4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter"

Transkript

1 Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark 4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter Anders Mangor-Jensen, Oguz Tasbozan og Rolf Erik Olsen Høy salinitet i omgivelsene kombinert med et formulert fôr med lavt innhold av vann kan være en av årsakene til at torskelarver ofte får problemer under tilvenning til tørrfôr. I dette delprosjektet ønsket man å fokusere på effekten av salinitet på vekst og overlevelse under og etter tørrfôrtilvenning Introduksjon Alle teleoster er osmoregulatorer gjennom alle livsstadier. Dette medfører at selv de tidligste stadiene av marine fisk (egg/larver) opprettholder en osmotisk gradient til sjøvannet. Når larvene tar til seg eksogent føde, vil de samtidig få i seg saltvann. Dette sammen med det rent osmotiske vanntapet som kompenseres for med drikking, gjør at larvene fra første stund må kvitte seg med et overskudd av salter. Dette skjer ved at monovalente ioner fjernes via gjellene (kloridceller), og divalente (Ca, Mg etc) fjernes via tarm/feces, og noe gjennom nyre. Marine fiskelarver spiser normalt levende fôr med et vanninnhold på ca 80 %. Dette er marine copepoder som også har et høyt innhold av frie aminosyrer og HUFA. I moderne akvakultur "dyrkes" torskelarvene i innendørs tanker med

2 gjennomstrømmende "dypvann". Dette vannet har ofte en svært høy saltholdighet sammenlignet med overflatelagene der torskelarvene normalt søker føde. I tillegg vil larvene etter hvert (ca dag 40) tilbys et formulert fôr som har svært lavt vanninnhold. Begge disse forholdene vil øke det osmotiske "stresset" som larvene utsettes for. I dette delprosjektet ønsket man å tilby larver i overgangsalderen redusert salinitet for å dempe det osmotiske stresset ved overgang til tørrfôr. Materiale og metoder Larver av torsk (Gadus morhua L.) ble benyttet i forsøkene. Larvene stammet fra gruppe egg fra lysmanipulert stamfisk ved Austevoll Havbruksstasjon. Larvene ble klekket etter normale prosedyrer, og overført til startfôringskar ved dag 3 etter 50% klekking, hvor de ble tilbudt en diett bestående av anrikede rotatorier. Ved dag 42 etter klekking ble larvene samlet inn fra startfôringstanken og overført til 6 stk 50 liters tanker som var forsynt med et gjennomstrømningssystem for vann med ulike saliniteter (ferskvannsinnblanding se figur 1.). Larvene/yngelen ble direkte overført på et kommersielt formulert fôr (AgloNorse Ewos). Fôret ble gitt døgnkontinuerlig via belteautomater. Det ble benyttet 3 ulike saliniteter, heretter kalt 25,30 og 35 ppt i duplikat. På grunn av at torskelarver rundt dag 40 etter klekking ser ut til å være inne i en fragil fase, ble det ikke foretatt individopptelling ved overføring av fisk til de ulike eksponeringskarene. Tetthet av fisk ble estimert utfra tidligere erfaringer. Ved innsett ble det målt tørrvekt på 30 frysetørrete individer. Gjennomsnittsvekt ble funnet til å være 1,716 ± 0,341 mg/ind (snitt ± stdav). Figur 1. Eksponeringsrigg brukt i forsøket med redusert salinitet. Saltvann og ferskvann blandes i de fire headertankene til ønsket salinitet. På grunn av ferskvannsinnblandingen ble temperaturen i den laveste og midterste eksponeringen noe lavere enn i 35 ppt. Det viste seg ikke mulig å ta store nok blodprøver av denne fiske til å bestemme blod osmolalitet og klorinitet. Ved forsøksavslutning ble all fisken veid, samt at 10 fisk fra hvert kar ble fixert for histologisk undersøkelse av gjeller og tarm. Disse organene er aktive i ion- og osmoregulering. Resultater & Diskusjon Temperaturene og salinitetene i de ulike eksponeringskarene er vist i fig. 2. Som det fremgår av figuren er verdiene for temperatur og salinitet svært stabile gjennom forsøksperioden. Det var imidlertid en konstant temperaturforskjell mellom behandlingene (11,3 i 25 ppt, til 12.1 i 35 ppt karene.)

