Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvorfor måle oksygen i laksemerder?"

Transkript

1

2 Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Mette Remen Havforskningsinstituttet AKVAgroup Sandstad, ind Korsøen

3 Bakgrunn : Kartlegging av merdmiljø Tommelfingerregel: > 6-7 mg/l for god vekst Tilsvarer ~60-90 %O 2 ved 6-18 C Oksygenmålinger viste perioder med langt lavere verdier

4 Fig. fra Crampton m.fl. (2003) EWOS Perspective UK edition, No. 2 Algeoppblomstringer Oltesvik, 6 dager i oktober, 14 C. Natt: O 2 =55-90%, Dag: O 2 =80-110% O 2

5 Avlusing Jannicke Vigen, Masteroppgave UiB 2008

6 Dybde (m) Strømstille når tidevannet snur Masfjorden, oktober, C: % O timer Fig.: Johansson et al. 2006

7 Noen lokaliteter er verre enn andre..

8 Begroing Problem med tanke på oksygentilførsel? Foto: Jana Guenther, SINTEF

9 Årstidsvariasjoner Lavest O 2 i høstperioden- høy temperatur og biomasse Temperatur Oksygenmetning Hordaland, (Stien og Kristiansen 2010/ Oppedal et al. 2011, modifisert)

10 Problemstillinger O O Hva skjer med Fôropptak, fordøyelse og vekst? Stressnivå? Overlevelse, immunforsvar? Velferd? Grenseverdier? Optimal vekst? Unngå stress/ dødelighet? Tilpasses lave O 2 -nivå? Foto: Tom Haga, Norwegian Seafood Council

11 Hvorfor trenger laks oksygen? Glukose (C 6 H 12 O 6 ) + 6 O 2 6 CO H 2 O 30 ADP+30 P 30 ATP (Energi) O O Glukose (C 6 H 12 O 6 ) 2 ADP +2P 2 ATP Svømming Fordøyelse 2 laktat (CAnabolisme 3 H 5 O 3 ) + 2 H + (vekst) Vedlikehold ph, melkesyre Immunforsvar hopes opp

12 Oksygenforbruksrate Hva skjer når O 2 synker? Alvorlig hypoksi Moderat hypoksi Normoksi Maksimal oksygenopptaksrate MK=0 Anaerob met. Stress Død MK -Fôrinntak -Vekst Metabolsk kapasitet (MK) = 100% Minimal oksygenopptaksrate Oksygennivå Kritisk oksygenmetning Grense for maksimalt fôrinntak

13 Forsøk I-II Simulerte tidevannsstille for å se på effekten av svingende oksygennivå på 1) Fôrinntak, fordøyelse og vekst 2) Stressrespons 3) Evne til å tilpasse seg lav O 2

14 Forsøk I: O 2 synker hver 6. time 100 % O :00 04:00 08:00 12:00 16:00 20:00 24:00 00:00 Time (hr) 90:90 90:70 90:60 90:50 90:40 Postsmolt, g 16 C, 21 dager 4 2 t med lav O 2 per dag (40-70%) Effekt av oksygennivå på fôropptak og stressnivå Tilvenning over tid?

15 Fôrinntak i hypoksi % O :00 04:00 08:00 12:00 16:00 20:00 Time (hr) Grenseverdi for redusert appetitt: ca 70% O % reduksjon ved 70-40% O 2 Ingen tilpasning: negativ effekt vedvarer Remen et al. (2012) Aquaculture ,

16 Fôrinntak i normoksi % O :00 04:00 08:00 12:00 16:00 20:00 Time (hr) Etter 1 uke: spiser mer i periode med høy O 2 Remen et al. (2012) Aquaculture ,

17 Stressrespons O 2 < 60 %: Dag 1:Melkesyre og kortisol Dag 7: ingen effekt på kortisolnivå Men oksygenmangelen vedvarer.. DO krit ~60% Nedregulerer stressrespons > økt appetitt i perioder med høy O 2?

18 Oxygen saturation (%) Forsøk II: simulerte tidevannsstillefôring KUN ved høy O :00 04:00 08:00 12:00 16:00 20:00 00:00 Time of day 80:80 80:70 80:60 80:50 Postsmolt, kg 16 C, 2 mnd 4 2 t med lav O 2 per dag (50-80%) Målte fôrinntak, fordøyelse, vekst

19 Daily feed intake (% of biomass) Fôrinntak 60 og 50% O 2 : 6 og 13% reduksjon a a b b b a b c a a b c 80: :70 80:60 80: Day number Fôring i perioder med høy O 2 reduserer negativ effekt Forsøk I: 9 og 33% reduksjon ved 60 og 50% O 2 Remen et al. (2012) Aquaculture Research, 1 12

20 Fôrutnyttelse Apparent digestibility coefficient (%) Retention (% of digested) Whole body content (MJ/kg) Nitrogen Lipids Energy Nitrogen Lipids Energy Nitrogen Lipids Energy Start : ±0.2 96±2 88±1 59±3 63±1 ab 57±1 3.0± ±0.4 ab 9.2±0.1 ab 80: ±0.3 97±0 89±0 56±2 67±1 a 58±1 2.9± ±0.3 a 9.4±0.0 a 80: ±0.3 97±0 89±0 55±2 62±1 ab 57±1 2.9± ±0.2 ab 9.2±0.1 ab 80: ±0.4 97±1 88±1 58±1 58±3 b 54±2 3.0± ±0.7 b 9.0±0.3 b P-value Ingen negativ effekt på fordøyeligheten av næringsstoffene - Men lavere kroppsinnhold av fett og energi ved slutt - Kan ikke utelukke at fordøyelsen går saktere, som vist hos torsk og regnbueørret Remen et al. (2012) Aquaculture Research, 1 12

