5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for weaning av torskelarver.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for weaning av torskelarver."

Transkript

1 Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark 5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for weaning av torskelarver. Ingegjerd Opstad og Kristin Hamre. Bakgrunn Interessen for oppdrett av torsk er for tiden stor. I yngelproduksjon av torsk er en i dag avhengig av levende fôrorganismer. Dyrking og bruk av levende byttedyr som fôr til marine fiskelarver er arbeidskrevende og dyrt. Usikkerheten og kostnadene av levende dietter motiverer sterkt for å utvikle et formulert fôr som er ernæringsmessig komplett, blir spist og fordøyd og er lett å fore med automat. I den fremtidige strategi bør en først og fremst søke å formulere og produsere et akseptabelt fôr for yngel, og så tilpasse dette fôret gradvis til yngre stadier. Et weaningfôr for marine fiskelarver må tilfredsstille en rekke krav. Det må være tilgjengelig for larven, så synkehastigheten må tilpasses larvens evne til fôropptak. Når fôrpartikkelen blir spist av larven må næringsstoffene kunne fordøyes og absorberes. Den næringen som taes opp av larven må være balansert og tilstrekkelig for å understøtte larvens vekst og utvikling, og den må være like god som kontrollfôret (levendefôr). Det er lite eksakt kunnskap om hvordan et weaningfôr til torskelarver bør være, både når det gjelder ernæringsmessig sammensetning og tekniske egenskaper. Det finnes etter hvert en rekke fôr tilgjengelig for tidlige stadier av marine fiskelarver, både forsøksfôr og komersiellefôr. I dette forsøket valgte vi ut 4 fôr, produsert på forskjellig måte. Vi har undersøkt om deres tekniske egenskaper og ernæringsmessige sammensetning med hensyn på vekst og overlevelse av torskelarver. Materiale og metoder Forsøket er gjennomført ved Havforskningsinstituttet, Austevoll Havbruksstasjon og analysene ble utført ved NIFES. Eggene ble samlet inn fra en gytetank med lysmanipulert torsk (høstgytere). Larvene var startfôret kun på rotatorier i 500 l kar ved 12 C. Dag 36 etter klekking (snittvekt = 0,733 ± 0,239 mg), ble larvene overført til 50 l kar med 12 C vann. Torskelarvene ble foret direkte på de 4 formulert fôrene: 1)

2 mikrobundet forsøksfôr fra USA (Barrow et al.1993), 2) aglomerert fôr (AgloNorse, EWOS), 3) mikrobundet fôr (Micro Gemma, Nutreco), 4) varmekoagulert fôr (NIFES). Partikkelstørrelsen på fôrene var ca. 0,3 mm. I hver gruppe var det 3 paralleller og i hvert kar ble 300 fisk satt inn. Larvene ble i begynnelsen bare håndforet. Når larvene spiste fôret, ble de også foret med automat. Etter hvert ble larvene bare håndforet om morgenen, resten av dagen ble de foret med automat. Vanngjennomstrømmingen var 1 l/min i starten, økt til 1,5 l/min etter en uke og dag 11 økt til 2 l/min. Oksygennivået ble sjekket hver uke og var hele tiden 100 %. Karene ble røktet hver dag, døde larver ble fjernet og talt. Forsøket startet dag 33 etter startforing og varte i 37 dager. Fig. 1. a) Tørrvekt (mg) og b) overlevelse (antall larver ved slutt) hos torsk foret med de fire fôrtypene, dag 70 etter startforing, dag 37 etter forsøksstart. Det er signifikant forskjell i tørrvekt mellom larver fra fôr 2 og 4. Fôr 3 ga høyest overlevelse, etterfulgt av fôr 2 som igjen ga høyere overlevelse enn fôr 4 (p<0,05). Resultater og diskusjon Torskelarvene ble startforet på rotatorier i 33 dager. Larvene ble flyttet fra 500 l svarte kar til 50 l grønne kar, og fikk i tillegg fôrskifte. Det var stor spredning på tørrvektene til larvene ved oppstart av forsøket og også ved avslutning. Når det gjelder vekst var fôr 1-3 svært like, mens larver på fôr 4 hadde en lavere gjennomsnittsvekt. Det var imidlertid bare signifikant forskjell i vekt mellom fôr 2 og 4. Overlevelsen var høyest hos larver på fôr nr 3. Den var signifikant høyere hos larver foret med fôr 3 enn i alle de andre gruppene. I tillegg ga fôr 2 signifikant høyere overlevelse enn fôr 4. Proteinbehovet hos torskeyngel ligger under 52% (Hamre og Mangor-Jensen, upublisert). Dersom larver har de samme behovene for hovednæringsstoffer som yngel, ligger proteininnholdet i alle fôrene over behovet. Fôr nr. 3 hadde svært høyt fettinnhold. Økende fettinnhold i fôret opp til 30% ga økt vekst hos torskeyngel (Hamre og Mangor-Jensen, upublisert), og den høye fettprosenten i fôr 3 ser ikke ut til å ha gitt negative utslag i dette forsøket. Torskeyngel tåler karbohydrattilsetninger opp til 15% av fôret (Hamre og Mangor-Jensen, upublisert). Karbohydratnivåene i de fire forsøksfôrene var lave i forhold til dette. Larvene har, ut fra sin naturlige føde, antagelig ikke et spesifikt behov for karbohydrat. Nivå av polart lipid var omtrent som i anriket Artemia (McEvoy et al., 1998) i fôr 1, 2 og 4 mens det var betydelig høyere, opp mot innholdet i naturlig zooplankton, i fôr 3. Polart lipid er nødvendig for at larvene skal kunne fordøye fettet i fôret, men det er ikke kjent hvilke nivå som er optimale. Fettsyresammensetningen viser at fôr 3 antagelig er tilsatt betydelige mengder av soyalecitin som kilde for polart lipid;

