BIOS 1 Biologi

Transkript

1 Figurer kapittel 11: Organsystemer hos dyr Figur s. 313 vaskesvamp svamper brennmanet flimmermark spolmark blåskjell nesledyr pigghuder rundmark bløtdyr meitemark mygg sjøstjerne leddyr frosk ryggstrengdyr flatmark leddmark 2 protister 1 Dyr utviklet seg fra encellede protister. Dyreriket er inndelt i rekker. Virvelløse dyr er blant annet rekkene svamper, huldyr, flatmark, rundmark, bløtdyr, leddormer, leddyr, pigghuder. Virveldyrene hører til rekken ryggstrengdyr. Punktene 1og 2 representerer to viktige kapitler i dyrenes Figur historie Flercellede, virvelløse dyr utvikles fra kolonier av encellede dyr. 2. Ryggstrengdyr oppstår. De først utviklede dyrene har en ryggstreng og en nervestrengs langs ryggen på larvestadiet. De sist utviklede dyrene, virveldyrene, har ryggstreng og nervestreng omgitt av en virvelsøyle av bein og/eller brusk.

2 Figurer kapittel 11: Organsystemer hos dyr Figur s. 314 Celler med kjerne Virvelløse dyr Vertebrater (ryggradsdyr) Alger Fisker i havet Kolonisering av land Insekter Amfibier Reptiler Pattedyr og dinosaurer Blomsterplanter og fugler Dinosaurene dør ut De første mennesker Millioner av år fra nåtid Utviklingen av livet på jorda.

3 Figurer kapittel 11: Organsystemer hos dyr Figur s. 316 Rike Rekke Eksempeldyr Levested Sirkulasjon Gassutveksling Utskilling, ekskresjon protister amøber amøbe hovedsakelig ferskvann direkte gjennom cellemembranen direkte gjennom cellemembranen direkte gjennom cellemembranen dyr nesledyr glassmanet saltvann gjennom hele overflaten gjennom hele overflaten gjennom hele overflaten flatmarker flimmermarker, Gyrodactylus salaris saltvann, ferskvann eller fuktige steder gjennom hele overflaten gjennom hele overflaten gjennom hele overflaten og protonefridier leddmarker meitemark i fuktig jord lukket, mange hjerter, ett kammer i hvert gjennom hele overflaten metanefridier leddyr krepsdyr, eks. reke saltvann åpent, mange hjerter, ett kammer i hvert gjennom hele overflaten avfallskjertel, omdannede nefridier insekter, eks. mygg luft åpent, mange hjerter, ett kammer i hvert trakeer malpighiske rør ryggstrengdyr fisker, eks. ørret, torsk ferskvann, saltvann lukket, enkelt, ett hjerte, to kammer gjeller nyrer (blodranda) amfibier, eks. frosk fuktig, i luft lukket, dobbelt, ett hjerte, tre kammer gjeller/lunger nyrer krypdyr, eks. hoggorm tørt, i luft lukket, dobbelt, ett hjerte, tre og et halvt kammer lunger nyrer fugler tørt, i luft lukket, dobbelt, ett hjerte, fire kammer lunger nyrer pattedyr, eks. bever og menneske luft eller vann lukket, dobbelt, ett hjerte, fire kammer lunger nyrer

4 Figurer kapittel 11: Organsystemer hos dyr Figur s. 319 hjerte åpent sirkulasjonssystem blodårer gassutvekslingsorgan hjerte hjerte blodårer blodårer kropp lukket enkelt sirkulasjonssystem lukket dobbelt sirkulasjonssystem Figur 9.4

5 Figurer kapittel 11: Organsystemer hos dyr Figur s. 320 Tabellen viser en oversikt over bygningen til hjerter med ett til fire kammer samt eksempler på dyregrupper. Insekt Fisk Amfibium Krypdyr Fugl, pattedyr Ett eller flere hjerter Ett hjerte Ett hjerte Ett hjerte Ett hjerte 1 kammer 2 kammer 3 kammer 1 3 kammer 2 4 kammer F F F F F F F F F F FFF FF F F F FFF FF F F F F F F Figur Figur 9.5 Figur Figur 9.5 Figur 9.5

6 Figurer kapittel 11: Organsystemer hos dyr Figur s. 321 hjerter ryggåre blod til kroppsvevet Figur 9.29 Alle insekter har et åpent sirkulasjonssystem. Myggen har mange hjerter på rygg siden.

