Newton Camp modul 1006 "Elv møter hav"

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Newton Camp modul 1006 "Elv møter hav""

Transkript

1 Newton Camp modul 1006 "Elv møter hav" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen I en brakkvannsbukt skal vi forske på hvordan levemiljøet til dyr og planter påvirkes av forurensing og saltholdighet i vannet. Vi skal rense vann med naturens hjelpemidler. Aktiviteter: Måle saltholdighet og temperatur, studere dyr og planter i fjæra, oppleve laksetrapp, rense vann, observere forurensning. Modulen piloteres sommeren 2008.

2 1. Navn "Elv møter hav" 2. Kort beskrivelse I en brakkvannsbukt skal vi forske på hvordan levemiljøet til dyr og planter påvirkes av forurensing og saltholdighet i vannet. Vi skal rense vann med naturens hjelpemidler. Aktiviteter: Måle saltholdighet og temperatur, studere dyr og planter i fjæra, oppleve laksetrapp, rense vann, observere forurensning. Modulen piloteres sommeren Dagsplan Rekkefølgen på aktivitetene må justeres etter tidevannet. Kl : Oppmøte. Kl : Aktivitet 1: Studere laksetrapp og følge elva ned til havet. Diskutere laksens utfordringer på veien fra havet opp i elva. Kl : Aktivitet 2: Bli-kjent-øvelse: "Boksen går" Kl : Aktivitet 3: Studere kart og få oversikt over bukta. Vurdere kilder til forurensning (blåskjell som miljøvarsler). Aktivitet 4: Lage vannrenseanlegg og teste ut ulike vannprøver. Kl : Lunsj (diskutere ernæring og kosthold) Kl : Aktivitet 5: Ta saltholdighetsprøver og dokumentere dyr og planter på 4 ulike steder i bukta. Bruke øvelse med svevende egg for å forklare salimeterets virkemåte. Hvis tid til overs: konkurranse om å finne flest ulike skjell. Kl : Henting. 4. Faglige innholdsmomenter 2/7

3 4.1 Faglig tema Faglig innhold: brakkvannsøkologi, saltholdighet, dyrs og planters tilpasninger, laksens vandringer, forurensing fra jordbruk og bebyggelse, lokalhistorie, vannrensning 4.2 Faglig bakgrunnsinformasjon -for aktiviten(e) og åpne spørsmål Brakkvann er en blanding av ferskvann og saltvann, og dannes hovedsakelig der hvor elver munner ut i havet. Hvert år mottar havet store mengder ferskvann fra elvene. Elvevannet inneholder en del oppløste ioner, som hovedsakelig er blitt dannet ved kjemisk forvitring av bergarter i jordskorpa. Når havvann fordamper, blir ioner tilbakeført til havet. Havet avgir også en del salter ved utfelling på havbunnen. Ca 70 % av jordoverflaten består av hav. Ca 1 % av dette er ferskvann. Saltholdighet Totalvekten i gram av oppløste salter i et kilogram sjøvann. Saltholdigheten i vannet måles i promille. I middelhavet om sommeren kan saltholdigheten komme opp i 40. Utenfor norskekysten finner vi normale verdier. Her ligger saltinnholdet i overflatevannet på med et gjennomsnitt på 35. I brakkvann overstiger aldri saltinnholdet 25. Abiotiske faktorer i havet - Lys, temperatur, tetthet, gasser, næringssalter Lys: Lyset bestemmer hvor dypt ned i havet produsentene (algene) kan vokse. Ca % av sollyset reflekteres på overflaten. Resten trenger ned i sjøvannet og svekkes hurtig med økende dyp. Vi opererer med to vertikale soner når det gjelder lysforhold. Øvre fotosone, der det er nok lys til algevekst, og afotisk sone (afotisk= uten lys). Grensen mellom disse sonene kalles kompensasjonsnivå, her vil algenes fotosyntese så vidt ballansere med celleåndingen. Temperatur: Langs hele norskekysten er forskjellen mellom høyeste sommertemperatur og laveste vintertemperatur i overflaten sjelden mer enn 5-6 oc. Hovedårsaken til dette er de enorme mengdene med varmt atlanterhavsvann som hele tiden strømmer inn i norskehavet med Golfstrømme. Temperaturen varierer mer i stillere fjorder. Tetthet: Tettheten (egenvekten) til et stoff er forholdet mellom masse og volum av stoffet. Når vannet oppvarmes, blir det lettere og tettheten minker. Løser vi opp salt i vann blir det tyngre og tettheten øker. Altså er det en sammenheng mellom vannets tetthet, temperatur og saltinnholdighet. Rent vann har maksimal tetthet (tyngst) ved + 4 C. Ved videre avkjøling til frysepunktet (0 C) blir ferskvann lettere igjen. For havvann gjelder at tettheten øker med økende saltinnhold men frysepunktet avtar når saltinnholdet øker. Friskt havvann med S = 35 er ca 2,5 % tyngere enn rent ferskvann ved samme temperatur. Det fryser til is ved -1,9 C. Gasser: Mengden oksygen som kan løse seg i vann, synker med økende saltholdighet og med økende temperatur. Havet tilføres oksygen ved diffusjon fra lufta og ved fotosyntese. I det øverste vannlaget når bølgene brytes på havoverflaten eller knuses mot strandklipper, presses miliarder av ørsmå luftblærer et stykke ned i vannet, som dermed ofte blir overmettet med oksygen. Lenger nede varierer O2-mengden med de biologiske forholdene. Bl.a produksjonen i fotosyntesen. Næringssalter: Nitrogen er det viktigste næringsstoffet fordi det benyttes av alle marine organismer til oppbygging av proteiner. Svevende egg/salimeter Prinsippet for salimteret kan demonstreres med et eggforsøk. Først legges egget i ferskvann. Egget synker fort til bunns. Så helles en god del havsalt oppi og egget flyter. Hva hadde skjedd med vannet? Vannet er blitt tyngre. Vi kan diskutere Arkimedes lov en gjenstand flyter hvis vannet den skyver vekk er like tungt som gjenstanden. Vannet som egget skjøv vekk i saltvannet var tyngre enn det vannet som egget skjøv vekk i ferskvannet. Derfor fløt egget i saltvann. Egg synker langsomt i ferskvann, men flyter i sterkt saltvann. Det kommer av at en liter saltvann 3/7