3 Figur 2. Gjennomsnittelig temperatur og salinitet gjennom forsøksperioden Dødelighet For å få et mest mulig nyansert bilde av forløpene i de ulike karene og behandlingene ble forsøksperioden delt opp i 3 faser. Generelt er dødeligheten i dette forsøket svært lav. I den midtre fasen av forsøket finner man kun enkelte dødsfall som gjør at dødelighetsforløpet i alle kar blir flate. I den siste fasen av forsøket ser man at dødeligheten i kar 25B i løpet av kort tid når ca 47 % av den totale fiskemengden. Grunnen til dette er aggresjon i karet. I dette tilfellet oppstod situasjonen sannsynligvis som følge av svært høy tetthet, samt at et eller flere enkeltindivider hadde bedre vekst enn sine karfrender. Den mest interessante delen av forløpet er imidlertid den første (fig 3). Figur 3. Kumulativ dødelighet i fasen 1-4 dager etter overføring Denne figuren viser tydelig at dødelighetsforløpet i de ulike karene er svært forskjellige og økende med økende salinitet. Grunnen til den forhøyede dødeligheten i den høyeste saliniteten er ikke kjent, men stresset forbundet både med flytting, samt overgang til tørrfôr er en sannsynlig årsak. Vekt Ved innsett hadde fisken en gjennomsnittelig vekt på 1,72 mg/individ. På dette tidspunktet har fisken et vanninnhold på ca 85% (Finn et al. 2002), som derfor vil gi et omtrentlig våtvekt på gr/ind. Ved sluttuttak dag 23 var den gjennomsnittelige vekten av alle grupper 0.42 gr/ind, som gir en gjennomsnittelig SGR% på 17 %. Dette er i tråd med tidligere observasjoner (van der Meeren et al, 1994). Som det fremgår av figur 4. finner man den laveste veksten i kar no 25b. I denne tanken var det også en betydelig

4 dødelighet de siste dagene før avslutning. Sannsynligvis har fisken i dette karet vært utsatt for et stress før dødeligheten har startet. I kar no 35 a og 35 b finner man den høyeste veksten (signifikant bedre enn både 25 og 30 ppt. Noe av forklaring til dette kan man finne i temperaturforskjellene, som gir 35 ppt et fortrinn. Figur 4 Gjennomsnittelig individ våtvekt m/standardavvik Dersom man kompenserer for den lavere temperaturen i kar 25 og 30 kan man likevel ikke forklare forskjellene. Det kan se ut til å være en sammenheng mellom fisketetthet og vekst. Man skal imidlertid være forsiktig med å konkludere fra dette uten kontrollerte forsøk med én variabel. Figur 5. Våtvekt som funksjon av fisketetthet ved avslutningsuttak Konklusjoner Materialet tyder på at redusert salinitet i stor grad reduserer den initielle dødeligheten som ofte er forbundet med overgang til formulert fôr. Etter ca 5 dager er det ikke åpenbare forskejller mellom behandlingene, selv om dataene tyder på at fisken oppnår best vekst ved 35 ppt. Det må imidlertid påpekes at høyere temperatur, samt et lavere antall

5 fisk gjør at disse funnene må etterprøves. Referanser Finn R.N., Rønnestad I., van der Meeren T. and Fyhn H.J. (2002). Fuel and metabolic scaling during the early life stages of Atlantic cod Gadus morhua. Marine ecology progress series 243: van der Meeren T., Jørstad K.E., Solemdal P. and Kjesbu O.S. (1994). Growth and survival of cod larvae (Gadus morhua L.): comparative enclosure studies of Northeast Arctic cod and costal cod from western Norway. ICES marine scienence symposium 198: /120 Institusjon: Havforskningsinstituttet, Austevoll havbruksstasjon Samarbeidende institusjoner: NIFES og SINTEF Prosjektleder: Anders Mangor-Jensen Kontaktperson: Anders Mangor-Jensen, 5392 Storebø E-post: anders.mangor-

5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for weaning av torskelarver.

5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for weaning av torskelarver. Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet

Detaljer

Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver

Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver Kristin Hamre og Torstein

Detaljer

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for

Detaljer

Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem

Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem Prosjekt: Immunostimulation of Atlantic cod (Gadus

Detaljer

2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier

2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier Ingrid Overrein, Jose Rainuzzo, Gunvor Øie, Øyvind Prestvik, Bart van Delsen,

Detaljer

Storskala forsøk med anrikning av rotatorier

Storskala forsøk med anrikning av rotatorier Prosjekt 185006/S40 Vedlegg 14 1 Storskala forsøk med anrikning av rotatorier Kristin Hamre, Kjartan Hovgaard, Halvard Hovland, Sam Penglase, Grethe Rosenlund til storskalaforsøket med torskelarver skulle

Detaljer

Studier av lipider i rotatorier produsert med høy tetthet i et resirkuleringsystem

Studier av lipider i rotatorier produsert med høy tetthet i et resirkuleringsystem Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Studier av lipider i rotatorier produsert med høy tetthet i et resirkuleringsystem Jose Rainuzzo (SINTEF Fiskeri og

Detaljer

Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver. Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft

Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver. Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Ernæringsbehov hos marine fiskelarver Det er gjort få studier av ernæringsbehovene hos marine fiskelarver,

Detaljer

Mikrobiologi i Rotatorieresirkuleringsanlegget

Mikrobiologi i Rotatorieresirkuleringsanlegget Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Mikrobiologi i Rotatorieresirkuleringsanlegget Jose Rainuzzo (SINTEF Fiskeri og havbruk AS, 7465 Trondheim) og Arne

Detaljer

God ernæring gir sunnere fisk. Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES

God ernæring gir sunnere fisk. Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES God ernæring gir sunnere fisk Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES Stamfiskernæring - torsk Utgangspunkt: Blir stamfisken ernæringsmessig utarmet av å gå i oppdrett? Stamfiskens helse og velferd Levedyktighet

