Fôring i takt med laksens biologiske klokke for å bygge en robust laks med gunstig omega-3 nivå og stram tekstur. Turid Mørkøre

Transkript

1 Fôring i takt med laksens biologiske klokke for å bygge en robust laks med gunstig omega-3 nivå og stram tekstur Turid Mørkøre

2

3 «Vi har tro på» Større fokus på sesongbasert fôring I takt med fiskens biologiske klokke Avhengig av årstid og geografisk lokalisering (lystimer og temperatur ) Ha fokus på å optimalisere protein:energi forholdet i fôret gjennom året for ulike geografiske lokaliseringer Forbedre høstkvaliteten Øke tilgjengeligheten av effektive proteiner (nivå / typer fôrprotein) Sikre høy mineralisering, enten i forkant av og/eller under spurtveksten Øke deponering av EPA, DHA i filet

4 løt filet og filetspalting Kostnadskrevende kvalitetsbrister Laks som er løs i kjøttet og som spalter har lett for å revne under filetering Høyere svinn, også ved røyking Uønsket utseende Kan være synlig rett etter filetering eller etter noen dagers lagring/ handtering løt tekstur og filetspalting kan opptre samtidig eller uavhengig av hverandre. Sesongvariasjoner Mye som tyder på at risikoen for å oppleve problematisk tekstur og gaping er større i perioder med spurtvekst.

5 Fôrets betydning FHF har gjennom en årrekke finansiert forskningsprosjekter som har fokusert på å avdekke årsaker til kvalitetsvariasjoner og kvalitetsforbedrende tiltak. Prosjektene har avdekket Ny kunnskap om faktorer som påvirker kvaliteten av laksefilet: Fôret har større betydning for filetkvaliteten enn tidligere antatt. Hittil udokumentert sammenheng mellom laksens helsetilstand og kvalitet, der begge kan kobles til fôr Fôrsammensetningen bør tilpasses laksens livsstadium og miljø. Økt interesse for å få mer kunnskap om koblingen mellom fôrets næringsinnhold og laksens robusthet og filetkvalitet.

6 Laksefôr Matseddelen til oppdrettslaksen har endret seg betydelig de siste årene på grunn av begrenset tilgang og periodevis høye priser på fiskemel og fiskeolje Kommersielle produksjon av laksefôr blitt gradvis mindre avhengig av fiskemel og oljer fra fiskeriene. Laks kan være en netto produsent av marint protein så lenge fôret er næringsmessig balansert. Tradisjonelt har kvaliteten og nivået av ulike fôrråvarer blitt vurdert i forhold til tilvekst og fôrutnyttelse. Viktig at fôret har en gunstig næringsmessig sammensetning som både gir god ytelse, helse og filetkvalitet.

7 EPA og DHA Marine omega-3 fettsyrer i laksefilet gjenspeiler innholdet i fôret, men. er det tenkelig at omega-3 fettet fra fôret kan utnyttes bedre dersom det blandes i fôret når fisken avleirer fettet i muskelen, mens fôrfettet kan bestå av mer plantefett i perioder der laksen forbrenner fett.

8 Fettinnhold, % ww Fat content, % Fettinnhold- sesongvariasjoner salmon 1+salmon 0 July Sept Nov Jan Mar May July Mørkøre & Rørvik 2001 Laksen programmert til å deponere fett om høsten Proteinretensjonen lavere om høsten Mineralretensjonen lavere om høsten

9 Tilnærming Er det mulig å styre laksens energistatus ved inngangen til høsten Har laksens energistatus ved inngangen til høsten betydning for vekstmønsteret og fettakkumulering Gir rask tilvekst om høsten uønsket bløthet og filetspalting Får laksen fastere filet og mindre spalting dersom fôret tilføres gode proteiner gjennom høsten. Er det sammenheng mellom energistatus ved inngangen til høsten og tilvekst, fettdeponering og fasthet/bløthet, gaping Kan vi oppnå økt omega-3 utbytte ved å gi laksen høyt nivå av marine oljer i perioder av året da vi vet at fettretensjonen er høy Er fôreffektene avhengige av laksens «historie» (geografisk gradient)