3 relativt lave nivå av omega 3 fettsyrer og høyt 18:2 n-6. Fôr 2 er antagelig også tilsatt soyalecitin, men i mindre mengder, mens fôr 1 og 4 ser ut til å ha tilsatt marint phospholipid. Man antar at høye nivå, spesielt av DHA (22:6n-3), men også av EPA (20:5n-3) og andre omega 3 fettsyrer er positivt for marine fiskelarver. Dette har imidlertid ikke slått ut i dette forsøket, der vekst og overlevelse er omvendt proporsjonale med innhold av omega-3 fettsyrer. I fôr til marine fiskelarver tilsettes ofte hydrolysert protein ut fra en hypotese om at larver på tidligere stadier har begrenset evne til å fordøye protein. Et problem med det hydrolyserte proteinet er imidlertid at det lekker hurtigere ut av fôrpartikklene enn intakt protein, pga. lav molekylvekt. Når det gjelder hydrolysegrad av proteinet var fôr 1, 2 og 3 ganske like, mens proteinet i fôr 4 hadde en lavere hydrolysegrad. Dette gjenspeiles til en viss grad av frie aminosyrer i fôret, som for øvrig er svært lavt (2-4%). Dette viser at ingen av fôrene var tilsatt frie aminosyrer. Lekkasjen var lavest i fôr 4, som også hadde lav hydrolysegrad. I fôr 2 var lekkasjen betydelig høyere enn i fôr 1 og 3. Siden disse fôrene har lik hydrolysegrad, kan dette ha å gjøre med bindeegenskaper i fôrpartikkelen, som igjen er knyttet til fôrproduksjonsmetode. Sett i lys av en lekkasje på % av proteinet etter 2 minutter, er det et spørsmål hvor mye av det løselige proteinet fisken får i seg. Videre kan man stille spørsmål om lekkasjen til andre (små) vannløselige molekyler som frie aminosyrer, vitaminer og mineraler. Imidlertid kan lavt innhold av løselig protein i fôr 4 kanskje forklare at dette fôret ga svært lav overlevelse. TBARS gir en indikasjon på harskning. Fôr 1 hadde høy TBARS, noe som kan forklare den lave overlevelsen hos larver fôret med dette fôret. TBARS var også temmelig høy i fôr 3, kommersielle fôr til større fisk har TBARS verdier opp til 40 nmol/g, men dette ga ikke negative utslag i dette forsøket. Fôropptak ble målt etter 2 timers foring. Det ble tatt ut 30 larver fra hvert kar. Fôropptaket var 100 % i alle kar. Fôr 1 og 2 hadde dobbelt så stor synkehastighet som fôr 3 og 4, men dette hadde ingen effekt på fôropptaket. Konklusjoner De to kommersielle fôrene kom best ut av undersøkelsen, med Micro Gemma som det klart beste fôret. Veksten var ikke så ulik på de forskjellige fôrene men det var stor forskjell i overlevelse. Høyt phospholipid, høy hydrolysegrad og lav synkehastighet kan forklare den gode overlevelsen hos larver på fôr 3. Lav hydrolysegrad kan forklare den lave overlevelsen på fôr 4. Høy TBARS kan ha virket negativt på larver på fôr 1. Forskjell i overlevelse mellom fôr 2 og 3 kan forklares med høyere phospholipid, lavere synkehastighet og lavere lekkasje i fôr 3 sammenlignet med fôr 2. Ref. Barrows,F.T.,Zitzow,E., and Kindschi Effects of surface water Spray, diet, and phase feeding on swim bladder inflation,survival, and cost of production of intensively reared larval walleyes. The Progressive Fish-Culturist 55:

4 Fôr nr Tørrstoff (% av våtvekt) 90,7 90,4 91,7 92 Råanalyser Protein (% av tørrstoff) 66 63,4 56,5 71,3 Fett (% av tørrstoff) 19,1 19,8 33,3 17,8 Karbohydrat (% av tørrstoff) 1,8 6,1 0,2 1,2 Aske (% av tørrstoff) 13,1 10,7 11,6 6,9 SUM Polart lipid (% av fett) 34,8 34,3 52,4 34,0 Nøytralt lipid (% av fett) 65,2 65,7 47,6 66,0 Fettsyrer (% av totale fettsyrer) 16:0 23,7 16,9 16,9 16,7 18:1n ,7 8,8 18:2n-6 4,1 17,1 30,9 6,6 18:3n-3 0,6 3,1 4,7 1,3 20:1n-9 1,3 3,8 4,2 0,8 20:4n-6 0,9 0,6 0,4 1,2 22:1n-11 0,4 6,3 4,5 0,2 20:5n-3 11,3 6,6 4,7 16,5 22:6n ,4 7,3 17,8

5 Sum mettede 35,5 24,3 23,0 26,4 Sum monoener 29,7 30,9 26,9 19,9 Sum n-3 27,3 26,0 18,4 43,8 Sum n-6 4,9 17,7 31,3 7,8 Sum polyener 32,8 43,7 49,7 52,5 n-3/n-6 5,5 1,5 0,6 5,6 Totale fettsyrer (mg/g tørrvekt) Hydrolysegrad (% frie aminoender) 32,8 29,6 30,0 15,9 Frie aminosyrer (mg/g protein) TBARS, (nmol/g) Synkehastighet (cm/sek.) 0,82±0,17 0,73±0,20 0,44±0,15 0,41±0,10 Lekkasje av protein (%) 0 min min min min Tabell 1. Ernæringsmessig sammensetning og tekniske egenskaper i 4 formulerte larvefôr. Analysene er utført i duplikat, bortsett fra synkehastighet der n=30 og lekkasje der n=1.