Detaljer

Utfordringer i oppdrett av Berggylt. - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge

Utfordringer i oppdrett av Berggylt. - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge Utfordringer i oppdrett av Berggylt - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge Bakgrunn for prosjektet 7 lokale lakseoppdrettere i Sogn og fjordane går i 2014 sammen om å finansiere oppstart av Berggylt

Detaljer

Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem

Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem Jose Rainuzzo (SINTEF Fiskeri og havbruk AS, 7465

Detaljer

LeppeProd Framdriftsrapport LeppeProd 1. halvår 2012 /JB

LeppeProd Framdriftsrapport LeppeProd 1. halvår 2012 /JB Framdriftsrapport Leppeprod Framdrift 1_. Halvår 2012 Status framdrift En er nå snart halvveis med prosjektet Produksjon av berggylt» (LeppeProd). En er således midt i en rekke av FoU-forsøk; der en delvis

Detaljer

Erfaringer med lyssetting i yngelproduksjonen. Marine Harvest Labrus

Erfaringer med lyssetting i yngelproduksjonen. Marine Harvest Labrus Erfaringer med lyssetting i yngelproduksjonen Marine Harvest Labrus BiP WP 5 (lys) Under large scale conditions compare different light sources with respect to growth and survival through larvae and early

Detaljer

Forskning en forutsetning for godt fôr. Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger

Forskning en forutsetning for godt fôr. Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger Forskning en forutsetning for godt fôr Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger 1 Torsk - behov for høyt proteinnivå i fôret En utfordring å etablere et bredere utvalg av proteinråvarer til torskefôr for

Detaljer

Kveite - fokus på tidlige stadier

Kveite - fokus på tidlige stadier Torstein Harboe Kveite - fokus på tidlige stadier Programkonferanse HAVBRUK 2006 29. - 31. mars Prosjekter i programperioden (Havbruk): Kvalitet Muskelstruktur og kvalitet hos kveite Havforskningsinstituttet

Detaljer

Rapport nr. 302/78 RUBIN-FÔRET Sammenheng mellom fôrets vanninnhold, osmoregulering og "vintersår" hos laksen

Rapport nr. 302/78 RUBIN-FÔRET Sammenheng mellom fôrets vanninnhold, osmoregulering og vintersår hos laksen Rapport nr. 302/78 RUBIN-FÔRET Sammenheng mellom fôrets vanninnhold, osmoregulering og "vintersår" hos laksen RAPPORT-TITTEL RUBIN-fôret. Sammenheng mellom fôrets vanninnhold, osmoregulering og "vintersår"

Detaljer

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Bendik Fyhn Terjesen Seniorforsker, Fôrteknologi og ernæring Nofima, Sunndalsøra 15.08.2013 Seminar tap i sjø 1 Bakgrunn Tap av fisk i norsk lakseproduksjon

Detaljer

Hovedtittel Eventuell undertittel

Hovedtittel Eventuell undertittel Sviktende rekruttering - Forfatter Resultat av overfiske eller oljeforurensing Hovedtittel Eventuell undertittel Reidar Toresen 1 1 Innhold Hvilke bestander er særlig interessante? Hva vet vi om beskatning?

Detaljer

BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean)

BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean) BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean) Mulige kilder til mikrober i landbasert oppdrett Luft Fôr Kolonisering av tarm, skinn og gjeller Fisk Tankvann Tankintern vekst

Detaljer

Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system

Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system Sognefjordkonferansen: «FISKETOM SOGNEFJORD hva nå?» 5 6 September 212 Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system Stig Skreslet Professor Emeritus Fakultet

Detaljer

Rapport. Effekt av sedasjon med Aqui-S under ferskvannsbehandling

Rapport. Effekt av sedasjon med Aqui-S under ferskvannsbehandling Rapport Effekt av sedasjon med Aqui-S under Forsøkskode SA-207-0 Gjennomført ved Letsea AS - mai 207 Foto: www.letsea.no SCAN AQUA AS Postboks 233, 25 Årnes. Telefon: 63 90 89 90 E-MAIL postmaster@scanaqua.com

Detaljer

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 1. juni 2010.

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 1. juni 2010. 1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 3-2010 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 1. juni 2010. Terje van der Meeren 1 og Knut E. Jørstad 2 1 Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK Det komplette sortiment Yngel Foto: Vidar Vassvik Marine produkter 5g 10g 30g 60g 200g 400g 800g 1600g MULTIGAIN Anrikning LARVIVA WEAN-EX INICIO Pluss G INICIO

Detaljer

Strategisk Program ved Universitetet i Bergen

Strategisk Program ved Universitetet i Bergen Strategisk Program ved Universitetet i Bergen Teori- og eksperimentbasert studie av rekruttering hos marin fisk - del I Sluttrapport for NFR prosjekt 108920/120, 1995-1997 1 Administrativt ansvarlig: førsteamanuensis