7 Figurer kapittel 11: Organsystemer hos dyr Figur s. 322 tarm hjerte ryggåre munn kapillæråre nervestreng ringåre bukåre Meitemarken har et lukket, enkelt sirkulasjonssystem. Figur 9.8

8 Figurer kapittel 11: Organsystemer hos dyr Figur s. 322 vene arterie F kropp gjeller Tegningen viser sirkulasjonssystemet hos fisk. jertet har to kammer. Blodet går slik: hjertekammer gjeller kropp forkammer hjertekammer. Rød farge viser oksygenrikt blod, blå farge viser oksygenfattig blod. Figur 5.4

9 Figurer kapittel 11: Organsystemer hos dyr Figur s. 323 kropp F VF lunger Tegningen viser sirkulasjonssystemet hos en voksen frosk. Rumpetroll har Figur gjeller. 9.29b jertet har tre kammer. I hjertekammeret blir oksygenrikt og oksygenfattig blod blandet. F = høyre forkammer VF = venstre forkammer = hjertekammer

10 Figurer kapittel 11: Organsystemer hos dyr Figur s. 324 kropp F VF V lunger oggorm og andre krypdyr har et nesten firedelt hjerte, men det er en åpning mellom de to hjertekamrene. Åpningen gjør at oksygenrikt og oksygenfattig blod kan blandes noe. F = høyre forkammer VF = venstre forkammer = høyre hjertekammer V = venstre Figur hjertekammer 5.19

11 Figurer kapittel 11: Organsystemer hos dyr Figur s. 324 kropp F VF V lunger Fugler og pattedyr har et dobbelt sirkulasjonssystem, og hjertet har fire kammer. Figur 5.6

12 Figurer kapittel 11: Organsystemer hos dyr Figur s. 326 O 2 CO 2 os amøber foregår gassutvekslingen gjennom hele overflaten.

13 Figurer kapittel 11: Organsystemer hos dyr Figur s. 326 trakeer luftsekker kroppscelle luftsekk forgreining trakeer luft Figur 9.15 Trakeene greiner seg ut i hele insektkroppen, også inn i kroppsceller. Trakeene ender i luftsekker. Luftsekkene er plassert nær organer som trenger mye oksygen.

14 Figurer kapittel 11: Organsystemer hos dyr Figur s. 328 Gjellene ligger under gjellelokk. Gjellene er forgreinet i gjelleblad, som gir stor overflate. gjellelokk gjeller Motstrømsprinsippet. I gjellene møter oksygenfattig blod oksygenrikt vann. Oksygen blir overført fra vann til blod ved diffusjon. Karbondioksid transporteres fra blod til vann. Dersom vannstrømmen og blodstrømmen hadde gått i samme retning, ville mindre oksygen og karbondioksid ha blitt overført. Figur 5.9 blodårer gjellestav vannstrøm oksygenfattig blod oksygenrikt blod vannstrøm gjelleblad oksygenrikt blod oksygenrikt vann oksygenfattig blod 90% 50% 15% 5% diffusjon 100% 60% 20% 10% oksygenfattig vann Figur 9.18