4 veier mer enn en liter ferskvann, og egg er noe midt i mellom. Av saltvann, ferskvann og egg har saltvannet størst massetetthet, ferskvann har minst, og massetettheten for egg er noe midt i mellom. Så kan vi dra parallell til salimeteret og vise hvordan en bruker instrumentet. De fleste mennesker liker bedre å bade i saltvann enn i ferskvann. Det er fordi de flyter litt lettere i det salte vannet. Noen av oss har badet i Dødehavet. Det er så salt at bare halvparten av kroppen ligger nede i vannet. Hvis et skip seiler fra brakk eller ferskvann til saltvann, vil det flyte lettere. Vannrensning Forurensning i ferskvann kan være kilden til infeksjonssykdommer. Ved hjelp av enkle metoder kan dette unngås. Barna får komme med egne forslag. Naturrensemetoden: Kapp vekk bunnen på en 1,5 liters plastflaske. Hold flasken opp-ned, og legg et lag med ren mose nederst (evt kaffefilter i stedet. Mosen skal hindre aske-laget (evt aktivt kull) som nå skal legges over, i å renne ut av flasken. Over ske-/kullaget, legges så et lag med fin sand. Hell så det skitne vannet gjennom flasken, og samle opp det rensede vannet i en bøtte under. Rens så mange ganger som behøves. Aktivt kull eller aktivisert kull er en generell betegnelse på karbon materiale som for det meste framstilles fra trekull. Materialet har et eksepsjonelt høyt overflateareal; ett gram aktivt kull har en overflate på omkring 500 m2, og inneholder et stor antall mikroporer. Dette kan i seg selv gi tilstrekkelige aktive egenskaper, men kan også forbedres ytterligere med kjemisk behandling slik at 1 gram kan få en overflate opp til 1500 m2. Aktivt kull vil binde mange stoffer til overflaten ved adsorbsjon, men også ved absorbsjon. Dette kan binde forurensninger og giftstoffer eller andre spesifikke stoffer. Vi kan grovt dele inn forurensningene etter hvordan de virker inn på vannkvaliteten og på plante- og dyrelivet i og langs vann og vassdrag og i sjøen. De viktigste typene av forurensning er kloakktilførsler og næringstilførsler fra landbruket (overgjødsling), sur nedbør (forsuring), partikkeltilførsler (nedslamming) og utslipp av metaller og organiske mikroforurensninger (miljøgifter). De ulike typene av forurensninger har forskjellige virkninger. Ofte kan vi skille mellom: Overgjødsling med næringsstoffer (eutrofiering) gir kraftig oppblomstring av alger i vannet eller på bunnen. Noen av disse algene kan være giftige for mennesker og dyr. Når algene dør, blir det mye dødt organisk stoff i vannet (se pkt. 2). Tilførsler av organiske stoffer (døde alger og/eller utslipp fra kloakk, landbruk og industri) gir sterk vekst av sopp og bakterier som bryter ned («spiser») disse stoffene. Denne veksten kan bruke opp oksygenet i vannet slik at det blir vond lukt, og fisk og de fleste andre smådyrene dør. Sur nedbør, som kommer av sure gasser i røyk og eksos etter forbrenning, dreper fisk og smådyr i ferskvann (forsuring). Partikler som gjør vannet grumsete, kommer fra bygg- og anleggsarbeider eller fra kraftig erosjon i jordbruksområder. Nedslamming kan ødelegge gyteområdene for fisk og legge seg over gjellene på fisken slik at det hindrer oksygenopptaket. Nedslamming kan også drepe smådyr. Miljøgifter, som kommer fra blant annet industri, veger, transportmidler og landbruk, er farlige for planter og dyr i vannet og for oss mennesker hvis vi drikker vannet. Miljøgifter akkumuleres i næringskjeden, og det er skadelig å spise mye fisk fra områder med mye miljøgifter (forgiftning). Miljøvarslere i saltvann Blåskjellet tilhører de såkalte bløtdyrene, slekten er Mytilus og arten er kalt Mytilus Edulis. Blåskjellene finnes langs hele kysten. De lever i de øverste vannlagene, og trives også godt i brakkvann, saltinnholdet trenger nødvendigvis ikke være så høyt. Skjellene lever av planteplankton (dvs alger som har klorofyll og er fotosyntetiserende). I tillegg spiser skjellene også dødt organisk materiale bakterier og andre 4/7