Detaljer

Salinitet og sykdom. med fokus på AGD. AOS, Sandstad 29.01.2015. David Persson. Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS

Salinitet og sykdom. med fokus på AGD. AOS, Sandstad 29.01.2015. David Persson. Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS Salinitet og sykdom med fokus på AGD AOS, Sandstad 29.01.2015 David Persson Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS FoMAS - Fiskehelsetjeneste på Sør-Vestlandet 4 kontorer i regionen 10 ansatte, 8 veterinærer

Detaljer

Dag Hansen daglig leder

Dag Hansen daglig leder Status produksjon og bruk av rognkjeks og berggylt i kampen mot lakselusa Dag Hansen daglig leder Primært erfaringer fra Arctic Cleanerfish sitt anlegg utenfor Stamsund i Lofoten, samt 2. hands opplysninger

Detaljer

Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen

Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen HVA ER EN SMOLT? Utgangspunkt for en laks/ørret Sjøvannstoleranse Lytefri Jevn størrelse Synkron smolt Optimalt utsettstidspunkt HVA PÅVIRKER EN SMOLT Miljøforhold

Detaljer

Næringsinnhold i rotatorier til bruk i produksjon av Berggylte yngel

Næringsinnhold i rotatorier til bruk i produksjon av Berggylte yngel Foreløpig rapport 2012 Næringsinnhold i rotatorier til bruk i produksjon av Berggylte yngel Kristin Hamre and Samuel J. Penglase Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 29.02.2012

Detaljer

LQQYLUNQLQJ"Ã .DULQÃ%R[DVSHQÃ. HJHQEHYHJHOVHQÃWLOÃOXVDÃYLUNHÃLQQÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃVNDOÃQnÃNREOHÃ VSUHGQLQJHQÃ

LQQYLUNQLQJÃ .DULQÃ%R[DVSHQÃ. HJHQEHYHJHOVHQÃWLOÃOXVDÃYLUNHÃLQQÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃVNDOÃQnÃNREOHÃ VSUHGQLQJHQÃ 6SUHGQLQJÃDYÃODNVHOXVÃLÃVM HQÃKYLONHÃELRORJLVNHÃIDNWRUHUÃKDUÃ LQQYLUNQLQJ"Ã.DULQÃ%R[DVSHQÃ /DNVHOXVDVÃWUHÃI UVWHÃVWDGLHUÃOHYHUÃVRPÃSODQNWRQÃIULWWÃLÃVM HQÃ,ÃGHQQHÃ IDVHQÃVSUHUÃGHQÃVHJÃPHGÃYDQQPDVVHQHÃ6SUHGQLQJHQÃNDQÃVNMHÃSDVVLYWÃ

Detaljer

Betydning av smoltkvalitet for sårutvikling

Betydning av smoltkvalitet for sårutvikling Betydning av smoltkvalitet for sårutvikling Agenda 1. Biologisk og fysiologisk bakgrunn 1. Osmoregulering 1. Gjeller 2. Nyret 2. Smoltifisering 2. Sårutvikling i smoltfasen 1. Før, under og etter utsett

Detaljer

Effekter av PRV-infeksjon på robusthet hos laks mer enn HSMB?

Effekter av PRV-infeksjon på robusthet hos laks mer enn HSMB? Effekter av PRV-infeksjon på robusthet hos laks mer enn HSMB? Smitteforsøk for å avklare effekten av blodcelleinfeksjon med piscine orthoreovirus (PRV) på laksens robusthet for smoltifisering, oksygenforhold,

Detaljer

YNGELKVALITET I TORSKEOPPDRETT

YNGELKVALITET I TORSKEOPPDRETT Rapport utarbeidet i forbindelse med prosjektet InCod - delprosjekt I YNGELKVALITET I TORSKEOPPDRETT Utarbeidet av Sigurd Handeland og Kjersti Bringsvor Mézeth ved Uni Miljø Forord: Prosjektet har vært

Detaljer

1.3 Komponenter i resirkuleringsystem for produksjon av rotatoriekulturer med høy tetthet

1.3 Komponenter i resirkuleringsystem for produksjon av rotatoriekulturer med høy tetthet Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 1.3 Komponenter i resirkuleringsystem for produksjon av rotatoriekulturer med høy tetthet Jose Rainuzzo Arne Kjøsnes

Detaljer

Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L)

Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L) Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L) S. Fivelstad, C. Diesen Hosfeld, S. Handeland, S. Calabrese, K. Kvamme, A. Medhus, J.

Detaljer

Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet

Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet Fangst og fiske i Norge Lang kyst Havområdet er 7x fastlandet Store og rene havområder

Detaljer

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011.

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. 1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 1 2011 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. Terje van der Meeren 1 og Håkon Otterå 2 1 Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Dødelighet i forbindelse med ulike operasjoner på merd Mattilsynet:

Detaljer

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ 9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ

Detaljer

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om meg M.Sc Havbruksbiologi fra UiB 7 år i AKVA group med fokus

Detaljer

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks Havbruk 212, Stavanger Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks Jelena Kolarevic 1, Grete Bæverfjord 1, Harald Takle 2, Elisabeth Ytteborg 2, Britt

Detaljer

FAKTAARK: Hvordan få en bedre forståelse av potensialet til gytebestanden?

