Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver
|
|
- Christoffer Evensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver Kristin Hamre og Torstein Harboe Introduksjon: Et fôr for tidlig weaning av marine fiskelarver må tilfredsstille en rekke krav. Det må være tilgjengelig for larven, så synkehastigheten må tilpasses larvenes evne til fôropptak. Fôret må ikke synke for fort og heller ikke flyte på overflaten. En viss synkehastighet kan likevel være en fordel, slik at fôret synker til bunnen før det mister ernæringsmessig kvalitet på grunn av lekkasje. Lekkasjeegenskapene i fôret bør være slik at partikkelen slipper fra seg attraktanter men ikke mister ernæringsmessig kvalitet. Det er kjent at små vannløselige molekyler, som vitaminer og frie aminosyrer lekker svært fort (for eksempel 80% innen 2 min) ut av de fleste formulerte larve/yngelfôr på grunn av partiklenes store overflate/volum ratio. Når partikkelen eventuelt blir spist av larven må næringsstoffene kunne fordøyes og absorberes. Her er det vist at en viss mengde phospholipid er nødvendig for at larvene skal kunne absorbere fett, mens man har en hypotese om at løselig protein i form av frie aminosyrer eller peptider er nødvendig for at larvene skal kunne absorbere protein. Behovet for phospholipid og løselig protein reduseres når larvene vokser og utvikler seg. Endelig må den næringen som taes opp av larven være balansert og tilstrekkelig for å understøtte larvens vekst og utvikling. Det er lite kunnskap om hvordan et weaningfôr til kveitelarver bør være, både når det gjelder ernæringsmessig sammensetning og tekniske egenskaper. I dette forsøket vil vi derfor bruke 3 fôr, produsert på forskjellig måte, og undersøke deres tekniske egenskaper og ernæringsmessige sammensetning. Dette vil vi så koble mot et forsøk der alle fôrene prøves ut i tidlig weaning av kveitelarver. Materialer og metoder: Kveitelarver, 36 dager etter startfôring, med gjennomsnitt størrelse på 0,12
2 ±0,04g ble overført til 50L kar (150 larver pr kar) og fôret i triplikat med 3 ulike formulerte fôr, 1) AgloNorse (SSF), 2) Gemma Micro (Nutreco/Skretting) og 3) varmekoagulert fôr (NIFES). Partikkelstørrelsen i fôrene var hhv 0,3mm, 0,3 mm og 0,3-0,6 mm. Larvene ble fôret med Artemia i ett døgn (til fôropptak i alle larver). Deretter ble larvene kun gitt formulerte fôr. Det ble gjort visuelle observasjoner av fôropptaket to ganger for dagen til mer en 50% av alle larvene spiste. Forsøket ble avsluttet 28 dager etter overføring til 50l kar (27 dager med fôring). Vekst og dødelighet ble registrert i forsøket. Fôrene ble undersøkt med hensyn på tekniske egenskaper og ernæringsmessig sammensetning.. Resultater og diskusjon: Ingen av fôrene skilte seg ut med hensyn til akseptans. Under 50% av larvene hadde fôropptak den første dagen med fôring. Etter 3 dager hadde de fleste larvene spist. Av larvene som døde de 10 første dagene var der svært få som hadde spist. Overlevelsen i forsøksperioden var i gjennomsnitt 54%, 56% og 59% for henholdsvis fôr 1, 2 og 3. Figur 1. Startvekt og sluttvekt for larvene fôret med henholdsvis Aglo Norse (fôr 1), Gemma micro (fôr 2) og Varmekoagulert fôr (fôr 3). Larver på fôr 1 vokste signifikant mer enn larver på fôr 2 og 3 (p<10-3 ). Det var signifikant bedre vekst hos larver som fikk fôr 1, sammenlignet med fôr 2 og 