21 SGR (% of BW per day) Vekst (SGR) T: NS (p=0.137) R (T): p<0.001 S:NS T: NS (p=0.373) R(T): p<0.001 S:p=0.037 ( > ) Overall T: p=0.036 R (T): p<0.001 S:NS b a c d 80: :70 80:60 80: Day number Effekt på SGR speiler effekten på fôrinntak Remen et al. (2012) Aquaculture Research, 1 12

22 SGR (% of BW per day) Kompensasjonsvekst 29 dager med O 2 =90% etter endt forsøk Post-hypoxia period T: p=0.028 R(T): NS S: NS Exp. period overall T: p=0.329 R (T): p=0.045 S: NS b ab b a 80:80 80:70 80:60 80: Day number Remen et al. (2012) Aquaculture Research, 1 12

23 Forsøk III-VI: Effekt av temperatur og fiskestørrelse på grenseverdier Vi har funnet grenseverdier for post-smolt ved 16 C Velkjent at oksygenforbruk øker med temperaturen og minker med størrelsen Vil grenseverdiene også endres?

24 Temperatur Forsøk III: - Effekt av temperatur på den kritske oksygenmetningen: DO krit - Grenseverdi for anaerob metabolisme, stress, overlevelse (DO= dissolved oxygen) C C 10 6 C Dag nummer Postsmolt, g, 4 stk 500 L kar

25 Oksygenforbruksrate MO2 (mg kg -1 min -1 ) Vf (beats s -1 ) Måling av DO krit A R 2 = 0.94 Vf = R B Vf max Vf norm LOC 95% Conf. int. LOC Kritisk oksygenmetning LOC Vf DO (mg L -1 ) DO (mg L - Åpen respirometri i karet. Fôret fisk, ikke håndtert

26 Oksygenforbruksrate (mg/kg/min) Kritisk oksygenmenintg (%) Resultat Temperatur ( C) Temperatur ( C) Do krit øker med temperaturen: 28 55% O 2 (6-18 C) Lavere MO 2 enn tidligere målt hos post-smolt Mulig at DO krit er noe underestimert?

27 Forsøk IV: DO krit for større laks Lavere DO krit? ~ 4 kg laks DO krit målt ved 8, 13 og 18 C

28 Oksygenforbruk (mg kg -1 min -1 ) Kritisk oksygenmetning (%) Resultat 5 post-smolt < 1 kg 70 post-smolt < 1 kg 4 voksen laks 4 kg 60 voksen laks 4 kg Temperatur Temperatur Stor laks har lavere MO 2 enn postsmolt MEN: Samme DO krit

29 O 2 (%) Forsøk V: Øker grenseverdi for maksimalt fôrinntak også med temperaturen? DO FI max? 60 DO krit Temperature ( C) Post-smolt ( g) 7, 11, 15 og 19 C, 4 kar per gruppe 7 ulike oksygennivå per temperatur (32 til122%)

30 O 2 (% metning) Forsøksoppsett C 15 C 11 C 7 C Dagnr 2 dager ved hvert oksygennivå Fôrinntak målt 2 ganger daglig

31 Daglig fôrinntak (% av biomasse) Bestemme DO FI max Fôrinntaksdata til knekkpunktsanalyse i R DO FI max O 2 (%)

32 Daglig fôrinntak (% av biomasse) Effekt på fôrinntak C 15 C 11 C 7 C O 2 (%)

33 DO FI max Klar temperatureffekt 90 DO FI max (% O 2 ) bc b a a 44-72% O 2 eller mg/l Temperatur ( C)

34 Oppsummering 1. Fôrinntak, fordøyelse og vekst DO FImax øker med temperturen: 42-72% ved 6-18 C Gradvis reduksjon i fôrinntak ved O 2 <DO FImax Gir tilsvarende reduksjon i vekst Fordøyeligheten ikke påvirket av moderat hypoksi Men fordøyelsen tar muligens lengre tid Tilvenning til oksygensvigninger: spiser mer i perioder med høy O 2 Kompensasjonsvekst når gode forhold gjenopprettes

35 Oppsummering 2. Kritisk lave oksygennivå Unngå O 2 under DO krit Påvirker fôrinntak negativt i > 4 timer Anaerob metabolisme og stress Mulig effekt på immunforsvar pga. stress Dødelighet ved vedvarende O 2 <DO krit Dårlig fiskevelferd DO krit øker med temperaturen 28-55% O 2 ved 6-18 C Muligens noe lavt estimat

36

37 Fig. fra Crampton m.fl. (2003) EWOS Perspective UK edition, No. 2 Algeoppblomstringer Oltesvik, 6 dager i oktober, 14 C. Natt: O 2 =55-90%, Dag: O 2 =80-110% O 2

38 Avlusing Jannicke Vigen, Masteroppgave UiB 2008

39 Dybde (m) Strømstille når tidevannet snur Masfjorden, oktober, C: % O timer Fig.: Johansson et al. 2006

40 Noen lokaliteter er verre enn andre..

41 Årstidsvariasjoner Lavest O 2 i høstperioden- høy temperatur og biomasse Temperatur Oksygenmetning Hordaland, (Stien og Kristiansen 2010/ Oppedal et al. 2011, modifisert)

42 Tiltak? Bli kjent med variasjonene i O 2 ved lokaliteten og årsaken til de Vurder tiltak deretter, f.eks Unngå høy biomasse i merdene dersom man forventer høye temperaturer, algeoppblomstringer osv. Unngå at den ene merda får vann som har gått gjennom en annen Notvask Oksygenér ved trenging av fisken Unngå håndtering i perioder med lav O 2 (øker O 2 -behovet) Reduser utfôring i perioder med lav O 2 Flytte lokaliteten til nytt sted med høyere strømhastighet?

