Hypoksi hos laks i sjøvann. Frode Oppedal, Færøyene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hypoksi hos laks i sjøvann. Frode Oppedal, Færøyene"

Transkript

1

2 Hypoksi hos laks i sjøvann Frode Oppedal, Færøyene

3 o Fisken forbruker oksygen og skaper hypoksi o Hypoksi i merder o Effekter av hypoksi o Avlusing: atferd og oksygen

4 Oksygenforbruk kan kalkuleres V 02 (mg kg -1 h -1 ) = 82,9 x BW -0,2 x 1,07 t hvor BW = vekt og t = temperatur i C, Christiansen et al.,1991 Avhenger av Fiskestørrelse, temperatur Fôring, aktivitet og annet Normalt forbruk: 2-6 mg kg -1 min tonn: 0,2-0,6 kg min -1 (12-36 kg t -1 ) 500 tonn: 1-3 kg min -1 ( kg t -1 ) 1000 tonn: 2-6 kg min -1 ( kg t -1 )

5 Oxygen consumption (mg/kg/min) Temperature ( C) Temperature increase and oxygen consumption 3 Temperature Observed oxygen consumption Modelled oxygen consumption /02/ /02/ /03/ /03/ /04/2008 Date Torgersen et al,

6 Oksygenforbruk (kg/time) Oksygenforbruk per time Oksygenforbruk mg/kg/min 4 mg/kg/min 6 mg/kg/min Biomasse (tonn) Kvamme m.fl., Kyst og Havbruk, 2008

7 Dybde (m) Oksygenforbruket kan måles 0 a) Skjørt b) Skjørt og legemiddel Oksygenmetning (%) Tid (minutt) m x 12 m, notbunn på 4 m, 2 stk skjørt a 30 m x 6 m Biomasse: 18 tonn, beregnet tetthet til 31 kg/m 3 Temperatur: 9-11 C

8 Oksygennivå i laksemerder Bakgrunn Dyp (m) Hyppige perioder med lave oksygennivå (30-70%) er observert % 55-70% Høy Dyp %O (m) 2 Lav 22 timer 72 timer Fra Vigen 2008 Fra Johansson et al. 2006

9 Depth (m) Reference DO (%) Salinity Temperature ( C) Merdmiljø og oksygen i fjord og kyst, Johansson et al., 2007 Fjord Kyst Kyst Fjord Site Site 2 Site 3 Site Temp (ºC) Salinity DO (%) After DO (%) Before DO (%)

10 Dyp (m) Laksen unngår hypoksi (lavt oksygen).. 0 Oksygen (%) Dag nr. 60 kg/m Johansson et al., 2007

11 Oksygen (%) Ekstrem oksygenvariasjon i kommersiell merd - tidevannslokalitet Referanse Merdsenter Jannicke Vigen, masteroppgave UIB 19 juni 08.

12 Kronisk hypoksi gir redusert appetitt (og redusert vekst, tarmfunksjon, sykdomsresistens og velferd) Kvamme m.fl., Kyst og Havbruk, 2008

13 Problemstillinger Hvordan påvirker fluktuerende hypoksi laksens velferd? Hvordan kan vi bestemme toleransegrenser med hensyn på velferd?

14 Hva skjer når oksygenmetningen i vannet minker? Bakgrunn Redusert oksygenopptak Energiunderskudd Nedregulerer energikrevende aktivitet F.eks fôropptak, fordøyelse, biosyntese (vekst), immunforsvar Stress Død

15 Fluktuerende hypoksi Screeningforsøk Forsøk 1, Hvilke effekter ser vi når fisken utsettes for fluktuerende hypoksi av ulik alvorlighetsgrad? - Hvor raskt tilvennes fisken? - Kan fisken kompensere når oksygenmetningen er høy?

16 Forsøksoppsett Utført i Havforskningsinsituttets nye forsøkshall på Matre Postsmolt ( g) 5 grupper: Kontroll (90%), 4 grupper utsatt for hypoksi (70,60,50 eller 40%) to timer fire ganger daglig Triplikate kar (500l) Sjøvann, 16 C Fôring 3 ganger daglig Varighet: 3 uker

17 Forsøksoppsett Forsøksoppsett Vannprøver til kortisolanalyse hver dag (stressparameter) Fôrinntak målt ved hvert måltid Fysiologisk status (blodprøver) en gang i uka, både i hypoksi og normoksi Vekstrate, fôrfaktor Antall fisk med sårskader

18 Kortisolutskillelse Resultat

19 Fysiologisk status Dag 1 Dag 7/8 Dag 14/15 Dag 21/22 - Osmoregulering fungerer ikke på dag 1 i 90:40-gruppen - Økt andel anaerob metabolisme ved O 2 60%

20 Dødelighet

21 Appetitt måltid Hypoksi 2. måltid Normoksi 3. måltid Hypoksi

22 Totalt fôrinntak per dag

23 Fôrfaktor

24 Vekstrate Snitt ±SE

25 Prosent av fisk med sårdannelser av ulik grad

26 Ventilasjonsfrekvens som OVI?

27 Effekter av fluktuerende hypoksi 90:90 90:70 1) Redusert appetitt ved dages siste måltid 90:60 1) Redusert appetitt kompenseres delvis ved å økt appetitt i normoksi i løpet av 8-9 dager 2) Anaerob metabolisme - laktat ikke målbar etter 2 uker 3) Økt andel fisk med sårdannelser 90:50 1) Stressrespons- ikke lenger målbar etter 1-2 dager 2) Redusert appetitt - kompenseres delvis ved økt fôropptak i normoksi i løpet av 8-9 dager 3) Redusert fôrutnyttelse 4) Redusert vekst 5) Anaerob metabolisme- laktatverdier lavere etter 2 uker 6) Økt andel fisk med sårdannelser 90:40 1) Kraftig stressrespons, men raskt nedregulert (3-4 dager) 2) Sviktende osmoregulering i første hypoksiperiode 3) Dødelighet på første dag 4) Svært nedsatt appetitt, men delvis kompensering ved økt appetitt i normoksi i løpet av 20+ dager 5) Redusert fôrutnyttelse 6) Redusert vekst 7) Anaerob metabolisme- reduserte laktatverdier etter 2 uker 8) Høy andel fisk med sårdannelser 90:30 30% i 2 timer: ca 50% av fisken døde