10 Gjennomføring Fase 1: Produksjon av laks med ulikt fettinnhold og vekstpotensial (tre fôrtyper) Fase 2: Fôring med ulike fôrtyper: Kontroll, Marin+, Protein+ Fase 3: Laksen fikk de samme fôrene som i Fase 2, men en gruppe laks som hadde fått Marin+ fôret fikk Kontrollfôret i denne perioden

11 FÔR ENYTTET I FASE 1 (mai 2011-aug 2011) Gruppe 1: Standard laksefôr, 34% fett Gruppe 2: Magert fôr, 18% fett Gruppe 3: Magert fôr, ½ rasjon FÔR ENYTTET I FASE 2 & FASE 3 (aug mars 2012) Kontroll: Standard nivå av marin olje i fôrt (30% marin & 70% rapsolje) og standard protein nivå (34,5%) Marin+: Høyt nivå av marin olje i fôret (70% marin & 30% raps) og standard protein nivå (34,5%) Protein+: Standard nivå av marin olje i fôret (30% marin & 70% raps) og økt protein nivå (37%)

12 Fase 1

13

14 SJØTEMPERATUR (ºC) SUM DGR 1936 SNITT SJØTEMPERATUR 8.8 C aug. 11 sep. 11 okt. 11 nov. 11 des. 11 jan. 12 feb. 12 mar. 12 apr. 12 FORSØKSPERIODE

15

16

17 Uttak: Mai august oktober desember mars Mange flinke folk involvert:

18 Prose nt laks Vektfordeling i august 40 Gruppe C Gruppe Gruppe A Kroppsvekt, g

19 Perce nt salmon Prose nt laks Fettinnhold i august Gruppe C Gruppe Gruppe A Kroppsvekt, g Fettinnhold, %

20 Tilvekst (TGC/VF3) Tilvekst (TGC/VF3) Tilvekst GRUPPE1 GRUPPE2 GRUPPE3 Kontroll Protein+ Marin C A A A A C A A A AUG-OKT OKT-DES DES-MARS VEID SNITT 0 AUG-OKT OKT-DES DES-MARS VEID SNITT

21 10000 Utvikling kroppsvekt, Gruppe Utvikling kroppsvekt, Gruppe Utvikling kroppsvekt, Gruppe mai. 11 jun. 11 jul. 11 aug. 11 sep. 11 okt. 11 nov. 11 des. 11 jan. 12 feb. 12 mar mai. 11 jun. 11 jul. 11 aug. 11 sep. 11 okt. 11 nov. 11 des. 11 jan. 12 feb. 12 mar mai. 11 jun. 11 jul. 11 aug. 11 sep. 11 okt. 11 nov. 11 des. 11 jan. 12 feb. 12 mar. 12

22 Rundvekt (gram) Rundvekt (gram) Vektutvikling A C GRUPPE1 GRUPPE2 GRUPPE3 A A C A A Kontroll Protein+ Marin+ A A 0 AUGUST OKTOER DESEMER MARS 0 AUGUST OKTOER DESEMER MARS

23 DØDELIGHET (%) MARIN+ PROTEIN+ KONTROLL P=0.06,R2=60% A A 0 FORSØKSPERIODE

24

25 Utbytte Fin fisk Omtrent samme vekta for alle fôra - 0ver 6 kilo i gjennomsnitt og noen over 10. Slakteutbytte, % Filetutbytte, % ab bc a c b b a b Marin+ Marin Marin-Kontroll Marin/raps Protein+ Protein Kontroll Raps Marin+ Marin-Kontroll Protein+ Kontroll Marin Marin/raps Protein Raps Proteinfôret ga høyest slakteutbytte og høyest filetutbytte. Kontrollfôret lavest