5 mikroorganismer. Blåskjellene er hardføre, og har vent seg til å leve i tidevannssonen. De tåler minusgrader. Tilpasningsevnen til blåskjellene m.h.t. temperatur, saltinnhold, at de kan leve i perioder uten vann, gjør at blåskjellene er meget motstandsdyktig mot skjellsykdommer. Blåskjell har spesielle egenskaper som «varslere» når havmiljøet blir utsatt for forurensning av ulik art. Blåskjellene reagerer ved at de lukker seg helt eller delvis når det skjer endringer i miljøet. Målinger viser også at hjerterytmen endrer seg betydelig. Det er utviklet avanserte instrumenter for å måle dette «live» fra skjellene. Skjellene utstyres med sensorer som kan overvåker mønsteret i åpning og lukking av og som følger med hjerterytmen kontinuerlig. Instrumentene kobles til en målestasjon som så bearbeider dataene og overfører disse til ekspertsenteret på land via bøye og satellitt, eller kommunikasjonskabel mellom installasjon og land. Så sendes rapport til plattformen eller til land. Laksens vandringer I Norge finnes det tre arter sjøvandrende laksefisk; laks, ørret og røye. Sjøvandrende ørret og røye kalles sjøørret og sjørøye. Laks og sjøørret er utbredt over hele fastlands-norge. Sjørøye finnes bare i Nord-Norge og på Svalbard. Alle artene gyter i ferskvann og ungene vokser opp der. Når de blir cm lange går de ut i sjøen for å finne næring og vokse seg store. Dette skjer vanligvis etter at ungfisken har vært 2-4 somre i elva. Vandringen til sjøen skjer om våren, i mange elver under vårflommen. Laksen vandrer langt til havs og kan være i havet i 1-4 år før den vender tilbake til den elva den er født i for å gyte. En stor del av laksen oppholder seg i havområdene mellom Færøyene og Jan Mayen. Sjøørreten og sjørøya oppholder seg i fjord- og kystområdene nær heimelva si, ofte ikke lengre unna enn en mil. De fleste vandrer tilbake til ferskvann hvert år og tilbringer høsten og vinteren der. I enkelte fjordområder kan man finne sjøørret i sjøen hele året. Fisketraper lages for å hjelpe fisken opp i elva når vannføringen er lav. 5. Egnet sted for gjennomføring Marin bukt med ferskvannskilder. 6. Anbefalt aldersgruppe år 7. Anbefalt antall deltakere pr leder Utstyr og materiell 8.1 Utstyr til denne modulen Salimeter, spader, bøtter, artshåndbøker (bøker + laminerte), forskningsoppgave, 1,5 liters flasker uten bunn, aktivt kull, kart, vannprøver, vannkikkerter, kaffefilter og tusj 8.2 Materiell/oppgaver Laminert A3-ark med kart over høyvann og lavvann i Valosen Kart over Valosen.pdf 5/7

6 Oppgaveark/-tabell for registrering av saltholdighet, dyr og planter på 4 ulike steder Tabell.pdf 9. Praktisk informasjon 9.1 Oppmøtetid og -sted Kl Hentetid og -sted Kl Utstyr for deltakere Fast utstyr som må være med deltakerne hver dag: Sekk med kopp, tallerken/skål og bestikk, drikkeflaske med vann (ikke første dag), klesskift (pakket i pose), klær og sko etter vær, sitteplate, pølsespidd, solkrem. NB. Ikke egen turkniv Utstyr for denne modulen: Frivillig: Støvler, badetøy og håndkle 10. Sikkerhet 10.1 Krav til veiledere En veileder må ha livredningsprøven. Veilederne må ha førstehjelpskunnskaper Krav til aktiviteten Deltagere som unnlater å etterkomme sikkerhetsreglene i tråd med veiledernes tilrettevisninger, kan bli sendt hjem. Ingen får bade uten oppsyn av en veileder Ansvar og forsikring Deltagerne må ha egen ferie-/fritidsforsikring. 11. Utviklet av 6/7

7 FIRST Scandinavia ved Anne Kristiansen 7/7

Newton Camp modul 1004 "Skogens Tusenfryd"

Newton Camp modul 1004 Skogens Tusenfryd Newton Camp modul 1004 "Skogens Tusenfryd" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen Opplev hvor morsomt man kan ha det i skogen! Hvordan kan vi bruke naturressurser for å konstruere et Tusenfryd i skogen?

Detaljer

Newton Camp modul 1159 "Naturmysterier"

Newton Camp modul 1159 Naturmysterier Newton Camp modul 1159 "Naturmysterier" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen Noen av naturens mysterium er i fokus denne dagen. Deltakerne skal utføre mange forsøk, observere hva som skjer og gruble

Detaljer

Newton Camp modul 1110 " Før kruttet kom "

Newton Camp modul 1110  Før kruttet kom Newton Camp modul 1110 " Før kruttet kom " Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen Vi skal bygge en katapult og bli kjent med egenskapene og historien rundt den. Hvordan skal katapulten konstrueres for

Detaljer

Feltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn:

Feltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn: Feltkurs fjæra som økosystem elevhefte Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål: Kompetansemål etter 10. årstrinn Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og

Detaljer

Newton Camp modul 1152 "Med vind i seilene"

Newton Camp modul 1152 Med vind i seilene Newton Camp modul 1152 "Med vind i seilene" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen Deltagerne skal bygge små seilbåter, hvor de skal flytte noen kvister en viss strekning. Det er lagt opp til at elevene

Detaljer

Newton Camp modul 1015 "Til aksjon"

Newton Camp modul 1015 Til aksjon Newton Camp modul 1015 "Til aksjon" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen Fysikkens vidunderlige verden byr på mange morsomme aktiviteter Hvilke hjelpemidler har vi for å finne frem i naturen? Hvordan

Detaljer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2 Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...

Detaljer

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått.

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått. "Hvem har rett?" - Kjemi 1. Om rust - Gull ruster ikke. - Rust er lett å fjerne. - Stål ruster ikke. Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og

Detaljer

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ 9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

Hva skjer med sirkulasjonen i vannet når isen smelter på Store Lungegårdsvann?

Hva skjer med sirkulasjonen i vannet når isen smelter på Store Lungegårdsvann? Hva skjer med sirkulasjonen i vannet når isen smelter på Store Lungegårdsvann? Forfattere: Cora Giæver Eknes, Tiril Konow og Hanna Eskeland Sammendrag Vi ville lage et eksperiment som undersøkte sirkulasjonen

Detaljer

Newton Camp modul 1170 "GPS og Djeeokonkurranse"

Newton Camp modul 1170 GPS og Djeeokonkurranse Newton Camp modul 1170 "GPS og Djeeokonkurranse" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen Dagen deles i to. Deltakerne får opplæring i å legge inn koordinater og bruke GPS til å finne poster. De får trening

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

Newton Camp modul 1079 "Dragebygging"

Newton Camp modul 1079 Dragebygging Newton Camp modul 1079 "Dragebygging" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen En morsom dag med bygging og seiling med drager Hvorfor kan en drage fly? Hvordan lager vi en stabil drage, og hva gjør at

Detaljer

Newton Camp modul 1043 "Brødrene Newton på padletur"

Newton Camp modul 1043 Brødrene Newton på padletur Newton Camp modul 1043 "Brødrene Newton på padletur" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen En spennende padletur langs elva der vi skal finne ut om: - Har elva forandret landskapet noe? - Kan gamle stedsnavn

Detaljer

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Det beste instrumentet for å vurdere jorda di er deg selv. Dette fine instrumentet må selvfølgelig programmeres

Detaljer

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 I forbindelse med rotenonbehandlingen for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris i Skibotnregionen,

Detaljer

Innledning. 1. En av ressurspersonene er onkelen til Ole og Erik(Håvard Wikstrøm) 2. Det samler vi opp under prosjektet.

Innledning. 1. En av ressurspersonene er onkelen til Ole og Erik(Håvard Wikstrøm) 2. Det samler vi opp under prosjektet. Innledning Dette prosjektet handler om vann og vannkvalitet. Formålet var og finne ut om renseprosessen på Hias. Vi skulle se hvordan de renset vannet/slammet, og om det var forurenset. Vi har skrevet

Detaljer

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling: Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2

Detaljer

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Einar Dahl, Lars Johan Naustvoll, Jon Albretsen Erfaringsutvekslingsmøte, Klif, 2. des. 2010 Administrative grenser Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Newton Camp modul 1115 "På tur med foto (med/uten innleid instruktør)"

Newton Camp modul 1115 På tur med foto (med/uten innleid instruktør) Newton Camp modul 1115 "På tur med foto (med/uten innleid instruktør)" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen I denne modulen får deltakerne lage sitt eget kamera av en malingsboks. De får ta bilder,

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 23.06.2014 av Overvåkingsgruppen

Detaljer

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Kan det gjøre større skade enn nytte Odd-Ivar Lekang, Universitet for miljø og biovitenskap Asbjørn Bergheim, IRIS bakgrunn Fiskefjøs Innlandsfiskprogrammet

Detaljer

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger Havet spirer! Hver vår ser vi det samme i kystvannet. Fjorder og viker blir grumsete og etter hvert melkegrønne. Hva kommer det av. Er det farlig, er det

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Publisert 14.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Det vi arbeidet med og ønsket svar på:

Det vi arbeidet med og ønsket svar på: Laget av 10.klasse ved Samfundets skole i Egersund 2005 Register/Innhold: s.1: Innhold s.2: Innledning s.3: Gruppenes oppgaver s.3: Problemformuleringer s.4: Svar på problemformuleringer s.4: Referat fra

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

Biomasse av planteplankton i Norskehavet

Biomasse av planteplankton i Norskehavet Biomasse av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 8 Biomasse av planteplankton i Norskehavet Publisert 04.04.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Planteplankton

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Publisert 16.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 13.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Newton Camp modul 1013 "Til kjernen"

Newton Camp modul 1013 Til kjernen Newton Camp modul 1013 "Til kjernen" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen Kroppen vår er en kompleks maskin og vi skal se nærmere på den. Hvorfor er lungenes overflate like stor en 3-roms leilighet?

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

Newton Camp modul 1173 "Brussprut og potetkanon"

Newton Camp modul 1173 Brussprut og potetkanon Newton Camp modul 1173 "Brussprut og potetkanon" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen Brussprut og potetkanon er en dag med forskjellige småaktiviteter, hvor undring og utprøving står i fokus. Deltakerne

Detaljer

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG Arbeid utført av tolv elever fra klasse 10C og 10D. Fangdammen i Østbybekken Side 1 Innledning....3 Hvorfor er det blitt bygd en dam

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid

Detaljer

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Livet i ferskvann Biologi tiltak Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Vassdraget en fremmed verden Isolert fra verden omkring men avhengig av verden omkring Ingen fluktvei for innbyggerne Reetablering

Detaljer

Newton Camp modul 1016 "Til sjøs"

Newton Camp modul 1016 Til sjøs Newton Camp modul 1016 "Til sjøs" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen Lær hvordan vi fra oldtiden har benyttet naturen for å transportere oss Hvordan krefter finnes i vinden? Hva er fornybare energiressurser?

Detaljer

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger?