6 141768/120 Institusjon: Havforskningsinstituttet, Austevoll havbruksstasjon Samarbeidende institusjoner: NIFES og SINTEF Prosjektleder: Anders Mangor-Jensen Kontaktperson: Anders Mangor-Jensen, 5392 Storebø E-post: anders.mangor-

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for

Detaljer

Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver

Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver Kristin Hamre og Torstein

Detaljer

4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter

4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter Anders Mangor-Jensen, Oguz Tasbozan og

Detaljer

Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver. Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft

Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver. Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Ernæringsbehov hos marine fiskelarver Det er gjort få studier av ernæringsbehovene hos marine fiskelarver,

Detaljer

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK Det komplette sortiment Yngel Foto: Vidar Vassvik Marine produkter 5g 10g 30g 60g 200g 400g 800g 1600g MULTIGAIN Anrikning LARVIVA WEAN-EX INICIO Pluss G INICIO

Detaljer

Studier av lipider i rotatorier produsert med høy tetthet i et resirkuleringsystem

Studier av lipider i rotatorier produsert med høy tetthet i et resirkuleringsystem Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Studier av lipider i rotatorier produsert med høy tetthet i et resirkuleringsystem Jose Rainuzzo (SINTEF Fiskeri og

Detaljer

Næringsinnhold i rotatorier til bruk i produksjon av Berggylte yngel

Næringsinnhold i rotatorier til bruk i produksjon av Berggylte yngel Foreløpig rapport 2012 Næringsinnhold i rotatorier til bruk i produksjon av Berggylte yngel Kristin Hamre and Samuel J. Penglase Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 29.02.2012

Detaljer

God ernæring gir sunnere fisk. Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES

God ernæring gir sunnere fisk. Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES God ernæring gir sunnere fisk Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES Stamfiskernæring - torsk Utgangspunkt: Blir stamfisken ernæringsmessig utarmet av å gå i oppdrett? Stamfiskens helse og velferd Levedyktighet

Detaljer

Utvikling av strategi for tidlig overgang til tørrfôr hos torsk i kommersielle anlegg med ulike produksjonsstrategier

Utvikling av strategi for tidlig overgang til tørrfôr hos torsk i kommersielle anlegg med ulike produksjonsstrategier RAPPORT 23/2002 Utgitt desember 2002 Utvikling av strategi for tidlig overgang til tørrfôr hos torsk i kommersielle anlegg med ulike produksjonsstrategier Hans Kristian Strand Norut Gruppen er et konsern

Detaljer

2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier

2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier Ingrid Overrein, Jose Rainuzzo, Gunvor Øie, Øyvind Prestvik, Bart van Delsen,

Detaljer

FHF 900966: Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB?

FHF 900966: Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB? FHF 900966: Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB? Bjarne Hatlen, Sven Martin Jørgensen, Bente Ruyter (Nofima) Øystein Evensen (NMBU) % av resept Utvikling i oljetilsetning

Detaljer

RAPPORT. LeppeProd. Økt mengde phospholipid i fôr til Berggylte, molekylære og proteinomiske påvirkninger på tarm og lever. Preliminære funn.

RAPPORT. LeppeProd. Økt mengde phospholipid i fôr til Berggylte, molekylære og proteinomiske påvirkninger på tarm og lever. Preliminære funn. LeppeProd 2012 RAPPORT Økt mengde phospholipid i fôr til Berggylte, molekylære og proteinomiske påvirkninger på tarm og lever. Preliminære funn. Øystein Sæle, Andreas Nordgreen, Josef Rasinger, Anne-Berit

Detaljer

Ørret og laks ikke ett fett?

Ørret og laks ikke ett fett? Ørret og laks ikke ett fett? FHF samling Økt overlevelse i sjøfasen Flesland, Bergen 27.august 2013 Solveig van Nes, Bente Ruyter, Tone-Kari Knutsdatter Østbye, Jens-Erik Dessen og Kjell-Arne Rørvik REGNBUEØRRET

Detaljer

Forskning en forutsetning for godt fôr. Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger

Forskning en forutsetning for godt fôr. Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger Forskning en forutsetning for godt fôr Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger 1 Torsk - behov for høyt proteinnivå i fôret En utfordring å etablere et bredere utvalg av proteinråvarer til torskefôr for

Detaljer

Nutrition in larvae and juveniles of the Atlantic halibut (Hippoglossus hippoglossus L.)

