BIOLOGISKE FAKTORER I HAVBRUK DE USYNLIGE FARENE.
|
|
- Inger-Lise Gustavsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 BIOLOGISKE FAKTORER I HAVBRUK DE USYNLIGE FARENE. Kristine B. Steinhovden SINTEF OCEAN Hirtshals
2 Det lurer mange slags farer i havet m µm Noen er åpenbare. Andre kun for det trente øyet med riktig forstørrelsesutstyr.. 2
3 Alger Kiselalger Dinoflagellater Svepeflagellater Kalkflagellater Nåleflagellater Emiliania huxleyi Diverse skadelig phytoplankton Maneter Ribbemaneter Stormaneter Småmaneter Kolonimaneter Annet dyreplankton Pigghuder Dinophysis acuta k k Nesleceller av Pelagica noctiluca Pleurobranchia pileus Skjell Begroingsarter Hydroider Mytilus edulis larver 3 Brunsli Ectopleura sp. Chaetoseros concavicornis
4 Mikroalger små men viktige for alt liv på jorden Mikroalger (fytoplankton) er encellede organismer som lever i alle verdenshav og i ferskvann (vann, is og snø). De er fotosyntetiserende, og utgjør grunnlaget for alt liv i havet "Primærprodusenter". Det er estimert at fytoplankton står for produksjonen av mellom 50-85% av alt O2 på jorda. Noen har egenbevegelse ved hjelp av flageller, noen har oppdrift ved hjelp av vakuoler osv, noen har ingen egenbevegelse. De kan leve alene eller i kolonier. I Norge er kiselalger, dinoflagellater og diverse flagellater mest fremtredende. 4 Mengde fytoplankton i havet er først og fremst påvirket av næringstilførsel nitrogen og fosfor (silicium for kiselalger). Deretter; temperatur, lys, CO2 og ph.
5 Algeoppblomstringer er vanlige fenomen i Norge, hva bestemmer hva som blomstrer hvor og når? Algeoppblomstringer som gir høy biomasse Algeoppblomstringer som er skadelige for fisk Akkumulering av algetoksiner i skjell Næringssalter Lys Temperatur Vær, vind og strøm 5
6 Algeoppblomstringer med høy biomasse 6 Algeoppblomstringer kan forekomme svært lokalt Høy biomasse eller stort antall celler Skadelige effekter grunnet svært høy tetthet Oksygenmangel grunnet høy respirasjon i vannsøylen, eller nedbryting av biologisk materiale om natta. Høy oksygenmetning i vannsøylen grunnet høy fotosyntese-aktivitet på dagtid. Misfarging av vannet, skumdannelse på overflaten, villfisk forlater området Ikke direkte skadelig for fisk, men kan føre til økt stress og ubehag Eks på arter: Phaeocystis, Tripos, Leptocylindrus osv.
7 Algeoppblomstringer som er skadelige for fisk Alger som produserer toksiner eller andre kjemiske forbindelser Ichtyotoksiner - giftstoffer og forgiftningsmekanismer som er helt eller delvis kjent Eks; Alger som har strukturer som kan gi mekaniske skader på fisken Punkterer celler i gjellene, produserer slim som tetter gjeller Eks; Karenia spp. Chrysochromulina spp. Prymnesium spp. Foto: Gert Hansen 7 Chaetoseros spp. Pseudochattonella spp.