26 Innvollsfett og sløyesvinn Score 1 Score 2 Score 3 Innvollsfett, poeng Sløyesvinn, % b a b a b ab b a Marin Marin/raps Protein Raps 9 Marin Marin/raps Protein Raps Laksen som fikk Kontrollfôr hadde mest innvollsfett og høyest sløyesvinn

27 % fisk med synlig fett på hjerte Fett% i hjerte TOTALFETT HJERTE (%) Hjerte Marin+ Kontroll Protein+ Marin/kontroll Hjerte med synlig fett, % b a c ab Marin+ Marin-Kontroll Marin/raps Protein+ Kontroll Raps 5.0 mars

28 Lever Vurdert - leverstørrelse: % av kroppsvekt - utseende: 1) farge: lys 1 poeng, mellom brun 2 poeng, mørk brun 3 poeng 2) skjoldet lever +/- - blødninger i lever: vurdert ved uttak av histologiske snitt +/-

29 Lever: størrelse, farge og frekvens av skjoldet lever Lever, % av kroppsvekt Laks med blødninger i lever, % b ab a a a b b b Marin Marin/raps Protein Raps Leverfarge, poeng Skjoldet lever, % 50 a ab a 40 b b 30 c c c 0 Marin+ Marin-Kontroll Marin/raps Protein+ Kontroll Raps Marin+ Marin-Kontroll Marin/raps Protein+ Kontroll Raps Mørk fast løt lys 0 Marin Marin/raps Protein Raps

30 Muskelfett, % GRUPPE1 GRUPPE2 GRUPPE A C A A 18 A C 10 AUGUST OKTOER DESEMER MARS

31 Sesongfôring kan øke omega-3 utnyttelsen

32 Retensjon (%) av EPA/DHA i NKS Retensjon (%) av FETT i NKS Aug-Okt Des-Mars Aug-Okt Des-Mars

33 TOTALFETT LEVER (%) TOTALFETT LEVER (%) Lever GRUPPE 1 GRUPPE 2 GRUPPE aug okt des mars 12 Marin+ Kontroll Protein March 2012

34 Innvoller

35 Innvoller

36

37 Innvoller

38 Retensjon (%) av FETT i NKS Aug-Okt Des-Mars

39 Filetfarge, Salmofan poeng Filetfarge, Salmofan poeng GRUPPE1 GRUPPE2 GRUPPE3 Kontroll Protein+ Marin A A A A A A A 26 A AUGUST OKTOER DESEMER MARS 23 OKTOER DESEMER MARS

40 2.50 TG Plasmaverdier Marin+ Protein Kontroll Marin/Kontroll 3.50 ALT Marin+ Protein Kontroll Marin/Kontroll CK ,132 5,621 6,536 4,751 Marin+ Protein Kontroll Marin/Kontroll

41 Fasthet og filetspalting

42 Fasthet, N*s Fasthet, N*s Fasthet og gaping Kontroll Protein+ Marin+ Kontroll Protein+ Marin A A OKTOER DESEMER MARS 30 OKTOER DESEMER MARS

43 «Vi har tro på» Større fokus på sesongbasert fôring I takt med fiskens biologiske klokke Avhengig av årstid og geografisk lokalisering (lystimer og temperatur ) Ha fokus på å optimalisere protein:energi forholdet i fôret gjennom året for ulike geografiske lokaliseringer Forbedre høstkvaliteten Øke tilgjengeligheten av effektive proteiner (nivå / typer fôrprotein) Sikre høy mineralisering, enten i forkant av og/eller under spurtveksten Øke deponering av EPA, DHA i filet

44 TAKK FHF Styringsgruppe: Anne Hilde Midttveit, Lerøy Seafood Group ASA Kurt Olav Oppedal, Marine Harvest ASA Asbjørn Stensvold, Norway Royal Salmon ASA. Verdifulle bidrag Tor Eirik Homme, Grieg Seafood ASA Leiv Tvenning, Marine Harvest ASA Ewos, iomar og Skretting for nyttige bidrag og faglige innspill, spesielt i oppstarten av prosjektet.