Nutrition in larvae and juveniles of the Atlantic halibut (Hippoglossus hippoglossus L.) Sluttrapport Strategisk instituttprogram 130195/140 1999-2003 Nutrition in larvae and juveniles of the Atlantic halibut (Hippoglossus hippoglossus L.) 8.5 8.0 7.5 7.0 Stage 9 MH (mm) 6.5 6.0 5.5 5.0 4.5

Detaljer

LeppeProd Framdriftsrapport LeppeProd 1. halvår 2012 /JB

LeppeProd Framdriftsrapport LeppeProd 1. halvår 2012 /JB Framdriftsrapport Leppeprod Framdrift 1_. Halvår 2012 Status framdrift En er nå snart halvveis med prosjektet Produksjon av berggylt» (LeppeProd). En er således midt i en rekke av FoU-forsøk; der en delvis

Detaljer

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig Trond Mork Pedersen Innovasjonsdirektør Produs Aqua as Bioraffinering - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig Møteplass Marin, Fôrressurser for fremtiden 13.november,

Detaljer

Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem

Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem Prosjekt: Immunostimulation of Atlantic cod (Gadus

Detaljer

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17.

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17. Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte Tromsø, 16. 17. februar 2006 Bjørn Morten Myrtvedt Produktsjef marint fôr EWOS AS Hva påvirker veksten hos torsk? Lokalitet/merder

Detaljer

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år?

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år? Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år? Grethe Rosenlund, Skretting ARC Øyvind Oaland, Marine Harvest Dialogkonferansen: Laks og human helse, Stavanger, 29.02.2012 På Mærkanten 5/2001 ..og i 2022

Detaljer

Fordøyelse i tidlige livsstadier:

Fordøyelse i tidlige livsstadier: Proteinfordøyelse hos torsk Prosjektgruppe stor torsk: Grethe Rosenlund, Nutreco Ørjan Karlsen & Rolf Erik Olsen: HI Ann Cecilie Hansen & Gro-Ingunn Hemre, NIFES Torskelarver: Kristin Hamre, Audil Kvåle,

Detaljer

Alternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen?

Alternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen? Alternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen? trine.galloway@sintef.no FHL Midtnorsk Havbrukslag sin årssamling, 2.-3. mars 2010 SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Hva er (marin) bioprospektering?

Detaljer

Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem

Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem Jose Rainuzzo (SINTEF Fiskeri og havbruk AS, 7465

Detaljer

Erfaringer fra marint yngeloppdrett i sør Europa (Port.+ Sp.)

Erfaringer fra marint yngeloppdrett i sør Europa (Port.+ Sp.) Erfaringer fra marint yngeloppdrett i sør Europa (Port.+ Sp.) 1. Litt om Produksjon og anleggstyper 2. Suksess kriterier Trine L. Danielsen tidl. Bass/bream oppdretter Gilthead Sea bream Spartus aurata

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet Energitildeling til slaktekylling

Sluttrapport for prosjektet Energitildeling til slaktekylling Sluttrapport for prosjektet Energitildeling til slaktekylling Foreløpig 25.01.2008 Innledning Som et ledd i økt satsing på fôrutvikling i Norgesfôr, er det en målsetning å øke produktiviteten i slaktekyllingproduksjonen

Detaljer

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Sjømat er sunt og trygt å spise Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Riktig kosthold kan forebygge livsstilsykdommer WHO har anslått at: 80% av hjerteinfarkt

Detaljer

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet Dr Bente E. Torstensen Forskningsdirektør Fiskeernæring Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) UTFORDRINGENE Mat og ernæringsikkerhet

Detaljer

Kristin Hamre: Hvilken betydning kan epigenetikk ha for marint oppdrett? Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft

Kristin Hamre: Hvilken betydning kan epigenetikk ha for marint oppdrett? Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Kristin Hamre: Hvilken betydning kan epigenetikk ha for marint oppdrett? Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Hva er epigenetikk? Forandringer i egenskaper/genuttrykk som skyldes miljøpåvirkninger

Detaljer

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr Grethe Rosenlund, Skretting ARC Estimert global industriell fôrproduksjon i 2009 for hovedgrupper av husdyr (totalt 708 mill.tonn) (FAO) AQUACULTURE 4% 30 %

Detaljer

Hovedtittel Eventuell undertittel

Hovedtittel Eventuell undertittel Sviktende rekruttering - Forfatter Resultat av overfiske eller oljeforurensing Hovedtittel Eventuell undertittel Reidar Toresen 1 1 Innhold Hvilke bestander er særlig interessante? Hva vet vi om beskatning?

Detaljer

BIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk

BIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk BIOMAR DET BESTE FOR SETTEFISKEN Nye produktnavn: Optimalisert fôr til settefisk Det beste for SETTEFISKEN Det overordnede målet og filosofien er best totaløkonomi for oppdretteren best ytelse pr fôrkrone.

Detaljer

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Mette Remen, Post-doc ved Havforskningsinstituttet AKVAgroup Bryne, 23.06.15 ind Korsøen Bakgrunn 2003-2007: Kartlegging av merdmiljø Tommelfingerregel: > 6-7 mg/l for

Detaljer

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ 9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ

Detaljer

Laksebein som ingrediens i fôr til torsk

Laksebein som ingrediens i fôr til torsk RAPPORT 14/2006 Utgitt april 2006 Lakseein som ingrediens i fôr til torsk Jogeir Toppe og Sissel Alrektsen Norut Gruppen er et konsern for anvendt forskning og utvikling og estår av morselskap og seks

Detaljer

«En god start er avgjørende for å få en robust fisk» Ny, viktig kunnskap om torskens tidligste faser. I samarbeid med kunnskapsplattformen

«En god start er avgjørende for å få en robust fisk» Ny, viktig kunnskap om torskens tidligste faser. I samarbeid med kunnskapsplattformen NFE N 1-2015 / årgang 40 Biologi - CODE www.kyst.no En spesialutgave av Norsk Fiskeoppdrett Foto: Terje van der Meeren Ny, viktig kunnskap om torskens tidligste faser I samarbeid med kunnskapsplattformen

Detaljer

BEST ECONOMIC PERFORMANCE

BEST ECONOMIC PERFORMANCE BEST ECONOMIC PERFORMANCE Nye kostnadseffektive og potente produktlinjer INNHOLD Nye kostnadseffektive og potente produktlinjer for laveste fôrkostnad, ved laveste kostnad pr. kg produsert laks erstatter

Detaljer

Heilt utruleg bra virkning av denne fisken.