15 Figurer kapittel 11: Organsystemer hos dyr Figur s. 330 fremre sekker lunger forgreininger gjennom lungene bakre sekker fremre sekker utvides lunger luft inn fremre sekker trekkes sammen lunger bakre sekker utvides luft ut bakre sekker trekkes sammen Lungesekkene trekker seg sammen og utvider seg. Når de bakre sekkene utvider seg, blir luft trukket inn i systemet. Når de bakre sekkene trekker seg sammen, blir lufta presset forover til lungene og videre til de fremre sekkene. lunge luftsekk lungeblærer Figur 5.11 frosk fugl pattedyr Figur 9.28

16 Figurer kapittel 11: Organsystemer hos dyr Figur s. 331 N 3 ammoniakk O N C Figur O 9.27a C N C N C N C O urinsyre N 2 OFigur C 9.27c N 2 urinstoff Figur 9.27b

17 Figurer kapittel 11: Organsystemer hos dyr Figur s. 332 vann inn blære med vann vann ut Vannopptak og osmoregulering hos en amøbe i ferskvann. Figur 5.13

18 Figurer kapittel 11: Organsystemer hos dyr Figur s. 333 flammecelle ekskresjonspore blodårenettverk vert ledd hos en meitemark har ekskresjonsorganer i form av et par primitive nyrer, metanefridier. En metanefridie består av en trakt som ekskresjonsprodukter fra blodet kommer inn i. Trakten fører til et samlerør som blir tømt ut gjennom en pore i huden. På figuren ser vi kun porene på den ene siden av kroppen. trakt pore i huden i hvert ledd samlerør

19 Figurer kapittel 11: Organsystemer hos dyr Figur s. 334 malpighiske rør tarm mage malpighiske rør salter, vann og nitrogenholdig avfall os insekter siver salter, vann og nitrogenholdige avfallsstoffer inn gjennom veggen i de malpighiske rørene. Rørene blir tømt i tarmen, og avfallet følger avføringen ut. avføring og urin endetarm tarm vann, ioner og verdifulle organiske molekyler reabsorberes Figur 9.21

20 Figurer kapittel 11: Organsystemer hos dyr Figur s. 335 tar opp vann og noen ioner, drikker lite vann går inn gjennom gjellene og kroppen ved osmose tar opp saltioner aktivt gjennom gjellene skiller ut store mengder vann og tynn urin passivt fra nyrene vann og salt inn fordi fisken drikker mye vann går ut fra gjellene og kroppen ved osmose skiller ut saltioner aktivt fra gjellene svært lite urin Ekskresjon og osmoregulering hos ferskvannsfisk og saltvannsfisk.

21 Figurer kapittel 11: Organsystemer hos dyr Figur s. 341 Pattedyrhjerte. Ø9.2

22 Figurer kapittel 11: Organsystemer hos dyr Figur s. 343 belte som skiller ut slim i paringstiden testikler hjerter blodåre eggstokker 1. mage 2. mage tarm svelg munn hjerne nerve åpning for eggledere i ledd 14 og 15 sædblære åpning for sædledere i ledd 9 og 10 Slik er meitemarken bygd. Ø9.1

23 Figurer kapittel 11: Organsystemer hos dyr Figur s. 345 sidelinjeorgan kjønnskjertel nyre svømmeblære øye luktegrop ryggfinner halefinne gjellelokk gjeller hjerte bukfinne magesekk endetarmsåpning (gatt) tarm lever galleblære blindtarmer gattfinner Slik er en fisk bygd. Ø9.3

24 Figurer kapittel 11: Organsystemer hos dyr Figur s. 346 luftrør luftsekk midtbronkie lunge luftrør mellom lunge og lungesekk 5 blodårer luftsekk lunge hjerte luftrør kro kjertelmage krås luftrør til den andre lungen lever bukspyttkjertel Gassutvekslingssystemet hos fugl. tarm nyre kloakk Skjematisk tegning av organer hos fugl.

25 Figurer kapittel 11: Organsystemer hos dyr Figur s. 347 luftrør hjerte spiserør aorta lunge lever gallegang tolvfingertarm mellomgulv magesekk milt bukspyttkjertel tynntarm tykktarm endetarm anus