43 Takk til: Frode Oppedal (HI) Thomas Torgersen (HI) Tone Vågseth (HI) Albert Imsland (AkvaplanNIVA) Turid Synnøve Aas (NOFIMA) Florian Sambraus (HI) Grethe Thorsheim (HI) Rolf Erik Olsen (HI) Michael Sievers (Melbourne University) Tom J. Hansen (HI) Per Gunnar Fjelldal (HI) Foto: Jana Günther, SINTEF..og takk for oppmerksomheten!

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Mette Remen, Post-doc ved Havforskningsinstituttet AKVAgroup Bryne, 23.06.15 ind Korsøen Bakgrunn 2003-2007: Kartlegging av merdmiljø Tommelfingerregel: > 6-7 mg/l for

Detaljer

Metabolisme, fôrinntak, fordøyelse og vekst hos laksepostsmolt i syklisk hypoksi

Metabolisme, fôrinntak, fordøyelse og vekst hos laksepostsmolt i syklisk hypoksi Metolisme, fôrinntk, fordøyelse og vekst hos lksepostsmolt i syklisk hypoksi Mette Remen, stipendit Veiledere: Frode Oppedl (IMR), Rolf Erik Olsen (IMR) og Alert Imslnd (Akvpln-NIVA, UiB) Smreidsprtnere:

Detaljer

Hypoksi hos laks i sjøvann. Frode Oppedal, Færøyene

Hypoksi hos laks i sjøvann. Frode Oppedal, Færøyene Hypoksi hos laks i sjøvann Frode Oppedal, Færøyene o Fisken forbruker oksygen og skaper hypoksi o Hypoksi i merder o Effekter av hypoksi o Avlusing: atferd og oksygen Oksygenforbruk kan kalkuleres V 02

Detaljer

Får oppdrettslaks nok oksygen? Mette Remen, Frode Oppedal, Lars H. Stien, Thomas Torgersen og Rolf Erik Olsen

Får oppdrettslaks nok oksygen? Mette Remen, Frode Oppedal, Lars H. Stien, Thomas Torgersen og Rolf Erik Olsen 1 213 HAVFORSKINGSTEMA Får oppdrettslaks nok oksygen? Mette Remen, Frode Oppedal, Lars H. Stien, Thomas Torgersen og Rolf Erik Olsen 1 FÅR OPPDRETTSLAKS NOK OKSYGEN? Oppdrettslaks kan oppleve store svingninger

Detaljer

Merdmiljø - prosjektoversikt. CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 2010, Clarion hotel, Flesland, Bergen

Merdmiljø - prosjektoversikt. CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 2010, Clarion hotel, Flesland, Bergen Merdmiljø - prosjektoversikt CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 21, Clarion hotel, Flesland, Bergen Bakgrunn Oksygen er drivstoff i lakseproduksjon Vekst, fôrutnyttelse, stress, helse og velferd Høy

Detaljer

Nordisk Workshop. Fiskevelferd fra fôringspunktet

Nordisk Workshop. Fiskevelferd fra fôringspunktet Nordisk Workshop Fiskevelferd fra fôringspunktet Hvordan kan fôringen påvirke fiskevelferd? Underfôring Høy fôrfaktor Stress» En stresset fisk er mer utsatt for sykdom Stor spredning» Skaper i seg selv

Detaljer

Effekter av avlusingsmidler på atferd, oksygenforbruk og fysiologiske parametre hos laks

Effekter av avlusingsmidler på atferd, oksygenforbruk og fysiologiske parametre hos laks Effekter av avlusingsmidler på atferd, oksygenforbruk og fysiologiske parametre hos laks Thomas Torgersen, Frode Oppedal og Rolf Erik Olsen Havforskningsinstituttet NFR-prosjekt TOPILOUSE Avlusing Sulting

Detaljer

Merdmiljø - uformell oppsummering av Frode Oppedal. CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 2010, Clarion hotel, Flesland, Bergen

Merdmiljø - uformell oppsummering av Frode Oppedal. CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 2010, Clarion hotel, Flesland, Bergen Merdmiljø - uformell oppsummering av Frode Oppedal CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 2010, Clarion hotel, Flesland, Bergen CREATE er et Senter for forskningsdrevet innovasjon (sfi) Et virkemiddel

Detaljer

Triploid steril laks

Triploid steril laks Triploid steril laks Hvorfor steril fisk? Unngå kjønnsmodning Unngå genetisk påvirkning Ploidi hva er det? Diploid dyr på firecellestadiet. Dyret har et sett kromosomer fra far og et fra mor. Polyploide

Detaljer

Merdmiljø. Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet

Merdmiljø. Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet Merdmiljø Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet Tre hovedparametre Oksygen Temperatur Saltholdighet Som ofte henger sammen med hverandre Dybde(m) Tre hovedparametre Oksygen(%) Temperatur( C) Saltholdighet(

Detaljer

Premisser for merdteknologi lytter vi til "brukerens" krav til vannstrøm for god vekst og velferd på eksponerte lokaliteter?

Premisser for merdteknologi lytter vi til brukerens krav til vannstrøm for god vekst og velferd på eksponerte lokaliteter? Premisser for merdteknologi lytter vi til "brukerens" krav til vannstrøm for god vekst og velferd på eksponerte lokaliteter? Ole Folkedal, Malthe Hvas, David Solstorm, Frida Solstorm, Mette Remen, Frode

Detaljer

O2-data for lokalitet Rundreimstranda

O2-data for lokalitet Rundreimstranda O2-data for lokalitet Rundreimstranda Generasjon: Høst 2012-2016G Målepunkt Se kartbilde Lokalitetskommune: Selje Sensorer: Blå sensor: 5 m dybde Rød sensor: 10m dybde Fylke: Sogn & Fjordene Måleperiode:

Detaljer

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Arve Nilsen Asbjørn Bergheim Kristoffer Vale Nielsen Sunndalsøra 23.10.14 Vannkvalitet i semi-lukket merd Resultater til nå Temperatur Oksygen ph og CO 2

Detaljer

Biomix mekanismer for selvsmitting i merdanlegg

Biomix mekanismer for selvsmitting i merdanlegg Biomix mekanismer for selvsmitting i merdanlegg Pascal Klebert (SINTEF Fiskeri og havbruk) TEKMAR 2014 Innovasjon i havbruk 02.12.2014 (Vannstrømmen, Oksygen, mikro-turbulens ) SINTEF Fiskeri og havbruk

Detaljer

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP) Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP) Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S. Calabrese, T.O. Nilsen,

Detaljer

Fiskevelferd og slakteprosessen

Fiskevelferd og slakteprosessen Fiskevelferd og slakteprosessen Matfestivalen 22.08.2012 v/ Grunde Heggland Agenda Fiskevelferd - slakteprosessen Nedbrytning av fiskemuskulaturen Stressfaktorer ved slakting Kvalitetsforringelse Målsetting

Detaljer

Avlusing i stormerd. Arve Nilsen. Veterinærinstituttet Seksjon for miljø- og smittetiltak Trondheim

Avlusing i stormerd. Arve Nilsen. Veterinærinstituttet Seksjon for miljø- og smittetiltak Trondheim Avlusing i stormerd Arve Nilsen Veterinærinstituttet Seksjon for miljø- og smittetiltak Trondheim Evaluering av metoder for badebehandling mot lus 2004-2008 VESO, Veterinærinstituttet, SINTEF, Havforskningsinstituttet

Detaljer

Oksygentilsetting i fiskemerder

Oksygentilsetting i fiskemerder Oksygentilsetting i fiskemerder med NetOx Net diffusor 11:45 Side 2 Oksygentilgang er en av de viktigste begrensende faktorer i akvakultur NetOx åpner nye muligheter Oksygenkontroll er nøkkelen til trygg

Detaljer

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Dødelighet i forbindelse med ulike operasjoner på merd Mattilsynet:

Detaljer

Fiskevelferd og stress i ventemerd og i slakteprosessen for laks

Fiskevelferd og stress i ventemerd og i slakteprosessen for laks FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS Fiskevelferd og stress i ventemerd og i slakteprosessen for laks Ulf Erikson, Hanne Digre, Guro Tveit, Marte Schei og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og

Detaljer

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø Sigurd Handeland, UNI Research Hvorfor benytte lukket anlegg til oppdrett av laks? Forrester og annet avfall

Detaljer

Nye verktøy for online vurdering av fiskevelferd i laksemerder

Nye verktøy for online vurdering av fiskevelferd i laksemerder Nye verktøy for online vurdering av fiskevelferd i laksemerder Lars H. Stien 1, Tore S. Kristiansen 1, Torfinn Lindem 2 og Øyvind Aas-Hansen 3 1) Havforskningsinstituttet 2) Fysisk institutt, Universitetet

Detaljer

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars 2016 Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk Åpne og lukkede ventemerder ved Kråkøy slakteri Systemet

Detaljer

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge The global leader in aquaculture technology Resirkulering status og driftserfaringer i Norge AKVA group ASA Ole Gabriel Kverneland Agenda Kort om resirkulering Hva skjer i markedet? Vannkvalitetsmålinger

Detaljer

Status og utfordringer rognkjeks

Status og utfordringer rognkjeks Status og utfordringer rognkjeks Ingrid Lein Nofima Foto: Anne Marie Flatset 1 Behov for rensefisk i laksemerdene 320 mill smolt ut i merd per år 10 % innblanding rensefisk 32 mill 5 % etterfylling 15

Detaljer

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) En gjennomgang av forsøkene: Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S.

Detaljer

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Arve Nilsen, Veslemøy Sunniva Oma, Veterinærinstituttet Martin H. Iversen, UiN Anders Næss, Aquaculture Innovation AS Veterinærinstituttets

Detaljer

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17.

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17. Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte Tromsø, 16. 17. februar 2006 Bjørn Morten Myrtvedt Produktsjef marint fôr EWOS AS Hva påvirker veksten hos torsk? Lokalitet/merder

Detaljer

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn er med stor sannsynlighet multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk

Detaljer

Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk

Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk Kjell Midling, Åsa Espmark, Torbjørn Tobiassen, Leif Akse, Tor Evensen Nofima

Detaljer

Resultater fra tidligere luseskjørt-prosjekt

Resultater fra tidligere luseskjørt-prosjekt Erfaringsdelingsseminar med demoforsøk. Hirtshals, Danmark. 1. juni 2017. Resultater fra tidligere luseskjørt-prosjekt Andreas Myskja Lien SINTEF Ocean, 7465 Trondheim, Norway Tlf.: +47 976 66 339. E-post:

Detaljer

Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Effekt av sedasjon av smolt (SMOLTSED) FHF prosjekt #901123 (2015 2017) Prosjektgruppe Åsa Maria

Detaljer

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Bendik Fyhn Terjesen Seniorforsker, Fôrteknologi og ernæring Nofima, Sunndalsøra 15.08.2013 Seminar tap i sjø 1 Bakgrunn Tap av fisk i norsk lakseproduksjon

Detaljer

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om meg M.Sc Havbruksbiologi fra UiB 7 år i AKVA group med fokus

Detaljer

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert?

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert? Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert? Ragnhild Hanche-Olsen Bakgrunn for tarmhelsefokus I 1 ble det registrert store mengder flytefeces

Detaljer

A26686 - Åpen Forfatter(e) SINTEF Fiskeri og havbruk AS

A26686 - Åpen Forfatter(e) SINTEF Fiskeri og havbruk AS - Åpen Rapport Permaskjørt og merdmiljø Permaskjørt A4 Forfatter(e) Kevin Frank Andreas M. Lien SINTEF Fiskeri og havbruk AS Drift og operasjon 2015-01-31 Historikk DATO SBESKRIVELSE 0.1 2015-01-28 Versjon

Detaljer

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring? Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring? Seniorrådgiver Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk 22.06.05 1 Bakgrunn! Dyrevelferd i akvatisk dyrehold herunder fremtidens dyrehold!

Detaljer

Rensvel FHF-prosjekt nr Åsa Maria Espmark, Gerd Berge, Jelena Kolarevic, Grete Hansen Aas og Ingrid Lein

Rensvel FHF-prosjekt nr Åsa Maria Espmark, Gerd Berge, Jelena Kolarevic, Grete Hansen Aas og Ingrid Lein Rensvel FHF-prosjekt nr. 901136 Åsa Maria Espmark, Gerd Berge, Jelena Kolarevic, Grete Hansen Aas og Ingrid Lein Velferd hos rensefisk operative velferdsindikatorer (2015 2018) Nofima UiB UiN Åsa Maria

Detaljer

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging 14/10 2015 FHF Havbrukssamling Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging Eirik Svendsen, Leif Magne Sunde, Martin Føre, Kevin Frank, Ulf Erikson Kontakt: eirik.svendsen@sintef.no Tlf:

Detaljer

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø? Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser Trondheim juni 2005 Skadd påp land reduserte prestasjoner i sjø? Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Teknologi på biologiens premisser Biologi på

Detaljer

Fiskevelferd og etikk

Fiskevelferd og etikk HAVBRUK 2006, Bergen Fiskevelferd og etikk Børge Damsgård Fiskeriforskning Norge er en velferdsstat i fiskeoppdrett Hvorfor fiskevelferd her (av alle steder)? Norges forskningsråd satset på velferd Norske

Detaljer

Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012

Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012 Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012 Trine Ytrestøyl ogtorbjørn Åsgård Ernæring og fôrteknologi Nofima trine.ytrestoyl@nofima.no www.nofima.no Matproduksjonen må økes med 70% innen

Detaljer

Vedlegg til Mattilsynets høringsbrev om vurdering av vannkvalitet etter akvakulturdriftsforskriften 22 Oksygenmetning Oksygenmengden i vannet synker

Vedlegg til Mattilsynets høringsbrev om vurdering av vannkvalitet etter akvakulturdriftsforskriften 22 Oksygenmetning Oksygenmengden i vannet synker Vedlegg til Mattilsynets høringsbrev om vurdering av vannkvalitet etter akvakulturdriftsforskriften 22 Oksygenmetning Oksygenmengden i vannet synker med økende temperatur og nivået varierer med sesong.

Detaljer

Oppsummering Pilotprosjekt AGD

Oppsummering Pilotprosjekt AGD Oppsummering Pilotprosjekt AGD -Diagnostikk Risikofaktorer - Behandling videre FoU Trondheim 27.10.2014 David Persson Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS Agenda Pilotprosjektet Diagnostiske verktøy

Detaljer

Levende i brønnbåt en saga blott? - om erfaringer og planer innen direkte slakting.

Levende i brønnbåt en saga blott? - om erfaringer og planer innen direkte slakting. Levende i brønnbåt en saga blott? - om erfaringer og planer innen direkte slakting. Både og -- mer sannsynlig enn enten eller Kjell Midling, Nofima Marin 18. Juni 2009 Levende i brønnbåt en saga blott?-

Detaljer

Beste praksis for medikamentfri lusekontroll MEDFRI

Beste praksis for medikamentfri lusekontroll MEDFRI Beste praksis for medikamentfri lusekontroll MEDFRI Nofima: Astrid Buran Holan, Bjarne Gjerde, Atle Mortensen, Mette W. Breiland, Bjørn Roth, Åsa Espmark, Jelena Kolarevic, Audun Iversen, Øyvind Hansen,

Detaljer

Ny håndbok: Velferdsindikatorer for oppdrettslaks: Hvordan vurdere og dokumentere fiskevelferd

Ny håndbok: Velferdsindikatorer for oppdrettslaks: Hvordan vurdere og dokumentere fiskevelferd Ny håndbok: Velferdsindikatorer for oppdrettslaks: Hvordan vurdere og dokumentere fiskevelferd Chris Noble & Jelena Kolarevic (Nofima) Jonatan Nilsson & Lars H. Stien (HI) Martin H. Iversen (NU) Kristine

Detaljer

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra Framtidas smoltproduksjon Industriell skala Biologisk produksjon i industriell skala krever skjerpa

Detaljer

Bekreftelse på utført C-undersøkelse ved lokalitet Brakstadsundet

Bekreftelse på utført C-undersøkelse ved lokalitet Brakstadsundet Lauvsneshaugen 7 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 905 16 947 E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: www.aqua-kompetanse.no Bankgiro: 4400.07.25541 Org. Nr.: 982 226 163 Namdal Settefisk AS

Detaljer

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II Fra VRI til SFI Sigurd Handeland Jens Kristian Fosse Senior forsker, professor II 1. amanuensis Fordeler og ulemper med lukket merd (VRI, AquaFarm Equipement 2011) Kartlegge betydning av : Lus/alger/maneter

Detaljer

Utvikling av integrert fisk- og planteproduksjon (Aquaponic) for norske forhold

Utvikling av integrert fisk- og planteproduksjon (Aquaponic) for norske forhold Utvikling av integrert fisk- og planteproduksjon (Aquaponic) for norske forhold Helge Liltved (NIVA), Morten Homme (Feedback Aquaculture Ans), Siv Lene Gangnes Skar (Bioforsk) Kontakt: helge.liltved@niva.no

Detaljer

Utbredelse av katarakt på rognkjeks

Utbredelse av katarakt på rognkjeks Utbredelse av katarakt på rognkjeks Thor Jonassen, Akvaplan-niva FHF-Rensefiskkonferansen, Gardermoen 8-9 februar 2016 Samarbeid mellom oppdrettere, Aqua Kompetanse, GIFAS og Akvaplan-niva FHF-prosjekt

Detaljer

Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L)

Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L) Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L) S. Fivelstad, C. Diesen Hosfeld, S. Handeland, S. Calabrese, K. Kvamme, A. Medhus, J.

Detaljer

Begroing på oppdrettsnøter. Jana Guenther SINTEF Fiskeri og havbruk, Trondheim

Begroing på oppdrettsnøter. Jana Guenther SINTEF Fiskeri og havbruk, Trondheim Begroing på oppdrettsnøter Jana Guenther SINTEF Fiskeri og havbruk, Trondheim Oversikt Bakgrunn Begroing på nøter Hydroider Mål for vårt arbeid Resultater Gjentetting av maskeåpning Vekst av hydroider

Detaljer

Omega-3 fettsyrer eksempler fra sentrale forskningsspørsmål

Omega-3 fettsyrer eksempler fra sentrale forskningsspørsmål Omega-3 fettsyrer eksempler fra sentrale forskningsspørsmål Bente Ruyter Samarbeidspartnere: NMBU, UiO, SLU (Sverige), University of Southampton, (UK), Nifes, CSIRO (Australia), Salmobreed, BioMar, Nuseed

Detaljer

FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS

FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS Lukket ventemerd: Regelverk, ny teknologi, vannkvalitet, fiskevelferd og stress Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk Regelverk og (lukket) ventemerd

Detaljer

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA Akvakulturdriftsforskriften Fellesforskrift for Fiskeridirektoratet og Mattilsynet

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture Oppsummering fra temastasjoner SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Temastasjon 1 Avlusing 5000 tonn på 5 dager? - Ja! Avgrense merder med duk eller bruke brønnbåt. Kjemiske midler eller kanskje også mekanisk

Detaljer

BEST ECONOMIC PERFORMANCE

BEST ECONOMIC PERFORMANCE BEST ECONOMIC PERFORMANCE Nye kostnadseffektive og potente produktlinjer INNHOLD Nye kostnadseffektive og potente produktlinjer for laveste fôrkostnad, ved laveste kostnad pr. kg produsert laks erstatter

Detaljer

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks? Programkonferansen HAVBRUK 2012, 16-18. mars 2012, Stavanger Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks? Hilde Toften, Helene Mikkelsen, Linda A. Hansen, Hege Lysne, Børge Damsgård, Torstein

Detaljer

Stress. Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner. Kjemiske stressorer. Sekundære Responser. Fysiske. stressorer

Stress. Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner. Kjemiske stressorer. Sekundære Responser. Fysiske. stressorer Kjemiske stressorer Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner Endring i neurotransmitter aktivitet Fysiske stressorer Stress Sekundære Responser Metabolske endringer Cellullære endringer Osmoregulatoriske

Detaljer

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Smoltkvalitet og prestasjon i sjø Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Intensivt smoltoppdrett Rask vekst Høg temperatur Høg tetthet Lavt vannforbruk Oksygenert vann Store enheter Lav forfaktor Presset

Detaljer

Rapport. Effekt av sedasjon med Aqui-S under ferskvannsbehandling

Rapport. Effekt av sedasjon med Aqui-S under ferskvannsbehandling Rapport Effekt av sedasjon med Aqui-S under Forsøkskode SA-207-0 Gjennomført ved Letsea AS - mai 207 Foto: www.letsea.no SCAN AQUA AS Postboks 233, 25 Årnes. Telefon: 63 90 89 90 E-MAIL postmaster@scanaqua.com

Detaljer

Forskning en forutsetning for godt fôr. Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger

Forskning en forutsetning for godt fôr. Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger Forskning en forutsetning for godt fôr Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger 1 Torsk - behov for høyt proteinnivå i fôret En utfordring å etablere et bredere utvalg av proteinråvarer til torskefôr for

Detaljer

2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier

2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier Ingrid Overrein, Jose Rainuzzo, Gunvor Øie, Øyvind Prestvik, Bart van Delsen,

Detaljer

Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther

Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther Utført av 2LAa ved Sandefjord V.G.S 2003 1 Innholdsfortegnelse 2 Side 1 Forside 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Ørret og laks ikke ett fett?

Ørret og laks ikke ett fett? Ørret og laks ikke ett fett? FHF samling Økt overlevelse i sjøfasen Flesland, Bergen 27.august 2013 Solveig van Nes, Bente Ruyter, Tone-Kari Knutsdatter Østbye, Jens-Erik Dessen og Kjell-Arne Rørvik REGNBUEØRRET

Detaljer

Er det mulig å ta ut potensialet i fôret?