Heilt utruleg bra virkning av denne fisken. Foto: Thomas Aahjem Heilt utruleg bra virkning av denne fisken. Dette sier Arne Stranden, driftsleder hos Marine Harvest Brudevik på Sunnmøre. Anlegget tok imot 26.000 stk oppdrettsbergylt, eller såkalte

Detaljer

Kartlegging av biokjemisk innhold i copepoder som basis for kvalitetsvurdering av fôr i oppdrett av marin fiskeyngel.

Kartlegging av biokjemisk innhold i copepoder som basis for kvalitetsvurdering av fôr i oppdrett av marin fiskeyngel. Kartlegging av biokjemisk innhold i copepoder som basis for kvalitetsvurdering av fôr i oppdrett av marin fiskeyngel. SLUTTRAPPORT Terje van der Meeren Havforskningsinstituttet, Senter for Havbruk, Austevoll

Detaljer

Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin fisk?

Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin fisk? Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin fisk? Grethe Rosenlund a nutreco company Det gjør fôrindustrien a nutreco company Takk for oppmerksomheten Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin

Detaljer

Rapport nr. 307/39 ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS Effekt på kjøttprosent

Rapport nr. 307/39 ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS Effekt på kjøttprosent Rapport nr. 307/39 ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS Effekt på kjøttprosent RAPPORT-TITTEL ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS - effekt på kjøttprosent RAPPORTNUMMER 307/39 PROSJEKTNUMMER 307 UTGIVER RUBIN DATO

Detaljer

Austevoll. havbruksstasjon HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Austevoll. havbruksstasjon HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Austevoll havbruksstasjon HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Velkommen til en kort presentasjon av et unikt forskningsanlegg for utvikling av oppdrett av marine arter et av de største og mest avanserte i sitt slag

Detaljer

Hva er gode kvalitetsparametre for egg og yngel. Elin Kjørsvik Institutt for biologi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Hva er gode kvalitetsparametre for egg og yngel. Elin Kjørsvik Institutt for biologi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) 1 Hva er gode kvalitetsparametre for egg og yngel Elin Kjørsvik Institutt for biologi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) 2 Hva kjennetegner god yngel i oppdrett? Produksjonsegenskaper

Detaljer

YNGELKVALITET I TORSKEOPPDRETT

YNGELKVALITET I TORSKEOPPDRETT Rapport utarbeidet i forbindelse med prosjektet InCod - delprosjekt I YNGELKVALITET I TORSKEOPPDRETT Utarbeidet av Sigurd Handeland og Kjersti Bringsvor Mézeth ved Uni Miljø Forord: Prosjektet har vært

Detaljer

Fôring i takt med laksens biologiske klokke for å bygge en robust laks med gunstig omega-3 nivå og stram tekstur. Turid Mørkøre

Fôring i takt med laksens biologiske klokke for å bygge en robust laks med gunstig omega-3 nivå og stram tekstur. Turid Mørkøre Fôring i takt med laksens biologiske klokke for å bygge en robust laks med gunstig omega-3 nivå og stram tekstur Turid Mørkøre «Vi har tro på» Større fokus på sesongbasert fôring I takt med fiskens biologiske

Detaljer

«Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet

«Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet «Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet Nytte- og risikovurdering av fisk i norsk kosthold Presentert

Detaljer

Produksjon av steril yngel og all female fisk status og perspektiver

Produksjon av steril yngel og all female fisk status og perspektiver Produksjon av steril yngel og all female fisk status og perspektiver Geir Lasse Taranger, Trine Haugen, Håkon Otterå, Anders Thorsen, Ingegjerd Opstad Ørjan Karlsen,Per Gunnar Fjelldal, Craig Morton, Birgitta

Detaljer

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Mette Remen Havforskningsinstituttet AKVAgroup Sandstad, 29.01.15 ind Korsøen Bakgrunn 2005-2007: Kartlegging av merdmiljø Tommelfingerregel: > 6-7 mg/l for god vekst

Detaljer

Kapittel 5. Forfatterpresentasjoner

Kapittel 5. Forfatterpresentasjoner Kapittel 5 Forfatterpresentasjoner Adoff, Grethe Rønnevik. Cand. Real, Senior konsulent og medeier i Bergen Aqua AS. Viktigste arbeidsfelt er innen marin yngelproduksjon. Har arbeidet med utviklingprosjekter

Detaljer

Markedsmuligheter for «umoden» rogn fra Nordsjøsild og NVG-sild

Markedsmuligheter for «umoden» rogn fra Nordsjøsild og NVG-sild Markedsmuligheter for «umoden» rogn fra Nordsjøsild og NVG-sild Gardermoen, 28.11.13 Wenche Emblem Larssen, Bjørn Tore Nystrand (MF) Jon Erik Stensli (Segel) Samarbeidsprosjekt Prosjektgruppe Styringsgruppe