FAKTAARK: Hvordan få en bedre forståelse av potensialet til gytebestanden? FAKTAARK: Hvordan få en bedre forståelse av potensialet til gytebestanden? Undersøkelser viser at hvis man erstatter gytebestandens biomasse (mengde målt i tonn) med total mengde egg som den samme bestanden

Detaljer

Overlevelse hos leppefisk (Labridae) effekt av redskap og ståtid

Overlevelse hos leppefisk (Labridae) effekt av redskap og ståtid rapport fra HAVFORSKNINGen Nr. 7 2013 Overlevelse hos leppefisk (Labridae) effekt av redskap og ståtid Anne Christine Utne Palm, Terje Jørgensen, Svein Løkkeborg og Asbjørn Aasen www.imr.no Foto: Howard

Detaljer

HAVBRUK en næring i vekst. Andre oppdrettsarter

HAVBRUK en næring i vekst. Andre oppdrettsarter HAVBRUK en næring i vekst Andre oppdrettsarter Desinfeksjon og resirkulering påvirker de mikrobielle omgivelsene og overlevelsen av marine larver (torsk og hummer) Kari Attramadal 1, John Vegard Øien 2,

Detaljer

Hva er gode kvalitetsparametre for egg og yngel. Elin Kjørsvik Institutt for biologi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Hva er gode kvalitetsparametre for egg og yngel. Elin Kjørsvik Institutt for biologi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) 1 Hva er gode kvalitetsparametre for egg og yngel Elin Kjørsvik Institutt for biologi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) 2 Hva kjennetegner god yngel i oppdrett? Produksjonsegenskaper

Detaljer

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge The global leader in aquaculture technology Resirkulering status og driftserfaringer i Norge AKVA group ASA Ole Gabriel Kverneland Agenda Kort om resirkulering Hva skjer i markedet? Vannkvalitetsmålinger

Detaljer

Hvorfor måling av salinitet (saltholdighet) i sjø? «Nice to know» eller «Wise to know» Arild Kollevåg, Fishguard AS

Hvorfor måling av salinitet (saltholdighet) i sjø? «Nice to know» eller «Wise to know» Arild Kollevåg, Fishguard AS Hvorfor måling av salinitet (saltholdighet) i sjø? «Nice to know» eller «Wise to know» Arild Kollevåg, Fishguard AS SALINITET krav i akvakulturdriftsforskriften 4. Definisjoner Vannkvalitet: vannmiljøets

Detaljer

Utvikling av strategi for tidlig overgang til tørrfôr hos torsk i kommersielle anlegg med ulike produksjonsstrategier

Utvikling av strategi for tidlig overgang til tørrfôr hos torsk i kommersielle anlegg med ulike produksjonsstrategier RAPPORT 23/2002 Utgitt desember 2002 Utvikling av strategi for tidlig overgang til tørrfôr hos torsk i kommersielle anlegg med ulike produksjonsstrategier Hans Kristian Strand Norut Gruppen er et konsern

Detaljer

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Mette Remen, Post-doc ved Havforskningsinstituttet AKVAgroup Bryne, 23.06.15 ind Korsøen Bakgrunn 2003-2007: Kartlegging av merdmiljø Tommelfingerregel: > 6-7 mg/l for

Detaljer

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø? Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser Trondheim juni 2005 Skadd påp land reduserte prestasjoner i sjø? Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Teknologi på biologiens premisser Biologi på

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET % PROS JEKTRAPPORT Distribusjon HAVFORSKNINGSINSTITUTTET MILJØ - RESSURS - HAVBRUK Nordnesparken 2 Postboks 1870 5024 Bergen Tlf.: 55 23 8500 Fax: 55 23 8531 Forskningsstasjonen Austevoll Matre Flødevigen

Detaljer

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn er med stor sannsynlighet multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk

Detaljer

Erfaringer fra produksjon av berggylte Marine Harvest Norway avd Rensefisk v/ Espen Grøtan og Ingrid Overrein

Erfaringer fra produksjon av berggylte Marine Harvest Norway avd Rensefisk v/ Espen Grøtan og Ingrid Overrein Erfaringer fra produksjon av berggylte Marine Harvest Norway avd Rensefisk v/ Espen Grøtan og Ingrid Overrein FHF Rensefisk konferansen, Februar 2017 Nordland Rensefisk (20%) Namdal Rensefisk (25%) MH

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR 8 Distribusjon: HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR MILJØ - RESSURS - HA VBRUK I SFT Nordnesparken 2 Postboks 1870 5024 Bergen Tlf.: 55 23 85 00 Fax: 55 23 85 31 Forskningsstasjonen Austevoll Matre Flødevigen

Detaljer

okter med ((G.M. D A N NE VIG,) NR. 7-87 ISSN 0800-7667 d~knr &iola9irbc PER T. HOGNESTAD %is ibor $ire b~ara~~str $Eat,/ors Aninss ins Mu!!