Er det mulig å ta ut potensialet i fôret? www.ewos.com Er det mulig å ta ut potensialet i fôret? Analysesjef John Harald Pettersen EWOS as 2 www.ewos.com Hva er potensialet i fôret? I utviklingen av fôret blir det testet for ytelse Slike tester

Detaljer

ERFARINGAR MED OKSYGENMÅLINGAR PÅ OPPDRETTSANLEGG I SJØ I NORDFJORD. Inge Kandal, Mattilsynet Nordfjord Florø

ERFARINGAR MED OKSYGENMÅLINGAR PÅ OPPDRETTSANLEGG I SJØ I NORDFJORD. Inge Kandal, Mattilsynet Nordfjord Florø ERFARINGAR MED OKSYGENMÅLINGAR PÅ OPPDRETTSANLEGG I SJØ I NORDFJORD Inge Kandal, Mattilsynet Nordfjord Florø 13.2.2013 FOR 2008-06-17 nr 822: Forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften)

Detaljer

Algevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø ( )

Algevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø ( ) Algevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø (1999-1) Gunnhild Riise, Sverre Anmarkrud, Inggard Blakar, Ståle Haaland, Nils-Otto Kitterød, Thomas

Detaljer

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse Kunnskap gjennom aktiv deltagelse Bakgrunn Vise den enorme og positive utviklingen av norsk havbruksnæring Rekruttering til havbruksnæringen Økt kompetanse hos befolkningen Forskning og utvikling Status

Detaljer

Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk

Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk Lakselusbekjempelse: Tekniske og driftsmessige bidrag for å oppfylle lakselusforskrift og akvakulturdriftsforskrift Anno 1973 Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF

Detaljer

RUBIN-konferanse, Hell 2010

RUBIN-konferanse, Hell 2010 Laksebein som ingrediens i torskefôr Albrektsen, S. 1, Krogdahl, Å. 3, Nortvedt, R. 4, Sandnes, K. 5 og Hillestad, M. 2 1 Nofima Ingrediens, Bergen 2 Biomar 3 Veterinærhøyskolen, Oslo 4 BIO, UiB 5 Marine

Detaljer

Design og dimensjonering av et anlegg for produksjon av 1 million 1 kg postsmolt. av Bjarne Hald Olsen, Daglig leder av Billund Aquakultur

Design og dimensjonering av et anlegg for produksjon av 1 million 1 kg postsmolt. av Bjarne Hald Olsen, Daglig leder av Billund Aquakultur Design og dimensjonering av et anlegg for produksjon av 1 million 1 kg postsmolt av Bjarne Hald Olsen, Daglig leder av Billund Aquakultur Agenda 1. Hvem er Billund Aquakultur 2. Forutsetninger for produksjons-plan

Detaljer

1 Modellbasert pelletplassering i stormerd - neste skritt? CREATE

1 Modellbasert pelletplassering i stormerd - neste skritt? CREATE 1 Modellbasert pelletplassering i stormerd - neste skritt? CREATE Kristoffer Rist Skøien (NTNU) Morten Omholt Alver (SINTEF) Martin Føre (SINTEF) Torfinn Solvang-Garten (SINTEF) Turid Synnøve Aas (Nofima)

Detaljer

Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring?

Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring? Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring? Ove Skilbrei TEKSET, Trondheim 3-4 Februar 2014 Adferd og spredning av rømt laks 1) Merkeforsøk 2) Kjemiske undersøkelser. Fettsyreprofil for å se om

Detaljer

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Tilgjengelighet, vaksinering og sykdomskontroll. Gjennomgang av rognkjeksveilederen FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Nils Fredrik Vestvik Trainee havbruk nils@aqua-kompetanse.no 40214570 Dagens rensefisk

Detaljer

Muligheten for genetisk seleksjon på egenskapen «lusespising»

Muligheten for genetisk seleksjon på egenskapen «lusespising» Muligheten for genetisk seleksjon på egenskapen «lusespising» Professor Albert K. D. Imsland, Akvaplan-niva FHF-Rensefiskkonferansen, Gardermoen 8-9. februar 2016 - Samarbeid mellom Akvaplan-niva, Gifas,

Detaljer

Hvilke velferdsindikatorer skal brukes i ulike anleggskonsepter for lakseoppdrett? Tekmar 2017, Trondheim v. Kristoffer Vale Nielsen / Chris Noble

Hvilke velferdsindikatorer skal brukes i ulike anleggskonsepter for lakseoppdrett? Tekmar 2017, Trondheim v. Kristoffer Vale Nielsen / Chris Noble Hvilke velferdsindikatorer skal brukes i ulike anleggskonsepter for lakseoppdrett? Tekmar 2017, Trondheim v. Kristoffer Vale Nielsen / Chris Noble Fishwell - FHF prosjekt nr 901157 Nofima HI VI NU UoS

Detaljer

Morefish Tingvoll AS. Vedlegg konsesjonssøknad Beskrivelse av anlegg. Settefisk produksjon av rognkjeks

Morefish Tingvoll AS. Vedlegg konsesjonssøknad Beskrivelse av anlegg. Settefisk produksjon av rognkjeks Morefish Tingvoll AS Vedlegg konsesjonssøknad Beskrivelse av anlegg Settefisk produksjon av rognkjeks 1 INNHOLD Innledning side 2 Lokaliteten side 2 Anlegget side 3 a. Vanninntak side 4 b. Avløp side 4

Detaljer

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig Trond Mork Pedersen Innovasjonsdirektør Produs Aqua as Bioraffinering - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig Møteplass Marin, Fôrressurser for fremtiden 13.november,

Detaljer

Salinitet og sykdom. med fokus på AGD. AOS, Sandstad 29.01.2015. David Persson. Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS

Salinitet og sykdom. med fokus på AGD. AOS, Sandstad 29.01.2015. David Persson. Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS Salinitet og sykdom med fokus på AGD AOS, Sandstad 29.01.2015 David Persson Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS FoMAS - Fiskehelsetjeneste på Sør-Vestlandet 4 kontorer i regionen 10 ansatte, 8 veterinærer

Detaljer

Håndtering av smolt. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Håndtering av smolt. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Håndtering av smolt Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Om prosjektet «Pumping og håndtering av smolt» Pumping og håndtering av smolt (FHF #900660) 2011-2014 Prosjektgruppe: Åsa Maria Espmark (prosjektleder),

Detaljer

Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur

Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur Grete Bæverfjord, Jelena Kolarevic, Bendik Fyhn Terjesen og Harald Takle NOFIMA 02.11.2012 1 Vannhastighet svømmehastighet Bakgrunn God

Detaljer

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Gode driftsrutiner reduserer tapet Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn I følge tall fra Fiskeridirektoratet går 15-20% av den sjøsatte smolten tapt, før den når slakteferdig størrelse

Detaljer

Tekniske løsninger for praktisk håndtering av fisk

Tekniske løsninger for praktisk håndtering av fisk Tekniske løsninger for praktisk håndtering av fisk Ole Gabriel Kverneland. Salgssjef Landbasert M.Sc Havbruksbiologi Nye løsninger for fiskehåndtering Grunnforutsetninger ved utvikling av nye løsninger

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 07.08.13 MOM B-undersøkelse ved Dale i Rennesøy kommune Juni 2013 Henrik Rye Jakobsen Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt. 55, 5008

Detaljer

Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum

Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak Shad Mahlum Livshistorie: input til modell 10 stadier Prøver siste 3 stadier Hunner Bevegelige Fastsittende 40 til 52 dager livssyklus

Detaljer

Design og dimensjonering av et anlegg for en årlig produksjon av 1 million postsmolt

Design og dimensjonering av et anlegg for en årlig produksjon av 1 million postsmolt Design og dimensjonering av et anlegg for en årlig produksjon av 1 million postsmolt Sunndalsøra 24. oktober 2012 Kl 13.10 til 13.25 2011, Preline Fishfarming System AS Leverandør av ny oppdrettsteknologi.

Detaljer

Lusetuben - status. Lars Helge Stien, Tim Dempster, Frode Oppedal. i samarbeid med

Lusetuben - status. Lars Helge Stien, Tim Dempster, Frode Oppedal. i samarbeid med Lusetuben - status Lars Helge Stien, Tim Dempster, Frode Oppedal i samarbeid med Daniel William Wright, Samantha Bui, Francisca Samsing, Alexios Glaropoulos, Egil Karlsbakk, Tone Vågseth, Jan Erik Fosseidengen,

Detaljer

Vi utfordrer fôrindustrien. Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø 16.-17. februar Trond Mork Pedersen

Vi utfordrer fôrindustrien. Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø 16.-17. februar Trond Mork Pedersen Vi utfordrer fôrindustrien Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø 16.-17. februar Trond Mork Pedersen Hva er likheten? Agenda Torskefôr Et eksempel på råvarebruk Protein og proteinråvarer Marine Vegetabilske

Detaljer

Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til..

Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til.. Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til.. Sigurd O. Handeland Forsker I Prof II 1 Hvordan overføres lyssignal fra det ytre miljø til fisk? Epifyse Fotoreseptorer i hjernen Øye 2 Nerve Melatonin

Detaljer

Rapport etter strømmålinger i ett dyp (bunnstrøm) med rotormåler (Sensordata SD 6000) i perioden

Rapport etter strømmålinger i ett dyp (bunnstrøm) med rotormåler (Sensordata SD 6000) i perioden Rapport etter strømmålinger i ett dyp (bunnstrøm) med rotormåler (Sensordata SD ) i perioden... Val Akva Lokalitet: Hindholmen Nærøy Kommune Figur : Plassering av strømmåler i forhold til anlegg Kort oppsummering

Detaljer

Protokoll for bruk av rognkjeks

Protokoll for bruk av rognkjeks Protokoll for bruk av rognkjeks Ane Vigdisdatter Nytrø, Akvaplan-niva Rensefiskkonferansen 2016 Gardermoen, 8-9 Februar Erfaringer fra FHF-prosjekt 900979:" Bruk av rognkjeks i merd" Akvaplan-niva AS,

Detaljer

4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter

4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter Anders Mangor-Jensen, Oguz Tasbozan og

Detaljer

AKVA group - 2015.06.23 Målinger av strøm hvorfor, hvordan og hva kan det bety for daglig drift?

AKVA group - 2015.06.23 Målinger av strøm hvorfor, hvordan og hva kan det bety for daglig drift? AKVA group - 2015.06.23 Målinger av strøm hvorfor, hvordan og hva kan det bety for daglig drift? Strøm under operasjoner og i daglig drift Teknologi for et bedre samfunn 1 Lars Gansel og Zsolt Volent Strøm

Detaljer

Velferdsvurdering av ny teknologi

Velferdsvurdering av ny teknologi Velferdsvurdering av ny teknologi Kort beskrivelse av ny teknologi Utvikler Navn på teknologi Formål: Anvendelse: Beskrivelse: Skjemaet gjelder for Vedlegg og linker 1 Effekter på fiskevelferd Oksygenmetning

Detaljer