ERFARINGAR MED OKSYGENMÅLINGAR PÅ OPPDRETTSANLEGG I SJØ I NORDFJORD. Inge Kandal, Mattilsynet Nordfjord Florø

Transkript

1 ERFARINGAR MED OKSYGENMÅLINGAR PÅ OPPDRETTSANLEGG I SJØ I NORDFJORD Inge Kandal, Mattilsynet Nordfjord Florø

2 FOR nr 822: Forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften) 23: Vannkvalitet i akvakulturanlegg i sjø: Installasjoner i sjø skal plasseres, utformes og vedlikeholdes på en måte som sikrer god gjennomstrømming av rent vann. Basert på risikovurderinger skal det foretas målinger av oksygenmetning,temperatur

3 Plassere og utforme anlegg/ merder for god naturleg vasstraum. Tilpasse biomassen til lokalitet: 1. STRAUM-MÅLINGAR SKAL VERE VEDLAGT SØKNAD OM ETABLERING/ UTVIDING AV ANLEGG. MÅLT OVER MINST 1 MÅNADS (MÅNEFASE-) PERIODE. 2. Viktigaste: Straummålingar bør syne at STRAUMFART ER OVER 0-1 cm/s OVER 90 % AV MÅLINGANE PÅ 0-15 METER DJUPN. Gjennomsnittleg straum bør vere over 3,5 cm/s. Ofte målt på 5 m og 15 m i målingane vi mottek med søknad.

4 Straumstille periodar- kor ofte? Generelt 4 straumstansperiodar pr døgn i Norge. Lengde?

5 Problemstillingar Nordfjord a)mange gamle lokalitetar som alt har løyve som ikkje oppfyller optimale krav til straum. b) Anlegg ofte ikkje optimalt utforma/plassert trass i god straummåling på staden. c) Anlegg blir søkt utvida til svært stor biomasse, for eksempel 5460 MTB: Kan knipe med oksygen trass god straum.flaskehalsperiodar om hausten. d) Årskurve produksjon: Høg biomasse august-november:temperatur og alger i sjø.verst for vårutsett andre sommar/haust i sjø. e) Utforming av nøter, maskestørrelse, begroing. f) Grad av utnytting av volumet sjøvatn tilgjengeleg: Overflatevolum: Viktig når svak straum i djupna. Totalvolumet : Viktig ved jamnt svak straum Sidearealet av nota opp mot straumen: Fisken kan omfordele seg slik at færre får «brukt» vatn. Essens: Fisken tenkjer best sjølv når den får anledning og ulike alternativ til dette! g) Biomassekonsentrasjon: Kg fisk pr kubikk sjøvatn: Seier mykje, men ikkje alt ref pkt F

6 Utforming og plassering

7 Samanheng metning oksygen ( rettast parameter fysiologisk) og oksygen i mg/l

8 Krav til oksygen for trivsel, vekst og overleving: 1) Fisken treng oksygen for å overleve: Over 50 % metning? Temperatur-avhengig. 2) Fisken treng over 60 % for å ikkje stresse? 3) Fisken treng over 70 % for å vekse godt? 4) Låg oksygen betyr oftast mykje resirkulering av smitte i anlegget: Brukt vatn.unntak: Når alger bruker opp oksygenet. 5) Lite straum - lite oksygen-lite mosjon for fisken: Moderat straumhastighet 1X fiskelengda pr sek gunstig. 6) Kontinuerleg straum over 1,5 X fiskelengde: Nedsett infeksjonsmotstand

9 KLASSISK IK-AKVA PROSEDYRE MED MANUELL OKSYGENMÅLING: 1. Rutine:Minimum måle oksygen 1 gong dagleg juni til og med november med handholdt, transportabel sonde. 2. Måle friskt vatn inn til anlegget/ brukt vatn på veg ut av merda. Absolutte verdiar og differanse. Journalføre tal for å finne evt tendens.variere prøvepunkt. 3. Måle brukt vatn i merda ein trur er dårlegast på oksygen i heile anlegget. 4. Vurdere begroingsgrad og not-tilstand samtidig.jamnføre desse to observasjonane. 5. Måle oksygen ellers utanom rutine dersom ein mistenker oksygensvikt. Ved låge tal målt i manuelle rutinemålingar: Måle meir til ein finn ut tilstand,utvikling av problemet og tiltak. 6. Tiltaksgrense: Under 80 %: Gjere fleire målingar 7. Alarm: Under 70% stoppe foring viss nedadgåande kurve. 8. Under 60 %: Vurdere fleire tiltak over lenger tid, kontinuerleg alarm?

10 BEGRENSINGAR MED KLASSISK,MANUELL PROSEDYRE Måling 1 gong i døgnet: Finn berre 5-10% av reelle oksygensviktar i 1-2 timar under 60%? Dei fleste store oksygensviktar er om natta. Veit ikkje når oksygensvikt startar eller sluttar Veit ikkje når den er ventande tilbake, men kan anta ting ut frå flo/fjære-mønsteret og forhold hos nær nabolokalitet. Automatisert oksygenlogging viser at oksygenbunnen kan vere 1-3 timar ulikt tima hos nabo berre 4 km unna.lokale bakevjer er vanlege for vatn på veg ut/inn. Tilsvarande vanskeleg å vite oppadgåande/nedadgåande oksygen? Starte foringa eller slutte? Mellomløysing: La oksygenmålaren ligge ute heile dagen på svakt punkt og sjekke kvar halvtime/time. Krav:Måle kontinuerleg under lukka lusebehandling/trenging.

11 MANUELL OKSYGENMÅLING: FORDELAR PROSEDYREN FUNGERER GODT FOR Å FASTSLÅ MISTANKE OM OKSYGENSVIKT PÅ UNDER 60 %METNING UT FRÅ KLINISKE TEIKN PÅ FISK I NOKRE FÅ TIMAR.KUNSTEN ER Å FÅ RETT MISTANKE PÅ RETT TID! GREI OG BILLEG RUTINE DER DET SJELDAN ELLER ALDRI ER PROBLEM MED OKSYGEN: BERRE BEHOV FOR STIKKPRØVEMÅLINGAR OG MÅLING PÅ SJELDEN MISTANKE.

12 UFORDELAR MANUELL OKSYGENMÅLING FINN I LITEN GRAD UT NOKO OM LOKALITETEN PÅ LENGER SIKT, ELLER DET TEK MANGE ÅR VERRE Å BRUKE SOM STYRINGSREDSKAP TIL FINSTYRING AV GASSPEDALEN PÅ FORINGA/PRODUKSJONSPLANLEGGING OVER LENGER TID: Dagar/veker/månader. EI STRAUMMÅLING PÅ LOKALITETEN BLIR EIN BETRE FASIT FOR LANGTIDSVURDERING: BESLUTNINGAR OM OVERORDNA DRIFT UAVKLART DØDELEGHET/ TENDENSAR I DØDELEGHET BLIR SJELDAN KNYTTA TIL OKSYGEN, MEN OFTAST TIL ULIKE SJUKDOMSDIAGNOSAR,SOM OGSÅ ER TIL STADES SAMTIDIG: PD,GJELLESJUKDOM,CMS O.S.V

13 Dødeleghetsprosjektet MR& Trøndelag 2011: 37 % av dødsårsakene relatert til lokalitet: Smitte i sjø Settefisk Håndtering

14 AUTOMATISERT OKSYGENLOGGING Oksygensonder blir plassert permanent i merdene og loggar oksygennivå kontinuerleg til lagring på datamaskin. Kurver blir generert over minutttime-døgn-veke-mnd-år. Plassering sonder: Verste stad i merda, men straumen snur (verste målestad blir då beste!) Ulike djupner: 5 m og 10 m vanlegast.

15 Utskrift automatisk logging: Oksygendropp

16 AUTOMATISERT OKSYGENLOGGING KNYTTA TIL MATTILSYNET I NORDFJORD SI SAKSHANDSAMING: Næringa i Nordfjord ynskte større avstandar mellom anlegga av smitteomsyn, mange anlegg vart derfor større enn vi har historisk erfaring med. MT Nordfjord har difor knytta automatisert oksygenlogging som vilkår til driftsløyvet i nokre utvidingssaker. Ved ein evt forverra tilstand på oksygen kan anlegga lettare kompensere for dette med tiltak på kort og lang sikt, når problemet er kartlagt godt. Ein del lokalitetar har noko svakare straum enn retningslinjene for eksempel % 0-straum for MTB: Avslå søknad eller ha automatisert oksygenmåling som vilkår for drift og eit IK-akvasystem som er tilpassa dette.

17 VURDERING VIDARE AV OKSYGENLOGGING: MT Nordfjord ser på dette som det beste redskapet vidare for å vurdere fiskevelferd på laksefisk 2.året i sjø, og om lokaliten er bærekraftig fiskevelferdsmessig Oksygenlogging er brukbart til å justere dagleg drift på kort og lang sikt. Manuell oksygenmåling er meir eit akutt hjelpemiddel. Oksygenlogging vil vidare lettare avgjere om ein har har giftige alger, eller berre mykje alger. Potensiale for varsling til nabolokalitetar. Resultat frå naboanlegg kan bidra til troubleshooting på eige anlegg for eksempel via M.Harvest sitt web-system. Kartlegge betre kva som er fiskesjukdom og kva som er lite oksygen, og evt samanhengen mellom faktorane.

18 SAMANHENG MELLOM FAKTORAR: Oksygenmåling over tid må samanholdast med straummåling, biomasse og temperatur,samt anlegget si geometriske utforming i forhold til straumen på staden (utnytting av straum) Korreksjonsfaktorar på kort sikt: Foringsintensitet, alger, gjennomtrengeleghet vatn gjennom notmasker og oksygen i innvatnet. Gjellesjukdom.

19 JUSTERBARE FAKTORAR OKSYGEN/VASS-STRAUM PÅ KORT SIKT:TIMAR-VEKE: DRIFTSLEIARNIVÅ PÅVIRKBAR FAKTOR JUSTERBART KORLEIS All handtering/prosedyrer som aukar oksygenforbruk hos fisken Tidspunkt kan justerast. Vanskeleg: Avlusing, trenging før transport. Foringsintensitet/ foringsrytme Greit, men må ha dagleg styringsredskap for dette.for lite foring ødelegg lønnsomhet og produksjon. NOT Maskevidde/begroing/stornot/oppdelt not,overflatevolum tilgjengeleg, djupn på nota,sideareal mot straum, kg fisk pr kubikkmeter sjøvatn.

20 JUSTERBARE FAKTORAR PÅ LENGER SIKT: FIRMALLEIING, TEKNOLOGI-BRUK, SØKNADER TIL OFFENTLEG MYNDIGHET M.M PÅVIRKBAR FAKTOR Geometrifaktor: Anlegg- utforming i forhold til straumen på staden Kunstig straum/oksygen JUSTERBART/KORLEIS Stålanlegg, ringar og intern plassering av merder. Strømsettarar, kunstig nødoksygen. Biomasse Naturgitte forhold, målt som straummålining:mengde straum/fordeling Algemengde: Plassering lokalitet TEMPERATUR Produksjonsplanlegging,erfaring frå lokalitet tidlegare år,slakteplanar, muleghet haste/nødslakting, tilpasning til årstid og temperatur Utvide akvakulturområdet/søke om ny plassering/ utrede ny lokalitet/søke om ny lokalitet Meir alger langt inne i fjordane? Størst utslag av ugiftige alger der dårleg straum. Ingen påvirkbar faktor, men oppdrettsnæringa flyttar seg

21