Detaljer

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Marin functional food Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Oversikt Hva er (marin) funksjonell mat? Pådrivere og barrierer til aksept av funksjonell mat Hvordan oppfatter forbrukere (marin) funksjonell

Detaljer

Resultater fra forsøk med røye på Island. Dr Jon Arnason Matis/Laxa MSc Ólafur Ingi Sigurgeirsson Holar University-College

Resultater fra forsøk med røye på Island. Dr Jon Arnason Matis/Laxa MSc Ólafur Ingi Sigurgeirsson Holar University-College Resultater fra forsøk med røye på Island Dr Jon Arnason Matis/Laxa MSc Ólafur Ingi Sigurgeirsson Holar University-College Samarbeidspartnere Holar University-College Matis ohf. Laxá h/f. feedmill. Holalax

Detaljer

Ikke ett fett for laksens helse. Nini H. Sissener & Rune Waagbø

Ikke ett fett for laksens helse. Nini H. Sissener & Rune Waagbø Ikke ett fett for laksens helse Nini H. Sissener & Rune Waagbø FHFs fiskehelsesamling, 1.-2. sept Planteoljer domineres av EN fettsyre Loddeolje Sardinolje Krillolje Soyaolje Olivenolje Solsikkeolje Linfrøolje

Detaljer

N I F E S f o r s k e r p å s j ø m a t e n d u s p i s e r FORSKNINGSNYTT

N I F E S f o r s k e r p å s j ø m a t e n d u s p i s e r FORSKNINGSNYTT N I F E S f o r s k e r p å s j ø m a t e n d u s p i s e r FORSKNINGSNYTT 2013 Forskningsnytt fra NIFES Kjære leser NIFES forsker på sjømaten du spiser, og hva den gjør med kroppen vår. Sjømat er en viktig

Detaljer

Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold. Anna Haug. NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås

Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold. Anna Haug. NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold Anna Haug NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås Et allsidig kosthold er viktig for helsa Planter Fisk Kjøtt Næringsstoffer Mennesket er omnivor

Detaljer

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Manifestasjon 2010 Cato Lyngøy 4 milliarder svært sunne porsjoner Laks tilfører næringsstoffer som er viktige i en balansert diett Lett fordøyelige proteiner

Detaljer

Oppsummering av rapporten Et helhetssyn på fisk og sjømat i norsk kosthold

Oppsummering av rapporten Et helhetssyn på fisk og sjømat i norsk kosthold Oppsummering av rapporten Et helhetssyn på fisk og sjømat i norsk kosthold 28. mars 2006 Vitenskapskomiteen for mattrygghet har foretatt en vurdering som omfatter ernæringsmessige fordeler ved konsum av

Detaljer

Mikrofôr til marine fiskelarver Kan man unngå lekkasje?

Mikrofôr til marine fiskelarver Kan man unngå lekkasje? Mikrofôr til marine fiskelarver Kan man unngå lekkasje? IMR IMR Andreas Nordgreen 14.02.2012 1 Hvordan levere vannløselige næringsstoff til saktespisende arter Baer 14.02.2012 2 Nødvendig første periode

Detaljer

Marin tilnærming til tarmplager. Oddrun Anita Gudbrandsen Klinisk institutt 1, UiB nkjgu@k1.uib.no

Marin tilnærming til tarmplager. Oddrun Anita Gudbrandsen Klinisk institutt 1, UiB nkjgu@k1.uib.no Marin tilnærming til tarmplager Oddrun Anita Gudbrandsen Klinisk institutt 1, UiB nkjgu@k1.uib.no 1 Fisk mer enn omega-3 fettsyrer Fiskeproteiner er interessante som tilskudd men også i kombinasjon med

Detaljer

Startfôr til juvenil edelkreps (Astacus astacus)

Startfôr til juvenil edelkreps (Astacus astacus) Rapport 10/2010 Utgitt mars 2010 Startfôr til juvenil edelkreps (Astacus astacus) Sten Ivar Siikavuopio, Roger Strand og Harald Mundheim Nofima er et næringsrettet forskningskonsern som sammen med akvakultur-,

Detaljer

Oppdrettsnæringens behov for fôr

Oppdrettsnæringens behov for fôr Oppdrettsnæringens behov for fôr Trygve Berg Lea, Bærekraftsansvarlig Skretting Seminar Genøk Juni 2015 - GM fôr: markedsbehov og forbrukeraksept Gardemoen 5 juni 2015 1 Skretting produksjon av fôr til

Detaljer

Dag Hansen daglig leder

Dag Hansen daglig leder Status produksjon og bruk av rognkjeks og berggylt i kampen mot lakselusa Dag Hansen daglig leder Primært erfaringer fra Arctic Cleanerfish sitt anlegg utenfor Stamsund i Lofoten, samt 2. hands opplysninger

Detaljer

Betydning av raudåte under fôring av larver og yngel av torsk

Betydning av raudåte under fôring av larver og yngel av torsk Betydning av raudåte under fôring av larver og yngel av torsk Hovedfagsoppgave til graden Cand. scient. studieretning marin økologi (60 stp) av Magnus Røkke Institutt for akvatisk biologi Norges fiskerihøgskole

Detaljer

«A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness - Fôring for bedre melkekvalitet.

«A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness - Fôring for bedre melkekvalitet. Resultatrapport for forskningsprosjektet: «A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness - Fôring for bedre melkekvalitet. 1. Bakgrunnen og målsettingene

Detaljer

Ingvild Eide Graff Forskningssjef NIFES

Ingvild Eide Graff Forskningssjef NIFES Sild eller makrell -er det ett fett? Ingvild Eide Graff Forskningssjef NIFES www.nifes.no Pelagisk samling, Ålesund 4. desember 2012 ? + Marint omega-3 Vitamin D Proteiner Selen Jod Dioxiner PCB DDT HBCD

Detaljer

KOMMISJONSDIREKTIV 96/4/EF. av 16. februar 1996

KOMMISJONSDIREKTIV 96/4/EF. av 16. februar 1996 Nr. 31/53 KOMMISJONSDIREKTIV 96/4/EF 2001/EØS/31/10 av 16. februar 1996 om endring av direktiv 91/321/EØF om morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger til spedbarn og småbarn(*) KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE

Detaljer

Funkisfisk for folk flest

Funkisfisk for folk flest Funkisfisk for folk flest Bente E. Torstensen & Ingvild Eide Graff Sulten på Kunnskap 26.September 2011 1 FUNKIS = MODERNISTISK DESIGN Bruke solide, slitesterke og tilgjengelige råvarer som stål og tre

Detaljer

Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet. Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn

Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet. Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn Fett Ett av tre hovednæringsstoff Energirikt lagringsmedium Celleånding

Detaljer

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Når kan en påstå at sjømat er sunt? Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Regelverksutfordringer for markedsføring av helse- og ernæringspåstander Merkebestemmelser Påstandsforordningen

Detaljer

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Adm.dir. Per Olav Skjervold, EWOS Innovation Cermaq worldwide Fiskefôr EWOS Oppdrett Mainstream Canada Scotland Norway Forskning og utvikling

Detaljer

Vannbehandling i yngelanlegg av torsk fokus på mikrobiell kontroll. Ingrid Salvesen SINTEF Fiskeri og Havbruk avd Marin Ressurs Teknologi

Vannbehandling i yngelanlegg av torsk fokus på mikrobiell kontroll. Ingrid Salvesen SINTEF Fiskeri og Havbruk avd Marin Ressurs Teknologi Vannbehandling i yngelanlegg av torsk fokus på mikrobiell kontroll Ingrid Salvesen SINTEF Fiskeri og Havbruk avd Marin Ressurs Teknologi 1 Vannbehandling Mikrobiell kontroll? 1) Hindre introduksjon og

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

FHF prosjekt #900558:(2010-2013) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt

FHF prosjekt #900558:(2010-2013) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt FHF prosjekt #900558:(2010-2013) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt MÅL: Økt verdiskapning av marint restråstoff ved å utvikle bioteknologiske løsninger som kan øke tilgjengeligheten av næringsstoffer

Detaljer

En sunn hund gir mer!

En sunn hund gir mer! En sunn hund gir mer! i test 4 ganger! TV2-2000 TV2 hjelper deg TV2-2004 TV2 hjelper deg NRK-2007 Forbrukerinspektørene VG-2009 Test av tørrfôr til hunder Norges mest solgte hundefôr! Hva kjennetegner

Detaljer

Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer

Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer Omega-3 hva er det? Bente Ruyter -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer Hva er omega-3 fettsyrer? ALA, forekommer i relativt høye nivåer i planteoljer

Detaljer

QUICK. Standarden er satt. for HØY-YTELSESFÔR

QUICK. Standarden er satt. for HØY-YTELSESFÔR QUICK YTELSESFORSTERKER Standarden er satt for HØY-YTELSESFÔR Nå lanserer vi For maksimal tilvekst pr fôrkrone Det nye høy-ytelseskonseptet QUICK YTELSESFORSTERKER fra BioMar er basert på bruk av krill

Detaljer

Fett fisk fôring. Påvirkning på fettkvaliteten. Arena Mat og Helse, NOFIMA Mat, Ås 16 februar 2010 Trygve.Sigholt@biomar.no Avd.

Fett fisk fôring. Påvirkning på fettkvaliteten. Arena Mat og Helse, NOFIMA Mat, Ås 16 februar 2010 Trygve.Sigholt@biomar.no Avd. Fett fisk fôring. Påvirkning på fettkvaliteten Arena Mat og Helse, NOFIMA Mat, Ås 16 februar 2010 Trygve.Sigholt@biomar.no Avd. leder FoU BioMar - Norge 2009: Produksjon: 300 000 tonn Ansatte: 170 1 Utfordringer

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

2.2 Oppdrett av kveite

2.2 Oppdrett av kveite 2.2 Oppdrett av kveite Tore S. Kristiansen og Torstein Harboe, Havforskningsinstituttet Ragnar Nortvedt, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) Den positive trenden med økende yngelproduksjon

Detaljer

Rognkjeks produksjon og felterfaringer.

Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Hell, 21.10.13 Nils Vestvik, Aqua Kompetanse. Aqua Kompetanse 7770 Flatanger www.aqua-kompetanse.no Historikk Første gang testet som lusespiser ved Gildeskål forsøksstasjon

Detaljer

Regelverksutvikling kosttilskudd

Regelverksutvikling kosttilskudd Regelverksutvikling kosttilskudd Quality-dagen Legemiddelindustriforeningen 17. april 2012 Svanhild Vaskinn, Mattilsynet, Regelverksavdelingen Eksisterende regler for kosttilskudd Kosttilskuddforskriften

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR 8 Distribusjon: HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR MILJØ - RESSURS - HA VBRUK I SFT Nordnesparken 2 Postboks 1870 5024 Bergen Tlf.: 55 23 85 00 Fax: 55 23 85 31 Forskningsstasjonen Austevoll Matre Flødevigen

Detaljer

Konferanse program 4. 5. Scandic Bergen City. Støttes av:

Konferanse program 4. 5. Scandic Bergen City. Støttes av: Konferanse program Scandic Bergen City 4. 5. Støttes av: Åpningssesjon Møteleder: Grethe Adoff Onsdag 4. Februar 09:00 Registrering 11:10 Matproduksjon i Lysefjorden? 10:00 Velkommen Øivind Strand, IMR

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

FISKEBLOD EN UUTNYTTT RESSURS.

FISKEBLOD EN UUTNYTTT RESSURS. FISKEBLOD EN UUTNYTTT RESSURS. Fiskeblod er en ressurs om per i dag ikke utnyttes. Årsaken til at denne verdifulle komponenten ikke har funnet noe større kommersiell anvendelse, er at oppsamlingen av lakseblod

Detaljer

Kapittel 11 5 Kveitens krav til fôr og fôring

Kapittel 11 5 Kveitens krav til fôr og fôring Kapittel 11 5 Kveitens krav til fôr og fôring Forfatter: Ragnar Nortvedt, Kristin Hamre, Trine Haugen, Stig Tuene og Jens Chr Holm Saltreken Artemia sp. er den levendefôr-organismen som er mest brukt i

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

Arsen i fiskefôr er det et problem?

Arsen i fiskefôr er det et problem? Arsen i fiskefôr er det et problem? Heidi Amlund, Marc H.G. Berntssen, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen og Kåre Julshamn, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Postboks 2029 Nordnes,

Detaljer

Matre. havbruksstasjon HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Matre. havbruksstasjon HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Matre havbruksstasjon HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Matre havbruksstasjon ble opprettet i 1971 og startet sin virksomhet i leide lokaler. De siste 30 årene har havbruksnæringen utviklet seg til en av Norges

Detaljer

Nytt fotopigment funnet hos fisk

Nytt fotopigment funnet hos fisk Nytt fotopigment funnet hos fisk I vår molekylære søken etter synspigmenter hos torsk ble et nytt fotopigment funnet, som tidligere ikke er kjent fra teleoster. Dette fotopigmentet hører til melanopsin

Detaljer

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja)

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Birger Svihus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norwegian University of Life Sciences 1 Det sunne kostholdets to generelle bud: Spis variert Sørg for energibalanse

Detaljer

Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil

Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil Overlegen kvalitet! Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil Norge har tradisjoner for fiske som går mange generasjoner tilbake i tid. Våre fiskeoljeprodukter er tilvirket av råstoffer fra fiskearter

Detaljer

Fiberrikt fôr til purker

Fiberrikt fôr til purker Fiberrikt fôr til purker KNUT EGIL BØE¹, INGER LISE ANDERSEN¹ OG HALLGEIR STERTEN² Institutt for tekniske fag, NLH¹, Felleskjøpet Fôrutvikling² Innledning I henhold til Forskrift om fôrvarer gitt av Landbruksdepartementet

Detaljer

Fett, karbohydrater og proteiner

Fett, karbohydrater og proteiner FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer

Detaljer

Ernæring. Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning. 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1

Ernæring. Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning. 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1 Ernæring Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1 Hvorfor trenger vi mat? Vi trenger mat for at kroppen skal fungere som den skal. Det finnes forskjellige slags drivstoff

Detaljer

Lomre (Microstomus kitt W), en kandidat for oppdrett? -En pilotstudie med fokus på yngelproduskjon

Lomre (Microstomus kitt W), en kandidat for oppdrett? -En pilotstudie med fokus på yngelproduskjon RAPPORT 13/2004 Utgitt juni 2004 Lomre (Microstomus kitt W), en kandidat for oppdrett? -En pilotstudie med fokus på yngelproduskjon Atle Mortensen, Øyvind J. Hansen, Silja Karlsen, Solveig Løken, Geir

Detaljer

Trond Mork Pedersen Innovasjonsdirektør. Produs Aqua as

Trond Mork Pedersen Innovasjonsdirektør. Produs Aqua as Trond Mork Pedersen Innovasjonsdirektør Produs Aqua as Utfordringene Befolkningsveksten Bærekra1ig matvareproduksjon Rammebe9ngelser Matvaresikkerhet Effek9v matvareproduksjon Miljømessige begrensninger

Detaljer

Deformiteter Sats på torsk nettverksmøte 9.februar 2005 Bergen. Kjell Maroni Fagsjef FHL havbruk

Deformiteter Sats på torsk nettverksmøte 9.februar 2005 Bergen. Kjell Maroni Fagsjef FHL havbruk Deformiteter Sats på torsk nettverksmøte 9.februar 2005 Bergen Kjell Maroni Fagsjef FHL havbruk Deformitetsprosjektet Forsinket pga ulike forhold Redusert forekomst i forhold til tidligere Ernæring, gassmetning

Detaljer

(12) PATENT (19) NO (11) 335804 (13) B1. NORGE (51) Int Cl. Patentstyret

(12) PATENT (19) NO (11) 335804 (13) B1. NORGE (51) Int Cl. Patentstyret (12) PATENT (19) NO (11) 33804 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. A23K 1/00 (06.01) A23K 1/ (06.01) A23K 1/16 (06.01) A23K 1/18 (06.01) A01K 61/00 (06.01) B01J 13/14 (06.01) B01J 13/18 (06.01) B01J 13/ (06.01)

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer