5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for weaning av torskelarver.

Transkript

1 Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for weaning av torskelarver. Ingegjerd Opstad og Kristin Hamre. Bakgrunn Interessen for oppdrett av torsk er for tiden stor. I yngelproduksjon av torsk er en i dag avhengig av levende fôrorganismer. Dyrking og bruk av levende byttedyr som fôr til marine fiskelarver er arbeidskrevende og dyrt. Usikkerheten og kostnadene av levende dietter motiverer sterkt for å utvikle et formulert fôr som er ernæringsmessig komplett, blir spist og fordøyd og er lett å fore med automat. I den fremtidige strategi bør en først og fremst søke å formulere og produsere et akseptabelt fôr for yngel, og så tilpasse dette fôret gradvis til yngre stadier. Et weaningfôr for marine fiskelarver må tilfredsstille en rekke krav. Det må være tilgjengelig for larven, så synkehastigheten må tilpasses larvens evne til fôropptak. Når fôrpartikkelen blir spist av larven må næringsstoffene kunne fordøyes og absorberes. Den næringen som taes opp av larven må være balansert og tilstrekkelig for å understøtte larvens vekst og utvikling, og den må være like god som kontrollfôret (levendefôr). Det er lite eksakt kunnskap om hvordan et weaningfôr til torskelarver bør være, både når det gjelder ernæringsmessig sammensetning og tekniske egenskaper. Det finnes etter hvert en rekke fôr tilgjengelig for tidlige stadier av marine fiskelarver, både forsøksfôr og komersiellefôr. I dette forsøket valgte vi ut 4 fôr, produsert på forskjellig måte. Vi har undersøkt om deres tekniske egenskaper og ernæringsmessige sammensetning med hensyn på vekst og overlevelse av torskelarver. Materiale og metoder Forsøket er gjennomført ved Havforskningsinstituttet, Austevoll Havbruksstasjon og analysene ble utført ved NIFES. Eggene ble samlet inn fra en gytetank med lysmanipulert torsk (høstgytere). Larvene var startfôret kun på rotatorier i 500 l kar ved 12 C. Dag 36 etter klekking (snittvekt = 0,733 ± 0,239 mg), ble larvene overført til 50 l kar med 12 C vann. Torskelarvene ble foret direkte på de 4 formulert fôrene: 1)

2 mikrobundet forsøksfôr fra USA (Barrow et al.1993), 2) aglomerert fôr (AgloNorse, EWOS), 3) mikrobundet fôr (Micro Gemma, Nutreco), 4) varmekoagulert fôr (NIFES). Partikkelstørrelsen på fôrene var ca. 0,3 mm. I hver gruppe var det 3 paralleller og i hvert kar ble 300 fisk satt inn. Larvene ble i begynnelsen bare håndforet. Når larvene spiste fôret, ble de også foret med automat. Etter hvert ble larvene bare håndforet om morgenen, resten av dagen ble de foret med automat. Vanngjennomstrømmingen var 1 l/min i starten, økt til 1,5 l/min etter en uke og dag 11 økt til 2 l/min. Oksygennivået ble sjekket hver uke og var hele tiden 100 %. Karene ble røktet hver dag, døde larver ble fjernet og talt. Forsøket startet dag 33 etter startforing og varte i 37 dager. Fig. 1. a) Tørrvekt (mg) og b) overlevelse (antall larver ved slutt) hos torsk foret med de fire fôrtypene, dag 70 etter startforing, dag 37 etter forsøksstart. Det er signifikant forskjell i tørrvekt mellom larver fra fôr 2 og 4. Fôr 3 ga høyest overlevelse, etterfulgt av fôr 2 som igjen ga høyere overlevelse enn fôr 4 (p<0,05). Resultater og diskusjon Torskelarvene ble startforet på rotatorier i 33 dager. Larvene ble flyttet fra 500 l svarte kar til 50 l grønne kar, og fikk i tillegg fôrskifte. Det var stor spredning på tørrvektene til larvene ved oppstart av forsøket og også ved avslutning. Når det gjelder vekst var fôr 1-3 svært like, mens larver på fôr 4 hadde en lavere gjennomsnittsvekt. Det var imidlertid bare signifikant forskjell i vekt mellom fôr 2 og 4. Overlevelsen var høyest hos larver på fôr nr 3. Den var signifikant høyere hos larver foret med fôr 3 enn i alle de andre gruppene. I tillegg ga fôr 2 signifikant høyere overlevelse enn fôr 4. Proteinbehovet hos torskeyngel ligger under 52% (Hamre og Mangor-Jensen, upublisert). Dersom larver har de samme behovene for hovednæringsstoffer som yngel, ligger proteininnholdet i alle fôrene over behovet. Fôr nr. 3 hadde svært høyt fettinnhold. Økende fettinnhold i fôret opp til 30% ga økt vekst hos torskeyngel (Hamre og Mangor-Jensen, upublisert), og den høye fettprosenten i fôr 3 ser ikke ut til å ha gitt negative utslag i dette forsøket. Torskeyngel tåler karbohydrattilsetninger opp til 15% av fôret (Hamre og Mangor-Jensen, upublisert). Karbohydratnivåene i de fire forsøksfôrene var lave i forhold til dette. Larvene har, ut fra sin naturlige føde, antagelig ikke et spesifikt behov for karbohydrat. Nivå av polart lipid var omtrent som i anriket Artemia (McEvoy et al., 1998) i fôr 1, 2 og 4 mens det var betydelig høyere, opp mot innholdet i naturlig zooplankton, i fôr 3. Polart lipid er nødvendig for at larvene skal kunne fordøye fettet i fôret, men det er ikke kjent hvilke nivå som er optimale. Fettsyresammensetningen viser at fôr 3 antagelig er tilsatt betydelige mengder av soyalecitin som kilde for polart lipid;

3 relativt lave nivå av omega 3 fettsyrer og høyt 18:2 n-6. Fôr 2 er antagelig også tilsatt soyalecitin, men i mindre mengder, mens fôr 1 og 4 ser ut til å ha tilsatt marint phospholipid. Man antar at høye nivå, spesielt av DHA (22:6n-3), men også av EPA (20:5n-3) og andre omega 3 fettsyrer er positivt for marine fiskelarver. Dette har imidlertid ikke slått ut i dette forsøket, der vekst og overlevelse er omvendt proporsjonale med innhold av omega-3 fettsyrer. I fôr til marine fiskelarver tilsettes ofte hydrolysert protein ut fra en hypotese om at larver på tidligere stadier har begrenset evne til å fordøye protein. Et problem med det hydrolyserte proteinet er imidlertid at det lekker hurtigere ut av fôrpartikklene enn intakt protein, pga. lav molekylvekt. Når det gjelder hydrolysegrad av proteinet var fôr 1, 2 og 3 ganske like, mens proteinet i fôr 4 hadde en lavere hydrolysegrad. Dette gjenspeiles til en viss grad av frie aminosyrer i fôret, som for øvrig er svært lavt (2-4%). Dette viser at ingen av fôrene var tilsatt frie aminosyrer. Lekkasjen var lavest i fôr 4, som også hadde lav hydrolysegrad. I fôr 2 var lekkasjen betydelig høyere enn i fôr 1 og 3. Siden disse fôrene har lik hydrolysegrad, kan dette ha å gjøre med bindeegenskaper i fôrpartikkelen, som igjen er knyttet til fôrproduksjonsmetode. Sett i lys av en lekkasje på % av proteinet etter 2 minutter, er det et spørsmål hvor mye av det løselige proteinet fisken får i seg. Videre kan man stille spørsmål om lekkasjen til andre (små) vannløselige molekyler som frie aminosyrer, vitaminer og mineraler. Imidlertid kan lavt innhold av løselig protein i fôr 4 kanskje forklare at dette fôret ga svært lav overlevelse. TBARS gir en indikasjon på harskning. Fôr 1 hadde høy TBARS, noe som kan forklare den lave overlevelsen hos larver fôret med dette fôret. TBARS var også temmelig høy i fôr 3, kommersielle fôr til større fisk har TBARS verdier opp til 40 nmol/g, men dette ga ikke negative utslag i dette forsøket. Fôropptak ble målt etter 2 timers foring. Det ble tatt ut 30 larver fra hvert kar. Fôropptaket var 100 % i alle kar. Fôr 1 og 2 hadde dobbelt så stor synkehastighet som fôr 3 og 4, men dette hadde ingen effekt på fôropptaket. Konklusjoner De to kommersielle fôrene kom best ut av undersøkelsen, med Micro Gemma som det klart beste fôret. Veksten var ikke så ulik på de forskjellige fôrene men det var stor forskjell i overlevelse. Høyt phospholipid, høy hydrolysegrad og lav synkehastighet kan forklare den gode overlevelsen hos larver på fôr 3. Lav hydrolysegrad kan forklare den lave overlevelsen på fôr 4. Høy TBARS kan ha virket negativt på larver på fôr 1. Forskjell i overlevelse mellom fôr 2 og 3 kan forklares med høyere phospholipid, lavere synkehastighet og lavere lekkasje i fôr 3 sammenlignet med fôr 2. Ref. Barrows,F.T.,Zitzow,E., and Kindschi Effects of surface water Spray, diet, and phase feeding on swim bladder inflation,survival, and cost of production of intensively reared larval walleyes. The Progressive Fish-Culturist 55:

4 Fôr nr Tørrstoff (% av våtvekt) 90,7 90,4 91,7 92 Råanalyser Protein (% av tørrstoff) 66 63,4 56,5 71,3 Fett (% av tørrstoff) 19,1 19,8 33,3 17,8 Karbohydrat (% av tørrstoff) 1,8 6,1 0,2 1,2 Aske (% av tørrstoff) 13,1 10,7 11,6 6,9 SUM Polart lipid (% av fett) 34,8 34,3 52,4 34,0 Nøytralt lipid (% av fett) 65,2 65,7 47,6 66,0 Fettsyrer (% av totale fettsyrer) 16:0 23,7 16,9 16,9 16,7 18:1n ,7 8,8 18:2n-6 4,1 17,1 30,9 6,6 18:3n-3 0,6 3,1 4,7 1,3 20:1n-9 1,3 3,8 4,2 0,8 20:4n-6 0,9 0,6 0,4 1,2 22:1n-11 0,4 6,3 4,5 0,2 20:5n-3 11,3 6,6 4,7 16,5 22:6n ,4 7,3 17,8

5 Sum mettede 35,5 24,3 23,0 26,4 Sum monoener 29,7 30,9 26,9 19,9 Sum n-3 27,3 26,0 18,4 43,8 Sum n-6 4,9 17,7 31,3 7,8 Sum polyener 32,8 43,7 49,7 52,5 n-3/n-6 5,5 1,5 0,6 5,6 Totale fettsyrer (mg/g tørrvekt) Hydrolysegrad (% frie aminoender) 32,8 29,6 30,0 15,9 Frie aminosyrer (mg/g protein) TBARS, (nmol/g) Synkehastighet (cm/sek.) 0,82±0,17 0,73±0,20 0,44±0,15 0,41±0,10 Lekkasje av protein (%) 0 min min min min Tabell 1. Ernæringsmessig sammensetning og tekniske egenskaper i 4 formulerte larvefôr. Analysene er utført i duplikat, bortsett fra synkehastighet der n=30 og lekkasje der n=1.

6 141768/120 Institusjon: Havforskningsinstituttet, Austevoll havbruksstasjon Samarbeidende institusjoner: NIFES og SINTEF Prosjektleder: Anders Mangor-Jensen Kontaktperson: Anders Mangor-Jensen, 5392 Storebø E-post: anders.mangor-