3, mens dødeligheten var ganske lik i alle grupper. Når det gjelder ernæringsmessig sammensetning og tekniske egenskaper var det til dels store forskjeller mellom fôrene. Utfra forsøk med optimalisering av hovednæringsstoffene til kveiteyngel (Hamre et al., in press), ligger proteinnivå i fôr 1 og 2 i nærheten av proteinbehovet, og fettinnholdet ved øvre grense for tilsetting av fett til weaningfôr for kveite. Fôr 3 ligger godt innenfor optimalområdet for disse næringsstoffene. Karbohydrat er lavere enn maksimalgrensen på 5% i alle fôrene. Forskjell i innhold av hovenæringstoffer kan ikke forklare at larver på fôr 1 hadde best vekst Utfra teorien burde høyt innhold av polart lipid i fôr 2 gitt bedret vekst. Det høye innholdet av omega-6 fettsyrer, spesielt 18:2n-6, i fôr 2 er antagelig en følge av tilsetning av høye nivå soyalecitin for å øke nivået av phospholipid. Omega-6 fettsyrer, spesielt 20:5n-3 kan ha negative konsekvenser
3 for pigmentering av flatfisk. Fôr 3 hadde vesentlig høyere innhold av omega-3 fettsyrer og lavere omega-6 fettsyrer enn fôr 1 og 2, noe som ansees som positivt. Fôr 1 og 2 hadde omtrent samme nivå av omega-3 fettsyrer. Verken innhold av phospholipid eller fettsyresammensetning kan forklare forskjellene i vekst Fôr 1 og 2 er ganske like både når det gjelder hydrolysegrad og frie aminosyrer, mens fôr 3 ligger litt lavere på disse parametrene. Dette kan ha sammenheng med tilsetning av hydrolysert/løselig protein til fôrene og gjenspeiles i proteinlekkasjen, som er noe høyere i fôr 1 og 2 enn i fôr 3. Sett i lys av en lekkasje på ca 20 % av proteinet etter 2 minutter, er det et spørsmål hvor mye av det løselige proteinet fisken får i seg. Videre kan man stille spørsmål om lekkasjen til andre (små) vannløselige molekyler som frie aminosyrer, vitaminer og mineraler. I alle fall ligger fôr 1 og 2 ganske likt på dette punktet. Innhold av løselig protein, frie aminosyrer og lekkasje kan ikke forklare forskjellene i vekst Synkehastigheten var høyest for fôr 1. Man tenker seg gjerne at lav synkehastighet gir økt fôropptak og dermed burde være positivt. Dette må likevel balanseres mot lekkasjen som øker med økt oppholdstid for fôret i vannsøylen. Det ble ikke observert forskjeller i fôropptak mellom larvegruppene. Det ser ut til at kveitelarvene på dette stadiet var i stand til å takle et fôr med synkehastighet på 1,27 cm/sek. Det ser ut til at synkehastigheten i alle fôrene var innenfor et område som takles av kveitelarver på 0,1g Dette forsøket gir altså ikke noen god forklaring på hvorfor larver på fôr 1 vokste bedre enn larver på fôr 2 og 3. Det gir likevel nyttig dokumentasjon når det gjelder tekniske egenskaper og ernæringsmessig sammensetning av larve/yngelfôr for marin fisk. Alle fôrene ga vekst hos kveitelarvene, slik at dokumentasjonen kan danne utgangspunkt for variasjonbredde ved sammensetning av fôr til kveitelarver.
4 Tabell 1. Ernæringsmessig sammensetning og tekniske egenskaper i 3 formulerte larvefôr. Analysene er utført i duplikat, bortsett fra synkehastighet der n=30. i.a. Ikke analysert pga for lite materiale.
5 141758/120 Institusjon: Havforskningsinstituttet, Austevoll havbruksstasjon Prosjektleder: Torstein Harboe Kontaktperson: Torstein Harboe, 5392 Storebø E-post:
5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for weaning av torskelarver.
Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet
DetaljerEffekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver
Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver Kristin Hamre og Torstein
DetaljerKristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver. Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft
Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Ernæringsbehov hos marine fiskelarver Det er gjort få studier av ernæringsbehovene hos marine fiskelarver,
DetaljerProduksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem
Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem Jose Rainuzzo (SINTEF Fiskeri og havbruk AS, 7465
DetaljerMikrobiologi i Rotatorieresirkuleringsanlegget
Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Mikrobiologi i Rotatorieresirkuleringsanlegget Jose Rainuzzo (SINTEF Fiskeri og havbruk AS, 7465 Trondheim) og Arne
Detaljer4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter
Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter Anders Mangor-Jensen, Oguz Tasbozan og
DetaljerRapport nr. 316/71 MIKROBØLGEFÔR TIL LAKS Forsøk med utfôring
Rapport nr. 316/71 MIKROBØLGEFÔR TIL LAKS Forsøk med utfôring RAPPORT-TITTEL MIKROBØLGEFÔR TIL LAKS. Forsøk med utfôring RAPPORTNUMMER 316/71 PROSJEKTNUMMER 316 UTGIVER RUBIN DATO Desember 1997 UTFØRENDE
DetaljerStudier av lipider i rotatorier produsert med høy tetthet i et resirkuleringsystem
Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Studier av lipider i rotatorier produsert med høy tetthet i et resirkuleringsystem Jose Rainuzzo (SINTEF Fiskeri og
DetaljerBIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment
BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK Det komplette sortiment Yngel Foto: Vidar Vassvik Marine produkter 5g 10g 30g 60g 200g 400g 800g 1600g MULTIGAIN Anrikning LARVIVA WEAN-EX INICIO Pluss G INICIO
DetaljerKveite - fokus på tidlige stadier
Torstein Harboe Kveite - fokus på tidlige stadier Programkonferanse HAVBRUK 2006 29. - 31. mars Prosjekter i programperioden (Havbruk): Kvalitet Muskelstruktur og kvalitet hos kveite Havforskningsinstituttet
DetaljerBIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk
BIOMAR DET BESTE FOR SETTEFISKEN Nye produktnavn: Optimalisert fôr til settefisk Det beste for SETTEFISKEN Det overordnede målet og filosofien er best totaløkonomi for oppdretteren best ytelse pr fôrkrone.
DetaljerRAPPORT. LeppeProd. Økt mengde phospholipid i fôr til Berggylte, molekylære og proteinomiske påvirkninger på tarm og lever. Preliminære funn.
LeppeProd 2012 RAPPORT Økt mengde phospholipid i fôr til Berggylte, molekylære og proteinomiske påvirkninger på tarm og lever. Preliminære funn. Øystein Sæle, Andreas Nordgreen, Josef Rasinger, Anne-Berit
DetaljerFHF 900966: Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB?
FHF 900966: Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB? Bjarne Hatlen, Sven Martin Jørgensen, Bente Ruyter (Nofima) Øystein Evensen (NMBU) % av resept Utvikling i oljetilsetning
Detaljer6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ
9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ
DetaljerStorskala forsøk med anrikning av rotatorier
Prosjekt 185006/S40 Vedlegg 14 1 Storskala forsøk med anrikning av rotatorier Kristin Hamre, Kjartan Hovgaard, Halvard Hovland, Sam Penglase, Grethe Rosenlund til storskalaforsøket med torskelarver skulle
DetaljerLAXA FEEDMILL Ltd. Norsk Røyeforum Gunnar Örn Kristjánsson Østersund 15. Mars 2010. PDF created with pdffactory Pro trial version www.pdffactory.
LAXA FEEDMILL Ltd LAXA RØYEFÔRR Norsk Røyeforum Gunnar Örn Kristjánsson Østersund 15. Mars 2010 Laxa Feedmill Ltd Etablert på Island året 1985 som ISTESS. Eiere var Islandske bedrifter med 52% og Skretting
DetaljerFordøyelse i tidlige livsstadier:
Proteinfordøyelse hos torsk Prosjektgruppe stor torsk: Grethe Rosenlund, Nutreco Ørjan Karlsen & Rolf Erik Olsen: HI Ann Cecilie Hansen & Gro-Ingunn Hemre, NIFES Torskelarver: Kristin Hamre, Audil Kvåle,
DetaljerImmunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem
Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem Prosjekt: Immunostimulation of Atlantic cod (Gadus
Detaljer1.3 Komponenter i resirkuleringsystem for produksjon av rotatoriekulturer med høy tetthet
Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 1.3 Komponenter i resirkuleringsystem for produksjon av rotatoriekulturer med høy tetthet Jose Rainuzzo Arne Kjøsnes
DetaljerEr plantesteroler knyttet til utvikling av fettlever og eventuelt redusert robusthet hos planteoljefôret laks ved høy og lav vanntemperatur?
Er plantesteroler knyttet til utvikling av fettlever og eventuelt redusert robusthet hos planteoljefôret laks ved høy og lav vanntemperatur? Nini H. Sissener FHFs fiskehelsesamling, 1.-2. sept 2015 Ingredienser
DetaljerKapittel 5. Forfatterpresentasjoner
Kapittel 5 Forfatterpresentasjoner Adoff, Grethe Rønnevik. Cand. Real, Senior konsulent og medeier i Bergen Aqua AS. Viktigste arbeidsfelt er innen marin yngelproduksjon. Har arbeidet med utviklingprosjekter
DetaljerSjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no
Sjømat er sunt og trygt å spise Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Riktig kosthold kan forebygge livsstilsykdommer WHO har anslått at: 80% av hjerteinfarkt
DetaljerBioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig
Trond Mork Pedersen Innovasjonsdirektør Produs Aqua as Bioraffinering - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig Møteplass Marin, Fôrressurser for fremtiden 13.november,
DetaljerNæringsinnhold i rotatorier til bruk i produksjon av Berggylte yngel
Foreløpig rapport 2012 Næringsinnhold i rotatorier til bruk i produksjon av Berggylte yngel Kristin Hamre and Samuel J. Penglase Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 29.02.2012
DetaljerElevene skal bygge en mekanisk målskårer etter veiledningen i LEGO WeDo -programvaren. De skal skyte på en papirball med den mekanisk målskåreren.
Lærerveiledning - mekanisk målskårer Elevene skal bygge en mekanisk målskårer etter veiledningen i LEGO WeDo -programvaren. De skal skyte på en papirball med den mekanisk målskåreren. De skal anslå/komme
DetaljerFør du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.
OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst
DetaljerVelge gode kilder til karbohydrater
Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du
Detaljer2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier
Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier Ingrid Overrein, Jose Rainuzzo, Gunvor Øie, Øyvind Prestvik, Bart van Delsen,
DetaljerStorskala forsøk med anrikning av rotatorier Fett og fettsyrer Kristin Hamre, Kjartan Hovgaard, Halvard Hovland, Sam Penglase, Grethe Rosenlund
Prosjekt 185006/S40 Vedlegg 13 1 Storskala forsøk med anrikning av rotatorier Fett og fettsyrer Kristin Hamre, Kjartan Hovgaard, Halvard Hovland, Sam Penglase, Grethe Rosenlund Materialer og metoder Det
DetaljerLeppeProd Framdriftsrapport LeppeProd 1. halvår 2012 /JB
Framdriftsrapport Leppeprod Framdrift 1_. Halvår 2012 Status framdrift En er nå snart halvveis med prosjektet Produksjon av berggylt» (LeppeProd). En er således midt i en rekke av FoU-forsøk; der en delvis
DetaljerHvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år?
Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år? Grethe Rosenlund, Skretting ARC Øyvind Oaland, Marine Harvest Dialogkonferansen: Laks og human helse, Stavanger, 29.02.2012 På Mærkanten 5/2001 ..og i 2022
DetaljerIdrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse
Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening
DetaljerUtvikling av strategi for tidlig overgang til tørrfôr hos torsk i kommersielle anlegg med ulike produksjonsstrategier
RAPPORT 23/2002 Utgitt desember 2002 Utvikling av strategi for tidlig overgang til tørrfôr hos torsk i kommersielle anlegg med ulike produksjonsstrategier Hans Kristian Strand Norut Gruppen er et konsern
DetaljerProteiner i fisk; nye resultater og pågående forskning. Oddrun Anita Gudbrandsen Institutt for indremedisin, UiB nkjgu@med.uib.no
Proteiner i fisk; nye resultater og pågående forskning. Oddrun Anita Gudbrandsen Institutt for indremedisin, UiB nkjgu@med.uib.no 1 Poenget med aminosyrer byggesteiner energikilder enzymer gir smak (frie
DetaljerBIOS 1 Biologi
BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 5: Transport gjennom cellemembranen Figur s. 123 glyserol organisk molekyl fosfat glyserol 2 2 2 2 3 R P 2 2 2 2 3 2 2 2 2 3 2 2 2 2 3 2 2 2 2
DetaljerHavbruksforskning
Havbruksforskning 2000 2005 Magny S Thomassen Programstyreleder for Havbruk - Produksjon av akvatiske organismer Hovedmål Programmet skal medvirke til å sikre og videreutvikle det faglige grunnlaget for
DetaljerNaturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc.
ChiaX matfrø ChiaX matfrø 7500 Ingen forbindelse Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc. ChiaX er varemerket for den originale utgaven av frøet fra
Detaljer2.2 Oppdrett av kveite
2.2 Oppdrett av kveite Tore S. Kristiansen og Torstein Harboe, Havforskningsinstituttet Ragnar Nortvedt, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) Den positive trenden med økende yngelproduksjon
DetaljerSjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet
Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet Dr Bente E. Torstensen Forskningsdirektør Fiskeernæring Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) UTFORDRINGENE Mat og ernæringsikkerhet
DetaljerBAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean)
BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean) Mulige kilder til mikrober i landbasert oppdrett Luft Fôr Kolonisering av tarm, skinn og gjeller Fisk Tankvann Tankintern vekst
DetaljerHvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin fisk?
Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin fisk? Grethe Rosenlund a nutreco company Det gjør fôrindustrien a nutreco company Takk for oppmerksomheten Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin
DetaljerSkader fra gruveavfall på fisk er undervurdert
NRK Sápmi Partikler i sjøvann er farligere enn det NIVA og Miljødirektoratet tar høyde for, mener akvamedisinspesialist. Repparfjorden med Folldal verk i bakgrunnen. Foto: Bente Bjercke Skader fra gruveavfall
Detaljer(12) PATENT (19) NO (11) 335804 (13) B1. NORGE (51) Int Cl. Patentstyret
(12) PATENT (19) NO (11) 33804 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. A23K 1/00 (06.01) A23K 1/ (06.01) A23K 1/16 (06.01) A23K 1/18 (06.01) A01K 61/00 (06.01) B01J 13/14 (06.01) B01J 13/18 (06.01) B01J 13/ (06.01)
DetaljerVarierende transporttid ut fra rugeri vil ha effekt på viktige produksjonsegenskaper hos kyllingen
FORSØKSRAPPORT Felleskjøpet Fôrutvikling, N-7005 Trondheim Tlf: 73 82 68 20 Fax: 73 91 41 34 Forsøksspørsmål: Effekt av varierende transporttid på bil (gjentak av forsøk SF-19 pga feil) Prosjektleder/forfatter:
DetaljerKommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC
Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr Grethe Rosenlund, Skretting ARC Estimert global industriell fôrproduksjon i 2009 for hovedgrupper av husdyr (totalt 708 mill.tonn) (FAO) AQUACULTURE 4% 30 %
DetaljerNyhetsbrev juni 2014. Blåskjellene kommer!
Nyhetsbrev juni 2014 Nr 4-2014 Blåskjellene kommer! Fra midten av mai og litt utover i juni kan man observerer store mengder «sandkorn» på nøter og tauverk som står i sjø. Dette er blåskjell yngel. Men
DetaljerRubin og Marings fagdag Gardemoen, 20 november 2007
Bjørn Skjævestad Rubin og Marings fagdag Gardemoen, 20 november 2007 Med hjelp fra Bente Ruyter, AKVAFORSK Høyere omega 3 innhold Lavere miljøgifter Større volum Lavere og lavere omega 3 innhold Høyere
DetaljerForskning en forutsetning for godt fôr. Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger
Forskning en forutsetning for godt fôr Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger 1 Torsk - behov for høyt proteinnivå i fôret En utfordring å etablere et bredere utvalg av proteinråvarer til torskefôr for
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN
FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Transport cellemembranen 1 På hvilken måte er ulike membraner i en celle forskjellige? A) Fosfolipider finnes bare i enkelte
DetaljerDe enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, 14-16 februar. Bergen 2007
De enorme verdier i marint restråstoff stoff Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, 14-16 februar. Bergen 2007 Disposisjon Villfisk og oppdrettet fisk Kvantum restråstoff Smakebit på hvilke produkter som kan
DetaljerGrasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden
DetaljerMer om hypotesetesting
Mer om hypotesetesting I underkapittel 36 i læreboka gir vi en kort innføring i tankegangen ved hypotesetesting Vi gir her en grundigere framstilling av temaet Problemstilling Vi forklarer problemstillingen
DetaljerForelesingsplan 2006. Mage-tarm systemet. kursuke 18: fordøyelsesorganer. GI-traktus: hovedfunksjoner. Struktur og funksjon. Fordøyelse og absorpsjon
Mage-tarm systemet Anatomi og fysiologi Arild Chr. Rustan FRM2041, 2.5.06 EM bilde av mikrovilli (brush border) fra tynntarm Forelesingsplan 2006 kursuke 18: fordøyelsesorganer Anatomi og fysiologi: Mage-tarm
DetaljerI skjermbildet for Innstillinger er det 4 parametere som skal registreres. Disse parameterne er:
JechSoft Speaker 1 JechSoft Speaker JechSoft Speaker er et program som kan benyttes av speakeren på svømmestevner for hurtig å ha tilgang til oppdaterte opplysninger. For at programmet skal fungere må
DetaljerTrenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper)
Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper) Aud Vold Forsker ved Havforskningsinstituttet, Faggruppe Fangst Utilsiktet fiskedødelighet Dvs. dødelighet forårsaket
DetaljerVi utfordrer fôrindustrien. Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø 16.-17. februar Trond Mork Pedersen
Vi utfordrer fôrindustrien Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø 16.-17. februar Trond Mork Pedersen Hva er likheten? Agenda Torskefôr Et eksempel på råvarebruk Protein og proteinråvarer Marine Vegetabilske
DetaljerIdrett og energiomsetning
1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 ATP er den eneste forbindelsen som kan drive kontraksjon av musklene. ATPnivået i muskelcellene er imidlertid begrenset, og må etterfylles kontinuerlig. Ved ulike
DetaljerLærerveiledning Aktivitet 1: Skoletur med spøkelser?
Lærerveiledning Aktivitet 1: Skoletur med spøkelser? Tidsbruk: 10 minutter Målet med denne øvelsen er at elevene skal vurdere ulike forklaringer, redegjøre for valgene sine og begrunne hvorfor ikke alle
DetaljerBruk av engelsk i norske bedrifter
Contents 1 Hovedfunn 3 3 Bruk av engelsk i norsk næringsliv 13 4 Metode 7 Offisielt arbeidsspråk og konsernets / styrets betydning 1 Hovedfunn Hovedfunn Bruk av engelsk i norsk næringsliv 67 % av bedriftene
DetaljerLÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo.
LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo. Deltakere i prosjektet Atle Ivar Olsen (prosjektleder, 1. amanuensis) Bjørn Sture Pedersen (1. lektor) Johs.
DetaljerBra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet
Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?
DetaljerGod ernæring gir sunnere fisk. Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES
God ernæring gir sunnere fisk Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES Stamfiskernæring - torsk Utgangspunkt: Blir stamfisken ernæringsmessig utarmet av å gå i oppdrett? Stamfiskens helse og velferd Levedyktighet
DetaljerForekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243
Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk
DetaljerSPISS. Bakterier under UV-stråler. Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring 56 SPISS. Innledning
SPISS Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring Forfatter: Jonas Blårud, Kuben videregående skole I dette forsøket undersøkes det om eksponering for Ultrafiolette stråler har en skadelig
DetaljerMarin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima
Marin functional food Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Oversikt Hva er (marin) funksjonell mat? Pådrivere og barrierer til aksept av funksjonell mat Hvordan oppfatter forbrukere (marin) funksjonell
DetaljerNutrition in larvae and juveniles of the Atlantic halibut (Hippoglossus hippoglossus L.)
Sluttrapport Strategisk instituttprogram 130195/140 1999-2003 Nutrition in larvae and juveniles of the Atlantic halibut (Hippoglossus hippoglossus L.) 8.5 8.0 7.5 7.0 Stage 9 MH (mm) 6.5 6.0 5.5 5.0 4.5
DetaljerVil alderen påvirke hvordan pulsen endres når man spiller Tetris?
. SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole Vil alderen påvirke hvordan en endres når man spiller Tetris? Forfatter: Amalie Sivertsen, Vardafjell vgs Er Tetris et
DetaljerKapittel 11 5 Kveitens krav til fôr og fôring
Kapittel 11 5 Kveitens krav til fôr og fôring Forfatter: Ragnar Nortvedt, Kristin Hamre, Trine Haugen, Stig Tuene og Jens Chr Holm Saltreken Artemia sp. er den levendefôr-organismen som er mest brukt i
DetaljerFôr og ernæring hos ørret
Fôr og ernæring hos ørret Svanøy, 22. august 2018 Hege Lysne Skretting ørretfôrprodusent sidan sekstitalet 2 Ørret vs laks 3 Næringsstoff vs råvarer NÆRINGSSTOFF Protein Feitt Karbohydrat RÅVARER Fiskemjøl,
DetaljerOptimal yngelkvalitet med Planktonic s levendefôr - helt enkelt! Rensefiskkonferansen Nils Tokle, PhD
Optimal yngelkvalitet med Planktonic s levendefôr - helt enkelt! Rensefiskkonferansen 2017. Nils Tokle, PhD Evolusjonært ernæringssmessig tilpasset marine larver Planktonic AS har utviklet og produserer
DetaljerDødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse*
og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* Nina Alexandersen og Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo Kommunikasjon: t.p.hagen@medisin.uio.no
DetaljerTRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN
TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll
DetaljerMagne Andreassen. Dato: 13.03-2012. NA154L - Naturfag 1 Del 2. Nr. 2 av 4 rapporter. Sky i flaske
Magne Andreassen Dato: 13.03-2012 NA154L - Naturfag 1 Del 2 Nr. 2 av 4 rapporter Sky i flaske Innhold 1. Innledning... 3 2. Teori... 3 3. Materiell og metode... 5 4. Resultater... 9 5. Drøfting... 9 Naturfagvitenskapelig
DetaljerBrukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011
Brukerundersøkelse om medievaktordningen Januar 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er en evaluering av medievaktordningen ILKO. Medievaktordningen er en døgnkontinuerlig telefonvakttjeneste som har vært
DetaljerHistologi-rapport. Kunden står fri til å kopiere denne analyserapporten, men ufullstendig gjengivelse må ha skriftlig godkjenning fra laboratoriet.
Rapport nr.: PAID56- Firma LANGSTEIN FISK A/S Anlegg LANGSTEIN Lokasjonsnr 8 Fiskeslag Rognkjeks Stamme Langstein Generasjon 6- Uttaksdato 9.5.6 Antall prøver 8 Prøve mottatt.5.6 Analyseperiode.5.6-3.5.6
DetaljerKristin Hamre: Hvilken betydning kan epigenetikk ha for marint oppdrett? Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft
Kristin Hamre: Hvilken betydning kan epigenetikk ha for marint oppdrett? Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Hva er epigenetikk? Forandringer i egenskaper/genuttrykk som skyldes miljøpåvirkninger
DetaljerFigurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen
Side 203 Spyttkjertler Spiserøret Magesekken Leveren Galleblæra Bukspyttkjertelen Tolvfingertarmen Tynntarmen Tykktarmen Endetarmen Oversikt over fordøyelseskanalen med kjertler. Galleblæra er ingen kjertel,
DetaljerPage 1 EN DAG PÅ HELSESTASJONEN. Lises klassevenninnner. Formelen: Du har en hypotese om vanlig høyde
1 E DAG PÅ HELSESTASJOE Lises klassevenninnner Lise er veldig liten Hva gjør at du sier at hun er liten? Du har en hypotese om vanlig høyde Du har en hypotese om vanlig høyde Du sammenligner Lises høyde
Detaljerqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Medarbeidersamling Gausdal Høifjellshotell wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui
DetaljerHva med fett? Avfall eller ressurs? Hva er fett og hvilke egenskaper er viktig ved rensing av avløpsvann
Hva med fett? Avfall eller ressurs? Hva er fett og hvilke egenskaper er viktig ved rensing av avløpsvann Eurofins Food & Agro Testing Norway AS Gjermund Vogt Gjermund.vogt@eurofins.no 19 September 2014
DetaljerInstitutt for samfunnsforskning
KJØNNSFORSKJELLER I SYKEFRAVÆR HARALD DALE-OLSEN Institutt for samfunnsforskning Partnerforums aktualitetsseminar Oslo, 16.10.2014 Motivasjon Kjønnsforskjeller i sykefravær skyldes at kvinner har dårligere
DetaljerBrukbarhet og nyttige anvendelser av marine proteiner
Brukbarhet og nyttige anvendelser av marine proteiner Bjørn Steen Skålhegg Institutt for Medisinske Basalfag Avdeling for Ernæringsvitenskap Seksjon for molekylær ernæring Universitet i Oslo Hva snakker
DetaljerRAPPORT. LeppeProd. Effekt av phospholipid og hydrolysert protein i fôr til Berggylte. NIFES, Nofima, Havforskningsinstituttet
LeppeProd 2012 RAPPORT Effekt av phospholipid og hydrolysert protein i fôr til Berggylte Kristin Hamre, Andreas Nordgreen, Anne-Berit Skiftesvik, Ingegjerd Opstad, Øystein Sæle NIFES, Nofima, Havforskningsinstituttet
DetaljerKOMMISJONSDIREKTIV 96/4/EF. av 16. februar 1996
Nr. 31/53 KOMMISJONSDIREKTIV 96/4/EF 2001/EØS/31/10 av 16. februar 1996 om endring av direktiv 91/321/EØF om morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger til spedbarn og småbarn(*) KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE
DetaljerBIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer
BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer Ren bakteriekultur Sporeformulering Bosetting (hefte) Reproduksjon Produksjon
DetaljerLærarrettleiing 3. Grove kornprodukt
Lærarrettleiing 3. Grove kornprodukt Om modulen Modulen har fokus på grove brød- og kornprodukt. Skilnaden mellom grove og fine produkt blir forklart, og fordelen ved å ete grovt blir vektlagt. Brødskala
DetaljerKILDE TIL KALSIUM. Stolt hovedsponser av:
KILDE TIL KALSIUM Stolt hovedsponser av: Å spise sunt, godt og variert er viktig for en god og livskraftig hverdag. Møllerens Vital er en serie med konsentrater og baser som, i tillegg til å være sunn,
DetaljerHar fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet
Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet Fangst og fiske i Norge Lang kyst Havområdet er 7x fastlandet Store og rene havområder
DetaljerStudentenes navn: Kamilla Pedersen, Ida Henriette Tostrup og. Therese Størkersen. 12. oktober 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1. Nr.
Studentenes navn: Kamilla Pedersen, Ida Henriette Tostrup og Therese Størkersen 12. oktober 2011 NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. 3 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Teori... 5 Utstyr... 6 Framgangsmåte...
DetaljerRene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden
Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,
DetaljerRapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter
Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels
DetaljerForebyggende helsearbeid; kosthold og helse
1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerMÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON
1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket
DetaljerPrøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009
NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge
DetaljerPARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014
PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper
Detaljer6 TOTALRESSURSER BEREGNET FRA LETEMODELLANALYSE
6 TOTALRESSURSER BEREGNET FRA LETEMODELLANALYSE En letemodellanalyse er en ressursberegningsmetode som er basert på geologiske modeller; letemodeller. Letemodellene er definert innenfor et avgrenset geografisk
DetaljerDokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.
Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene
DetaljerBakepulvermengde i kake
Bakepulvermengde i kake Teori: Bakepulver består av natriumbikarbonat (NaHCO3), som er et kjemisk stoff brukt i bakverk. Gjær er, i motsetning til bakepulver, levende organismer. De næres av sukkeret i
Detaljer