi Livssyklus Levesett Bekjemping Fremmede arter Hageavfall

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Arv Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om arvestoffet, DNA celledeling genetisk variasjon arv 2 DNA Arvestoffet kalles DNA. DNA er kjempestore molekyler som inneholder

Detaljer

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin.

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin. 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 238 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk Husdyravl

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk.

Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Svøm Bergen opplæringsbassenget/vanntilvenning/vannfølelse DAG 1 ØVELSE HVORFOR HVORDAN UTSTYR ANNET

Svøm Bergen opplæringsbassenget/vanntilvenning/vannfølelse DAG 1 ØVELSE HVORFOR HVORDAN UTSTYR ANNET DAG 1 «Epler og pærer» Se hvem som kan gå under vann/ hvem som ikke kan Elevene går rundt i en ring, alle skal dykke på 1-2-3 «Poteter og gulrøtter» Sprette opp av vannet på 1-2-3 Kaste ball Sprut i ansiktet

Detaljer

Livet i Skallumdammen og Skallumbekken

Livet i Skallumdammen og Skallumbekken Innledning Skallumbekken har lenge ligget i rør, men for ca. 2 år siden ble den gravd ut til en bekk. Det er veldig lite vann i bekken, men det er fortsatt masse liv i bekken. Det er en forskjell på en

Detaljer

Flått og flåttbårne sykdommer (finnes også) i Nord-Norge

Flått og flåttbårne sykdommer (finnes også) i Nord-Norge Flått og flåttbårne sykdommer (finnes også) i Nord-Norge Emner Flått og borrelioseepidemiologi Borrelioseepidemiologi fra Ötzi the Iceman til Nord- Norge i 2016 Crashkurs i «flått» og «Borrelia» https:

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 20. april Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 20. april Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 20. april 2017 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemidler tillatt Antall sider inkludert denne: 14 Klargjøring

Detaljer

SPISS mai 2013

SPISS mai 2013 19. mai 2013 Forskningsprosjekt Bananfluerr FORMERING AV BANANFLUER Einar AAlvik og Annelin Løvli Svendsen I dette prosjektet ville vi teste om forskjellige miljøer har noen effekt på formeringen til bananfluer?

Detaljer

FORSLAG TIL AKTIVITETER

FORSLAG TIL AKTIVITETER FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra ferskvann må vi oppbevare dem i det vannet vi henter dem fra, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeidet gjøres

Detaljer

UNDERBUKSE FOR MENN MED SEPARAT ROM FOR PENIS.

UNDERBUKSE FOR MENN MED SEPARAT ROM FOR PENIS. UNDERBUKSE FOR MENN MED SEPARAT ROM FOR PENIS. TEKNISK OMRÅDE Foreliggende oppfinnelse vedrører herreundertøy og spesielt underbukser for menn som på innsiden av forsiden har separat rom for fysisk å adskille

Detaljer

Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler. Avdeling for skadedyrkontroll 22 04 22 00 skadedyr@fhi.no

Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler. Avdeling for skadedyrkontroll 22 04 22 00 skadedyr@fhi.no Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler Maur Larver som små arbeidere, dronninger og hanner som voksne Maur i Norge svermer (flygemaur) Reir kan være for seg selv eller henge sammen med andre,

Detaljer

Liv og lys i mulm og mørke

Liv og lys i mulm og mørke Foto: Geir Johnsen / NTNU REIBO POLARMUSEET I TROMSØ FRA 18. JANUAR 2015 Liv og lys i mulm og mørke POLAR NIGHT Life and light in the dead of night Roboten Roboten Remus kommer fra Trondheim, og trives

Detaljer