8 Hvordan virker de skadelige algene på fisken? Mengde/tetthet stress/fysiske skader Eksponeringstid stress/fysiske skader Toksiner oftest gjelleskader, men også lever- og nerveskader eller blødninger Bruslé
9 Kjente oppblomstringer i Norge: 9 Gyrodinium aureolum 1981 og 1982 langs hele norskekysten fra Skagerrak til Troms Chrysochromulina polylepis 1988 mai/juni fra Gøteborg til Haugesund. 800 tonn oppdrettsfisk + mye villfisk. Chrysochromulina leadbeateri 1991 mai/juni i indre deler av Lofoten. Prymnesium spp juli/august 1989 til Ryfylket Pseudochattonella verruculosa - mai 1998 ved Sørvest Norge. Også tilstedeværelse av Heterosigma akashiwo og Dictyocha speculum (naken) under denne episoden. Pseudochattonella verruculosa tilbake ved Skagerrak i 2016 og 2017 uten offisielle tapstall. Chile har slitt med skadelige oppblomstringer i 2016 og 2017
10 Chaetoseros wighamii - kiselalge Gjeller: Pilen viser "svulst-dannelser"/separasjon i gjellevevet. Tarm: Pilen viser cellenekroser i tarmvev. Lever: Pilene viser punktblødninger i leveren. 10 Treasurer et. al 2003
11 Prymnesium polylepis (tidl. Chrysochromulina polylepis) 1988 Fra Gøteborg til Haugesund Ca 800 tonn oppdrettslaks døde Svært mye villfisk forsvant horngjel, samt larvestadiet til sei, torsk, hvitting og lyr Toksinet ikke isolert Ødelegger epithel-celler spesielt på gjellene Fisken klarer ikke opprettholde ione-balansen grunnet dårlig osmoregulering. 11 Foto: Jacob Larsen
12 Maneter Masseinvasjon av oseaniske arter fra Atlanterhavsstrømmen. Oppblomstring av lokale arter. Nesleceller som inneholder toksiner som kan være giftige for fisk Reduserer oksygenet i vannet Blokkerer gjeller Redusert appetitt, endret atferd, brannskader i skinn, øyeskader, død (maneter eller rester i gjellene). 12
13 Hvordan kan skjørt påvirke biologiske faktorer? Avhenger av hvilke type skjørt man velger Lite vannutskiftning i øvre lag av vannet? Kombinasjon fôring og lite vannutskiftning opphopning av næringssalter som kan gi bedre vilkår for alger? Hva gjør det med oksygennivået i merden? Kan skjørt hindre manet-invasjon eller bare hindre maneter i å komme seg ut igjen? 13 Forslag?
14 Teknologi for et bedre samfunn
KRITISKE FAKTORER FØR, UNDER OG ETTER EN AVLUSINGSOPERASJON;
KRITISKE FAKTORER FØR, UNDER OG ETTER EN AVLUSINGSOPERASJON; HVILKEN RETNING MÅ VI GÅ, FOR Å FÅ NED BEHANDLINGSDØDELIGHETEN? Kristine Braaten Steinhovden. SINTEF Fiskeri og havbruk AS, Avdeling for Marin
Akutten 3: Alge/manetangrep vs. evakuering har vi med oss historien?
1 Tekmar 2009 Trondheim 8-9 desember 2009 Akutten 3: Alge/manetangrep vs. evakuering har vi med oss historien? Karl Tangen SINTEF Fiskeri og havbruk 2 Problemstilling: Alger og maneter kan skade fisk ved
Artssammensetning planteplankton i Barentshavet
Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Publisert 26.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
Kompendium i planktonalger.