okter med ((G.M. D A N NE VIG,) NR. 7-87 ISSN 0800-7667 d~knr &iola9irbc PER T. HOGNESTAD %is ibor $ire b~ara~~str $Eat,/ors Aninss ins Mu!! ISSN 0800-7667 okter med ((G.M. D A N NE VIG,) PER T. HOGNESTAD NR. 7-87 %is ibor $ire b~ara~~str $Eat,/ors Aninss ins Mu!! d~knr &iola9irbc dkrion qhbobben FORS0KSFISKE (Fig.VI) Pravefiske med garn for

Detaljer

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Knut Korsbrekke Torskefisker (Gadiformes) brosmefamilien lysingfamilien dyphavstorsker skolestfamilien skjellbrosmefamilien torskefamilien og flere familier

Detaljer

Status og utfordringer rognkjeks

Status og utfordringer rognkjeks Status og utfordringer rognkjeks Ingrid Lein Nofima Foto: Anne Marie Flatset 1 Behov for rensefisk i laksemerdene 320 mill smolt ut i merd per år 10 % innblanding rensefisk 32 mill 5 % etterfylling 15

Detaljer

Betydning av raudåte under fôring av larver og yngel av torsk

Betydning av raudåte under fôring av larver og yngel av torsk Betydning av raudåte under fôring av larver og yngel av torsk Hovedfagsoppgave til graden Cand. scient. studieretning marin økologi (60 stp) av Magnus Røkke Institutt for akvatisk biologi Norges fiskerihøgskole

Detaljer

Konferanse program 4. 5. Scandic Bergen City. Støttes av:

Konferanse program 4. 5. Scandic Bergen City. Støttes av: Konferanse program Scandic Bergen City 4. 5. Støttes av: Åpningssesjon Møteleder: Grethe Adoff Onsdag 4. Februar 09:00 Registrering 11:10 Matproduksjon i Lysefjorden? 10:00 Velkommen Øivind Strand, IMR

Detaljer

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Nekton AS Varig verdiskapning vs integrert havbruk Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Smølen handelskompani AS Smøla klekkeri og settefisk AS Nekton AS Sagafisk AS Nekton havbruk

Detaljer

Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans

Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans Prosjekt 901036 Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans Sigurd Hytterød Tor Atle Mo Haakon Hansen Saima N Mohammad Trygve Poppe Linda Andersen Hensikt og målsetning Prosjektet

Detaljer

Muligheten for genetisk seleksjon på egenskapen «lusespising»

Muligheten for genetisk seleksjon på egenskapen «lusespising» Muligheten for genetisk seleksjon på egenskapen «lusespising» Professor Albert K. D. Imsland, Akvaplan-niva FHF-Rensefiskkonferansen, Gardermoen 8-9. februar 2016 - Samarbeid mellom Akvaplan-niva, Gifas,

Detaljer

Vintersår hos Atlantisk laks

Vintersår hos Atlantisk laks Vintersår hos Atlantisk laks -Problemstilling i produksjon av postsmolt? Helene Mikkelsen og Hilde Toften 31.10.2012 Sunndalsøra_23-24 oktober 2012 1 Sykdom et komplekst samspill mellom fisk, patogen og

Detaljer

Økologiske betingelser for masseforekomst av tuneflue i nedre Glomma Åge Brabrand, LFI Universitetet i Oslo

Økologiske betingelser for masseforekomst av tuneflue i nedre Glomma Åge Brabrand, LFI Universitetet i Oslo Økologiske betingelser for masseforekomst av tuneflue i nedre Glomma Åge Brabrand, LFI Universitetet i Oslo Mål Avskaffe/redusere årviss masseforekomst av tuneflue i Ågårselva Aktører Kommuner, Hafslund/Borregård,

Detaljer

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Lakselus har 10 utviklingsstadier Frittlevende, planktoniske

Detaljer

Heilt utruleg bra virkning av denne fisken.

Heilt utruleg bra virkning av denne fisken. Foto: Thomas Aahjem Heilt utruleg bra virkning av denne fisken. Dette sier Arne Stranden, driftsleder hos Marine Harvest Brudevik på Sunnmøre. Anlegget tok imot 26.000 stk oppdrettsbergylt, eller såkalte

Detaljer

Nye metoder for mer effektiv notvasking og forlengelse av vaskeintervaller på kommersielle oppdrettsanlegg i sjøen.

Nye metoder for mer effektiv notvasking og forlengelse av vaskeintervaller på kommersielle oppdrettsanlegg i sjøen. Nye metoder for mer effektiv notvasking og forlengelse av vaskeintervaller på kommersielle oppdrettsanlegg i sjøen. Jana Guenther, Isla Fitridge, Ekrem Misimi, Nina Bloecher, Lars Gansel SINTEF Fisheries

Detaljer

Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA

Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA 2015 Levendelagring av torsk - highlights - Et spørsmål om liv og død Perfekt Prevensjon Sjø-død Reparasjon 1 9 17 25 33 41 49 57 65 73 81 89 97 105 113 121 129

Detaljer

Konsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr. 11325. Mottatt dato 18.02.2010

Konsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr. 11325. Mottatt dato 18.02.2010 1. OPPSUMMERING Lokalitet Besøksdato 13. desember 2010 2010 Generasjonen 2. Innlegg Generasjon 2010 Antall rognkorn levert 2 498 749 Dato, innsett, døgngrader, temp. Astafjord smolt AS Besøksnr. 12/2010

Detaljer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen

Detaljer

Fiskevelferd og etikk

Fiskevelferd og etikk HAVBRUK 2006, Bergen Fiskevelferd og etikk Børge Damsgård Fiskeriforskning Norge er en velferdsstat i fiskeoppdrett Hvorfor fiskevelferd her (av alle steder)? Norges forskningsråd satset på velferd Norske

Detaljer

Fordøyelse i tidlige livsstadier:

Fordøyelse i tidlige livsstadier: Proteinfordøyelse hos torsk Prosjektgruppe stor torsk: Grethe Rosenlund, Nutreco Ørjan Karlsen & Rolf Erik Olsen: HI Ann Cecilie Hansen & Gro-Ingunn Hemre, NIFES Torskelarver: Kristin Hamre, Audil Kvåle,

Detaljer

FREKVENS AV EMBRYONAL FEILUTVIKLING HOS SILD (Clupea harengus) FRA EN DIOKSINFORURENSET FJORD (FRIERFJORDEN, TELEMARK)

FREKVENS AV EMBRYONAL FEILUTVIKLING HOS SILD (Clupea harengus) FRA EN DIOKSINFORURENSET FJORD (FRIERFJORDEN, TELEMARK) FREKVENS AV EMBRYONAL FEILUTVIKLING HOS SILD (Clupea harengus) FRA EN DIOKSINFORURENSET FJORD (FRIERFJORDEN, TELEMARK) Incidence of embryonic malformation in herring (Clupea harengus) from a fjord poluted

Detaljer

Nytt fotopigment funnet hos fisk

Nytt fotopigment funnet hos fisk Nytt fotopigment funnet hos fisk I vår molekylære søken etter synspigmenter hos torsk ble et nytt fotopigment funnet, som tidligere ikke er kjent fra teleoster. Dette fotopigmentet hører til melanopsin

Detaljer

Kapittel 5. Forfatterpresentasjoner

Kapittel 5. Forfatterpresentasjoner Kapittel 5 Forfatterpresentasjoner Adoff, Grethe Rønnevik. Cand. Real, Senior konsulent og medeier i Bergen Aqua AS. Viktigste arbeidsfelt er innen marin yngelproduksjon. Har arbeidet med utviklingprosjekter

Detaljer

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD?

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? FHL Midtnorsk Havbrukslag 12. 13.02.2014 Rica Nidelven AGENDA Hva er AGD Overvåkning Hva hvis mistanke om tilstedeværelse av amøbe eller sykdom Hva hvis

Detaljer

Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren

Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren Svein Sundby Raudåta (med det latinske navnet Calanus finmarchicus) er en nøkkelart i det nordlige Nordatlanterhavs

Detaljer

Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Effekt av sedasjon av smolt (SMOLTSED) FHF prosjekt #901123 (2015 2017) Prosjektgruppe Åsa Maria

Detaljer

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Arne M. Arnesen, Børge Damsgård og Hilde Toften Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser hvordan utforme teknologi

Detaljer

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur Høgskolen i Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Etablering av nytt doktorgradsprogram for akvakultur ved HiBo Ole Torrisen, Fakultetet for biovitenskap og akvakultur, Høgskolen i Bodø Hvem er

Detaljer

Merdmiljø - prosjektoversikt. CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 2010, Clarion hotel, Flesland, Bergen

Merdmiljø - prosjektoversikt. CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 2010, Clarion hotel, Flesland, Bergen Merdmiljø - prosjektoversikt CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 21, Clarion hotel, Flesland, Bergen Bakgrunn Oksygen er drivstoff i lakseproduksjon Vekst, fôrutnyttelse, stress, helse og velferd Høy

Detaljer

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet Leif Nøttestad Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen Norskehavet

Detaljer

Histologi-rapport. Kunden står fri til å kopiere denne analyserapporten, men ufullstendig gjengivelse må ha skriftlig godkjenning fra laboratoriet.

Histologi-rapport. Kunden står fri til å kopiere denne analyserapporten, men ufullstendig gjengivelse må ha skriftlig godkjenning fra laboratoriet. Rapport nr.: PAID56- Firma LANGSTEIN FISK A/S Anlegg LANGSTEIN Lokasjonsnr 8 Fiskeslag Rognkjeks Stamme Langstein Generasjon 6- Uttaksdato 9.5.6 Antall prøver 8 Prøve mottatt.5.6 Analyseperiode.5.6-3.5.6

Detaljer

BIOLOGISK EFFEKT AV VANNKRAFT I FJORDSYSTEMER. Ove Nicolaisen. Biologisk Forskningsgruppe Høgskolen i Bodø

BIOLOGISK EFFEKT AV VANNKRAFT I FJORDSYSTEMER. Ove Nicolaisen. Biologisk Forskningsgruppe Høgskolen i Bodø BIOLOGISK EFFEKT AV VANNKRAFT I FJORDSYSTEMER Ove Nicolaisen Biologisk Forskningsgruppe Høgskolen i Bodø Biologisk Forskningsgruppe, Høgskolen i Bodø, Mørkvedbukta, 8049 BODØ Kontakt: Robert Eliassen Tlf.75517360

Detaljer

FHF prosjekt #900558:(2010-2013) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt

FHF prosjekt #900558:(2010-2013) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt FHF prosjekt #900558:(2010-2013) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt MÅL: Økt verdiskapning av marint restråstoff ved å utvikle bioteknologiske løsninger som kan øke tilgjengeligheten av næringsstoffer

Detaljer

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert?

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert? Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert? Ragnhild Hanche-Olsen Bakgrunn for tarmhelsefokus I 1 ble det registrert store mengder flytefeces

Detaljer

How to keep the Barents Sea clean?

How to keep the Barents Sea clean? How to keep the Barents Sea clean? New stakeholders and contrast of interests Gunnar Sætra Communication Advisor Productive area Productive and important area Food supplier for Europe for centuries Under-,

Detaljer

Gytefelt for torsk på Skagerrakkysten

Gytefelt for torsk på Skagerrakkysten Gytefelt for torsk på Skagerrakkysten Av Sigurd Heiberg Espeland Sigurd Heiberg Espeland arbeider ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon Flødevigen. Sigurd.heiberg.espeland@imr.no Innlegg på møte

Detaljer

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig

Detaljer

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Mette Remen Havforskningsinstituttet AKVAgroup Sandstad, 29.01.15 ind Korsøen Bakgrunn 2005-2007: Kartlegging av merdmiljø Tommelfingerregel: > 6-7 mg/l for god vekst

Detaljer

Forvaltning av kongekrabbe. WWF Nina Jensen & Maren Esmark 14. januar 2008

Forvaltning av kongekrabbe. WWF Nina Jensen & Maren Esmark 14. januar 2008 St. meld. nr. 40 (2006-2007) Forvaltning av kongekrabbe WWF Nina Jensen & Maren Esmark 14. januar 2008 Regjeringen har bevisst bygget opp bestanden gjennom en årrekke en beskatningsgrad på inntil 20 prosent

Detaljer

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17.

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17. Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte Tromsø, 16. 17. februar 2006 Bjørn Morten Myrtvedt Produktsjef marint fôr EWOS AS Hva påvirker veksten hos torsk? Lokalitet/merder

Detaljer

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks FHF-900800 Gjelleprosjekt aug2012-apr2015 NFR-233858 MultifacGillHealth apr2014-mar2017 Anne-Gerd Gjevre, Jannicke Wiik-Nielsen, Mark Powell * og Duncan Colquhoun

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI2033 POPULASJONSØKOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE I BI2033 POPULASJONSØKOLOGI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for Biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI2033 POPULASJONSØKOLOGI - Faglig kontakt under eksamen: Bård Pedersen tlf. 90603468 Vidar Grøtan tlf. 92653244 Eksamensdato:

Detaljer

Vannbehandling i yngelanlegg av torsk fokus på mikrobiell kontroll. Ingrid Salvesen SINTEF Fiskeri og Havbruk avd Marin Ressurs Teknologi

Vannbehandling i yngelanlegg av torsk fokus på mikrobiell kontroll. Ingrid Salvesen SINTEF Fiskeri og Havbruk avd Marin Ressurs Teknologi Vannbehandling i yngelanlegg av torsk fokus på mikrobiell kontroll Ingrid Salvesen SINTEF Fiskeri og Havbruk avd Marin Ressurs Teknologi 1 Vannbehandling Mikrobiell kontroll? 1) Hindre introduksjon og

Detaljer

Internasjonalt samarbeid på forskning på torsk. Ole Torrissen

Internasjonalt samarbeid på forskning på torsk. Ole Torrissen Internasjonalt samarbeid på forskning på torsk Ole Torrissen Startet torskeoppdrettet i 2001? 1866 G.O. Sars klekte torsk 1885 G.M. Dannevig bygde Flødevigen Havbeite av torsk fram til 1970 1880 Klekkerier

Detaljer

Membranfiltrering i akvakultur

Membranfiltrering i akvakultur Membranfiltrering i akvakultur Astrid Buran Holan Fremtidens smoltproduksjon: Tredje konferanse om resirkulering av vann i akvakultur Sunndalsøra, 22-23. oktober 2014 Nye produksjonssystemer Alternativer/supplement

Detaljer

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II Fra VRI til SFI Sigurd Handeland Jens Kristian Fosse Senior forsker, professor II 1. amanuensis Fordeler og ulemper med lukket merd (VRI, AquaFarm Equipement 2011) Kartlegge betydning av : Lus/alger/maneter

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer