RUBIN-konferanse, Hell 2010

Transkript

1 Laksebein som ingrediens i torskefôr Albrektsen, S. 1, Krogdahl, Å. 3, Nortvedt, R. 4, Sandnes, K. 5 og Hillestad, M. 2 1 Nofima Ingrediens, Bergen 2 Biomar 3 Veterinærhøyskolen, Oslo 4 BIO, UiB 5 Marine Bioproducts AS RUBIN-konferanse, Hell 21 Prosjekt støttet av FKD, Rubin, Biomar og Hordaland Fylkeskommune RUBIN-konferansen 21 1

2 Laksebein som ingrediens i torskefôr 28: 74 tonn laks 6 tonn laksebiprodukt kt (hode/ryggavskjær) 12 tonn laksebein 6 tonn tørket laksebeinmel (ASBM) 1 % i ASBM i torskefôr tilstrekkelig til å produsere 6 tonn fôr Askerike biprodukter har gitt positiv effekt på fôrinntak og tilvekst i torsk Krabbe, blåskjell Beinmel fra pelagisk fisk og laks Lite kunnskap om hvordan kompleks bundne næringsstoffer i bein kan utnyttes i kommersielt torskeoppdrett Kollagenprotein lav fordøyelighet (6%, mink) Mineraler lite tilgjengelig li i laks RUBIN-konferansen 21 2

3 Dietter og forsøksdesign Dietter (Simplex mixture design) 4 nivå laksebeinmel (ASBM):, 6, 12, 18 % 3 ulike fett/energinivå:12, 15, 18 % Senterpunkt for å sjekke variasjon i modell: 9 % ASBM, 15 % fett, n=4 Torsk, 136 g 16 kar á 75 fisk 12 ukers fôringsforsøk Temperatur: 1.1 ±.6 C Laksebeinmel byttes mot fiskemel, nivå av vegetabilske fôrråvarer konstant Tester kvalitet av kollagenprotein i laksebein mot fiskemelsprotein Studerer utnyttelse av mineraler fra laksebein (48 % aske) RUBIN-konferansen 21 3

4 Laksebeinmel og fiskemel Laksebeinmel Fiskemel Protein: 35.7 % Protein: 71.6 % Fett: 6. % Fett: 7.4 % Vann: 8.2 % Vann: 7.6 % Aske: 48.3 % Aske: 14.3 % - Enzymbehandlet lakseråstoff - Vasket og renset Tørket laksebeinmel l (ASBM) RUBIN-konferansen 21 4

5 Fôr design og kjemisk sammensetting Diett ASBM % FM % Fett % Protein % Fett % Aske % Stivelse % BruttoE. MJ Kg -1 Total P % Løselig P, % Ca % 1a a a a b b b b , c c c c x RUBIN-konferansen 21 5

6 Vekst, fôrutnyttelse og fôrinntak Daglig tilvekst, SGR 6 % ASBM gir høy vekst og fôrutnyttelse Uavhengig av fettnivå 12 1,2 1,,8 12 % ASBM gir høy vekst og fôrutnyttelse Ved 12 og 15 % fett i fôr 48 % protein i fôr, % SGR,,6,4,2 18 % ASBM gir redusert vekst og fôrutnyttelse Uavhengig av fettnivå, 1,2 1,,8 Fôrutnyttelse, FCR Fôrinntak upåvirket av ASBM og fett i fôr -selv om redusert protein/energi i fôr FC CR,6,4,2, RUBIN-konferansen 21 6

7 SGR uttrykt ved design variabler: SGR =,93,4 ASBM +,5 fiskemel,3 Ffett 5. PC2 er ikke signifika ant Laksebein Ffett EU SGR Fiskemel Fiskemel størst betydning for SGR. - FM varierer fra 21 til 36 % i SGR-modellen PC1 forklarer 6,3 % av variasjon i SGR RUBIN-konferansen 21 7

8 SGR =,775 +,1*protein,21*vann,3*aske,26*TotP +,86 løs.p,9*ca,5*bruttoe En modell av FCR gir nesten det samme forhold mellom variable, men altså invers effekt, sammenlignet med SGR (som forventet). av var r. i SGR PC2 fo orklarer r 8,7% Faske Ftotal P FCa Fvann Fprotein SGR Fløselig P Fbruttoenergi PC1 forklarer 55,5 % av variasjonen i SGR RUBIN-konferansen 21 8 Aske og total fosfor er totalt overlappende. Mest signif. pos. bidrag, sammen med protein

9 Kjemisk sammensetting Protein og aske i torsk upåvirket av laksebeinmel og fett i fôr Fett i fisk varierer (korrelert til tørrstoff) Økt ASBM gir moderat økt fett (7-1 %) i torsk Økt fett i fôr gir fettakkumulering (1 18 %) i torsk Fett i hel torsk Fett, % 12, 1, 8, 6, 4, 2, Fettakkumulering i lever Økt HSI Økt slaktesvinn, RUBIN-konferansen 21 9

10 HSI = 6,32 -,2 ASBM +,4 fiskemel +,26 Ffett 6. PC2 ikke signifi kant 3.. Laksebein -3. Fiskemel Ffett EU HSI Fett i fôr størst betydning for HSI PC1 forklarer 87,9 % av variasjon i HSI RUBIN-konferansen 21 1

11 Fordøyelighet, retensjon og utnyttelse av protein Fordøyelig protein (ADC) NPU = Retinert N / spist N in, % ADC protei NPU, % BV, % BV = Retinert N / absorbert N 18 % laksebeinmel: % redusert ADC protein % redusert NPU % redusert BV ADC protein (mink) = 6 % ADC protein (torsk) ~ 75 % i torsk RUBIN-konferansen 21 11

12 ADCprotein = 82,3 -,1 ASBM +,11 fiskemel +,4 Ffett 7. ikke sig gnifikan nt Laksebein Ffett EU ADCprot Fiskemel Fiskemel størst betydning for ADCprotein PC PC1 forklarer 78,4 % av variasjon i ADC protein...andre modeller: ADCFett = 76,5 -,15 ASBM +,16 fiskemel +,19 Ffett ADCEnergi = 7,6 -,15 ASBM +,17 fiskemel + 13 Ffett RUBIN-konferansen 21 12

13 Enzymaktivitet i tørket tarminnhold Redusert aktivitet av trypsin (28 %), elastase (39 %) og lipase (35 %) med høyt nivå laksebeinmel 1-4 % økt tørrstoff mengde i alle tarmsegment med økt laksebeinmel og fett i fôr Trypsin, U/mg ts Trypsin aktivitet Tørrstoff i torskemage Elastase aktivitet 25, 1 s, % T 2, 15, 1, 5, Elastase e, Delta OD 45/ min/mg, RUBIN-konferansen 21 13

14 Fordøyelighet og utnyttelse av P fra laksebein Fordøyelighet av P signifikant P retensjon per kg tilvekst redusert med økende ASBM tilnærmet konstant ph i torskemage = 2. ±.4 ph øker til 2.8 ved økt innblanding av laksebeinmel Fordøyelighet av P, % P retensjon (g) per kg tilvekst AD DC (P), % kg tilvekst g P/ RUBIN-konferansen 21 14

15 Ryggvirvler aske og makro mineraler (t.s.) Aske i ryggsøyle, g/kg Total aske, P og Ca i ryggsøyle upåvirket av ASBM og fett i fôr Ca:P ratio = 1.88 ± Fosfor (P) i ryggsøyle, g/kg 1 Kalsum (Ca) i ryggsøyle, g/kg RUBIN-konferansen 21 15

16 Hel fisk aske og makro mineraler (v.v.) v Total aske, P og Ca i hel fisk upåvirket av ASBM Ca:P ratio = 1.5 ±.1 Svakt redusert P (8%) med høyt fettnivå i fôr Fosfor (P) i hel fisk, mg/kg Aske i hel fisk, mg/kg Kalsium (Ca) i hel fisk, mg/kg RUBIN-konferansen 21 16

17 Konklusjoner 6 og 12 % ASBM i torskefôr opprettholdt høy vekst, fôrutnyttelse og kvalitet av torsk uavhengig av fettnivå i fôr, men forutsatt et proteinnivå på minst 48 %. 18 % ASBM i torskefôr gav signifikant redusert vekst, fôrutnyttelse og fordøyelighet av protein, fett og energi, samt fysiologiske endringer i tarm; - økt ph i mage og baktarm, økt tørrstoffmengde i alle tarmsegment og redusert aktivitet av fordøyelsesenzymer (trypsin, elastase, lipase) som er sentral i omsetting av protein og fett. Fôrinntak upåvirket av ASBM tross for mindre protein og energi i fôr. Høyt fettinnhold i fôr påvirket ikke vekst og fôrutnyttelse, men gav redusert kvalitet av torsk ved fettakkumulering og økt slaktesvinn (økt HSI) Kollagenprotein i ASBM ble noe dårligere utnyttet tt t enn fiskemelsprotein, i og vekstfremmende egenskaper av ASBM ble ikke påvist i dette forsøket Fordøyelig protein i ASBM 75 % i torsk Aske og mineralinnhold i hel fisk og i skjelett upåvirket av ASBM selv ved høy innblanding, forsøket viser at tungt t løselige li mineraler i laksebein er tilgjengelig li i torsk Merverdi av laksebiprodukt ved redusert behov for mineraltilsetting P er det mest kostbare mineral i fôr (ca.3 kr/kg), forventer prisøkning (1-2%) i år Forsøket viste at inntil 5 % av P kommer fra ASBM (.4 % P/kg fôr) Laksebeinmel fra hode- og ryggavskjær representerer en verdifull kilde til protein og mineraler i fôr til torsk RUBIN-konferansen 21 17

18 Takk for oppmerksomheten! RUBIN-konferansen 21 18