Side 1 Kompendium i planktonalger. Lars-Johan Naustvoll & Einar Dahl Havforskningsinstituttet, Forskningsstasjonen Flødevigen Innhold: Generelt om planteplankton Planteplankton - et stort mangfold Tilpasning
Havforskningsinstituttet- HI s rolle i markedsberedskapen
Havforskningsinstituttet- HI s rolle i markedsberedskapen Petter Fossum Beredskapsseminar for norsk sjømatnæring, Rica Hell Hotell, Stjørdal, 7-8 desember 2005 Havforskningen har ingen direkte rolle innenfor
Artssammensetning planteplankton i Barentshavet
Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Publisert 18.02.2010 av Miljødirektoratet ja Hvilke grupper og arter av plankteplankton
Avlusing med hydrogenperoksid og miljøfaktorer FHF-prosjekt
Avlusing med hydrogenperoksid og miljøfaktorer FHF-prosjekt 901150 Johanne Arff Erfaringsseminar Hell 16. november 2016 Innhold Bakgrunn, problemstilling og mål Hva er gjort? H2O2 Miljøfaktorer Case-studier
Rapport for tokt 23. april 2019 Miljøovervåking for Indre Oslofjord
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Rapport for tokt 23. april 2019 Miljøovervåking for Indre Oslofjord kiselflagellaten Dictyocha speculum Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet
Kyst og Hav hvordan henger dette sammen
Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Einar Dahl, Lars Johan Naustvoll, Jon Albretsen Erfaringsutvekslingsmøte, Klif, 2. des. 2010 Administrative grenser Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens
April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger
April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger Havet spirer! Hver vår ser vi det samme i kystvannet. Fjorder og viker blir grumsete og etter hvert melkegrønne. Hva kommer det av. Er det farlig, er det
Storskala miljøforhold og utviklingstrekk i sjø Utdrag fra HI-rapport 2015: Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark
Storskala miljøforhold og utviklingstrekk i sjø Utdrag fra HI-rapport 2015: Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark I dette kapittelet vektlegges ytre påvirkninger, som stasjonært plante-
4.2 Plankton og næringssalter
4.2 Plankton og næringssalter Langs norskekysten utføres det mange undersøkelser av miljøforhold i sjøen. Havforskningsinstituttet står bare for en del av disse. I den foreliggende rapporten legges hovedvekt
Giftalger og algegifter i norske farvann
Giftalger og algegifter i norske farvann Einar Dahl, Havforskningsinstituttet Tore Aune, Norges veterinærhøgskole Karl Tangen, OCEANOR Av totalt ca 4 000 beskrevne, marine plante-planktonarter, kjenner
Overvåking av alger langs norskekysten. Einar Dahl Eli Gustad Lars-Johan Naustvoll
1.4 Overvåking av alger langs norskekysten Algesituasjonen i 27 var i store trekk nokså normal. Men igjen var forekomsten av skadelige alger, særlig Dinophysis acuta, gjennomgående større i Nord-Norge
Biomasse av planteplankton i Norskehavet
Biomasse av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 8 Biomasse av planteplankton i Norskehavet Publisert 04.04.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Planteplankton
Bærekraftig bruk av kystsonen. Einar Dahl Havforskningsinstituttet
Bærekraftig bruk av kystsonen Einar Dahl Havforskningsinstituttet Seminar vannforvaltning SFT 14.-15. april 2009 Behov for kunnskap Men vi vet også nokså mye Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens
Nyhetsbrev juni 2014. Blåskjellene kommer!
Nyhetsbrev juni 2014 Nr 4-2014 Blåskjellene kommer! Fra midten av mai og litt utover i juni kan man observerer store mengder «sandkorn» på nøter og tauverk som står i sjø. Dette er blåskjell yngel. Men
- Unrestricted. Rapport. Avlusing med hydrogenperoksid og miljøfaktorer. Forfattere Johanne Arff Silje Forbord, Kristine B. Steinhovden
- Unrestricted Rapport Avlusing med hydrogenperoksid og miljøfaktorer Forfattere Johanne Arff Silje Forbord, Kristine B. Steinhovden 2016-09-30 Historikk DATO SBESKRIVELSE 2 av 23 Innholdsfortegnelse
Økosystemene på kysten og i fjordene
4 Økosystemene på kysten og i fjordene 4.1 Kystklima Klimatilstanden i kystfarvannene observeres regelmessig på faste hydrografiske stasjoner fra Lista til Ingøy to til fire ganger per måned (Figur 0.1).
7.7 Giftalger og algegifter i norske farvann erfaringer fra de siste fem årene
7.7 Giftalger og algegifter i norske farvann erfaringer fra de siste fem årene Einar Dahl, Tore Aune *, Karl Tangen **, Tonje Castberg, Eli Gustad, Lars Naustvoll, John Aasen *, Lai Nguyen * og Johanne
Er forskningsmålene nådd innen delprogram A - med spesielt fokus på plankton?