28 Avlusing, atferd og oksygen

29 Dybde (m) Laksen prøver å unngå behandlingsvolumet 0 1 a) Skjørt b) Skjørt og legemiddel kg/m Tid (minutt) m x 12 m, notbunn på 4 m, 2 stk skjørt a 30 m x 6 m Biomasse: 18 tonn, beregnet tetthet til 31 kg/m 3 Vigen, 2008, Master UiB

30 Dybde (m) Laksen unngår behandlingsvolumet hvis den kan! Skjørt Utfôring Legemiddel tilsettes Fisketetthet 3 (kg/m ) Tid (minutt) 157-metring, m dyp, 2 stk skjørt a 90 m x 15 m Biomasse: 999 tonn, beregnet tetthet til 15 kg/m 3 Laksen ble sultet 2 dager før avlusing Oppedal og Vigen, 2009

31 Oksygen (% metning) Tilsetting av oksygen med slangenettverk (15m x 15m) - Oksygen måling 9 m fra merdkant m 7 m 12 m Tid (min) 157-metring, 15+9 m dyp, 2 stk skjørt a 85 m x 15 m Biomasse: 490 tonn, beregnet tetthet til 12,5 kg/m 3 Temperatur: 12,5-14,5 C

32 Oksygen (% metning) Tilsetting av oksygen med slangenettverk (15m x 15m) - Oksygenmåling i merdsenter - hyperoksi m 7 m 12 m Tid (min) 157-metring, 15+9 m dyp, 2 stk skjørt a 85 m x 15 m Biomasse: 490 tonn, beregnet tetthet til 12,5 kg/m 3 Temperatur: 12,5-14,5 C

33 Oksygen (%metning) Tilsetting av oksygen med keramiske diffusorer (12 stk) - ingen målbar effekt på oksygennivå i merden m 18 m 13 m 4 m Tid (min) 157-metring, m dyp, 2 stk skjørt a 90 m x 15 m Biomasse: 999 tonn, beregnet tetthet=15 kg/m 3 Laksen ble sultet 2 dager før avlusing Temperatur: C

34 Oksygenforbruk (kg/time) Oksygenforbruk per time Oksygenforbruk mg/kg/min 4 mg/kg/min 6 mg/kg/min Biomasse (tonn) Kvamme m.fl., Kyst og Havbruk, 2008

35 Oppsummering Vanskelig å ha god nok kontroll med dosering av legemiddelet, både horisontalt og vertikalt Laksen unngår legemiddel/ behandlingsvolum - hvis den blir gitt muligheten! Oksygen forbruk kan beregnes nivå i merden kan måles nivå i merden kan justeres

36 Fisketetthet (kg/m ) 3 Modellering - Oksygennivå gitt lav eller middels vannstrøm og ulik merdlengde Akseptabel grense: 7 mg/l Bakgrunnstrøm 2 cm/s Bakgrunnstrøm 6 cm/s Merdens lengde (m)

37 Maksimum fisketetthet (kg/m 3 ) Modellering - Maksimum fisketetthet gitt minimum vannstrøm (1-5 cm/s) og ulik merdlengde Akseptabel nedre oksygenkonsentrasjon er satt til 7 mg/l cm/s 50 3 cm/s 45 5 cm/s Merdens lengde (meter)

38 Fluktuerende hypoksi er negativt Grenseverdier? Hvor lavt? Hvor lenge? Hvor ofte? Dårlig velferd God velferd

39 Hvordan skal vi måle grenseverdier? Overalt? Verst tenkelige posisjon Tid Dyp

40

41 welfaremeter An expert system for assessing fish welfare in aquaculture

42 Institute of Marine Research and Nofima TT Database Research Mobile phone GPRS-data Fish farm Expert system Data RS ES WM HF Status and advice from system and input from farmer. SmartTag Mikro Sea cage Internet web page Echo sounder

43 Redusert sykdomsmotstand av miljøstress Recently, there has been a number of reports on how stressful rearing conditions, including environmental stressors, are correlated with increased susceptibility to diseases and suppressed cytokine expression in fish (Wedemeyer, 1997; Fridell et al., 2007; Perez-Casanova, 2008; Metz et al., 2006;). Several reports has suggested that outbreaks of Pancreas disease (PD) may be stress related (Brun et al., 2006; McLoughlin et al., 2003; McVicar, 1987). Friskere fisk uten miljøstress

44 o Hva kan gjøres for å redusere miljøstress? o Måle de faktiske forholdene o Miljømålere (type, plassering, oppfølging) o Datavurdering o Tiltak? o Fôring, vannstrøm, notskift, redusert biomasse o Revurdere lokalitetens/ merdenes produksjonskapasitet

45 Behov: Helse Takk for oppmerksomheten

Merdmiljø - prosjektoversikt. CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 2010, Clarion hotel, Flesland, Bergen

Merdmiljø - prosjektoversikt. CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 2010, Clarion hotel, Flesland, Bergen Merdmiljø - prosjektoversikt CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 21, Clarion hotel, Flesland, Bergen Bakgrunn Oksygen er drivstoff i lakseproduksjon Vekst, fôrutnyttelse, stress, helse og velferd Høy