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? Lærerveiledning Passer for: Varighet: Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? 4. - 5. trinn 1 dag Undring i fjæra er et pedagogisk program utviklet av Statens

Detaljer

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TOM MAI 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET - HMS... 2 3. YTRE MILJØ... 2 4. AKTIVITETER

Detaljer

Klimaendringenes betydning for eutrofiering av innsjøer og elver og hvilke utfordringer gir det for tiltaksgjennomføring? Vannmiljøkonferansen 2012

Klimaendringenes betydning for eutrofiering av innsjøer og elver og hvilke utfordringer gir det for tiltaksgjennomføring? Vannmiljøkonferansen 2012 Klimaendringenes betydning for eutrofiering av innsjøer og elver og hvilke utfordringer gir det for tiltaksgjennomføring? Vannmiljøkonferansen 2012 1 Klimaendringene kommer fortere enn vi tror Det blir

Detaljer

DISSEKSJON AV FISK Tiril, Hege, Michael og Roger

DISSEKSJON AV FISK Tiril, Hege, Michael og Roger DISSEKSJON AV FISK Tiril, Hege, Michael og Roger Forsøksbeskrivelse: Fisk er lett og få tak i og billig. Med litt kjennskap til anatomien er det svært mye spennende man kan observere under disseksjon av

Detaljer

Newton Camp modul 1113 "På tur med Newton"

Newton Camp modul 1113 På tur med Newton Newton Camp modul 1113 "På tur med Newton" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen Dette er en litt kortere utgave av en tidligere Newton Camp- modul: "Skogens Tusenfryd". Klarer vi å lage noen attraksjoner

Detaljer

MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3. Hold Norge rent

MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3. Hold Norge rent MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3 Hold Norge rent MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3 - EN INNFØRING I MARIN FORSØPLING Marin forsøpling er et komplisert miljøproblem. Hver dag ender flere millioner små og store ting opp

Detaljer

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011 Økologisk Spesialkorn 2011 Frisk jord gir friske planter som gir friske dyr og friske mennesker Fotosyntese!!! Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler)

Detaljer

Edderkoppen. Gresshopper

Edderkoppen. Gresshopper Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer

Detaljer

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Oppdrag: 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen AVRENNING

Detaljer

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Publisert 26.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

YourExtreme - Norge 6.0

YourExtreme - Norge 6.0 YourExtreme - Norge 6.0 The Flashfighters Arnt Hafsås Gjert Magne Kahrs Knutsen Eirik Ruben Grimholt Søvik Sondre Moe Knudsen Innhold Ingress... 3 1 Hvem er vi?... 3 2 Problemstilling og avgrensing...

Detaljer

Modul nr. 1158 Vann og vannkvalitet

Modul nr. 1158 Vann og vannkvalitet Modul nr. 1158 Vann og vannkvalitet Tilknyttet rom: Newton Saltdal 1158 Newton håndbok - Vann og vannkvalitet Side 2 Kort om denne modulen Elevene skal oppleve at ulike lokaliteter i nærområdet har stor

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. desember 2014 14. januar 2015 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 19-8-2013 7. oktober 2013 1 Kort oppsummering Oksygenkonsentrasjonen i de dypere deler

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 18-4-2013 25. juni 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkevann? Heldigvis tar naturen hånd om en stor del av vannrensingen og gir oss tilgang på

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkbart vann? Heldigvis tar naturen hand om en stordel av vannrensingen og gir oss tilgang

Detaljer

Newton Camp modul 1052 "Newton i klatreveggen"

Newton Camp modul 1052 Newton i klatreveggen Newton Camp modul 1052 "Newton i klatreveggen" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen Klatring er en aktivitet som tar deg med gjennom elementene i moderne teknologi: Filosofi - undring - hvordan er det

Detaljer

Newton Camp modul 1081 "Brobygging"

Newton Camp modul 1081 Brobygging Newton Camp modul 1081 "Brobygging" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen Norge er et land med mange daler og fjell. Hvordan hadde livet vært uten gode broer? Aktiviteter: Vi bygger en byggekloss-modell

Detaljer

Platevarmevekslere Type AM/AH. Installasjon. Montering SCHLØSSER MØLLER KULDE AS SMK05.01.02

Platevarmevekslere Type AM/AH. Installasjon. Montering SCHLØSSER MØLLER KULDE AS SMK05.01.02 Oppdatert: 15. mars 2002 Platevarmevekslere Type AM/AH Installasjon Platevarmeveksleren monteres slik at mediumet flyter motstrøms. Primærsiden er markert med et grønt punkt. Primærsidens kanaler er omgitt

Detaljer

ÅRSPLAN I NATUR OG SAMFUNNSFAG 3. TRINN Lærerverk: Gaia, K06, IKT plan,

ÅRSPLAN I NATUR OG SAMFUNNSFAG 3. TRINN Lærerverk: Gaia, K06, IKT plan, ÅRSPLAN I NATUR OG SAMFUNNSFAG 3. TRINN Lærerverk: Gaia, K06, IKT plan, Tid Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34 Samfunnsfag Lage en oversikt over Klassemøter 35 Elevene er med og normer

Detaljer

Teknologi og forskningslære

Teknologi og forskningslære Teknologi og forskningslære Problemstilling: Hva skal til for at Store Lungegårdsvanet blir dekket av et 30cm tykt islag? Ingress: Jeg valgte å forske på de første 30cm i Store Lungegårdsvannet. akgrunnen

Detaljer

Gruppemedlemmer: før dere begynner: Vannrett: Hva spiser laksen i oppdrett? Hva er en fellesbetegnelse for dyrene laksen spiser i ferskvann?

Gruppemedlemmer: før dere begynner: Vannrett: Hva spiser laksen i oppdrett? Hva er en fellesbetegnelse for dyrene laksen spiser i ferskvann? Gruppemedlemmer: før dere begynner: Nå skal dere ved hjelp av en robot løse noen av utfordringene dere har lært om før lunsj. Dere jobber sammen i par. Hver gruppe får en roboteske og en datamaskin Dette

Detaljer

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Publisert 18.02.2010 av Miljødirektoratet ja Hvilke grupper og arter av plankteplankton

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Resultater fra tokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Resultater fra tokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2012 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord finansierer miljøovervåkingen av indre Oslofjord.

Detaljer

INNLEDNING OVERVANN FRA KJOSELVA OG KVALVIKSKARELVA NOTAT

INNLEDNING OVERVANN FRA KJOSELVA OG KVALVIKSKARELVA NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: 611939-05 Berg kommune Forprosjekt VA Senjahopen Dato: 06.06.2017 Skrevet av: Sigrid Anita Bjørck Kvalitetskontroll: Tor-Erik Iversen OVERVANN FRA KJOSELVA OG KVALVIKSKARELVA INNLEDNING

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for

Detaljer

Tilpasninger til Arktis

Tilpasninger til Arktis Målet med besøket på Polaria, er å lære om hvordan dyr som lever i Arktis er tilpasset de klimatiske forholdene der og skiftet mellom årstidene. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» I filmen

Detaljer

Miljøgifter. -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014

Miljøgifter. -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014 Miljøgifter -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014 Mudringslekter i Oslo Havn Sjøfugl-unger forgiftet Sjøpattedyr

Detaljer

Løs Mysteriet om løsninger! Kevin Beals John Nez

Løs Mysteriet om løsninger! Kevin Beals John Nez Løs Mysteriet om løsninger! Kevin Beals John Nez INNHOLD Et mysterium Hva betyr å løse et stoff? Hvor mye løser seg? Noen stoffer løser seg ikke Å løse et stoff er ikke å smelte Løsninger er nyttige Løsningen

Detaljer

Newton Camp modul 1049 "Vannhjul"

Newton Camp modul 1049 Vannhjul Newton Camp modul 1049 "Vannhjul" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen Vi utforsker energien i vann. Vi lager et vannhjul ved hjelp av medbrakte materialer og bruker rennende vann til å drive vannhjulet.

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Lakselus har 10 utviklingsstadier Frittlevende, planktoniske

Detaljer

Bugårdsdammen. Gammelt bilde av Bugårdsdammen. Bilde av Bugårdsdammen fra lufta. Kilde: Sandefjords blad

Bugårdsdammen. Gammelt bilde av Bugårdsdammen. Bilde av Bugårdsdammen fra lufta. Kilde: Sandefjords blad Bugårdsdammen Gammelt bilde av Bugårdsdammen Bilde av Bugårdsdammen fra lufta. Kilde: Sandefjords blad Et prosjekt av: Petter Nord, Per Christian Olsen og Kim Anders Pettersson VK1 Laboratoriefag 03/04

Detaljer

Hva er deponigass? Gassemisjon

Hva er deponigass? Gassemisjon Hva er deponigass? Deponigass er en blanding av mange ulike gasser som frigjøres fra avfallet ved fordampning og kjemiske og biologiske reaksjoner. De mest vanligste gassene er: 1. Metan CH4 40 60 % 2.