Er forskningsmålene nådd innen delprogram A - med spesielt fokus på plankton? Bente Edvardsen Universitetet i Oslo, Biologisk institutt Avslutningskonferanse MARE 12-13 oktober 2005 Mål med delprogram
Overvåking av Sælenvatnet. Årsrapport 1999
Overvåking av Sælenvatnet Årsrapport 1999 Forord Våren 1997 fikk Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Vestlandsavdelingen, i oppdrag av Vann- og avløpsseksjonen, Bergen kommune å gjennomføre miljøovervåking
3.3 Primær- og sekundærproduksjon
3.3 Primær- og sekundærproduksjon 3.3.1 PRIMÆRPRODUKSJON (PLANTEPLANKTON) Nordsjøen og Skagerrak har i mange år vært utsatt for betydelige belastninger fra omkringliggende fastland. Kartlegging av biologiske
Begroing på oppdrettsnøter. Jana Guenther SINTEF Fiskeri og havbruk, Trondheim
Begroing på oppdrettsnøter Jana Guenther SINTEF Fiskeri og havbruk, Trondheim Bakgrunn Begroing Begroing Overflater nedsenket i det marine miljøet blir begrodd av marine organismer. Mangfold og intensitet
Intern toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.
FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN -/Nr. - Intern toktrapport Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:. juni Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk snitt Personell: Didrik
3.3 Primær- og sekundærproduksjon
. Primær- og sekundærproduksjon.. Primærproduksjon ( planteplankton) Nordsjøen og Skagerrak er havområder som i mange år har vært utsatt for betydelige belastninger fra omkringliggende fastland. Kartlegging
Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture
Oppsummering fra temastasjoner SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Temastasjon 1 Avlusing 5000 tonn på 5 dager? - Ja! Avgrense merder med duk eller bruke brønnbåt. Kjemiske midler eller kanskje også mekanisk
Rapport for tokt 20. mai 2019 Miljøovervåking for Indre Oslofjord
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Rapport for tokt 20. mai 2019 Miljøovervåking for Indre Oslofjord Håøya med Oscarsborg i forgrunnen, sett fra sør kiselflagellaten Dictyocha
Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet
Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Publisert 08.02.2013 av Miljødirektoratet ja Planteplankton
Konsekvenser av taredyrking på miljøet:
Temamøte om taredyrking i Trøndelag, 2. juni 2014 Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Hvordan kan vi sikre at taredyrking ikke påvirker miljøet negativt? Ole Jacob Broch SINTEF Fiskeri og havbruk AS
Hvordan vil klimaet påvirke akvakultur i Europa frem mot 2050?
Hvordan vil klimaet påvirke akvakultur i Europa frem mot 2050? Elisabeth Ytteborg Nofima Klimamarin Trondhjem 16-17. November 2016 Globale utfordringer BEFOLKNING MAT VANN RESSURSER SØPPEL ENERGI CO2-UTSLIPP
Miljøtokt. April - Mai 2006 Skagerrak, Kattegat og østlige Nordsjøen. Lars-Johan Naustvoll
Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN -/Nr. - Miljøtokt April - Mai Skagerrak, Kattegat og østlige Nordsjøen Lars-Johan Naustvoll Fartøy: G.M. Dannevig Tidsrom:. april. mai Område: Nordsjøen/Skagerrak/Kattegat
Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet
Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale
Dyrking av tare i IMTA
Marin Ressursutnyttelse,Tekna 3.1.2012 Dyrking av tare i IMTA Jorunn Skjermo, Silje Forbord, Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Kristine B. Steinhovden, Johanne Arff, Trond Størseth, Stine W. Dahle, Kjell
~ R~ap~po_rt_3_- _19_88_
1 ~------------------------R~ap~po_rt_3_- _19_88_ Undersøkelse i Ytre Oslofjord om utbredelsen av planktonalgen Chrysochromulina POiylepis Fylkesmannen i Østfold Miljøvernavdelingen .... ~. -~ ~-- -- ---
Primær- og sekundærproduksjon. Lars-Johan Naustvoll
. Primær- og sekundærproduksjon.. Primærproduksjon ( planteplankton) Planteplankton er havets gress. I de store, åpne havområdene er mikroskopiske, encellede alger den viktigste primærprodusenten. Primærproduksjon
Et nytt haveventyr i Norge
Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive
Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet
Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 13.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi
Tare grønn energi fra havet, FKD, 25.oktober 2011 Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi Jorunn Skjermo 1 Hvorfor bør Norge dyrke tare? SINTEF Seaweed Energy Solutions En biomasse med
Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther
Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther Utført av 2LAa ved Sandefjord V.G.S 2003 1 Innholdsfortegnelse 2 Side 1 Forside 2 Innholdsfortegnelse
Resirkulering status og driftserfaringer i Norge
The global leader in aquaculture technology Resirkulering status og driftserfaringer i Norge AKVA group ASA Ole Gabriel Kverneland Agenda Kort om resirkulering Hva skjer i markedet? Vannkvalitetsmålinger
Begroing et voksende problem: Løsningsretninger og kunnskapsbehov
FHF Havbrukssamling 23-24. september 2014, Hell Begroing et voksende problem: Løsningsretninger og kunnskapsbehov Nina Blöcher, Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og havbruk 1 yamahaoutboards.com Begroing
Tareskogene. Storskala-endringer langs kysten. Kjell Magnus Norderhaug.
Tareskogene Storskala-endringer langs kysten Kjell.norderhaug@niva.no 1 Norgeskart med påvirkede Midt- og Nord-Norge: Kråkebollebeiting Nord-Vestlandet: Stortare i god tilstand Vestlandet: 40% av sukkertaren
Kolonimaneten Apolemia dreper laks langs kysten
Kolonimaneten Apolemia dreper laks langs kysten Jan Helge Fosså og Lars Asplin Bakgrunn I 1997 fikk Havforskningsinstituttet melding om at en ukjent manet hadde slått til og drept laks i et oppdrettsanlegg
NOTAT. Overvåking av Steinsfjorden 2014. Steinsfjorden, Foto: NIVA
NOTAT Overvåking av Steinsfjorden 2014 Steinsfjorden, Foto: NIVA 1 Forord Norsk institutt for vannforskning har gjennomført overvåking av Steinsfjorden på oppdrag fra Hole og Ringerike kommuner. I tillegg
Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.
Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN -/Nr. - Toktrapport Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:. juli Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk snitt Personell: Lena Omli og Terje Jåvold Praktisk gjennomføring
Primær- og sekundærproduksjon. Lars-Johan Naustvoll Mona Kleiven
HAVETS RESSURSER OG MILJØ KAPITTEL ØKOSYSTEM BARENTSHAVET. Primær- og sekundærproduksjon.. PRIMÆRPRODUKSJON (PLANTEPLANKTON) Planteplankton er havets gress. I de store, åpne havområdene er mikroskopiske,
Hvorfor måle oksygen i laksemerder?
Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Mette Remen Havforskningsinstituttet AKVAgroup Sandstad, 29.01.15 ind Korsøen Bakgrunn 2005-2007: Kartlegging av merdmiljø Tommelfingerregel: > 6-7 mg/l for god vekst
Mainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima
Mainstream Norway Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima Mainstream Norway AS Virksomhet i Nordland og Finnmark Hovedkontor i Nordfold i Steigen 350 ansatte Aksjonær: Cermaq ASA
Hvordan øke effekten av luseskjørt?
Nasjonal konferanse på forebygging og kontroll av lakselus 22 24 jan. 2018 Hvordan øke effekten av luseskjørt? Z. Volent*, A. M. Lien, A. Bekkevoll, L. M. Sunde og Kurt Hansen SINTEF Ocean, 7465 Trondheim,
Primær- og sekundærproduksjon. Francisco Rey
KAPITTEL 2 ØKOSYSTEM NORSKEHAVET HAVETS RESSURSER OG MILJØ 29 71 2.3 Primær- og sekundærproduksjon 2.3.1 PRIMÆRPRODUKSJON (PLANTEPLANKTON) Som i de to foregående årene startet våroppblomstringen i 28 tidligere
Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek
Ocean Forest Project Et hav av muligheter Annelise Leonczek Globale utfordringer Forurensning Fossil energi må erstattes med fornybar energi! Globale utfordringer Ekstreme værforhold Globale utfordringer
Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet
Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 23.06.2014 av Overvåkingsgruppen
Nye metoder for mer effektiv notvasking og forlengelse av vaskeintervaller på kommersielle oppdrettsanlegg i sjøen.
Nye metoder for mer effektiv notvasking og forlengelse av vaskeintervaller på kommersielle oppdrettsanlegg i sjøen. Jana Guenther, Isla Fitridge, Ekrem Misimi, Nina Bloecher, Lars Gansel SINTEF Fisheries
BIOLOGISK MANGFOLD. ALGer OG Dyr. tokt/felt/lab.kompendium. Stein Fredriksen og Jahn throndsen. MArIN BIOLOGI. UNIverSItetet I OSLO
BIOLOGISK MANGFOLD ALGer OG Dyr ved KySteN tokt/felt/lab.kompendium Stein Fredriksen og Jahn throndsen MArIN BIOLOGI INStItUtt FOr BIOvIteNSKAP UNIverSItetet I OSLO 2 Forord Dette kompendiet er en kort
Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger
Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Dødelighet i forbindelse med ulike operasjoner på merd Mattilsynet:
Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,
Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,
LABORATORIEØVELSER BIO 1000 H-2003 PROKARYOTER OG PROTISTER MIKROORGANISMER FINNES OVERALT PROTIST DIVERSITET EVOLUSJON AV DEN EUKARYOTE CELLE
LABORATORIEØVELSER BIO 1000 H-2003 PROKARYOTER OG PROTISTER 30. september og 2. oktober: MIKROORGANISMER FINNES OVERALT 7. oktober PROTIST DIVERSITET EVOLUSJON AV DEN EUKARYOTE CELLE PROKARYOTER MIKROORGANISMER
Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system
Sognefjordkonferansen: «FISKETOM SOGNEFJORD hva nå?» 5 6 September 212 Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system Stig Skreslet Professor Emeritus Fakultet
Begroing på oppdrettsnøter. Jana Guenther SINTEF Fiskeri og havbruk, Trondheim
Begroing på oppdrettsnøter Jana Guenther SINTEF Fiskeri og havbruk, Trondheim Oversikt Bakgrunn Begroing på nøter Hydroider Mål for vårt arbeid Resultater Gjentetting av maskeåpning Vekst av hydroider
Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.
Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN -/Nr. - Toktrapport Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:. september Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk snitt Personell: Lena Omli og Lars-Johan Naustvoll Praktisk
Overvåking av Ytre Oslofjord tilførsler og vannmasseundersøkelser 2008
RAPPORT L.NR. 5774-2009 Overvåking av Ytre Oslofjord tilførsler og vannmasseundersøkelser 2008 Fagrapport Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen
Newton Camp modul 1006 "Elv møter hav"
Newton Camp modul 1006 "Elv møter hav" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen I en brakkvannsbukt skal vi forske på hvordan levemiljøet til dyr og planter påvirkes av forurensing og saltholdighet i vannet.
Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land?
Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land? Tema i dag: Akvakultur interaksjon med marin økosystem Kjell Inge Reitan, Olav Vadstein og Yngvar Olsen Avfallsproduksjon
Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research
Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø Sigurd Handeland, UNI Research Hvorfor benytte lukket anlegg til oppdrett av laks? Forrester og annet avfall
ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD?
ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? FHL Midtnorsk Havbrukslag 12. 13.02.2014 Rica Nidelven AGENDA Hva er AGD Overvåkning Hva hvis mistanke om tilstedeværelse av amøbe eller sykdom Hva hvis
Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden
Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden 2005 På oppdrag fra Hole kommune NIVA, 09.11.2005 Camilla Blikstad Halstvedt Sammendrag Steinsfjorden i Hole og Ringerike kommuner har årlig siden 1997 blitt
Velferdsvurdering av ny teknologi
Velferdsvurdering av ny teknologi Kort beskrivelse av ny teknologi Utvikler Navn på teknologi Formål: Anvendelse: Beskrivelse: Skjemaet gjelder for Vedlegg og linker 1 Effekter på fiskevelferd Oksygenmetning
Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet
Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Publisert 5.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
~--- ; : - i Ytre Oslofjord og. Overvåking av planktonalger. Indre Skagerak 1990. W!ff/ Rapport 1-1991. Fylkesmannen i Østfold Miljøvernavdelingen
~--- ; : - W!ff/ Rapport 1-1991 Overvåking av planktonalger i Ytre Oslofjord og Indre Skagerak 1990 Fylkesmannen i Østfold Miljøvernavdelingen MILJØVERNAVDELINGEN Fylkesmannen i Østfold POSTADRESSE: DRONNINGENSGT.
Plankton i norske havområder
Plankton Foto: Terje van der Meeren Plankton i norske havområder Nedgangen i dyreplankton i Norskehavet flater ut og har stabilisert seg på et forholdsvis lavt nivå. Barentshavet opplever stabile, middels
Teknologi og teknologibruk angår deg
Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet
Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.
Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen
Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?
Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs? Kjell Inge Reitan kjell.i.reitan@ntnu.no NTNU Institutt for biologi Tema i dag: Akvakultur interaksjon med marin økosystem Avfallsproduksjon
Edderkoppen. Gresshopper
Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer
Endring av miljøtilstand i fjordene. Einar Bye-Ingebrigtsen, Trond E. Isaksen. NORCE Miljø.
Endring av miljøtilstand i fjordene Einar Bye-Ingebrigtsen, Trond E. Isaksen. NORCE Miljø. Norwegian Research Centre Fusjon av 6 forskningsinstitutt: Uni Research IRIS CMR Norut Agderforsk Teknova TROMSØ
Klimaendringer og konsekvenser for havbruk
Programkonferansen HAVBRUK 2008, Norges Forskningsråd, Tromsø, 8. april 2008 Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Ole Arve Misund ppm 380 CO 2 Mauna Loa, Hawaii 370 360 350 340 330 320 310 1956 1964
SKJERMTEK: nytt FHF prosjekt på luseskjørt
1 Erfaringsdelingsseminar med demoforsøk. Hirtshals, Danmark. 31. mai 2017. SKJERMTEK: nytt FHF prosjekt på luseskjørt Andreas Myskja Lien SINTEF Ocean, 7465 Trondheim, Norway Tlf.: +47 976 66 339. E-post:
Intern toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.
FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:.-. august Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk snitt Personell: Terje Jåvold og Øystein Paulsen Praktisk gjennomføring Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN
Oversikt over bein-fiskene
Oversikt over bein-fiskene 44 ordener 482 familier med nålevende medlemmer 28 500 arter (ca) Ca. 10 000 i ferskvann Meget komplisert systematikk Skal gå gjennom noen av disse pa labben Kroppsform Svømmemåte
Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?
Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Kan det gjøre større skade enn nytte Odd-Ivar Lekang, Universitet for miljø og biovitenskap Asbjørn Bergheim, IRIS bakgrunn Fiskefjøs Innlandsfiskprogrammet
Miljøtokt. April - Mai 2005 Skagerrak, Kattegat og østlige Nordsjøen. Didrik S. Danielssen og Lars-Johan Naustvoll
Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN -/Nr. - Miljøtokt April - Mai Skagerrak, Kattegat og østlige Nordsjøen Didrik S. Danielssen og Lars-Johan Naustvoll Fartøy: G.M. Dannevig Tidsrom:. april. mai
Side 1 av 5. Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Torunn Berg 73596182 (91181015) EKSAMEN I: BI 2061 BOKMÅL
Side 1 av 5 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Torunn Berg 73596182 (91181015) EKSAMEN
Effekter av olje. Effekten av oljen avhenger av: Hvilke dyr blir rammet? For alle arter. Indre skader 05.04.2009
Effekter av olje Karen Tvedt med bidrag fra Nina Jensen, WWF Bergen, 28-29.3.09 Effekten av oljen avhenger av: Sårbarhet Kjemi Vær Tidspunkt Nedbrytningsprosesser... og mange andre faktorer Hvilke dyr
Skjærgårdstjenesten Vårsamling
Skjærgårdstjenesten Vårsamling Tirsdag 28.april 2015 Scandic Park Sandefjord Liv-Marit Hansen Oslofjordens Friluftsråd Hva er marin forsøpling? Faglige problemstillinger Konsekvenser av forsøpling Motivasjon
Studiemateriale til REVOLUTION. Bergen internasjonale filmfestival 2013 Dokumentarfilm for ungdomsskoler
Studiemateriale til REVOLUTION Bergen internasjonale filmfestival 2013 Dokumentarfilm for ungdomsskoler i samarbeid med Bjarte Hannisdal, forsker ved Senter for geobiologi, Universitetet i Bergen Om filmen
4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter
Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter Anders Mangor-Jensen, Oguz Tasbozan og
Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå
FishTech 2015, Rica Parken Hotel, Ålesund 14-15 januar 2015 Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå Svein Helge Gjøsund, SINTEF Behov Muligheter Utfordringer Teknologi for et bedre samfunn
Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014
Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Arve Nilsen Asbjørn Bergheim Kristoffer Vale Nielsen Sunndalsøra 23.10.14 Vannkvalitet i semi-lukket merd Resultater til nå Temperatur Oksygen ph og CO 2
Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.
Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN -/Nr. - Toktrapport Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:. oktober Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk snitt Personell: Lars-Johan Naustvoll og Svein Erik Enersen
Mikrobiologi, hygiene og renhold i pelagisk sektor
Mikrobiologi, hygiene og renhold i pelagisk sektor Kvalitetshåndbok Pelagisk kvalitet - fra hav til fat http://www.nifes.no Hvem/hva er mikroorganismene? Prioner (kugalskap) Virus Bakterier Hygiene Mikroskopiske
Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013
Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 ph Vannkjemi: ph i Årdalselven, 2013 6,80 6,70 Storåna Bjørg Samløp 6,60 6,50 6,40 6,30 6,20 6,10 6,00 5,90 5,80 01.01.13 01.02.13 01.03.13 01.04.13 01.05.13
Miljøutfordringer i havbruksnæringen
Miljøutfordringer i havbruksnæringen Tema i dag: Havbruk i nasjonalt Kjell Inge perspektiv Reitan interaksjon kjell.i.reitan@ntnu.no med økosystemet NTNU Norges Avfallsproduksjon Teknisk Naturvitenskapelige
Nordisk Workshop. Fiskevelferd fra fôringspunktet
Nordisk Workshop Fiskevelferd fra fôringspunktet Hvordan kan fôringen påvirke fiskevelferd? Underfôring Høy fôrfaktor Stress» En stresset fisk er mer utsatt for sykdom Stor spredning» Skaper i seg selv
Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015
Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014
Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50
Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50 CO 2 i lufta CO 2 1 Celleånding Celleånding Tar opp Gir fra seg 1 Fotosyntese 2 Forbrenning 5 CO 2 3 4 Fossilt brensel 1. Produsenter bruker
Flatsetsund lusespyler
Flatsetsund lusespyler Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Biologi og ernæringssjef SalMar Innhold Bakgrunn Flatsetund lusespyler Prinsipp og beskrivelse Utvikling og uttesting Effekt Strategi for kontroll av
Skjørt vs Helpresenning Tro og Viten Fra Topilouse prosjektet
Skjørt vs Helpresenning Tro og Viten Fra Topilouse prosjektet Pascal Klebert og Erik Høy Sintef Fiskeri and Havbruk 7. og 8. desember 2010 Tekmar Konferanse Topilouse Prosjektet (A multi-disciplinary effort
1.1 Jakten på en sammenheng
1.1 Jakten på en sammenheng Viktige definisjoner fra 8. klasse: ATOMER MOLEKYL KJEMISK FORBINDELSE ENERGI TEMPERATUR MASSE VOLUM MASSETETTHET KREFTER GRAVITASJONSKRAFT (Tyngdekraft) ELEKTROMAGNETISK STRÅLING
1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten
1.1 Kort historikk 1.2 Norskekysten S I D E 6 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø Fiskeoppdrett er en relativt ny næring i Norge. Så sent som i 1960 begynte man å teste ut mulighetene for å drive