Detaljer

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Mette Remen, Post-doc ved Havforskningsinstituttet AKVAgroup Bryne, 23.06.15 ind Korsøen Bakgrunn 2003-2007: Kartlegging av merdmiljø Tommelfingerregel: > 6-7 mg/l for

Detaljer

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Mette Remen Havforskningsinstituttet AKVAgroup Sandstad, 29.01.15 ind Korsøen Bakgrunn 2005-2007: Kartlegging av merdmiljø Tommelfingerregel: > 6-7 mg/l for god vekst

Detaljer

Effekter av avlusingsmidler på atferd, oksygenforbruk og fysiologiske parametre hos laks

Effekter av avlusingsmidler på atferd, oksygenforbruk og fysiologiske parametre hos laks Effekter av avlusingsmidler på atferd, oksygenforbruk og fysiologiske parametre hos laks Thomas Torgersen, Frode Oppedal og Rolf Erik Olsen Havforskningsinstituttet NFR-prosjekt TOPILOUSE Avlusing Sulting

Detaljer

Avlusing i stormerd. Arve Nilsen. Veterinærinstituttet Seksjon for miljø- og smittetiltak Trondheim

Avlusing i stormerd. Arve Nilsen. Veterinærinstituttet Seksjon for miljø- og smittetiltak Trondheim Avlusing i stormerd Arve Nilsen Veterinærinstituttet Seksjon for miljø- og smittetiltak Trondheim Evaluering av metoder for badebehandling mot lus 2004-2008 VESO, Veterinærinstituttet, SINTEF, Havforskningsinstituttet

Detaljer

Merdmiljø - uformell oppsummering av Frode Oppedal. CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 2010, Clarion hotel, Flesland, Bergen

Merdmiljø - uformell oppsummering av Frode Oppedal. CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 2010, Clarion hotel, Flesland, Bergen Merdmiljø - uformell oppsummering av Frode Oppedal CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 2010, Clarion hotel, Flesland, Bergen CREATE er et Senter for forskningsdrevet innovasjon (sfi) Et virkemiddel

Detaljer

Premisser for merdteknologi lytter vi til "brukerens" krav til vannstrøm for god vekst og velferd på eksponerte lokaliteter?

Premisser for merdteknologi lytter vi til brukerens krav til vannstrøm for god vekst og velferd på eksponerte lokaliteter? Premisser for merdteknologi lytter vi til "brukerens" krav til vannstrøm for god vekst og velferd på eksponerte lokaliteter? Ole Folkedal, Malthe Hvas, David Solstorm, Frida Solstorm, Mette Remen, Frode

Detaljer

Får oppdrettslaks nok oksygen? Mette Remen, Frode Oppedal, Lars H. Stien, Thomas Torgersen og Rolf Erik Olsen

Får oppdrettslaks nok oksygen? Mette Remen, Frode Oppedal, Lars H. Stien, Thomas Torgersen og Rolf Erik Olsen 1 213 HAVFORSKINGSTEMA Får oppdrettslaks nok oksygen? Mette Remen, Frode Oppedal, Lars H. Stien, Thomas Torgersen og Rolf Erik Olsen 1 FÅR OPPDRETTSLAKS NOK OKSYGEN? Oppdrettslaks kan oppleve store svingninger

Detaljer

Biomix mekanismer for selvsmitting i merdanlegg

Biomix mekanismer for selvsmitting i merdanlegg Biomix mekanismer for selvsmitting i merdanlegg Pascal Klebert (SINTEF Fiskeri og havbruk) TEKMAR 2014 Innovasjon i havbruk 02.12.2014 (Vannstrømmen, Oksygen, mikro-turbulens ) SINTEF Fiskeri og havbruk

Detaljer

Overvåkning av fisk og miljø i merd - Er dagens FoU teknologi morgendagens produksjonsteknologi?

Overvåkning av fisk og miljø i merd - Er dagens FoU teknologi morgendagens produksjonsteknologi? Overvåkning av fisk og miljø i merd - Er dagens FoU teknologi morgendagens produksjonsteknologi? Av Tore S Kristiansen, Jon-Erik Juell, Frode Oppedal, og David Johansson, Jan Erik Fosseidengen Nordisk

Detaljer

Merdmiljø. Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet

Merdmiljø. Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet Merdmiljø Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet Tre hovedparametre Oksygen Temperatur Saltholdighet Som ofte henger sammen med hverandre Dybde(m) Tre hovedparametre Oksygen(%) Temperatur( C) Saltholdighet(

Detaljer

Oksygentilsetting i fiskemerder

Oksygentilsetting i fiskemerder Oksygentilsetting i fiskemerder med NetOx Net diffusor 11:45 Side 2 Oksygentilgang er en av de viktigste begrensende faktorer i akvakultur NetOx åpner nye muligheter Oksygenkontroll er nøkkelen til trygg

Detaljer

INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE. Øivind Strand

INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE. Øivind Strand INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE Øivind Strand Innhold Hva er IMTA? Noen tanker vedrørende muligheter og begrensninger i Norge Betydningen av vannstrøm Et utvidet

Detaljer

1 Modellbasert pelletplassering i stormerd - neste skritt? CREATE

1 Modellbasert pelletplassering i stormerd - neste skritt? CREATE 1 Modellbasert pelletplassering i stormerd - neste skritt? CREATE Kristoffer Rist Skøien (NTNU) Morten Omholt Alver (SINTEF) Martin Føre (SINTEF) Torfinn Solvang-Garten (SINTEF) Turid Synnøve Aas (Nofima)

Detaljer

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø Sigurd Handeland, UNI Research Hvorfor benytte lukket anlegg til oppdrett av laks? Forrester og annet avfall

Detaljer

Hvorfor måling av salinitet (saltholdighet) i sjø? «Nice to know» eller «Wise to know» Arild Kollevåg, Fishguard AS

Hvorfor måling av salinitet (saltholdighet) i sjø? «Nice to know» eller «Wise to know» Arild Kollevåg, Fishguard AS Hvorfor måling av salinitet (saltholdighet) i sjø? «Nice to know» eller «Wise to know» Arild Kollevåg, Fishguard AS SALINITET krav i akvakulturdriftsforskriften 4. Definisjoner Vannkvalitet: vannmiljøets

Detaljer

Nye verktøy for online vurdering av fiskevelferd i laksemerder

Nye verktøy for online vurdering av fiskevelferd i laksemerder Nye verktøy for online vurdering av fiskevelferd i laksemerder Lars H. Stien 1, Tore S. Kristiansen 1, Torfinn Lindem 2 og Øyvind Aas-Hansen 3 1) Havforskningsinstituttet 2) Fysisk institutt, Universitetet

Detaljer

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge The global leader in aquaculture technology Resirkulering status og driftserfaringer i Norge AKVA group ASA Ole Gabriel Kverneland Agenda Kort om resirkulering Hva skjer i markedet? Vannkvalitetsmålinger

Detaljer

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014

Detaljer

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016 Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016 Stamfisk Cluster MHN holder stamfisk i 3 ulike cluster i Norge. Region Nord, Region Midt og i Sør. Totalt

Detaljer

Status lukkede anlegg land og sjø CtrlAQUA SFI som tiltak mot lakselus

Status lukkede anlegg land og sjø CtrlAQUA SFI som tiltak mot lakselus Status lukkede anlegg land og sjø CtrlAQUA SFI som tiltak mot lakselus Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Dr. scient, seniorforsker, Nofima Lukkede anlegg Lukkede anlegg på land «Et lukket anlegg

Detaljer

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) En gjennomgang av forsøkene: Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S.

Detaljer

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om meg M.Sc Havbruksbiologi fra UiB 7 år i AKVA group med fokus

Detaljer

Nordisk Workshop. Fiskevelferd fra fôringspunktet

Nordisk Workshop. Fiskevelferd fra fôringspunktet Nordisk Workshop Fiskevelferd fra fôringspunktet Hvordan kan fôringen påvirke fiskevelferd? Underfôring Høy fôrfaktor Stress» En stresset fisk er mer utsatt for sykdom Stor spredning» Skaper i seg selv

Detaljer

Fiskevelferd og etikk

Fiskevelferd og etikk HAVBRUK 2006, Bergen Fiskevelferd og etikk Børge Damsgård Fiskeriforskning Norge er en velferdsstat i fiskeoppdrett Hvorfor fiskevelferd her (av alle steder)? Norges forskningsråd satset på velferd Norske

Detaljer

www.hibo.no Oppdragsforskning ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Høgskolen i Bodø

www.hibo.no Oppdragsforskning ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Høgskolen i Bodø Biologisk Forskningsgruppe Oppdragsforskning ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Høgskolen i Bodø Stress i lakseproduksjonen. Årsaker, konsekvenser og mulige løsninger Martin Iversen Seniorforsker

Detaljer

Metabolisme, fôrinntak, fordøyelse og vekst hos laksepostsmolt i syklisk hypoksi

Metabolisme, fôrinntak, fordøyelse og vekst hos laksepostsmolt i syklisk hypoksi Metolisme, fôrinntk, fordøyelse og vekst hos lksepostsmolt i syklisk hypoksi Mette Remen, stipendit Veiledere: Frode Oppedl (IMR), Rolf Erik Olsen (IMR) og Alert Imslnd (Akvpln-NIVA, UiB) Smreidsprtnere:

Detaljer

VERKTØY TIL BADEBEHANDLING

VERKTØY TIL BADEBEHANDLING VERKTØY TIL BADEBEHANDLING VitaDi Sprinkler Drum SensoMon HQ - TIL LANDS OG TIL VANNS I 30 år har vi i Storvik Aqua jobbet for at lønnsomheten til kundene våre skal vokse i takt med fiskevelferden. Vårt

Detaljer

Topilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control

Topilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control Topilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control FHF-samling 21.-22.okt 2013 Verdikjede havbruk Randi N Grøntvedt prosjektleder Hvor var vi høsten 2009? Badebehandling

Detaljer

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Dødelighet i forbindelse med ulike operasjoner på merd Mattilsynet:

Detaljer

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP) Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP) Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S. Calabrese, T.O. Nilsen,

Detaljer

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars 2016 Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk Åpne og lukkede ventemerder ved Kråkøy slakteri Systemet

Detaljer

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn er med stor sannsynlighet multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk

Detaljer

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Arve Nilsen Asbjørn Bergheim Kristoffer Vale Nielsen Sunndalsøra 23.10.14 Vannkvalitet i semi-lukket merd Resultater til nå Temperatur Oksygen ph og CO 2

Detaljer

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Arve Nilsen, Veslemøy Sunniva Oma, Veterinærinstituttet Martin H. Iversen, UiN Anders Næss, Aquaculture Innovation AS Veterinærinstituttets

Detaljer

Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet

Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet Fangst og fiske i Norge Lang kyst Havområdet er 7x fastlandet Store og rene havområder

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR 8 Distribusjon: HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR MILJØ - RESSURS - HA VBRUK I SFT Nordnesparken 2 Postboks 1870 5024 Bergen Tlf.: 55 23 85 00 Fax: 55 23 85 31 Forskningsstasjonen Austevoll Matre Flødevigen

Detaljer

A26686 - Åpen Forfatter(e) SINTEF Fiskeri og havbruk AS

A26686 - Åpen Forfatter(e) SINTEF Fiskeri og havbruk AS - Åpen Rapport Permaskjørt og merdmiljø Permaskjørt A4 Forfatter(e) Kevin Frank Andreas M. Lien SINTEF Fiskeri og havbruk AS Drift og operasjon 2015-01-31 Historikk DATO SBESKRIVELSE 0.1 2015-01-28 Versjon

Detaljer

AKVA group - 2015.06.23 Målinger av strøm hvorfor, hvordan og hva kan det bety for daglig drift?

AKVA group - 2015.06.23 Målinger av strøm hvorfor, hvordan og hva kan det bety for daglig drift? AKVA group - 2015.06.23 Målinger av strøm hvorfor, hvordan og hva kan det bety for daglig drift? Strøm under operasjoner og i daglig drift Teknologi for et bedre samfunn 1 Lars Gansel og Zsolt Volent Strøm

Detaljer

Design og dimensjonering av et anlegg for produksjon av 1 million 1 kg postsmolt. av Bjarne Hald Olsen, Daglig leder av Billund Aquakultur

Design og dimensjonering av et anlegg for produksjon av 1 million 1 kg postsmolt. av Bjarne Hald Olsen, Daglig leder av Billund Aquakultur Design og dimensjonering av et anlegg for produksjon av 1 million 1 kg postsmolt av Bjarne Hald Olsen, Daglig leder av Billund Aquakultur Agenda 1. Hvem er Billund Aquakultur 2. Forutsetninger for produksjons-plan

Detaljer

Svømmekapasitet hos rognkjeks og berggylt dybdepreferanser i merder

Svømmekapasitet hos rognkjeks og berggylt dybdepreferanser i merder Svømmekapasitet hos rognkjeks og berggylt dybdepreferanser i merder Frode Oppedal, Malthe Hvas, Jeffrey Yuen, Lena Geitung, Fagruppe Dyrevelferd, Havforskningsinstituttet Aqkva, Stord, 6. juni 2019 Oversikt

Detaljer

Begroing på oppdrettsnøter. Jana Guenther SINTEF Fiskeri og havbruk, Trondheim

Begroing på oppdrettsnøter. Jana Guenther SINTEF Fiskeri og havbruk, Trondheim Begroing på oppdrettsnøter Jana Guenther SINTEF Fiskeri og havbruk, Trondheim Oversikt Bakgrunn Begroing på nøter Hydroider Mål for vårt arbeid Resultater Gjentetting av maskeåpning Vekst av hydroider

Detaljer

Evaluering av metoder for badebehandling mot lakselus i stormerd

Evaluering av metoder for badebehandling mot lakselus i stormerd Rapport 17 2010 Veterinærinstituttets rapportserie National Veterinary Institute`s Report Series Evaluering av metoder for badebehandling mot lakselus i stormerd Arve Nilsen Bjørn Bjøru Jannicke Vigen

Detaljer

Vurdering av behovet for konsekvensutredning

Vurdering av behovet for konsekvensutredning Sør Trøndelag Fylkeskommune postmottak@stfylke.no Stokkøy 12.01.2015 Vurdering av behovet for konsekvensutredning Vurdering av behovet for konsekvensutredning i forbindelse med vår søknad om utvidelse

Detaljer

Geir Lasse Taranger, Cathrine Kristoffersen, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Rüdiger Schulz og Ørjan Karlsen

Geir Lasse Taranger, Cathrine Kristoffersen, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Rüdiger Schulz og Ørjan Karlsen Geir Lasse Taranger, Cathrine Kristoffersen, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Rüdiger Schulz og Ørjan Karlsen Kjønnsmodning hos torsk status lysstyring, videre kunnskapsbehov Foredrag torskenettverksmøtet,

Detaljer

O2-data for lokalitet Rundreimstranda

O2-data for lokalitet Rundreimstranda O2-data for lokalitet Rundreimstranda Generasjon: Høst 2012-2016G Målepunkt Se kartbilde Lokalitetskommune: Selje Sensorer: Blå sensor: 5 m dybde Rød sensor: 10m dybde Fylke: Sogn & Fjordene Måleperiode:

Detaljer

Kan fôr ha verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha en verdi i forebyggende arbeid?

Kan fôr ha verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha en verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha en verdi i forebyggende arbeid? Årskonferanse i Midtnorsk Havbrukslag 17.02.2011 Ragnhild Aukan Veterinær/Fôrkonsulent fiskehelse Skretting AS Aktiv

Detaljer

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Programkonferansen HAVBRUK 2008, Norges Forskningsråd, Tromsø, 8. april 2008 Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Ole Arve Misund ppm 380 CO 2 Mauna Loa, Hawaii 370 360 350 340 330 320 310 1956 1964

Detaljer

Hydrografi Skråfjorden, Åfjord kommune, september NorgeSkjell AS

Hydrografi Skråfjorden, Åfjord kommune, september NorgeSkjell AS Hydrografi Skråfjorden, Åfjord kommune, september NorgeSkjell AS AQUA KOMPETANSE AS --H SKRÅFJORDEN Aqua Kompetanse A/S Kontoradresse : Strandveien, Lauvsnes Postadresse : Flatanger Telefon : Mobil : E-post

Detaljer

FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen

FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett Lill-Heidi Johansen Prosjektdeltagere: Aleksei Krasnov, Sven Martin Jørgensen, Gerrit Timmerhaus, Lill-Heidi Johansen (prosjektleder)

Detaljer

Bekreftelse på utført C-undersøkelse ved lokalitet Brakstadsundet

Bekreftelse på utført C-undersøkelse ved lokalitet Brakstadsundet Lauvsneshaugen 7 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 905 16 947 E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: www.aqua-kompetanse.no Bankgiro: 4400.07.25541 Org. Nr.: 982 226 163 Namdal Settefisk AS

Detaljer

Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum

Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak Shad Mahlum Livshistorie: input til modell 10 stadier Prøver siste 3 stadier Hunner Bevegelige Fastsittende 40 til 52 dager livssyklus

Detaljer

Hele eller deler av en løsning for Grønne konsesjoner

Hele eller deler av en løsning for Grønne konsesjoner Hele eller deler av en løsning for Grønne konsesjoner Presentasjon for Akvarena 11 April 2013 Preline Fishfarming System AS 2013, Preline Fishfarming System AS Extended Smolt Farm Status Preline har sammen

Detaljer

Rapport. Effekt av sedasjon med Aqui-S under ferskvannsbehandling

Rapport. Effekt av sedasjon med Aqui-S under ferskvannsbehandling Rapport Effekt av sedasjon med Aqui-S under Forsøkskode SA-207-0 Gjennomført ved Letsea AS - mai 207 Foto: www.letsea.no SCAN AQUA AS Postboks 233, 25 Årnes. Telefon: 63 90 89 90 E-MAIL postmaster@scanaqua.com

Detaljer

FHF Strategisamling 2. juni Pia Kupka Hansen

FHF Strategisamling 2. juni Pia Kupka Hansen FHF Strategisamling 2. juni 2010 Pia Kupka Hansen Miljøvirkninger av utslipp av næringssalter og organisk stoff før og nå Hvordan vi løste problemene tidligere Pågående forskning Fremtidige miljøpåvirkninger

Detaljer

TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER?

TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER? TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER? Tom Ståle Nordtvedt Seniorforsker SINTEF Ocean Agenda Bakgrunn, FHF prosjekt TEKslakt 1 og 2 Ventemerd Sjøbasert (Kråkøy Slakteri) Ventemerd Landbasert

Detaljer

TEKMAR 2007 Valg og drift av lokaliteter Nye muligheter for folk og utstyr. Rett produksjon på rett plass! Et blikk på Norges konkurransefortrinn

TEKMAR 2007 Valg og drift av lokaliteter Nye muligheter for folk og utstyr. Rett produksjon på rett plass! Et blikk på Norges konkurransefortrinn TEKMAR 2007 Valg og drift av lokaliteter Nye muligheter for folk og utstyr Rett produksjon på rett plass! Et blikk på Norges konkurransefortrinn Arne Ervik Innhold Naturgitt fortrinn Ulike påvirkninger

Detaljer

Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det

Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det Jon Arne Grøttum Direktør havbruk Det skal satses på havbruk, men 1 STATUS NORSK HAVRBRUK Ingen vekst, superprofitt og på vei inn i

Detaljer

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert?

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert? Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert? Ragnhild Hanche-Olsen Bakgrunn for tarmhelsefokus I 1 ble det registrert store mengder flytefeces

Detaljer

Næringssalter en ressurs eller et problem?

Næringssalter en ressurs eller et problem? 1 æringssalter en ressurs eller et problem? Yngvar Olsen orges teknisk-naturvitenskapelige universitet (TU) Trondheim yngvar.olsen@bio.ntnu.no rogram Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 2-3. mars 2010

Detaljer

Status og utfordringer rognkjeks

Status og utfordringer rognkjeks Status og utfordringer rognkjeks Ingrid Lein Nofima Foto: Anne Marie Flatset 1 Behov for rensefisk i laksemerdene 320 mill smolt ut i merd per år 10 % innblanding rensefisk 32 mill 5 % etterfylling 15

Detaljer

AKVA group 2015.01.29 Målinger av strøm, salinitet og oksygen hvorfor, hvordan og hva kan det bety for i det daglige drift?

AKVA group 2015.01.29 Målinger av strøm, salinitet og oksygen hvorfor, hvordan og hva kan det bety for i det daglige drift? AKVA group 2015.01.29 Målinger av strøm, salinitet og oksygen hvorfor, hvordan og hva kan det bety for i det daglige drift? Strøm under operasjoner og i daglig drift Teknologi for et bedre samfunn 1 Zsolt

Detaljer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate

Detaljer

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks? Programkonferansen HAVBRUK 2012, 16-18. mars 2012, Stavanger Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks? Hilde Toften, Helene Mikkelsen, Linda A. Hansen, Hege Lysne, Børge Damsgård, Torstein

Detaljer

Fiskevelferd og slakteprosessen

Fiskevelferd og slakteprosessen Fiskevelferd og slakteprosessen Matfestivalen 22.08.2012 v/ Grunde Heggland Agenda Fiskevelferd - slakteprosessen Nedbrytning av fiskemuskulaturen Stressfaktorer ved slakting Kvalitetsforringelse Målsetting

Detaljer

Hvordan dokumentere fiskevelferd i lukkede og semi-lukkede anlegg?

Hvordan dokumentere fiskevelferd i lukkede og semi-lukkede anlegg? Hvordan dokumentere fiskevelferd i lukkede og semi-lukkede anlegg? 24. OKTOBER 2018, SUNNDALSØRA Jelena Kolarevic, Forsker, Nofima Chris Noble, Seniorforsker, Nofima FISHWELL HÅNDBOK Arts - og livsstadiums

Detaljer

Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen

Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen Trine Ytrestøyl, Grete Bæverfjord, Jelena Kolarevic, Mari Solheim, Elise Hjelle,Turid Mørkøre, Per Brunsvik,

Detaljer

Big Data og Digitalisering i Havbruksbransjen. Lunsjmøte TEKNA Havbruk og Fiskehelse Karoline Skaar Amthor

Big Data og Digitalisering i Havbruksbransjen. Lunsjmøte TEKNA Havbruk og Fiskehelse Karoline Skaar Amthor Big Data og Digitalisering i Havbruksbransjen Lunsjmøte 27.11.17 TEKNA Havbruk og Fiskehelse Karoline Skaar Amthor 15-20% mortality after SW transfer Higher figures from time of hatching Winter ulcer

Detaljer

Vitenskapet. Av Frode Oppedal, Tone Vågseth, Tim Dempster og Lars Stien frodeo@imr.no. Fiskeoppdrett 8-2015

Vitenskapet. Av Frode Oppedal, Tone Vågseth, Tim Dempster og Lars Stien frodeo@imr.no. Fiskeoppdrett 8-2015 Snorkelmerd skaper vertikal avstand mellom lakselusens infiserende larver (kopepoditter) og laksen slik at påslag blir minimalisert. Metoden er innovativ, bærekraftig og miljøvennlig samtidig som laksens

Detaljer

Oseanografi og strøm ved, og omkring lokaliteter og resultater fra tidligere relaterte modellforsøk

Oseanografi og strøm ved, og omkring lokaliteter og resultater fra tidligere relaterte modellforsøk Erfaringsdelingsseminar med demoforsøk. Hirtshals, Danmark. 31. - 2. juni 2017. Oseanografi og strøm ved, og omkring lokaliteter og resultater fra tidligere relaterte modellforsøk Zsolt Volent, SINTEF

Detaljer

"Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk?

Grønne laksekonsesjoner med Integrert havbruk? "Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk? Aleksander Handå, PhD Forskningsleder Aleksander.handa@sintef.no, 1 "Grønne laksekonsesjoner" Skjerpede miljøkrav 1. Rømming og genetiske effekter 2. Avfall

Detaljer

K. Strømmen Lakseoppdrett AS

K. Strømmen Lakseoppdrett AS K. Strømmen Lakseoppdrett AS Strømmålinger Grunneneset 5m, m, Spredningsstrøm (9m) og bunnstrøm (14m) Akvaplan-niva AS Rapport: 7346.2 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: Godkjenning av Sjøtroll Havbruk AS sin søknad om økning av lokaliteten 12108 Skorpo sin MTB

Deres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: Godkjenning av Sjøtroll Havbruk AS sin søknad om økning av lokaliteten 12108 Skorpo sin MTB Hordalandfylkeskommune 22 JAN2014 SJØTROLL HAVBRUK AS AVD HARDANGERFJORDEN Bekkjarvik 5397 BEKKJARVIK Deres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: 2014/010952 21.01.2014 985399077 Godkjenning av Sjøtroll Havbruk

Detaljer

Dag Hansen daglig leder

Dag Hansen daglig leder Status produksjon og bruk av rognkjeks og berggylt i kampen mot lakselusa Dag Hansen daglig leder Primært erfaringer fra Arctic Cleanerfish sitt anlegg utenfor Stamsund i Lofoten, samt 2. hands opplysninger

Detaljer

Lusetuben - status. Lars Helge Stien, Tim Dempster, Frode Oppedal. i samarbeid med

Lusetuben - status. Lars Helge Stien, Tim Dempster, Frode Oppedal. i samarbeid med Lusetuben - status Lars Helge Stien, Tim Dempster, Frode Oppedal i samarbeid med Daniel William Wright, Samantha Bui, Francisca Samsing, Alexios Glaropoulos, Egil Karlsbakk, Tone Vågseth, Jan Erik Fosseidengen,

Detaljer

HVA MØTER FREMTIDENS SETTEFISK I SJØEN?

HVA MØTER FREMTIDENS SETTEFISK I SJØEN? HVA MØTER FREMTIDENS SETTEFISK I SJØEN? Hans V. Bjelland, Forskningsleder SINTEF Ocean Senterleder SFI EXPOSED Aquaculture Operations Fremtidens smoltproduksjon 23.10.2018 SFI EXPOSED - Norges lange kyst

Detaljer

Protokoll for bruk av rognkjeks

Protokoll for bruk av rognkjeks Protokoll for bruk av rognkjeks Ane Vigdisdatter Nytrø, Akvaplan-niva Rensefiskkonferansen 2016 Gardermoen, 8-9 Februar Erfaringer fra FHF-prosjekt 900979:" Bruk av rognkjeks i merd" Akvaplan-niva AS,

Detaljer

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II Fra VRI til SFI Sigurd Handeland Jens Kristian Fosse Senior forsker, professor II 1. amanuensis Fordeler og ulemper med lukket merd (VRI, AquaFarm Equipement 2011) Kartlegge betydning av : Lus/alger/maneter

Detaljer

SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle

SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle Frisk Fisk 2013 Hans Vanhauwaert Bjelland, Kevin Frank, Erik Høy, Andreas Myskja Lien SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn

Detaljer

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture Oppsummering fra temastasjoner SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Temastasjon 1 Avlusing 5000 tonn på 5 dager? - Ja! Avgrense merder med duk eller bruke brønnbåt. Kjemiske midler eller kanskje også mekanisk

Detaljer

Design og dimensjonering av 2000 tonn/år anlegg for stor settefisk

Design og dimensjonering av 2000 tonn/år anlegg for stor settefisk Design og dimensjonering av 2000 tonn/år anlegg for stor settefisk Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om AKVA Landbasert AKVA group Landbasert 2016 Solid vekst;

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

Rognkjeks: Biologi og behov

Rognkjeks: Biologi og behov www.akvaplan.niva.no Rognkjeks: Biologi og behov Rognkjeks: Biologi og behov, Akvaplan-niva Fagdager ikke-medikamentelle metoder Finnsnes, 17.02.16 Disposisjon Biologi Mottakskontroll, utsett og oppfølging

Detaljer

Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk

Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk Kjell Midling, Åsa Espmark, Torbjørn Tobiassen, Leif Akse, Tor Evensen Nofima

Detaljer

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig

Detaljer

Fiskevelferd og stress i ventemerd og i slakteprosessen for laks

Fiskevelferd og stress i ventemerd og i slakteprosessen for laks FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS Fiskevelferd og stress i ventemerd og i slakteprosessen for laks Ulf Erikson, Hanne Digre, Guro Tveit, Marte Schei og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og

Detaljer

SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 07.08.13 MOM B-undersøkelse ved Dale i Rennesøy kommune Juni 2013 Henrik Rye Jakobsen Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt. 55, 5008

Detaljer

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Professor dr juris Olav Torvund Publisering i åpne institusjonelle arkiv Førstegangspublisering Masteroppgaver Doktoravhandlinger (?) Grålitteratur

Detaljer

Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper)

Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper) Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper) Aud Vold Forsker ved Havforskningsinstituttet, Faggruppe Fangst Utilsiktet fiskedødelighet Dvs. dødelighet forårsaket

Detaljer

Miljøvirkninger av effektkjøring Nye funn

Miljøvirkninger av effektkjøring Nye funn EnviPEAK Miljøvirkninger av effektkjøring Nye funn Tor Haakon Bakken SINTEF Energi / CEDREN Hva skal jeg snakke om? 1. Hva er effektkjøring og hva er miljø? 2. Virkninger på fisk 3. Utvikling av metoder

Detaljer

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø? Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser Trondheim juni 2005 Skadd påp land reduserte prestasjoner i sjø? Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Teknologi på biologiens premisser Biologi på

Detaljer

Design og dimensjonering av et anlegg for en årlig produksjon av 1 million postsmolt

Design og dimensjonering av et anlegg for en årlig produksjon av 1 million postsmolt Design og dimensjonering av et anlegg for en årlig produksjon av 1 million postsmolt Sunndalsøra 24. oktober 2012 Kl 13.10 til 13.25 2011, Preline Fishfarming System AS Leverandør av ny oppdrettsteknologi.

Detaljer

Dokumentasjon av fiskevelferd ved bruk av FLS avluser En sammenstilling av tilgjengelig informasjon

Dokumentasjon av fiskevelferd ved bruk av FLS avluser En sammenstilling av tilgjengelig informasjon Dokumentasjon av fiskevelferd ved bruk av FLS avluser En sammenstilling av tilgjengelig informasjon Mars 2018 Tlf: 73 80 65 00 Postboks 1223 Torgard Brattørkaia 15 B www.inaq.no E-post: post@inaq.no 7462

Detaljer

Evaluering av badebehandlingsmetodikk mot lus i oppdrettsanlegg

Evaluering av badebehandlingsmetodikk mot lus i oppdrettsanlegg Evaluering av badebehandlingsmetodikk mot lus i oppdrettsanlegg Bjørn Bjøru, Arfinn Aunsmo, Vidar Moen Turhan Markussen Finansiert av Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Tilsetting av bademiddel

Detaljer

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest Agenda Oversikt over utvikling av villfangst globalt Oversikt over utvikling av oppdrett globalt Bærekraftig utvikling Fremtidens

Detaljer

Fremtidens postsmoltoppdrett

Fremtidens postsmoltoppdrett Fremtidens postsmoltoppdrett - mange muligheter og mange utfordringer Trondheim 03.01.2012 Tema presentasjon Moderne postsmoltoppdrett forlenget lukket produksjon? Hvorfor? Hvor langt skal vi gå? Problemstillinger

Detaljer

Modellering av tarebiomasseproduksjon

Modellering av tarebiomasseproduksjon SIG Seaweed dyrkingsteknologi, 28. mai 2015 Modellering av tarebiomasseproduksjon Ole Jacob Broch, S. Forbord, A. Handå, J. Skjermo, K.B. Steinhovden, I.H.Ellingsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Hvorfor

Detaljer

Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen

Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen HVA ER EN SMOLT? Utgangspunkt for en laks/ørret Sjøvannstoleranse Lytefri Jevn størrelse Synkron smolt Optimalt utsettstidspunkt HVA PÅVIRKER EN SMOLT Miljøforhold

Detaljer

Næringssalter fra oppdrettsanlegghvor langt unna kan de detekteres? Trine Dale, Jing Liu, Andrew Sweetmann & Karl Norling

Næringssalter fra oppdrettsanlegghvor langt unna kan de detekteres? Trine Dale, Jing Liu, Andrew Sweetmann & Karl Norling Næringssalter fra oppdrettsanlegghvor langt unna kan de detekteres? 1 Ecosystem Responses to Aquaculture Induced Stress (ECORAIS). Prosjekt nr 190474, 01.01.2009-31.12.2011 Fellesprosjekt for å undersøke

Detaljer

Trafikklys i PO3. Konsekvenser av et rødt lys. Anders Milde Gjendemsjø, Leder for sjømat i Deloitte 14. mars 2019

Trafikklys i PO3. Konsekvenser av et rødt lys. Anders Milde Gjendemsjø, Leder for sjømat i Deloitte 14. mars 2019 Trafikklys i PO3 Konsekvenser av et rødt lys Anders Milde Gjendemsjø, Leder for sjømat i Deloitte 14. mars 2019 Produksjonsområde 3 Fra Karmøy til Sotra 160 000 Tonn slaktet i 2018 122 Tillatelser* pr

Detaljer