Detaljer

Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS

Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune Anders W. Yri, Asplan Viak AS Leksjonens innhold: Innføring om infiltrasjonsanlegg Renseprosesser i anleggene Hva skal grunnundersøkelse for

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord 31. mars 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord finansierer miljøovervåkingen

Detaljer

Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 16-4-2012 15. mai 2012 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

EKSAMEN I: BI2061 Vannkjemi/Oseanografi BOKMÅL

EKSAMEN I: BI2061 Vannkjemi/Oseanografi BOKMÅL 1 Side 1 av 5 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Trond Peder Flaten 7391806 (93642648)

Detaljer

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Iht. NS9415:2009 For Marine Harvest Norway ASA Posisjon for strømmålinger: 59 27.928N 06 01.558Ø Kontaktperson: Stein Klem Utført av Arild Heggland

Detaljer

BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer

BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer Ren bakteriekultur Sporeformulering Bosetting (hefte) Reproduksjon Produksjon

Detaljer

Gode råd ved fiskeutsettinger!!!

Gode råd ved fiskeutsettinger!!! Gode råd ved fiskeutsettinger!!! -hvordan få mest mulig ut av settefisken Utarbeidet av prosjektet: Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland Større settefisk - bedre overlevelse! Undersøkelser

Detaljer

SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid!

SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid! SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid! Kan gjennomføres muntlig ved at elevene må rekke opp hånden eller roper ut gruppas navn, f.eks. "Jotun!" når de vet svaret. Alle

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

I tillegg skulle elevene finne ut hvordan de er tilpasset miljøet de lever i.

I tillegg skulle elevene finne ut hvordan de er tilpasset miljøet de lever i. Fjæra-ekskursjon ( 18.02.2002 ) Karakter: 6 Målform: Bokmål Forfatter: Eirik Bjørklund Hva var formålet med ekskursjonen? Formålet med Stornes ekskursjonen var at eleven skulle finne ut hvordan de levende

Detaljer

Newton Camp modul 1155 "Fabeldyr og dragebygging"

Newton Camp modul 1155 Fabeldyr og dragebygging Newton Camp modul 1155 "Fabeldyr og dragebygging" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen En morsom dag med bygging og seiling med drager Hvorfor kan en drage fly? Hvordan lager vi en stabil drage, og

Detaljer

Høstemelding #12 2015

Høstemelding #12 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 42 (11.10-18.10) Høstemelding #12 2015 Periode: Uke 42 (11.10-18.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

Newton Camp modul 1121 "Naturkrefter og GPS"

Newton Camp modul 1121 Naturkrefter og GPS Newton Camp modul 1121 "Naturkrefter og GPS" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen Vi omgir oss av naturkrefter som snø, vind, regn og frost. Naturen rundt oss formes av disse kreftene, og resultatet

Detaljer

FORSLAG TIL AKTIVITETER

FORSLAG TIL AKTIVITETER FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra ferskvann må vi oppbevare dem i det vannet vi henter dem fra, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeidet gjøres

Detaljer

Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet

Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Publisert 08.02.2013 av Miljødirektoratet ja Planteplankton

Detaljer

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Vannforskriften Fokus på kunnskapsbehov i sjøområdene Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Foto 1,2,4 og 5 Kari H. Bachke Andresen Kari H. Bachke Andresen og Hege

Detaljer

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Periode Hovedtema Kompetansemål mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1 Arbeid med Planlegge og gjennomføre stoffer undersøkelser for å teste holdbarheten

Detaljer

Sender merknader til regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram. Mvh Fosen Naturvernforening Magnar Østerås

Sender merknader til regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram. Mvh Fosen Naturvernforening Magnar Østerås From: Magnar Østerås Sent: 13. januar 2015 10:37 To: Postmottak STFK Subject: Regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram Attachments: fnfvannforvaltning311214.docx Sender merknader

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15. oktober 2014 13. november 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

Syrdal renseanlegg LINDESNES KOMMUNE. Kommunen har et topp moderne anlegg som oppfyller alle krav i forurensningsforskriften.

Syrdal renseanlegg LINDESNES KOMMUNE. Kommunen har et topp moderne anlegg som oppfyller alle krav i forurensningsforskriften. Syrdal renseanlegg LINDESNES KOMMUNE - På lag med framtia Kommunen har et topp moderne anlegg som oppfyller alle krav i forurensningsforskriften. Organisk stoff spises av bakterier og slam omdannes til

Detaljer